Espen Haavardsholm - Utfor. En roman fra 1960-tallet

Haavardsholm. Utfor.qxp 15.02.2022 00:53 Side 2

7 8 8 2 4 9

5 2 4 8 1 5

FORLAGET OKTOBER

9

UTFOR

Forfatterportrett: Finn Ståle Felberg Forsidebilde: Leif Ørnelund, Eldorado kino 1960 Omslag: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | Exil Design

Utfor er en roman om vennskap, politisk oppvåkning og ung kjærlighet, om angst og utenforskap og om å finne seg selv og sin egen stemme i en verden som ligger under for storpolitisk vanvidd.

Espen Haavardsholm

Espen Haavardsholm (f. 1945) debuterte med novellesamlingen Tidevann (1966) og fikk sitt gjennombrudd med Zink (1971).

Haavardsholms forfatterskap spenner fra det minimalistiske til det bredt anlagte, fra prosatekster via noveller og romaner til essays og biografier. De senere årene har Haavardsholm gitt ut romanene Besøk på Ekely (2011), Til Nuuk (2014) og Fra nå av kan alt skje (2019) samt novellesamlingen Dødsøyeblikket (2012). I 2015 utkom Svarte natta, en samling av forfatterens beste noveller gjennom femti år. Sentralt i forfatterskapet står romanene om Nils Hå: Gutten på passbildet (2004), Tjue (2006) og Bildet på baksiden (2008). Med Utfor vender Haavardsholm tilbake til Nils Hå.

I Utfor følger vi den halvvoksne Nils i det som er hans landskap i Oslo, gjennom de første årene av 1960-tallet.

Nils og bestekameraten hans, Zakk, er opptatt av litteratur, politikk og jenter, og gjennom en felles filminteresse blir de kjent med venninnene Nora og Ester.

I Nora gjenkjenner Nils sitt eget mørke, men det er også noe uutgrunnelig ved henne, noe som gjør ham ør av forelskelse og beskyttertrang.

Samtidig driver stormaktene sitt kjernefysiske balansespill, og faren for utslettelse kjennes overhengende.

Ungdommene leser, diskuterer og deltar på møter i Sosgym. Men hva hjelper det når hele verden ser ut til å ha gått av hengslene?

Om Fra nå av kan alt skje (2019) «Dette er litterært håndverk av fint merke … Innen den autobiografiske sjangeren plasserer Espen Haavardsholms romaner seg blant de beste, særlig denne nye romanen viser at trekk og opplevelser fra eget liv kan bli til litteratur med stor allmenn betydning» Turid Larsen, Dagsavisen

Espen Haavardsholm

UTFOR EN ROMAN FRA 1960-TALLET

«eit fint portrett av eit menneske og ein epoke …

Boka er engasjerande og interessant, ein får sjå forvitnelege tidsbilete frå Noreg gjennom fleire tiår» Odd W. Surén, Dag og Tid

«Sterkt og personlig … et vellykket forsøk på å komme til rette med en tid og en familie, en oppvekst som var vanskelig, samtidig som forfatteren har bevart en beundring for moren og det hun forsøkte å få til i livet» Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen

Om Til Nuuk (2014) «Innsiktsfullt om en feriereise som bringer forfatteren ansikt til ansikt med seg selv … På det ytre planet går ferden fra Danmark til Grønland, og Haavardsholm viser interessante kunnskaper om begge kulturer – som også er knyttet til hverandre i et skjebnefellesskap» Fartein Horgar, Adresseavisen

«I Haavardsholms imponerende romanunivers kombineres et sterkt, selvbiografisk materiale og en antidogmatisk forfatter som et slags forbilde … I Til Nuuk kastes vi inn i et konfliktfullt, replikksterkt og etnisk fargerikt familieskuespill, og under ligger de store, evigvarende spørsmålene: Hva betyr frihet i forholdet mann–kvinne? Galskap og psykose, hvor lang er avstanden fra den såkalte normaliteten? Maskespill, dobbeltgjengere og dødsdrift gjør freudianske visitter, mens kropp og fysisk helse gir teksten en nervøst bankende puls» Janneken Øverland, Klassekampen Månedens beste bøker

FORLAGET OKTOBER

Haavardsholm. Utfor.qxp 15.02.2022 00:53 Side 2

7 8 8 2 4 9

5 2 4 8 1 5

FORLAGET OKTOBER

9

UTFOR

Forfatterportrett: Finn Ståle Felberg Forsidebilde: Leif Ørnelund, Eldorado kino 1960 Omslag: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | Exil Design

Utfor er en roman om vennskap, politisk oppvåkning og ung kjærlighet, om angst og utenforskap og om å finne seg selv og sin egen stemme i en verden som ligger under for storpolitisk vanvidd.

Espen Haavardsholm

Espen Haavardsholm (f. 1945) debuterte med novellesamlingen Tidevann (1966) og fikk sitt gjennombrudd med Zink (1971).

Haavardsholms forfatterskap spenner fra det minimalistiske til det bredt anlagte, fra prosatekster via noveller og romaner til essays og biografier. De senere årene har Haavardsholm gitt ut romanene Besøk på Ekely (2011), Til Nuuk (2014) og Fra nå av kan alt skje (2019) samt novellesamlingen Dødsøyeblikket (2012). I 2015 utkom Svarte natta, en samling av forfatterens beste noveller gjennom femti år. Sentralt i forfatterskapet står romanene om Nils Hå: Gutten på passbildet (2004), Tjue (2006) og Bildet på baksiden (2008). Med Utfor vender Haavardsholm tilbake til Nils Hå.

I Utfor følger vi den halvvoksne Nils i det som er hans landskap i Oslo, gjennom de første årene av 1960-tallet.

Nils og bestekameraten hans, Zakk, er opptatt av litteratur, politikk og jenter, og gjennom en felles filminteresse blir de kjent med venninnene Nora og Ester.

I Nora gjenkjenner Nils sitt eget mørke, men det er også noe uutgrunnelig ved henne, noe som gjør ham ør av forelskelse og beskyttertrang.

Samtidig driver stormaktene sitt kjernefysiske balansespill, og faren for utslettelse kjennes overhengende.

Ungdommene leser, diskuterer og deltar på møter i Sosgym. Men hva hjelper det når hele verden ser ut til å ha gått av hengslene?

Om Fra nå av kan alt skje (2019) «Dette er litterært håndverk av fint merke … Innen den autobiografiske sjangeren plasserer Espen Haavardsholms romaner seg blant de beste, særlig denne nye romanen viser at trekk og opplevelser fra eget liv kan bli til litteratur med stor allmenn betydning» Turid Larsen, Dagsavisen

Espen Haavardsholm

UTFOR EN ROMAN FRA 1960-TALLET

«eit fint portrett av eit menneske og ein epoke …

Boka er engasjerande og interessant, ein får sjå forvitnelege tidsbilete frå Noreg gjennom fleire tiår» Odd W. Surén, Dag og Tid

«Sterkt og personlig … et vellykket forsøk på å komme til rette med en tid og en familie, en oppvekst som var vanskelig, samtidig som forfatteren har bevart en beundring for moren og det hun forsøkte å få til i livet» Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen

Om Til Nuuk (2014) «Innsiktsfullt om en feriereise som bringer forfatteren ansikt til ansikt med seg selv … På det ytre planet går ferden fra Danmark til Grønland, og Haavardsholm viser interessante kunnskaper om begge kulturer – som også er knyttet til hverandre i et skjebnefellesskap» Fartein Horgar, Adresseavisen

«I Haavardsholms imponerende romanunivers kombineres et sterkt, selvbiografisk materiale og en antidogmatisk forfatter som et slags forbilde … I Til Nuuk kastes vi inn i et konfliktfullt, replikksterkt og etnisk fargerikt familieskuespill, og under ligger de store, evigvarende spørsmålene: Hva betyr frihet i forholdet mann–kvinne? Galskap og psykose, hvor lang er avstanden fra den såkalte normaliteten? Maskespill, dobbeltgjengere og dødsdrift gjør freudianske visitter, mens kropp og fysisk helse gir teksten en nervøst bankende puls» Janneken Øverland, Klassekampen Månedens beste bøker

FORLAGET OKTOBER

utfor

Utfor_Espen Haavardsholm.indd 1

14.02.2022 19:43

Utfor_Espen Haavardsholm.indd 2

14.02.2022 19:43

Espen Haavardsholm

UTFOR En roman fra 1960-tallet

forlaget oktober 2022

Utfor_Espen Haavardsholm.indd 3

14.02.2022 19:43

Utfor_Espen Haavardsholm.indd 4

14.02.2022 19:43

Me kløyver skallen på deg, du skal ikkje rusa utfor. olav h. hauge: «stabbesteinar»

Utfor_Espen Haavardsholm.indd 5

14.02.2022 19:43

Utfor_Espen Haavardsholm.indd 6

14.02.2022 19:43

I kinokøen

Utfor_Espen Haavardsholm.indd 7

14.02.2022 19:43

Utfor_Espen Haavardsholm.indd 8

14.02.2022 19:43

1.

Trikken fra Sagene kommer skranglende gjennom en sverm av flagrende gule løvblader. Så kraftige er vindkastene at flere trekroner på St. Hanshaugen blir blåst nakne. Underveis fra Ila skole blir Zacharias og jeg stående ved narvesenkiosken og stirre på dette sporvogn­taket som brått er svøpt i gult.

Like etterpå har den ene strømledningen til den sølv­ grå trolleybussen greid å rive seg løs med et ­kraftig gnistregn, midt i lyskrysset mellom ­Ullevålsveien og Waldemar Thranes gate. Vi tar turen ned dit for å følge med i busskonduktørens strev med å få ledningen på plass i all motvinden. Da 21-bussen drar østover og den butte 13-trikken med alle de visne ­bladene på taket fortsetter ned mot brattbakken, blir vi enige om en avtale for kvelden, før vi drar videre, han mot Bislett og jeg mot Doblougløkka.

«Camp Rising Sun, n.y.» står det stemplet på luftpostkonvolutten som ligger i postkassa hjemme på Dobbern denne dagen, adressert til Nils Bjørn Hå, Colletts gate 15c, Oslo, Norway, Europe.

Noen timer etter at dette brevet er blitt lest i en målløs blanding av uro, skrekk og forventning, går Zakk og jeg på kino for å se Marilyn Monroe spille mot Jack Lemmon og Tony Curtis i Noen har det hett.

9

Utfor_Espen Haavardsholm.indd 9

14.02.2022 19:43

Det er stor tilstrømning til denne filmen, og i billettkøen inn til Saga i Klingenberggata havner vi tett inntil en lattermild venninneflokk på vår egen alder, der to kortklipte jenter holder hverandre i hendene.

Denne typen smuglytting lar vi oss innimellom lokke av: å være så stille at vi får med oss hva som blir sagt blant folk i nærheten. Den lange jenta med fregnene kan minne litt om den sjølsikre Pippi Langstrømpe. Den lyshårede venninnen hennes ser ut til å ha et mer spinkelt vesen og står så nær meg nå at jeg kan fornemme den nyvaskede lukten av håret h ­ ennes.

Jeg legger merke til noen bitte små dråper av svette som er synlige i nakkegropen. Fregnejenta snur seg mot den lyshårede venninnen sin og utbryter: Egentlig heter hun visst Nora, akkurat som deg.

Hvem da?

Marilyn, vel.

Vær så snill, Ester! Kan du slutte med det der?

Men det er sant, svarer Ester. Nora Jeane M ­ ortenson het hun opprinnelig, det har jeg lest i Filmjournalen.

Jenta med lys cutting og dråper i nakken slipper taket i neven til venninnen sin: Norma het hun, ikke Nora. Og faren hennes skal ha vært en norskamerikansk sjømann med slekt fra Haugesund.

Kødder’u med meg, eller?

Det gjør jeg vel ikke. Normas foreldre bodde sammen bare i et par år. Åssen veit du det?

Det er Jan som har fortalt det.

Hvilken Jan da?

10

Utfor_Espen Haavardsholm.indd 10

14.02.2022 19:43

Fetteren min fra Haugesund, Jan Mortensen. Han er helt opphengt i alt som har med Marilyn å gjøre. Å ja?

Han påstår iallfall at han er i slekt med henne. Det er bare å spørre ham.

Deretter drukner de to stemmene i latteren fra jente­ flokken. Møysommelig beveger kinokøen seg framover. Da det bare er ti–tolv meter igjen til billettluka, går det på ny an å skjelne stemmene til de to venninnene. Den ene erklærer: Nå må du ikke bli fornærma, Nora.

Hva er det nå, da?

Veit du hva brutter’n sier, eller?

Nei. At av og til er det akkurat som om du prøver å le på samme måte som Marilyn, men uten helt å få det til.

Og du sier at du ikke prøver å mobbe!

Uten videre forlater den lyshårede jenta filmkøen og marsjerer med rank nakke mot utgangen – inntil hun like brått ombestemmer seg og vender tilbake til de andre. Underveis inn i kinosalen setter Zacharias blikket i meg og utbryter: Det er noe kjent med henne.

Hvem da?

Hun med alle de fregnene. Jeg er dønn sikker på at jeg har sett henne før et sted, men jeg greier ikke å komme på hvor.

Også jeg har en fornemmelse av at det er noe kjent ved de to venninnene.

11

Utfor_Espen Haavardsholm.indd 11

14.02.2022 19:43

Noen har det hett handler om to mannlige småsvindlere som – i et forsøk på å unngå å bli henrettet av mafiaen fordi de ufrivillig ble vitne til et morbid gjengoppgjør i Chicago – bestemmer seg for å kle seg ut som damer og slutte seg til et omreisende kvinneorkester. Den skuespilleren som framfor alt bærer filmen, er utvilsomt den tilsynelatende så troskyldige ukulelespillersken Marilyn Monroe. Men innsatsen til ringrevene Jack Lemmon og Tony Curtis bidrar også til at latteren går i hikstende bølger gjennom den fullsatte kinosalen.

På vei ut i novemberkvelden havner vi på ny i nærheten av flokken med realskolejenter. Et kort sekund veksler vi blikk – hun lyse som ser ut til å hete Nora, hun høye med alle fregnene, Zakk og jeg.

Det varer ikke lenge, men iallfall føles det som om de har lagt merke til oss.

Zakk rynker pannen, snur seg mot meg og utbryter: Nå veit jeg hvor jeg har sett dem før.

Hvem da?

Hun rødtoppen og venninna hennes, vel. Bakpå syklene til Ingo Isaksson og Råffen Mortensen, fra den vesle kubikkgjengen øverst i Eugenies gate.

Hæ? Er det eksosryper de er, lissom?

Nei, de er lillesøstrene deres, det er derfor de får sitte på. De bor i samme gård, nederst i brattbakken ved Bolteløkka skole. Åssen veit du alt det der?

Jeg bare veit det.

Zacharias skotter etter ­jenteflokken. Jeg sier: Ikke bland deg, Zakk.

Syns du ikke?

12

Utfor_Espen Haavardsholm.indd 12

14.02.2022 19:43

Nei, hvorfor skulle du det?

Fordi det var dårlig gjort, Nisse. Å si til venninna si at hun prøver å le som Marilyn uten å få det til, det er litt for drøyt.

Det lå vel noe annet under, da, som de kriga om.

Hva da, for eksempel?

Det ække min sak, og ikke din heller. Forresten er det en i Oslo Idrettslag som heter Jan Mortensen.

Han på stafettlaget, med glassøye og dialekt vestfra?

Ja, ikke sant?

Vi får spørre ham, da, om han er fra Haugesund.

Jeg nikker. Etter å ha grunnet litt sier jeg: Kanskje de to har hatt langt hår før, og så er de blitt enige om å klippe det kort?

Det tror jeg jaggu du har rett i, Nisse. Ikke så rart det tok tid før jeg kjente dem igjen, da.

Da Zakk og jeg på ny snur oss etter jenteflokken, er de forsvunnet.

2.

Fra julaften 1959 og i dagene framover får Jens Bjørne­boe trykt en artikkelserie i Dagbladet om fange­ behandlingen i det såkalte Bayer’n, altså Oslo kretsfengsel i Åkebergveien, der innsatte som slår seg vrang enten havner i tvangstrøye eller – hvis det dreier seg om noe mer alvorlig – i «Buret», i «Kummen» eller på «Lemmen» nede i kjelleren, der den mest uheldige kan komme til å ligge fastlåst med håndjern og fotlenker i opptil to uker, opplyst av en naken elektrisk pære som brenner døgnet rundt.

13

Utfor_Espen Haavardsholm.indd 13

14.02.2022 19:43

Også psykotiske fanger opplever å bli behandlet på denne måten, og det ender i enkelte tilfeller med at de henger seg på cella etterpå, slik det for eksempel skal ha skjedd i den såkalte Kjell Hansen-saken.

Zakks fem år eldre fetter Even Lars Engerud er den som gjør Zakk og meg oppmerksom på disse avisartiklene, hvoretter han låner oss Bjørneboe-­romanen Jonas og ber oss si hva vi syns når vi har lest den.

«Enger’n» er egentlig innflytter til Oslo, men han er en sånn stabukk at han holder fast ved dialekten sin fra et sted på Gjøvik-kanten. Det kan han trygt gjøre fordi han ikke bare måler én nitti på strømpelesten, men også kjører tung motorsykkel, jobber som typograf i Akersgata, spiller bassklarinett i Bjølsen-korpset og har sin egen hybelleilighet. Innimellom hilser han på hjemme hos Zakk og moren hans.

Zacharias og jeg suger i oss det vi kommer borti eller blir tipset om – korttriks, sjakkåpninger, tryllekunster, tegneserieversjoner av klassikere som Moby Dick eller noen utvalgte titler fra bokhyllene på Deichman. Ytterligere en ting vi er opptatt av, er gamle kriminalmysterier, og kanskje aller mest de som kan se ut til å handle om uskyldig dømte.

Også musikk har Zacharias og jeg begynt å interessere oss for. Det er i løpet av denne vinteren vi gjør et mer seriøst forsøk på å sette oss inn i hva «blues» er for noe, etter å ha gått lei av døgnfluelåtene på Radio Luxembourgs Top Twenty.

Et bilde av blueskeiserinnen Bessie Smith med fjærpynt og storblomstret kjole foran mikrofonen blir nå festet til korktavla på rommet mitt hjemme, side 14

Utfor_Espen Haavardsholm.indd 14

14.02.2022 19:43

om side med avisutklipp av den seige Ernst «Kruska» Larsen på vei over vanngrava i tre tusen meter ­hinder og Knut «Kupper’n» Johannesen underveis på sin æresrunde ved europamesterskapet i skøyter på Nya Ullevi. På tavla henger det også et kort utdrag fra det tusen år gamle diktet Voluspå om åssen verden kan komme til å gå under: Sol mun svartne, sig jord i hav, av himmelen kverv klåre stjernor. Eimen gøyser, og elden s­ leikjer. Logar leikar lukt til himmels.

Denne strofen har jeg sakset fra et illustrert oppslag i julenummeret til den uavhengige avisa Orientering, der det også står litt om det som i eldre tid ble kalt «Ginnungagap». Et annet utklipp forestiller atom­soppen etter en kjernefysisk prøveeksplosjon ved Bikini­atollen, med en tekst som handler om de gelé­ aktige spedbarna som fortsatt kan komme til verden blant de innfødte i dette området av Stillehavet – halvferdige unger uten så mye som en knokkel i kroppen.

Lengst til høyre på korktavla mi er det noe helt annet, nemlig et fotografi av Marilyn Monroe sammen med Karen Blixen på en østers- og c­ hampagnelunsj i New York i 1959. Dette siste utklippet fikk jeg av mor­moren min fordi hun syntes det var stas at hennes yndlingsdikter hadde møtt min yndlingsskuespillerinne, som hun leende utbrøt da hun viste meg denne fotoreportasjen hun hadde funnet i ukebladet Aktuell.

Der jeg sitter ved skrivebordet i gutterommet på ­Dobbern og jobber med å gjøre ferdig en stensil som 15

Utfor_Espen Haavardsholm.indd 15

14.02.2022 19:43

skal bli forsiden til neste nummer av skoleavisa Filialens røst, grunner jeg over to viktige ting som vil komme til å skje i løpet av det neste halvåret. Det ene er at jeg skal bli konfirmert i Rådhuset, det andre at jeg skal reise med båt til Amerika for å delta på en slags sommerleir for «internasjonal forståelse».

Ved realskolefilialen i østfløyen på Ila folkeskole har tysk- og historielæreren vår, Vang, overtatt som klasseforstander i klasse 2c etter at lektor ­Thoresen ble sjukmeldt. Både i skolens korridorer og inne i klasse­rommet oppfører Vang seg med en egen form for sindighet. Det var han som overtalte meg til å søke på den amerikanske sommerleiren og legge ved et par eksemplarer av Filialens røst i konvolutten.

Vi blir ikke stressa av den helt spesielle l­ angsomheten til lektor Vang; isteden er det som om hans spøkefulle alvor smitter over på oss. Det er lett å merke at han virkelig er interessert i det han underviser i.

Det meste av byen vår ligger på gammel sjøbunn, forklarer Vang en dag. I veiskjæringer og tunneler er det blitt oppdaget fossiler som stammer fra p ­ eriodene kambrium, ordovicium og silur. Disse lagene er blitt avleiret gjennom fem hundre millioner år, et tidsrom så veldig at jeg ikke greier å se det for meg. Knapt noen annen hovedstad i verden har rent geologisk sett en så interessant bakgrunn som vår, påstår Vang. Samtidig kan han opplyse at den gamle havbunnen i Oslogryta byr på store bygg­tekniske utfordringer. Grunnen består for en stor del av blåleire, knollekalk og alun­ skifer. Hvis det for eksempel kommer luft og vann til alunskiferen, har den en tendens til å vokse. Bygninger 16

Utfor_Espen Haavardsholm.indd 16

14.02.2022 19:43

blir løftet og sprekker, jernrør og vanlig betong spises opp.

Uka etter kan Vang fortelle om hvordan vårt lokale park­­­område St. Hanshaugen opprinnelig ble anvendt til omlastingsplass for gjødsel, dumping av h ­ estekadavre, svertekokeri for byens boktrykkere og brannsted for halm og søppel, samt at det ikke var før på 1800-tallet folk begynte å feire jonsok der oppe. Omkring århundreskiftet ble den opprinnelig så foraktede «Mærra­ haugen» utbedret til parkområde. Over tusen trær ble plantet her, et vannbasseng ble satt i stand øverst, og en stund var det både værvarsling med skilt fra b ­ assengets tårnbygning, konsertarena, r­estaurantdrift, «laterna magica»-forestillinger og to bjørner i bur oppe ved fest­ plassen samt et lite menasjeri med apekatter og påfug­ ler lengst nede ved Geitmyrsveien.

Han kan også opplyse at det gamle navnet på Stensparken var «Nattmannshaugen», siden byens mest foraktede folk holdt til der, de som var bøddelens medhjelpere og hadde i oppgave å ta seg av galgeofre, dyrelik, dasstømming og andre møkkajobber som ble regnet for å være tabu, og som de derfor var pålagt å utføre i mørket.

Et særtrekk ved Vang er at han ofte finner det naturlig å prate med elevene sine utenfor ­klasserommet. Han er ikke den typen som går på inspeksjon ute i skole­ gården med nesa i sky, eller som foretrekker å gjemme seg bort på lærerværelset så snart timen er slutt.

For eksempel var det han som rådet meg til å ta et friundervisningskurs i muntlig engelsk på si, sånn at jeg ikke helt skal komme til å føle meg som en bonde 17

Utfor_Espen Haavardsholm.indd 17

14.02.2022 19:43

i byen når jeg om fem og en halv måned skal av gårde til sommerleiren på den andre siden av Atlanteren.

Utfor_Espen Haavardsholm.indd 18

14.02.2022 19:43

Haavardsholm. Utfor.qxp 15.02.2022 00:53 Side 2

7 8 8 2 4 9

5 2 4 8 1 5

FORLAGET OKTOBER

9

UTFOR

Forfatterportrett: Finn Ståle Felberg Forsidebilde: Leif Ørnelund, Eldorado kino 1960 Omslag: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | Exil Design

Utfor er en roman om vennskap, politisk oppvåkning og ung kjærlighet, om angst og utenforskap og om å finne seg selv og sin egen stemme i en verden som ligger under for storpolitisk vanvidd.

Espen Haavardsholm

Espen Haavardsholm (f. 1945) debuterte med novellesamlingen Tidevann (1966) og fikk sitt gjennombrudd med Zink (1971).

Haavardsholms forfatterskap spenner fra det minimalistiske til det bredt anlagte, fra prosatekster via noveller og romaner til essays og biografier. De senere årene har Haavardsholm gitt ut romanene Besøk på Ekely (2011), Til Nuuk (2014) og Fra nå av kan alt skje (2019) samt novellesamlingen Dødsøyeblikket (2012). I 2015 utkom Svarte natta, en samling av forfatterens beste noveller gjennom femti år. Sentralt i forfatterskapet står romanene om Nils Hå: Gutten på passbildet (2004), Tjue (2006) og Bildet på baksiden (2008). Med Utfor vender Haavardsholm tilbake til Nils Hå.

I Utfor følger vi den halvvoksne Nils i det som er hans landskap i Oslo, gjennom de første årene av 1960-tallet.

Nils og bestekameraten hans, Zakk, er opptatt av litteratur, politikk og jenter, og gjennom en felles filminteresse blir de kjent med venninnene Nora og Ester.

I Nora gjenkjenner Nils sitt eget mørke, men det er også noe uutgrunnelig ved henne, noe som gjør ham ør av forelskelse og beskyttertrang.

Samtidig driver stormaktene sitt kjernefysiske balansespill, og faren for utslettelse kjennes overhengende.

Ungdommene leser, diskuterer og deltar på møter i Sosgym. Men hva hjelper det når hele verden ser ut til å ha gått av hengslene?

Om Fra nå av kan alt skje (2019) «Dette er litterært håndverk av fint merke … Innen den autobiografiske sjangeren plasserer Espen Haavardsholms romaner seg blant de beste, særlig denne nye romanen viser at trekk og opplevelser fra eget liv kan bli til litteratur med stor allmenn betydning» Turid Larsen, Dagsavisen

Espen Haavardsholm

UTFOR EN ROMAN FRA 1960-TALLET

«eit fint portrett av eit menneske og ein epoke …

Boka er engasjerande og interessant, ein får sjå forvitnelege tidsbilete frå Noreg gjennom fleire tiår» Odd W. Surén, Dag og Tid

«Sterkt og personlig … et vellykket forsøk på å komme til rette med en tid og en familie, en oppvekst som var vanskelig, samtidig som forfatteren har bevart en beundring for moren og det hun forsøkte å få til i livet» Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen

Om Til Nuuk (2014) «Innsiktsfullt om en feriereise som bringer forfatteren ansikt til ansikt med seg selv … På det ytre planet går ferden fra Danmark til Grønland, og Haavardsholm viser interessante kunnskaper om begge kulturer – som også er knyttet til hverandre i et skjebnefellesskap» Fartein Horgar, Adresseavisen

«I Haavardsholms imponerende romanunivers kombineres et sterkt, selvbiografisk materiale og en antidogmatisk forfatter som et slags forbilde … I Til Nuuk kastes vi inn i et konfliktfullt, replikksterkt og etnisk fargerikt familieskuespill, og under ligger de store, evigvarende spørsmålene: Hva betyr frihet i forholdet mann–kvinne? Galskap og psykose, hvor lang er avstanden fra den såkalte normaliteten? Maskespill, dobbeltgjengere og dødsdrift gjør freudianske visitter, mens kropp og fysisk helse gir teksten en nervøst bankende puls» Janneken Øverland, Klassekampen Månedens beste bøker

FORLAGET OKTOBER

Haavardsholm. Utfor.qxp 15.02.2022 00:53 Side 2

7 8 8 2 4 9

5 2 4 8 1 5

FORLAGET OKTOBER

9

UTFOR

Forfatterportrett: Finn Ståle Felberg Forsidebilde: Leif Ørnelund, Eldorado kino 1960 Omslag: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | Exil Design

Utfor er en roman om vennskap, politisk oppvåkning og ung kjærlighet, om angst og utenforskap og om å finne seg selv og sin egen stemme i en verden som ligger under for storpolitisk vanvidd.

Espen Haavardsholm

Espen Haavardsholm (f. 1945) debuterte med novellesamlingen Tidevann (1966) og fikk sitt gjennombrudd med Zink (1971).

Haavardsholms forfatterskap spenner fra det minimalistiske til det bredt anlagte, fra prosatekster via noveller og romaner til essays og biografier. De senere årene har Haavardsholm gitt ut romanene Besøk på Ekely (2011), Til Nuuk (2014) og Fra nå av kan alt skje (2019) samt novellesamlingen Dødsøyeblikket (2012). I 2015 utkom Svarte natta, en samling av forfatterens beste noveller gjennom femti år. Sentralt i forfatterskapet står romanene om Nils Hå: Gutten på passbildet (2004), Tjue (2006) og Bildet på baksiden (2008). Med Utfor vender Haavardsholm tilbake til Nils Hå.

I Utfor følger vi den halvvoksne Nils i det som er hans landskap i Oslo, gjennom de første årene av 1960-tallet.

Nils og bestekameraten hans, Zakk, er opptatt av litteratur, politikk og jenter, og gjennom en felles filminteresse blir de kjent med venninnene Nora og Ester.

I Nora gjenkjenner Nils sitt eget mørke, men det er også noe uutgrunnelig ved henne, noe som gjør ham ør av forelskelse og beskyttertrang.

Samtidig driver stormaktene sitt kjernefysiske balansespill, og faren for utslettelse kjennes overhengende.

Ungdommene leser, diskuterer og deltar på møter i Sosgym. Men hva hjelper det når hele verden ser ut til å ha gått av hengslene?

Om Fra nå av kan alt skje (2019) «Dette er litterært håndverk av fint merke … Innen den autobiografiske sjangeren plasserer Espen Haavardsholms romaner seg blant de beste, særlig denne nye romanen viser at trekk og opplevelser fra eget liv kan bli til litteratur med stor allmenn betydning» Turid Larsen, Dagsavisen

Espen Haavardsholm

UTFOR EN ROMAN FRA 1960-TALLET

«eit fint portrett av eit menneske og ein epoke …

Boka er engasjerande og interessant, ein får sjå forvitnelege tidsbilete frå Noreg gjennom fleire tiår» Odd W. Surén, Dag og Tid

«Sterkt og personlig … et vellykket forsøk på å komme til rette med en tid og en familie, en oppvekst som var vanskelig, samtidig som forfatteren har bevart en beundring for moren og det hun forsøkte å få til i livet» Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen

Om Til Nuuk (2014) «Innsiktsfullt om en feriereise som bringer forfatteren ansikt til ansikt med seg selv … På det ytre planet går ferden fra Danmark til Grønland, og Haavardsholm viser interessante kunnskaper om begge kulturer – som også er knyttet til hverandre i et skjebnefellesskap» Fartein Horgar, Adresseavisen

«I Haavardsholms imponerende romanunivers kombineres et sterkt, selvbiografisk materiale og en antidogmatisk forfatter som et slags forbilde … I Til Nuuk kastes vi inn i et konfliktfullt, replikksterkt og etnisk fargerikt familieskuespill, og under ligger de store, evigvarende spørsmålene: Hva betyr frihet i forholdet mann–kvinne? Galskap og psykose, hvor lang er avstanden fra den såkalte normaliteten? Maskespill, dobbeltgjengere og dødsdrift gjør freudianske visitter, mens kropp og fysisk helse gir teksten en nervøst bankende puls» Janneken Øverland, Klassekampen Månedens beste bøker

FORLAGET OKTOBER