berg. offentlig ømhet. mat.qxp 11.12.15 17.18 Side 2
berg. offentlig ømhet. mat.qxp 11.12.15 17.18 Side 3
øy vin d be rg of f e n tlig ø m he t Ikke alle diktene fra 1982 til nå
f o r laget o k to b e r 2016
berg. offentlig ømhet. mat.qxp 11.12.15 17.18 Side 4
berg. offentlig ømhet. mat.qxp 11.12.15 17.18 Side 5
Svarthet, hva er det? Lyset i en uĂĽpnet bok. Livmorlyset.
5|
berg. offentlig ømhet. mat.qxp 11.12.15 17.18 Side 6
En mann kom inn i dusjen. Han lente seg forover, tok tak i ræva og lot fingrene løpe. De kom ut med hver sin blomst. En annen mann, som så dette, ville ha blomstene og prøvde fange fingrene, men de forsvant opp hans åpninger, én etter én. Og nå får han dem ikke ut, sier jeg som så alt og som søker, her, etter luft under rasshølet: Vil du ha denne blomsten?
6|
berg. offentlig ømhet. mat.qxp 11.12.15 17.18 Side 7
Angstrynker er loddrette damebein, med nettingstrømper. Tømmer jeg blikket i nettingen. Blir munnen min fallesjuk, fråden skjermer synet. Sola med seks armer blir måne, og griper meg i hendene, og fører meg bort. Og bak meg står fjellet, nakent som farmor Fuji. Farmors fitte er en hvit blomst. Alle har glemt.
7|
berg. offentlig ømhet. mat.qxp 11.12.15 17.18 Side 8
En fet mann ligger på rygg i et lavt rom og skriver prosa i taket. For hvert ord løfter taket seg; snart må han begynne å skrive på veggene. For hvert ord viker veggene, samtidig fortsetter de å komme opp av gulvet. Nå er rommet så stort at mannen ikke lenger er en mann. Likevel fortsetter skriften. Kan du tro det? Ja, gjaller det fra veggene, med umiskjennelig fjærpennklang.
8|
berg. offentlig ømhet. mat.qxp 11.12.15 17.18 Side 9
Ei kvinne, Laura Farsgård, hadde et oksehode mellom beina, og for å skjule det, spiste hun seg så feit at magen velta fram over hornene. Men hun måtte være forsiktig. Aldri gå til lege, aldri bade i andres nærvær, ikke bli med selv den mest håpløse elsker, ingen må vite. En dag hun hadde vært i byen og spist seg feitere, smalt hun i bakken. Folk verken ropte eller skrek, men stimla sammen som i ei kirke. Hvitkledde menn bar henne i bil, og bar henne på bord, der løsna de blindtarmen. De så det. Alle så det. Overlegen ble tilkalt, han beordret henne til et privat rom, for, sa han, å ikke støte medpasientene. Døra ble låst. De andre legene slapp ikke til. Overlegen var der i dagevis, en visergutt for Lauras vink. Om nettene satt han på sengekanten og smilte, glad for det andre hodet. Han hadde fehode han også, hadde drømt om dette hele livet. De andre legene murret.
9|
berg. offentlig ømhet. mat.qxp 11.12.15 17.18 Side 10
vi må våge fullkomment, ikke som de muslimske veverne som blendet av suksess legger minst én tråd galt for at teppet ikke skal bli fullkomment og fornærme Gud, men som indianerne som av angst for å stivne slår et svart eller hvitt felt inn i kanten av mønsteret så sjela slipper fullkomment ut,
10 |