- Hvordan går vi videre etter «Hans»?

Vi kan ikke lenger kun basere oss på erfaringer og historiske data. Vi må ha ny og oppdatert kunnskap, og i større grad bruke framskrivninger. Kort sagt verktøy som er tilgjengelige og legger til rette for samarbeid på tvers av fag og sektorer, og som gir et felles oppdatert bilde – på tvers av både kjente og ukjente risikofaktorer.

Av: Espen Kristiansen, adm. dir. Geodata AS

Det er en tid før «Hans» og en tid etter «Hans», sa direktør for direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Elisabeth Sørbøe Aarsæther på Dagsrevyen 19. august.

Mens Dagsrevysendingen ble sendt, lå flere steder og områder i Norge under vann, broer var kollapset, veier regnet bort og hundrevis av mennesker hadde blitt evakuert fra hjemmene sine på grunn av rasfare. Flere kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltere hadde satt krisestab.

Behov for endringer i regelverk

Aarsæther varslet at det skulle settes i gang et arbeid med å utforme strengere regler for planlegging og bygging etter uværssommeren. Gjeldende veiledere og regelverk ble tatt på senga av «Hans» - bokstavelig talt. Nå ser myndighetene at det er behov for endring, justering og oppdatering og det aktualiserer debatten om det er forsvarlig å gjenoppbygge bygg og infrastruktur i visse områder.

Det er en tid etter «Hans» - og den må følges opp klokt.

Det er ikke tvil om at geografiske data, innsikt og analyser er grunnleggende og avgjørende for å etablere dette så presist som mulig. Mange faginstanser og sektorer har informasjon, data og innsikt – men det er vanskelig å få et felles situasjonsbilde på tvers av de ulike risikoområdene. På den andre siden er det mange som ikke har kompetanse og ressurser til å tilegne seg denne type kunnskap.

Tenker beredskap hver for seg

I Dagsrevysaken fra 19. august slås det fast at flomsommeren har avdekket at flere kommuner tenker beredskap hver for seg. Det er et tankekors. Selv om veiledere og regelverk skal revideres og endres, er det også behov for konkrete verktøy, og som går på tvers av administrative grenser.

Landområdene i Norge er godt dokumentert. Kanskje er vi best i verden på akkurat denne typen dokumentasjon, og dokumentasjonen var viktig for å forstå omfanget av ekstremværet «Hans» og hvordan vi kunne møte det. Samtidig er det viktig at vi fortsetter å utvikle denne innsikten, som kan gjøre oss i stand til å være så godt forberedt som mulig – også etter «Hans» og de situasjonene som ligger foran oss.

Viktige nasjonale aktører

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) en spydspiss innenfor deling av kart og geografiske fagdata, og var og er en avgjørende premissleverandør av innsikt til flere sektorer og etater som var involvert i «Hans». Kartverket er også avgjørende, og særlig store, nasjonale kartlegginger som høydemodellen er avgjørende for oss som skal lage tjenester og løsninger for både fagfolk og innbyggere.

Norske myndigheter må være konkrete

I arbeidet som nå kommer mener vi at DSB og nasjonale myndigheter må løfte fram konkrete landsdekkende data og løsninger, utover regelverk og veiledere. Husk at over halvparten av norske kommuner vil slite med å stille med ressurser og kompetanse for å utarbeide en oppdatert risikovurdering på egen hånd i en fremtidig ny hendelse av samme dimensjon som «Hans».

– Løsninger finnes allerede

I Geodata har vi samlet og skapt et klimarisikodatasett, som kan gi alle et oppdatert bilde på risikopåvirkning, og mulig konsekvens. Hva blir berørt, hvilke type risiko, hvor og hva er konsekvensen? Dette er i stor grad basert på offentlige åpne data.

Vi har også utviklet et komplett, landsdekkende dreneringslinjedatasett. Litt forenklet, er dette basert på den høyest oppløselige nasjonale overflatemodellen, der vi har generert så fine og nøyaktige nedslagsfelter som mulig på all mikrotopologi i Norge. Det gir oss mulighet til å beregne hvor vann vil akkumuleres langs overflaten.

Dette er eksempler på teknologi og løsninger som treffer bredt og er konkret, og som vil bidra til å skape felles situasjonsforståelse på tvers av fag og sektorer. Vi håper nasjonale myndigheter ser samme behov og muligheter som oss i arbeidet framover.

Med geografiske data og digitale verktøy, kan du simulere flom og markfuktighet i kartet for å se hvilke hus og bygninger som står i fare for vannskader ved overvann.