Giværrapporten

Page 8

Giværs bosettings- og kulturhistorie Av Steinar Aas og Wilhelm Karlsen Denne delrapporten legger vekt på elementene i bosettings- og kulturhistorien som særkjenner øygruppen og som kan være bæreelementer i formidling av øygruppens historie og opplevelse av øysamfunnet. Det dreier seg om øygruppens rolle som fiskevær og bakgrunnen for at øysamfunnet fremdeles er livskraftig den dag i dag. Hovedmomenter: •

Øygruppen har en lang bosettingshistorie, jamfør den arkeologiske undersøkelsen. I skriftlige kilder nevnes imidlertid bosetting på øygruppen først i begynnelsen av 1600-tallet. Med det vi ellers vet om denne tidsperioden fra andre undersøkelser fra middelalderen tyder mye på at det ikke var noen bosetting på øygruppen senest i perioden etter svartedauden. Fram til begynnelsen av 1900-tallet var gården delt i to bruk. I 1900 bodde 26 personer på Givær i seks familier. Deretter har det ene bruket blitt delt i til sammen åtte bruksnummer hvorav sju er eller har vært bebodd – det ene som bemannet fyr. I 2010 var det 18 fastboende på Givær. Næringsgrunnlaget på Givær har vært jordbruk og fiske, slik det ellers har vært i regionen fram mot 1960-tallet. Langt ute i havet har Givær gode forutsetninger for heimefiske, med kort veg til det viktige sesongfiskeriet både på Lofoten, men etterhvert også andre steder. Forutsetningene for jordbruk er mindre gode, med skrinn, dog frostsikker, jord. Likevel har øyboere holdt kyr og sauer, som har vært fraktet omkring blant holmene på sommerbeite. En spesiell attåtnæring har vært knyttet til øygruppens stilling som egg- og dunvær.

Foto: Ewa Juneborg, 2013.

8


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.