Samvirke 9 2018

113. ÅRGANG

Besøkte Felleskjøpet ­Rogaland Agder

Er dyrking av myr en ­klimaversting?

Styret og distriktsrådsledere i F­ elles­kjøpet Agri besøkte FKRA i september. De fikk bred orientering om virksomheten i sørvest. side 14

Klimaendringene slik de forventes i årene fremover gir behov for mer grøfting og drenering. Dette var tema på fagseminar på Fræna. side 28

Slik løste jeg fôrkrisa Bonde Thor Amund Halvorsrud, Ørje, har ­funnet løsningen på fôrkrisa. En god ­tredjeslått samt mer bruk av halm, er viktige faktorer. side 36

Samvirke

#09 Oktober 2018

Tror på ei grønn framtid Christian Dobloug (t.v.) kjøpte tre John Deere-­traktorer ­samtidig. – Det måtte bli Felleskjøpet og John Deere, sier han. side 18

Bli med på Norges største landbruksmaskinmesse 8.-11. november

Agroteknikk 2018 Sted: Norges Varemesse, Lillestrøm • 150 utstillere på 33 000 m² • Spennende og innovative nyheter • Fagforedrag, bl.a. Kvinner i landbruket og politisk debatt • Konsert i Oslo Spektrum, med bl.a. DDE og Postgirobygget • Livdyrauksjon

Felleskjøpet stiller med 5 000 m² med maskiner, messebutikk, kafé og representanter fra alle våre fagområder.

Det er varslet mange spennende nyheter og gode tilbud, så ta turen innom for en god fagprat.

Parallelt med messa arrangerer Felleskjøpet Ung Bonde-samling på messehotellet.

Her blir det fagfokus, Bondepub og kåring av Årets unge bonde.

Les mer om Ung Bonde-arbeidet og samlinga her: www.felleskjopet.no/medlem/ung-bonde/

Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no 2

SAMVIRKE

#09 2018

Bestill billetter på www.agroteknikk.no nå og få 10% rabatt

Samvirke Inspirasjon til ny giv

Vi lever av været! Omtrent på denne tida i fjor skrev jeg på lederplass i Samvirke om det som da hadde vært en sesong med til dels store utfordringer knyttet til en fuktig sommer og høst. Lite ante vi at sesongen året etter skulle bli av ­historiske proporsjoner når det kom til tørke og avlingssvikt. Sesongene i Norge gir og tar.

De fleste har nå fått oversikten over hva sesongen har gitt av gras, halm og korn. Noen har opplevd ganske gode tredjeslåtter, mens mange vil nok både bekymre seg og jobbe litt ekstra ­gjennom årets vinter for å komme i havn med drifta. Til de det gjelder, vit at våre

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen

Geir Fjeld Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Tore Glærum Redaksjonen avsl.: 16.10.2018 Neste nr. utkommer: 28.11.2018

#09 2018

fagfolk er der med både råd og relevante produkter slik vi har vært gjennom hele årets sommer og høst.

Selv om det er utfordrende tider er det viktig å fortsatt se fremover. Akkurat som at vi i Felleskjøpet må utvikle oss for å møte fremtiden og nye krav, må drifta på gården hele tiden utvikles til det beste for kommende generasjoner.

Da er Agroteknikk som arrangeres 8.-11. november en god arena for å samle god inspirasjon. Felleskjøpet har som vanlig et av de største utstillings­ områdene under messa hvor du kan treffe fagfolk fra alle våre forretnings­ områder. Det blir selvfølgelig maskiner å se, mange maskiner. Alle nye modeller og produktnyheter blir en del av vår store messeutstilling. Vårt mål er at du under messen skal oppleve hvordan nye produkter og teknologi kan øke lønnsomheten din som bonde gjennom bedre rådgivning, høyteknologiske produkter og god styring av gården. Dette er en del av fremtiden både for deg som bonde og Felleskjøpet som bondens partner.

Tilbake til den vanskelige sesongen vi har hatt. Det er i mange tilfeller de yngste bøndene som merker slik tøffe perioder hardest. Drifta er ikke så satt som hos de med lang fartstid og kanskje har du nylig investert stort i nye bygg eller driftsutstyr. Usikkerheten og ekstrautgifter som følge av tørken vi har opplevd kan gi en ekstrabelastning og være tøff for en periode. Da kan det være godt å ha et nettverk å støtte seg på. Jeg vet mange har nettopp dette, og det er mye god deling av kunnskap bønder imellom.

I tillegg har Felleskjøpet over mange år jobbet spesielt med unge bønder for å gi

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

en så god start av drifta som mulig. Ett av flere tiltak er den årlige «Ung bonde»-­ samlingen som kjøres i forbindelse med Bedre Landbruk eller Agroteknikk.

I år er den selvsagt lagt til Agroteknikk med konsert fredag 9 ­ . ­november og fagsamling pluss festmiddag ­lørdag 10. november. Som vanlig kåres «Årets unge Bonde» under samlingen. Det er for øvrig niende gangen denne ­kåringen gjennomføres og jeg må si jeg er ­imponert over alle de gode k ­ andidatene som hvert år nomineres. Her ser vi fremtiden i næringen, og det er ingen overdrivelse å si at det gror godt både når det kommer til hjerte som utvises for faget og hvordan pågangsmot og entreprenørskap skaper resultater.

Felleskjøpet har satset målrettet på unge bønder i over fem år nå, med både egen etableringsbonus og mentorordning i tillegg til nettverkssamlinger. Totalt har rundt 15 000 deltatt på våre lokale og regionale samlinger gjennom disse årene. Dette er tall vi er stolte av og det bekrefter igjen engasjementet i næringen vår. For meg er dette et viktig bevis på hvordan samvirke binder oss sammen og gir en samlet styrke du ikke finner hos andre aktører i markedet.

Da gjenstår det bare å si vel møtt, til både Agroteknikk og «Ung bonde»-­samling!

Jeg gleder meg, og håper vi sees på ­Norges varemesse 8. til 11. november.

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. ­Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#09 2018

3

PÅ INNSIDA

5 finalister til Årets Unge Bonde Nå er finalistene klare til kåringen under gallamiddagen på ung bonde-samlingen:

22

Grønn utdanning

32

Årets unge bonde NAVN

Fylke

Kommune

Olav Høyheim Eian

Sogn og Fjordane

Luster

Thomas Pettersen

Vestfold

Larvik

Marie Thorson Østby Natten

Buskerud

Rødberg

Åshild Torset

Møre og Romsdal

Aure

Anders Bakke Klemoen

Oppland

Nord-Torpa

Midt i Matfatet 2018 Ca. 12 000 besøkte Midt i Matfatet da messen ble arrangert for femte gang i ­september. Det er samvirkebedriftene og bondelaget som er hovedarrangører, og Felleskjøpet var godt representert med flere av sine fagområder.

– Hovedmålgruppa er forbrukere, men mange bønder tok også turen, ­forteller ­regionsjef medlem, Geir Langseth. Et av hovedmålene med messa er å øke ­samfunnets forståelse av norsk matproduksjon.

Premiere på Kutoppen­

40

Animasjonsfilmen om Kutoppen hadde premiere 19. oktober og er et samarbeid mellom Felleskjøpet og Dyreparken, Kristiansand. Felleskjøpet har siden 2014 vært t­ ilstede på Kutoppen med traktor- og tråtraktorbane, butikk og gårdsrebus. Målet er å ­formidle Felleskjøpet som en viktig aktør i norsk landbruk og norsk matproduksjon.

– Vi håper familiefilmen bidrar til økt oppmerksomhet og besøk på Kutoppen i Dyreparken, sier markedssjef Trond Østby.

INNHOLD Lær mer om presisjonsteknologi.......5 Presisjonskjøring i Trøndelag.............6 Mer om Agroteknikk og Ung bonde-samling........................10 Grovfôr fra Island............................16

Har du hørt på Landbrukspodden?

Dette er landbrukets egen podcast der du kan høre interessante samtaler om ­landbruk, politikk og samfunn mens du sitter på traktoren eller er på farten. ­Landbrukspodden er en halvtimes program der Elisabeth Sæther fra Norges Bondelag og Ola Hedstein fra Norsk Landbrukssamvirke inviterer interessante gjester inn for å snakke om dagsaktuelle tema.

John Deere på Hardangervidda.......22 Overtar RingAlm Bygg.....................26 Maisavlingen reddet fôrsituasjonen...32 Det lønner seg å soppsprøyte..........35 Hjelp til å avvenne spedgrisen........38 Kan oksen fôres som en gris?.........40 Vitaminer og mineraler til fjørfe.......44

Tillitsvalgtsamlinger høsten 2018 Hver høst møtes årsmøteutsendinger, ansatte årsmøteutsendinger, styret, valgkomite og administrasjon til tillitsvalgtsamling: 7.-8. november..................Region 6, 7 og 8 15.-16. november...............Region 4 og 5 6.-7. november..................Region 1, 2 og 3 Blant sentrale temaer er hvordan Felleskjøpet ytterligere kan bidra til bondens økonomi.

4

SAMVIRKE

#09 2018

KOMPETANSE

PRESISJONSKURS: – Nå kan du lære mer om digital presisjonsjordbruk. Møt oss på Felleskjøpets stand på Agroteknikk og få vår kurskatalog, sier teknisk sjef hos Felleskjøpet, Helge Malum.

Lær mer om presisjonsteknologi Ønsker du å lære mer om bruken av digital ­presisjonsteknologi? Da har du muligheten til dette gjennom flere kurs i regi av Felleskjøpet Agri.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Mona Vaagan

F

elleskjøpet har mottatt flere tilbakemeldinger om brukere som ønsker opplæring og opp­ datering på det nyeste innen digital presisjonsteknologi.

Som bondens partner tar Felleskjøpet ­opplæring og kursing i ny maskin­ teknologi på alvor.

– Landbruket er på full fart inn i den ­digitale verden som omhandler ­teknologi på utstyr til p ­ resisjonsland­bruket.

Vi har over tid sett at flere av våre kunder etterspør k ­ ompetansebygging på dette området. Det være seg ­antenner, ­skjermer, styreenheter, kommunikasjons­enheter, rattstyring og mye mer. Nå tar vi ­konsekvensen

av dette og åpner opp tilbud om ­instruksjonsvideoer og konsepter for e-læringskurs og klasseromskurs for de som er å regne som både nybegynnere og viderekommende innen temaet, forteller Helge Malum, teknisk sjef, Felleskjøpet.

Har du sjekket Min gård?

Etter at appen Min gård ble lansert for ett år siden, har den enkelte kunde tilgang på sin egen side til instruksjonsvideoer.

Appen er tilrettelagt slik at du finner videoer knyttet til maskiner.

– I disse videoene finner du ut hvordan maskiner kan brukes i praksis. Vi ­kommer til å rulle ut flere videoer i tiden fremover da dette foreløpig er i en start-

fase. Det kan oppleves slik at det ikke er tilgjengelig instruksjonsvideo for alle dine maskiner, men vi legger ut videoer i løpende rekkefølge, sier Malum, og fortsetter: – Dersom du besøker vår stand på Agroteknikk, se etter oss på området som omhandler presisjonsteknikk. Her kan vi fortelle deg alt du ønsker å vite om våre e-læringskurs og ­eventuelle ­praktiske kurs. Du vil også få ­tildelt vår kurskatalog der du kan finne ­informasjon om hvilke kurs du kan delta på. Disse kursene vil i praksis bli avholdt regionalt i hele vårt område, påpeker Helge Malum.

SAMVIRKE

#09 2018

5

LANDBRUKSTEKNOLOGI

– Presisjonsteknologien har gjort hverdagen vår enklere LEVANGER/VERDAL: – Presisjonsteknologien har gjort hverdagen vår mye enklere, sier Fritjof Sandstad. Hos Midt-Norges største gulrotprodusent tok de tidlig i bruk autostyring, og hele maskinflåten er nå utstyrt med avanserte styrings- og dokumentasjonsverktøy.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

V

i møter Fritjof (62) og ­datteren Kine Sofie Sandstad Skjeset (33) i innspurten av årets innhøsting. De hører hjemme i Levanger, men driver mye leiejord i Verdal. Det er den tyngste jorda som står igjen å høste og forholdene er ikke optimale etter flere hundre millimeter nedbør. Opptakinga foregår likevel effektivt og nøyaktig, på samme måte som teknologien har optimalisert såing, gjødsling, sprøyting og andre oppgaver gjennom hele sesongen.

korn. I tillegg eier og driver Sandstad selskapet Trøndergrønt i Levanger, der det pakkes 3 000 tonn gulrøtter i året.

Familien har startet en prosess med å overdra virksomheten til ­eldstedatteren Kine Sofie, som er i ferd med å ta agronomutdannelse og involvere seg i

drifta. Fortsatt jobber hun ca. 60 prosent som fysioterapeut.

– Det er veldig artig å se hva som går an, sier Kine Sofie. Hun har ingen teknikk­ utdanning, men kjører alt utstyret og er stadig mer aktiv i drifta.

– Vi begynte med GPS-styring i 2011/2012, forteller Sandstad og minnes en morsom episode fra «pionertida».

For da Sandstad fortalte om den nye ­teknologien i en reportasje i Adresseavisen og forklarte at de kjørte med en presisjon på et par centimeter, ringte de dagen etter fra Nordens største teknologimiljø, NTNU, og lurte på hva de holdt på med.

– De drev med noe i Nordsjøen der de ikke hadde så stor nøyaktighet, ler Sandstad.

Sandstad har driftssamarbeid med Håa gård og gulrotarealet varierer rundt 300400 mål. Hjemme på Ulve Vestre rett utenfor Levanger sentrum driver de med PUST I BAKKEN: Aksel (7) og Ville (5) er med på jordet hele dagen.

6

SAMVIRKE

#09 2018

NY HVERDAG: Kine Sofie og Fritjof Sandstad starter gulrotopptakinga i slutten av juli og holder på til «vinteren kommer».

De sparer mange arbeidstimer med presisjonsteknologien.

Her er det noe ...

Sandstad forteller at den store interessen for teknologi hos deres dyktige polske arbeidsformann var mye av grunnen til at de kom i gang.

– Han pratet mye om teknikk og så smittet det over på meg. Han påsto hardnakket at teknologien ville være ­fornuftig, og presisjonsteknologien har vært en nyvinning. Vi så muligheter til å forenkle hverdagen. Jeg kjørte selv gulrotopptaker i 25 år før ­autostyringen kom. Det var et forferdelig arbeid å henge ut gjennom traktordøra og «lete» etter radene. Nå gjør autostyringen jobben for oss. Traktorer og utstyr styrer seg selv. I tillegg kan vi sette alt sammen i system. Vi forsto tidlig at her er det noe. Og så har Lars Petter vært flink til å fortelle oss hva som går an å få til, sier Sandstad.

– Utrolig bra oppfølging Maskinselger Lars Petter Husby ved Felleskjøpets avdeling på Levanger, som har bred erfaring med presisjonsutstyr, har jobbet tett med Sandstad.

– Sandstad og de andre i drifta har vært veldig interessert og veldig «på». De er positive og en fryd å jobbe med. Om

det oppstår problemer, så løser vi dem i fellesskap, sier han.

– Oppfølgingen fra Lars Petter og Felleskjøpet har vært utrolig bra, sier Sandstad, og forteller at han har ringt og fått hjelp både lørdagskvelder og søndager.

– Det er fornuftig at den som selger utstyret også bruker det selv. Det verste er selgere som skryter, men ikke vet hva de snakker om. Lars Petter har faktisk litt peiling, sier Sandstad med glimt i blikket.

Husby driver selv med kylling og korn, og anvender mye av teknologien i egen drift.

Hos Sandstad har de knyttet seg opp mot Felleskjøpet og John Deere via JDLink, et online-basert system for ­rapportering og fjerndiagnostikk av traktorer og maskiner.

– Hvis de står fast, kan jeg hjelpe til ved å logge meg inn på Sandstads traktorer og maskiner via smarttelefonen min. Her kan vi sammen finne ut om noe er feil og guider oss gjennom innstillingene på terminalene, forklarer Husby.

JDLink er koplet opp via mobilnettet med integrert sim-kort i traktoren fra fabrikk. De bruker også dette utstyret for å motta mobil-RTK-signalene til GPS-systemet, som gir en nøyaktighet innenfor to centimeter.

– Noe av det lureste jeg har gjort I tillegg til utstyret på traktorene, har Sandstad en John Deere R944i ­trailersprøyte og en Kverneland TL GEO­SPREAD gjødselspreder. Dermed utnytter de mulighetene med optimal tildeling av plantevernmidler og gjødsel.

– Jeg har sagt at dette er noe av det lureste jeg har gjort og at sprøyta er den beste redskapen jeg har kjøpt, sier Sandstad.

– Å sprøyte er ingen trivelig arbeids­ oppgave, men nå er hverdagen blitt en helt annen. Vi sitter i traktoren og alt styrer seg selv. Jeg føler også at sprøyta er stabil å kjøre. Den følger godt i sporet bare du stiller den inn riktig, sier han.

Sprøyta har 4 400 liter tank og 28 meter bom med høydefølere og ­seksjonsavstengning. Sprøyta har ­hydraulisk drevet pumpe, slik at en ­slipper PTO-aksel og trykket styres

SAMVIRKE

#09 2018

7

LANDBRUKSTEKNOLOGI

TO SKJERMER: Med to skjermer i traktoren har føreren hele tiden bilde av funksjonene på både traktor og redskap.

BESTE KJØP: Fritjof Sandstad mener den nye John Deere-sprøyta er hans beste redskapskjøp.

uavhengig av traktorens turtall. ­Sprøyta kan suge 700 liter pr. minutt og har tankfyllingskalkulator som beregner eksakt væskebehov. Væskeflyten ut i bommene er såkalt «ringline», som sirkulerer væske rundt om på hele bommen slik at plantevernmidler når ut til dysespissene nærmest umiddelbart.

Det er valgt luftinjiserte TwinTip-dyser som øker dråpestørrelsen og reduserer avdriften, og som fordeler strålen 30 grader forover og 30 grader bakover for bedre å treffe bladverket, særlig på små planter.

– For å bruke så lite plantevernmidler som mulig, sprøyter vi nå med sterkt reduserte doser på stadig mindre gulrotplanter. Slik klarer vi stort sett å holde ugraset i sjakk. Vi kan nå også kjøre med riktig væskemengde uten at det innebærer for mye jobb for oss.

Det er aldri igjen restmengder i t­ anken når vi er ferdig, alt er helt nøyaktig.

Slike forenklinger er også en del av ­presisjonsjordbruket, i tillegg til at vi sparer plantevernmidler, sier Sandstad.

De bruker sprøyta også til å tildele gulrøttene en rekke mikronæringsstoffer.

– Det blir mange turer i løpet av en sesong og da sparer vi mye arbeid med denne sprøyta. Den store kapasiteten og enkle bruken gjør at vi faktisk kan få oss en fridag, også, sier Sandstad.

Nøyaktig gjødsling På samme måte sparer de gjødsel med GEOSPREAD'n som har vektceller og ­seksjonsavstengning. Også her er

8

SAMVIRKE

#09 2018

­Sandstad imponert over nøyaktigheten.

– Vi skal jo spare gjødsel med nøyaktig spredning og mindre overlapping og det føler jeg at vi gjør. Når jeg har gjødslet en åker på 90 mål og det ligger igjen seks kilo i sprederen, føler jeg at jeg har gjort noe riktig, sier han.

De har en GEOSPREAD TL som rommer 4-5 storsekker.

Mange av redskapene kjøres med en John Deere 6155R som er utstyrt med to skjermer. Slik har de skjermbilder både av funksjonene på traktoren og på redskapen.

Vil ikke bli akterutseilt – Vi har måttet legge om måten vi dyrker gulrot på til den nye teknologiske ­hverdagen. Rent praktisk innebærer det at vi må ordne oss skikkelig ­vendeteig rundt åkeren og dele opp åkeren ­fornuftig med sprøytespor. Etter at vi har kjørt rundt og kartlagt åkeren får vi hjelp av systemet til hvordan vi bør legge radene for å utnytte åkeren best mulig.

Da er det meste av jobben gjort, for når traktoren er programmert går den der den skal. I tillegg får vi dokumentert alt vi gjør. Dette er en rivende utvikling som det er spennende og artig å være med på. Det kan fort gå vane i å dyrke en kultur på samme måten som du har gjort i mange år. Men jeg er overbevist om at når ting blir en vane, stagnerer du og blir fort akterutseilt. Men det er selvfølgelig ekstra moro å stå på når noen er ­interessert i å ta over, sier Sandstad.

AVANSERTE DYSER: Lars Petter Husby forklarer at TwinTip-dysene gir mindre avdrift og fordeler sprøytevæsken forover og bakover for å treffe plantene bedre.

«Den store ­kapasiteten og ­enkle bruken gjør at vi ­faktisk kan få oss en fridag også.»

NØYAKTIG: – Når jeg har gjødslet 90 mål og det er igjen seks kilo i GEOSPREAD'n, føler jeg at jeg har gjort noe riktig, sier Fritjof Sandstad.

Kl. 10:00-16:30

Bli med på Skogeierskolen 2018 / 2019 – midt i blinken for deg som skal overta skog eller som ønsker en oppfriskning!

Kurset kan dekkes av skogfond deles kursbevis ut an i etterk t

Løpende påmelding på viken.skog.no/ skogeierskolen

VESTFOLD:

FULLT

Lørdag 20. oktober, Karlsvik Gård, Tønsberg

OPPLAND: Lørdag 2. februar, Nythun Høyfjellsstue, Etnedal

OSLO: Lørdag 16. mars Grefsenkollen, Oslo

De perfekt n e neste g gave til enera skogeier sjon !

Førstemann til mølla!

göran persson, tidl. statsminister i sverige per a. sørlie, borregaard anita krohn traaseth, innovasjon norge john chiang, oceanwood julie brodtkorb, mef ulf johansson, ikea morten kristiansen, moelven industrier med flere

14. februar 2019 Sundvolden Hotel

program, innledere og påmelding:

viken.skog.no/tommerogmarked2019

Årets viktigste møteplass for deg som er opptatt av tømmer og skogindustri VIKEN SKOG

SAMVIRKE

#09 2018

9

AGROTEKNIKK

Vi viser deg framtidas landbruk På Felleskjøpets stand på Agroteknikk får du et innblikk i framtidas landbruk. – Vi skal vise deg de siste nyhetene på innendørsmekanisering og kraftfôr. Vi kaller det SmartHold, forteller Trude Ulven, markedssjef kraftfôr og ­Vegard Braate, sjef for I-mek.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: DeLaval

SKYVER OG MIKSER: Den nye fôrmikseren DeLaval OptiDuo blander og omplasserer fôret slik at dyra hele tiden har tilgang til friskt fôr.

10

SAMVIRKE

#09 2018

3 V300: Felleskjøpet viser frem tre DeLaval V300 mjølkeroboter på Agroteknikk.

U

tviklingen innen norsk landbruk eskalerer i rekordfart, både når det gjelder teknologi og bondens kompetanse for å få mest mulig synergier ut av de mulighetene som tilbys.

– For å henge med i utviklingen kreves det av oss som er driftsmiddel­ leverandører at vi hele tiden er i front på området. Nettopp derfor er det viktig å benytte en slik anledning som Agroteknikk er til å vise frem utstyr og tekniske løsninger som Felleskjøpet tilbyr, både på kort og lang sikt, forteller Vegard Braate.

Braate forteller også at den nye mjølke­ roboten vil bli vist frem på messen.

– Vi setter opp hele tre V300-roboter slik at flest mulig skal få mulighetene til å se på den nye versjonen av DeLaval sin VMS-robot.

– For oss på kraftfôrsektoren er det ­viktig å understøtte de tekniske ­løsningene Felleskjøpet tilbyr husdyr­ brukerne. Som eksempel vil vi vise hvordan du får utnyttet fôrblandere best mulig med vårt kraftfôr. Og vi vil også vise frem vår nylanserte FORMAT Vekstmodell Slaktegris – som hjelper bonden

«For ­serviceprodukter både i og utenfor fjøset jobber vi med å finne frem til de beste og mest effektive ­løsningene.» med å sammenstille vekt og fôrforbruk hos grisen, sier Trude Ulven.

Landbruket er digitalt Digitale løsninger for landbruket tar stadig mer plass på gården. I forrige nummer av Samvirke skrev vi om mange av de digitale løsningene som finnes i dag og som er «på trappene».

– For serviceprodukter både i og utenfor fjøset jobber vi med å finne frem til de beste og mest effektive løsningene. Når det gjelder forskning har Felleskjøpet startet et samarbeid med TINE, Yara, NMBU og University of Minnesota om å teste ny teknologi i landbruket. Dette kaller vi Future Farm – framtidas gårdsdrift. Her er hele symbiosen fra gras til melk inkludert, sier Braate.

– Vi som jobber med kraftfôr er også interessert i å fortelle hvilken utvikling vi ser kommer. Vi har hver dag den beste kompetansen på standen og kan fortelle deg om de innsatsfaktorene du har ­behov for. Vi vil altså gi deg det ­hel­hetlige bildet i verdikjeden fra gras og korn til melk, fremholder Ulven.

Felleskjøpet Rogaland Agder er med Felleskjøpet Rogaland Agder og Felles­ kjøpet Agri samarbeider om å vise frem de beste totalløsningene for husdyrbonden på Agroteknikk. Dermed vil hele landet være dekket med tilgang til fagekspertisen også geografisk.

– Vi gleder oss stort til å møte alle våre kunder. Kom innom oss for en fagprat og la oss fortelle deg hvilke teknologiske muligheter som finnes i dag og hva som er forventet å komme, avslutter Ulven og Braate.

«Vi gleder oss stort til å møte alle våre kunder.»

SAMVIRKE

#09 2018

11

AGROTEKNIKK

Tid for Ung bonde-samling Året samling for unge bønder skjer i tilknytning til Agroteknikk.

Det hele starter fredag 9. november kl. 16.00 innenfor resepsjonsområdet på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. Påmeldingsfristen gikk ut 14. oktober, og det blir fullsatt sal også i år.

Tekst: Oddrun Karlstad

U

ng bonde-samlingen ­arrangeres hvert år i ­til­knytning til Bedre Landbruk eller hvert tredje år ­samtidig med Agroteknikk.

Her møtes bønder og de som vurderer å bli bønder i alderen inntil 35 år.

Det blir satt opp busser som går til/fra Lillestrøm – Oslo i anledning Agrokonserten i Oslo Spektrum. Som tidligere annonsert er det Postgirobygget, DDE, Byting, Loveschack og Beist som spiller på scenen.

Det skjer på lørdag Lørdag kl. 09.00 starter hele ­samlingen.

Siste nytt er at Norgesvennen Chris Medina vil synge under åpningen. ­Medina er kjent fra programmet ­Århundrets stemme på TV 2 i vår, men mest for sangen «What are words».

Deretter blir det foredrag fra ulike aktører i landbruket (se program) og fagforedrag fra blant annet Land­kreditt, Norges Bondelag, TINE, Nortura og Felleskjøpet (se fagprogram).

Grønn utdanning

Samlingen avsluttes på kvelden med gallamiddag.

NB! Det er 18-års aldersgrense både på konserten fredag og gallamiddagen lørdag.

Vi ønsker vel møtt til årets samling!

Årets unge bonde

DELTAR: Chris Medina vil delta under åpningen på ung bonde-samlingen 10. november (Foto: Samfoto/Scanpix).

12

SAMVIRKE

#09 2018

PROGRAM Ung bonde-samling 2018 Lørdag 10. november, Jan Mayen, Thon Hotel Arena, Lillestrøm Tema

Foredragsholdere

09.00 Velkommen til Årets ung bonde-samling 2018

v/John Arne Ulvan, konsernsjef Felleskjøpet

Konsernsjefenes time

v/John Arne Ulvan, Felleskjøpet, Ole Laurits Lønnum, Landkreditt, Arne Kristian Kolberg, Nortura og Johnny Ødegård, direktør politikk og samfunnskontakt, TINE

«Det er ikke alt du må gjøre som generasjonen før deg».

Moderne landbruk – ny teknologi og nye muligheter.

v/Bjarne Holm, Felleskjøpet

Ung bonde med innflytelse – bli tillitsvalgt!

v/Arne Elias Østerås, bonde og styremedlem Felleskjøpet og Ole Paulsen, bonde og vara til styret i TINE

12.00 Lunsj 12 fagforedrag å velge blant, innen områdene ny teknologi, klima, agronomi, finans og samvirke

Se program på www.felleskjopet.no/medlem og Facebook. Påmelding åpnes i august.

«Min arbeidsevne, gårdens aller viktigste ressurs»

v/Frøydis Haugen, 2. nestleder, Norges Bondelag

«Du store alpakka, hvilket eventyr!»

v/Cecilie Nilsen, Årets unge bonde 2017

Norsk mat inn i framtida, muligheter for norsk landbruk

v/Andreas Viestad, kokk og skribent

Olaf – odelsgutt med OL-gull

v/Olaf Tufte, bonde og toppidrettsutøver

19.00 Vel møtt til gallamiddag

Fagprogram Dyrehelse og dyrevelferd. Hvordan kan dette ivaretas i et stadig mer effektivt landbruk?

Gorm Sanson, FKF

kl. 13.00

Hvordan kan god jordbearbeiding sikre gode produksjonsresultater ­samtidig som miljø og klima sikres? Gras/korn

Jan Stabbetorp, NLR

kl. 13.00

Klimasmart Landbruk: Hvordan kan du være med å nå målet på utslipp?

Hvordan måles og defineres klimautslipp?

Bjørn Gimming; Bondelaget

kl. 13.00

Preventivt vedlikehold av maskiner og utstyr. Hva kan en gjøre selv på en maskinpark som stadig mer består av digitale komponenter?

Anders Karlstad, Felleskjøpet

kl. 13.00

Hvordan finansiere den nye teknologien i landbruket?

Innovasjon Norge/Landkreditt/

kl. 13.00

Hvordan sikre seg som bonde?

Landbruksforsikring

Hva betyr det å sikre seg eierskap til egne produksjonsdata?

Hvordan kan bonden selv utnytte sine produksjonsdata for å optimalisere sin drift?

Harald Volden, TINE

kl. 13.00

Nye totalkonsepter og teknologi til storfe (HMS/miljø/klima/økonomi/gevinst)

FKA/Tine/Nortura TINE v/Harald Volden Nortura: Digital ­rådgivning. Nortura v/ Nora Sandberg

kl. 14.00

Nye totalkonsepter og teknologi til svin

FKA/Nortura

kl. 14.00

HMS/miljø/klima/økonomi/gevinst

Måle dyrevelferd v/Odd Magne Karlsen, Nortura

kl. 14.00

Nye totalkonsepter og teknologi til småfe (HMS/miljø/klima/økonomi/gevinst)

FKA/TINE/Nortura Anders Konglevoll, I-mek, Felleskjøpet Erling Skurdal, Nortura

kl. 14.00

Nye totalkonsepter og teknologi til fjørfe HMS/miljø/klima/økonomi/gevinst

FKA/Nortura Felleskjøpet: Skov-app Nortura

kl. 14.00

Tørking/lagring av korn. Hvordan bør dette løses fremover?

Arnfinn Sjøseth, Felleskjøpet

kl. 14.00

Hvorfor er samvirkeorganiseringen viktig for fremtidens landbruk?

– Viktigheten av å ha et langsiktig perspektiv i sin forretningstankegang.

Ola Hedstein, Norsk Landbrukssamvirke

kl. 14.00

SAMVIRKE

#09 2018

13

ORGANISASJON

FKA-tillitsvalgte besøkte FKRA Styret og distriktsrådslederne i Felleskjøpet Agri var i slutten av september på besøk hos Felleskjøpet Rogaland Agder. Der fikk de en bred orientering om virksomheten hos søsterorganisasjonen i sørvest.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

I SPISSEN: Styrelederne Anne J. Skuterud og Sveinung Svebestad sto i spissen for møtet mellom FKA og FKRA.

D

e to Felleskjøpene ­samarbeider nå stadig tettere på en rekke områder. Under møtet i Stavanger ble det fra begge parter lagt vekt på at økt konkurranse og felles interesser tilsier enda tettere kontakt framover.

– Hvis vi ser på ­konkurransesituasjonen, der vi ikke lenger skal forholde oss bare til et norsk marked, men et marked med internasjonale aktører, tror jeg vi må være forberedt på å tenke nytt, sa ­styreleder Anne J. Skuterud i FKA. – Vi har bygget opp tillit mellom oss de siste åra, og det skal vi bygge videre på.

Vi samarbeider om mye og fra vår side er vi åpne for alle innspill, understreket konsernsjef John Arne Ulvan.

14

SAMVIRKE

#09 2018

Både styreleder Sveinung Svebestad og adm. direktør Per Harald Vabø i FKRA ga uttrykk for det samme.

FKRA bygger nå ny kraftfôrfabrikk ved sitt anlegg i Stavanger, der produksjons­ kapasiteten vil bli hele 560 000 tonn når den tas i bruk. En slik utbygging er krevende når hjulene samtidig skal h ­ oldes i gang i den eksisterende ­produksjonen. Her er det et samarbeid mellom de to ved at FKA leverer kraftfôr for å avlaste FKRAs behov i forbindelse med utbyggingen.

Møtet mellom de tillitsvalgte i FKA og ledelsen i FKRA foregikk på FKRAs nye og store landbrukssenter på Klepp, der det også var omvisning. Det ble en svært åpen dialog om markedsvurderinger, strategiske valg framover og mer

­ raktiske grep i den daglige drifta. Det p var samstemt enighet om at det er svært nyttig og interessant med en slik kontakt mellom de to Felleskjøpene.

FKA-delegasjonen fikk også en rundtur på Jæren med Svebestad som guide.

I tillegg til møtet med FKRA, besøkt de tillitsvalgte også Stavanger Havnesilo, der de fikk omvisning og orientering om drifta.

Distriktsrådslederne, styret og konsernledelsen hadde også en egen samling under oppholdet. Her var det som vanlig orientering og diskusjon om planer, prosjekter og daglig drift.

PÅ TOPPEN: De tillitsvalgte fikk godt utsyn over Stavanger fra taket på den gigantiske havnesiloen.

STORSTUE: Direktør for maskindivisjonen i FKRA, Hallvard Vikeså (vendt vekk fra kamera i midten), viser FKA-delegasjonen rundt på landbrukssenteret på Klepp.

Til venstre adm. dir. Per Harald Vabø, FKRA og konsernsjef John Arne Ulvan, FKA.

SAMVIRKE

#09 2018

15

ISLANDSFÔR

SNART TIL KAI: Her legger straks første last med grovfôr til kai på Felleskjøpets avdeling på Vestnes. Det er båten MV Antje fra rederiet United Heavy Lift som har oppdraget.

(Foto: Per-Kenneth Øye).

SISTE:

Grovfôr på vei til norske bønder Som følge av årets tørkesommer startet ­Felleskjøpet Agri, TINE og Nortura et samarbeid der hensikten var å sikre tørkerammede husdyrbønder nok grovfôr til husdyra gjennom vinteren.

Seks båtlaster med fôr skal avhjelpe utfordringen med for lite fôr.

Tekst: Oddrun Karlstad GODT EGNET FÔR: Det importeres 30 000 rundballer, samt at det tas inn noe høy som er egnet til hest.

Fôret er godt egnet både til ku, sau, okser og ammeku.

(Foto: Arne Magnar Lyslo).

16

SAMVIRKE

#09 2018

Analyser av fôret fra Island viser høgt energiinnhold og høgt tørrstoffinnhold. Felles­ kjøpet har tidligere operert med en pris på ca. kr 6,40 per FEm. Gjennomsnitts­analysene fra fôret i den første båtlasten viser en FEm-pris på ca. kr 5,70.

F

ørste båt med grovfôr ankom Felleskjøpet avd. Vestnes i Møre og Romsdal i midten av september og lossingen startet umiddelbart. Båten skal i løpet av seks skipninger frakte grovfôr i rundballer til kai ved Vestnes og etter hvert Kambo i Østfold. Om det skulle bli et behov vil det også vurderes andre havner for mottak.

Til drøvtyggere Det importeres 30 000 rundballer, samt at det tas inn noe høy som er egnet til hest.

– Dette fôret er godt egnet både til ku, sau, okser og ammeku. Ønsker du å ­bestille gjøres dette på felleskjopet.no eller ved å ringe Kundetjenesten på tlf.

72 50 50 50, forteller markedssjef kraftfôr, Trude Ulven i Felleskjøpet.

Godkjent av Mattilsynet Island som leverandørland av grovfôr er godkjent av Mattilsynet.

– I tillegg er det sjekket helsestatus på besetningene hos de ca. 40 bøndene som leverer grovfôret. Dette er viktig da det brukes husdyrgjødsel på eng.

Om du vurderer å kjøpe grovfôr ­anbefaler vi at du snakker med din fôrrådgiver, påpeker Ulven.

LOSSING: Her losses det rundballer som skal fraktes videre ut til kunder som har bestilt grovfôr.

(Foto: Per-Kenneth Øye).

Unikt prosjekt Import av grovfôr fra Island er et unikt prosjekt.

– Det er krevende å frakte grovfôr og samtidig ivareta kvaliteten. Vi har stor respekt for flytting av rundballer. Vi håper at dette fôret skal hjelpe husdyrprodusenter som er i mangel av fôr for vinteren.

Rundballene selges til en pris som kun dekker Felleskjøpets kostnader, altså til selvkost.

SPESIALBYGGET: To stk. Caterpillar gravemaskiner ble spesialrigget for å laste og losse rundballene.

Begge har påmontert rundballeklyper fra Igland med redskapsfeste. (Foto: Per-Kenneth Øye).

Det er også et poeng at man ikke trenger være medlem i disse samvirkeorganisa­ sjonene for å kjøpe fôr. Vet du om noen som har behov for mer grovfor, tips om fôr fra Island.

Fôret selges for hele vogntog, og leveres til ett egnet sted, men faktureres per produsent.

Grovforet selges fortløpende slik at det er viktig å bestille så snart som mulig.

klyper fra Igland med redskapsfeste S50 (gravemaskinfeste), også fra Igland.

Det ble klargjort tre balleklemmer med redskapsfeste, da dette blir en intens operasjon og det er lurt å ha en ekstra.

Bruker eget utstyr Felleskjøpet har satt inn eget utstyr i båten til lasting og lossing av rundballene.

– Da Felleskjøpet er forhandler av ­Caterpillar var det helt klart at vi måtte finne effektiv løsning for ­oppdraget internt. Derfor har vi med to stk.

Caterpillar 307e2 gravemaskiner. Disse ble klargjort og påmontert rundballe­

Det er påmontert trykkreguleringsventil på rundballeklypene fordi det er høyere hydraulikktrykk på gravemaskiner enn på traktorer. Begge maskinen er tatt ut av Felleskjøpet og vil bli disponible for salg når den siste rundballen har ­ankommet norsk havn, forteller David Nicolay Eik, produktsjef redskap i Felleskjøpet.

PÅ BIL: Etter lossing ble rundballene lastet på bil for transport til kunder. (Foto: Per-Kenneth Øye).

SAMVIRKE

#09 2018

17

MASKINER

Framtida er grønn Maskinentreprenøren Christian Dobloug AS fra Brumunddal har så stor tro på ei grønn framtid at han likeså godt klinte til og kjøpte tre store John Deere i samme slengen.

Tekst: Atle Abelsen Foto: Tore Glærum

BARE GRØNT: – Jeg har kjørt mange forskjellige traktormerker, men nå blir det bare grønt. Det var liksom aldri tvil. Det måtte bli Felleskjøpet og John Deere, sier Christian Dobloug til venstre, deretter Rune Mattson, Guttorm Øverby, Alfred Vikør og Einar Høystad.

18

SAMVIRKE

#09 2018

–J

eg har kjørt mye for­ skjellig opp gjennom, men fra nå av kjører jeg bare på grønt, sier maskinentreprenøren Christian Dobloug i Ringsaker ­kommune, Hedmark. Tre år etter at den unge maskinføreren satset på eget foretak, har han nå tre heltidsansatte, to deltids­ ansatte og en rekke «tilkallingssjåfører» som han kan hente inn ved behov.

– Alt i alt er vi rundt ti mann når det er som mest hektisk, sier han. I fjor kjøpte han sin første John Deere, en 6250R, og nå har han nettopp gått til anskaffelse av ytterligere en av samme modell, pluss en 5125R og en 6155R. Kvalitet på servicen – Det var liksom aldri tvil. Det måtte bli Felleskjøpet og John Deere. Erfaringen med den første var så bra, serviceavtalen er helt super og ikke minst har de verksteder og dyktige servicefolk over alt der jeg har oppdrag. Vi har fått en del oppdrag også på Hadeland i år, så det er et viktig for oss at de også er der. Kort vei til service, om vi skulle komme i akutt trøbbel.

Trøbbel har det likevel vært lite av, skal vi tro ham. Men Christian vet veldig godt at det er først når noe uforutsett skjer, at den virkelige kvaliteten på en tjeneste viser seg.

– Det lille vi har hatt av erfaring med serviceverkstedet på Hamar, er at de stiller opp uansett når på døgnet det er, helgedager som arbeidsdager.

Inkludert i dette er også den ekstra sikkerheten og tryggheten som ligger i JDLink. Den gjør at om vi får trøbbel langt fra verksted og mekanikere, kan en dyktig servicetekniker raskt kople seg opp på traktoren via JDLink og fjern­ diagnostisere, justere parametere, laste ned ny programvare eller i verste fall skaffe seg så detaljert informasjon om feilen at han raskt kan være på pletten med nøyaktig den reservedelen som trengs.

Minimalt med stopptid er utrolig viktig for entreprenører som driver i b ­ ransjen til Dobloug. De har forpliktet seg overfor sine kunder gjennom kontrakter med ­temmelig strenge krav.

– Da er bare den aller beste service­ kontrakten god nok. Selv om maskinene er kostbare i innkjøp, er service­ kontrakten for oss like mye verdt som selve investeringen i utstyret, påpeker han.

Serviceavtalen han har inngått, varer i fem år eller inntil 5000 brukstimer.

«Det var liksom aldri tvil.

Det måtte bli Felleskjøpet og John Deere.»

– Når vi kommer til det punktet, må vi vurdere om maskinene har vist seg å være såpass solide at vi velger å kjøre ­videre noen tusen timer til, eller om vi skal reinvestere. Dette er såpass nye modeller på markedet, at det er umulig å vite i dag hvordan ettermarkedet blir.

Tiden vil vise om det blir mest lønnsomt og hensiktsmessig å kjøre videre, eller selge brukt og investere i nytt, sier han.

Massetransport Dobloug og hans medarbeidere har mest oppdrag med snøbrøyting, masse­ transport og veivedlikehold for de store entreprenørfirmaene NCC og Mesta.

Også lokale entreprenører er ­viktige kunder. På grunnlag av de mange ­oppdragene med søfresing om ­vinteren, har de også investert i snøfresere og strøvogner, begge fra Tokvam. I tillegg har han kjøpt en kompaktmaskin til fra John Deere.

– Også her var serviceavtalen vi har inngått med Felleskjøpet viktig. Men også muligheten vi har for å logge og dokumentere hva vi faktisk strør, som Vegvesenet krever. Våre tre nye ­Tokvam-vogner har også ­automatisk hastighetsregulering. Det gjør at sjåførene kan konsentrere seg om ­trafikkbildet, uten samtidig å måtte justere oljetrykket opp og ned etter hvert som det blir start og stopp i trafikken.

Han er også riktig godt fornøyd med snøfreserne fra Tokvam.

– Her langsmed Mjøsa er forholdene ofte rundt null pluss/minus en tro–tre grader. Det skaper utfordrende forhold for oss som brøyter. Derfor er det utrolig viktig at freseren er effektiv og tar snøen, uansett. I tillegg legger den igjen en veldig fin såle, og høvler godt «neråt», sier brumunddølen.

Framtidsoptimisme Da han startet å kjøre for seg sjøl for tre år siden, var det gjennom enkeltmannsforetaket Maskinentreprenør Christian Dobloug ENK. I år etablerte han aksje­selskapet Christian Dobloug AS, og kjøpte alt det nye utstyret gjennom dette. De fem hel- og deltids­ ansatte ­medarbeiderne er ansatt i begge ­firmaene, for størst mulig fleksibilitet.

– Vi skulle gjerne flyttet alle aktivitetene

inn i det nye aksjeselskapet så snart som mulig, men er bundet opp til ­kontrakter gjennom enkeltmannsforetaket. Det enkleste er å løpe kontraktene ut, og fase aktivitetene over i aksjeselskapet etter hvert som de løper ut og vi inngår nye kontrakter. Det beste er tross alt å ha ett selskap, fortrinnsvis et aksjeselskap, og holde all økonomisk risiko der, sier han.

Han engster seg ikke for framtida.

Dobloug peker på at aktivitetene i regionen øker, bare i Ringsaker er det svært mye å gjøre med utbyggingen av nye E6 og alle de nye aktivitetene rundt Mjøstårnet, Europas høyeste trehus.

– Vi ser nå hver uke nye firmaer som signaliserer at de vil flytte til regionen og etablere seg. Det medfører mye byggeaktiviteter. Dette tilsier at det blir veldig mye å gjøre for både store og små entreprenører i minst ti år framover, tror Dobloug.

Om det skulle knipe, har de fremdeles et landbruksmarked å falle tilbake på. ­Inntil i fjor holdt han på med en del rundballepressing for regionens bønder.

– Men vi har valgt å fokusere på entrepre­nørmarkedet. Det er der det virkelig skjer nå, sier han.

Felleskjøpet en god partner At de er små når det er så mange store kontrakter i omløp, bekymrer ham ikke.

– Det er alltid en nisje for oss å klemme oss inn i, og vi kan håndtere relativt store kontrakter innen vår nisje.

Og her kommer også det gode forholdet til Felleskjøpet inn.

– En av fordelene ved at vi er ­relativt små, er at vi er veldig fleksible og svært raske til å snu oss rundt om en kunde krever det. Vi har erfaring med at Felleskjøpet er med og understøtter ­raske beslutninger med raske leveranser.

Han legger til at det også ligger en trygghet i at Felleskjøpets salgsapparat har veldig høy kompetanse, ikke bare på det utstyret de selger, men også forstår veldig godt entreprenørens situasjon og deres forhold til deres kunder.

– Dermed kan Felleskjøpet gi oss all den støtten vi trenger til å velge riktig utstyr til de konkrete oppdragene, sier ­Christian Dobloug.

SAMVIRKE

#09 2018

19

PÅ GÅRDEN

Nøgd med ny mjølkerobot

Røyneberg Samdrift var først ute i landet med å installere DeLaval sin nye mjølkerobot, DeLaval VMS V300. – Så langt er me nøgd, seier bonde Anne Kristin Røyneberg.

Tekst og foto: Jane Brit Sande (Artikkelen ble først publisert i Bondevennen nr. 28-18) NØGD BONDE: Anne Kristin Røyneberg er nøgd med den flunkande nye DeLaval VMS300. I bakgrunnen til høgre i biletet kan ein skimte robot nummer to, som er av Classic-modellen.

20

SAMVIRKE

#09 2018

«Med nytt kamera, ny programvare og eit nytt ­arbeidsmønster har vår nye modell ein ny òg betre måte å finne spenane på.»

I

sommar lanserte DeLaval sin VMS300-mjølkerobot, oppfølgaren til Classic. Røyneberg Samdrift på Sola i Rogaland var først i landet til å få den nye modellen på plass i fjøset. Samdrifta er driven av Arnstein og Anne Kristin Røyneberg, og Bent Ove og Anne Kristin Myklebust. Mjølkekvoten er på 780 tonn.

To robotar Ti år etter at den første av to Classic-­ robotar vart montert i fjøset, var det dags for å skifte ut den eldste. Då Bondevennen var på besøk var det berre tre veker sidan den splitter nye DeLaval VMS300 vart installert.

– Så langt er me nøgd, seier Anne Kristin Røyneberg.

Betre utmjølking Einar Iversen, produktsjef for DeLaval VMS, lokkar med betre forbehandling og betre stimulering av jura, slutt på ­ubehagelege vakuumsvingingar, og ­kortare og meir haldbare mjølkeslangar av silikon.

– Med nytt kamera, ny programvare og eit nytt arbeidsmønster har vår nye modell ein ny òg ein betre måte å finne spenane på. Roboten jobbar raskare, faktisk er det mykje som tyder på at V300 ­arbeider 30 til 40 sekund raskare per ku, enn det ­Classic-modellen gjer. Resultatet av e­ ndringane som er gjort på V300-­ modellen, er eit sikkert påsett og kortare utmjølkingstid, samanlikna med Classic, seier Iversen.

Røyneberg Samdrift har no ein V300 og ein Classic i fjøset. Anne Kristin

NY PROGRAMVARE: Den nye modellen kjem med ny programvare. Slik ser peikeskjermen ut.

Røyneberg stadfestar det Iversen seier om ­spenepåsett.

– Det er mykje betre enn den gamle. Det er berre «smokk», så er det på, seier ho.

Peikeskjermen kjem også med ny ­programvare.

– Bøndene kan også bruke mobiltelefon eller nettbrett for å styre programmet, og dei får tilgang til informasjonen der det er. Peikeskjermen kan derfor veljast heilt vekk, seier Iversen.

Samdrifta velde peikeskjerm montert på mjølkeroboten, men løysinga med nettbrett freistar. Eit nytt datasystem har heller ikkje skræmt bøndene.

– Det er jo alltid ein overgang med eit nytt system, me er jo også vanedyr. Det er ikkje

verre enn at me greier sette oss inn i det, men det er for tidlig til å seie noko om kva system me føretrekk, seier Røyneberg.

Vaska robotane Installeringa av den nye roboten tok åtte timar, men Iversen estimerer at dette er eit arbeid som skal ta kring seks. Roboten står på same stad som den førre. Røyneberg gjorde eit spesielt grep for å unngå ­skeptiske kyr.

– Dei siste tre vekene før den nye roboten kom, vaska me ned begge robotane og heldt dei reine. Me ville unngå at kyrne skulle bli skeptisk til ein blank robot, og det synast me at me lukkast med, seier ho.

SAMVIRKE

#09 2018

21

MASKINER

FIKK NØKLENE: Tom Karsten Garen (t.h.) fikk overrakt nøklene til traktorene på John Deere-fabrikken i Mannheim av salgskonsulent Inge Ygre.

(Foto: Tore Glærum).

Tilbake til John Deere Da Tom Karsten Garen og Hardangervidda Hytteservice bestemte seg for å returnere til Felleskjøpet og John Deere, gjør han det til gangs. Med fire nye maskiner skal hyttefolket få nok en vinter med kjørbar vei fram til hyttene sine.

Tekst: Atle Abelsen

22

SAMVIRKE

#09 2018

–D

et har aller mest med tilgjengelighet å gjøre, forklarer daglig leder Tom Karsten Garen hos Hardangervidda Hytteservice AS om hvorfor han forlot John Deere som maskinleverandør for noen år siden.

Nå er han tilbake for fullt som kunde i Felleskjøpet, og «kliner til» med fire nye, kraftige JD-maskiner pluss en Avant kompaktlaster med snøfreser i ett jafs.

Han forteller at han tidligere har hatt fire John Deere-maskiner, og hadde sikkert brukt samme merke hele tiden om det ikke hadde vært så langt til nærmeste avdeling.

– Men nå har jeg endelig fått aksept fra Felleskjøpet om at kontakten kan gå gjennom avdelingen på Voss, og dit er det «bare» åtte mil. Det er akseptabelt.

De fire maskinene han har investert i foran vinterens brøytesesong, er en 6115RC, en 6215R og to stykker 6250R. I tillegg har han også investert i en liten Avant (diesel) med en tilhørende ­Tokvam-freser.

Spesialtilpasninger Men snøbrøyting på Hardangervidda og i Måbødalen er ingen spøk, så Garen måtte få en del spesialtilpasninger på de tre største maskinene. I tillegg til å få maskinene ekvipert med omtrent alt ekstrautstyr som det var mulig å få i katalogen, hadde han også ønsker om et par spesialtilpasninger.

– Jeg måtte få doblet effekten på kraft­uttaket i fronten. Det originale er ­beregnet på slåmaskiner, og ikke brøyting av hardpakket snø i åtte meters høyde og bratte vestlandske veier, sier han.

Den andre spesialtilpasningen var å få montert på Telma-bremser.

– Traktorene er antakelig beregnet for det tyske flatlandet, men her på ­Vestlandet rekker ikke det, sier han.

Telma-bremser er en elektro­magnetisk brems som monteres på traktorens front-PTO. Den bidrar til en effektiv brems ved at en såkalt retarder øker motstanden i motoren, og gjennom

PÅ VOSS: Tre av de fire John Deere traktorene står på Felleskjøpets avdeling på Voss og klargjøres før ­overlevering til Hardangervidda Hytteservice. (Foto: Inge Ygre).

­ irkassa bremser hjulene. g – Med disse tilpasningene har John Deere-maskinene blitt veldig bra til det vi skal bruke dem til, håper jeg.

Brøyting etter GPS Muligheten for å bruke GPS-systemet for å finne veien var et annet argument for å velge John Deere. Det er ikke sjeldent at snødybden kan komme opp i seks til åtte meter. I tillegg bidrar mørke og snøfokk til å begrense sikten, ikke rent sjeldent helt ned mot null.

– Jeg er litt spent på om dette systemet virker så godt som det lover, men det ser lovende ut, sier han. Med en hastighet på tre kilometer i timen kan ­nøyaktigheten på GPS-kjøringen komme helt ned i to centimeter. Det er til god hjelp når snøen står langt over toppen på brøyte­ stikkene, og snøfokk og mørke gjør det umulig å se noen ting av landskapet.

Garen kjører først opp løypa for å ­kalibrere systemet for å fortelle det nøyaktig hvor grøftekantene går.

­ amtidig tar han opp en film av veien S mens den er bar på en iPad. Den er til god hjelp i traktoren, og kan fortelle nøyaktig hvordan veien ser ut under maskinene.

– Det er ikke minst viktig for at jeg skal kunne unngå å kjøre på steiner og fjell­ utspring. Jeg har ødelagt litt slikt utstyr opp gjennom årene, sier Garen.

Men selv med nøyaktig GPS-sporing og film, hender det at det blir umulig å følge nøyaktig det sporet han ønsker.

– Vinden og værforholdene pakker ofte snøen så steinhard, at det er snøen som bestemmer hvor jeg kan kjøre. Da blir jeg nødt til å frese opp et spor midt i veien, og heller komme tilbake straks det blir vær til det og ta kantene, forteller han.

God serviceavtale Et annet poeng, som bidro sterkt til at han igjen ble en John Deere-kunde, var serviceavtalen han ble tilbudt.

– Jeg er lovet 24 timers service, med telefonsupport og online hjelp via

SAMVIRKE

#09 2018

23

MASKINER

JDLink om det skulle være behov for det. Dette er et tilbud som ingen andre ­leverandører kan matche. Det gjenstår å se om Felleskjøpet holder hva de lover, men jeg har full tiltro til dem i utgangs­ punktet, sier Garen, som liker å kalle seg en krevende kunde.

– Jeg har sjøl hundrevis av krevende ­hytteeiere som kunder, og må derfor få lov til å være litt krevende overfor mine egne leverandører. Tilgjengeligheten er svært viktig, når mine egne kunder krever av meg at jeg skal stille opp for dem til alle døgnets tider, helligdag som hverdag.

Han er ikke bekymret for å legge alle eggene i en kurv, når han nå kjøper hele fire maskiner fra Felleskjøpet i en smekk.

– Min beslutning er svært veloverveid.

Jeg viser med dette overfor Felleskjøpet at jeg har økonomiske muskler og handlingsfrihet, og kan stille strenge krav til leveransen. De er slett ikke de eneste som var i stand til å gi meg et godt tilbud.

Men denne gangen var Felleskjøpet best, og jeg er veldig godt fornøyd med at de var villige til å strekke seg langt for å komme meg i møte med mine behov, sier han.

«Denne gangen var Felleskjøpet best, og jeg er veldig godt fornøyd med at de var villige til å ­strekke seg langt for å komme meg i møte med mine behov.»

Sikkert marked Garen startet allerede som tolvåring i 1976 som maskinentreprenør, og ­omsatte det første året for hele 200 000 kroner. Han opprettet det første aksjeselskapet i 2006, og begynte da å utvide og ansette folk. I dag har han fem ­heltidsansatte, og omsatte i 2017 for om lag ni millioner kroner. ­Virksomheten har han etter hvert splittet opp i flere selskaper, med et holding­selskap på t­ oppen. Maskinentreprenør­ virksomheten går i dag gjennom ­Hardangervidda Hytteservice.

Hver vinter har han oppdraget med å rydde snø på nærmere 45 ­kilometer vei i Måbødalen fra Eidfjord opp mot ­Hardangervidda, rydde stikkveier til nærmere 600 hytter og rundt 80 leiligheter, et skisenter og noen store

parkeringsplasser tilknyttet hyttefeltene.

Eidfjord kommune er også en viktig kunde.

Om vinteren er det snørydding i et av Norges mest krevende områder som er hovedoppgaven, mens om ­sommeren blir det mye opparbeiding av nye hyttetomter, massetransport og ­v­edlikehold av vei.

– Det popper opp mellom 50 og 70 nye hytter hvert år nå, så det blir nok å gjøre også de neste årene, tror han. Om det skulle knipe, har han et toveis samarbeid med en større maskinentreprenør, Flage Maskin.

SNØBRØYTING: Det trengs skikkelige maskiner når Hardangervidda skal brøytes. Fjellområdene på Vestlandet kan være ekstremt krevende både for mannskap og utstyr.

(Foto: Samfoto/Scanpix).

24

SAMVIRKE

#09 2018

Hva ser du etter når du velger kraftfôrleverandør?

 Kvalitet  Trygg og solid partner  Verdi for pengene Ved å velge KROMAT kraftfôr fra Felleskjøpet til ditt fjørfehold, velger du Norges mest foretrukne fjørfefôr. Et bredt sortiment og rådgivning tilpasset ditt fjørfehold gir gode produksjonsresultater som bidrar til god økonomi.

Hva mer trenger du?

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no SAMVIRKE

#09 2018

25

INNENDØRSMEKANISERING

Historisk satsing på bygg i Felleskjøpet 1. oktober var Samvirke med på en historisk ­begivenhet: Det første offisielle kick-off-møtet hvor det som tidligere var RingAlm Bygg nå er en del av Felleskjøpet.

Tekst og foto: Geir Fjeld

–D

ette er utrolig gøy og spennende, strålte Karl Arne Leivestad da vi møtte ham på Felleskjøpet Kløfta denne flotte høst­ dagen. Leivestad er avdelingsleder bygg hos Felleskjøpet Agri.

Kompetanse med fra RingAlm Med seg på oppstartmøtet ­hadde Leivestad to tidligere ansatte fra ­RingAlm Bygg som har blitt med over i forbindelse med oppkjøpet. Elisabeth Malmquist har bred og solid erfaring etter nærmere 25 år i byggebransjen.

– Jeg har vel jobbet innenfor de fleste områder i bransjen salg og prosjektering opp gjennom årene, kunne Malmquist fortelle.

Magnus Berget har også flere års fartstid med prosjektering, budsjettering og prosjektledelse.

– Med den kompetansen disse to ­representerer har vi veldig gode kort på hånden når vi nå skal få byggavdelingen vår opp og gå, presiserte Leivestad.

Skal bli totalleverandør Med RingAlm Bygg på laget skal ­Felleskjøpet levere fjøs, driftsbygninger, korntørker, lager og garasjer.

– Overtakelsen av RingAlm Bygg er en videreføring av Felleskjøpets satsing på fjøs- og landbruksbygninger, og vil bety mye for den videre utviklingen av Norgesfjøset som ble lansert i 2017, sier Leivestad fornøyd.

RINGALM OG FELLESKJØPET: Magnus Berget (tv) og Elisabeth Malmquist er godt fornøyde med å bli en del av den store Felleskjøpet-familien. I midten, avdelingsleder bygg, Karl Arne Leivestad.

26

SAMVIRKE

#09 2018

«Med den kompetansen disse to representerer har vi veldig gode kort på hånden når vi nå skal få byggavdelingen vår opp og gå.»

Han sier videre at den erfaringen ­RingAlm Bygg har innen trebygg, og at de har lang erfaring med mindre land­ bruksbygg, gjør dem til et godt tilskudd til Felleskjøpet-familien.

– Sammen med våre eksisterende samarbeidspartnere og leverandører vil vi nå kunne tilby en unik portefølje for bønder som skal investere i fjøs- og driftsbygninger, fremholder han.

En rask prosess Det har gått ganske fort fra Felleskjøpet Agri og RingAlm Bygg begynte å prate sammen om overtakelsen.

– Prosessen rundt overtakelse startet tidlig i vår, sier Leivestad.

Magnus Berget og Elisabeth Malmquist nikker bekreftende.

– Det stemmer, RingAlm har hatt som mål å konsentrere seg om trelast og ­materialproduksjon. Derfor ­passet det godt at Felleskjøpet begynte å vise ­interesse for byggavdelingen, sier ­Malmquist.

Samarbeidspartnere Selv om Felleskjøpet nå kan ­levere ­driftsbygninger til sine kunder, vil Felleskjøpet være avhengig av ­samarbeidende entreprenører for å klare å dekke etterspørselen og tilstede­ værelsen over hele landet. Det betyr at Felles­kjøpet vil fortsette ­samarbeidet med både Gråkjær og andre lokale ­sam­arbeidspartnere.

– Slik vil det også være med de ­leverandørene og partnerne vi har med oss fra RingAlm Bygg, påpeker Berget.

– Med forskjellig kompetanse og ulike spesialområder vil vi stå sterkere i konkurransen i fremtiden.

VIDERE UTVIKLING: Kompetansen fra tidligere ansatte hos RingAlm kommer godt med i den videre utviklingen av Norgesfjøset, her illustrert ved fjøset Stjerna.

Mer bondenytte – Nå forsøker vi å ha fokuset på flere steder samtidig, sier avdelingsleder Leivestad entusiastisk. – Vi skal se på flere typer driftsbygninger, ikke bare fjøs. Og her er RingAlms kompetanse vesentlig.

Han forteller også at det er et høyt fokus på dette med «grønne» bygg. Sammen med SINTEF jobber Felleskjøpet med å analysere forskjellige ­byggematerialer for å se om det er noen som ivaretar miljøet bedre enn andre. SINTEF har ­erfaring fra forskning på nullutslipps­

bygg og her kommer tre positivt ut.

– Det er også et poeng å søke gode ­modeller for standardisering, sier Berget.

Standardisering gir kostnadseffektiv planlegging og bygging. Men det må likevel være fleksibilitet i konseptet, slik at det er mulig med individuelle ­tilpassinger.

– Med så mange gode planer og ­tanker for fremtiden har vi stor tro på at Felleskjøpets nye byggavdeling vil bidra til å skape bedre bondenytte, sier Karl Arne Leivestad.

SAMVIRKE

#09 2018

27

DRENERING

Dyrking av myr

– en klimaversting Eller?

Alle tegn tilsier at vi kan forvente et våtere og varmere klima i tiårene som kommer. Det vil gi et økt behov for grøfting og drenering av norsk landbruksjord.

Tekst og foto: Geir Fjeld

UTFORDRINGER: Samson Øpstad (med mikrofon) er stasjonsleder og forsker ved NIBIO Fureneset, og gjorde rede for noen av utfordringene ved drenering av myr.

Bak til venstre ser vi Sverre Heggset fra NLR Nordvest. Typisk «vestlandsvær» gjorde seg sterkt gjeldende under feltbefaringen.

28

SAMVIRKE

#09 2018

MYR: Markerte felter for DRAINIMP – myr, omgravd myr og grøftet myr.

P

å Fræna i Møre og Romsdal ble det 12. og 13 ­september avholdt et fagseminar om drenering og grøfting. ­Arrangørene var NIBIO (Norsk ­institutt for bioøkonomi) og NLR (Norsk ­Landbruksrådgivning). Programmet for de to dagene var så omfattende at vi ikke har mulighet til å referere alt, derfor velges noen aktuelle høydepunkter tilknyttet drenering av myr.

Myr – et hett tema Et stadig hetere tema relatert til norsk jordbruk er selvfølgelig dyrking av myr.

Når vi i denne sammenhengen prater om «myr», mener vi ikke mosekledde multemyrer med innslag av bjørk, furu, lyng og myrull. Det handler om torvrik, tung og fuktig myrjord som allerede er ryddet, drenert og dyrket.

– Fukt vanskeliggjør maskinbruk. Det fører ofte til seinere onnestart, og det øker risikoen for skadelig jordpakking, påpekte Samson Øpstad, stasjonsleder og forsker ved NIBIO Fureneset.

Jordpakkingen fører igjen til mindre liv og biologisk aktivitet i jorda, noe som blant annet gjør det vanskeligere for plantene å nyttiggjøre seg tilgjengelige næringsstoffer.

Disse forholdene gjelder selvfølgelig også for andre jordtyper, men myr er spesielt utfordrende. Jordpakking og for mye vann fører til reduserte ­avlinger, ­dårligere kvalitet og dårligere

­overvintring.

– De negative faktorene samlet bidrar til at dyrket jord går ut av drift, påpekte nestoren hos NIBIO Fureneset.

Myr og klimagasser Dyrket myr fremstilles gjerne som ­«verstingen» med tanke på å gi fra seg klimagasser. I all hovedsak karbon­ dioksyd (CO2) men også lystgass (N2O).

På Fræna er det fra 2014 kjørt et ­forskningsprosjekt hvor man blant annet har målt forskjellene på gassutslipp fra udyrket myr, dyrket grøftet myr og ­dyrket omgravd myr. Dette har vært en del av prosjektet DRAINIMP som er avsluttet i 2018. Mange av resultatene fra DRAINIMP er nå klare, og mye av innholdet på Fræna-samlingen dreide seg om dette.

Omgraving av myr Torvlaget i middels til sterk ­omdanna myr er lite gjennomtrengelig for ­sigevann. Kultivering og drift, bruk av husdyrgjødsel og kjørebelastning kan virke til at infiltrasjonen av vann blir redusert.

– Under torvlaget i myra finner man et sjikt som er ganske tett, ofte mer eller mindre sammenkittet av rustutfelling, og dette er medvirkende årsak til at myra er så vanskelig å få drenert skikkelig, forklarte Øpstad.

Nedenfor dette tette sjiktet er det ­mineraljord som består av silt, sand og

grus, mineralmateriale av forskjellig kornstørrelse.

Mineraljorda er i større grad enn torv selvdrenerende. Omgraving av myr ­handler om at man graver seg ned ­gjennom torva og det tette sjiktet. ­Torvjorda legges deretter systematisk ned i jevne rader i de dype grøftene, og «pakkes inn» i mineraljord, noe som skaper vertikal forbindelse med toppsjikt og bunn i den omgravde myra. I topp­ sjiktet legges 50-70 cm av mineraljorda, uten iblanding av torv. Prinsippskissen viser hvordan det arter seg.

Torvjorda blir «isolert» nede i den ­omgravde myra, og gir på den måten fra seg mindre klimagass. Dyrkings­flaten består nå av mineraljord, og vannet har avrenningsmuligheter nedover i de ­sandige/siltige lagene, mellom myr­ pakkene, og på overflata når det er utført en svak profilering.

– Metoden er omstendelig, men ­godkjent for støtte som dreneringstiltak. Og den vil ha lenger levetid enn tradisjonelle grøfter. Vi antar at dette skal ha god ­effekt i alle fall i 50 år fremover, sa Øpstad. Ved grasdyrking og bruk av husdyrgjødsel vil en oppnå en sakte ­oppbygging av organisk materiale i påført topplag med mineralmateriale.

Aktuelt i vest og nord Omgraving av myr er mest aktuelt på Vestlandet og i Nord-Norge, der hvor betydelige arealer av denne jordtypen

SAMVIRKE

#09 2018

29

DRENERING

FELTBEFARING: Sissel Hansen fra NORSØK (t.v) og Synnøve Rivedal fra NIBIO under feltbefaring. Rivedal administrerer DRAINIMP og undersøker hvordan forskjellig drenering påvirker avlingsnivå og botanisk mangfold.

er dyrket med tanke på grovfôr. Det er også noen områder på indre Østland, kanskje spesielt Hedmark, hvor tiltaket er aktuelt og noe brukt.

Sverre Heggset fra NLR Nordvest påpekte at tradisjonell grøfting med nedgravde rør er på vei ut som ­dreneringsmetode i de områdene hvor det er mye dyrket myr. Han pratet varmt for punkt­drenering og tiltak for lokale ­problemområder, fremfor systematisk nedgraving av rør.

Omgravd myr og klimagasser Sissel Hansen fra NORSØK har sett på ­resultatene og gjort beregninger på klimagassutslipp i DRAINIMP-prosjektet.

– Vann utgjør to hovedproblemer, sa han fyndig: Overflatevann og ­grunnvann.

Når vi snakker om grunnvann så handler det om kanaliseringsprosjekter. Overflatevann skal eller bør ledes vekk fra overflata. Våre erfaringer tyder på at mins 50% av vannet må ledes vekk ved tiltak på overflata.

Lystgass dannes når det er mye ­nitrogen tilgjengelig – tett jord, våt jord, sur jord og/eller tilførsel av h ­ usdyrgjødsel ­samtidig med kunstgjødsel vil øke ­utslipp av lystgass. Metan dannes når det er mye organisk materiale ­tilgjengelig samtidig som det er mangel på ­oksygen fordi jorda er våt og tett. Ei dårlig

– Som et utgangspunkt er det umulig å produsere mat uten å slippe ut klima­ gasser, sa Hansen. – Men vi kan r­ edusere utslippene fra jorda ved hjelp av god agronomi. God jordstruktur, god ­drenering, tilpasset gjødsling og god kalktilstand er viktige stikkord.

OMGRAVING: Prinsippskissen viser hvordan omgraving av myr gjennomføres.

30

SAMVIRKE

#09 2018

­ renert myrjord er eksempel på dette. d Ved gjødsling på ei slik våt jord dannes også lystgass. I omgravd myr ser det ut til at metangass fra myrpakkene ­oksideres til CO2 av metanoksiderende bakterier i mineraljorda over myr­pakkene. Disse bakteriene er avhengige av at det er tørrere enn det vanligvis er i ei dårlig drenert myr på Vestlandet.

Dataene viser at det er betydelig mindre utslipp av metan fra den omgravde myra sammenliknet med tradisjonelt grøftet myr, men det dannes fortsatt lystgass etter gjødsling når jorda er våt. I de fleste situasjoner er det mindre utslipp av lystgass ved omgraving enn på tradisjonelt grøftet myrjord der grunnvannstanden i større grad varierer, og grunnvannet står høyere.

DRENERING

Gode råd om drenering og grøfting

Are Johansen fra NLR Nord-Norge.

På fagsamlingen om grøfting og ­drenering på Fræna ga Are ­Johansen fra Norsk Landbruksrådgivning Nord-Norge noen gode råd.

Tekst og foto: Geir Fjeld

TYDELIG: Ta bilde når det regner, eller rett etter at det har regnet. Problemområdene vil stå tydelig frem.

(Foto: NRL Nord-Norge).

J

ohansen snakket om grunn­ leggende forhold vedrørende ­undersøkelse og bonitering av areal, når man skal planlegge drenering.

– Det er ikke bare en løsning på ­problemet med for mye vann i jorda.

Noen ganger kan et enkelt tiltak som en avskjæringsgrøft være nok til å løse mye, sa Johansen. Han anbefalte at rådgiverne både fra NLR og andre instanser måtte diskutere kost/nytte av ulike løsninger med bonden, etter at behovet var avdekket.

Grunnleggende om vann Johansen presenterte noen gode ­prinsipper, som i stor grad er «selvfølgelige» for folk – men likevel verdt å tenke over:

• Vann forflytter seg nedover og bort­ over så lenge det ikke møter motstand • Når vann møter en hindring fyller det opp til det renner over • Transporten horisontalt er oftest større enn vertikalt Planlegging av drenering Videre hadde han en enkel prosessbeskrivelse, som kan/bør følges når grøfting/drenering skal planlegges: • Forberedelse • Observasjon • Kontemplasjon • Diskusjon Det finnes flere gode kilder som det kan være smart å sjekke hvis man ønsker å finne ut av hvordan det har sett ut på en eiendom i «moderne tid». Johansen ­anbefalte å sjekke Gårdskart på nett,

gamle flybilder, men også eldre kilder som gamle tegninger over eiendommen hvor jordarealene er tegnet inn. ­Gamle grøfter kan også være godt synlige på vinteren. For å avdekke problem­ områder, anbefalte NLR-rådgiveren å ta bilder når det regner, eller rett etterpå.

Arealer hvor det er dårlig med avrenning og hvor det mangler utløp vil fort bli synlig når værgudene har bestemt seg for å pøse på med vann.

Hvis man bestemmer seg for nye tiltak vil det være fornuftig å ta hensyn til de gamle grøftene. Hvor de ligger, hvor dypt de ligger, og forsøke å ikke krysse hvis man kan unngå det.

SAMVIRKE

#09 2018

31

INNHØSTING

Flott mais­ avling etter het sommer – Det er første gang jeg har hatt mais og det ble et lykketreff. Maisen ble redningen i en het ­sommer, konstaterer Egil Hoen i Hokksund.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

PERFEKT: Maisen har utviklet seg nær perfekt i den varme sommeren.

Plantene har godt utviklede kolber som sikrer stivelse og god kvalitet i fôret.

«Årets maissesong har absolutt gitt mersmak.»

32

SAMVIRKE

#09 2018

KAPASITET: I løpet av sen kveld, natt og formiddag har Theodor Gauterud sådd 500 dekar med sin seks meter Spirit. Det forutsetter god hjelp til fylling av maskinen.

«Vi har solgt omtrent fire ganger så mye høstraps som ­normalt.»

FORNØYD: Egil Hoen, kjent teknoentusiast i landbruksmiljøet i Buskerud, er godt fornøyd både med snitteren og et strålende maisår. Eiker Høstelag har Norges første John Deere-snitter med maisbord.

H

oen er en av deltakerne i Eiker Høstelag som har investert i en John Deere 8200i snitter, som de også har utstyrt med mais-skjærebord og John Deeres unike analyseapparat HarvestLab. HarvestLab er plassert på tuten av snitteren og ­registrerer avling og en rekke kvalitets­ parametere direkte under høsting. Hoen og de andre har derfor god oversikt over årets maishøst.

1100-1200 fôrenheter – All maisen vi høstet var bra. Hos meg ble det noe over fem tonn m ­ aisensilasje, tilsvarende 1100-1200 fôrenheter, på

målet. Kvaliteten ser også bra ut. Vi målte tørrstoffinnholdet ved høsting til 33 prosent og sukkerinnholdet var bra, forteller Hoen.

Hoen driver med ammekuer og framfôring av okser og har hatt mais for første gang i år.

– Det var jo et lykketreff i en sesong med dårlige grasavlinger. Årets maissesong har absolutt gitt mersmak, sier Hoen. Åkeren hos Hoen sto tre meter høy da den ble høstet rekordtidlig under fine forhold 13. september. Da snittingen etter noen startvansker med syretil­ setningen kom skikkelig i gang, hadde to

ekvipasjer med Fliegl-vogner mer enn nok med å holde unna. Så godt som alle maisplantene bar én flott utviklet kolbe, som er ideelt med tanke på stivelse og fôrverdi i ensilasjen.

Deltakerne i Eiker Høstelag har til ­sammen hatt rundt 300 dekar med mais i år, og dyrkingen har fått stor ­oppmerksomhet i løpet av sommeren.

– Dette har vært et prøveår for oss og vi kommer alle sammen til å ha mer mais neste år. Det er også mange andre som har ringt og vært interessert i å prøve, og vi har allerede fått bestillinger for neste år. Det blir spennende, for vi har høstekapasitet, sier Hoen.

SAMVIRKE

#09 2018

33

INNHØSTING

God snitter – god oppfølging John Deere-snitteren i Eiker-bygdene er den første i Norge med maisbord.

Kapasiteten på snitteren er stor, så det er snarere transport og pakking av ­siloen som er den begrensende faktoren.

Høstelaget har selv to Fliegl-hengere, men de har leid inn to traktorer med førere til transporten. Hoen forteller at de lett høster 100 tonn i timen, som tilsvarer rundt 20 mål.

– Snitteren og høstinga har gått som den skal. Vi har fått veldig god oppfølging fra Felleskjøpet til igangkjøring, så selv om vi er nybegynnere, har det gått veldig greit å komme i gang, forteller Hoen.

Fylleautomatikk Snitteren er utstyrt med et kamera på tuten som kjenner igjen henger under seg og styrer lasting av hengeren etter mønster som sjåføren bestemmer på forhånd.

– Det er veldig enkelt å stille inn og ­automatikken fungerte over all ­forventning. Du trenger ikke kikke på hengeren i det hele tatt før den er full.

Det gjør at du i stedet kan ha fokus på høstinga, sier Hoen.

– Det mest overraskende er det lave ­dieselforbruket. Snitteren er veldig rimelig å kjøre med, sier han.

«Snitteren er veldig rimelig å kjøre med.»

FYLLEAUTOMATIKK: Ved hjelp av dette kameraet på snittertuten justeres fyllinga av hengeren etter et fastsatt mønster.

GOD OPPFØLGING: Morten Lyshaug (t.v.) fra Felleskjøpet var med under igangkjøring av maishøstinga. Her sammen med Leif Ove Sørby i Eiker Høstelag.

34

SAMVIRKE

#09 2018

FAG PLANTEKULTUR

Lønnsomt å sprøyte mot overvintringssopp Tidlig såing og mye planterester og spillkorn gjør at flere vil ha lønnsomhet i å sprøyte mot overvintringssopp i høst.

Tekst: Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantevern, Felleskjøpet Foto: Anne G. Kraggerud

D

et er flere grunner til at høstkorn kan gå ut i løpet av vinteren, blant annet er sopp en viktig faktor.

I tillegg er ­uttørking om våren, ­oppfrysing, kvelning (is/ vann), av­herding/frost og at plantene ­«sulter i hjel» ved at ­opplagsnæringen er ­oppbrukt, en viktig årsak til at ­høstkornet kan dø i løpet av vinteren.

Sjukdommer Snømugg (Microdocium/Fusarium nivale), hvit grastrådkølle (Typhula isikariensis), rød grastrådkølle ­(Typhula inkarnata) og stor grasknollsopp ­(Myriosclerotina borealis) er soppene som det er effektivt å sprøyte mot. Av disse er det spesielt snømugg som er viktig, de andre opptrer mer sporadisk i høstkorn.

Risiko Angrepsrisikoen øker med lengde av snødekke. Snømugg vil ha 2-3 ­måneder sammenhengende snødekke. Åker som er tidlig sådd, samt høstbygg og rug er mest utsatt, samt der det er mye plante­rester i o ­ verflaten ­(redusert ­jordarbeiding). Dersom plantene i ­oktober er så store at det blir ­kontakt mellom plantene i såradene, vil ­sprøyting være en god forsikring mot å hindre stor utbredelse av soppen. Jo lenger inn i landet vi kommer, desto viktigere er det at vi behandler mot sopp på høsten.

Midlene Det er kun Delaro® som er godkjent mot overvintringssopp. Dog er det tillatt å bruke eventuell restbeholdning av ­Acanto Prima. Delaro vil i tillegg til overvintringssopp ha noe effekt på stråknekker. Midlet skal tas opp

REDUSERER RISIKO: Sprøyting om høsten med Delaro reduserer risikoen for overvintringssopp.

av planten, men strobilurindelen vil i ­hovedsak fordele seg i vokslaget.

Sprøytetid Det bør være vekst i plantene for at vi skal få et sikkert opptak av s­ oppmidlet.

Doseringen skal være så høy at midlet ikke brytes ned før til våren. ­Aktiviteten i plantene er nå avtakende slik at nedbrytingen går langsommere enn i vekstsesongen. En dagtemperatur på 3-8 °C mener vi å ha erfaring for er tilfreds­stillende, også i perioder med nattefrost, men plantene må være ­rimfrie ved sprøyting. Det er ikke aktuelt å blande andre produkter sammen med sopp­midler mot overvintringssopp.

Dosering Dosen for Delaro® er 50-70 ml. Vi ­anbefaler at det brukes tilnærmet høyeste anbefalte dosering. Vannmengden kan være moderat. Det er moderat plantemasse som skal dekkes.

Etter sprøyting Skyll og vask sprøyta med All Clear® Extra og fyll frostvæske slik at sprøyta er klargjort for vinterlagring. Husk å lese etiketten før bruk.

SAMVIRKE

#09 2018

35

INNEFÔRING

– Slik løser jeg grovfôrkrisa Thor Amund Halvorsrud skjønte fort at det ville bli en utfordrende sesong da annenslåtten bare ble 40% av normalen. Men han har funnet løsninger.

Tekst og foto: Geir Fjeld

S

om hos så mange andre vil det også hos Halvorsrud være halm som blir redningen i vinter. På gården ved Ørje i Østfold har han 30 melkekyr, 31 kviger og 29 okser. Det sier seg selv at det skal litt fôr til for å få det til å gå rundt.

– Vanligvis har jeg nok grovfôr. Ja, til og med såpass at jeg selger noe, forklarer bonden fra Østfold.

– I fjor solgte jeg deler av tredjeslåtten på rot, og jeg hadde også noe overskudd av rundballer fra de to foregående år som ble solgt til trengende bønder på Vestlandet. Man kan godt si at jeg angrer litt på det nå.

Plutselig var situasjonen snudd helt på hodet. Halvorsrud måtte ut på bygda for å godsnakke med noen kornbønder om berging av halm, og han er meget glad og takknemlig for den velviljen han har møtt.

400 halmballer – Jeg har fått hjelp av Tonje Marie Storlien, som er min rådgiver hos Felleskjøpet, for å se på fôrsituasjonen.

Beregningene viser at med 400 halmballer som er berget, har jeg i underkant av 70% av det fôret jeg trenger. Østfoldbonden skulle i gang med tredjeslåtten i slutten av september, og er spent på hvordan den vil fylle opp i plansiloen.

– Førsteslåtten ga om lag 55-60% av normal avling, og nå ser tredjeslåtten ut til å bli som normalt. Alt i alt kan det se

2,5 TONN: Den ny-brukte fôrmikseren fra DeLaval tar ca. 2,5 tonn slengen. Hos Halvorsrud holder dette til to fôringer.

36

SAMVIRKE

#09 2018

«Jeg og en kollega har kjøpt en «pølse­ pakker» for rundballer, og denne har ­kommet godt med i høst.»

NOK FÔR: Kyrne hos Thor Amund Halvorsrud kan sannsynligvis gå vinteren trygt i møte. Den nye fôr­ mikseren vil sørge for en optimal blanding av tørrstoff og næringsstoffer.

ut som jeg kommer i havn på vettugt vis i år også.

Fôrmikser fra DeLaval En av investeringene som Halvorsrud har gjort for å forberede seg til vinteren er en fôrmikser fra DeLaval.

– Mikseren er kjøpt brukt, to år gammel, og den vil være nyttig nå da jeg må bruke flere forskjellige komponenter for å tilberede fôret til dyra, påpeker han.

Den tørreste halmen vil bli brukt ubehandlet. I sommer slo han en del grønn havre som grovfôr da han skjønte hvordan ståa var, og de havreballene er ganske så våte. Dermed blir det en bra konsistens med den tørre halmen i tillegg.

– Resten av halmen vil bli ammoniakk­ behandlet. Det vil jo øke fôrverdien en del. Jeg og en kollega har kjøpt en «pølsepakker» for rundballer, og denne har kommet godt med i høst, sier ­Halvorsrud.

Prøver seg frem Halvorsrud føler seg ikke utlært som fullfôrblander ennå.

– Fôrmikseren har ikke vært på gården i mer enn tre uker, og jeg regner med at jeg kommer til å erfare og lære nye ting underveis. Mikseren tar totalt ca. 2,5 tonn. Jeg starter med en halmballe og 200 liter vann. Så går det med ett tonn silo, og en havreballe slik jeg gjør det for øyeblikket.

får kontroll på hvor mye det blir av ­tredjeslåtten, og hvilken kvalitet det er på denne. Halvorsrud håper å unngå å måtte tilsette kraftfôr i miksen, men dette vil vise seg når fasiten på årets avling er klar.

– Jeg ser for meg at det blir en rullering på miksene jeg gir. Det går med om lag 1,2 tonn pr. fôring, slik at når jeg har mikset en ladning fôres det av denne to ganger. Gode rådgivere både fra Felles­ kjøpet og TINE vil nok hjelpe meg med å finne en bra rullering.

Bruker FORMEL Fiber Et annet grep Halvorsrud har gjort for å drøye på grovfôret er at han har gått over til FORMEL Fiber som kraftfôr.

– Overgangen til FORMEL Fiber har gjort at jeg har kunnet gå ned litt på mengde, og overgangen har for så vidt gått fint.

De kyrne som var lengst ut i laktasjonen falt litt i ytelse, mens de som nylig har kalvet og er på vei opp har holdt seg bra.

På disse ser jeg til og med en liten økning i ytelse.

Rett før denne utgaven av Samvirke går i trykken mottar vi en telefon fra ­Halvorsrud.

– Tredjeslåtten er unnagjort, og det ble en bra avling. Jeg har sett på dette sammen med fôringsrådgiverne, nå – og alt tyder på at jeg nå har det fôret jeg trenger, konstaterer bonden fra Østfold fornøyd.

Han påpeker at det vil bli litt f­ orskjellige «oppskrifter» etter hvert som han

GITT ANBEFALINGER: Fagkonsulent Tonje Marie Storlien fra Felleskjøpet har bistått Halvorsrud med å vurdere fôrsituasjonen. (Arkivfoto).

SAMVIRKE

#09 2018

37

FAG HUSDYR

Avvenningen er en tøff periode PROTEINDRIKK: Tonisity skal gis til spedgris fra 2. levedøgn og har veldig god smak.

Du kan velge om du ønsker å bruke det kun i første leveuke eller om du også tar det i bruk rundt avvenning.

Proteindrikken Tonisity Px bidrar til økt spedgrisoverlevelse og økte avvennings- og salgsvekter hos smågris.

Tonisity skal gis til spedgris fra 2. levedøgn og har veldig god smak.

Produktet påvirker ­cellene i tynntarmen på en gunstig måte.

Tekst: Victoria Bøhn Lund, fagrådgiver svin, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

TARMTOTTER: På innsiden av grisens tynntarm finner vi tarmtotter, fingerlignende utstikkere som folder seg inn i tarmen og øker overflaten hvor næringsstoff kan tas opp fra tarmen.

38

SAMVIRKE

#09 2018

ENKELT Å BLANDE UT: Tonisity Px er et pulver som røres ut i vann. Fås kjøpt i 5 kg sekk med måleskje inkludert for enkel utblanding.

E

n smågris opplever flere overgangsperioder som ­utfordrer fordøyelsessystemet og dens evne til fôrutnyttelse. ­Konsekvensen er stagnasjon i fôropptak og tilvekst. I verste fall får smågrisen sykdomsutbrudd som følge av ugunstige forhold i tarmen. Eksempler på vanskelige perioder er avvenning og flytting ved salg. Ved å opprettholde smågrisens tarmhelse vil den takle disse overgangene bedre. I neste omgang gir dette lavere dødelighet, mindre sykdom og høyere tilvekst. Dersom besetningen har utfordringer med spedgrisdødelighet og diaré, eller manglende fôropptak i forbindelse med avvenning, vil man kunne forvente god effekt ved bruk av Tonisity Px. Økt overlevelse og høyere tilvekst På innsiden av tynntarmen er det et cellelag som kalles mucosa, dette utgjør tarmslimhinnen. Mucosa folder seg flere ganger og har i tillegg fingerlignende utstikkere som kalles tarmtotter. Tarmtottene har igjen utstikkere som kalles mikrovilli. Dette skaper et enormt overflateareal hvor a­ bsorpsjon av næringsstoffer kan foregå. Nede mellom tarmtottene finner vi krypter hvor celleproduksjonen foregår, og disse cellene utvikler seg med sine egenskaper for henholdsvis enzymproduksjon, slim­ produksjon og absorpsjon etter hvert som de vandrer oppover tarmtottene.

Dette cellelaget skiftes ut og fornyes hele tiden.

Forsøk har vist at grisunger som har fått Tonisity Px har større ­absorpsjonsoverflate i tarmen enn gris som ikke har fått tildelt Tonsity Px. Dette gjør at de kan ta opp mer av nærings­ stoffene som passerer tynntarmen og grisen utnytter fôret bedre. Det er også funnet lavere spedgrisdødelighet og økt

«Forsøk har vist at grisunger som har fått Tonisity Px har større absorpsjons­ overflate i tarmen enn gris som ikke har fått tildelt Tonsity Px.» tilvekst etter avvenning. Produktet er også testet i flere norske besetninger med gode tilbakemeldinger fra testvertene.

Avvenningen er en tøff periode Norsk gris avvennes når den er 4-5 uker gammel, mens i naturen ville den gradvis ha blitt avvent melk fra rundt 8 ukers alder. Immunforsvaret til grisungen er svakt ved 4-5 ukers alder og i tillegg er alle endringene ved avvenning stressende for grisen. Purka forsvinner og med henne kilden til både næring og varme. Det er også purka som i stor grad har styrt fôringstidene ved å kalle på grisungene. Det betyr at når hun er borte spiser grisungene mindre og sjeldnere. Dette fører til s­ trukturelle endringer i tarmslimhinnen hos ­grisen hvor tarmtottene blir kortere og ­kryptene ­grunnere. Dette reduserer igjen p ­ roduksjon av fordøyelsesenzymer og færre næringsstoffer absorberes.

Fôret beveger seg da saktere gjennom fordøyelseskanalen, og som resulterer i lavere tilvekst like etter avvenning og økt risiko for sykdom.

Bedre utnyttelse av melk og kraftfôr Tonisity Px er utviklet for å forsyne

c­ ellene i tarmslimhinnen med akkurat de næringsstoffene de trenger. Den har en sammensetning av proteiner, aminosyrer, mineraler og elektrolytter som gir næring til disse cellene og bidrar dermed til en sunnere tarm. En velfungerende slimhinne i tarmen er nødvendig for å sikre absorbsjon av næringsstoffer og ­utvikling av immunforsvaret. Da ­utnyttes næringen fra melk og kraftfôr bedre.

Brukes første leveuke og/eller rundt avvenning Tonisity Px er et pulver som kan brukes i første leveuke og/eller rundt avvenning.

Du kan velge om du ønsker å bruke det kun i første leveuke eller om du også tar det i bruk rundt avvenning. Har du avvenningsproblemer vil vi anbefale at du bruker Tonisity Px også her.

Slik gjør du det Pulveret blandes ut med lunkent vann og gis i skåler. Produktet er enkelt å bruke, både ved utblanding, tildeling og rengjøring, men man skal utvise nøyaktighet ved utblanding i vann for å sikre optimal konsentrasjon – løsningens konsentrasjon skal være lik cellenes egen konsentrasjon av elektrolytter. For å få til dette brukes måleskjeen som følger med produktet. 0,5 liter løsning/kull gis i drikkeskåler i spedgrishjørnet fra dag 2 til 8. Proteindrikken er svært smakelig og hygiene opprettholdes ved at skålene tømmes raskt.

Deretter brukes løsningen igjen rundt avvenning fra 3 dager før avvenning til 3 dager etter avvenning, totalt 6 dager.

I dagene før og etter avvenning blandes løsningen med smågrisens kraftfôr; man kan velge om man vil helle det på toppen av kraftfôret eller blande kraftfôr og løsning til en grøt.

SAMVIRKE

#09 2018

39

FAG HUSDYR

Fôre oksen som en gris?

Okseproduksjonen er på vei mot mer spesiali­sering i form av enheter som kjøper inn og fôrer opp okser. Denne formen for spesialisering gir både utfordringer og muligheter for optimalisering av produksjonen.

Tekst: Ann-Lisbeth Lieng, fagsjef drøv, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

FRAMFÔRING: En god fôringsstrategi handler om å treffe godt på slaktealder, vekt og klasse ved framfôring. Det har stor betydning for den totale økonomien.

Okser i vekst skal ha et grovfôr av god hygienisk kvalitet og med et høgt næringsinnhold.

40

SAMVIRKE

#09 2018

Tabell: Tilvekst og fôrkostnader

Fôrstrategi kg kraftfôr/dag

Forventet tilvekst

Forventet fôrkostnad*

Oppfôringstid 150-600 kg

FORMEL Biff 5 kg

1360 g/dag

8100 kr

10,9 mnd

FORMEL Biff Kompakt 3 kg

1355 g/dag

7730 kr

10,9 mnd

FORMEL Kalv Intensiv 2,5-4 kg FORMEL Superkarbo 4 kg

1380 g/dag

7590 kr

10,7 mnd

*grunnlag for fôrkostnad er dagens priser på kraftfôr samt grovfôrpris på 2,60 kr/FEm

F

orhold som påvirker slutt­ resultatet er blant annet ­kvalitet på innkjøpt kalv, ­fysiske forhold i fjøset og ikke minst fôringa. En god opp­følging av tilveksten på oksen gir mulighet til tettere oppfølging på til­ veksten, og dermed bedre ­forutsetninger til å treffe mål for vekt, klasse og ­slaktealder.

Oksen er fortsatt en drøvtygger Misforstå meg ikke, oksen er fortsatt en drøvtygger og ikke en gris. Men svineprodusentene, og kanskje spesielt de som lykkes godt, har en særlig god ­kontroll på tilvekst på grisen i ulike ­perioder, og kan raskt sette i gang tiltak ved avvik. Grovfôret er en usikker faktor i drøvtyggerrasjonen. Det er store variasjoner på energi og protein, og ikke minst på hygienisk kvalitet. En fôrprøve vil ikke gi en total oversikt, men er et godt utgangspunkt for planlegging av årets innefôringssesong. Prøven kan også gi et grunnlag for planen for neste års slått.

Grovfôret vil alltid være grunnlaget i rasjonen. Okser i vekst skal ha et grovfôr av god hygienisk kvalitet og med et høgt næringsinnhold. Med grunnlaget på plass – et grovfôr av kjent kvalitet – kan planen for type kraftfôr og bruken av det planlegges.

Valg av strategi En god fôringsstrategi handler om å treffe godt på slaktealder, vekt og

klasse. Det har stor betydning for den totale økonomien, både med tanke på ­betaling pr. slakt, men også for å få utnyttet hver plass i fjøset best mulig.

En god flyt i fj ­ øset, uten flaskehalser som hindrer kjøp av nye okser, og fulle binger til e­ nhver tid gir best ­avkastning.

Det krever god planlegging og god ­kontroll. Allerede ved innsett av nye dyr bør ­planen være klar for når puljen skal slaktes. Når vi kjenner til alder og vekt ved start, ønsket slaktevekt og alder, samt kvalitet og mengde på grovfôret, er tiden inne for å vurdere kraftfôrtype og mengde.

«En fôrprøve vil ikke gi en total oversikt, men er et godt ­utgangspunkt for planlegging av årets innefôringssesong.»

Tilvekst betaler regningene Oksen vokser ikke jevnt, men har en økende tilvekst fra fødsel til kjønnsmodning. Etter kjønnsmodning faller tilveksten. Genetisk potensiale er med å avgjøre når tilveksten er på topp og hvor sterk fôring oksen tåler, og bør tas hen-

syn til for å unngå unødvendig fettrekk eller uutnyttet potensiale.

I tillegg påvirkes tilveksten av tilgang på næringsstoffer og energi, og miljøet.

Uten systematisk veiing av oksene er det vanskelig å måle tilveksten før oksen slaktes. Et system med veiemuligheter gir store muligheter for å justere fôringa når tilveksten ikke blir som ønsket.

Kravet til rasjoner er ikke lineær I og med at tilveksten ikke er lik hele ­tilvekstperioden, er det naturlig at kravet til næringsstoffer heller ikke er det samme hele veien. I tillegg vil oksen etter hvert som den vokser øke ­kapasiteten til å ta opp grovfôr.

I perioden fra 3-4 måneders alder fram til 9-10 måneder vil kombinasjonen av mindre kapasitet for opptak av grovfôr sammen med en høg tilvekst ofte gjøre det utfordrende å få en optimal rasjon for tilvekst, som samtidig er økonomisk, ved bruk av ett kraftfôr. Det er særlig behovet for proteiner som kan bli noe lavt i denne perioden. Å øke kraftfôr­ tildelingen er nødvendigvis ikke noen god løsning. Med relativ mindre vomvolum kan for høge kraftfôrtildelinger fort gå ut over vommiljøet og skape ubalanse og dårligere fôrutnyttelse.

Bruk av to kraftfôr gir muligheter Fasefôring (se eksempel i tabell 2) er et kjent uttrykk for slaktegrisprodusenten.

Tanken er å gi dyret en bedre tilpasset rasjon enn vi klarer med ett type kraftfôr – og sitte igjen med en gevinst i form

SAMVIRKE

#09 2018

41

FAG HUSDYR

av bedre tilvekst og lavere fôrkostnader.

Vi fôrer sterkere, og dermed dyrere, i en periode hvor behovet er høgt. Når oksen etter hvert tar opp mer grovfôr brukes et svakere og rimeligere kraftfôr. Med utgangspunkt i innkjøpte NRF-kalver, startvekt 150 kg og sluttvekt 600 kg, vil tilveksten variere ut fra hvilken ­strategi man velger. Tabell 1 viser beregnet tilvekst og fôrkostnader på tre ulike regimer med samme grovfôr.

Om vi antar at kalven er rundt 5 ­måneder ved 150 kg vil slaktealder i

e­ ksempelet ligge på 15,7 – 15,9 måneder, og gjennomsnittlig tilvekst vil variere mellom 1355 g/dag til 1380 g/dag.

Kostnadsbesparelsen vil ligge mellom 140-510 kr pr. okse. Ved oppfôring av 50 okser utgjør dette 7000-25 500 kr spart.

seg. Er ­arealet til grovfôrdyrking en ­begrensende faktor vil ofte økt kraftfôr betale seg best. Likeledes vil god tilgang på kalv stille krav om rask tilvekst og kortere tilvekstperiode. For å k ­ omplisere ytterligere virker betalingsløypa til ­slakteriet inn på betaling på slaktet.

Det er ingen enkel sak å komme fram til riktig slaktealder og vekt, eller grovfôrstrategi, for den saks skyld. Det er mange hensyn å ta – og den som kjenner gården best er bonden.

Tilpass fôringa etter dyra og gårdens ressurser Valg av riktig kraftfôr og bruken av det har stor innvirkning på både tilvekst og ikke minst på økonomien. Ved god tilgang på areal vil en strategi med mye grovfôr og lite kraftfôr lønne

Tabell 2: Eksempel på fôrplan med fasefôring:

Fôrplan for: Utarbeid dato: Utarbeidet av:

Surfôr

NRF 1.10.2018

FEm / kgTS

0,86

PBV, g / kgTS

31

Start dato 29.08.18

aug

sep

okt

nov

des

jan

feb

mar apr

mai

jun

Surfôr 1, kgTS

2,3

2,5

2,8

3,1

3,9

4,7

5,5

6,2

6,9

7,5

8,0

2,0

4,0

4,0

4,0

4,0

4,0

4,0

FORMEL Superkarbo

kg

FORMEL Kalv Intensiv kg

2,5

3,0

3,5

4,0

jul

aug

sep

okt

nov

des

jan

feb

mar apr

mai

jun

jul

2,0

kgTS kgTS kgTS Pluss Storfe, pellets

g

GRUNNLAGET: Grovfôret vil alltid være grunnlaget for oksefôringa.

Et krevende gro fiberrike kraftfôr

FORMEL har kraftfôrtyper grovfôr, er det derfor mulig er mange For dyras helse og produk

«Det hensyn å ta – og den Dyreslag Kraftfôrtype som kjenner Mjølkekugården FORMEL Fiber Elite FORMEL Fiber Grovf best erOkser bonen.»

FORMEL Biff Intensiv

N

Ammeku

FORMEL Fiber Grovf FORMEL Biff Intensiv

FORMEL Ammeku K

42

Sau

FORMEL Sau Intensi

Geit

FORMEL Biff Intensiv

Ta kontakt med oss i Felleskjøpet f SAMVIRKE

#09 2018

Felleskjøpet Agri •

Økt lønnsomhet og friskere spedgris Nyheten Tonisity Px er et tilskuddsfôr/proteindrikk til spedgris fra dag 2. Forskning viser at Tonisity Px hjelper spedgrisen gjennom kritiske faser og øker antall avvente gris med 0,5 gris per kull*.

Nyhet!

I tillegg bidrar det til produksjonsfremgang ved at det gir økte avvenningsvekter.

*Kilde: Tonisity Tech Bulletin PX-18-01

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Tonisity_A5_2018_FKA.indd 1

18.09.2018 10:10:32

Pluss mjølkeerstatning gir god økonomi

Råprotein av ts) Tilvekst (% på kalvene

Lønnsomheten kan bedres med ca. 1300 kr. per kalv ved å bruke Pluss mjølkeerstatning dersom helmjølka trengs for å fylle kvota.*

Pluss Alma

Pluss Rosa

Pluss Stjerna

Tilveksti (g/dag) Proteininnhold mjølkeerstatning * Kilde: FORMEL Kalvebrosjyre aug18. Se www.felleskjopet.no

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Pluss_Gir du mjølkeerstatning til kalven_A5_2018_FKA.indd 1

SAMVIRKE

#09 2018

43

13.09.2018 10:39:30

FAG HUSDYR

Hvordan kan noe lite bety så mye?

Fôret inneholder to hovedkomponenter. Det ene er vann og det andre er tørrstoff. Det tørre ­materialet deler vi i organisk og ikke-organisk materiale. Vitaminer tilhører den organiske delen, mineraler tilhører den ikke-organiske kategorien.

Tekst: Anne Line Dørum, fagsjef verpehøns, Felleskjøpet Foto: Marius Rua

44

SAMVIRKE

#09 2018

OM KRAFTFÔR: Kraftfôr inneholder to hoved­ komponenter, vann og det andre er tørrstoff.

Det tørre materialet deles i o ­ rganisk og ikke-organisk materiale. Vitaminer tilhører den organiske delen, ­mineraler tilhører den ikke-­organiske kategorien.

Tabell 1: Vitaminer Fettløselige vitaminer

Vannløselige vitaminer

Vitamin A

Vitamin E

Vitamin C

Pyridoksin, B6

Vitamin D

Vitamin K

Thiamin, B1

Riboflavin, B2

Biotin

Niacin

Folsyre

Kolin

Vitamin B12

Pantotensyre

Tabell 2: Mineraler Makromineraler

Kalsium

Fosfor

Jern

Sink

Magnesium

Kalium

Kobber

Jod

Natrium

V

itaminer er organiske forbindelser som bør inntas i små mengder. Både for mye og for lite kan føre til sykdommer. De kan ikke lages/ produseres i kroppen, men er ­vesentlig for flere av kroppens funksjoner: ­oppbygging og vedlikehold av muskler, skjelett og slimhinner, nedbryting/­ oppbygging av næringsstoffer, immunforsvaret og blant annet syn.

Det finnes 14 kjente vitaminer som klassifiseres som nødvendig for fjørfeet.

De opptrer i de fleste råvarer i ulik grad av kvalitet og kombinasjoner. Vitaminer er kjemiske forbindelser. Det er enkelt å fabrikkfremstille vitaminer. De er like bra som de vi finner i naturlige råvarer.

Fettløselig eller vannløselig Vitaminer blir klassifisert som vannløselig eller fettløselig. Begge gruppene krever kroppsfett for omdanning.

Fettløselige vitaminer absorberes ­sammen med fettet, går inn i lymfe­ systemet og transporteres rundt i kroppen. De lagres i kroppens fettceller, som betyr at fjørfeet ikke er avhengig av å ha likt inntak av disse vitaminene hver dag. Likevel kan lav tilgjengelig ­vitaminmengde i fettvevet føre til mangel­sykdommer.

Vannløselige vitaminer trengs i stor grad til energiomsetningen, samtidig som den spiller en viktig rolle når fjørfeet skal omsette proteinet i kroppen. Fjørfeet trenger alle vannløselige vitaminer bortsett fra vitamin C. Fugler kan ikke lagre vannløselige vitaminer og overskuddet

Mikromineraler (kalles også sporstoffer)

av disse blir derfor med ut i gjødsla. Det er av stor viktighet at dyrene får i seg sin anbefalte daglige dose av vannløselige vitaminer. Se tabell 1.

Praktisk fôring av vitaminer Det er ikke tvil om at fjørfeet trenger tilførsel av vitaminer i fôret. Ulike ­perioder av livet krever ulike mengder og kombinasjoner. Faktorer som spiller en stor rolle for hvordan fjørfeet utnytter og behøver vitaminer er alder, stress, sykdomspress, produksjonsmengde og vekst.

Fullfôret til fjørfe levert fra ­Felleskjøpet inneholder kraftfôrblandinger med en ­balansert mengde med vitaminer, dette gjør at det sjeldent er behov for ekstra tilskudd av dette. Det er imidlertid viktig å poengtere at de nevnte utfordringene i forrige avsnitt kan gjøre at vitamin­ balansen i fjørfeet blir forkludret. Da anbefaler vi bruk av flytende vitamin­ tilskudd i anbefalte mengder og bør brukes hvis: • Flokken opplever stress, ytre ­påvirkninger som snekkerarbeid, takras, uvant trafikk osv.

• Fôrskifte i en uvanlig periode, f. eks hvis det er veldig kaldt eller veldig varmt.

• Hvis produksjonen/tilvekst på ­uforklarlig vis har gått drastisk ned over flere dager Ta alltid en evaluering sammen med din fagkonsulent før du bestemmer deg.

Mineralene finnes overalt Mineraler er den ikke-organiske delen av

Selen

fôret til fjørfeet. Den deles inn i makro­ mineraler, hvor behovet er oppgitt i g/dyr/dag. Mikromineraler behøves i mindre mengder og er oppgitt i, ­eksempelvis, mg/dyr/dag. Det finnes i dag 109 kjente mineraler. Vi klassifiserer 26 av dem som essensielle for fjørfeet.

Mineralene utgjør ingen stor mengde sammenlignet med totalt fôrinntak, men det er av stor betydning for ulike meta­ bolske prosesser i kroppen. Mineralene utgjør også en stor del av ulike deler av kroppen. Skjelettet utgjør og inneholder det meste av kalsiumet og fosforet som finnes i kroppen, mens kalium finnes det mest av i musklene. Jern opptrer det mest av i blodet og silisium finner vi i fjærene.

Mineralkilder og absorpsjon Konsentrasjonen av mineraler er ulike alt etter hvilken råvare du har. ­Tilgjengeligheten av mineraler i de ulike råvarene kan i beste fall være opptil 30 %. Derfor vil det meste komme fra f­abrikkfremstilte råvarer.

Absorpsjonen av mineralene foregår i tynntarmen. Systemet for opptak er komplekst og det krever en enorm samarbeidsvilje mellom mineralene.

Hvis man får høye konsentrasjoner av noen mineraler kan det gå ­bekostning av andre mineraler, og motsatt. Det betyr at riktige mengder av noen ­mineraler fremmer opptak av s­ amarbeidende ­mineraler, mens overskudd eller ­underskudd av noe kan hemme ­mineral­opptaket.

SAMVIRKE

#09 2018

45

FAG HUSDYR

Kalsium og fosfor Kalsium (Ca) og fosfor (P) er de to ­mineralene av størst betydning for fjørfeet. Skjelettet består av 99 % av totalt kalsium og 80 % av totalt fosfor som finnes i kroppen. Disse to er som hånd i hanske, og begge to er ­avhengige av hverandre for å få maksimal u ­ tnyttelse.

De får også hjelp av vitamin D for å ­oppnå maksimal suksess. Disse tre ­komponentene sammen er avgjørende for god kaliumsomsetning i fjørfeet både når det gjelder tilvekst og produksjon.

Vi kan se på det som at Ca er storebror mens P er lillebror. Hvis en av dem har et misforhold til hverandre vil dette kunne gå utover strukturen i skjelettet. Ved kjøp av fullfôr hos kraftfôrprodusent er du sikret at fôret inneholder en balansert mengde av mineraler slik at du unngår nevnte utfordringer. Se tabell 2.

Fullfôr er av stor betydning I utlandet ser vi flere eksempler på bønder som blander kraftfôret selv. Disse er da nødt til å gjøre innkjøp og tilsette vitaminer og mineraler selv. I stor grad med stort hell og i andre tilfeller med redusert hell.

Ved å kjøpe kommersielt kraftfôr vil man unngå å ta unødvendige sjanser på dette og man får levert et godt gjennomtenkt kraftfôr basert på undersøkelser, forsøk og internasjonal kontakt med hybrid­ selskaper.

på å ta ut prøver av ulike blandinger på fabrikkene. Hver fabrikk har sitt ­kontrollprogram.

Med jevne mellomrom dobbeltsjekker vi og sjekker opp mot de produksjonsresultater vi har underveis i løpet av produksjonen. Disse prøvene sendes til laboratorium for testing. Det gjennomføres i etterkant (når prøveresultatene er klare) i interne møter slik at alle er informerte om hvordan produksjonen går og har av resultater.

Felleskjøpets kvalitetskontroll Det er i svært få tilfeller det er avvik på mengde vitaminer og mineraler i kraftfôrblandinger. Om et slikt problem skulle oppstå har man gode rutiner for hvordan man skal behandle dette. Det er også gjennomgående gode rutiner

RUTINER: Felleskjøpet har gjennomgående gode rutiner på å ta ut prøver av ulike blandinger på fabrikkene. Hver fabrikk har sitt kontrollprogram.

Bildet viser kraftfôr i pelletspresse.

46

SAMVIRKE

#09 2018

BRUKTMARKED

­

ØNSKES KJØPT Rake til gravemaskin, fortrinnsvis S60 eller SMP 8 feste. Annet feste også av interesse. Tlf. 907 42 461 Salgsbrosjyrer av Ford-traktorer, fra 1960- og 1970-tallet, alt av interesse.

Tlf. 991 53 631 NHK multiwrap pakkemaskin, folieholder, eventuelt delemaskin.

Tlf. 951 81 669 Brukt frontlaster, til Valmet 405, 1988-modell. Tlf. 465 14 618

TIL SALGS Gjødselpumpe Agri 1000 compakt­ system, elmotor 7,5 kW, 10 hk, 50 hz.

Tlf. 35 95 07 47 el. 900 20 896 (kveld)

Fiskars plog, 2-skjærs. Tlf. 908 40 022 (Østfold) Terra Dalbo rullekubb, 2,30 m bred, kr 1.500,-. Harv, 23 tinder, m/ Kronos S 22 klumpknuser, 2,40 m bred, kr 1.500,-.

Selges begge under ett; kr 2.500,-.

Tlf. 948 21 046 (Telemark) eller e-post: oajer@hotmail.no Tokvam snøfreser, 2,15 meter arbeidsbredde, 70 cm diameter vifte, rette sidevegger, 2 utkasteråpninger.

Tlf. 473 67 623 ÅLØ QUICKE Q10-70 laster, 2005-­ modell, m/demping og 3. funksjon, pent brukt, kr 35.000,- + mva. Tlf: 928 00 833 Alfa Laval gjødselpumpe, portpumpe TP 240. Tlf. 482 36 421 (Trøndelag nord)

KJØPER MASKINER OG REDSKAP Jeg er interessert i å kjøpe treskere, rundballepresser og traktorer (John Deere, Zetor, Ursus, MF), fra 1980 og frem til i dag. Kjøper også defekte traktorer og redskap (defekt motor, girkasse, AutoPowr). Henter over hele landet.

Tlf. 968 10 381 el. epost: tomek766@vp.pl

SLIPING AV KNIVER

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: + 47 72 50 50 50 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–20.00, lørdag kl. 09.00–18.00) DØGNÅPEN VAKTTELEFON FOR TEKNISK SUPPORT 72 50 50 50 – tast 5 (landbruks- og anleggsmaskiner) VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

…til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaugsveien 1637, 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36 Besøkte Felleskjøpet

Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke d ­ river o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

Telefon: 917 90 880

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

Slik løste jeg fôrkrisa

113. ÅRGANG

ANG

Samvirke #09 Samvirk # e 09

113. ÅRG

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET

Er dyrking av myr en

Rogaland Agder klimaversting?

Bonde Thor Amund Halvorsrud, Ørje, har funnet løsningen på fôrkrisa. En god Styret og distriktsrådsledere i Felleskjøpet Klimaendringene slik de forventes i årene tredjeslått samt mer bruk av halm, er viktige Agri besøkte FKRA i september. De fikk fremover gir behov for mer grøfting og faktorer. drenering. Dette var tema på fagseminar på Besøkte bred orientering om virksomheten i side 36 Fræna. eskjøpe Rogalan Fellsørvest. t d Agd side er14 Er dyrking side 28 Styret og distriktsråds av myr Agri besøk klimaver ledere i sting? en bred orient te FKRA i september.Felleskjøpet Klimaendrin Slik De fikk sørvest. ering om virkso løst e jeg fôrk mheten fremover gene slik de forven i side 14 gir risa Bonde Thor tes i årene drenering. behov for mer Amund grøftin har Dette Halvo funne g og var tema rsrud Fræna. t på fagse tredjeslått løsningen på fôrkris , Ørje, minar på side 28 samt mer a.Oktober En god 2018 faktorer. bruk av halm, er side 36 viktige

Tror på ei grønn framtid Oktober

2018 (t.v.) kjøpte tre John Christian Dobloug Deere-traktorer samtidig. – Det måtte bli Felleskjøpet og John Deere, sier han.

T grønnror på ei framti Christ Deere- ian Dobloug d traktore (t.v.) kjø pte r sam Fel leskjøpet

side 18

tre Joh tidig. – n Det og Joh n Deere måtte bli , sier han . side 18

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

NESTE SAMVIRKE KOMMER 28. NOVEMBER 2018

SAMVIRKE

#09 2018

47

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Et krevende grovfôrår kan håndteres med gode fiberrike kraftfôrløsninger fra Felleskjøpet FORMEL har kraftfôrtyper som kan erstatte inntil 50% av grovfôrmengden. Selv med lite grovfôr, er det derfor mulig å opprettholde full husdyrproduksjon gjennom vinteren.

For dyras helse og produksjon er det viktig med nok fiber i totalrasjonen.

Dyreslag

Kraftfôrtype

Kommentar

Mjølkeku

FORMEL Fiber Elite NY FORMEL Fiber Grovfôrmangel

Anbefales ved 20-30% grovfôrmangel Anbefales ved 30-50% grovfôrmangel

Okser

FORMEL Biff Intensiv

Anbefales ved intensiv fôring (6-10 kg/dag)

Ammeku

FORMEL Fiber Grovfôrmangel/ FORMEL Biff Intensiv

Kan gis for å dekke opp energibehovet ved redusert tildeling av grovfôr (1-6 kg/dag)

FORMEL Ammeku Konsentrat

Gir ekstra tilførsel av proteiner og mineraler i for eksempel halmbaserte rasjoner

Sau

FORMEL Sau Intensiv

Anbefales ved reduserte grovfôrmengder/lite fiber i rasjonen (opptil 0,7 kg/dag gjennom vinteren)

Geit

FORMEL Biff Intensiv

Kan benyttes som en del av fôrrasjonen for å erstatte grovfôr

Ta kontakt med oss i Felleskjøpet for en fôringsprat!

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no Felleskjøpet Rogaland Agder • Tlf.: 99 43 06 40 • www.fkra.no

Et krevende grovforår kan løses_190x220.indd 1

03.10.2018 13:31:28