Viktigheten av geografisk informasjon inn i forebygging av naturkatastrofer

Rapport fra bestikket: Eirik Mannsåker

I en verden preget av klimaendringer og naturkatastrofer er det viktig å være «godt nok» forberedt på alle tenkelige og utenkelige scenarioer som kan inntreffe vårt samfunn. «Hans» eller sensommerens herjinger har ikke akkurat betrygget oss for at dette ikke skjer igjen. Geografisk informasjon vil spille en sentral rolle i håndteringen av slike ekstreme værhendelser. Jeg skal forsøke å belyse viktigheten av geografisk informasjon i beredskapsarbeidet. Fra forebygging og respons til skadekartlegging, læring og tiltak, og hvor avgjørende det er med tilgang på gode og oppdaterte data.

I den forebyggende prosessen trenger vi å kartlegge hvilke farer og sårbarheter vi kan stå ovenfor i et geografisk område. Vi trenger at noen stiller disse kritiske spørsmålene. Kartet gir oss muligheten til å identifisere risikoområder for flom, ras, og andre naturkatastrofer som igjen gir et godt grunnlag for å sette i verk effektive og forebyggende tiltak. GIS-medarbeidere kan gjøre analyser, simuleringer og visualiseringer i flom- og rasutsatte områder. Videre er det viktigere å kartfeste naturbaserte løsninger, overvannsanlegg og historiske hendelser som bidrar til å håndtere fremtidig overvann og ekstremnedbør.

Når en hendelse inntreffer, er det avgjørende å forstå konsekvensene i sanntid og respondere raskt og ikke minst ta de riktige beslutningene. Med gode GIS verktøy og pålitelig geografisk informasjon kan man med en viss sikkerhet forutsi hvor skader kan oppstå. Dette gir beslutningstakere muligheten til å iverksette nødvendige tiltak, som evakuering av truede områder og aktivering av beredskapsressurser. Mange kommuner og etater har i dag sikret seg geodatakompetanse inn i beredskapsarbeidet sitt.

Kommunikasjonen ut til innbyggere og publikum blir ofte undervurdert, men er og vil være en kritisk del av beredskapen. Kartet er godt egnet til å formidle denne komplekse informasjonen på. Visualiseringen skjer da ofte i form av 3D og bymodeller som bedre kan hjelpe med å forstå risikoen. Hvor en skal evakuere og hvor man eksempelvis kan finne nødhjelp. Det er ofte under slike kriser at det oppdages hvor avgjørende det er med god tilgang på geografiske data. Det er også viktig at innbyggere blir kjent med denne informasjonen og kan forebygger skade på egen eiendom og egne verdier.

I etterkant av en hendelse trenger man å kartlegge skader for å iverksette gjenoppbyggingstiltak og være bedre forberedt på evt nye hendelser. Geografisk informasjon kan brukes til å visualiser omfanget av skadene. Dette hjelper myndigheter, forsikringsselskaper og frivillige organisasjoner med å prioritere ressurser og bedre hjelpe de berørte områdene. Vi må i tiden fremover bli bedre til å ta lærdom av hendelser, og ikke gjøre de samme feilene om igjen. Her gir geografisk informasjon oss viktig informasjon og kunnskap, som et grunnlag for forbedring.

For å oppnå målet om «et klimarobust samfunn» så må både kommunen og staten bidra på hver sine områder. Kommunen har en nøkkelrolle i å håndtere disse utfordringene, i tillegg ha god oversikt over eksisterende infrastruktur. Kommunen er tett på befolkningen og kan tilpasse lokale løsninger basert på spesifikke behov. På nasjonalt nivå har staten også et stort og viktig ansvar ift samordning, gi økonomisk støtte og handlekraft for å oppnå effektive resultater.

For å oppnå målet om «et klimarobust samfunn» så må både kommunen og staten bidra på hver sine områder. Kommunen har en nøkkelrolle i å håndtere disse utfordringene, i tillegg ha god oversikt over eksisterende infrastruktur. Kommunen er tett på befolkningen og kan tilpasse lokale løsninger basert på spesifikke behov. På nasjonalt nivå har staten også et stort og viktig ansvar ift samordning, gi økonomisk støtte og handlekraft for å oppnå effektive resultater.

Geografisk informasjon er en uvurderlig ressurs i et klima- og beredskaps perspektiv i en verden i stadig endring. Det gir innsikt, styrker beslutningstaking og bidrar til å beskytte samfunn og naturressurser mot de fremtidige utfordringene vi står ovenfor.

Så vil det vise seg hvor vi står ved neste hendelse, når Hans sin navnebror eller søster slår til. Har vi da tatt i bruk de beste geodataene? Har vi turt å satse på ny programvare og løsninger? Har vi fått tilrettelagt nok ressurser og gode nok økonomiske rammer? Har vi lært av feilene våre eller bygger vi opp huset vårt for 4 gang?