Espen Stueland – "700-årsflommen. 13 innlegg om klimaendringer, poesi og politikk".

stueland 700-책rsflommen mat.qxp 16.12.15 18.38 Side 2

stueland 700-책rsflommen mat.qxp 16.12.15 18.38 Side 3

Espen Stueland 700-책rsflommen 13 innlegg om klimaendringer, poesi og politikk

forlaget oktober 2016

stueland 700-책rsflommen mat.qxp 16.12.15 18.38 Side 4

stueland 700-årsflommen mat.qxp 16.12.15 18.38 Side 5

i nnh o ld

Forord 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

7

Som å øse en båt på havets bunn Klimaengasjement og kroppslige utfoldelser Det manglende perspektivet – etterslekten Dobbeldans og raudåte Klimajus. Juridiske resonnementer En sint kritikk av nyspråk og optimisme Kritisk eller raus?

Bresmeltingen Toksiske dikt av Christensen, Hauge, Lirhus, Spahr, Dickinson Optimismens dysfunksjonelle motstykke Økokritikken Til kritikere som skal vurdere klimalitteratur Dypøkologi. Mørk økologi. Mørk panteisme

25 41 71 87 97 121 145 171 173 199 233 271 299

Etterord Litteraturliste

331 335

stueland 700-책rsflommen mat.qxp 16.12.15 18.38 Side 6

stueland 700-årsflommen mat.qxp 16.12.15 18.38 Side 25

Som å øse en båt på havets bunn Om 700-årsflommen på Vestlandet

T i r s dag 22 . o k t o b e r 2 0 14 , regn. Inne i klubbhuset til fotballklubben pågikk sesongavslutningen for laget som yngstejenta er med på. Jeg var med, som trener for et av lagene på årstrinnet.

Selv gjennom lydene fra tretti barnestemmer i det lille rommet kunne vi høre dundringen av vannet fra de mange nye elveløpene nedover fjellsiden, og et helikopter som kretset over Vangen. En journalist på jakt etter oversiktsbilder. Da vi var ferdige og alle strømmet ut, hadde Vangsvatnet steget ytterligere. Vannet sto til opp på bildørene på parkeringen ved utebassenget. Et par timer tidligere hadde det gått an å parkere der, nå gjaldt det å få bilene unna i en fart. Vannet sto oppover ungdomsskulens ytre vegger.

Grusveien fra Prestegårdsmoen til minigolfen ved Park hotel var forsvunnet. Vanligvis er det fire–fem meter fra murkanten ned til overflaten av Vangsvatnet. Og ennå var vannet langt fra ferdig med å endevende de normale proporsjonene. Vannet seg rolig inn over campingplassen. Der pågikk det hektisk evakuering av bobiler.

En av dem jeg snakket med, jobber i Vegvesenet. En av oppgavene hans nå besto i å kontrollere vannstanden. Målingene hans | 25

stueland 700-årsflommen mat.qxp 16.12.15 18.38 Side 26

viste at hele Vangsvatnet skrånte, trolig på grunn av vinden (og at flomelvene rant inn i Vangsvatnet i den østlige enden). Vannet sto to meter høyere i den østlige enden enn i vestenden, ved Bulken, Lilandsbrua, der de sprengte ut steinmasse for et par tiår siden, slik de også gjorde i 1865–66. Med flomsenkningen håpet man å få bedre kontroll på fremtidige flomsituasjoner. Nå blåste vinden så kraftig at innsjøen, som er syv–åtte kilometer i lengderetningen, var høyere i den ene enden. For noen krefter.

Vinden vestfra feide vannmassene inn over Prestegårdsmoen.

Ut gjennom samme sted kom vannmassene fra Vosso. Nærmere 800 kubikkmeter med vann strømmet hvert sekund gjennom elva.

Vannmengdene var livsfarlige. Tintrabrua skulle snart ryke. «Ein lyt ha mange steiner, skal ein komme over,» skriver Olav H. Hauge. Nå var tanken på å krysse elva i beste fall suicidal. Vannmengdene var i full gang med å ødelegge kunstgrasbanen som bygda hadde ventet på i flere år, og omsider fått, etter mange dugnadstimer.

Vanligvis går praten i et hakkandes kjør når vi sykler hjem etter trening. Nå var vi helt overveldet av alle inntrykkene, av vannmassene. Hjemveien følger Vangsvatnet i en drøy kilometer, vi passerer nedenfor det nye Kulturhuset og Fleischers Hotel, før vi tar av og sykler opp den nye brua over E16, vest for Vangen.

Vangsvatnet har alltid vokst under høstregnet eller snøsmeltingen. I langvarige regnperioder om høsten hender det at vannet stiger et par–tre meter. Men dette var noe helt annet.

Grusveien var forsvunnet flere steder, og vi måtte ta omveier i store buer. Vi kom forbi Kulturhuset, passerte parkeringsplassen nedenfor Fleischers og de tilhørende hyttene på nedsiden av motorveien. Det var mørkt. Regnet var så tett at lyset fra lyktene liksom ble oppsmuldret snarere enn reflektert, lysstrålene krøllet seg sammen og forsvant under det grumsete vannet.

26 |

stueland 700-årsflommen mat.qxp 16.12.15 18.38 Side 27

Kampesteiner markerer skulderen på grusveien. Enkelte steder var kampesteinene fortsatt synlige. Sykkelhjulene var synlige bare til midt mellom navet og dekkene. Jeg ville unngå å bli våt på skoene og syklet lenger inn mot land, mens jenta mi hadde støvler og tok dristigere valg. Hun kom lenger og lenger foran, men så plutselig lå hun og kavet, med kroppen under vannet. Grunnen var brått forsvunnet under henne. Selv i det skumre lyset kjente jeg ansiktet hennes godt nok til å se at øynene var vidt oppsperret i panikk. Men hun gjorde alt riktig, og allerede før jeg rakk frem hadde hun manøvrert seg mot fast grunn. Sammen vasset vi inn til en forhøyning. Sykkelen befant seg et eller annet sted i det ugjennomsiktige vannet.

Grusveien bukter seg et par steder. Flommen var kommet langt inn på fastlandet. Alt var dekket av et bølgende teppe med grums, leire, jord, flytende gjenstander, trevirke. Fra grusveien går det vanligvis en skråning ned til vannet. Nå sto bredden over skråningen. Jeg vasset rundt og gikk ned på huk for å søke etter sykkelen med hendene, men da det begynte å gå bratt nedover, rygget jeg tilbake. Søkkvåte trasket vi hjem, hun med bare én støvel, den andre var forsvunnet.

Vosso skal ta unna flere elver når ekstremværet kommer. Vassdraget har tre hovedløp som kommer ned i Vangsvatnet. Strandaelvi kommer fra Vikafjellet i nord. Fra Flåmsdalen og Undredalen i øst kommer Raundalselvi. Der de føres sammen, i utkanten av bygda Voss, får elva navnet Vosso. De nevnte fjellområdene er nedbørsrike. Også Bordalselvi, som kommer sørfra, gjennom de dype canyonformasjonene som kløyver bunnen av Bordalen, renner ned i Vangsvatnet. Pluss en rekke mindre elver, som hadde formert seg i voldsomt tempo nå. Vangsvatnet har utløp vestover.

Lenger ned skylles Vosso på havet, i Bolstadfjorden. | 27

stueland 700-årsflommen mat.qxp 16.12.15 18.38 Side 28

Natt til onsdag 29. oktober sto vannet på sitt høyeste. Da hadde det regnet ustanselig fra en mørk, mørk himmel i flere dager. På forhånd hadde meteorologene varslet flom. I prognosen ble det meldt at det kunne bli en 50-årsflom. Dette er en grenseverdi i et kodifisert språk som måler vannstanden i meter over havet. En 50-årsflom vil si at vannstanden er rundt to meter høyere enn vanlig. Ut fra ordet skulle man tro at en 50-årsflom er noe som forekommer i en syklus, som følger et visst gjentakelsesintervall, omtrent som en komet som følger en bane. Det er langt fra tilfellet. Eller man skulle tro at en 50-årsflom er noe sjeldent. Noe et hundre år gammelt menneske kunne oppleve to ganger i livet, hvis systemet er lineært. Sånn er det heller ikke. En 50-årsflom har i det hele tatt lite med år å gjøre. Den har med ukontrollerte vannmasser å gjøre, det fysiske, ødeleggelser av menneskeskapte verdier.

Meteorologenes estimat var altfor lavt. I løpet av natt til onsdag 29. oktober ble betegnelsen på all denne nedbøren som bare rant og rant og løste opp bakken og endret bygda, korrigert. Det var ikke lenger en 50-årsflom. Det måtte plusses på 450 år i den svarte natta, der frivillige og mannskap arbeidet på spreng. Nå het omfanget av vannmassene 500-årsflom. De mekaniske bevegelsene til mannskapet i klær med reflekser avga lysende virvler, en dans i natta. Alt var litt larger than life. Det var alle mann til pumpene. Vangen var ikke vid nok denne natta. Noen timer senere var omfanget av flommen oppjustert enda en gang: Det var en 700årsflom.

Hva forteller betegnelser som 50-, 500- og 700-årsflom? I alle fall mindre om tid og historie enn om massiv famling. Språket kommer til kort når vi rammes av det uforutsigbare. Det uforutsigbare innebærer ikke bare at meteorologene knapt nok dagen i forveien klarer å varsle rekkevidden av varmluft og kaldluft som 28 |

stueland 700-årsflommen mat.qxp 16.12.15 18.38 Side 29

kolliderer. Uforutsigbart betyr også at myndighetene, samfunnet, ikke har tatt tilstrekkelige forholdsregler om at noe sånt kan og vil skje. Man bebreider meteorologene og NVE for at de bommer med prognosene. Noen ekstra skyer gjør oss indignerte og pisse sure. Hva skal man da si om at myndighetene til de grader bommer i noe som er så mye mer betydningsfullt, å ta forholdsregler?

Regnet og vannmassene kommer med en styrke som regnes om til decennier og sekler, i et forsøk på å hjelpe fornuften med å ane rekkevidden. 50-, 500- og 700-årsflom er betegnelser som skal anskueliggjøre krefter og skadeomfang av vann som sildrer og knuser, feier over grunnen og tar med seg, først ved at det finner små far, sprekker, kløfter, fordypninger, og når disse er fylt opp, brer det seg videre, og mangedobler arealet det dekker. Vannet følger minste motstands vei, skyter fart av sentrifugalkrefter og flytter elvebreddene. Elveløp med bredder man antok var tilstrekkelig sikret, finner nye løp, sprenger seg vei, fundamentet til brupilarer skylles bort, sandkorn for sandkorn, stein for stein, ikke bare på grunn av kraften i vannet, slammet, men av all løsmassen vannet bringer med seg: steiner, grus, jord, greiner, pukk, trær, som får en voldsom rambukkeffekt som skyter frem i vannmassene, sammen med talløse menneskeskapte ting: hagemøbler, uthus, rundballer, planker, kontainere, utedoer, gjerdestolper, båter, husvegger, vindusrammer, dører, vedstabler, inventar, løsøre og eiendeler, uerstattelige minner, vegger som ga trygghet og fred, gjenstander med stor affeksjonsverdi.

Det ligger til vår natur at vi trenger noe mer enn det blotte sanseinntrykket for å forstå fenomenet. Noe som anskueliggjør.

Den narrative oppbyggingen av Dagsrevyen kvelden onsdag 29. oktober gir et talende eksempel på behovet for anskueliggjøring.

De første 20 minuttene brukes til innslag om skadeomfanget, sted | 29

stueland 700-årsflommen mat.qxp 16.12.15 18.38 Side 30

for sted: Lærdal, Odda, Flåm, Voss. Det er intervjuer med folk som er evakuert, som har mistet eiendeler og nå ikke kan gjøre noe med at frukttrær og bærbusker rives med vannet og god matjord skylles vekk, jorda man har investert alt i. Så, 22 minutter inn i sendingen annonserer nyhetsankeret, Ingvild Bryn, oppvaksen på Voss, et innslag som skulle vise hvor mye vann 300 millimeter regn egentlig er. Reporteren (Ida Dahlback) intervjuer en hydrolog ansatt i N V E som jobber med flomvarsling (Heidi Bache Stranden). Hydrologen står i regnjakke i en dagligvarebutikk, foran en pall med melkekartonger som rekker henne til brysthøyde. Melkekartonger stablet i fire høyder skal anskueliggjøre vannmengden: «Mange steder på Vestlandet har det kommet 300 millimeter med regn de siste dagene. Det tilsvarer 300 liter med vann, eller i dette tilfellet melk, ut over et kjøkkenbord på en kvadratmeter.» Slik forklares 200-årsflommen. n r k -reporteren utdyper: «Når hver eneste kvadratmeter over et stort område fylles med så mye vann, settes sterke krefter i spill.» Neste bilde viser vannet som flommer i Vosso, der 200-årsflom nå var blitt til en 500-årsflom, deretter skulle bli en 700-årsflom. Regnestykket med melkekartonger høres vilt ut, men når en liter bygger en millimeter i høyden over et areal på en kvadratmeter, tilsvarer de 300 millimeterne med nedbør 300 liter «melk» sølt utover et kjøkkenbord. Kommunens samlede areal er på 1800 kvadratkilometer. Vangsvatnet er på 7,69 km2. Noe av nedbøren blir bremset i myrer og i bakken, men det er skrinn jord ned til fjell og stein, og bakken mettes. Derfor skulle enorme mengder vann gjennom beholderen, Vangsvatnet og Vosso. Det var som å helle en tønne vann gjennom et sugerør på én gang. Videre fortalte hydrologen at gjennom Vosso, elva som renner ut av Vangsvatnet ved Bulken, fosset det en vannmengde som tilsvarer 4000 badekar i sekundet. 820 000 liter vann i sekundet. Det var det 30 |

stueland 700-årsflommen mat.qxp 16.12.15 18.38 Side 31

meste som var målt siden målingene startet i 1872. Det som skal stå imot kreftene fra disse vannmassene, må være massivt for ikke å bli feid vekk.

Man kan stusse litt ved at det brukes slike hjemlige, domestiserte måleenheter som badekar og melk. Kjøkkenets rekvisitter er hjemmekoselige, og noe helt annet enn vannet som er så skremmende når det kommer i disse mengdene. Det hjemlige som målestokk gjenkjenner vi fra medias dekning av katastrofer i fjerne områder i verden – overskrifter av typen: En nordmann savnet, tusen døde. Og dagen etter: Nordmann funnet i god behold.

Det er vanskelig å anskueliggjøre inntrykket av at det har klikka fullstendig for naturen, at naturen bare går amok. Hvordan formidle hvor liten man kjenner seg når det skjer? Denne natta sto Vangsvatnet fem meter over sine vanlige bredder. Veier forsvant, gangbruer ble slitt løs, og overalt var det en massiv dur, fra elver, stein og grus som drønnet ned fjellsiden, og ikke minst fra pumper og aggregater som gikk for fullt for å få ut vannet som steg i kjellere i områder hvor det elektriske anlegget lå under vann.

Diesellukten fra aggregatene lå tung over Vangen.

Vannmengden økte fra å være noe et lokalsamfunn kan håndtere, bare mange nok hjelper til, med brannvesenet og Sivilforsvaret i fremste rekke, til å bli noe det ikke står i menneskelig makt å håndtere. Vannmassene vokste samfunnet ut av hendene.

Til slutt er det som å øse en båt på havets bunn.

I Klimaendringer i Norge. Forskernes forklaringer (2013) fremlegges forskningsresultater fra 150 små og store prosjekter som Forskningsrådet har finansiert. Rundt én milliard kroner har finansiert klimaforskning over en tiårsperiode, som del av det forfatterne (Alfsen, Hessen og Jansen) kaller «en global forskningsdugnad». Er det slik at den virkeligheten og de erfaringene klimaforskere verden rundt dokumenterer, skaper en utrygghet i | 31

stueland 700-årsflommen mat.qxp 16.12.15 18.38 Side 32

folk, som igjen øker viljen til å forhindre det de sier vil skje? Et av bokens siste kapitler heter «Klimaendringer, velferd og sårbarhet». Der beskrives hendelser som den på Voss, i Odda, Lærdal, Flom: «ekstremhendelser i form av varme- eller kuldebølger, stormer, ekstremnedbør eller tørkeperioder» som vil «påvirke våre fysiske omgivelser i form av skader på infrastruktur som bygninger, veier, jernbane og havner eller føre til skader på jordbruksarealer» (såkalte abiotiske systemer). (Alfsen m.fl., s. 188) Kapitlet innledes med spørsmålet: «Hvordan skrive om virkninger av klimaendringer på samfunnet?»

Dette spørsmålet er også mitt. Hvordan skrive om virkninger av klimaendringer på samfunnet?

Som forfatter har jeg et nerdete forhold til språklige bilder, metaforer, symboler, språk som anskueliggjør, fornekter eller mimer virkeligheten. Noen dager kan jeg knapt se eller høre en nyhetssending uten å vurdere de språklige bildene som brukes, den narrative fremstillingen av en sak. Som enhver vet, er nyhetssendinger fulle av språklige bilder, det er ikke bare i litteraturen eller hos gode talere av ymse slag man finner dem. Men sjelden blir bildene så tydelige som i nyhetssendingen den 29. oktober.

Målestokksymbolet vil skalere for tv-seeren i sin trygge stue hva som egentlig skjer på Vestlandet, for det er selvsagt vanskelig å ta inn over seg. Det bildene viste, var det samme jeg så utenfor vinduet, nedenfor meg, over meg, i fjellsidene, og i bekken som renner gjennom tomta vår. Vannets vei brøt seg gjennom landskapet, på tvers av veiene jeg pleier å ferdes langs. Vangsvatnet ble presset opp gjennom kjellere. På flomsonekartene kalles byggeområder som ligger under grensene for 50- og 200-årsflom, «kjellerfri sone». Det vil si bygg som må regne med oversvømmelse i kjelleren ved flom. Det nye Kulturhuset, som ble tegnet og bygget etter at det nye flomkartet ble utarbeidet, hadde flom i kjelleren.

32 |

stueland 700-årsflommen mat.qxp 16.12.15 18.38 Side 33

Ordet symbol kommer fra gresk. Det ble brukt om en gjenstand man delte i to: en ring, en mynt. Når de to halvdelene senere ble satt sammen, kunne det for eksempel tjene til å identifisere om en budbringer var den han utga seg for. Som i et eventyr, når en smal fot viser seg å passe i en sko. Melkekartonger og 200-årsflom er målestokksymboler. Det ene symbolet inngår i en skala med faglig godkjente beregninger av NVE, det andre er improvisert frem med snarrådig oppfinnsomhet og kløkt. Føyer symbolenes bruddflater seg sømløst sammen?

Symbolene er en allegori på at flommen og språket ikke føyer seg sammen, men man kan tross alt forestille seg Voss kommune pakket inn i melkekartonger, som en installasjon av den bulgarske kunstneren Christo. Hele Voss kommune badet i et lass av melkekartonger. Men selv om dette er «stort», får det ikke frem det vesentligste ved flommen. En flom er det motsatte av stasis, det prosesserte, frokostaktige ved melkekartongene, det antroposentriske ved dem, er ikke i berøring med de andre egenskapene: at flom er kraft, fullstendig råskap, massiv bevegelse, massive ødeleggelser, som fremkaller en følelse av avmakt hos ethvert levende vesen som står i veien for flommens mange løp.

Ekstremvær får egennavn i alfabetisk rekkefølge, annenhver gang kvinne- og mannsnavn: Ask, Berit, Cato, Dagmar, Emil … Var det noen som sa at personifisering er ut? Men hvis det virkelig går 500 år mellom hver gang nesten ubegripelig store nedbørsmengder utløser flommer i denne størrelsesordenen, og Ask er en sjelden gjest, hva er det da vi skal forebygge mot?

Vi behøver språk som synliggjør de emosjonelle sidene ved klimaendringene, i tillegg til språket som synliggjør skader på alt fra dyrs habitater til menneskers livsvilkår og infrastruktur. Ingen av oss lever om 500 år. Regjeringer vil ha kommet og gått innen 2515. Hvis det virkelig var 700 år til neste flom av tilsvarende | 33

stueland 700-årsflommen mat.qxp 16.12.15 18.38 Side 34

omfang, ville det vel være unødvendig å gjennomføre kostbare skippertak nå? Kommuner med trange budsjetter ville satt tiltak på vent. Problemet er at hvis vi lager et språk som antyder at arbeidet med tiltak kan utsettes, og gir oss urealistiske forventninger om at det er lenge til neste gang, hvordan skal vi da få oppslutning om den nødvendige politikken nå?

Det problematiske med språklige markører som så kategorisk definerer tilstander, er at naturen gjerne er mer elastisk enn språket foregir (med mindre forbeholdene er eksplisitte). Et eksempel på dette er klimaforskernes «tipping point» (vippepunkt) eller «naturens tålegrense». Et vippepunkt peker på overgang fra en stabil til en uforutsigbar tilstand, der konsekvenser av den globale oppvarmingen virker sammen slik at nye terskler, eller overlappende vippepunkter, vil forseres. Selv om naturen er robust, får det fatale konsekvenser for biologisk liv, arter, å overskride visse grenser. Men grensene er altså «elastiske» i den betydningen at den irreversible utviklingen eskalerer langsomt.

Vippepunktet betegner et scenario hvor menneskelig innsats ikke lenger vil gjøre noe fra eller til, naturprosessene vil ha fått for god fart, selv om denne farten altså er «usynlig», den er bare litt og litt høyere gjennomsnittstemperatur.

Et halvt år etter flommen på Vestlandet kom det for en dag at N V E ikke var fornøyd med betegnelsene 500- og 700-årsflom. I begynnelsen av mars 2015 slo Avisa Hordaland opp at N V E utarbeidet en rapport med nye flomprognoser og beregninger for hva som heretter skulle kvalifisere som en 200-årsflom. Frem mot 2100 må en flom øke vannstanden i Vangsvatnet med 2,3 meter over nivået til flommen i 2014 for å være en 200-årsflom. Se for deg melkekartonger stablet i høyden …

Vitner dette behovet for å rekalibrere 200-årsflom om at tallenes skala er mindre dynamisk og foranderlig enn de eskalerende 34 |

stueland 700-årsflommen mat.qxp 16.12.15 18.38 Side 35

klimaendringene betegnelsen navngir? Man kalibrerer ikke en meter helt på nytt (en meter som ble målt til hele 136 centimeter i 2016), eller et år på nytt (året 2018 var 14 måneder og fem dager langt). Man justerer ikke dåpsattesten bare fordi man holder seg godt: Er 50, ser ut som 32. Alt flyter, men ingenting flyter som vann.

Betegnelsene 200-, 500- og 700-årsflom er basert på sannsynlighet for at flommer av unormal størrelsesorden vil oppstå. Som det heter i en N VE-rapport om flom og flomsonekart for Voss fra 2006: «Sannsynet for t.d. ein 50-årsflom er 1/50, dvs. 2 prosent kvart einaste år. Om ein 50-årsflaum nettopp har vore i eit vassdrag vil det ikkje seie at det vil gå 50 år til neste gong dette nivået vert overskride [nei, hvem ville påta seg å melde været 50 år frem i tid]. Den neste 50-årsflaumen kan kome allereie i inneverande år, om to, 50 eller kan hende først om 200 år.» (Edvardsen m.fl., s. 18) Det er to ting som kan virke forvirrende med begrepene 50– 700-årsflom. Det ene er at de ikke forklarer proporsjonal økning i flommens volum: En 100-årsflom er ikke dobbelt så stor som en 50-årsflom (mens 100 år unektelig er dobbelt så mye som 50 år).

Det andre er at en betegnelse for tid benyttes om et fysisk fenomen: volum, vannføring målt i m3/sekund (motsatt angir ikke betegnelsen Hundreårskrigen antallet døde, ofrenes volum, men varigheten. Stridighetene, derimot, varte i ca. 116 år). NVE er fullt klar over at noen av disse betegnelsene er innviklede og tekniske, eller som det heter: «ikke gode begreper for folk flest.» (Colleuille/N V E ) N V E s offentlig tilgjengelige skrifter som for eksempel «Retningslinje for flomberegninger» (2002) stiller høye krav til den som vil forstå.

Hensikten med den nye kalibreringen etter flommen i 2014 er, bokstavelig talt, å ta høyde for klimaendringene. Et annet ord for dette er klimapåslag, en tilleggsfaktor (økt sannsynlighet) som må | 35

stueland 700-årsflommen mat.qxp 16.12.15 18.38 Side 36

regnes inn. Det er sannsynlig med mer ekstremvær. Det endrer betegnelsene normal/unormal.

Et flomsonekart kan ha mange funksjoner. Tro det eller ei, flomsonekart er spennende og fantasieggende lesning, uten at det dermed kan erstatte Hauges dikt «Under bergfallet». Hovedredningssentralene, NVE, Fylkesmannen, politi og kommunale etater blir involvert når meteorologene varsler ekstremvær. Kartene forenkler arbeidet med å finne de kritiske punktene: De gjør det mulig å lese seg raskt frem til hvor infrastrukturen er utsatt, hvilke hus og veier som må holdes under oppsikt eller evakueres.

Kartene brukes til å detaljplanlegge med tanke på å forebygge og handle i krisesituasjoner. De leses trolig nøye av forsikringsselskaper, som har presset kommuner til å forebygge mot flomskader, og varslet at de kan komme til å nekte å utbetale forsikring i tilfeller hvor nyere hus som er bygget i områder svært utsatt for klimaskade, blir skadet. Utbetalingene etter skader som skyldes ekstremvær, er mangedoblet siden år 2000. Klimaendringene gjør at kart som bare er ti år gamle, må oppdateres. Ny infrastruktur må bygges ut fra kartene. I en rapport for Oslo-regionen fra 2007, Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen, har forfatterne tatt med at kommunen ser et «klart behov for en gjennomgang av flomkartene i lys av endret klima. De har behov for å vite hva de skal planlegge i forhold til. ‹Det er behov for sikre prognoser for å vite hva slags vær (og vannmengder) man skal dimensjonere for!›». (Vevatne m.fl., 107) Andre steder i verden er flomkartene allerede blitt overflødige. Fotografen Rune Eraker har reist verden rundt og dokumentert konsekvensene av klimaskader, mennesker på flukt. Utstillingene «Klima; flyktning» og «Det blinde øyet» viser mennesker som emigrerer på grunn av flommer.

Mange steder i verden er dyrket mark og hjemsteder blitt atlantiser. Naturkatastrofene eksproprierer kulturlandskapene.

36 |

stueland 700-årsflommen mat.qxp 16.12.15 18.38 Side 37

Tettstedet Shishmaref i Alaska er et slikt sted. Rundt 600 inuitter har sine hjem der. Stedet ble bygget på permafrost. Når permafrosten tiner, går bakken i oppløsning, infrastruktur krakelerer og alt som ligger nær havet, eroderer. Geologer anslår at tettstedet har ti år igjen. Man vurderer å flytte hele byen. Det finnes mange slike steder verden rundt.

Klimaendringer i Norge beskriver inngående årsakene til de uvanlige nedbørsmengdene, inkludert skader av den typen som følger med flommer. Slike flommer vil komme stadig oftere, kan de fortelle. Ved at man nedjusterer det som kalles en 700-årsflom, dempes noe av alvoret i forskernes alvorlige innsikter. Det som inntil nylig var ekstremvær, forekommer oftere og blir dermed mer normalt. Melkekartonger, badekar, kjøkkenbord – er det egentlig måleenheter som genererer innsats, handling, forebygging? Ingen spør hvorfor Jeppe drikker, heter det i Holbergs skuespill. Vil vi vite hvorfor det regner? Er det nok å kjøpe ny paraply?

I Klimaendringer i Norge skriver forfatterne: «beskjeden fra denne forskningen er klar: Politikere, ta ansvar og gjør jobben dere er valgt til å gjøre!» Ifølge lederen i Aftenposten 2.11.14 har N V E anslått at sikringstiltak de neste 20 årene vil koste 2,6 milliarder kroner, mens Klimatilpasningsutvalget i en rapport utgitt for fire år siden anslo at kartlegging av utsatte områder i alle landets kommuner vil koste nesten 300 millioner kroner. Daværende klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) skrev i et svar (05.11.2014) at det er feil at regjeringen bare har tilbudt to millioner til å begrense skadene av ekstremvær. Hun måtte korrigere: Det riktige skal være elleve millioner til klimatilpasning!

Det dekker omtrent reparasjoner av en veistubb, en kulvert for en flomelv, noen meter med rassikring, innleid geologekspertise, diverse konsulenter, en ny gravemaskin som kan grave frem veier etter ras. Så vil pengene være brukt opp, og mer regn vil falle, | 37

stueland 700-årsflommen mat.qxp 16.12.15 18.38 Side 38

igjen og igjen. Politikerne tilbyr sugerør til dem som skal tømme kjelleren sin for vann. Skyldes ansvarsfraskrivelsen manglende fantasi og innlevelsesevne? Leser ikke klima- og miljøministeren Klimaendringer i Norge? Starter hun ikke arbeidsdagen med å peppe seg opp på Klima i Norge 2100. Bakgrunnsmateriale til NOU Klimatilpasning (2009)? Eller studerer Tilpassing til eit klima i endring. Samfunnet si sårbarheit og behov for tilpassing til konsekvensar av klimaendringane (N O U 2010:10), og C I C E R O rapporten Konsekvenser av klimaendringer, tilpasning og sårbarhet i Norge (2009) mens hun pusser tennene? Etter å ha lest utredningene og rapportene, på henholdsvis 148, 240 og 239 sider, skulle Sundtoft være vel rustet når hun ankommer sitt kontor i Kongens gate. Nei, ministeren tar snarere tafattheten til nye høyder. Kartene over tafatthet må skaleres på ny.

Som det står på N VEs offentlige nettsider om pågående forskningsprosjekter: «Klimatilpasning er et fast tema i møter med bransjen.» Et typisk fagtreff kan ha tema som flommodellering innen forsikring, om flommene i det fremtidige klimaet endrer seg, hvordan vi kan tilpasse oss disse, hvilke metoder som kan brukes til å beregne nedbørsmengder og konsekvenser for avrenning, også skalaeffekter i tid og rom, klimapåslag i alle former.

For 260 år siden var det bygdas kirke som dannet naturlig målestokk for flomherjingene her på Voss: 1743 den 5te desember natten til torsdag voxte Vangsvandet på Voss så høit at det gikk ind i kirken op til koret og stod vandet 4 alen op paa husene saa vandet flød ind igjennem vinduerne paa husene som stod på Vangen. Nogle huse som stod vestenfor klokkerhusene flød hen til kirkegaarden hvilke før havde slaget 4 vinduer ind i klokkerens hus. (Kindem 1929/Edvardsen m.fl., s. 8) 38 |

stueland 700-årsflommen mat.qxp 16.12.15 18.38 Side 39

Og om nye 260 år, hvilke bygninger eller hvilken infrastruktur vil man ta utgangspunkt i som målestokk? Vil barna fortsatt spille fotball? Trene på innsidepasninger og utvikle sine relasjoner gjennom denne typen lek?

Vangsvatnet sank til normal stand igjen. Da datteren min gikk tilbake dit hvor sykkelen hadde forsvunnet, lå den der fortsatt, i skråningen. Den var grumsete, full av leire og skitt som hadde kommet drivende og virvlende gjennom vannet. Det var kveld da hun mistet den, nå var det tidlig ettermiddag, og i dagslyset lyste den røde baklykten fortsatt, blekt, men intakt etter 700-årsflommen.