Når terrenget brått endrer seg -kommunikasjon og varsling

Geodata og offentlige register var avgjørende for rask og sikker varsling på SMS under ekstremværet «Hans».

Teskt: Arne Ronny Tøstibakken og John Krokstad, Fram Web

Før og under ekstremværet «Hans» bisto Fram Web norske kommuner med utsendelse av over 4,5 millioner SMS. Gode kartdata og SMS-varsling viste sin styrke og nødvendighet mer enn noen gang. Rask og sikker kommunikasjon med innbyggerne er en kritisk aktivitet når en så alvorlig hendelse inntreffer. Det er svært viktig å treffe rett målgruppe med rett budskap. I noen tilfeller må man varsle mange. I andre tilfeller kan man ikke varsle alle, man må med høyest mulig presisjon forsøke å plukke opp akkurat de personer man vil varsle. Eksempel situasjoner som krever høy presisjon på varslingen er der en gruppe mennesker må evakuere. Fram Web bisto 110 sentralen øst og Søndre Land kommune med varsling av de berørte under evakueringssituasjonen i Fallselva. Kart og matrikkel data var helt avgjørende i denne situasjonen.

Sammen med konkret og riktig budskap er også kart, matrikkel og valg av teknologi for varsling viktig. Under en evakueringssituasjon er adressebasert varsling med SMS det foretrukne valg fremfor lokasjonsbasert varsling på SMS eller Pushvarsling med Cell Broadcast. Ved bruk av adressebasert varsling kan man ved hjelp av geografiske data og offentlige registre plukke ut akkurat de personer man vil varsle. Man kan varsle med høy presisjon. I en evakuering er budskapet som sendes så skarpt og tydelig at det er viktig at det kommer til rett person, det kan for eksempel skremme barn og det kan skape både forvirring også hos voksne. Lokasjonsbasert varsling på SMS eller pushvarsling på Cell

Broadcast som bruker basestasjoner i mobilnettet som kilder og uten tilgang på geografiske data på samme måte som adressebasert varsling, vil i slike tilfeller ikke ha høy nok presisjon. Man vil ikke ha kontroll på hvem og hvor mange man varsler, man risikerer også varsle i et større område en tiltenkt på grunn av overlapp mellom basestasjoner i mobilnettet. Denne teknologien er bygd for de mest ekstreme situasjoner hvor hastighet på varslingen er viktigere enn presisjon.

I beredskapssituasjoner er gode kart, geodata og offentlige registerdata helt avgjørende. Dette så vi under «Hans». Kart, matrikkel sammen med folkeregisteret gir presisjon for kunne finne kontaktinformasjon til rette person over 16 år på en adresse og varsle de med så høy presisjon som er mulig å oppnå. SMS teknologien gir også leveranserapporter slik at man kan følge varslingen visualisert i kart helt fram til målet og har kontroll på om man har truffet rett person. Kart og geodata av god kvalitet er med på å gjøre dette mulig.

Erfaringene fra «Hans» viser at vi er tilgodesett med geografiske datasett av høy kvalitet som vi kan stole på i Norge og at det hver dag gjøres en solid innsats med forvaltning av de geografiske datasett som finnes!

For å kunne varsle innbyggere med presisjon en kritisk situasjon eller ordinær driftssituasjon benyttes følgende datasett

1. Matrikkel (Kartverket)

2. Folkeregisteret (Skatteetaten)

3. Enhetsregisteret (Brønnøysund)

4. Kontaktregisteret (Digitaliseringsdirektoratet)

5. Varslingsadresser for bedrifter (Brønnøysund)

6. Opplysningen 1881

8. WMS fra Kart og GIS- løsninger i kommunene og tilgjengelig datasett fra kartverket

9. Spesifikke system/datasett via API integrasjoner (Eks. ArcGIS, GisLine/ KomTek, Isy WinMap m.f.)

Vi har mange situasjoner som viser betydningen av gode kart og matrikkeldata som grunnleggende forutsetning for å effektivt kunne kommunisere effektivt med innbyggere og eiere i en kommune. En ting er de ekstreme situasjonene som ekstremværet «Hans», men også i ordinær drift og forebyggende arbeid viser disse dataene sin styrke. Det er bare å berømme norske kommuner for kvalitet og den tilgjengelighet på kart og matrikkeldata som i dag foreligger. Det er en styrke for vår nasjonale beredskap - at kart og matrikkeldata nå er tilgjengelig for bruk både i hverdag og under kriser.

Det å kunne benytte samme data og systemer i ordinær drift som under en krisesituasjon er den aller beste måten på å øve på sin beredskap og forberede seg på den neste alvorlige hendel