Trond Lexau
Juridisk sett Et oppgjør med jussen og et forslag til fornyelse Konstruktiv kon�ikthåndtering Advokatvirksomhet for en ny tidsalder
Frydenlund
Juridisk sett Et oppgjør med jussen og et forslag til fornyelse © Trond Lexau og Bogforlaget Frydenlund 1. udgave, 1. oplag, 2017 ISBN 978-87-7118-751-9 Korrektur: Siv Rekve Gra�sk tilrettelæggelse: Morten Thunø Hansen Gra�sk produktion: Totem, Polen
Kopiering fra denne bog eller dele deraf er kun tilladt i overensstemmelse med overenskomst mellem Undervisningsministeriet og Copydan. Enhver anden form for kopiering er uden forlagets skriftlige samtykke forbudt ifølge gældende dansk lov om ophavsret. Undtaget herfra er korte uddrag i anmeldelser.
Frydenlund Alhambravej 6 DK-1826 Frederiksberg C tlf. 3393 2212 post@frydenlund.dk www.frydenlund.dk Tilmeld dig forlagets nyhedsmail på http://www.frydenlund.dk/nyhedsservice.
Innholdsfortegnelse
FORORD...........................................................................................................................9
1. 1.1.
BAKGRUNN OG INTRODUKSJON................................................................. 13 Introduksjon. Praktikerens arbeidsmåte og kunnskap........................ 13
1.2. Det vitenskapelige tankekonsept................................................................ 20 1.3. Bokens ramme og oversikt............................................................................ 24
2. 2.1.
JUSSFAGETS FORSTÅELSESHORISONT...................................................... 27 Jussfagets vitenskapsteoretiske plattform............................................... 27
2.2. Nye toner............................................................................................................. 50 2.3. På leting etter kon�iktperspektivet – vår selvforståelse som jurister.................................................................. 61 2.4. Domstolsmodellen som eneste kon�ikthåndteringsredskap............. 65 2.5. Oppsummerende re�eksjoner...................................................................... 70
3.
KRITIKK, TAKK!............................................................................................... 77
3.1. Introduksjon...................................................................................................... 77 3.2. En juristskapt virkelighet.............................................................................. 77 3.3. Om rett og retten.............................................................................................. 84 3.4. Om rettferdighet............................................................................................... 89 3.5. Om dom og fordømmelse.............................................................................. 96 3.6. Om rettsregler og adferd................................................................................ 99 3.7.
Om å vinne saker og kon�ikter – og om ”løsning”................................102
3.8. To typer advokater?.......................................................................................104
5
3.9. Om legitimitet.................................................................................................107 3.10. Om rasjonalitet, realpolitikk og sunn fornuft....................................... 110 3.11. Oppsummerende re�eksjoner.................................................................... 116
4.
OM KONFLIKTER............................................................................................ 120
4.1. Introduksjon....................................................................................................120 4.2. Noen de�nisjoner av kon�ikt.....................................................................121 4.3. Positive og negative aspekter av kon�ikt...............................................125 4.4. Kon�ikters egenskaper og struktur..........................................................126 4.5. Typer av kon�ikter.........................................................................................129 4.6. Kon�ikters forløp...........................................................................................130 4.7.
Kon�ikt som misforståelse..........................................................................133
4.8. Kon�ikt som eiendom...................................................................................135 4.9. Kon�ikt som investering..............................................................................136 4.10. Tvist og kon�ikt..............................................................................................138 4.11. Konsekvenser av kon�ikter.........................................................................140 4.12. Oppsummerende re�eksjoner....................................................................145 4.13. Et nytt paradigme for kon�ikthåndtering.............................................. 147
5.
BRUKERNES BEHOV VED KONFLIKTHÅNDTERING........................... 154
5.1. Innledning........................................................................................................154 5.2. Brukersynspunkter om klassiske kon�ikthåndteringsredskaper...................................................................156 5.3. Brukersynspunkter uttrykt ved rettsmegling m.v...............................162 5.4. Signaler fra brukerne – oppsummering..................................................165
6.
KONSEKVENSER FOR PRAKSIS................................................................. 168
6.1. Innledning........................................................................................................168 6.2. Om å tjene penger eller mennesker.......................................................... 170 6.3. Om kunde og fjellfører – og om støtte og råd....................................... 175
6
6.4. En annerledes praksiskultur....................................................................... 177 6.5. Biologisk og sosial tilnærming til kon�ikt............................................. 181 6.6. Førstehåndtering av kon�iktens frustrasjoner.....................................189 6.7. Kon�iktanalyse...............................................................................................192 6.8. Det første brevet.............................................................................................194 6.9. Møtet og møtets dramaturgi......................................................................201 6.10. Om dialog..........................................................................................................207 6.11. Mediasjon......................................................................................................... 216 6.11.1. Mediasjon som begrep.............................................................................. 216 6.11.2. Verdigrunnlag.............................................................................................. 219 6.11.3. Avgrensning og forskjeller.......................................................................225 6.11.4. Anvendelse av mediasjon i praksis.......................................................242 6.12. Konstruktiv kon�ikthåndtering i praksis............................................. 244 6.12.1. Byggmesteren og betongentreprenøren............................................ 244 6.12.2. Kommunen og arkitekten........................................................................246 6.12.3. Byggherren og garasjen............................................................................249 6.12.4. Partnering.....................................................................................................250 6.12.5. Bruk av andre fagpersoner......................................................................253 6.13. Farer og motstand..........................................................................................255
7. 7.1.
KONKLUSJON OG FREMTIDSPERSPEKTIVER.......................................260 Konstruktiv kon�ikthåndtering – oppsummerende konklusjon...................................................................260
7.2. En problematisk utvikling...........................................................................265 7.3.
Behov for differensiering og støtte...........................................................270
7.4.
Advokatvirksomhet for en ny tidsalder...................................................273
LITTERATUR OG KILDER......................................................................................277
7
Kapittel 6
Konsekvenser for praksis 6.1. Innledning Fra en praktikers ståsted, en som lever av kon�ikter som starter på basisplanet, og lenge før kon�ikten når rettssalen, er det klart at den bevissthet som vokser ut av det samlede materialet som er beskrevet her i boken, må få konsekvenser for praksis. En annerledes praksis vil bli beskrevet konkret steg for steg, med eksempler fra virkeligheten som illustrasjon. I fremstillingen vil jeg gjennomgå aspekter og metodikk jeg mener er sentrale for å styrke en slik annerledes praksis. Dialog kan sies å være en sentral metodikk og er derfor viet betydelig plass, i kapittel 6.10. Jeg betrakter mediasjon som det mest kraftfulle verktøyet, og jeg vil gå dypere inn i hva jeg legger i begrepet når jeg presenterer det i kapittel 6.11. Min oppfatning er at det er viktig å sondre mellom de ulike meglingsvarianter som eksisterer, og forskjeller mellom disse er derfor en viktig del av temaet. Dette behandler jeg i kapittel 6.11.3. Som jeg har forhåndsvarslet i introduksjonskapitlet til boken (kapittel 1.3.), vil det samtidig med presentasjon av mediasjon som fanebærer for en ny tankegang bli et gjenmøte med jurismen, i drakt av rettsmegling. I dette møtet vil jeg vise spenningen mellom de gamle og de nye tanker. Det arbeider jeg så videre med i kapittel 7.2., fordi jeg mener at de elementer i jurismens kultur og historie som jeg kritiserer i den første del av boken, kolliderer med de nye tanker, og det på en tydelig måte. Den avklaring som her manifesteres, mener jeg får betydning for den videre samfunnsutvikling, og jeg tar derfor generelt med meg problemstillingen til avslutningskapitlet, kapittel 7.
168
Bernt og Doublet269 påstår at langt de �este jurister hele tiden arbeider med spørsmål som gjelder anvendelsen av rettsregler på helt konkrete forhold. For advokaters vedkommende protesterer jeg på dette. Advokatene driver i meget høy grad med kon�ikthåndtering, med klientenes interesser i hendene. I den utstrekning advokater gjør som forfatterne hevder, er dette i så fall en nærsynt forståelse av advokatrollen, og det er et problem i seg selv. De samme forfattere forfekter at det eksisterer et lojalitetskrav som samfunn og rettsstat stiller overfor den juridiske profesjon og dens enkeltindivider.270 Min lojalitet ligger først og fremst hos de klienter jeg skal tjene, og mitt arbeid skal være konsentrert rundt deres interesser. Advokater som skal praktisere i en ny tidsalder, er nødt til å ta stilling til hvor lojaliteten skal ligge. Bevissthet om behovet for kon�iktforståelse, og pretensjon om virkelig å bety noe som kon�iktløser, må få konsekvenser for advokaters praksis. For mitt vedkommende er valget klart. Klientenes interesser, båret av humanismens grunnverdier, må overstyre lojaliteten til jurismen. Det betyr ikke nødvendigvis at hensynene kommer i kon�ikt, fordi mye blir annerledes når man er klar på hva som er ens utgangspunkt og ståsted. Den juridiske verden består og er en kjensgjerning. I en slik verden vil advokaten fortsatt måtte forholde seg til jurismens rammer, men må ivareta klientens interesser innenfor dette paradigmets kulturelle og faglige kontekst. Nedenfor vil jeg prøve å vise hvordan advokatvirksomhet kan tilpasses, og ikke motarbeide, et nytt paradigme for kon�iktforståelse. Samtidig skal det pekes på at kon�ikthåndtering bør forstås i et bredere perspektiv i fremtiden, med mer vekt på det tverrfaglige elementet. Advokater kan med andre ord med fordel samarbeide med andre fagdisipliner. Effekten av dette vil også kunne befrukte jurismen. 269 Bernt, Jan Fridthjof og David R. Doublet: Juss, samfunn og rettsanvendelse. Oslo, Ad Notam Gyldendal, 1999, s. 24. 270 Ibid., s. 325.
169
Med kritikken av jurismen som bakteppe, vil jeg nå se nærmere på hvordan brukernes behov under kon�ikthåndteringen kan imøtekommes bedre.
6.2. Om å tjene penger eller mennesker Til grunn for handel og tjenesteyting ligger det et behov hos andre mennesker. Det kan dreie seg om substansielle behov (varer og tjenester, eventuelt behov for fordeling av goder), prosedyriske behov (måten ting blir gjort på) og emosjonelle behov (eksempelvis trygghet og anerkjennelse). Finner man disse behovene og utfører en virksomhet som mennesker har bruk for, ikke bare i det kortsiktige, men i det mellomlange og lange løp, har man normalt lagt grunnlaget for en solid og sunn forretning. En slik virksomhet betyr å tjene mennesker. Virksomheten vil ha sin langvarige berettigelse, og det hører ofte gode inntekter med. Å tjene penger er imidlertid en anakronisme. Man kan ikke tjene penger, men i høyden fortjene dem. I fortjeneste handler det om det motsatte: Det ligger noe givende, en tjeneste i forkant, som gir fortjeneste i etterkant. En virkelig fortjeneste kan aldri komme i omvendt rekkefølge. Tanken om å tjene penger bør forlates, til fordel for en behovsbasert tjenesteyting. Først tjeneste, så (velfortjent) fortjeneste. Å ta som utgangspunkt for en advokattjeneste at man skal tjene penger, er en uheldig tilnærming. Men det er ikke nødvendig å anse sitt arbeid for et mer eller mindre religiøst kall, og hvis rekkefølgen er som beskrevet, er det ingenting å si på at man får god fortjeneste. Tjener man menneskelige legale behov har man dessuten grunn til å føle yrkesstolthet. Det er også en gevinst å bokføre. De gevinster man får ved å drive god næringsvirksomhet, kan heller ikke bokføres på en og samme konto. Å levere empati gir gode følelser tilbake og læreutbytte som gevinst. Å hjelpe mennesker, gjøre dem trygge, avhjelpe håpløshet og
170
skape mestringsfølelse, er ikke bare en kvalitetsvare, men gir også mye tilbake i form av energi, mestring og trygghet. God betaling for gode ytelser bidrar til det samme. Når pro�ttmotivet ligger fremst, går utviklingen imidlertid i feil retning. En slik utvikling i jurismen er poengtert av Den Norske Advokatforenings rettssikkerhetsutvalg.271 Utvalget som under ledelse av Pål W. Lorentzen arbeidet med sitt program gjennom �ere år, pekte innledningsvis på at det skjer dyptgående endringsprosesser i samfunnet, blant annet som følge av endrede holdninger. Under overskriften Advokatrollen i forandring” pekes det på et utviklingstrekk som krever oppmerksomhet:272 Advokatyrket er blitt klart mer kommersialisert. Dette gjelder i særlig grad i de største advokat�rmaene i de største byene. Tenkningen er blitt en annen, klientbegrepet er erstattet med et kundebegrep, advokat�rmaene ansetter egne markedssjefer og økonomiske incitamenter brukes i vesentlig større grad enn før. I dag omsetter de fem største advokat�rmaene i Norge samlet for langt over en milliard kroner.273 De største advokat�rmaene i Norge er store bedrifter med stram økonomistyring og ambisiøse økonomiske mål. Det tilføyes så at dette er en bevisst utvikling, samtidig som det vises til at motivasjonen for å velge yrket til tider innebærer at man prioriterer økonomisk vinning fremfor etiske og rettssikkerhetsmessige målsettinger”. Tilrådningen er derfor å arbeide for at idealer som tidligere har
271 Den Norske Advokatforening, Rettssikkerhetsutvalget. Oslo 5.5.2004, s. 5, 7. 272 Ibid., s. 13. 273 Ifølge Advokatforeningens bransjeundersøkelse for 2014 har de store advokat�rmaene nå 57 % av omsetningen, dvs. 8 av 14 milliarder kroner. Kilde: Den Norske Advokatforening: Bransjeundersøkelse 2014”, 3.9.2014, s. 9.
171
styrt advokaters arbeid, fortsatt holdes i hevd. Dette rådet gir man både til advokatforeningen og til samfunnet, herunder media.274 Advokatforeningens bransjeundersøkelse for 2014 bekrefter en slik utvikling, og dertil at utviklingen akselererer.275 Det pekes på åpenbare strukturendringer, med konsentrasjon som stikkord”. Man viser til at de største virksomhetene gradvis har økt sin markedsandel gjennom de siste åtte årene, og det bekreftes at det med all mulig tydelighet (…) utvikler seg en polarisering i bransjen”.276 Det samme bildet bekreftes av forskerne Harald Espeli, Hans Eivind Næss og Harald Rinde ved Handelshøyskolen BI.277 I boken Våpendrager og veiviser – Advokatenes historie i Norge presenterer forfatterne de norske advokaters historie gjennom 400 år. I en artikkel som presenterer boken, med overskriften Tredobling av antallet advokater”, vises det til at antallet advokater de siste 30 år er blitt tredoblet, samtidig som advokatbransjen er blitt stadig mer kommersialisert. Fra sin plattform, Senter for næringslivshistorie ved Handelshøyskolen BI, pekes det på at advokatene faktisk har vært med på å konstruere den moderne markedsbaserte økonomien. De store norske advokat�rmaene har hatt en vekst de siste 20 årene som er blant de mest radikale, og de to største advokat�rmaene hadde en omsetning hver på ca. en halv milliard kroner, opplyses det. De hevder at den norske advokatbransjen bare i løpet av de siste årene er blitt gjennomkommersialisert. Dette er etter min mening foruroligende, spesielt med tanke på at mindre heldig kon�ikthåndtering lett genererer større inntekter. Jo større inntekter på en sak, jo mer lider ofte kon�ikthåndteringen. Næringslivsforskeren Harald
274 Ibid., s. 13-14. 275 Den Norske Advokatforening: Bransjeundersøkelsen 2014”, 3.9.2014. 276 Ibid., s. 31. 277 Espeli, Harald, Hans Eivind Næss og Harald Rinde: Våpendrager og veiviser – Advokatenes historie i Norge. Oslo, Universitetsforlaget, 2008. Omtalt i artikkels form under overskrift Tredobling av antall advokater”, på www.forskning.no, publisert 21.9.2008, lesedato 15.4.2016.
172
Espeli stiller på denne bakgrunn følgende spørsmål til bransjen: Hvis advokatene ønsker å bli oppfattet som noe mer enn sine ulike klienters våpendrager og tidvis leiesoldat, må kanskje både individuelle, yrkesbestemte og bransjebestemte valg og normer vurderes på ny?”.278 Avsløringer av pengeplasseringer i skatteparadiser i den såkalte Panama-saken” har gitt professor og leder av Center for Service Innovation (CSI) ved Norges Handelshøyskole Tor W. Andreassen foranledning til sterk kritikk av pengekulturen i et innlegg i Bergens Tidende 14.4.2016.279 Under overskriften Skadelig grådighetskultur” peker han på konsekvensene av en artikkel publisert av Michael C. Jensen og William H. Meckling i 1976, som ble et omdreiningspunkt for økonomisk tenkning. Det opplyses samtidig at dette er den mest leste ledelsesartikkel i historien. Artikkelen skal ha gitt opphav til eierne først”-doktrinen, som går ut på at den primære interessen for en virksomhet er pro�tt for dens eiere. Han hevder at det er denne doktrinen som både har gitt oss �nanskrisen og subprime-krisen (den �nansielle krisen som startet i USA, og som senere spredte seg over hele verden i 2007), og han ordlegger seg slik: Erfaringene fra 1976 tilsier at eierne først”-doktrinen (…) må erstattes med en mer langsiktig og bærekraftig logikk. 'The New York Times' forteller 6. april at det amerikanske arbeidsdepartementet har innført en ny lov som tvinger �nansinstitusjoner til å opptre i sine kunders beste interesse. Er dette begynnelsen på en kundene-først”- doktrine?
278 Ibid., s. 2. 279 Andreassen, Tor W.: Skadelig grådighetskultur. Panama-saken//Når ledere setter eiernes interesser foran kundenes, går det rett vest”, Bergens Tidende, 14.4.2016, s. 34-35.
173
Han avslutter med følgende appell: Moralen er at tilfredse og tillitsfulle kunder tenderer til å gi tilfredse eiere, men tilfredse eiere trenger ikke å bety tilfredse og tillitsfulle kunder”. Mitt syn er at skillelinjen mellom å tjene penger eller mennesker er en viktig katalysator for næringsvirksomhet, og at det både er god etikk og god næringspolitikk å velge riktig forankring. Fokuset på inntjening og konkurranse har i altfor stor grad preget utviklingen over lang tid. Det er tillit og relasjoner som er bindemiddel for handel og næringsvirksomhet, og som er viktige bestanddeler for det velferdssamfunn vi lever i. Er forankringen feil, synker tilliten. En forutsetning for å kunne levere konstruktiv kon�ikthåndtering er etter min mening at man erkjenner disse aspekter, og i hvilken rekkefølge elementene skal komme. Skal man være en medspiller for folk i kon�ikt og krise, er det et viktig tillitsaspekt at man kjenner sin rolle, verdsetter de verdier man gir og får, og ser disse i et bredere og lengre perspektiv. Ved dette etableres den trygge plattform som er fundamentet for konstruktiv kon�ikthåndtering. Når forutsetningen er å tjene mennesker, betyr dette at man må evne å se verden fra klientenes perspektiv. Da kan man jo starte med den førstekommunikasjon man sender ut når man markedsfører sine tjenester. Annonsene man ser på Gule Sider og tilsvarende medier tyder på at bevisstheten er lav. Man burde kanskje sende signaler om hvor man står, i stedet for å markere at man er opptatt bare av klassiske begreper som ender på rett”. Arbeidsrett og strafferett er nok innarbeidet og forståelig, men når man skriver bistand (og mener tjeneste som bistandsadvokat i straffesak), selskapsrett, barnerett, miljørett og fremmedrett, så virker det fremmedgjørende, og distanserende som eneste kommunikasjon mot klientene.
174
6.3. Om kunde og fjellfører – og om støtte og råd For noen år siden ville advokatforeningen svare på markedets kritikk mot standen ved å søke å modernisere advokaters tenkning rundt forholdet til klientene. Svaret var å erstatte begrepet klient” med kunde”. Dette ble sagt å være mer i samsvar med tidens tankegang. Advokattjenester skulle selges som andre varer, og man skulle svare bedre på markedets behov gjennom en slik tilnærming. Jeg protesterer mot dette. Advokattjenester har få likhetstrekk med varer i et marked. Man må forstå hva tjenestens egenart er for å kunne markedsføre den hensiktsmessig. Problemet med å anse klienten som kunde er at man, tross god vilje til å lete etter behov, distanserer seg fra de samme behov, og tilnærmingen blir over�atisk. Ordene åpner for nye tanker, men styrer også tankegangen. Senere stenger ordene for mulig ny kunnskap. Et problem forbundet med å kalle klientene for kunder er blant annet den iboende forståelse som ligger i frasen kunden har alltid rett”. Klienten har imidlertid slett ikke alltid rett. Når mennesker er havnet i kon�ikt, skyldes det nemlig sjelden at de har rett. Tvert imot er det gjerne handlinger de har gjort både i forkant av kon�ikten og i kon�iktprosessen som har vært uhensiktsmessige. Det er for øvrig trolig bedre for kon�ikthåndteringen, fra begge parters side, å ha som utgangspunkt at man tar feil. Har man rett allerede, er det intet å diskutere, man mister møtepunktet versus den annen part, og det �nnes heller ikke noe læringspotensial. Jeg har aldri i min tid sett at noen har fullstendig rett, og at ting ikke kunne ha vært gjort annerledes, og med et annet utfall. Mitt syn er at metaforen fjellfører” er mer dekkende for konstruktivt kon�iktarbeid, selv om ordet kanskje ikke egner seg for markedsføring i store bokstaver. En fjellfører må ha menneskekunnskap, evne til dialog og empati. Når terrenget er vanskelig, og i erkjennelsen av at kon�ikter kan ta fyr”, fordrer det at fjellføreren er kompetent, forstår seg på kon�iktens dynamikk og kan ta grep som er forenlig med konstruktiv
175