Givær – historien om et fiskevær Av Alan Hutchinson En kulturhistorisk karakteristikk ved Givær er øygruppens rolle som fiskevær for et større omland. Dette er ikke unikt: Det finnes flere øyer og øysamfunn langs Nordlands kyst som har spilt en slik rolle. Ikke desto mindre, Giværs historie illustrerer svært godt det symbiotiske forholdet mellom en ytre øybosetting og indre fjord- og dalbygder i et samfunn hvis økonomi er basert på både fiske og jordbruk. Rollen som fiskevær var uavhengig av en fast bosetting, men de fast bosatte dro fordeler av å ha fremmede fiskere som naboer over flere uker hvert år. Tilbud og salg av varer og tjenester til de tilreisende inngikk i øyboernes økonomiske strategier for å overleve på et slikt ugjestmildt sted. Til gjengjeld hadde fjordbøndene sikkert både ved til brensel og trevarer fra kjørel til båter og kanskje også varer som talg og skinn med seg for å bytte bort til øyboerne. Øyboerne dro til fjordbygdene etter endt seifiske med saltsei for bytte mot bjørkeved. Samtidig har seifisket som tradisjonelt trakk fiskerne fra indre Salten til Givær på forsommeren gitt et varig bidrag til kulturhistorien i Saltenbygdene med den særegne og karakteristiske tradisjonsretten saltsei. I denne artikkelen skal vi se nærmere på det samfunnsmessige grunnlaget for bruken av øyværet som et fiskevær, undersøke dets framvekst og sette endringer som kan observeres over tid inn i historisk kontekst.
Et situasjonsbilde av Givær som fiskevær Midt på 1800-tallet fantes nærmere 50 rorbuer tilhørende eller bortleid til fiskere fra andre områder. Hver rorbu huset fire båtlag av tre personer. Det tilsier et tall på omkring 600 fremmede fiskere som under fiskeriene fikk husvære på øygruppa der det ellers bodde to familier med til sammen til enhver tid ti til tjue mennesker. Det framgår av en oversikt fra 1879 at de aller fleste rorbuene var satt opp på Heimlandet. Det gjaldt da 23 av de 30 som fantes. Fire rorbuer var på Skjoldsholmen, to på Burøyholmen og en på Svinøyholmen. Det samme forholdet finner vi i en fortegnelse fra omkring 1906, da det fantes 16 rorbuer på øya. I denne siste listen er også oppført høvedsmenn i de andre båtlagene som delte rorbu. Ikke overraskende kommer høvedsmennene i båtlagene som delte naust fra nærliggende gårder i heimbygdene. Terje Gudbrandson antyder at enkelte gårder hadde en lang tradisjon i å reise til Givær, som kunne strekke seg tilbake til 1600-tallet. I en viss monn kan det hende. Gårdene Espenes, Klette, Fauske og Vatnet går igjen i listene både tidlig på 1600-tallet og 300 år seinere. Disse gårdene er imidlertid fraværende i de første listene fra tidlig på 1800-tallet. Det er også merkbart at det var fiskere fra gårder i nåværende
10
