Nye verktøy for effektiv og beslutningsdyktig forståelse av risiko

Bergensfirmaet 7Analytics utvikler verktøy for effektiv og dynamisk kartlegging og forståelse av risiko for å bygge bro mellom ambisjon og handling i arbeidet med klimatilpasning. I kjølvannet av ekstremværet Hans er denne tematikken høyt på agendaen, men en effektiv håndtering av arbeidet med tilpasning krever godt strukturerte samarbeid på tvers av faglige, administrative og sektorielle grenser.

Tekst: Werner Svellingen og Max Koller

Naturkatastrofen "Hans" var en virkelighetsjekk for tilstanden og kapasiteten på infrastruktur i Norge, og hvilket klima infrastruktur må håndtere i fremtiden. Finans Norge rapporterer om ca. 9000 forsikringsmeldte skader med en anslått kostnad på 1,7 milliarder kroner1. De faktiske skadene vil være mye høyere ettersom dette ikke inkluderer offentlig infrastruktur som ikke er forsikret og skader på biler og campingvogner. I tillegg kommer indirekte skader som tapt effektivitet og fremtidig oppgradering av infrastruktur. Dette er kostnader som til slutt bæres av samfunnet gjennom for eksempel økte forsikringspremier.

Samfunnsøkonomiske beregninger viser at forebyggende tiltak i sårbare områder, er svært lønnsomt. En rapport utført av Menon Economics og NGI for Finans Norge i 20222 viser at for hver krone investert i skred- og flomsikring kan samfunnet spare 4,2 til 6,2 kroner. Klimatilpasning innebærer å forstå konsekvensene av at klimaet endres og iverksette tiltak som forhindrer eller reduserer skadene som igjen gir stor gevinst av skader som ikke oppstår.

Denne artikkelen drøfter hvordan en helhetlig tilnærming, som inkluderer teknologiske løsninger, samarbeid, og handlingsplaner, kan bidra til en mer effektiv gjennomføring av tilpasningstiltak for å forebygge konsekvensene av naturkatastrofer som følge av ekstremvær. 7Analytics er et teknologiselskap som spesialiserer seg på klimatilpasningsløsninger bygget rundet ulike programvarer kalt kuber. Programvaren kjøres i skyen via et brukervennlig grensesnitt rett i nettleser for å sikre tilgjengelighet.

I riksrevisjonens rapport om klimatilpasning3 rettes det alvorlig kritikk mot tilpasningsarbeidet i form av manglende oversikt, gjennomføring og samhandling. Det foreligger heller ikke noen oppdatert tverrsektoriell plan for arbeidet med klimatilpasning. De konkluderer med at «myndighetene ikke har sikret seg tilstrekkelig oversikt og iverksatt nødvendige tiltak for å sikre eksisterende bebyggelse og infrastruktur». Videre påpekes det at kritiske områder ikke er tilstrekkelig kartlagt. Konsekvensene av dette kan føre til «unødvendig høye kostnader for samfunnet, farlige investeringer og utbygging og, i ytterste konsekvens, eksponere innbyggere for høyere risiko. Av strukturelle utfordringer belyses svak samordning mellom departementer og svakt beslutningsgrunnlag som følge av mangelfullt kunnskapsgrunnlag. Kommuner, bolig- og infrastruktureiere står overfor økende utfordringer knyttet til naturfare, klimaendringer og aldrende infrastruktur.

Forsikringsbransjen advarer også mot at samfunnet ikke er godt forberedt på naturkatastrofer4, og det er utfordringer knyttet til blant annet;

• Kommuner har ansvaret for godkjenning av byggesøknader, men det er ofte mangelfull risikovurdering grunnet begrenset kapasitet eller kunnskap.

• Fravær av en integrert tilnærming der både statlige og kommunale myndigheter, samt forsikringsselskaper, arbeider sammen for å forstå og minimere risiko.

• Gjenoppbygging på samme tomt som har blitt rammet av en hendelse øker i mange tilfeller sjansen for gjentakelse

For å imøtekomme disse utfordringene er det et påtrengende behov for en mer integrert tilnærming der statlige og kommunale myndigheter, sammen med forsikringsbransjen, samarbeider for å forstå og minimere risiko. Kostnadene knyttet til infrastrukturelle oppgraderinger, slik som fornyelse av vann- og avløpssystemer, kan være enorme. Samtidig vil klimaendringene og manglende risikoforståelse sannsynlig vis medføre økte forsikringspremier i fremtiden.

Kostnaden ved ikke å tilpasse seg er vurdert til å være vesentlig høyere – og dyrere og dyrere for hvert år. Med en helhetlig tilnærming til tilpasningsarbeidet, kan man også høste en rekke andre fordeler som for eksempel ivareta og forbedre biologisk mangfold, bedre luftkvalitet og mer effektiv håndtering av vannressursene 5.

For å kunne realisere en slik helhetlig tilnærming til klimatilpasning og planlegging for en bærekraftig samfunnsutvikling, er det behov for samhandlingsverktøy som på den ene siden samler, sammenstiller og analyserer data og på den andre siden tilrettelegger for samarbeid. I tillegg bør det følge prosjekter gjennom hele livsløpet – fra planleggingsstadiet til iverksetting og til slutt dokumentasjon og evaluering av tiltak. Dette sikrer et felles kunnskapsgrunnlag, og gir også mulighet til å lære av de tiltakene man iverksetter for å gjøre dem bedre og mer effektive.

Tilgang til store datasett åpner muligheten for å ta i bruk Big Data teknologi som effektivt forvalter og analyserer data knyttet til klimarisiko, og presenterer det som informasjon knyttet direkte til beslutninger. I det analytiske arbeidet kan man nå supplere konvensjonelle metoder med kunstig intelligens for å bygge modeller for prediksjon av klimariskiko. Dette er rammeverket 7Analytics bygger sin plattform på. Ved å samle inn, bearbeide og analysere store datamengder fra satellitter, sensorer og værstasjoner og koble dette med offentlig tilgjengelige data, leverer vi en produktportefølje for å kunne bidra til et felles kunnskapsgrunnlag å fatte gode beslutninger på.

Det er en komplisert oppgave å sikre infrastruktur og bygningsmasse mot geofarer, både i dagens situasjon og enda mer i framtiden. Et kritisk første skritt i denne prosessen er grundig kartlegging av risikoutsatte områder. For to år siden introduserte 7 Analytics

"Flomkuben", et verktøy designet for modellering av overflatedrenering ved landskapsendringer, et verktøy som har mottatt flere innovasjonspriser6,7, og fungerer som en katalysator for tverrsektorielt samarbeid.

Som et naturlig neste steg har 7analytics nå lansert "Risikokuben" som kan brukes nettopp for å evaluere kritiske områder som er utsatt for geofarer. Risikokuben ivaretar hensynet til samhandling ved å tillate deling av prosjekter på tvers av aktører for å kunne sikre et helhetlig bilde og et felles kunnskapsgrunnlag på tvers av alle involverte aktører. Brukere kan også gjennomføre en helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse i henhold til Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskaps veiledere. Verktøy som dette bidrar til å bedre forståelse av risikobildet, gi et bedre beslutningsgrunnlag og styrke den politiske handlekraften.

Samfunnet begynner nå å få innblikk i konsekvensene av pågående klimaendringene. En dypere forståelse av risikoen er avgjørende for å ta velinformerte beslutninger. Den forventede

økte hyppigheten av ekstremhendelser og behov for omfattende vedlikehold og modernisering av infrastrukturen krever en integrert tilnærming til risikohåndtering. Dette omfatter forbedrede metoder for risikovurdering, sektorovergripende planlegging, og tilstrekkelige finansieringsmekanismer. Alle aktører, fra myndigheter til sivilsamfunn, har et kollektivt ansvar for å håndtere disse utfordringene. Bruk av datadrevne verktøy bidrar til at beslutningene som tas tjener det langsiktige målet om et bærekraftig samfunn for kommende generasjoner.

Ordet "veiskille" anvendes til stadighet i klimadebatten. Nå er et veiskille der samfunnet har valget mellom å være proaktive – ved å identifisere kritiske risikoområder og gjennomføre effektive tiltak – eller reaktive, hvor hendelsene utspiller seg og samfunnet rydde opp i ettertid. Med de verktøyene og kunnskapen vi nå har tilgjengelig, er det eneste som hindrer oss i å ta de riktige skrittene, mangel på handlekraft. 7Analytics ønsker å bidra til datadrevne beslutninger for et bærekraftig samfunn.

Fig 1. Aktsomhetsområde for flom og bygninger som er innenfor eller krysser grensene. Bygningene er fordelt på hovedtyper. Dette er et eksempel på sammenstilling av data knyttet til klimarisiko og det er hentet rett ut av Risikokuben

Figur 2 Fordelingen av bygningstyper i kommunen og bygninger som ligger innenfor aktsomhetsområdene. Rød søyle er andel innenfor aktsomhetsområdene og blå er bygninger utenfor.

Figur 3 Antall bygninger, bygninger innenfor aktsomhetsområder og prosentvis andel som ligger innenfor.