Samvirke 9 2017

112. ÅRGANG

Alt om Bedre Landbruk

Bruker faste kjørespor

Dyrker mais i Lærdal

I dette nummeret kan du lese mange saker som kan knyttes til Bedre Landbruk.

Dersom du skal på ung bonde-samlingen finner du mye informasjon her. side 6

Minne Gård har tatt grep for å redusere jordpakking. De har investert i utstyr som gjør at de kan kjøre i nøyaktig samme spor i åkeren hvert år. side 18

Hos Jens Reidar Ljøsne i Lærdal muliggjør det milde klimaet maisdyrking.

Maisen brukes som en del av fôrrasjonen til dyra fra nyttår og utover vinteren. side 28

Samvirke 25 år med FORMEL Terje Solbakk, Nærøy, sier at lanseringen av FORMEL i 1992 ga positive utslag på både protein- og fettinnholdet i melka. Her sammen med fagkonsulent Tone Aune Sandnes. side 14

#09 Oktober 2017

Optimalstrategi

- optimal fôring i hele laktasjonen FORMEL Optima sammen med et norskkorn-basert kraftfôr gir: • Mjølkeproduksjon basert på mer norske råvarer • Reduserte årlige kraftfôrkostnader med 400-600 kroner per ku • Forbedret vombelastning i hele laktasjonen 30 FORMEL Optima

FORMEL Favør/Energi Basis

Grovfôr kg TS

25

KG TS Grovfôr/KG Kraftfôr

KG TS GROVFÔR/KG KRAFTFÔR

FORMEL Optima 20

FORMEL Favør/Energi Basis

15

10

Grovfôr kg TS

5

0 -3 -2 -1 0

1

2

3

4

5

6

7

8 12

16

20

24

28

32

36

40

44

Laktasjonsuker før/etter kalving

LAKTASJONSUKER FØR/ETTER KALVING

FORMEL OPTIMA • Unikt kraftfôr til høgtytende mjølkekyr • Brukes sammen med norskbasert kraftfôr i topplaktasjon

Sammenlignet med bruk av ett energirikt kraftfôr gjennom hele laktasjonen vil Optimastrategien redusere forbruket av importerte karbohydrater i midt- og seinlaktasjon.

www.felleskjopet.no 2

SAMVIRKE

#09 2017

Samvirke Bedre Landbruk gir bedre landbruk

N

år sesongen nå har gått mot slutten kan vi alle enes om at det i år har vært utfordrende. Årets sommer og høst har vært av det fuktige slaget mange steder, og det påvirker selvsagt næringen. Det er utfordringer både med grovfôr og vanskelige treskeforhold, med påfølgende mye fuktig korn. Korntørkene har derfor gått på høygir i år.

I krevende år er det ekstra viktig å ta de riktige valgene for å kunne maksimere

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen

Geir Fjeld Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Solveig Tofte Redaksjonen avsl.: 16.10.2017 Neste nr. utkommer: 27.11.2017

#09 2017

resultatene til den enkelte bonde. Som bondens partner kjenner Felleskjøpet dette på kroppen. Vår hovedoppgave er jo nettopp å skape resultater for bonden på kort og lang sikt, og våre ansatte står på fra tidlig morgen til sent på kvelden for at bondens resultater skal bli best mulig. Det handler jo om at den enkelte bonde skal komme best mulig ut både av årets sesong, og fremover. Valg som gjøres i inneværende sesong kan påvirke kommende sesonger, og det er mange faktorer som påvirker resultatene. Jeg vil derfor oppfordre deg til å utnytte den fagkompetansen og den verktøykassen som våre fagfolk i Felleskjøpet besitter mest mulig. Vi er til for bonden, og våre folk er opptatt av at bonden skal lykkes best mulig utfra sine lokale forutsetninger.

Samtidig som vi jobber med dette ute hos bonden for å maksimere kortsiktige resultater, jobbes det nå på høygir for å forberede vår store landbruksmesse «Bedre Landbruk» Den handler om fremtidig utvikling på mange plan. På mange måter er fremtiden her allerede i norsk landbruk. Vi har alltid vært både ivrige og nysgjerrige på ny teknologi i landbruket, og de siste årene har det skjedd mye innen det vi kaller for presisjonslandbruket. Digitaliseringen av landbruket er i gang og bedre bruk av egne data vil bli et sentralt felt for alle bønder de neste årene. Våre analyser viser at mange bønder har et potensiale for å løfte sin inntjening gjennom å videreutvikle sin drift. Her vil vi sammen med bonden utvikle spennende løsninger i tiden som kommer. Blant annet vil nye presisjonsverktøy som bedrer fôrforbruk og kontroll på til-

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

veksten gjennom hele produksjonstiden stå sentralt i tiden som kommer.

Under årets Bedre Landbruk vil vi presentere en rekke nyheter der ny teknologi og spennende løsninger vil stå i sentrum. Messeområdet er i år delt inn etter forskjellige driftsformer slik at du lett kan oppsøke akkurat det som interesserer deg mest. Vårt mål er at du under messen skal oppleve hvordan nye produkter og teknologi kan øke lønnsomheten din som bonde gjennom bedre rådgivning, høyteknologiske produkter og god styring av gården. Dette er en del av fremtiden både for deg som bonde og Felleskjøpet som bondens partner. Årets høydepunkt for unge bønder, ung bonde-samlingen, er også lagt til Bedre Landbruk. Med et rikholdig fagprogram er det gode muligheter for både å bli litt klokere og treffe mange andre som er i samme fase i sin drift av gården. Disse samlingene har blitt en viktig arena for unge bønder de senere årene, og i år får alle mulighet til å oppleve Bedre Landbruk når de begge arrangeres på samme sted. Jeg vil tro bondepuben og kåringen av «Årets Unge Bonde 2017» også trigger nysgjerrigheten til en del.

Da gjenstår det bare å si vel møtt! Jeg gleder meg, og håper vi sees på Bedre Landbruk 10. til 12. november.

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 906 78 937 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. ­Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#09 2017

3

PÅ INNSIDA

18

Ung bonde-samling i Vestfold 46 unge bønder møtte på ung bondesamling i Vestfold i midten av oktober.

Invitasjonen kom fra det lokale bondelaget og Felleskjøpet. «Hvorfor være medlem i bondelaget», var første tema, ved rådgiver Amund Kind. Deretter fulgte Ole Anton Evju, regionsjef

medlem i Felleskjøpet opp med blant annet tema om samvirke som organisasjonsform og FKA sin mentorordning.

Det var også innlegg fra Hans Kristian Berge, ung bonde i Tjølling, som ga et inspirerende innlegg om sine erfaringer som ung bonde.

28 MØTTE OPP: Hele 46 unge bønder møtte på ung bonde-samling i oktober. (Foto: Per-Asbjørn Andvik).

32 INNHOLD Alt om Bedre Landbruk.....................6 Kjører med faste kjørespor..............18 Rotortresker for tøffe norske forhold................................22

Speed-dating på Kleiva videregående skole 3. oktober ble det i regi av Nordland Bondelag organisert «Speed dating» mellom landbrukselevene i Kleiva og ti av landbruksnæringas organisasjoner, deriblant Felleskjøpet.

Nordland Fylkeskommune har satt i gang et treårig rekrutteringsprosjekt, som fylkeskommunen, Fylkesmannen i Nordland, Bondelaget og Bonde- og småbrukarlaget er sammen om å finansiere. Hensikten er å jobbe for rekruttering til naturbrukskolene, samt til næringa når elevene er ferdig utdannet.

PÅ SPEED-DATING: Landbrukselever ved Kleiva videregående skole var på speed-dating i oktober med landbrukets organisasjoner.

Melk på norsk fôr............................24 Melkeerstatning med norsk råvare...................................27 Mildt, mais og mye mjølk................28 Den vanskelige kornhøsten.............32 Nytt purkefjøs i Kongsvinger...........38 KROMAT Verpetrivsel......................41 Harver alt med Swift.......................42 Rengjør sprøyta før vinteropplag.....44 Ta kontroll på slaktegrisen..............46 Midt i matfatet................................48

4

SAMVIRKE

#09 2017

Landbruket NXT med egen hjemmeside McDonald's, Felleskjøpet og Norges Bygdeungdomslag har gått sammen om å lage kommunikasjonskonseptet Landbruket NXT – tidligere omtalt som Grønn utdanning. Prosjektet er en paraply for de vellykkede satsingene som Årets Unge Bonde og Grønn utdanning.

Hensikten er å inspirere flere unge til å bli matprodusenter eller til å velge en karriere innen landbruket. Fra før kun være på Facebook har Landbruket NXT nå fått egen hjemmeside – www.landbruketnxt.no

OM BUTIKKER

Felleskjøpet Laksevåg flytter til Kokstad Siden 1985 har Felleskjøpet hatt avdeling i Laksevåg. 30. november starter en ny æra da butikk og verksted flytter til Kokstad.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Felleskjøpet

D

en nye butikken vil få helt nye og moderne lokaler på hele 2 000 m2. Det vil gi rom for større butikk, lager og eget småmaskinverksted.

Det betyr god tilgang for kundene til både landbruks- og forbrukervarer, samt muligheter for å reparere småmaskiner som gressklippere, motorsager og annet maskinelt utstyr.

Stor festivitas i Bergen Det vil bli arrangert en «førpremiere» for medlemmer dagen før åpning på Kokstad, altså 29. november. Invitasjon sendes ut som e-post og sms. Olaf Tufte vil være i butikken på åpningsdagen.

Det nye bygget på Kokstad vil på et senere tidspunkt også huse Bondelaget, Norsk Landbruksrådgivning og Vest Skog. Det betyr at alle med tilknytning til landbruket vil kunne finne flere organisasjoner på ett sted.

Re-åpning i Åsane Samtidig vil butikken i Åsane få en ansiktsløftning med nytt butikk- og kommunikasjonskonsept. Også Åsane skal ha re-åpning 30. november slik at Felleskjøpet vil markere seg med nye butikker på begge steder.

Det betyr at Felleskjøpet går for en stor markering i Bergen med åpningsfest samtidig i Åsane og på Kokstad.

Mange tilbud I begge butikkene vil det bli mange gode tilbud, ikke bare på åpningsdagen, men hele uken. Det blir loddtrekninger på mange flotte gevinster, gode dagskupp, 3-dagers kupp, mange aktiviteter og selvfølgelig servering.

RE-ÅPNING BUTIKKER: Butikken i Åsane reåpnes og butikken i Laksevåg flytter til Kokstad. Det blir stor festivitas i Bergen 30. november.

«I butikkene i Åsane og på Kokstad vil det bli mange gode tilbud – ikke bare på åpningsdagen, men hele uken.»

SAMVIRKE

#09 2017

5

BEDRE LANDBRUK

Igjen tid for

Bedre Landbruk Det er igjen tid for landbruksmessen Bedre Landbruk. Helgen 10.–12. november er din store sjanse til å skaffe deg kompetanse om alt du trenger å vite fra Felleskjøpets produktspekter på Norges Varemesse, Lillestrøm. Felleskjøpet vil som bondens partner vise hele bredden av både fag, teknikk, butikkvarer, maskiner og utstyr. Nytt av året er at det bygges miljøer på messeområdet der både maskiner og innsatsvarer settes i sammenheng.

NY MESSE I NOVEMBER: 10.–12. november er det igjen tid for Bedre Landbruk. Bildet er fra fjorårets messe. (Foto: Eirik N. Fotland).

Samvirke har i dette nummeret samlet mange artikler om noe av det man kan oppleve denne helgen i november. Vi feirer også at det er 25 år siden FORMEL-sortimentet ble lansert og har intervjuet en mjølkeprodusent som har brukt dette siden 1992.

Praktisk utførelse av skoggjødsling Ett av foredragene på Bedre Landbruk tar for seg praktisk skoggjødsling. – Vi har drevet med skoggjødsling siden 1970-tallet, og har god erfaring med dette, forteller Christian Svenkerud, skogkultursjef i Glommen Skog til Samvirke.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Ole-Johnny Myhrvold, Glåmdalen

S

venkerud skal snakke om hvorfor det er viktig å gjødsle skogen og hvordan dette gjøres i praksis.

– I 2016 vedtok staten at det skal gis tilskudd på 40 % til skogeiere som ønsker å gjødsle egen skog. Årsaken til at dette ble vedtatt er at Norge i fjor inngikk et klimaforlik der gjødsling av skog var ett av tiltakene, forteller Svenkerud.

I AKSJON: Pegasus Helikopterservice i gang med skoggjødsling.

6

SAMVIRKE

#09 2017

Binder CO2 – Hvilken betydning har begrepet klimaforliket for skogeiere?

– Det er nettopp dette jeg skal si noe om i foredraget mitt på Bedre Landbruk.

Kort fortalt kan jeg si at ved å gjødsle skogen oppnås bedre tilvekst og at dette

vil binde mer CO2 – som er viktig for klimaet.

– Stadig flere tar i bruk gjødsling av skogen. I 2015 ble gjødslet ca. 1 000 daa, mens det i 2016 og i år er gjødslet ca.

40 000 dekar, fremholder Svenkerud.

Må gjøres med presisjon Den praktiske delen av skoggjødsling er det Pegasus Helikopterservice som gjør, og det foregår i juni og juli hvert år.

– I foredraget mitt skal jeg fortelle om hvordan dette gjøres i praksis og hvor nøyaktig det gjøres for kun å gjødsle skogen og ikke veier og myrer, som eksempel, avslutter Christian Svenkerud.

Vi bygger din kompetanse Det aller meste av rådgivning og produktspekter som Felleskjøpet tilbyr blir å finne på Bedre Landbruk. Alt fra både store og litt mindre traktorer, tresker, plantekultur og kraftfôr, redskap til butikk og serveringsområde.

Tekst: Oddrun Karlstad

D

et er i Hall B det skjer. Ved inngangen til messeområdet får du et program (se oversikt) som viser deg veien til de ulike stasjonene og en programoversikt med fagtema og tidspunkter som du må få med deg. Det ble forøvrig sendt ut et nyhetsbrev i uke 42 der alle foredragene er nevnt.

Egne miljøer En del av oppbyggingen av messeområdet er laget slik at de viser ulike produksjonsmiljøer.

– For deg som er grasprodusent vil alt man har behov for av faglige råd og utstyr til produksjonen være på ett sted.

Det være seg ensileringsmidler, plast

FAGTEMA BEDRE LANDBRUK Dag, dato

Tid

Tema

Foredragsholder

Fredag 10.11

15.00

Bønder i byen

Knut Olav Nilsen, Vaktmesterkompaniet

16.00

Skoggjødsling – lønnsomt klimatiltak

Glommen Skog og Pegasus Helikopter

17.00

Felleskjøpets økosatsing

11.15

Presisjonsjordbruk – bondenytte?

Fra 13.15 På Thon Hotel Arena

Se oversikt side 9

11.15

Fornying av eng uten å pløye

Lørdag 11.11

Søndag 12.11

og nett. Det samme vil være tilfelle for deg som kornprodusent, og for deg som driver med småfe og har fokus på husdyrrommet og bruken av kraftfôr, forklarer markedssjef Trond Østby.

Kundetjenesten og Min gård Også Kundetjenesten vil være en sentral del på messen. Kundetjenesten har daglig stor og god kontakt med Felleskjøpets kunder og på messen vil de jobbe aktivt mot kundene.

– I sum er hensikten at dette skal underbygge vårt mål om å være bondens partner. Også de som jobber med det nye konseptet Min gård blir å treffe på Bedre Landbruk sammen med Kundetjenesten.

Audun Korsæth, NIBIO

Lønnsom drenering

Olav Aspli og Arne Lilleengen, Felleskjøpet Pipelife

12.15

Fôringsstrategi okser

Rune Lostuen, Felleskjøpet

13.15

Sukker til hest

Fra NMBU

14.15

Kåring av årets lærling i Felleskjøpet

Meld deg gjerne på foredragene, det gjør du på: www.felleskjopet.no/ bedrelandbruk Dersom du i tillegg til påmeldingen også oppgir ditt mobilnummer, vil du få en sms med påminnelse om når ditt tema starter.

SAMVIRKE

#09 2017

7

UNG BONDE-SAMLING

Årets høydepunkt for unge bønder KONFERANSIER: Eilev Bjerkerud (i midten) skal være konferansier under banketten. Her har han nettopp fått vite at han vant Farmen 2015. Til venstre programleder Gaute Grøtta Grav og til høyre nr. 2 i Farmen, Marte Søreide. (Foto: Alex Iversen, TV 2).

F

redag kl. 11.00 kan de som ønsker ta en snartitt innom Bedre Landbruk før den åpner kl. 12.00.

– Hensikten med en slik samling er å skape en møteplass for unge i landbruket hvor både landbrukskompetanse og det sosiale forenes. En slik samling har, i følge tidligere tilbakemeldinger, vist seg å være svært nyttig for de som har eller skal starte gårdsdrift. Ved å legge samlingen til hotellet i tilknytning til landbruksmessen blir det enklere å besøke denne når man har anledning, sier Jan Kollsgård, direktør Medlem.

Fredag kåres Årets Unge Bonde Det er knyttet stor spenning til hvem som blir Årets Unge Bonde 2017.

FOREDRAG: Ingebrigt Steen Jensen skal holde foredrag om: De umistelige verdiene i norsk mat og matproduksjon. (Foto: Oddrun Karlstad).

8

SAMVIRKE

#09 2017

Felleskjøpets ung bonde-samling er i år enda sterkere knyttet til Bedre Landbruk som arrangeres 10.–12. november på Norges Varemesse på Lillestrøm.

Her møter du unge bønder i en faglig og sosial ramme og med diverse underholdning.

Tekst: Oddrun Karlstad

Spenningen vil bli utløst fredag kl. 12.30 i hall B inne i utstillingsområdet.

– Vi regner med at mange vil overvære kåringen. For de 15 som kom til semifinalen har stemmingen for å finne de fem finalistene pågått til 19. oktober, påpeker Thor Haraldseth, seniorrådgiver i Medlem.

Han sier videre at man gjerne kan delta på fagforedragene som finner sted på messen den dagen.

– Disse foredragene er åpne for alle.

Felleskjøpet har satt sammen foredrag med innhold myntet på det praktiske landbruket.

– Messeområdet stenger kl. 18.00, men da åpner Bondepuben i hall B inne i utstillingsområdet. Her vil det bli gratis

FOREDRAGSHOLDER: Tora Voll Dombu, NBU, skal holde foredrag om: Organisasjonslivet – What´s in it for me. (Foto: Oddrun Karlstad).

servering, mens man naturlignok må betale for drikke. Musikk denne kvelden vil bli besørget av Claudia Scott med band, understreker Haraldseth.

Samlingen starter lørdag Samlingen starter kl. 10.00 på Thon Hotell Arena. Felleskjøpets konsernsjef John Arne Ulvan vil åpne med innlegget: Med Felleskjøpet inn i framtiden.

– Deretter følger det flere interessante innlegg før valgfrie fagtemaer.

Det blir selvfølgelig bankett om kvelden.

Der vil de fem finalistene til Årets Unge Bonde bli tatt frem på scenen og hyllet av publikum. Festmiddagen vil bli ledet av Eilev Bjerkerud, vinner av Farmen i 2015 og Skal vi danse i 2016. Etter middag blir det konsert med bandet Staut. Kvelden avsluttes med dansemusikk fra bandet Sjuende far i huset, sier Thor Haraldseth.

UNDERHOLDNING: Bandet Staut underholder etter middagen. (Pressefoto).

PROGRAM UNG BONDE-SAMLING 2017 FREDAG 10. NOVEMBER (Norges Varemesse, Lillestrøm) 11.00

Info og guidet omvisning på Bedre Landbruk

12.00

Åpning av Bedre Landbruk

14.00–17.00

Diverse fagforedrag på Bedre Landbruk

18.00

Bondepub og konsert med Claudia Scott

LØRDAG 11. NOVEMBER (Thon hotell Arena, Lillestrøm)

FJORÅRETS UNGE BONDE: Ingve B. Berntsen som vant i 2016 skal holde foredraget Galskap satt i system.

(Foto: Sjur Håland, Bondevennen).

10.00

Med Felleskjøpet inn i framtiden v/konsernsjef John Arne Ulvan

10.30

Galskap satt i system og et år som Årets Unge Bonde 2016 v/Ingve B. Berntsen

10.50

Hva kan Innovasjon Norge hjelpe deg som ny/ung bonde med v/seniorrådgiver Hans Marius Brandstorp.

Innovasjon Norge vil ha stand ute i fellesarealet hele dagen.

11.10

PAUSE

11.30

Fra ung NBUer til ung bonde – mine valg og investeringer v/Marthe Bogstad

11.50

Kahoot!

12.15

LUNSJ

13.15

FAGTEMA: Velg ett av alternativene 1–7 1. INTRODUKSJONSKURS Tips og råd på veien til å bli din egen sjef v/Ragnhild Duserud, avdeling Medlem 2. SLAKTE- OG SMÅGRISPRODUKSJON Presisjonslandbruk i hverdagen – fôring og data hånd i hånd v/Victoria Bøhn Lund, fagsjef 3. GROVFÔRPRODUKSJON Produser ditt eget protein billig i enga v/Jan Håvard Kingsrød, fagsjef 4. SAU Optimal fôring fra innsett til beiteslipp v/Ingrid Strømstad, fagsjef 5. MELKEPRODUKSJON Norsk melk på mest mulig norsk korn v/Øystein Haga Kaldahl, fagsjef 6. YARA N-SENSOR® OG ANNEN PRESISJON Teknologi og agronomi for å tette avlingsgapet v/Tove Sundgren, Yara og Bjarne Holm, FKA 7. FJØRFEPRODUKSJON Presisjonslandbruk i hverdagen – fôring og data hånd i hånd v/Hanne Christine Øverli, fagsjef

14.00

PAUSE

14.15

FAGTEMA: Velg ett av alternativene 8–13 8. SLAKTE- OG SMÅGRISPRODUKSJON Tips og råd til de som ønsker å starte med gris v/Margareth Fosseng, fagsjef 9. GROVFÔRPRODUKSJON (samme foredrag som i forrige bolk) Produser ditt eget protein billig i enga v/Jan Håvard Kingsrød, fagsjef 10. KORNPRODUKSJON Nye måter for delgjødsling av vårkorn v/Ragnar Dæhli, fagsjef 11. GRØNNSAKSPRODUKSJON Godt jordliv – rota til alt godt v/Gabriela Lundberg, Norgro 12. HUSDYRGJØDSEL Husdyrgjødsel – Bondens gull v/David Eik, produktsjef, Mikkel Gasbjerg, Fliegl og Oddbjørn Kval Engstad, Norsk Landbruksrådgivning 13. STORFEKJØTTPRODUKSJON Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring v/Ann-Lisbeth Lieng, fagsjef

15.00

PAUSE

15.15

Organisasjonslivet – What`s in it for me v/Tora Voll Dombu, leder i Norges Bygdeungdomslag

15.45

De umistelige verdiene i norsk mat og matproduksjon v/Ingebrigt Steen Jensen

16.15

Grip sjansen – Ny ung bonde v/Jan Kollsgård, direktør

16.30

Fagsamling slutt

18.00

Festmiddag med konferansier Eilev Bjerkerud

21.30

Konsert med Staut

SØNDAG 12. NOVEMBER (Norges Varemesse, Lillestrøm) 10.00–16.00

Mulig å besøke Bedre Landbruk

PÅMELDING Deltakelse på ung bondesamlingen skjer slik: www.felleskjopet.no/aktiviteter og klikk deg inn for registrering på: REGISTRER DEG HER Frist for påmelding er satt til 3. november.

SAMVIRKE

#09 2017

9

BEDRE LANDBRUK

FORMEL | Felleskjøpet

TILBAKE PÅ KAMBO: Jon Jørstad (t.v.) var hjernen bak suksessen FORMEL i 1992. Her sammen med dagens produktsjef på kraftfôr til drøv, Rune Lostuen.

•

Felleskjøpet starter som forhandler av Tornum korntørker og Skandia transportutstyr.

• Startet salg av appetittfôringsvogner for kraftfôr.

1992

1995

1996

1997

• 1. september: FORMEL lansert som eget varemerke på drøvtyggerfôr.

• Lanserer FORMEL Kalv.

• Nye lanseringer: FORMEL Elite, FORMEL Beite og Pluss tilskuddsfôr.

• Lansert FORMEL Sau og FORMEL Geit.

10

SAMVIRKE

#09 2017

• Introduksjonen av Avant kompaktlaster.

• Varemerket Ensil lanseres for ensileringsmidler.

1998

1999

FORMEL – vekst og suksess i 25 år Det var et snev av høytidsstemning på Felleskjøpets kraftfôrfabrikk på Kambo i starten av oktober. Det var nesten så veggene hvisket: «Han er tilbake…».

Jon Jørstad er en levende legende innen norsk kraftfôrutvikling, og går for å være hjernen bak Felleskjøpets suksessvaremerke FORMEL. I år er det 25 år siden dette varemerket ble lansert.

Tekst og foto: Geir Fjeld

I

dag er Jørstad pensjonist, og det er lenge siden sist han var innom fabrikken på Kambo.

– Jeg klarte ikke å dy meg, jeg har allerede vært innom fabrikken for å ta en titt, avslører den vitale pensjonisten.

Jammen har det skjedd ting her, jeg kjente meg nesten ikke igjen!

I 1992 var Jon Jørstad produksjonssjef og leder for produkttilpasning i Felleskjøpet Østlandet som det het den gang, og sentral i utviklingen av det som skulle bli kraftfôrsortimentet FORMEL. Han kan fortelle mangt og meget om det som skjedde i tiden forut for lanseringen i

september -92. For oss som ikke var med da, blir det en hurtigleksjon i Felleskjøpet Fôrutviklings (etablert i 1993) nære forhistorie.

Forhistorien Med oss denne dagen for å møte Jørstad er Rune Lostuen, produktsjef for drøvtyggerfôr i Felleskjøpet Agri. I kraft av sin stilling har også Lostuen inngående kunnskap om den suksessfulle produktserien.

– Selv om FORMEL ble lansert og sluppet på markedet i 1992 var det norske forskrifter og «statlige blandinger»

• Felleskjøpet solgte sin første VMS-robot.

• Stortinget tildeler Felleskjøpet markeds reguleringen på korn.

• Etableringsrabatt til nyetablerte bønder utvides fra ett til tre år.

• Felleskjøpet blir eneforhandler på Kverneland.

• Felleskjøpet selger det første PLS-styrte korntørkeanlegget.

2000

2001

2002

2003

• Lansert FORMEL Super.

• Lansert FORMEL Favør.

• Lansert FORMEL Biff.

• Lansert FORMEL Grovfôrmangel.

• Felleskjøpet velger John Deere som ene leverandør på traktor.

• Lanserer den første John Deere-traktoren med autostyring; AutoTrac.

2004

SAMVIRKE

#09 2017

11

BEDRE LANDBRUK

temer for protein- og energibetegnelser: AAT - aminosyrer absorbert i tarmen og PBV – proteinbalansen i vomma. Disse betegnelsene skulle tre i kraft fra 1. januar 1993, men Felleskjøpene valgte å tjuvstarte med dette ved lanseringen av FORMEL i september -92.

Godkjenning av havre Det nye fôret skulle være en forbedring av de tradisjonelle Ku-Kross-blandingene.

På idénivå hadde Jørstad sett på maskiner og teknikker helt siden slutten av 80-tallet, og en plan om å utvikle en varmebehandlet fôrtype som skulle være garantert fritt for floghavre tok form. Allerede i 1989 viste spireprøver at Felleskjøpet hadde funnet metoder for å drepe floghavren.

– Prøver og dokumentasjon ble sendt til Statens Plantevern og Institutt for Husdyrfag, og vi fikk godkjent havren som råvare, forteller Jørstad.

KVALITETSSJEKK: Jørstad og Lostuen inspiserer pelletsprøver av dagens produksjon på Kambo. Kvaliteten er som alltid upåklagelig.

FORMEL | Felleskjøpet

«Uten opprettelse av Felleskjøpet Fôrutvikling er det ikke sikkert at FORMEL ville kommet så langt i utviklingen med alle de variantene som finnes i dag.» som var gjeldende de første årene.

Statens Kornforretning med Rådet for fôrvarer hadde fram til 1995 hånd om alt innkjøp av råvarer, og fordelte disse til aktørene på kraftfôr, forklarer Lostuen.

Det betydde også at alle ingredienser, formler og blandingsforhold måtte godkjennes av rådet.

faktisk et enormt press for å lansere produktet. Situasjonen var nemlig slik at en sentral toppleder i Felleskjøpet «skiftet beite» og gikk til en av konkurrentene.

Denne personen visste selvfølgelig mye om våre planer, og det var viktig å forhindre at noen kom oss i forkjøpet, ler den pensjonerte produksjonssjefen.

Press for å være først ute – Like fullt var det viktig at vi skulle være først ute, minnes Jørstad. Det var

Det handlet om å posisjonere seg i markedet med lansering av varemerke, og et kraftfôr som var basert på nye sys-

Det ble satt i gang testproduksjon.

Tilbakemeldingene var gode ute hos bøndene som prøvde de nye kvalitetene.

Produksjonsprosessen var effektiv, og ikke minst: Produktet var salgbart. Man skjønte på et tidspunkt at man hadde funnet en FORMEL som fungerte, og deretter fulgte en intensiv utviklingsprosess hvor man prøvde og feilet, og utviklet videre.

– Fra vi satte i gang for alvor til vi hadde et produkt vi kunne lansere gikk det vel halvannet år. Det var mye ressurser og mange mennesker involvert, minnes Jørstad.

Den hemmelige ekspanderen Samvirke hadde et intervju med Jørstad i nummer 11 – 1992, og på det tidspunktet var det såpass mye hemmelighold rundt produksjonsprosessen at man ikke gikk ut med konkret informasjon om maskineriet som var vitalt i prosessen.

– Ekspanderen (se faktaboks) revolusjonerte det hele, konkluderer Jørstad.

• Lanserer de første sprøytene og gjødselpredere som styres med GPS.

2005

12

SAMVIRKE

#09 2017

2006

2007

2008

2010

• Lansert FORMEL Super Energi – senere Energi Premium.

• FORMEL Lam og FORMEL Mysli Start.

• Lansert FORMEL Biff Intensiv.

• Lansert FORMEL Ammeku konsentrat og Biff Kompakt.

Med ekspanderen kunne vi få til nødvendig trykk og temperaturer, og dermed øke verdien på det norske kornet. Vi forsket mye på å få til riktige strukturer på blandingene.

Jørstad trekker spesielt frem samarbeidet han hadde med Jovo Kosanovich som var teknisk sjef i Felleskjøpet på den tiden.

– Jeg var mest opptatt av mekanikken og maskinene – og hvordan disse kunne benyttes på den mest optimale måten.

Kosanovich på sin side var mest opptatt av det ernæringsmessige, og sammen virket det som vi utfylte hverandre bra, sier han. Mannen var jo så nøye! Han dobbeltsjekket alle spesifikasjoner, og kontrollerte med selvsyn alt utstyr som ble kjøpt inn.

25 år med kontinuerlig utvikling Fra 1993 jobbet Jørstad med opplæring og kvalitetskontroll ute på Felleskjøpets fabrikker, og var ikke lenger direkte involvert i den videre utviklingen av FORMEL. – I 1995 gikk Norge inn i EØS, og deretter skjøt utviklingen i fôrindustrien virkelig fart, sier Rune Lostuen. Det ble andre krav til innholdsdeklarasjon, og det ble slutt på at norske myndigheter alene skulle godkjenne eller stå for innkjøp av råvarer.

Innad i Felleskjøpet ble det besluttet at fôrutviklingen skulle lokaliseres i Trondheim. Lostuen påpeker viktigheten av at et dedikert miljø fikk jobbe målrettet videre med utvikling.

– Uten opprettelse av Felleskjøpet Fôrutvikling er det ikke sikkert at FORMEL ville kommet så langt i utviklingen med alle de variantene som finnes i dag. I alt er det godt og vel 30 varianter, inklusive økologiske alternativer.

FORMEL er en ubetinget suksess, med en markedsandel på rundt 70 %.

•

•

Det stopper aldri Rune Lostuen påpeker at prosessene med å forbedre og videreutvikle kraftfôr aldri vil stoppe opp.

– Ting man kanskje ikke en gang tenkte på for 25 år siden kan være av største viktighet i dag. For eksempel var det ikke noe ekstra betaling for høyt fettinnhold på tidlig 90-tall. En kilo melk var en kilo melk. I dag får man tillegg for høy fettprosent. Antallet melkeprodusenter var om lag 30 000 for 25 år siden – i dag er det ca. 8 500 mjølkebruk.

Like fullt produseres det samme volum, eller kanskje til og med litt mer. Det er et mye større volum per produsent, dermed blir det viktigere at de små marginene er på produsentens side. Hvilken effekt får man ut av kraftfôret, og til hvilken pris?

Slik fungerer en ekspander: • Ekspanderen er et langt tykt rør med innvendig roterende skrue, som etter tilsetting av varm damp presser melet mot en justerbar konet sperre i utløpet av maskinen.

• Temperatur og trykk øker. Trykket og varmen i ekspanderen har den effekten på råvaren (kornet) at proteinet i kornet i stedet for å bli brutt ned i vomma blir mer effektivt brutt ned i løpen. Løpen er den delen av kumagen som likner mest på vår magesekk.

• Umiddelbart etter at blandingen kommer ut av maskinen minsker trykket. Dette fører til at blandingen utvider seg, eller ekspanderer som det heter.

Prosessen kan minne om det som skjer når hvete blir puffet eller popcorn poppes, selv om det ikke er direkte sammen liknbart.

Felleskjøpet arbeider kontinuerlig for å optimalisere næringsinnhold og kvalitet, slik at merverdien ved bruk av vårt kraftfôr gir høyest mulig gevinst for bonden. Det er stor forskjell på råvarene også, mot hvordan det var under «statlig regime» tidlig på 90-tallet.

Med tilpasningen til EØS-reglene fikk fôrprodusentene større mulighet til å bestemme hvilke råvarer de ønsket å bruke. I dag jobbes blant annet i retning av å klare å produsere mjølk med bra fettinnhold, uten bruk av palmefett.

Palmefett har som kjent fått et noe dårlig rykte de siste åra.

– Miljø og bærekraft er i vinden som aldri før. På Kraftfôrmøtet i høst var det fokus på klimasmart landbruk. Felleskjøpets kraftfôr vil i fremtiden ha miljødeklarering, hvor også råvarenes CO2avtrykk er beregnet. En ny og forbedret FORMEL Biff som ble lansert for noen uker siden vil bidra til å redusere metanproduksjonen i vomma.

– Miljøperspektivet vil kanskje være det som vil påvirke fôrutviklingen mest de nærmeste årene, mener Lostuen.

Felleskjøpet både kan, skal og må være med på å ta ansvar for å redusere klima-

Starter salg av stasjonære mikser og bandfôring for grovfôrbehandling.

Lanserer Kverneland Geospread – sparer gjødselkostnad, mindre legde og jevnere avlingskvalitet.

gassutslippene fra Landbruket, som Knut Røflo, adm. direktør i Felleskjøpet Fôrutvikling, uttrykte det på Kraftfôrmøtet i september. I det hele tatt vil nok nye fôringskonsepter på gårdsnivå utfordre den tradisjonelle pelletsproduksjonen, slik vi har sett i land rundt oss. Fremtiden vil handle om helt andre ting enn det man fokuserte på for 25 år siden, konkluderer Rune Lostuen.

• Lanserer den første GPS-styrte plogen fra Kverneland.

• VMS-robot nr. 1000 selges til Trøndelag.

• Starter salg av BCS - holdvurderings system.

2011

2012

2015

2016

2017

• Lansert Optima strategien, FORMEL Geit og FORMEL Clara.

• Lansert FORMEL ProFet – et resultat av smørkrisa, samt FORMEL Sau.

• Lansert FORMEL Superkarbo og FORMEL Kalv Intensiv.

• Lansert FK ProAmmon Bygg og FORMEL Bygg.

• Tar i bruk Agolin i FORMEL Biff.

SAMVIRKE

#09 2017

13

BEDRE LANDBRUK

I FJØSET: Samdriftsfjøset er på 945 kvadratmeter, og her leverer 60 årskyr en kvote på 400 tonn melk i året. Fagkonsulent Tone Aune Sandnes og Terje Solbakk er ikke bare opptatt av kraftfôr i sitt samarbeid, men ser også på andre deler av driften som kan optimaliseres.

FORMEL(en) for fjøssuksess NÆRØY: Terje Solbakk har 25 års erfaring med 25-åringen FORMEL. Tekst og foto: Solveig Tofte

I

år er det 27 år siden Terje og Tordis Solbakk tok over gården Steine, i grenda med samme navn i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag.

I tillegg er det 25 år siden de tok i bruk nykomlingen og den lille revolusjonen FORMEL. – Det er ingen tvil om at AAT og PBV – og kraftfôrsortimentet – har gitt betydelige positive utslag, sier Solbakk.

Kilden til god økonomi Den gang hadde de 12 årskyr og en kvote på 64 tonn. Solbakk var en bevisst bonde som ønsket å gjøre sitt beste for å optimalisere driften.

De moderniserte og renoverte fjøset, og utvidet produksjonen, samtidig som de innarbeidet nye rutiner på å analysere

14

SAMVIRKE

#09 2017

Utviklingen av kraftfôrbruk og avdrått på gården Steine – senere Ramstad-Steine samdrift.

1991

1997

2003

2010 (samdrift)

2016 (samdrift)

FORMEL 97L

FORMEL 97L

FORMEL Favør 30

FORMEL Elite 90

FORMEL Elite 80

15

13

14

31

30

Fettprosent

3,99

4,00

4,12

4,24

4,42

Proteinprosent

3,07

3,10

3,27

3,50

3,66

Avdrått (kg melk per årsku)

6 041

5 906

6 109

8 059

7 591

Avdrått (kg EKM per årsku)

5 879

5 768

5 831

8 437

8 213

År Kraftfôrtype FEm kraftfôr per 100 kg EKM

grovfôret og tenke tilpasning av kraftfôr deretter.

I starten satset de på FORMEL 97 låg, og allerede i 1993 viser årsutskriftene fra husdyrkontrollen at fettprosenten i melka hadde økt fra 3,99 til 4,08, og proteinprosenten fra 3,07 til 3,28. Slikt gjør utslag på produsentavregningen.

– Kunnskap, sammen med det du får gjennom prøver og analyser, er en del av grunnlaget for god økonomisk drift. Selv når jeg får regningen på fôrprøver og jordprøver, så tenker jeg at det er verdt det, humrer Solbakk.

Systematisk arbeid gir uttelling Fett- og proteininnhold i melka har økt jevnt og trutt, og det systematiske fôrarbeidet har også gitt utslag på avdråtten.

– Egentlig har vi aldri hatt fokus på høy ytelse. Her i distriktet har det vært tradisjon for å bruke lite kraftfôr, og utnytte grovfôret og plassen i fjøset, forteller Solbakk.

I 1997 var de nede i 13 FEm kraftfôr per 100 kg EKM, men i 2016 var forbruket på et mer gjennomsnittlig nivå – 31 FEm kraftfôr per 100 kg EKM. Solbakk vil ikke påta seg å være noen ekspert på fôring, understreker han, men så langt han kan se, er det opplagt at det «nye» fôret har hatt stor betydning.

Ramstad-Steine samdrift DA: • Opprettet 2004/2005 • Melk- og kjøttproduksjon • Melkekvote på 400 tonn • 750 mål fulldyrket mark + beiteland • Har brukt FORMEL-kraftfôr siden oppstarten

Tabellen viser utviklingen av kraftfôrbruk og avdrått på gården Steine og senere Ramstad Steine samdrift, fra 1991 til 2016.

Over til samdrift Siden 1992 har det imidlertid skjedd store forandringer i drifta på Steine. Midt i prosessen med renovering og utvidelse på hjemgården, ga to av naboene signaler om at de var i ferd med å gi opp gårdsdrifta. Dette så Terje på som en stor ulempe, og etter å ha tenkt seg grundig om, bestemte han seg for å foreslå at de skulle gå inn i samdrift og bygge nytt fjøs.

I 2005 var samdriften og fjøset en realitet, og i dag er det i underkant av 60 årskyr i Ramstad-Steine samdrift. De leverer en kvote på 400 tonn. I dette fjøset er det DeLaval melkerobot og flere kraftfôrautomater, og driften er moderne, selv om fjøset nå er 12 år gammelt.

I tillegg til melkekyrne, fôrer de opp og sender mellom 30 og 40 okser til slakt i året. De får servert FORMEL Biff, og etter tilveksten å dømme, gjør bonden noe riktig her også.

Uvurderlig fagkonsulenthjelp I samarbeid med fagkonsulent Tone Aune Sandnes i Felleskjøpet, ble det lagt en plan for å øke tilveksten på oksene våren 2015.

Hovedfokuset var mer presis utfôring av grovfôret, og selvfølgelig riktig kraftfôr i tråd med analyser av grovfôret.

FORNØYD MED FÔRET: Bonde og daglig leder i Ramstad-Steine samdrift, Terje Solbakk, ser ingen grunn til å endre en suksess – FORMEL har bidratt til lønnsom drift og god melk i samdriften.

SAMVIRKE

#09 2017

15

BEDRE LANDBRUK

datteren og familien har lyst til å ta over gården, men er usikker på om de selv ønsker å være aktive gårdbrukere.

– Alt dette er faktorer som er utenfor min kontroll, så det er en del løse tråder i drifta akkurat nå, medgir han.

SAMARBEID: Fagkonsulent Tone Aune Sandnes i Felleskjøpet (t.v.) er rådgiver og støttespiller for Terje Solbakk.

Hennes hjelp er uvurderlig, sier Solbakk, og dessuten er det trivelig å ha henne på besøk, legger han til.

«Konklusjonen etter 25 år med FORMEL er dermed at godt fôr, gode verktøy og gode støttespillere, er et godt utgangspunkt for lønnsom gårdsdrift.»

Solbakk har også siden 2014 vært redusert på grunn av sykdom, men to faste ansatte holder stand i samdriftsfjøset, og sørger for at hjulene går rundt. Kjell Vegard Furunes har vært ansatt i samdriften siden 2014, og Geir Gjeseth har vært med siden 2010.

– Vi hadde nok ikke klart oss uten dem, smiler Solbakk.

SMAKELIG FÔR: FORMEL-kraftfôret smaker godt, sier Solbakk, så om dyrene ikke spiser opp, er det er klart tegn på at noe er galt. Det vises tydelig når de får tilbud om en ekstra slump som fredagskos, og fornøyd spiser av sjefens hånd.

Fra å ha en tilvekst på 504 gram i snitt i 2014, økte det til 579 gram i 2016, og 626 gram så langt i 2017.

– Det skyldes en kombinasjon av mange ting, men vi har blant annet skjerpet inn rutinene både på grovfôr- og kraftfôrtildeling. Fôringen var ikke presis nok, forteller Solbakk.

Rådene fra fagkonsulentene i Felleskjøpet og TINE setter han uvurderlig pris på: – Jeg er ingen ekspert, så å skulle avgjøre hvilken kraftfôrsort som er riktig basert på grovfôranalyser selv, det klarer jeg ikke. Der stoler vi blindt på fagkonsulentene, smiler han.

De store ungdyrene får også FORMEL Biff, mens kalvene får FORMEL Kalv.

16

SAMVIRKE

#09 2017

Alle liker maten de får servert, forteller Solbakk.

– Hvis dyrene ikke spiser opp kraftfôret sitt er det grunn til bekymring. Da er de syke, sier han.

Usikker fremtid Fremtiden på Ramstad-Steine samdrift er noe usikker. Det er fremdeles tre hovedeiere i samdriften, i tillegg til en minoritetseier som har kommet inn i ettertid. Det er Solbakk som har hatt hovedansvaret for samdriften i alle år, og han har hatt rollen som daglig leder.

I dag vurderer to av eierne å selge gårdene sine, og det gjenstår å se om eventuelle nye eiere er interessert i fortsatt samdrift. Selv har Solbakk fire barn sammen med kona Tordis. Den eldste

Et godt grunnlag Uavhengig av fremtiden, er driftsgrunnlaget i Ramstad-Steine samdrift i 2017 solid. Optimismen i bygda er stor, og så lenge det er kyr i fjøset, ser Solbakk ingen grunn til å bytte ut fôret. Han har sans for at det fremdeles tenkes nytt og innovativt i Felleskjøpet Fôrutvikling, og nå spesielt i retning miljø og samfunn.

– Jeg er opptatt av miljøet, uten å være noen fanatiker av den grunn. Det har også alltid vært et tema å bruke mest mulig norskprodusert fôr, sier han.

I tillegg til de andre støttespillerne Solbakk har nevnt, trekker han frem kona som en uvurderlig ressurs. Hun er agronom, og har frem til samdriften ble etablert, vært en sentral del i gårdsdriften.

I dag jobber hun i havbruksnæringen.

– Hadde det ikke vært for henne, hadde nok ikke driften vært slik den er i dag, smiler han.

Konklusjonen etter 25 år med FORMEL er dermed at godt fôr, gode verktøy og gode støttespillere, er et godt utgangspunkt for lønnsom gårdsdrift.

God økonomi

ved bruk av KROMAT Kylling!

Tall fra Nortura slaktekyllingkontroll viser at bruk av KROMAT Kylling gir lavere fôrpris/kg slakt enn gjennomsnittet.

Dette oppnår vi ved god veiledning og høy kvalitet på fôret.

Resultatene gir besparelser på ca. 60.000 kr. per konsesjon per år for Felleskjøpet Agri sine kunder basert på fôrpris per kg slakt*

Ta kontakt for en prat med en av våre dyktige fagkonsulente r

Felleskjøpet er størst på fôr i Norge!

* Tall hentet fra Nortura Slaktekyllingkontroll august 2017.

FKA gjennomsnitt hittil i 2017 sammenliknet med Nortura gjennomsnitt i samme periode. Gjelder per konsesjon.

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no SAMVIRKE

#09 2017

17

BEDRE LANDBRUK

På rett(e) spor Faste kjørespor støttet av moderne GPS-teknologi kan være en av de beste metodene for å motvirke alle problemene knyttet til jordpakking.

På Eidsvoll har Minne Gård AS tatt konsekvensene av dette og kjøpt inn utstyr som kjører i nøyaktig samme sporene hvert eneste år.

Tekst og foto: Atle Abelsen

A

mund Harald Sandholt i Minne Gård AS forteller at de tre aksjeeierne tok en «sjefsbeslutning» forrige året, da de valgte å investere i en ny tresker fra John Deere med 6,6 meter skjærebord. De vil unngå skadelig pakking ved alle operasjoner på jorda, og treskeren er kanskje den viktigste maskinen i så måte. Den er både tyngst og må av og til brukes under ugunstige forhold.

– Vi skulle gjerne valgt ni eller tolv meter for å få et enda bedre forhold mellom kjøresporene og den uberørte jorda, men vi må også ta hensyn til det øvrige utstyret og skiftene vi har, sier Sandholt.

Problematikken rundt jordpakking og jordbrukeres ønsker over hele verden for å redusere dette er beskrevet tidligere både i Samvirke og i en rekke andre publikasjoner og fora. Sandholt forteller at med seks meters spor vil jordpakking fra hjulene påvirke rundt en firedel av jorda.

18

SAMVIRKE

#09 2017

– På denne firedelen vil vi få redusert avling på grunn av en dårligere jordstruktur. Jorda pakkes tettere, vannet dreneres dårligere, lufttilgangen vil reduseres og vi får dårligere rotutvikling og økt denitrifikasjon forteller Sandholt.

Controlled Traffic Farming (CTF) bør kunne øke avlingene og minske trekkraftbehovet. Vi vil dermed kunne senke dieselforbruket per produserte kg.

Samme spor hvert år Nå er det ikke så uvanlig at norske bønder bruker GPS for å kjøre i rette spor. Men det er relativt uvanlig at de bruker et system for å følge nøyaktig de samme sporene med alt maskineriet år etter år. På den måten vil ca. 75 prosent av jorda være førsteklasses, mens resten påvirkes av jordpakking.

Dette er et system som Minne gård nå har fått med investeringen i treskeren fra John Deere. Her blir alle kjøredataene, med nøyaktig posisjon, lastet opp i en nettsky sammen med andre agro-data: Hvor det er høstet, tid og sted, mengde,

type grøde, gjødsel, sprøytemidler, vannprosent og andre relevante data.

Alt blir lagret i JD Operation Center, og vil også danne grunnlaget for neste års pløying, såing og gjødsling.

– Hovedgrunnen til at vi valgte å gå over til en JD-tresker denne gangen, var nettopp denne datastøtten, sier Sandholt. Aksjeeier Anders Weng Bentstuen i Minne Gård AS legger til at man ikke trenger å være et teknisk geni for å kunne bruke systemet.

Lav brukerterskel – Men det hjelper å ha en viss teknisk interesse. Det har jo også de fleste av dagens bønder, sier han. Med dette systemet kan han, Sandholt og Rune Bjørnerud – den tredje eieren i aksjeselskapet følge produksjonen og treskingen kontinuerlig på en app på telefonen.

– Da kan vi beregne nøyaktig hvor og når vi skal kjøre fram hengeren for å tømme tanken. Slik reduserer vi også

SPARER JORDPAKKING: Med 6,6 meter skjærebord på treskeren og faste kjørespor hvert år blir rundt 75 prosent av jorda spart for skadelig jordpakking.

Det sørger den avanserte GPS-støttede løsningen fra John Deere for.

HAR BEREGNET: Per Kristian Trandum (t.v.) og Anders Bentstuen har beregnet hvor treskeren skal kjøre for at traktor med henger skal kjøre i samme spor som tresker.

SAMVIRKE

#09 2017

19

BEDRE LANDBRUK

VIKTIG Å PLANLEGGE: Per Kristian Trandums planlegging av kjøringa før de begynner i åkeren er en av de viktigste arbeidsoperasjonene som legger grunnlaget for en god inntjening og lav slitasje på jorda.

jordpakking fra traktoren. Traktoren og hengeren er også tilpasset hjulbredden og lengden på tømmetuten, slik at vi kan kjøre i sporene ved siden av treskeren og tømme samtidig som vi tresker, sier Sandholt.

«Hovedgrunnen til at vi valgte å gå over til en JD-tresker denne gangen, var nettopp denne datastøtten.»

Han understreker også betydningen av å planlegge treskingen nøye før de setter i gang. Med støtte i kartdata legger de nøyaktig opp hvordan de skal kjøre for å minimalisere jordpakkingen. Det er om å gjøre å unngå vendeteiger, der de må rygge og vende for å snu maskinen.

Løsningen er å kjøre annenhver eller tredjehver teig, der det er mulig. – Da unngår vi rygging, sier Sandholt.

Bentstuen skyter inn: – Men det er umulig å unngå noen vendeteiger.

Spesielt der hvor åkrene ikke er helt rette og med problematiske hjørner.

Men vi reduserer dette mest mulig med god planlegging, understreker han.

Sandholt skyter inn, med et lurt glimt i øyet: – Jeg har gevær i traktoren, og

20

SAMVIRKE

#09 2017

nøler ikke med å bruke det om jeg ser at gårdsarbeideren ikke følger instruksene om å følge kjøremønsteret til punkt og prikke. Men jeg skyter ikke for å drepe, kun for å skremme, skrøner han.

ikke hadde skjærebord som passet inn i vårt system, og det ble helt feil når vi nå ønsket å gå over til faste kjørespor. Vi måtte ned i skjærebredde for å få dette til å gå opp.

Offisiell leverandør Minne Gård AS ble etablert som et aksjeselskap for 10 år siden, og driver i dag stort med korn, poteter og gulrøtter.

Selskapet har opparbeidet seg en slik kvalitet og posisjon at de har blitt en «Flagship farm» for McDonald's i Europa, og brukes i markedsføringen av ferdigmatgiganten. De har hatt mye forskjellig utstyr på denne tiden, med både gode og mindre gode erfaringer, før de nå gikk over til John Deere på tresker og IT-løsning for presisjonsjordbruk.

Denne høsten har vært svært utfordrende for jordbrukere over hele landet, ikke minst på Eidsvoll. Store nedbørsmengder i ukesvis i strekk har gjort forholdene for tresking nesten umulige, spesielt med såpass tungt maskineri som vi snakker om her.

Sandholt forteller at det begynte med korn først i år, og dermed måtte de ha en ny tresker. I tillegg til løsningen i forbindelse med presisjonsjordbruk, forteller han at hjulutrustningen og en generell tro på at systemet ville fungere var et viktig element ved valg av tresker.

– Vi liker at den har store bakhjul og firehjulstrekk. Det siste er et vesentlig poeng for å få dette med faste kjørespor hvert år til å fungere.

Garantist Han understreker også betydningen av å få Felleskjøpet som leverandør, som en garantist for å redusere risikoen for teknisk trøbbel til et minimum. – Et annet moment er at vår tidligere tresker

– Da har dekkvalget hjulpet oss veldig.

Vi oppgraderte fra standarddekkene til de beste dekkene fra Michelin både foran og bak. På den måten kan vi kjøre med så lavt lufttrykk som mulig for å redusere jordpakkingen. Samtidig har vi god framkommelighet på den blaute jorda med minimal sluring.

Også for gras Produktsjef Bård Svarstad i Felleskjøpet skyter inn, at Minnes løsninger også burde være svært aktuell også for grasprodusenter.

– Spesielt dette med faste kjørespor er enda mer aktuelt for dem. Grasåkrene er enda mer utsatt for jordpressing med slåing, pressing og transport av rundballer. Graset tåler litt, mens kløver ikke tåler å bli kjørt på. Etter to år er det borte. Da er det om å gjøre å minimalisere belastningen på jordstrukturen, påpeker Bård Svarstad.

Felleskjøpet skaper bondenytte for alle Med sunt bondevett skaper vi best resultat for kundene våre og verdier for samfunnet. Vi er bondens partner.

Bedre Landbruk 2017 gir bonden et unikt innblikk i alt vi har å tilby av maskiner, redskap, utstyr til fjøs og fôr. Våre produkter og tjenester bidrar til at du som bonde Iykkes på gården, og på Bedre Landbruk viser vi frem nyheter, bestselgere og gir faglig inspirasjon. Uavhengig av driftsstørrelse, Bedre Landbruk er messa for alle engasjerte bønder i Norge.

Bedre Landbruk er bondens arena, men retter seg også mot park- og anleggsbransjen hvor Felleskjøpet satser stort og tilbyr en rekke maskiner og produkter. I tillegg vil den vanlige forbruker bli inspirert av alt bonden kan og alle kan handle i vår store messebutikk.

Velkommen til Bedre Landbruk 2017 på Norges Varemesse, Lillestrøm Åpningstider Fredag 10. nov.: 12.00 – 18.00 Lørdag 11. nov.: 09.00 – 17.00 Søndag 12. nov.: 10.00 – 16.00 Følg med på felleskjopet.no og Facebook for mer informasjon.

Bedre

LANDBRUK felleskjopet.no/bedrelandbruk

10.-12. november 2017 SAMVIRKE

#09 2017

21

MASKINER

Rotortresker for tøffe norske forhold Treskerteknologien har nå kommet så langt at singelrotor fungerer godt også under tøffe og blaute norske forhold. Det har den vanskelige høsten i år vist til fulle.

Tekst: Atle Abelsen

FUNGERTE OPTIMALT: Tross særdeles utfordrende og vått vær i år har den nye rotortreskeren fra John Deere fungert over all forventning på Karlsrud gård i Ski. (Dronefoto: Tore Glærum).

22

SAMVIRKE

#09 2017

K

ornprodusent Ole Kristen Karlsrud på Ski rett sør for Oslo har de siste to årene brukt en ny rotortresker fra John Deere med 30 fot skjærebord til kornhøsten. Forholdene disse to åra har vært krevende, med store avlingsmengder og mye nedbør nå i høst. Det har ført til tunge og blaute forhold der strå og bladmasse ofte er grønt og umodent, mens selve kornet er ferdig.

Hun trekker spesielt fram at hun har blitt veldig komfortabel med å bruke skjermen og JD-systemet.

– Da blir det veldig tungt å treske, sier Ole Kristen Karlsrud. – Men det har denne treskeren med singelrotor faktisk taklet veldig bra, konstaterer han fornøyd.

Et annet pluss er at de så å si ikke har hatt noen driftsstopp eller behov for ekstra service.

Var litt skeptisk Før han gikk til anskaffelse av John Deeremaskinen av type S685i Hillmaster, var han skeptisk til at maskiner som kommer fra en produsent i et land med hovedsakelig tørre forhold og relativt lave avlinger, i all hovedsak mais, kunne være optimalt for norsk landbruk. Men han hadde også en tresker fra John Deere med hybridteknologi fra før av som han var fornøyd med, og var villig til å teste om den nye singelrotor-teknologien greide å leve opp til det den lovte.

– Vi har hatt vanskelige forhold med mye grønt i halmen, og nå på slutten av sesongen har også kornet vært rått.

Vi har ligget på nærmere 30 prosent i vårhveten, men det har gått veldig greit.

Med denne treskeren kan vi starte litt tidligere og holde på litt lenger på dagen, og den klarer også å holde en større marsjfart med minimalt med spill. Noe som betyr større kapasitet enn de andre maskinene vi har vært borte i. Dermed greier vi fint å få inn kornet til riktig tid, selv om forholdene er mildt sagt krevende, understreker Karlsrud. Økt brukstid Datteren Thea Karlsrud, som har vært den som for det meste har kjørt treskeren, legger til at de har vært helt oppe i hele 200 brukstimer per år på maskinen.

– Tidligere har normalen ligget på rundt 150 brukstimer. Med S685 Hillmasteren kan vi begynne tidligere og slutte seinere, både dags- og sesongmessig, sier hun.

Hun er også veldig fornøyd med hvordan maskinen er i bruk.

– Den er veldig «snill» og lett å stille mellom sortene. Hytta er veldig godt lydisolert, jeg sitter høyt og har veldig godt overblikk. Vi ser stein og oppdager ting i åkeren veldig raskt, selv på et 30 fots skjærebord, sier hun.

– Spesielt liker jeg tryggheten i å kunne bruke JD-linken, der jeg kan slippe til John Deeres egne eksperter og la dem veilede meg dersom jeg har behov for litt assistanse ute i åkeren. Da kan de også se maskinen i drift, og gi anbefalinger ut fra det, sier hun.

– Det er nesten litt oppsiktsvekkende, med tanke på den høye brukstiden og de ekstremt vanskelige forholdene, sier Karlsrud.

dekkstørrelse og riktig lufttrykk både foran og bak som skal bidra til en så skånsom ferd i åkeren som mulig.

Til hovedhjul valgte de Michelin IF 900/60R-38 treskerdekk. Disse gjør en svært god jobb.

Hillmasteren kan operere sideveis og opprettholde kapasiteten, samtidig som de unngår sluring og sparer motoreffekt.

Sluring er noe av det aller verste man kan utsette åkeren for med hensyn til jordpakking. Derfor valgte Karlsrud firehjulstrekk i tillegg. Hillmasteren er en relativt tung maskin, men ikke vesentlig tyngre enn sine konkurrenter.

Kombinasjonen høy kapasitet og lett vekt er dessverre ikke fysisk mulig.

Spesialutviklet for Europa De første rotortreskerne som kom til Norge på nittitallet var ikke utviklet for nordeuropeiske forhold, og ga teknologien den gang fortjent dårlig rykte. Dermed har det blitt til at ristetreskere og hybridtreskere dominerer i Norge. Produktsjef Bård Svarstad i Felleskjøpet forteller at det nå er på tide å se dette i et helt nytt lys. John Deere har utviklet en helt ny rotorteknologi spesielt med tanke på forholdene i Nord-Europa.

Utviklingen og denne delen av virksomheten er lagt til Tyskland, og moderne rotortreskere har fått et solid fotfeste her. I Danmark har de blitt dominerende, og de klimatiske forholdene her kan i stor grad sammenliknes med det vi finner i Sør-Norge.

Thea Karlsrud, som har kjørt treskeren mest, er svært fornøyd med styringssystemet, som også gir henne direkte aksess til JDs eksperter online dersom hun har behov for det ute i åkeren. (Foto: Atle Abelsen).

– Denne treskerteknologien er foreløpig ganske ny i Norge. Amerikanerne kaller dette en «bullet rotor», men den europeiske versjonen har et mye spissere og lengre kon. Det gir en mye bedre uttreskingseffekt under våre forhold, sier Svarstad.

Han peker også på at et større antall sensorer, hydraulikk og automatikk som justerer skjærebordet bidrar til at det er enkelt å benytte maskinen i det ofte småkuperte terrenget i Norge. – Nettopp her er Hillmasteren i sitt ess. Sensorene og automatikken sørger for å holde skjærebordet i optimal stilling selv i relativt bratte hellinger.

Optimale dekk Ole Kristen Karlsrud peker på at også hensynet til jordpakking spilte inn da valget falt på John Deere for to år siden.

Sammen med Felleskjøpet kom han fram til et optimalt valg av dekktype,

KAN KJØRE LENGRE SKIFT: Ole Kristen Karlsrud og datteren Thea forteller at de har kunnet utvide både sesongen og kjøre lengre skift med John Deere-treskeren, uten vesentlige driftsstans. Det har gitt dem rundt 200 brukstimer, mot normalt 150. (Foto: Atle Abelsen).

SAMVIRKE

#09 2017

23

FAG HUSDYR

MEST NORSKE RÅVARER: Hans Mathias Ulberg har sammen med familien drevet med kombinert kjøtt- og melkeproduksjon siden de tok over i 2012. De fokuserer på mest mulige norske råvarer i fôringsstrategien.

Norsk melk på mest mulig norsk fôr Produksjon av mjølk og kjøtt på mest mulig norske ressurser er viktig for legitimiteten til norsk landbruk. Samtidig vet vi at høgtytende kyr i tidliglaktasjon opprettholder en bedre energibalanse og vomfunksjon om kraftfôret inneholder importerte karbohydrater som for eksempel mais og betepulp i fôrrasjonen.

Tekst og foto: Øystein Haga Kaldahl, fagsjef drøv, Felleskjøpet

24

SAMVIRKE

#09 2017

Ulberg har ved bruk av Optimastrategien lyktes å opprettholde en høg melkeytelse basert på en høg andel norskkorn i kraftfôret.

Felleskjøpets Optima-strategi: • Er Felleskjøpets løsning for å sikre godt vommiljø og topp ytelse samtidig med å opprett holde høg andel norske råvarer i rasjonen.

• FORMEL Optima er et kraftfôr som består av mye importert protein, mais og betepulp, og benyttes fra kalving (5–7 kg) kombinert med et kraftfôr basert på norske råvarer.

• FORMEL Optima trappes gradvis ned fra topplaktasjonen og det norskbaserte kraftfôret vil utgjøre stadig større andel av fôrrasjonen utover i laktasjonen.

P

å gården Ulberg i Sør-Fron kommune har de valgt Optimastrategien for å oppnå høg produksjon på mest mulig norske råvarer. Hans Mathias Ulberg har sammen med familien drevet med kombinert kjøtt- og melkeproduksjon siden de tok over i 2012. Ulberg er levende opptatt av at norsk landbruk skal være ei bærekraftig næring som sikrer lokal og nasjonal verdiskaping samtidig som den gir utbytte til de som arbeider i næringa.

Sammen med andre lokale bønder har han skapt et godt produsentmiljø i Sør-Fron der kunnskap, utnytting av lokale ressurser og lønnsom drift har høg prioritet. De har blant annet hatt aktiv bruk av beiting som en viktig strategi for å utnytte ressursene på gården, senke fôrkostnadene og sikre god dyrevelferd.

Fullfôr på norske råvarer På Ulberg blandes rundballer med ulik kvalitet i en stasjonær fullfôrblander for å sikre en stabil fôrrasjon. I surfôrmiksen tilsettes FORMEL Superkarbo, Ensil Fullfôr og salt for å sikre en smakelig miks. For tida blandes årets førsteslått med timoteieng og grøntfôr av hvete og

raigras sammen med fjorårets tredjeslåttballer. Ved å bruke strukturrikt grøntfôr og/eller halm som stabilisator i fullfôrmiksen unngår Ulberg problemer med vommiljøet når han skal fôre opp den strukturfattige tredjeslåtten. For å opprettholde god hygienisk kvalitet og øke aerob stabilitet tilsettes Ensil Fullfôr direkte på rundballene før blanding.

Tilsetting av syre bidrar til at miksen kan blandes annenhver dag uten at det oppstår varmgang i fôrmiksen og smakeligheten reduseres.

For å bedre smakeligheten av miksen og redusere vombelastninga tilsettes en del av kraftfôret i grunnmiksen. Hans Mathias Ulberg har tidligere brukt FK Betefôr som grunnkraftfôr i miksen.

Etter å ha blitt utfordra på å øke norskandelen i totalrasjonen, gikk han i fjor over til FK Byggpellets. Samtidig vil dette bedre proteinutnyttinga av rasjonen.

Ved å balansere mengden raskt nedbrytbart protein fra surfôret med raskt nedbrytbare karbohydrater fra byggstivelse sikrer det vommikrobene gode vekstvilkår. Dette reduserer tapet av ammonium fra vom som oppstår om kua ikke har en balansert mengde raskt

nedbrytbare karbohydrater tilgjengelig i vom. Fiberinnholdet i miks blir fortløpende overvåket med drøvtyggermåling i tillegg til objektiv bedømming av gjødselkonsistens. Tørrstoffinnholdet i melk er også en god indikator for miljøet i vomma.

Fra august i år valgte Ulberg, etter å ha vært i kontakt med Felleskjøpets fagrådgiver, å prøve FORMEL Superkarbo i grunnmiks. FORMEL Superkarbo inneholder den samme høge andelen av raskt nedbrytbare karbohydrater fra norsk korn i tillegg til 1,5 % urea og melasse for økt smakelighet. Den er også mineralisert på lik linje som andre FORMEL-blandinger og er derfor et mye mer komplett fôr enn FK Byggpellets.

Optimastrategi – høg avdrått med høg norskkornandel Ulberg har ved bruk av Optimastrategien lyktes å opprettholde en høg melkeytelse basert på en høg andel norskkorn i kraftfôret. Produksjonsresultatene fra TINE Medlem viser en produksjon de siste 12 månedene på over 10 500 kg EKM per årsku med en kraftfôrandel på 31 kg kraftfôr per 100 kg EKM. I samme

SAMVIRKE

#09 2017

25

FAG HUSDYR

BEITING: På Ulberg gård har de gode erfaringer med beiting av høstrug. Rugen såes sammen med raigras så tidlig som mulig i mai og er klar til beiting i løpet av en måneds tid.

periode har han oppnådd et tørrstoffinnhold i melk på i snitt 4,1 % fett og 3,6 % protein, noe som sikrer god betaling for melka. Etter overgang fra FK Byggpellets til FORMEL Superkarbo i august har det vært en oppgang i både fett- og proteinprosent med 0,1 prosent til 4,2 % fett og 3,7 % protein.

Det er selvsagt litt tidlig å dra endelige konklusjoner etter to måneders bruk, men utviklinga er uten tvil spennende å følge med på videre. Hos Ulberg blir FORMEL Optima utfôret kun i melkeroboten mens FORMEL Energi Basis blir tilbudt både i melkerobot og i kraftfôrautomat. Dette gjør det mulig å ha en glidende overgang fra FORMEL Optima til FORMEL Energi Basis i melkeroboten ettersom antall laktasjonsdager øker og melkeytelsen avtar frem mot 180 dager i melk. Ved å kun bruke et ytelsesstimulerende kraftfôr med lav norskkornandel som toppkraftfôr gir FORMEL Optima i kombinasjon med FORMEL Energi Basis en høgere norskkornandel i totalrasjonen enn en ren FORMEL Energi Premium-rasjon ville gjort. Samtidig får en likevel tilfredsstilt behovet for høg AAT og nok glykogene næringsstoffer i tidliglaktasjon.

Til ei ku med en avdrått på 10 000 liter vil en kunne senke behovet for impor-

26

SAMVIRKE

#09 2017

terte kraftfôrråvarer med nesten 20 prosent ved en overgang fra en ren FORMEL Premium-rasjon til Optimastrategi med to kraftfôrslag. FORMEL Premium 80 har i dag en andel av norsk korn på ca. 40 prosent, mens FORMEL Energi Basis 90 og FORMEL Optima inneholder henholdsvis 70 og 10 prosent norskkorn. Ved bruk av tidlig høsta grovfôr med en fôrenhetskonsentrasjon på 0,91 FEm/kg TS og 12 kg TS grovfôropptak, vil en fôrrasjon med Optimastrategi inneholde 58 % norskkorn til sammenligning med 40 % ved en ren Premium-rasjon.

Beite med utbytte På Ulberg har de gjort seg gode erfaringer med beiting av høstrug. Rugen såes sammen med raigras så tidlig som mulig i mai og er klar til beiting i løpet av en måneds tid. Før rugen er klar til beiting slippes kyrne på gammel eng. Årets beiteslipp ble 24. mai på enga, mens rugen som ble sådd 6. mai fikk stå i fred fram til den 10. juni. Beitene har blitt avpusset etter hver avbeiting med slåmaskin og har blitt gjødslet med 15 kg Sulfan 24-0-0 etter første- og andreslått. Det er vesentlig med god pleie av rugen, og den 21. september er rugbeitet fortsatt attraktivt for melkekyrne selv om regnet laver ned og det

er smakelig fôr inne på fôrbrettet. En beregning av fjorårets beiting utført av TINE Rådgiving viste et utbytte på 587 FEm/daa i perioden 8. juni til 23. august.

Når det i tillegg ble oppnådd et høgere innhold av både protein og fett i melk sammenlignet med tidligere år, viser dette at det er god økonomi i en vellykka beitestrategi.

Fokus på grovfôrkvalitet På Ulberg blir enga snudd relativt ofte for å sikre ei god botanisk sammensetning og det prøves ut nye og ytelsesrike grasblandinger. Ved høsting blir graset breispredt for å oppnå rask fortørking før det samles med ei frontmontert rive etter omtrent et døgns tørketid. Rask fortørking er sentralt for å bevare sukkeret i graset og sikre god gjæringskvalitet. Tilsetting av riktig mengde Ensil Pluss sørger for rask pH-senkning i rundballene og hindrer proteolytiske bakterier i å redusere verdifullt AAT til ikke-protein-nitrogen. God ensilering med liten andel smørsyre og andre uønskede bakterier sørger for god aerob stabilitet når rundballene skal mikses, og gjør at miksen beholder god smakelighet lengre. En fullfôrblanding blir aldri bedre enn graset som puttes i den!

FAG HUSDYR

Relansering av melkeerstatning med norsk råvare TIL KALVENE: Nå lanseres to nye Pluss-produkter til kalv.

Pluss HelMaks kompletterer helmjølkas varierende sammensetning av mineraler og vitaminer. Pluss Friskus fremmer ønsket sammensetning av tarmfloraen.

Felleskjøpet relanserer Pluss Kavat og Pluss Rustik under navnene Pluss Stjerna og Pluss Rosa. Disse produktene leveres nå med en andel av norsk melkepulver, men med samme næringsinnhold som før.

Tekst: Nils Arve Frøisland, produktsjef tilskuddsfôr, Felleskjøpet Foto: Felleskjøpet

KAMPANJE Tilskuddsfôr 01.10–29.10: Navn

Antall kg

Rabatt, %

Pris, kr

Pluss Storfe

20

10

175,50

Pluss Storfe Pellets

25

10

171,-

Pluss Sinku

25

10

252,-

Pluss Storfe VM-blokk

22,5

10

306,-

Pluss Storfe Mineralstein

15

10

247,50

Pluss Ammeku

20

10

175,50

Pluss Friskus

5

10

315,-

Pluss HelMaks

10

10

405,-

Pluss LaktStart

10

10

378,-

Pluss Sau Appetitt

20

10

166,50

Pluss Sau Pellets

25

10

175,50

Pluss Sau Mineralstein

15

10

247,50

Pluss Sau VM-blokk

22,5

10

310,50

Pluss Svin

20

10

175,50

Pluss Svin Mineralstein

15

10

243,-

Peckstone Hard

10

10

117,-

Pluss Stjerna

25

800,-

Pluss Rosa

25

710,-

Prisene gjelder vare på hel pall og det tilkommer frakttillegg og mva. Det tas forbehold om prisendringer.

For mer informasjon, se felleskjopet.no/landbruk/kraftfor-og-tilskuddsfor

M

ed norsk råvare reduseres toll på innsatsvarene noe som fører til betydelig prisnedgang på produktene. Felleskjøpet har kampanjeperiode i tiden 1. oktober til 29. oktober på følgende produkter: • Pluss Stjerna (tidligere Kavat) ordinær pris kr 820,i kampanjeperioden kr 800,-. Pluss Kavat kostet tidligere kr 1.020,-.

• Pluss Rosa (tidligere Rustik) har til vanlig en pris på kr 730,-.

I kampanjeperioden koster den kr 710,-. Pluss Rustik kostet tidligere kr 840,-.

Nyheter til kalv og ku Felleskjøpet lanserer flere nyheter til både kalv og ku. Nytt energitilskudd til ku heter Pluss LaktStart. Dette tilskuddsfôret gjenoppretter væskebalansen hos kua og tilfører raskt fordøyelig energi, mineraler og vitaminer.

I tillegg vil Pluss LaktStart stimulere til appetitt og drikkelyst. Pluss LaktStart leveres i bøtter på 10 kg, skal blandes i vann og en bøtte er nok til 10-20 kyr.

To produkter til kalv Produktet Pluss HelMaks kompletterer helmjølkas varierende sammensetning av mineraler og vitaminer. Pluss HelMaks kan brukes forebyggende og gir bedre dekning av behovet for vitaminer og mineraler. I sum gir dette økt tilvekst, bedre kalvehelse, øker immunforsvaret, samt økt lønnsomhet og bedre dyrevelferd i kalveoppdrettet.

Felleskjøpet tilbyr også Pluss Friskus som fremmer ønsket sammensetning av tarmfloraen. Dette produktet kan brukes forebyggende i mjølkefôringsperioden og kan brukes både i helmjølk og i mjølkeerstatning. Pluss Friskus stimulerer til økt tilvekst og fôrutnyttelse, bedre lønnsomhet og god dyrevelferd.

NYTT KALVEPRODUKT: Pluss HelMaks fås i bøtte på 10 kg og koster kr 405,- i kampanjeperioden.

SAMVIRKE

#09 2017

27

PÅ GÅRDEN

Ofte kommer det en frostnatt før vi får høstet.

Det liker den ikke. Da må maisen tas så fort den er tint igjen for ikke å miste næringsinnholdet.

Men klarer vi det, går det fint.

VESTLANDSMAIS: Jens Reidar Ljøsne i Lærdal begynner å bli en erfaren maisdyrker. I år har han 50 dekar mais som skal inn i fullfôret fra nyttår og utover vinteren.

28

SAMVIRKE

#09 2017

Mildt, mais og mye mjølk LÆRDAL: – Den har tatt seg pent opp på ettersommeren, konstaterer Jens Reidar Ljøsne der han står midt i maisåkeren sin og skotter opp på blomstene som rager langt over hodet hans.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

I

sørhellingene og på flatene i dalbunnen utnytter Ljøsne det milde klimaet i Lærdal til å dyrke mais.

I år har han 50 dekar som skal inn i fôrrasjonen til mjølkekyrne fra nyttårstider og utover vinteren.

– Det begynte med at jeg leste om dyrking av fôrmais i Grimstad, som er et tidlig grønnsaksdistrikt som her i Lærdal. Jeg ble nysgjerrig og sjekket de klimatiske forholdene, og da lå vi innenfor, forteller Ljøsne, som er kjent for å prøve nye ting både i fjøset og ute på jordet.

Maisen trenger rundt 2 400 såkalte maisvarmeenheter i løpet av vekstsesongen for å gå fram og utvikle en moden kolbe, og det er maiskolben mjølkeprodusentene jakter på. På slutten av vekstsesongen går næring over fra stilken til kolben, og energien i kolben er ypperlig for mjølkekyr. Den er lett tilgjengelig for kua, men brytes ikke så raskt ned og er «snill» med vommiljøet.

mineraler. Når vi tar i bruk maisen, erstatter den potetene og gulrøttene, forklarer Ljøsne, som sier blandinga holder til 1,5–2 døgns fôring.

Til sinkuene sper han ut kumiksen med halm – 1/3 kumiks og 2/3 halm. Halmen kjøper han fra Østlandet.

Ljøsne bruker ENSIL Fullfôr for å hindre varmgang i fôrblandinga. – Det funker som bare det, fastslår han.

Fullfôret toppes for tida med FORMEL Energi Premium 70 i mjølkeroboten og FORMEL Favør 80 i kraftfôrautomatene.

Kraftfôrforbruket ligger på 26 kilo per 100 kilo melk.

Det er tydelig at fôrrasjonen faller i smak, for avdråtten er høy. Mjølkekvota på 440 tonn fylles opp av vel 40 årskyr som i snitt yter rundt 10 000 kg EKM. – Etter at vi begynte med aktiv fôrplanlegging, ser vi virkelig verdien av grovfôret, sier Ljøsne.

– Jens Reidar er veldig flink og en type som ikke gir seg. Får han ikke det svaret han vil ha, spør han en gang til. Hver gang Jens Reidar ringer ligger det et

10 000 kilo Mais er ikke det eneste utradisjonelle fôrslaget Ljøsne gir kyrne sine. Også betydelige mengder poteter og gulrøtter havner i fullfôrvogna sammen med graset.

– På høsten, når vi ennå ikke har tatt i bruk maisensilasjen, består en typisk fullfôrmiks av 3–4 rundballer med gras, der den ene er raigras, 800 kilo poteter og 600 kilo gulrøtter. I tillegg tilsetter vi pelletert betefôr tilsvarende to kilo per ku per dag, FORMEL Fullfôr tilsvarende én kilo per ku per dag, samt salt og

MILDT OG FRISKT: Kalvene har det godt i uteboksene i Lærdal.

SAMVIRKE

#09 2017

29

PÅ GÅRDEN

MASSIVTRE: Trekonstruksjonen lager nesten en katedraleffekt i fjøset, der det er frisk luft og lite støy.

«I selve fjøset er det ingen vifter, men selvregulerende gardiner langs veggene og regulerbare ventilasjonspiper i mønet.

Felleskjøpet har levert all innendørsmekanisering.» par dagers arbeid framfor meg. Slike framoverlente kunder som stiller litt vanskelige spørsmål vil vi gjerne ha, sier fagkonsulent Jenny Wright Johnsen i Felleskjøpet, som har tatt oss med til Ljøsne.

Fjøs i massivtre For to år siden flyttet Ljøsne inn i nytt kaldfjøs bygd i massivtre.

– Det er viktig å bruke norske byggematerialer og prismessig kom det omtrent likt ut med andre alternativer.

Miljøregnskapet er vel også ganske bra, for det er mange tonn CO2 bundet i dette bygget i forhold til stål og betong, sier Ljøsne, som likevel ikke la mest vekt på akkurat dette ved valg av byggemateriale.

– Det viktigste er kanskje det gode inneklimaet i fjøset og det lave støynivået, sier han, og får full støtte av Johnsen.

– Det blir veldig rolig i trefjøs som dette, sier hun.

30

SAMVIRKE

#09 2017

Bygget er et rent mjølkefjøs med et hovedskall på 43 x 18,5 meter. I tillegg kommer birom. Det er plass til 46 kyr i melkeavdelingen, 14 i avdelingen for sinkyr og drektige kviger og det er fire fokusbinger. Det er kjørbart fôrbrett til bruk av fullfôrmikser og for å ha minst mulig «leamikk». Det er gjødselkum under hele bygget for å unngå gjødseltrekk. Gulvet er lagt med multiplank med bare fire prosent spalteåpning, og vifter i møkkakjelleren drar lufta ned og ut. For at dette skal fungere, er en helt avhengig av skraperobot. I selve fjøset er det ingen vifter, men selvregulerende gardiner langs veggene og regulerbare ventilasjonspiper i mønet. Felleskjøpet har levert all innendørsmekanisering.

– Det sørger for god helse og god vekst, og det er enkelt her fordi det ikke regner så mye. Jeg skal likevel montere tak over boksene, men det er like mye for min egen del som for kalvenes, sier Ljøsne.

– Systemet fungerer fint. Her blåser det fra alle kanter, men lufta i fjøset går riktig vei, sier Ljøsne.

Ljøsne fôrer opp alt av ungdyr og noe innkjøpte okser. Alle disse dyra er i gamlefjøset.

Med mildt klima og lite nedbør har Ljøsne spart penger på å ha «fôrsentralen» ute.

Også kalvene er plassert i bokser ute.

Mais en hobby Men tilbake til maisen. – Til de som spør, betegner jeg det som en hobby. Jeg liker å prøve litt nytt, sier Ljøsne.

– Jeg var i tvil om bygging. 7,3 millioner er jo en del penger. Men nå går det etter planen, sier Ljøsne. Han fikk støtte fra Innovasjon Norge og Lærdal kommune gir 30 prosent i tilskudd til kvotekjøp. Da Ljøsne overtok gården i 2005 var kvota på 82 tonn. Siste kvotekjøp skjedde i fjor da han skaffet seg hundre tonn.

– Jeg hadde tenkt å kjøpe noe mer, men når prisen bikker ti kroner literen blir det for dyrt, mener han.

SMART: Ljøsne har laget sin egen løsning for å skyve fôret inn til hekken.

Maisen krever minst åtte grader for å vokse og sås gjerne i midten av mai. I år sto den og sturet i den våte og kjølige vestlandssommeren, men i august og september fikk den fart på seg. Normalt høster Ljøsne maisen midt i oktober.

– Ofte kommer det en frostnatt før vi får høstet. Det liker den ikke. Da må maisen tas så fort den er tint igjen for ikke å miste næringsinnholdet. Men klarer vi det, går det fint. Maisen ser dessuten ut til å ha en positiv effekt i fôret selv om den ikke er helt moden, mener Ljøsne.

Ljøsne har kjøpt en brukt énfrøsåmaskin med startgjødselaggregat og en traktormontert énrads maishøster fra Tyskland.

Maisen får 6-8 tonn husdyrgjødsel, 5 kilo 12-23-0 Opti-Start og 30 kilo 25-2-6 på våren. Inntil maisen kommer opp er det svært viktig å holde ugraset unna.

I år var det vanskelig fordi det tok så lang tid før maisen begynte å vokse, mens ugraset elsket været. Ved høsting legger Ljøsne maisen i stakk rett på bakken og drar plast over.

Allsidig vekstskifte I tillegg til mjølkeproduksjonen utnytter også Ljøsne sandjorda langs Lærdalselva til poteter og gulrøtter.

– Vi produserer 175 tonn med tidligpoteter og 20 tonn tidliggulrot i året, forteller han. Han har rundt 200 dekar med eng og tar normalt tre slåtter. Han har også 200 dekar med grønnfôr og raigras som i stor grad dyrkes på «potetjord».

GARDINER I FJØSET: Langs veggene i kaldfjøset er det montert selvregulerende gardiner som sikrer naturlig ventilasjon og god luftkvalitet. Det er ingen vifter i fjøset, men luftgjennomstrømmingen blir god med gardinveggene i kombinasjon med «luftepipene» som er montert i mønet.

– Hos flere og flere av de rene grønnsakog potetdyrkerne er vi inne i vekstskiftet med grønnfôr og raigras på en viss andel av jorda deres. De får husdyrgjødsel herfra og jeg får utsortert vare fra dem til fôr i fjøset. Det er en fin ordning. Poteter og andre rotvekster er blitt en betydelig del av fôringa fra St. Hans til nyttår, og vi har fått større areal og rikelig med grovfôr, sier Ljøsne.

Fastlegeordning Til å hjelpe seg med alt arbeidet har Ljøsne en polsk medarbeider i hele sommerhalvåret. Han har nå vært der i åtte år og snakker skikkelig lærdalsdialekt. Også faren er aktiv i fjøset.

Kona Bjørg Haugo er veterinær og i full stilling utenfor bruket, men er sterkt involvert i drifta.

– Jeg har fastlegeordning i fjøset, ler Ljøsne, som sier det betyr mye at de begge er interessert i drifta.

SAMVIRKE

#09 2017

31

KORNHØSTEN

God avling, men plundrete høst Bonde Olav Vold på Ottestad i Hedmark kan melde om gode avlinger, men understreker at innhøstingen har vært utfordrende denne sesongen. Årsaken er rett og slett jevnlig og ganske mye nedbør. Det har tidvis vært langt mellom periodene med oppholdsvær og god nok tørk.

Tekst og foto: Geir Fjeld

FULLT OVER ALT: Det er fullt i alle tørker og på alle gulv. Olav Vold (t.v.), Oskar Hjermstad og Morten Houmb (t.h.) sjekker ett av lagergulvene hvor det ligger hvete som er tørket ned til 14–15 %.

32

SAMVIRKE

#09 2017

«Den spesielle duken holder regnet ute, samtidig som den «puster». Dermed blir det ikke så tett og fuktig på undersiden, som med vanlige presenninger.»

LAGRET PÅ GÅRDSPLASSEN: 100 tonn korn på gårdsplassen og 10 minutter til regnværet treffer.

Vold brukte en ny type duk for å bre over.

V

i besøker gården til Vold 4. oktober, og han har allerede levert to containere med korn på mottaket i Stange.

Med Samvirke til Vold er også Oskar Hjermstad, fagkonsulent på tonnvarer og Morten Houmb, regionleder korndrift, begge i Felleskjøpet.

gangen var den nok litt i største laget. Nå er kapasiteten for liten. Vold leier i tillegg både tørke og lager på nabogården.

Tørkekapasiteten har vært den største utfordringen i år. Han fikk også leietørket ca. 60 tonn med ei gassdrevet mobiltørke hos en yrkesbror, noe som gjorde alt mye enklere.

– Jeg fikk tresket det siste 29. september forteller Vold.

– Det var om å gjøre å komme i mål før regnet som var meldt. Og det gikk akkurat. Du kan tro det var tilstander – en kort periode hadde jeg 100 tonn hvete liggende i en haug utpå gårdsplassen her.

Det har jeg aldri gjort før, sier Vold og viser oss et par bilder på mobiltelefonen.

– Det er ikke å overdrive å si at det har vært en strevsom høst, legger han til.

Like gode avlinger som i 2015 Alt i alt er det gode avlinger på tross av at værgudene ikke har vært på bondens side i år.

Vold hadde fått tak i en ny type duk i et Goretex-aktig materiale som han dro over kornet. Det fungerte godt.

– Den spesielle duken holder regnet ute, samtidig som den «puster». Dermed blir det ikke så tett og fuktig på undersiden, som med vanlige presenninger.

Vanligvis pleier ikke Ottestad-bonden å levere så mye om høsten. Han har egen tørke med halmfyringsanlegg på gården.

Tørka ble bygget på 90-tallet, og den

– Jeg har vel nesten aldri hatt så gode avlinger, sier Vold.

I år har han for egen del satset på bygg og hvete, og det har ikke vært noen store utfordringer gjennom vekstsesongen.

Det har vært litt legde i noe havre der Vold har hatt leieskjæring, men denne fikk han tatt ganske tidlig, og berget den bra. For øvrig har åkeren stått fint, blant annet som et resultat av en offensiv plan med stråforkorting.

– Nesten litt for offensivt på bygg, da jeg kjørte det samme der som på hveten.

Det kunne se ut som det kanskje ble litt i meste laget, sier bonden ettertenksomt.

Stor produksjon Det har vært lite soppangrep og sykdom,

med oppholdsvær og fine forhold under blomstringen. Høsthveten gikk fint inn som mathvete, og Vold er glad for det.

– I årets sesong har det vist seg at det var vårhveten som var utfordringa, sier Vold.

Den var bra på protein, men hadde for dårlig falltall, og da gikk den til fôr.

Olav Vold dyrker ca. 1 350 mål selv – med leietresking har han høstet nær 2 500 mål. Et stort kapasitetsmessig pluss for sesongen er at han har skaffet en skruevogn, som frakter kornet fra tresker frem til henger ved vei.

Skruevogna tar en drøy treskertank.

Han kan tømme i fart, og gjøre unna ca. 10 m3. Vold anslår at skruevogna førte til en kapasitetsøkning på rundt 25 %.

Det er kanskje en av årsakene til at han har rukket å få 175 mål med høsthvete i jorda. Det er det ikke alle som har rukket i Mjøsområdet i år.

God stemning og samarbeid Oskar Hjermstad kjøper en hel del av kornet som produseres i regionen, og har god føling med hvordan det står til med årets avling.

– Jeg har inntrykk av at det har vært god stemning blant bøndene i høst, på tross av at det har vært krevende, sier Hjermstad.

SAMVIRKE

#09 2017

33

KORNHØSTEN

Olav Vold bekrefter dette: Bøndene har samarbeidet godt, vært løsningsorienterte og hjulpet hverandre. Lånt eller leid treskere, lagerrom, gulv og tilhengere.

Kort sagt, jobbet sammen for å få til så gode løsninger som mulig, for så mange som mulig.

– På mottakene skal de også ha honnør for jobben som er gjort i høst. For ikke å snakke om transportørene, påpeker Oskar Hjermstad.

Kapasitetsmessige utfordringer Morten Houmb bekrefter at det også for mottakene har tørkekapasiteten vært den største utfordringen i år.

– Men på et merkelig vis har det tross alt gått ganske bra. En årsak til det er faktisk at vi fikk en ganske lang mellomperiode i innhøstingen, da mottakene rakk å tørke ned og få kjørt kornet ut på lager fortløpende. Det er et lite paradoks at været som har gitt bøndene innhøstingsproblemer har bidratt til at mottakene har rukket å ta unna.

«Bøndene har samarbeidet godt, vært løsningsorienterte og hjulpet hverandre.»

Houmb mener det kan se ut som tiden er i ferd med å innhente mottakene – kapasitetsmessig: Bøndene og maskinene blir mer og mer effektive, innhøstingen går raskere, og vi har kornsorter som bærer større avlinger enn for 30-40 år siden. Kapasiteten på mottakene har ikke helt holdt tritt med utviklingen i så måte.

– Ene året skorter det på lagerplass.

Andre år er det tørkekapasiteten som byr på problemer. Vi forsøker å avhjelpe situasjonen så godt det lar seg gjøre.

Det er blant annet innført et system for timebestilling på mottakene. Timebestillingen har gjort det enklere å koordinere bedre på sortene som kommer inn, slik at man totalt sett får et mer effektivt mottak, påpeker Houmb.

Olav Vold mener at det kan være en mulig løsning at bøndene tørker og lagrer mer hjemme. Mange bønder har egne tørker, men bruker dem ikke.

– Det vil jo også være en økonomisk gevinst i det, avslutter han – ettersom

34

SAMVIRKE

#09 2017

HAR LEVERT: Olav Vold (t.v.) er tilbake etter å ha levert to containere med hvete på morgenkvisten. Oskar Hjermstad (midten) og Morten Houmb fra Felleskjøpet er spent på å høre hvordan ting har artet seg i innhøstinga.

betalingen for kornet blir litt bedre utenom høysesongen.

Sesongen totalt sett – Denne sesongen er det blitt levert mye rått korn med høy vannprosent av alle sorter på alle våre anlegg. Høy vannprosent fører til at kornet må kjøres saktere inn i anleggene, og at celler fylles opp før tørking. Tørkekapasiteten blir betydelig redusert, noen ganger til og med halvert, sier Morten Houmb.

Kornet må kjøres to til fire ganger gjennom tørkene før det kan legges til lager. Houmb sier videre at flere anlegg har måttet stenge mottaket for alle eller enkelte kornsorter, for å få tørket ned kornet til riktig vannprosent (14,5–15 %).

For å øke kapasiteten på mottaket på Lena valgte man å halvtørke kornet som kom inn tidlig i sesongen, for så å tørke

det videre i egnende perioder senere.

– I år økte temperaturen i de store silocellene for mye. Vi måtte for første gang i historien kjøre kornet ut av siloen, og lagre det i haug på utsiden, forteller Houmb.

Noen av Samvirkes lesere har sikkert hørt om episoden i nyhetsbildet den siste tiden. Dette bidro til at kornet ble avkjølt og lagerstabilt, samt å gi anlegget større lagerplass for rullering av varmt korn. Korn med lav temperatur er mer lagringsstabilt, selv om det har en høyere vannprosent.

Andre anlegg har tatt i bruk lagerhaller for å gi plass til mer tørt korn. Alle ansatte på kornanleggene har virkelig stått på, med mål om å finne løsninger slik at alle skulle få mulighet til å levere kornet sitt.

NYHET

799,ink. mva

639,-

eks. mva

Kjeledress Dame Stretch V.nr: 6360W - Elastisk stoff - Fin passform - Ekstra lang glidelåsåpning på ben - Elastisk hempe for hansker

Tlf. 03520

www.felleskjopet.no SAMVIRKE

#09 2017

35

KORNHØSTEN

Skiftende vær har gitt ujevn kvalitet I innspurten på årets skuronn har Kristian Thunes, markedssjef kornhandel i Felleskjøpet, tatt turen til mottaket på Kirkenær. Samvirke har møtt ham for en oppsummering av årets kornhøst.

Tekst og foto: Geir Fjeld

i hus i overgangen august/september.

Anslagsvis er det høstet inn godt og vel tre ganger møllenes behov her.

Og så kom regnet…

Sommerens prognoser for vårhvete var også gode, men små kvanta vårhvete var høstet da regnet satte inn. Mye korn har fått betydelig værskade, og kvalitetstapet reduserer betalingen til bøndene. Dårlige falltall medførte at mye vårhvete gikk rett til fôr. (Se faktaboks).

– Da er situasjonen slik at vi ikke har noen annen mulighet enn å erstatte det norske tapet av matkorn med import, påpeker Thunes. Høsthveten kan ikke erstatte den tapte vårhveten.

UJEVNT: Sein våronn og utfordrende innhøstingsforhold betegner årets kornhøst. Bildet viser Olav Stenvadet som tresker i Solør. (Se sak side 37).

–D

et var ganske sein våronn flere steder i landet, og allerede der ligger noe av årsaken til at det også har blitt en utfordrende høst.

Likevel har årets kornhøst dratt fordel av at det i sør og øst var sådd bra med høstkorn, som har overvintret godt. I Østfold – faktisk også noe høstsådd bygg, sier Thunes.

God kvalitet og høyt volum i Trøndelag I Trøndelag var det en spesielt slitsom start i år, men de har blitt reddet av en bedre høst enn den vi har hatt lenger sør. Fra Trøndelag meldes det om god kvalitet, og et volum som er godt over det som var forventet.

– Produksjonen av rug er en historie for seg sjøl, mener markedssjefen.

For det første produseres det mer rug enn behovet skulle tilsi. Nasjonalt er behovet til mat på rundt 20 000 tonn, og

36

SAMVIRKE

#09 2017

et eventuelt overskudd går til fôr. Likevel velger mange bønder høstsådd rug, som har et meget godt avlingspotensiale.

Mjøldrøye også i år Dessverre er årets rugproduksjon preget av en epidemi med mjøldrøye. Rapporter tyder på at så mye som 80 % av det totale volumet er infisert, og det har vært behov for ekstraordinære tiltak i år på grunn av dette. Ett av tiltakene har vært å sette i drift en optisk rensemaskin i Larvik, og denne maskinen renser/sorterer 6–7 tonn i timen. (se sak i Samvirke 5-17).

– Velger man å dyrke rug må man ta høyde for en rensekostnad, sier Thunes.

Felleskjøpet må se nærmere på vilkårene for kjøp av rug, om det er noe som kan eller bør gjøres der slik at produksjonsleddet stimuleres til å velge i tråd med markedets behov.

– Jevnt over har det vært gode forhold for høsthveten, og det aller meste var

For havre er situasjonen i skrivende stund litt uoversiktlig. Man vet ikke om årets avling vil dekke behovet for produksjon av gryn.

– Det finnes et lager, et overskudd av korn etter foregående sesong som også skal inn i den store likninga. Men – som sagt – situasjonen for havre til gryn er enn så lenge usikker.

Smekkfullt i Stavanger Lagerplass er en utfordring, konstaterer markedssjefen. Stavanger Havnesilo er nå full.

– Hittil har vi blitt reddet av det løpende forbruket: Det går alltid en jevn strøm av kraftfôr ut, som følge av behovet i markedet.

Hele mottaksapparatet er i stor grad dimensjonert etter hvordan virkeligheten og markedet var for 30-40 år siden. På den tiden var det for eksempel ikke så mye hvete som det er i dag. Bøndenes kapasitet og effektivitet har økt betydelig, og det betyr at mer kommer inn på mottakene innenfor et kortere tidsrom.

Anleggene som har noen år på baken går rett og slett ikke fort nok, mener Thunes.

utfordringer med logistikken, og hensynet til de som bor seg der. I bunn og grunn er systemet ganske ømtålig. Vi må gjøre det beste med den infrastrukturen vi har.

OPPSUMMERER: Markedssjef kornhandel i Felleskjøpet, Kristian Thunes, har besøkt på kornmottaket på Kirkenær og oppsummerer årets innhøstingssesong.

– I år har det tross alt gått ganske bra, og det er mye takket være at vi fikk litt «slakk» i innhøstingen i den perioden hvor det regnet mye. Forrige sesong var det kvantum og innhøstingshastighet som gav den store utfordringen, som denne sesongen har vært kvantum og vanninnhold, påpeker Thunes, og fortsetter: – Det er mange faktorer som spiller inn.

For eksempel ser vi at en god del anlegg nå er under press av byutvikling tett innpå mottakene. Dette kan by på

Prognoser og realitet – For å kunne ta vare på kornet når avlingen er god, som de siste sesonger, er Stavanger Havnesilo redningen. Utfordringen vår er også denne sesongen lagerplass på kornmottakene i innlandet.

På flere anlegg har tørkekapasitet vært minimumsfaktoren. Gjennomsnittlig vanninnhold på mottatt korn denne høsten er 19 % mot 18 % forrige høst.

Differansen tilsier at vi har fjernet 6 000 tonn mer vann denne høsten, sier markedssjefen.

– Per 11. oktober er det tatt imot 560 000 tonn rått korn, litt mindre enn i forrige sesong. Men man må huske på at det er en sein høst, som gir forsinkede leveranser.

Septemberprognosen for landet fra Norske Felleskjøp viser en produksjon på 1 172 000 tonn, 74 000 tonn lavere enn i fjor. Ny prognose basert på oppdaterte areal og kvantumstall vil foreligge i siste halvdel av november. Andelen hvete som holder matkvalitet er snaut 50 %, men det aller meste er høsthvete der produksjonen har vært større enn behovet. For vårhveten kan matkornandelen bli så lav som 10 %, hevder Thunes.

– Sammenlignet med forrige sesong har vi tatt imot 50 000 tonn mer hvete og

Falltall: • Falltall, kvalitetsmål for brødkorn (hvete og rug) som viser stivelsens kvalitet.

• Målet bestemmes av kornets forklistringsevne, det vil si evnen til å danne en tykk grøt ved koking med vann.

• Falltall brukes i prisfastsettelsen for norsk korn.

• Falltallet stiger under kornets modning, og er høyest mellom gulmodning og fullmodning; det faller sterkt ved antydning til groing.

Kilde: snl.no

10 000 tonn mer rug. Bygg- og havrekvantumet er begge 30 000 tonn lavere enn forrige sesong. Det reduserte havrekvantumet er bedre tilpasset fôrindustriens behov, oppsummerer Kristian Thunes.

58 sekunder av årets skuronn Siste fredag i september er jeg på kjøretur gjennom Solør i Hedmark. Da får jeg øye på en tresker som skal rigge seg på plass ved hengeren for å tømme. Jeg vrenger bilen av på en busslomme og hiver meg ut i halmstubben med blokk og kamera.

Tekst: Geir Fjeld

B

onden har sett meg i speilet og åpner døra på treskerhytta, samtidig som han tar en munnfull av ei brødskive, avviser et anrop på mobilen og justerer skurtreskerens turtall. Alt i én bevegelse.

– Det er meldt regn på søndag, brøler han gjennom maskinlarmen, så jeg er litt stresset!

Bonde Olav Stenvadet fra Namnå sier han fortsatt har igjen om lag 150 mål med hvete. Ambisjonen er å få inn mest mulig før det begynner å regne igjen.

– Det gjelder å utnytte hvert sekund, sier Stenvadet, mens han tar enda en jafs av brødskiva og kikker distré på mobilen.

Utfordrende Stenvadet er villig til å skrive under på at det har vært en utfordrende kornhøst i Hedmark.

– Det er mange som sliter nå, sier han, og påpeker at de tross alt har vært heldige nede på flatbygda i Glommadalføret, sammenlignet med områder lenger nord og øst i Hedmark.

– Her i Solør kommer vi i mål i år også, konkluderer han.

Jeg tar noen bilder for Samvirke mens han holder på og trekker pusten for å spørre om jeg kan ta et bilde av ham også. Da er øyeblikket over: Døra lukkes, det buldrer av dieselfôrede hester, og treskeren forsvinner i ei støvsky.

Jeg har fått mine tilmålte 58 sekunder av skuronna 2017, og John Deere-treskeren tygger målrettet videre på sine 150 mål hvete.

SAMVIRKE

#09 2017

37

NYTT FJØS

Satser for fullt med nytt purkefjøs 29. september inviterte Felleskjøpet til åpent fjøs på gården hos Jon Birger Hangaard og Merethe Lie i Kongsvinger. Anledningen var ferdigstillelse av splitter nytt purkefjøs. Et imponerende bygg på hele 930 m². Skjønt – et åpent arrangement ble det dessverre ikke: Det ble noen få inviterte til kaffe og kake, en hyggelig prat, og en forhåndsvisning av nybygget.

Tekst og foto: Geir Fjeld

–N

oen detaljer i innspurten har tatt litt lenger tid enn vi hadde håpet, og så skal jo det hele vaskes og desinfiseres grundig før dyra flytter inn. Med mye folk på besøk vil det alltid være økt smittefare, sier Jon Birger Hangaard.

– Dette skal være et livdyrfjøs og vi har dyr i de andre fjøsa, så på grunn av smittefare ønsket vi ikke å ha åpent fjøs, skyter Merethe Lie inn.

Vi er på kjøkkenet hos Hangaard og Lie. Terje Heggelund, fagkonsulent svin og Marianne Myki, salgssjef svin, begge Felleskjøpet, varter opp med marsipankake. I tillegg til eierne er også May Helen Gryte, salgskonsulent I-mek, Felleskjøpet og Karl-Torstein Torp, tilførselsarbeider gris, Nortura til stede.

Alle har på sin måte bidratt til at nybygget har blitt en realitet.

LAGFOTO: Fra venstre Karl-Torstein Torp, May Helen Gryte, Jon Birger Hangaard, Merethe Lie og Terje Heggelund.

Lang erfaring med gris På gården har de lang erfaring med gris.

Blant annet flere år med slaktegris, inntil de i 2008 bestemte seg for å bli «satellitt» og bygde FT30 binger, fra fødsel til 30 kg, i to nye fødeavdelinger.

– Jeg husker at vi den gangen sa at vi aldri skulle bygge mer. Men nå er vi der igjen, sier Hangaard, og forklarer: – Satellittordningen innebærer at man leier purker som skal grise innenfor en

38

SAMVIRKE

#09 2017

FLOTT FJØS: Det nye purkefjøset på 930 m², sett fra utsiden. Et imponerende «hybelhus» for gris.

«Satellittordningen innebærer at man leier purker som skal grise innenfor en periode på noen få uker. Etter avvenning sendes purkene tilbake og smågrisene blir igjen.» periode på noen få uker. Etter avvenning sendes purkene tilbake og smågrisene blir igjen. Purkene er «navet» i ordningen, og det er nav-eier som har ansvar for å bedekke purkene. Eller for å si det på en annen måte, purkene er på «husmorferie» i navet før de kommer tilbake til oss hvor vi gir dem best mulig pleie og omsorg mens de har smågriser.

Hangaard og Lie gikk vekk fra satellittordningen og begynte med egne purker i 2014. Da ble det enda en runde med ombygging. Ny bedekningsavdeling og gjeldpurkeavdeling, for så i 2015 å bli formeringsbesetning. Formeringsbesetninger avler frem livdyr, som selges videre til bruksbesetninger og nav.

– Fagmiljøet i området rundt Glåmdalen er spesielt godt. Vi har til og med egen studiering for oss damene, sier Merethe

stolt. Og jammen har kara tatt etter og er i gang med studiering de også, ler hun.

– Dessuten får vi Norges beste livdyr fra Jan og Tonje Botilsrud, bare noen mil herifra. Botilsrud har vært nummer en på lista over landets beste foredlingsbesetninger i mange år, og vi har mange gode faglige diskusjoner rundt kaffebordet. Sammen med fôr fra Felleskjøpet har dette også gitt oss topp-plasseringer på Norsvin sine lister.

Startet med en telefon – Men hva er bakgrunnen for at dere nå satser så stort, med nytt fjøs og det hele?

– Det begynte med en telefon, med forespørsel om vi kunne sørge for en stor fast leveranse til Raumartoppen purkering.

Forespørselen ville medføre at vi skulle ha 750 bedekningsklare ungpurker i året for å dekke den ønskede leveransen.

Han som egentlig har «skylda» for dette er Karl-Torstein Torp i Nortura, fleiper Hangaard og peker på Torp.

– Ja, det er nok på mange måter riktig, det var jeg som sørget for at dere fikk godkjenning. Det var jo et sjansespill, jeg hadde jo egentlig ikke den villeste formening om hvem dere var, sier Torp.

Videre i samtalen skinner det i gjennom at paret i Kongsvinger hadde ry på seg for å være både seriøse og dyktige, og at dette var utslagsgivende for at godkjenningen kom på plass i ekspressfart. Torp innrømmer at han pushet på den gangen beslutningen ble tatt, og at han er veldig fornøyd med resultatet.

Tallenes tale Hangaard og Lie konkluderte med at dette var en mulighet som bare dukker

SAMVIRKE

#09 2017

39

NYTT FJØS

INSPEKSJON: Terje Heggelund og Merethe Lie inspiserer innredningen.

Innredninger er levert av Vissing – en dansk produsent som er ganske ny i det norske markedet og som Felleskjøpet har avtale med.

«Det var en kombinasjon av pris og person som var avgjørende for at vi valgte Felleskjøpet som leverandør.» opp en gang i livet, og bestemte seg for å satse. De tok utfordringen med å investere i nybygg på strak arm.

– Vi gjorde mange regnestykker, med noen variabler og alternativer, og kom frem til at vi nok ville overleve selv om enkelte forutsetninger skulle komme til å endre seg. I dag, som for 10 år siden, har vi klokketro på at norsk gris og norsk matproduksjon vil holde seg, og at det fortsatt vil være mulig å drive godt i Norge. Og selv om vi bare skulle komme til å fôre slaktegris i fjøset skal vi få det til å gå rundt.

Hangaard og Lie er av den klare oppfatning at enten må man tørre å satse når muligheten byr seg, ellers kan man gi blaffen.

– Dette er jo gøy, selv om vi noen ganger lurer på hva vi egentlig driver med.

Ryker på nye byggeprosjekter gang etter gang, og pådrar oss gjeld, ler Merethe Lie. Budsjett på 6,5 millioner Etter en effektiv prosess for å finne pris og løsninger var det Felleskjøpet som ble valgt som leverandør, og her hadde May Helen Gryte fra I-mek en finger med i spillet.

– Det var en kombinasjon av pris og person som var avgjørende for at vi valgte Felleskjøpet som leverandør, sier de. May Helen Gryte var «på ballen», fant gode løsninger, og presenterte til slutt en pris og en plan som fungerte for oss.

– Det er ikke noe hokus pokus med tilbudet og løsningene vi har kommet frem til, sier Gryte. Det er valgt kjente, men selvfølgelig topp moderne løsninger både for fôring, ventilasjon og innredning.

Budsjettet for nybygget kom ut på 6,5 millioner, og nå bare noen få dager før huset er i drift ser det ut til å holde.

– Noe har blitt dyrere enn forventet, mens andre ting har blitt billigere. Og så har vi selvfølgelig lagt inn et betydelig antall timer egeninnsats. Noe som har ført til at jeg har gått ned adskillige kilo, spøker Hangaard.

«The devil is in the details», som man sier. En bøyle på drikkenipler skal hindre at grisene skubber seg inntil og river seg opp.

40

SAMVIRKE

#09 2017

Begge har jobbet hardt med de tingene de selv har hatt ansvar for å utføre, og de har også fått hjelp fra venner og familie i et knipetak.

Bygg – reis deg!

Man kan trygt si at nybygget har kommet på plass i ekspressfart. Den endelige beslutningen om å sette i gang tok Hangaard og Lie i overgangen april/ mai i år, og 3. juni begynte entreprenøren å grave. 19. juni var veggene reist.

– Hovedentreprenøren har vært MG-Bygg, veldig flinke og servicemindede folk. Vi er i det hele tatt veldig imponert over alle entreprenørene og leverandørene som har bidratt. De skal ha skryt og en stor takk for effektivt og godt utført arbeid alle sammen – vi kan ikke få fullrost dem nok, understreker Hangaard.

Byggeperioden fra gravestart har altså ikke vart lenger enn fire måneder, og det må sies å være eksepsjonelt bra for et bygg på 930 m2.

De engasjerte svineprodusentene i Kongsvinger klør nå i fingrene etter å få huset i drift. Det handler om å komme i gang så fort som mulig, slik at investeringen kan begynne å betale seg.

– Ja, det blir spennende å komme i gang.

Først da vil vi se hvordan alt fungerer, men vi har god tro på at dette skal gå ganske knirkefritt, sier Hangaard og Lie. Felleskjøpet er glade for at Hangaard og Lie er fornøyd med både selger og bygg, og som Grythe sier; erfaringer og tilbakemeldinger tar vi med oss til fremtidige bygg vi skal levere.

NYTT FÔR TIL VERPEHØNS

Økt dyrevelferd og bedre helse for verpehøns Felleskjøpet Agri lanserer nå KROMAT Verpetrivsel, et nytt fôr til frittgående verpehøns. Stadig flere bønder har frittgående høner i sin produksjon og dette stiller høye krav til fôring og dyrehold. KROMAT Verpetrivsel sikrer god dyrevelferd, bedre helse for verpehøna og lønnsomhet for bonden.

Tekst: Thomas Skjennald Foto: Felleskjøpet

S

alget av egg viser en tydelig forbrukertrend. Nordmenn foretrekker egg fra frittgående høner, og dette påvirker produksjonsleddet hvor nå stadig flere produsenter legger om til slik drift. Denne driftsformen setter også nye krav til fôring, og hensynet til dyrets naturlige adferd. KROMAT Verpetrivsel er spesielt egnet for de produsentene som har lagt om eller skal legge om til frittgående drift.

– Norske forbrukere er svært opptatt av dyrevelferd og hvordan maten deres produseres. Dette gjenspeiler seg også i salget av egg hvor etterspørselen etter egg fra frittgående høner øker, og slik gir endringer i bondens produksjonsform.

Stadig flere legger nå om fra miljøbur til frittgående hønsehold. Det stiller krav til oss som produsenter og det er bakgrunnen for at vi har utviklet FORMAT Verpetrivsel, sier Hanne Christine Øverli, produktsjef fjørfe, Felleskjøpet.

Tilbyr nå müslifôr Som eneste produsent i markedet kan Felleskjøpet tilby et müslifôr til fjørfe og dette er spesielt gunstig for frittgående verpehøns.

– For at dyret skal ha det så godt som mulig må den naturlige adferden få best mulig forutsetninger. Frittgående høns aktiviserer seg selv med å hakke og

plukke på bakken etter mat. Med våre müsliblandinger, som inneholder store mengder grove partikler og hele korn, blir dyrenes adferd tilfredsstilt. Dette er med å gjøre miljøet i hønsehuset roligere,noe som gir en bedre produksjon totalt sett, forklarer Øverli.

Nye produksjonsmuligheter og fôrutvikling Felleskjøpets topp moderne fabrikk på Kambo gir nye muligheter for fôrproduksjon og innovasjon. Utviklingen av müsliblandinger til fjørfe er et direkte resultat av ny produksjonsteknologi på Kambo.

– I tillegg til strukturen som müsliblandingene gir er KROMAT Verpetrivsel utviklet for at hønene skal få en lengre produksjonsperiode. Fôret er utviklet med nye fettkilder og nye vitaminblandinger som gir bedre leverhelse.

Leverhelse er viktig for lengre produksjon og skallkvalitet, noe vi vet kan være en utfordring når eggene blir store og hønene blir eldre, sier hun.

KROMAT Verpetrivsel er et nytt produkt i en serie velferdsfôr som Felleskjøpet lanserer. Fra tidligere er et eget grisefôr lansert i samme serie.

– Et rent landbruk med god bruk av råvarer og god dyrevelferd er viktig for hele næringen. Felleskjøpet bruker derfor store ressurser på å utvikle fôr som bidrar til at dyrehelse- og velferd er så god som mulig. Derfor er investeringer i moderne produksjonsteknologi som på Kambo-fabrikken viktig for utviklingen i norsk landbruk, sier Hanne Christine Øverli.

KROMAT Verpetrivsel produseres på Kambo og tilbys i første omgang lokale kunder i region 1–4.

Dette er müslifôr: • «Müsli» er et fôrkonsept hvor produktlinjen består av ulike blandinger som kjennetegnes av en spesiell struktur hvor fôret ikke pelleteres, men består av varme behandlede råvarer med ulik grad av knusing og valsing.

• Dette fører til et fôr bestående av fraksjoner med ulik partikkel størrelse.

• Fôrblandingene skal inneholde fôrkomponenter som varierer i størrelse fra hele korn til finstoffer, og det skal ikke bindes sammen på noen måte.

• Müslifôr er det motsatte av pellets. En høy andel grov struktur i fôret er positivt for fordøyelse og tarmhelse.

• Flere studier viser økt dyrevelferd ved bruk av müsli. Ved overgang til frittgående produksjon vil det å øke hønenes sysselsetting sterkt motvirke adferd som hakking.

SAMVIRKE

#09 2017

41

MASKINER

SATSER PÅ SWIFT'N: Anders Wetlesen (t.v.) og kjørekar Øivind Rogstad har satset alt på Väderstad Swift som jordarbeidingsredskap, og er godt fornøyd.

Harver alt med Swift – Vi har solgt såbedsharva. Nå bruker vi Swift-kultivatoren til alt, forteller Anders Wetlesen i Ås, Akershus, som er strålende fornøyd etter ett års bruk.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

H Wetlesen.

østkorn, vårkorn, raps eller åkerbønner – til samtlige vekster er det Väderstad Swift-kultivatoren som gjør jordarbeidingsjobben hos

– Selv om vi kjører den djupt, sørger den tette tindeavstanden og det store antallet tinder for at resultatet nesten blir som etter ei såbedsharv. Samtidig unngår du å dra opp «jordkaker» over kulene, som kan skje noen steder med stubbharv

42

SAMVIRKE

#09 2017

med stor tindeavstand, sier Wetlesen og traktorfører Øivind Rogstad, som står for det meste av harvinga.

Med en såmaskin med pakkehjulene foran sålabbene har Wetlesen heller ingen problemer med at såbedet kan bli vel løst og luftig.

Wetlesen og Rogstad er enige om at Swift'n bør gå fort. De har spent en John Deere 7310R foran den 6,40 meter brede kultivatoren. Når de kjører over 12 km/t

slår boosteffekten inn så traktoren yter hele 360 hk.

– Vi ligger i 13,5-14,5 km/t, og det går fint, sier de.

6 000–7 000 dekar i året Wetlesen driver allsidig planteproduksjon på 3 100 dekar i Follo med korn, raps, erter og åkerbønner i vekstskiftet. Han tok i bruk sin Väderstad Swift 640 høsten 2016.

– Jeg hadde lyst på denne harva fordi den har så tett tindeavstand og stor frihøyde som gjør at den blander jorda utrolig godt. I tillegg liker jeg godt den hydrauliske styringen av etterharva, så vi kan velge hvor jevn overflata skal være. Om høsten ønsker vi ofte å lage mer ujevn og røffere overflate på arealene som skal ligge gjennom vinteren, mens vi om våren vil ha et jevnere såbed, sier Wetlesen.

Swift'n brukes på så godt som alt arealet, og Wetlesen og Rogstad anslår at den vil gå rundt 6 000–7 000 dekar i året.

Wetlesen har beholdt plogen og pløyer noe hvis det er behov. I tillegg har han en Väderstad Carrier sammen med en annen produsent, som blir brukt blant annet der det har vært mye legde.

Selv om Maraton-spissene er vesentlig dyrere, er jeg ikke tvil om at det er verdt det, sier han. Wetlesen poengterer at Swift'n gir så å si full gjennomskjæring og ser ikke behov for gåseføtter. Han liker også de store bærehjulene på Swift'n, som blant annet reduserer markskader på vendeteigene.

Wetlesen understreker at det er viktig å ta hensyn til bruk av kultivatoren både når det gjelder dyrking og tresking.

– Det handler om å ha kontroll på ugraset, unngå legde, stubbe lavt og kutte og spre halmen godt. Da blir resultatet bra, sier han.

Kjører billig – Vi kjøre fortere med Swift enn med såbedsharv. Hvis det ikke er for mye steinplukking, klarer vi opptil 60–70 dekar i timen. Det blir en billig bearbeiding. Vi bruker mindre diesel i forhold til å pløye og harve på tradisjonelt vis.

Traktoren bruker rundt 45 liter diesel i timen. Når vi harver over 50 dekar i timen, blir det godt under én liter diesel per dekar, sier Wetlesen.

STABILISERER MED STYRESKÅL: Väderstad har montert en styreskål for å stabilisere retningen på Swift'n. Erfaringen er at skåla bør ha 80 cm diameter for å gå ned i fast jord under det løse laget som kultivatoren lager.

«All in» Wetlesen har gått «all in» for Swift som jordarbeidingsredskap, og synes kultivatoren fungerer veldig bra.

– Vi kjører Swift'n rett etter tresking. På arealer som skal ligge vinteren gjennom, harver vi noe grunnere – ca. 12 cm. Før såing av høstkorn bruker vi Swift'n én eller to ganger, litt avhengig av forholdene. Om våren holder det å kjøre én gang på de høstharvede arealene før vi sår. Til korn harver vi 14-15 cm djupt, mens vi for eksempel til åkerbønner kjører djupt, rundt 17-18 cm, både høst og vår, forteller Wetlesen og Rogstad.

Brede spisser Wetlesen kjører med 50-80 mm spisser og 80 mm brede skinner, som han mener gir ekstra god blanding av jorda.

– Særlig på lett jord er en avhengig av den gode kasteeffekten som de brede skinnene sørger for, mener han.

Han kommer dessuten til å gå over til de spesielt slitesterke Maraton-spissene.

– Jeg gjorde et forsøk ved å sette på én slik spiss, og det er nesten ingen slitasje.

BREDE SPISSER OG SKINNER: Wetlesen kjører med 80 mm brede spisser og skinner. Maraton-spissen (t.v.) er nær uten slitasje, viser Wetlesens private forsøk, som nå skifter til denne slitesterke spissen på sin Swift.

SAMVIRKE

#09 2017

43

FAG PLANTEKULTUR

Før åkersprøyta skal i vinteropplag Før sprøyta settes til vinterlagring skal den klargjøres slik at frost ikke ødelegger skade på rør mv. Følg rådene vi gir her og det som er anbefalt i brukerveiledningene til de ulike sprøytene. På den måten sikrer du en god start på neste års sprøytesesong.

Tekst: Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantevern, Felleskjøpet Foto: Anne G. Kraggerud

S

tart med en grundig rengjøring utvendig og innvendig. Betjen alle ventiler og seksjoner, slik at disse er rene, det samme gjelder filtre og overtrykksventiler.

Dyser og dysefilter vaskes separat. Etter at sprøyta er godt vasket, skal den helst tørke og så smøres opp med olje og fett slik det er beskrevet i veiledningen for

den aktuelle sprøyta. Bommer og ytre metallkonstruksjoner kan settes inn med olje, for å unngå rust.

Hvorfor holder det ikke med skylling?

Spesialproduktet All Clear® Extra er den sikreste løsning til rengjøring av åkersprøyta. (se faktaboks). Men sjøl med All Clear® Extra er det viktig at ting gjøres

riktig og at det er en reell vask som skjer. Å komme til alle steder effektivt på moderne sprøyter kan være utfordrende.

Avsetninger i siler eller bend kan være vanskelig å løse opp.

«Men sjøl med All Clear® Extra er det viktig at ting gjøres riktig og at det er en reell vask som skjer. Å komme til alle steder effektivt på moderne sprøyter kan være utfordrende.»

Siler og filtre fanger opp partikler fra vann eller fra de ulike formuleringene i plantevernmidlene. På disse partiklene kan det bygge seg opp med urenheter og i disse kan aktivstoff fra ulike midler feste seg eller trekke inn. Det er derfor helt nødvendig med vask med lett kost på utsatte steder for å fjerne slike partikler.

IKKE GLEM DISSE: Dyser og siler må avmonteres og rengjøres.

44

SAMVIRKE

#09 2017

Skylling i åkeren All rengjøring skal skje på et sted som ikke gir fare for avrenning til vannforekomster. Sprøyta skal i åkeren kunne

skylles/vaskes så mye at konsentrasjonen i restvæsken i tanken er mindre enn 2 % av den opprinnelige konsentrasjon av sprøytemidlet.

Innvendig rengjøring av sprøyta Husk å aktivere alle kraner og ventiler. Øk trykket så mye at overtrykksventilen fra det selvrensende filter utløses.

• Sprøyta tømmes helt for sprøytevæske.

• Straks etter endt sprøyting skylles sprøyta med ca. 1/3 av vaskevannet.

Skyllevannet sprøytes over behandlet kultur.

• Fyll deretter 1/3 rent vann i tanken og tilsett 0,5 l All Clear® Extra. Sprøyt litt av vaskevannet ut gjennom bom og dyser så disse blir fuktige. La omrøring og ev. tankskylledyse gå i minst 15 minutter.

Sprøyt ut skylle-/vaskevannet over den kulturen som er behandlet.

• Skyll tanken grundig med siste 1/3 rent vann og sprøyt skyllevannet utover den kulturen som er behandlet.

• Ev. åpnes bunnproppen og tanken tømmes helt på åkeren.

• Utvendig rengjøring av sprøyte og traktor kan skje ved åkeren – påse at det skjer i god avstand til vannkilder/ bekker.

• Dyser, filtre og siler skal avmonteres og renses i vann tilsatt 50 ml All Clear® Extra per 10 liter vann. Husk også ev. kjemikaliepåfyller. Påse at alt belegg blir fjernet.

På sprøyter som ikke har tankskylledyse, følges samme prosedyre som ovenfor, men sprøytetanken må fylles full ved hver skylling.

Før vinteren Det følges samme prosedyre som beskrevet ovenfor, man skal dog sørge for at alle rester er kommet helt ut, og at den er helt tom for vann. Etter rengjøring tilsettes frostvæske/vann i forholdet 1:2. I tillegg til å sikre mot frost forebygges at pakninger ol tørker inn.

Sett sprøyta på et tørt sted, påse at den står støtt slik at det ikke oppstår skader på mennesker eller materiell.

All Clear® Extra: • Et spesialmiddel for vask av åkersprøyter. Det inneholder produkter som nedsetter over flatespenningen (spredemiddel) i vaskevannet slik at det kommer til alle steder i sprøyten.

• Ventiler og kraner smøres slik at de er lette å betjene etter vask.

• Frigjorte stoff/partikler kapsles inn (sequestrant) slik at de ikke setter seg på nye steder under vaskeprosessen.

• All Clear® Extra er det sikreste vaskemidlet på markedet.

Det går i Pluss for folk og fe!

For at sauen skal kunne bidra med en god produksjon, må den få tilført nok næringsstoffer. God helse og fruktbarhet krever riktig fôrmengde, energi, protein, mineraler, vitaminer og vann. Behovet for de ulike næringstoffene varierer, avhengig av dyras produksjonsstadium.

Sauen har behov for mineral- og vitamintilskudd når det gis mindre enn ca. ½ kg kraftfôr per dag, ved dårlig grovfôrkvalitet eller ved bruk av alternative fôrmidler.

Kjøp tilskuddsfôr i Felleskjøpets butikker.

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

Pluss_Sau+Appetitt Sau+VM+Saltslikkestein_A5_2017_FKA.indd 1

03.08.2017 11:35:00

SAMVIRKE

#09 2017

45

FAG HUSDYR

Økt lønnsomhet med løpende kontroll Alt for få slaktegrisprodusenter har i dag løpende kontroll på utvikling og lønnsomhet underveis i puljene. Beregninger av tilvekst og fôrutnyttelse skjer hovedsakelig først etter slakting. Det ligger store gevinster i å la seg inspirere av slaktekyllingprodusentene, og hvordan de har løst denne utfordringen.

Tekst: Petter Nyeng, produktsjef svin og Jørgen Formo, fagrådgiver svin, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

E

n gjennomsnittlig 7-ukers pulje med slaktegris kan kort oppsummeres slik: 320 gris settes inn med 30 kg levendevekt og leveres når de har nådd slaktevekt på 78 kg – tilsvarende 115 kg levendevekt. I denne perioden har slaktegrisen hatt en tilvekst på 85 kg levendevekt og et fôrforbruk på 225 FEn per gris – totalt 72 000 for hele puljen.

For å komme hit har man investert 280 000 kr i smågris (320 stk. *875 kr per stk.) og 250 000 kr i fôr (3,45 kr per FEn * 72 000). Det satses med andre ord i overkant av 500 000 kr for hver pulje før det er snakk om inntekter.

Når slike summer legges til grunn, bør de neste 12 ukene gå bra. Målet er at slakteoppgjøret blir minimum 100 000 kr høyere enn de 500 000 kr som er investert.

For en konsesjonsbesetning gjentar dette seg syv ganger i året. Hvordan vil så sluttresultatet se ut? Er det selvsagt at det alltid vil gå bra? Ingris-statistikken for 2016 viser et betydelig sprik i driftsresultat – se tabellen.

Et tankekors Rundt 1990 begynte slaktekyllingprodusentene med daglig oppfølging av vektutvikling og fôrforbruk. I dag følger samtlige av disse kontinuerlig med på daglig tilvekst, fôrog vannopptak, temperatur og luftfuktighet. Sett opp mot dette, er det under 1 % av slaktegrisprodusentene som følger med på utviklingen i løpet av de ca. 12 ukene det tar å fôre fram en pulje. Kun et mindretall deltar i Ingris (utregning av tilvekst og fôrutnyttelse etter slaktet pulje).

KONTROLL: Løpende kontroll vil gi en mulighet for langt raskere å kunne påvise eventuelle avvik som eksempelvis nedsatt tilvekst, vannforsyning eller redusert fôropptak.

46

SAMVIRKE

#09 2017

Slaktekyllingprodusentenes utbytte Før mottak av nytt innsett anslås vekta til daggamle kyllinger på bakgrunn av mordyras alder. Slik kan fôrvalget ved oppstart tas utfra antatt startvekt. Slaktekyllinger under 40 gram anbefales prestarter-fôr, mens de over 40 gram gis kun startfôr. Etter 10-14 dager skjer overgangen til vekstfôr. I den forbindelse gjøres en evaluering på bakgrunn av vekt og dødelighet for valg av videre fôrings-

Ett prosentpoeng forskjell i kjøttprosent utgjør 23 kr per gris, totalt 48 000 kr for en konsesjonsbesetning. å kun fôre basert på generelle råd og normer.

Ingris-resultater 2016: Ingris 2016

Beste 25 %

Dårligste 1/3

Betydning

Daglig tilvekst, gram

1 101

922

0–100 kr per gris

FEn per kg tilvekst

2,44

2,85

120 kr per gris – 250 000 kr per konsesjon

Kjøttprosent

59,8

60,2

strategi. Høgblanding, Enkelvariant eller Lågblanding er alternativer å velge mellom. På denne måten kan slaktekyllingprodusenten fange opp om det skjer noe spesielt underveis i innsettet.

Tilsvarende gevinst på slaktegris Registeringer underveis vil på samme måte gi slaktegrisprodusentene mulighet for langt raskere å kunne påvise eventuelle avvik som eksempelvis nedsatt tilvekst, vannforsyning eller redusert fôropptak. Også mulig sykdom, fôrfeil eller negativ fôringsstrategi vil raskt bli avdekket. Underveis i puljen får man

dermed mulighet til å justere og optimalisere fôrkurver samt fôrvalg.

Faktorer som påvirker fôrvalg Felleskjøpet tilbyr en rekke alternative fôrblandinger til slaktegrisproduksjon, og blandingene varierer i energi- og proteinnivå. Det er store forskjeller i forutsetningene mellom slaktegrisbesetningene, og det kan også forekomme stor variasjon mellom puljer hos den enkelte produsent. Her spiller både genetikk, klima/årstid og helsestatus inn. Av den grunn kan det være mye å hente på brukstilpassede valg, framfor

Hva kreves for å få løpende kontroll?

Et minimum er å foreta ukentlig veiing av et representativt utvalg griser. For eksempel kan man med en enkel vekt veie alle griser i tre binger hver uke.

I tillegg registreres fôrforbruket for samme periode. Dette kan leses av på fôringsanlegg hvor denne muligheten finnes, eller det beregnes utfra kvalifisert anslag.

På markedet finnes ulike vekt- og veiesystemer av varierende teknisk grad, i tillegg til arbeidsbesparende onlineløsninger. Slik forenkles tids- og kostnadsbruken. Nyttige tilleggsregistreringer er ukentlig avlesing av vannmåler sammen med notering av maks- og minimumstemperatur.

Disse resultatene vil være et godt grunnlag for videre oppfølging av utviklingen underveis i puljen, med de fordeler det gir. For dagens slaktegrisprodusenter ligger det store gevinster i å la seg inspirere av sine yrkesbrødre og -søstre innen slaktekyllingproduksjonen.

Bedre helse med Pluss Ammeku Allsidig mineral- og vitamintilskudd til ammeku.

Pluss Ammeku sikrer god helse, fruktbarhet og tilvekst.

Pluss Ammeku får du kjøpt i butikkene våre.

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

Pluss_Bedre helse med Ammeku_A5_2016_FK.indd 1

04.10.2017 13:37:49

SAMVIRKE

#09 2017

47

MIDT I MATFATET

Felleskjøpet størst på Midt i matfatet Felleskjøpet var for fjerde gang tilstede på Midt i Matfatet i Vikingskipet på Hamar i september.

Mellom 30 og 40 personer tok sin tørn på standen og det var fullt trøkk hele tiden.

Tekst og foto: Geir Fjeld

G

eir Langseth, regionsjef medlem for Felleskjøpet i Innlandet, er en av de som har hatt oppgaven med å planlegge og organisere messestanden. Han har også vært med på å bemanne standen gjennom tre fulle dager, og vi huker tak i ham når han tar seg en fem-minutter og en kaffekopp: – Det har vært fullt kjør, bekrefter Langseth, mens han nipper til den varme kaffen. Det er 4. året Midt i matfatet arrangeres i Vikingskipet på Hamar, og i år ser det ut til å bli publikumsrekord.

Nå som vi er halvveis på søndagen sier prognosen at arrangementet vil passere godt og vel 11 000 besøkende.

Felleskjøpets primære mål ved å delta er å bedrive folkeopplysning, forteller Langseth.

Selv om en butikk er satt opp, og det er varer og produkter til salgs på standområdet, er det lagt vekt på informasjon og pedagogiske opplegg som forklarer publikum hvor Felleskjøpet hører hjemme i «næringskjeden».

– Vi benytter anledningen til å fortelle hvordan vi er både leverandør og støttespiller for bonden. Den omfangsrike standen inneholder både traktorer og andre maskiner – men vi har ikke kjørt disse inn hit i den hensikt å drive aktivt salg, sier regionsjefen.

– Det er ikke på denne messen vi møter bonden i investeringsmodus, sier Langseth, og fortsetter: – Det handler mer om å vise publikum hvilke typer maskiner og utstyr som er i bruk. Og ikke minst hva som produseres i norsk landbruk. Regionsjefen trekker spesielt frem datterselskapet NORGRO sin del av standen, som viser et bredt utvalg frukt og grønt, og hvor det aller meste er produsert i Mjøsregionen.

MALER KORN: Regionsjef Geir Langseth styrer kverna. Resultatet blir sammalt hvetemel, og folk får med seg små prøvepakker hjem.

48

SAMVIRKE

#09 2017

800 skoleelever Som en del av årets opplegg har Felleskjøpets stand hatt besøk av rundt 800 tiendeklassinger. Aktiviteten er

tilrettelagt i samarbeid med skolene.

Elevene har fått kikke rundt og fått bred informasjon om landbruk som fag, og hvilke karrieremuligheter som byr seg.

Ikke minst innen Felleskjøpet.

– I en så stor organisasjon som Felleskjøpet har vi behov for de fleste typer mennesker, både akademikere, og de som er mer praktisk anlagt, sier Langseth. Enten du har lyst til å bli økonom, forsker, agronom, lastebilsjåfør eller om du ønsker å jobbe med informasjon, salg eller markedsføring – finnes det en passende stilling hos oss.

DRØMMER OM SMÅBRUK: Line og Magnus Heramb, Vang, med datteren Sienna prøvesitter en av utstillingstraktorene og drømmer om et lite småbruk. Lille Sienna, snart 3 år, er «hektet» på traktorer.

Store maskiner er ikke bare for gutter…

Som alle andre oppegående organisasjoner er også Felleskjøpet stadig på jakt etter de gode hodene. Det å få muligheten til å fortelle om norsk landbruk og matproduksjon, samt å redegjøre for karrieremuligheter til 800 skoleelever er gull verdt, mener den engasjerte regionsjefen. Å få være til stede på denne messa gir mulighet til å jobbe med så vel merkevarer som omdømme. Han har god tro på at mange unge håpefulle har fått øynene opp for mulighetene, og noe å tenke på når de skal gjøre sine yrkesvalg.

Faktabasert informasjonsarbeid Felleskjøpet ønsker i løpet av messedagene å avlive en myte eller to om norsk matproduksjon. For eksempel hører vi til stadighet at det importeres kraftfôr til Norge. Dette er helt feil. Selve fôret produseres i Norge, og er basert på norske råvarer så langt det lar seg gjøre.

– Det importeres ikke kraftfôr, men det importeres enkelte råvarer. Noen bestanddeler til fôrproduksjonen lar seg ikke gjøre å produsere i Norge. Tilgangen til norske råvarer varierer også fra år til år. Det kan være at avlingene blir dårlige eller ødelagt av været, eller det kan være tilfeldigheter som gjør at bøndene enkelte år produserer for lite av råvarene som brukes i dyrefôr. Da finnes det egentlig ingen andre muligheter enn å importere det vi trenger i tillegg, sier Langseth.

En gimmick på årets stand er at det er satt opp et dekket bord, som viser husdyrenes meny. Mange nysgjerrige har vært bortom bordet for å ta en titt.

PRØVESMAKING: Melvin (2), ser seg nødt til å prøvesmake rosinene før han kan godkjenne dem for bruk i sine Mirakelboller. Søsknene Ruben (9) og June (7) er allerede godt i gang med bakingen. Mor følger med i bakgrunnen.

Mirakel – sett i et pedagogisk lys Innerst på den store standen har Felleskjøpet i samarbeid med Graminor og Mesterbakeren satt opp en pedagogisk orientert næringskjede, eller en«produksjonslinje». Langseth forklarer: – På grunn av økende befolkning i hele verden er vi avhengige av å produsere

SAMVIRKE

#09 2017

49

MIDT I MATFATET

mer mat i fremtiden. Et viktig ledd i å få til økt produksjon er å krysse frem og foredle kornsorter som bærer større avlinger. Ett eksempel på dette er hvetesorten Mirakel. Først vises en introduksjonsvideo der de besøkende kan se hvordan det hele foregår med foredling, såing og innhøsting. Deretter ser de resultatet, altså de ferdig høstede hvetekornene, som blir malt til mel på en liten bordkvern.

KIKKER PÅ MENYEN: Søstrene Monica og Martine Akerholdt er på Midt i matfatet for første gang. Her gransker de dyrenes meny.

– Neste ledd i produksjonslinjen blir å stikke innom Mesterbakeren, som har satt opp et fungerende bakeri på standen. Der kan liten og stor få prøve seg som bollebakere, og lage sine egne «Mirakelboller». Et særdeles populært

tiltak, og et godt navn på en bolle, konkluderer Langseth.

Melvins Mirakelboller Blant de besøkende hos Mesterbakeren finner vi Camilla Bergehagen med tre barn. Familien Bergehagen har tatt turen fra Lillehammer, og besøker Midt i matfatet for første gang. Hjemme på Lillehammer driver familien et småbruk med hovedvekt på sau, og syns det er spennende å ta en tur for å få litt inspirasjon. Det finnes jo muligens andre ting de kunne ha lyst til å prøve hjemme på bruket?

Barna er i alle fall i full gang med bolleproduksjon.

Fargeklatten NORGRO Felleskjøpets datterselskap NORGRO hadde egen stand inne på utstillingsområdet under matmessa i Vikingskipet. Firmaet er nasjonal leverandør av frø, settepoteter, stikkløk med mer. Primært til yrkeshagebruket.

Tekst og foto: Geir Fjeld

S

elskapet er en sentral aktør når det gjelder å få det til å spire og gro rundt om i landet. Standen var mildest talt en fargefull fryd for øyet, der det bugnet av frukt og grønt i alle varianter.

Frukt og grønt Selskapet har rundt 40 ansatte med hovedkontor på Hamar, og eies av Felleskjøpet sammen med Gartnerhallen. På sin stand viste de et stort utvalg av frukt og grønt som de leverer frø til.

– Det er få ting som engasjerer folk like mye som mat. Det har vært mange innom i løpet av messedagene, og veldig mange er skuffet over at godsakene her ikke er til salgs, sier Marit Øverli og tar et overblikk over utvalget.

Opplysningsstand Hun forteller at hovedmålet med standen ikke er salg, men folkeopplysning. Det handler mer om å vise folk hva det er mulig å dyrke i Norge. Veldig mye av varene er produsert i Mjøsområdet.

– Gartnerhallen har også vært en god samarbeidspartner, og har hjulpet oss med å skaffe varer som er dyrket i andre regioner.

I tillegg har vi hentet inn endel spesialiteter fra produsenter i Rogaland, Østfold, Vestfold og Lier. Knutekål, blomkål og tomater i forskjellige farger og fasonger ble veldig populært, forteller Øverli.

Overrasket Publikum er overrasket over det store utvalget. Besøkende i alle aldre er nysgjerrige på hva som lar seg dyrke på våre breddegrader.

PÅ STAND: Disse bemannet den mest fargerike standen på Vikingskipet under matmessen. Bak fra venstre: Asbjørn Moen, Arne Gillund og Anne Røed.

Foran: Tor Kjetil Kongsrud og Marit Øverli.

50

SAMVIRKE

#09 2017

– Slik sett merker vi nok at det blåser en «grønn vind» over landet. Mange drømmer om en liten kjøkkenhage, og syns det er spennende at det vokser og gror.

På standen kunne man delta i en quiz med spørsmål om norsk produksjon av frukt, bær og grønnsaker. Premien for deltagelse var en «godtepose» med knasende, sprø, norske grønnsaker.

Smaksprøver av knutekål, kålrot, gulrot og cherrytomater var også meget populært.

BRUKTMARKED ­

ØNSKES KJØPT Igland 1-tromlet radiostyrt vinsj, 4–5 tonn, må være i god stand. Tlf. 913 13 280

Volvo T24 veterantraktor, 1953-mod., god stand, ikke rust, nye dekk, original instruksjonsbok. Tlf. 951 69 153

Diamantbor til fjellbormaskin, 40 cm.

Tlf. 412 06 018

Grasfrøsåmaskin, 3 m bred, kr 10 000,-.

Kan ta grasfrøsåmaskin på 2,5 m i bytte.

Kjørebruer, 6,4 t/4 m, som nye, nypris ca. kr 15 000,- selges for kr 10 000,-.

Staurbor, for tilkobling på kraftuttak på traktor, kr 8 000,-. Alle priser + mva.

Tlf. 907 42 461

MF 35 X el. lignende, i god stand. Ford County 1124 eller 1164. Tlf. 415 17 000 (Akershus)

TIL SALGS Kverneland høysvans, mangler en tann, ellers ok, kr 750,-. Dieseltank, rund, stål, 500 liter, m/lavt stativ, kr 800,-. Stålinnredning for gris, ikke vært i bruk av nåværende eier, lagret inne, høystbyd. over kr 1 000,-. NB! Kan sikkert brukes til andre typer innredning også.

Tlf. 911 46 668 (Østfold)

John Deere 1630, 1977-mod., gått 4 300 timer, m/sprøytehjul (8,3R44) og overgang til 12/36 bakhjul, kr 25 000,-.

Hardy åkersprøyte, 600 liter tank, 10 m bom, 1302 pumpe. Kverneland skålharv, 3,2 m. Tlf. 950 95 521 (Vestfold) Turbo til Fiat 680/780. Propellrører til husdyrgjødsel. Tlf. 911 49 085

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

Telefon: 917 90 880

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 03520 Fra utlandet: + 47 22 86 10 00 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–20.00, lørdag kl. 09.00–18.00) SERVICETELEFON RESERVEDELER Tast 3 og 2 Åpen 24-7 VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

Alt om Bedre Landbruk

Bruker faste kjørespor

Dyrker mais i Lærdal

I dette nummeret kan du lese mange Minne Gård har tatt grep for å redusere Hos Jens Reidar Ljøsne i Lærdal saker som kan knyttes til Bedre Landbruk. jordpakking. De har investert i utstyr muliggjør det milde klimaet maisdyrking.

Dersom du skal på Ung bonde-samlingen som gjør at de kan kjøre i nøyaktig Maisen brukes som en del av fôrrasjonen samme spor i åkeren hvert år. til dyra fra nyttår og utover vinteren.

Alt om Bed finner du mye informasjon her. sideLan 6 side 18 side 28 re dbruk I dette numm saker som eret kan du lese Bruker fast Dersom kan knyttes til Bedremange e kjørespor du Minne Gård finner du skal på Ung bonde Landbruk. mye inform -samlingen jordpakking har tatt grep for Dyrker side 6 asjon her. å . redus De mai har ere som gjør s i Lærdal at de kan investert i utstyr Hos Jens samme Reidar Ljøsn spor i åkere kjøre i nøyaktig mulig gjør side 18 n hvert år. det milde e i Lærdal Maisen klimaet bruke maisdyrking til dyra fra s som en del Oktober . 2017 av side 28 nyttår og utover fôrrasjonen vinteren.

112. ÅRG

112. ÅRGANG

ANG

Samvirke #09 Samvirk # e 09

25 år med FORMEL 25 år med F ORME L

Terje Solbakk, Nærøy, sier at lanseringen av Okto ber 201 FORMEL i 1992 ga positive utslag på både 7 protein- og fettinnholdet i melka. Her sammen med fagkonsulent Tone Aune Sandnes.

Terje So FORM lbakk, Næside røy,14 EL protein i 1992 ga possier at lanser - og fett ing itiv en med fag av innholdet e utslag på konsul ent Ton i melka. He både side 14 e Aune r Sandne sammen s.

KJØPER MASKINER OG REDSKAP

SLIPING AV KNIVER

Jeg er interessert i å kjøpe treskere, rundballepresser, kombipresse og traktorer (John Deere, Zetor, Ursus, MF) fra 1980 og frem til i dag. Kjøper også defekte traktorer og redskap (defekt motor, girkasse, AutoPowr). Henter maskiner over hele landet. Mobil: 968 10 381 eller e-post: tomek766@vp.pl

…til klippemaskiner for små- og storfe.

Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaug 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36

NESTE SAMVIRKE KOMMER 27. NOVEMBER 2017

SAMVIRKE

#09 2017

51

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski

Fødebingens favoritt -

Knallstart med FORMAT Fødsel!

FORMAT Fødsel er et spesiallaga overgangsfôr med optimal sammensetning. Blandinga sikrer en ideell effekt på fødselsforløp, fødselsvekt og råmelksproduksjon - uavhengig av fôringsmodell.

Optimal tilførsel av næringsstoffer: • Høyt fiberinnhold • Rikelig med lysin • Gunstig mineralsammensetning Gis som halvpart av daglig fôrrasjon.

Anbefales brukt fra 3 uker før til 3-5 dager etter grising.

Tlf. 03520 • www.felleskjopet.no

- Fordi hun fortjener det!