KU N D EB ESØ K
VELGER Å SATSE TROSS USIKRE TIDER
BETHI DIRDAL JÅTUN ANNE LINN OLSEN
På Ræge i Sola kommune satser Anna Orre (27) og Vegard Voll (27) på melkeproduksjon. En investering på 11 millioner har gitt dem robotfjøs med kapasitet til 800.000 liter melk.
– Det er dette jeg vil drive med og alltid har tenkt at jeg vil drive med, sier Vegard enkelt. Anna, som selv er odelsjente fra Orre i Klepp, på en gard med jorder nesten ned til sjøkanten, nikker. Planen er at hun skal være mest mulig i gårdsdrifta hun også, men enn så lenge jobber hun i en hundre prosents stilling som industrimekaniker i Weatherford på Forus.
Dette er et vanvittig mye mer lettstelt og fleksibelt fjøs. Vegard Voll
6 VÅRT FELLESKJØP
JOBBER PÅ EN ANNEN MÅTE Vi sitter på fjøskontoret en morgen i februar. Vegard har nettopp vært en runde med melk til kalvene som står i binger ute. Når de er seks uker gamle, tas de inn i et eget rom i kalvefjøset. Så snart de er avvent blir de en del av den store flokken på rundt 280 dyr, som akkurat nå er veldig rolige. – Bare vent til vi går inn med ei bøtte i hånda, da blir det liv, smiler Vegard og forteller at de fôrer én gang til dagen og måker fôret inntil fire ganger i løpet av en dag. – Arbeidsmengden er ikke blitt redusert med nytt fjøs, men vi jobber på en annen måte, sier Anna. Vegard har den samme opplevelsen, men merker stor forskjell fra båsfjøset han vokste opp med, som var relativt stort med sine 46 liggebåser og 130 dyr. MER TID PÅ OBSERVASJON – Dette er et vanvittig mye mer lettstelt og fleksibelt fjøs, fastslår han og lar blikket gli gjennom vinduet og inn i fjøset som synes å gå endeløst mot vest. – Selv om vi bruker like mye tid i fjøset, jobber vi helt annerledes. Arbeidet er på langt nær så fysisk hardt, og så bruker vi mye mer tid på observasjon. – Du har også mye teknologi med muligheter til å lese av ulike kurver og parametere. Hvordan ligger du an i bruken av dette? – Jeg har fortsatt mye å lære, men det er som med andre
An
na
Orr
e og
. Vegar d Voll med barna
ting. Det gjelder å prøve seg fram, hive seg utpå, feile og lære. Foreldrene til Vegard forpaktet gården på Ræge av Sola kommune fra begynneslen av 90-tallet og fram til 2000. Da kjøpte de den. Melkekvoten var da 296.000 liter. I dag har Vegard og Anne, som kjøpte garden i 2013, da de begge var 20 år, en melkekvote på 500.000 liter. Kapasiteten i det nye huset er imidlertid enda større. –Vi kan ha en produksjon på rundt 800.000 liter, opplyser Vegard. Dette er noe som tydeligvis ligger i framtidsplanene. – Kommer vi dit, må i tilfellet noen av stutene ut, sier han en tanke ettertenksomt. HØYERE MELKEKVOTE AVGJORDE Da det unge paret overtok gården, var det med planer om å bygge nytt fjøs. I 2016 fikk de muligheten til å leie 200.000 i melkekvote, noe som satte fart på utbyggingsplanene. – Jeg har jo tenkt at jeg ikke skal melke på bås i resten av min tid. Det er dette som er spennende, fastslår den unge bonden som gikk til FKRA og Thomas Brådli på I-mek for å få tegnet nytt fjøs. – Han meldte inn sine behov, og vi snakket litt fram og tilbake om hva som var viktig. På bakgrunn av det utformet vi en tegning som så ble revidert mange ganger, sier Brådli med et smil mot bonden. – Ble det mange revideringer? – De var ikke få, men vi kom i mål på en god måte. – For oss var det viktig at ting skulle være lettest mulig. Vi hadde for eksempel stort fokus på kalvene som vi nå lurte på om vi skulle ta inn i huset og gi dem gummimatter og strø - eller halm. Men så endte vi opp med å ha dem ute i traller til
