Personlige iakttagelser og observasjoner under Måløyraidet

I desember 2016 er det 75 år sidan Måløyraidet, den allierte militæraksjonen retta mot Måløy og Vågsøy romjula 1941. Både norske og britiske styrkar deltok. Det vert rekna med 17 falne på alliert side, og 150 på tysk side. Mellom dei drepne var motstandsmannen Martin Linge. Frå Roald Skram har vi fått tilsendt denne augevitneskildringa av dei dramatiske hendingane under Måløyraidet.

Fra Måløyraidet - den kombinerte operasjonen av land-, fly- og sjøstridskrefter mot de tyske styrkene stasjonert i Måløy. Datering: desember 1941. Fotograf: ukjent. Eier: Reidar Haugen.

Av Roald Skram I denne artikkelen vil jeg fortelle om noen av de hendelsene og episodene som jeg observerte og var vitne til mens kamphandlingene foregikk under Måløyraidet den 27. desember 1941. Jeg prøver her å gjengi det jeg opplevde som trettenåring og slik det sitter igjen i hukommelsen og på netthinnen uten å legge inn fagmilitære vurderinger.

Vi bodde på Norane, i huset til mine besteforeldre, Isak og Marie Nore. Jeg hadde sengen min stående like ved det venstre kammersvinduet. Siden det ikke var så mange bygninger i nærheten den gangen, hadde vi et ganske godt utsyn over store deler av Måløy og havnebassenget. I husets kjeller var vi beskyttet av en meget tykk grunnmur bygget opp av store steinblokker. Vinduspostene var dekket av sandsekker. Der var en stor bakstovn som ble benyttet til vannkoking under klesvask og baking av flatbrød og lefser. Her var det godt å være under raidet.

Ovenfor huset var det den gang en elv. Den hadde en relativ dyp skråning. Siden det var kaldt og elven tørr ga den beskyttelse som en skyttergrav. Derfra var det forholdsvis trygt å kunne observere det som foregikk på havnen, Moldøen og sør i byen.

Onkel Kristoffer Nore var hjemme på juleferie fra studiene ved universitetet i Oslo. Han var sersjant i Hæren og hadde deltatt i de harde kamphandlingene i Valdres i 1940. Tidlig på våren 1942 dro han med m/k Forsøk, onkel

Måløy brenner! Dette bilde er tatt av en østerriksk Wehrmachtsoldat, som bodde i Soldatenheim, (Tumhallen). Bildet er tatt midt under de hardeste angrepene under Måløyraidet. Hele Moldøen og den sørlige del av Måløy brenner.

Jeremias Støylen og sønnen Per (8) til England. Der ble onkel Kristoffer videreutdannet som fallskjermjeger. For sin krigsinnsats ble han bl. a. dekorert med St. Olavs medaljen med ekegren. Han kom hjem som løytnant. Det var han og jeg som for det meste observerte fra ”skyttergraven”. Når vi ikke var i ”skyttergraven” for å observere oppholdt vi oss i kjelleren.

Angrepet om morgenen den 27. desember 1941 Vi våknet om morgenen av intens skyting og eksplosjoner. Jeg rullet opp blendingsgardinen og så til min forferdelse fly som bombet Moldøen og den søre del av Måløy. Luftvernilden fra land, inklusiv festningen på Tangane, (Rugsundøy), og båter på havnen var som et gigantisk fyrverkeri. Flyene så ut til å slippe lys, spreng - og røykbomber over Moldøen og brannbomber sør i byen. Det oppstod en for ferdelig røykutvikling og det begynte å brenne mange steder. Flyangrepet ble etterfulgt av et intenst bombardement av festningen på Moldøen. Bygningene der ble satt i brann og det eksploderte i ett sett – uten stans.

Under bombardementet på Moldøen så jeg en granat slå inn i vakttårnet som sto på den vestre skrenten ved Måløystraumen. Tårnet fòr i tusen biter opp i luften. Marinegasten på vakt der ble også slynget opp i luften og falt, som i et omvendt svalestup, ned i Måløystraumen, som var hovedskipsløpet på den tiden. En annen ting som var meget i øynefallende var brannen i den største buda på Moldøen. Det brant og ammunisjon eksploderte slik at materialer og inventar ble slengt ut over store områder i lange tider utover formiddagen.

Gretas situasjon og mareritt. Greta, senere min kone, datter av telegrafbestyrer Marius og telegraffullmektig Maja Larsen, og to brødre, bodde i Heradsheim i en leilighet over telegrafstasjonen. Hun våknet av det samme bråket som oss, bare at skytingen og bombingen foregikk mye nærmere. Etter pålegg fra telegrafbestyreren, som valgte å være igjen på stasjonen, forsøkte familien og telebetjeningen fortvilet på å ta seg sørover til banken og siden opp til kjelleren til baker Paulsen. Begge forsøk ble stoppet av kamphandlingene. Mens kulene suste rundt dem løp de nordover veien (Gate 1). De havnet i Frøysakjelleren. Også andre familier hadde søkt tilflukt der, bl. a. familien Myrestrand og deler av familien Eide.

En tysk avdeling hadde forskanset seg i første og andre etasje i huset til tannlege Frøysa. På den andre siden av Skramselva hadde en avdeling kommandosoldater etablert seg i huset til Johan Kvalheim. Den intense skuddvekslingen mellom disse to husene måtte de som var i kjelleren høre på i timevis uten å vite hva som skjedde. Denne påkjenningen kom i lange tider til å prege dem som opplevde det.

Da det hele var over ved 14-15-tiden og de skulle gå ut av kjelleren, lå det en død tysk soldat ved utgangen. Greta syntes dette var fælt og vegret seg for å skritte over ham. Da sa Leif-Åge, Gretas yngste bror: ”Det er jo bare en tysker” og Greta skrittet over. Slik var tankegangen den gangen.

Forpostbåten FØHN/V5108 Forpostbåten Føhn ble bygget i 1911 i Middlesbrough for A/S Ørnen i Sandefjord. Den hette da ”Hauken II”. To ganger, i 1931 og 1932, skiftet den eier, før den i 1936 ble solgt til Hadarøy A/S i Ulstein og ble omdøpt til Hadarøy - M-29-U. I 1939 ble den forlenget i Ålesund og en ny Deutz diesel motor på 400 BHK ble installert i Haugesund.

I 1940 ble båten beslaglagt av tyskerne og omdøpt til FØHN/V51O8. Jeg husker at Føhn var bestykket med en baugkanon, (88 mm?), en 20 mm firling luftvernkanon midtskips og en luftvernkanon, (37 mm?) på hekken. På hver brovinge hadde den dessuten et maskingevær. Langs rekken hadde den tønnelignende dypvannsbomber.

Den 3. juledag 1941 lå Føhn til ankers et stykke utenfor Arnt & Simon Midtgård og Verloslippen. Litt lenger nord lå det en stor lastebåt utenfor Firda Canning Co og Eltvik og lenger ut på havnen enda en forholdsvis stor lastebåt til ankers. Ved fyret på Trollebøflua utenfor Morteneset lå det en hollandsk baklader. Den så ut til å være i ballast. Føhn var konvoileder for denne båtgruppen.

Føhn skyter ned et alliert fly Et av flyene, (antagelig en Hampden), som om morgenen bombet Moldøen, kom nordover i et par hundre meters høyde. Det ble beskutt bl. a. av Føhn. Jeg så sporlysgranater fra firlingen på Føhn slå inn i flykroppen slik at sort røyk kom ut av flyet, som fortsatte nordover. Det gjorde en venstre sving og tapte høyde. For meg så det ut til at

Såret soldat blir bragt ombord i landgangsfartøy. By War Office official photographer, Malindine E G (Lt) [Public domain], via Wikimedia Commons

flygeren ville droppe flyet ned på lastebåten utenfor Firda. Uheldigvis så falt det i sjøen like bak hekken på lastebåten. Jeg så ingen overlevende. Et Hampden bombefly har en besetning på 4.

En ME-109 skyter ned et alliert fly. Plutselig kom et Messerschmitt jagerfly, midt på formiddagen, i stor fart nordover mellom Moldøen og Kletten. Det gjorde en krapp venstresving mellom Hanekammen og over Gottebergshammeren og forfulgte et alliert fly, (antagelig en Beaufighter med 2 manns besetning), som sikkert ante faren og søkte å komme seg opp i en skyformasjon over Vågsfjorden/ Gangsøy. Men Messerschmittjageren tok det igjen og beskjøt det allierte flyet til det falt ned i sjøen ved Gangsøy et sted. Jeg kunne se det hele tydelig fra min observasjonsplass.

Konvoien forflytter seg Tidlig på formiddagen forflytter Føhn og de to store lasteskipene seg nordover Ulvesundet. Av en eller annen merkelig grunn så blir den hollandske bakladeren igjen ved Trollebøflua. Mens forpostbåten Føhn ble gjort klar for forflytning ut av havnen med konvoien ble den beskutt fra Moldøen. Jeg så sporlyskuler slå inn i keisingen på Føhns babord side.

Engelske jagere Til vår store glede seg to engelske jagere, først den ene og så den andre, gjennom Måløystraumen og inn på havnen. Folk så ut til å være helt sikre på at nå er invasjonen og friheten kommet. Det ble viftet med flagg, store laken og heiet slik at det må ha vært umulig for mannskapet på jagerne ikke å legge merke til den store glede deres nærvær forårsaket.

En av jagerne stoppet parallelt med den hollandske bakladeren. Det ble visstnok gjort et forsøk på å borde bakladeren. På grunn av heftig maskingeværild mot den motoriserte bordingsbåten fra en tysk stilling på Gottebergshammeren så det ut til at bordingen ble avbrutt. Jeg så hvordan sporlyskuler kom stadig nærmere det siksakkmanøvrerende bordingsfartøyet, som kom seg i sikkerhet i le av jageren. Bare et øyeblikk var jeg inne i kjelleren for å varme meg og få noe varmt å drikke. Da jeg kom ut igjen var bakladeren borte. Ringene i vannet rundt det stedet den hadde ligget tydet på at den var blitt senket av jageren. Før jageren dro videre sendte den en overraskende kanonsalve mot roten av Brurahornet. Etter det

Dette er huset ble oppført på Norane i 1907. Bildet ble antagelig tatt i begynnelsen av 1930-årene av Ida Skram, f. Nore.

hørte vi ikke mer maskingeværild fra Gottebergshammeren.

Tilbaketrekningen Mellom klokken 14 og 15 så det ut til at krigsaktiviteten var avtagende. På himmelen over Tjæretoppene så jeg en vegg av eksploderende luftverngranater som presset angripende tyske fly til å bryte formasjonen og gjøre unnvikende manøvrer. Der var tydeligvis et meget sterkt luftvern i Archery-flåten.

Befaring av den ødelagte bydel Da det hele var over fant vi på at vi ville se nærmere på det som hadde hendt denbrannherjede og skadede del av den søre bydel. Onkel Kristoffer, Irene, min nest eldste søster, og jeg bega oss i veg. Sør i byen møtte det oss et sørgelig syn. Tyskerne vi møtte gikk med dragne våpen og virket oppskjørtet, men ikke aggressive. Langs veien lå det mange døde soldater. I huken ved Bekka satt det en marinegast med et kulehull midt i pannen med blod nedover ansiktet og uniformen. Under grisefjøset til fru Hagen lå det et stort grisekadaver på sjøbunnen. De nedbrente hotellene, forretningsgårdene, bolighusene og de skadede bygningene og infrastrukturen gjorde et uslettelig inntrykk.