hafredal. harehjerte. omsl.qxp 20.01.17 11.34 Side 1
Harehjerte er en renskåren og bevegende roman om unge og voksne mennesker som er samlet under samme tak. I det røde huset fins ømhet og vennskap, men også det voldsomme og det uforståelige.
fo r fa t t e rp or tr e tt: p e r ni l l e m ar i e w a l vik o ms la g : Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg e x i l de s i g n
forlaget oktober
f or l a g e t ok t ob e r 2017 i s b n 978-82-495-1788-6
harehjerte ingrid melfald hafredal
i n g r i d m e l f a l d h a fr e d a l (f. 1981) debuterte med romanen Omveier i 2013. Harehjerte er hennes andre roman.
June beskriver sult som farge: Gult er standhaftig, grønt er rolig og rødt vanskelig. Pål går på krykker fordi han hoppet fra en bro, for ham er dataskjermen virkeligere enn verden utenfor. Ida og moren er som to venninner, når moren kommer på besøk, lager de skjønnhetssalong inne på Idas rom. Anna er ansatt som miljøterapeut på huset, hun har en helt egen forståelse for dem som bor der. Psykiateren Ørjan forsøker hver dag å se inn i andres liv før han sykler alene hjem i kveldsmørket. Sykepleieren Solveig er husets klippe, helt til hun en dag faller om. Institusjonen har sitt eget hjerte, sin egen puls. På de tretten soverommene bor ungdommer med helt forskjellige liv; for noen er institusjonen et hjem, andre vil bare bort.
Om Omveier (2013): «Romanen berører så å si alle de store temaene i livet og litteraturen: barndom, familie, kjærlighet, arbeid, erindring og død … de små skissene er fulle av liv … hun lykkes med sitt litterære prosjekt» b j ø rn iv a r fy k se n , k la sse k a mpe n «En flott romandebut … Det er en spenning i boken, en psykologisk dynamikk som gjør romanen til mild pageturner … Det er et vell av vakre setninger i boken» st e in ro ll, a dre sse a v ise n «En stilig, stilisert og stilsikker debut, med stø kontroll over sine dikteriske virkemidler … en masse følelsesmessige spenninger som forsterkes ved Hafredals økonomiske sprang i korte kapitler mellom barndom, oppvekst, ungdom og fortalt nåtid der bare det nødvendigste blir antydningsvis fortalt … en vakker bok der følsomhetsfylden er omvendt proporsjonal med sidetall og tekstmasse» j a n a sk e lu n d, st a v a n g e r a ft e n b la d
harehjerte ingrid me lfa ld ha fre d a l
roman | forlaget oktober
«Hafredals debut er en vemodig skildring. Om frie og ufrie valg. Om å bli eller bli borte. Alt skrevet med en sår, sanselig penn. En språkføring som hensetter leseren til minner om veien fra barndommens lek i frukthager til alle valg man siden har tatt. Eller blitt tvunget til å ta. Romanen er lik en gylden og moden frukt. Kortreist og klar til å høstes. Nå.» k a ria n n e t o rb j ø rn se n , t e le ma rk a rb e ide rb la d «Å la det meste skje i underteksten er en fortellerform som flere unge forfattere benytter, men det er ikke mange av de unge som behersker den så godt som Ingrid Hafredal i sin uvanlig stilige debut» g e ir v e st a d, ha ma r a rb e ide rb la d