Dunsanking på Givær Av Thomas Andersen Dokumentasjonen tar utgangspunkt i et gruppeintervju med tre informanter, som alle besitter håndbåren tradisjonskunnskap om dunsankingen på Givær. Intervjuet ble gjort 23. september 2013. Informantene er Marit Sølvi Nilsen, født 1939, Grete Nilsen, født 1943, og Olaug Olsen, født 1974. Gruppeintervjuet er kronologisk oppbygd etter gjøremålene som er knyttet til de forskjellige årstidene i forhold til dunsanking som en kilde til økonomi og kultur. Av intervjuene framkommer det imidlertid også andre tradisjoner tilknyttet ”ea”1. Disse tradisjonene blir nevnt fortløpende i rapporten. Intervjuene er nedtegnet i fortellende form. Det er viktig å påpeke at denne rapporten bare har til hensikt å gjengi og dokumentere de muntlige kildene. Fortolkning og kunnskapsproduksjon er utelatt.
”Ea” på Givær På Givær er det i dag rundt 90 fugl som ligger på reir i e-husene, i tillegg til 5-6 fugler som ligger på reir utenom husene. Før i tiden var dunsanking en binæring for de fastboende på Givær, men i dag gjør vi det først og fremst for at vi synes det er viktig å opprettholde denne spesielle og viktige tradisjonen og videreføre den til nye generasjoner. Givær er i dag eneste plassen hvor man sanker dun hvor det er permanent bosetning. Dette er et ”e-vær” med bosetning året rundt. Når ”ea” kommer tilbake i begynnelsen av mai, er det som å treffe gamle kjente. Vi lever tett på ”ea” gjennom hele sesongen. ”Ea” gir oss dun, og vi gir dem beskyttelse, husrom og reir. Det er en del av livet her på Givær.
Reiring Etter at vinterstormene har gitt seg i april er det tid for å reparere og sette nye reir. Å starte dette arbeidet tidligere kan medføre at vær og vind tar med seg de nye reirene. • Som byggemateriale bruker vi tang, som blir lagt til tørk ute på øyene. Det er mye lettere å renske enn f. eks gress. Tangsorten som blir brukt i reirene er blæretang. Blæretangen løsner om vinteren og havet tar med seg tangen opp på land, slik at den kan høstes. I perioder med mye storm og uvær er det rikelig med tang. Da henter vi den reineste tanga, for å lette renskearbeidet. Tangen blir ristet fritt for avfall i en presenning i sola. •
1 Den lokale betegnelsen ”ea” på ærfugl blir anvendt i rapporten.
24
