Klimakrisen truer: Hans er et eksempel på at vi i Norge også blir berørt

Klimaendringene er ikke lengre en utfordring kun for neste generasjon. De er her nå, og scenariene vi ble presentert av klimaforskerne for et par tiår siden stemmer svært godt med hva vi opplever. Klimaet blir gradvis varmere, tørkeperioder og nedbør øker i omfang og intensitet.

Tekst: Hans Gunnar Steen, Stein Mjaaland, og Julia Olsson, Norkart

«Det er 20 prosent mer nedbør i Norge nå enn for 100 år siden.» Norsk klimastiftelse

Utenom å overholde våre forpliktelser til å kutte utslippene av klimagasser er det begrenset hvor mye vi kan gjøre for å stoppe denne utviklingen. Klimaendringene vil – dersom vi skal stole på forskningen – fortsette i mange tiår til selv om vi får til store kutt i utslippene.

Tilpasning til et våtere og varmere klima er derimot noe vi har langt større muligheter til å gjøre noe med. Som geomatikere har vi i vår bransje en unik mulighet til å utvikle løsninger som kan gjøre det enklere for beslutningstakere å ta de riktige avgjørelsene.

Hva vi bygger, hvor vi bygger, hvordan vi bygger, og kanskje ikke minst hva vi ikke bygger, er helt avgjørende for å skjerme oss mot mange av de naturkatastrofene vi har sett at blir stadig vanligere også i Norge.

Statlige etater, og da i første rekke NVE, utarbeider og publiserer åpne data som viser risikoområder for flom, stormflo og ulike typer skred. Dataene har ulik detaljgrad og er tilpasset planlegging på kommune – eller reguleringsplan/byggesaksnivå. I følge plan- og bygningsloven er kommunene pliktige til å sjekke om tiltak omfattes av disse risikoområdene, og kan komme i erstatningsansvar dersom hensynet til samfunnssikkerhet ikke er ivaretatt. Flere aktører i bransjen tilbyr også tjenester på disse dataene, gjerne i form av automatiserte rapporter tilpasset et spesifikt område som f.eks en eiendom eller planområde. Skader fra slike naturskadehendelser som man ikke kan forsikre seg mot dekkes av Norsk Naturskadepool.

Men åpne risikodata dekker ikke alle scenarier. Forskningen viser at håndtering av overvann og dets konsekvenser blir den største utfordringen i årene som kommer. Ifølge regjeringen.no er det anslått at kostnadene knyttet til skader på bygninger og eiendeler forårsaket av værrelaterte vannproblemer de neste ti årene vil øke med hele 40 prosent sammenlignet med det foregående tiåret. Dette kan nå en samlet sum på 22 milliarder kroner.

«Været trekker seg sammen i mindre arealer og blir kraftigere» Hans Olav Hygen, Direktør for klimatjenester i Meteorologisk institutt på «Klimastatus 2023: Ekstremvær i Norge»

Det finnes ikke noe nasjonalt datasett for hvilke områder som er utsatt for overvann ved ekstrem nedbør. NVE har tilgjengeliggjort metodikk for utregning, men overlater til aktørene selv å utføre beregningene. Datasett er pga. dette ofte kun utarbeidet lokalt. Dette er skader som ikke dekkes av Norsk Naturskadepool.

Norkart har utviklet en metode og modellert et datasett som beregner risikoen for vannskader ved kraftig regn. Datasettet gir informasjon om hvilke bygninger eller annen infrastruktur som kan forventes å bli berørt, altså om man risikerer vann i kjelleren eller om veien til jobb blir revet vekk av en flombekk. Datasettet er kontrollert mot faktiske skadedata fra norske forsikringsselskaper, og viser god korrelasjon. Metoden fungerer, og vi opplever at etterspørselen etter slike data bare øker.