OM GAY SETERDRIFT
DIKT
JONATHAN AUGUST LENGALI
FORLAGET OKTOBER
Jonathan August Lengali
om gay seterdrift
Dikt
forlaget oktober 2025
Til sjuande og sist skisserer romanen berre desse løysingane for den homoseksuelle: sølibat, eksil og død
Vinter går ubønnhørlig over i vår som handler om vann vannet som ikke finnes på gården og det vannet som renner overalt
fyller vannkannene i den brune bekken tar oppvasken der nede med maurene og myggen
henter dunker fulle av vann, først i nisser så på kirkegården når kranene åpner der i mai
prøve å se på ting i verden, bli bedre til å tenke må jeg ikke det?
jeg vet ikke om jeg vil kysses forsiktig eller kveles hardt det gjør meg trist på ekte, jeg er redd en drøm jeg trodde kunne deles
å slå røtter som en kjempe å ligge trygt i senga vite at noen trenger
teip som tåler vann krok til takrenne linoljekitt blomkarsefrø
ta med: søppel vasketøy bokashibøttene låse (oppe/garasje)
det er min sorg, men hvorfor ikke dele
så setter jeg i gang med arbeidet jeg kjemper mot forfallet, jeg kjemper med forfallet
jeg ville bare ha han, at du skulle bli en del av hjemmet mitt
(et fritt hjem)
det er en ny årstid nå jeg er alene du lever et liv
jeg prøver å bygge et hjem og det er løgn om jeg sier at det ikke er for deg for din skyld
jeg lengter tilbake til jordskokkene
de ligger trygt under jorda, gjennom vinteren
jeg plantet to små eiketrær i fjor sommer det ene fant jeg i en skråning på ormøya, under et furutre jeg hadde tenkt på treet en stund det sto i sandjord og gammelt løv var ganske lett å dra løs legge i en plastpose med noen never av sin gamle jord
den andre eika sto midt på parkeringsplassen kanskje femten cm høy men kraftig og med fem lysegrønne blader
nå står småtrærne i nissedal, og jeg lurer på hvordan de har det
så åpner jeg munnen for å drømme om pæretrær, eikeskog
min lille gård i telemark
det begynte for lenge siden, en sakte plan
men det skjedde for ca. 2 år siden, i midten av desember
jeg og broren min kjørte opp dit med (var det med bilen hans, eller pappas?)
huset sto der, låven sto der med en stor hvit stein inni
en rosa dør, den hadde vært rød snø overalt et grantre som vokser inn i nordveggen på huset
et inngangsparti så råttent at det nesten ikke kan holde
solen gikk ned før klokken tre
og to uker senere var huset kjøpt
jeg gråt da jeg kom tilbake til nissedal ble liggende på kjøkkengulvet det overasket meg
jeg var så sliten
sov
tisset ute på tunet tisse all snøen vekk det hadde vært en lang vinter
bada på bassenget i treungen, sesongen slutter i april når min sesong begynner tok nakenbilder i speilet
smilte til de gamle damene i vannet hjemme?
jeg fantaserte om skytevåpen for å beskytte åkeren mot rådyr
de holdt seg unna grønnsakene hele sommeren og da de i november kastet seg over rosenkål, selleri og kålrabi var det dem vel unt
jeg så t først på mobilen, jeg falt for et bilde
en person på vei ned en trapp kanskje bakfra? jeg husker det som at ansiktet ikke var synlig men at jeg likevel tenkte «å, wow, her er han, ja»
dagen vi faktisk skulle møtes, var det så vidt jeg kom jeg var plaget av pollenallergi den dagen og hvor kjekk var nå han uansett? vi møttes på jernbanetorget jeg kom på sykkel (den ble stjålet den natten) og du med toget fra ås
til tross for alle de kulturelle referansene kroppen bærer rundt på
er den bare en kropp
som vil gjøre noe godt
og gråte for verdens systematiske grusomheter
det har blitt sittende fast navn i meg, i fingrene mine
navnene til dem som har forlatt meg på den ene eller andre måten
jeg skriver navnene, igjen og igjen
sulten på bedre ord
jeg raper lukten av einerbær
går forsiktig ut i den kalde innsjøen
gjør alt sakte
man burde ikke oppmuntre meg
jeg vil organisere ordene som en hær av ryttere og sende dem rett i døden eller for å være ærlig til seier men noen må dø
jeg blir veldig ringenes herre av meg
tiden er inne forlat idealet! finn et annet død og søvn er søsken
ingen av dem forteller deg hva som vil skje men hva du kommer til å gjøre
dø sove
t har etterlatt meg med et halvt hjerte, med kroppen som et spørsmål det var smertefullt, hvordan skal jeg ellers beskrive det
jeg begynner å telle, i meter over havet, dager siden sist hundre og tjue dager siden jeg sist så han kroppen befinner seg i en by tre meter over havet, bodø er i vinden trettifem dager siden sist jeg snakket med han lengter etter småbruket 456 meter over havet, etter vår og våt jord
pappa har testikkelkreft, og det er arvelig farmor har hjertesorg, og det er arvelig mamma har dratt sydover, det er valgfritt
hva leter jeg etter, eller hva ser jeg i andres ansikt noe ambivalent, hele tiden men kanskje også gjenkjennelse av smerte eller noe bedre
låvedørene står på vidt gap jernklumpene er plassert ved hjørnene av bygget steintrappen er børstet fri for mose, husdøra er malt blå
det kler meg å ha blå dør å vite hvordan jeg binder noe fast det kler meg å løsne noe
sluttet rett og slett med å være så naiv
vil bare bevege meg i noe trist og vakkert
døden har ingen plass i min fantasi
men jeg drømte om oslo mekk og at joy var på jobb som om ingenting hadde skjedd jeg hadde stjålet loggboka, og hadde glemt det alle var veldig irriterte joy bare okei jonathan, er aske nå
sånn snakker drømmene
vilkårlig
som om livet enda finnes
kroppen fryser når det er kaldt
er sliten når den har stått og løftet tungt
kroppen blir ødelagt når den ikke får sove
og jeg er bundet til livet
jeg dealer med smerte og derfor også med sorg ved å sovne
pip snork
ut av smerten
i dag drømte jeg om mange lyse kjellerrom et badekar midt i rommet
mamma
og nanna som leter de fant vann i huset
kun varmt vann
vi måtte trykke på en spesiell knapp så flommet det ut varmt vann av vasken
jeg drømte jeg chatta med nadia, som sa at hun skulle dra «opp nord»
jeg ser de døde litt forskjellig i drømme s som en regnbuens prinsesse på oppdrag n som en kriger som knuser alle slemme mens hun ler log j ligger behagelige slengt til i puter og blomster i døde/drømme/land, fredfulle og rolige
Det er en ny årstid nå jeg er alene du lever et liv
Jeg prøver å bygge et hjem og det er løgn om jeg sier at det ikke er for deg for din skyld
jonathan august lengali er født i 1993 og debuterte med diktsamlingen jonathan og sailor j. i 2018. Hans andre diktsamling, Yngling, utkom i 2022. Om gay seterdrift er Lengalis tredje bok.
ISBN 978-82-495-2967-4
forlaget oktober 2025
OMSLAG: NANNA AMSTRUP