Mona Høvring – "Jente med dødningehode"

høvring. jente med dødningehode.omsl.qxp_høvring. jente med dødningehode.omsl 14.12.16 17.30 Side 1

Jeg forelsker meg lett: Ei kvinne med badehette, en islandsk falk, et utidsriktig møbel arva etter en fjern slektning.

m o na hø vr i ng | Jente med dødningehode

for san n h eta e r j e g a ldri sa nn

m o n a h ø vr i n g Jente med dødningehode

Jente med dødningehode er Mona Høvrings sjette diktsamling og niende bok. Mona Høvrings fortettede skjebnefortellinger utfordrer og utvider sjangerens vante former med kraft og resonans. Med sitt særegne poetiske instinkt skriver hun frem sine dikt slik at hver bokside synes å åpenbare de mest prekære dramaer og de skjøreste og nødvendigste dialoger.

f orlaget okto ber

FORLAGET OKTOBER 2017 ISBN 978-82-495-1794-7

Dikt | forla g et oktober

høvring. jente med dødningehode. mat.qxp_høvring. jente med dødningehode.mat 13.12.16 15.10 Side 2

høvring. jente med dødningehode. mat.qxp_høvring. jente med dødningehode.mat 13.12.16 15.10 Side 3

høvring. jente med dødningehode. mat.qxp_høvring. jente med dødningehode.mat 13.12.16 15.10 Side 4

høvring. jente med dødningehode. mat.qxp_høvring. jente med dødningehode.mat 13.12.16 15.10 Side 5

m ona h ø vr i n g Jente med dødningehode Dikt og skjebnefortellinger

forlaget ok t o be r 2 0 1 7

høvring. jente med dødningehode. mat.qxp_høvring. jente med dødningehode.mat 13.12.16 15.10 Side 6

høvring. jente med dødningehode. mat.qxp_høvring. jente med dødningehode.mat 13.12.16 15.10 Side 7

eventyret som ønska å ligne det lille frøet

Døra til framtida lukka seg. Det regna like mye i hjertet som i byen. Det var ei skjebnetyngde i stega hennes, i pusten. Hun sov ikke. Hun hørte alt. Hun så gjennom vegger. Mjauende katter lyste i krokene. De viste vei opp ei trapp. Jenta sa: Jeg trudde aldri dere ville komme.

Kattene sa: Det er ei naturskjønn natt og du har øynene til ei jente med minst to liv. I fortida og i nåtida, sa de, der spiller vi våre roller. Vær så snill, gi meg et belte, sa jenta. Så skal jeg binde sammen disse blomstene for dere.

Kattene nølte, men det måtte gjøres, for det ga mening, og mening er det katter lever for. Jenta elska livet. Også når det var ubegripelig, elska jenta livet.

høvring. jente med dødningehode. mat.qxp_høvring. jente med dødningehode.mat 13.12.16 15.10 Side 8

høvring. jente med dødningehode. mat.qxp_høvring. jente med dødningehode.mat 13.12.16 15.10 Side 9

Om frø og hvordan de sprer seg

høvring. jente med dødningehode. mat.qxp_høvring. jente med dødningehode.mat 13.12.16 15.10 Side 10

høvring. jente med dødningehode. mat.qxp_høvring. jente med dødningehode.mat 13.12.16 15.10 Side 11

jeg hilser blygt på kjærligheta

Vi er her for å lindre smerte, men hatet kommer ikke bare fra ei råtna rot, hatet kommer fra ei perle, en blomsterkrans og et dørhåndtak, hatet kommer fra en buktende slange. Og hatet kommer fra pappa. Pappa kommer tilbake fra sjukehuset og er hårlaus og mager. Hatet kommer fra mamma. Mamma som har munnen full av ingenting. Hele dagen ligger hun i senga i mørket. Og på restauranten nede ved havna, der pappa og jeg spiste østers som først smakte salt, deretter søtt, og så metall – der satt hatet, der satt hatet hele sommeren. Hatet gir hjertet sitt til verden, og dersom jeg tar livet av meg, kommer hatet til å velsigne meg. Dersom jeg tar livet av meg, kommer pappa ut i hagen og gir meg en hemmelig kode. Og mamma kysser meg på panna og spør om jeg har drukket. Og jeg svarer at dette arbeidet, denne utilstrekkeligheta er min måte å være kvinne på.

11

høvring. jente med dødningehode. mat.qxp_høvring. jente med dødningehode.mat 13.12.16 15.10 Side 12

fred være med mitt støv

Som jente blei jeg stadig plaga av ei ond ånd, og hver gang den onde ånda klarte å snike seg inn på meg, blei hendene mine rastlause, hjertet fikk ikke fred, hjertet rant ut av meg.

Den onde ånda gikk fra rom til rom med fordreid ansikt, den bakte uspiselig brød, knuste alle koppene, slo i stykker dørene, og til slutt eide jeg bare en dråpe vann, ei fyrstikk og en lysstump.

Men ei natt sovna ånda, utmatta av sin egen elendighet.

Jeg sneik meg ut av huset. Jeg gikk opp bakker og ned i djupe daler. Jeg vada over elver, bana meg vei gjennom buskas og kratt. Endelig kom jeg til ei eng i Alpene. Der møtte jeg Gud, og Gud sa: Du har ei farbar sjel nå, og når du roper på meg vil jeg nå og da svare.

12

høvring. jente med dødningehode. mat.qxp_høvring. jente med dødningehode.mat 13.12.16 15.10 Side 13

so go od at being in trouble

På soverommet, under tapetet, var det klistra opp flere lag med avispapir, og dette papiret danna mønstre, mønstre som fikk meg til å tenke på verden utafor, alt som skulle skje der, alt som skulle forandres og ordne seg.

Jeg fantaserte om at foreldrene mine ga meg ei søster, en unge jeg kunne løfte og lære å svømme, en jeg kunne leike med i eikenøttskogen. Men så døde kan hende den lille, og jeg måtte til å trøste foreldrene mine som sørga seg sjuke. Jeg skulle overgå alt mamma og pappa visste om godhet. De skulle få se hvor klok og grenselaust kjærlig jeg var. Og så skulle de glømme den døde ungen sin. Og igjen hadde de nok med meg – med jenta deres som lå der i senga med kinnet inntil tapetet. Jeg kviskra navnet mitt. Revnene i veggen gjorde meg rolig.

13

høvring. jente med dødningehode. mat.qxp_høvring. jente med dødningehode.mat 13.12.16 15.10 Side 14

sorgen kler av elektra

Det sto en elektrisk ovn i stua. Den venta på høstlige dager. Den var som en liten krakk, akkurat passe stor. Jeg satte meg på den. Metallet var kaldt mot låra. Pappa sov i sofaen. Han hadde nettopp fått medisin. Utafor huset fylte mamma vann i ei sinkbalje. En hund gjødde. Jeg hadde en mynt. Jeg ville til havet. Men sola var en diger furie. Sola var innpåsliten og stedig. Du er aleine, sa sola.

Faren din er aleine. Han klarer seg ikke uten deg. Alt er mørkt der han skal, sa sola. Faren din har mange mynter, men alle er svarte. Og når han kommer fram er det for seint å angre. Men jeg var trassig, jeg reiste meg, åpna døra og gikk ut. Halta jeg? Det ville jeg slutte med. Mamma kom mot meg. Det dryssa sand fra mammas hår. Det blåste sand fra nesebora hennes. Se som sola skinner, sa mamma. Men ingenting skinte. Alt smuldra. Mammas øyne rant vekk. Og hendene som streifa nakken min var hufsete og overgitte.

14

høvring. jente med dødningehode. mat.qxp_høvring. jente med dødningehode.mat 13.12.16 15.10 Side 15

piloten

I det svakt opplyste rommet sto ei smal, blankmalt seng.

Den spede ramma og den sammenklemte madrassen blei holdt oppe av spinkle teakbein. På nattbordet sto modellflyet jeg hadde fått på sjuårsdagen; en sølvfarga Mustang med den ene vinga knekt. Det lukta søtråttent av veggene, fruktange fra hagen. Om kveldene falt lyset inn over golvplankene med epletreets silhuett på slep; et bilde som minna om et postkort fra Kina, eller origami sirlig klippa til. Jeg var en søvnlaus unge. Til langt på natt lå jeg med beina oppetter veggen. Jeg flerra tapetet til side med tærne mens jeg utfordra lydmuren med plastflyet.

15

høvring. jente med dødningehode. mat.qxp_høvring. jente med dødningehode.mat 13.12.16 15.10 Side 16

dødningehode

Jeg fikk øye på en mann med kikkert på den andre sida av båthavna. Jeg tenkte at det var meg han så på. Jeg gikk inn, henta pyriseptflaska, og satte meg ute i fluktstolen.

Jeg vaska kneet og klippa til ei remse gasbind som jeg festa med tape.

Noen dager seinere satte jeg meg igjen ute i fluktstolen. Jeg gløtta opp. Kikkertlinsene blinka. Jeg fjerna forbindinga, studerte sårskorpa. Jeg spredde låra, klemte dem hastig sammen.

16