Posisjon 2025-1

Posisjon

MAGASINET FOR GEOMATIKK

Utgis av GeoForum • Årgang 33 • Nr.1- 2025

Magasin for kart, oppmåling og geografisk informasjon

Den hvite skriften merket ligger her. Sett den på eget Deretter omtrent det blå feltet.

INNHOLD

POSISJON NR. 1 - 2025 8

03 Rapport fra bestikket skrevet av styreleder Tomas Martin Holtan

3 - Rapport fra bestikket

04 Kritisk infrastruktur – sikkerhet til data

4 - Leder

5 - Norske kart på verdenstoppen

05 Betse mastervinner var foredragsholder i Hongkong

7 - Hans - Norges best dokumenterte ekstremvær?

06 Jubileumstur til Norge

11 - Flyfotograferer flommer

15 - Geodata kan redde liv og helse

08 Lederkonferansen-en viktig møteplass for tillitsvalgte

17 - Nytt om navn

09 Fremsnakker geomatikk på utdanningsmesser

18 - Rekruttering

20 - Militær geomatikk på Krigsskolen

10 Ny vertikal referanseramme – trenger vi det?

24 - Call for Abstracts: Geomatikkdagene

11 Usikkerhet i høydegrunnlaget- erfaringer fra Lødingen kommune

12 Geomatikkdagene 2025 innledning og program

16 Invitasjon til Kartutstillingen

17 Ministerbesøk på Kartverket

18 Undersøkelse om bruk av DOK

19 DOK-fagdag i Hordaland

20 Doktoravhandling Anne Lien; nasjonsbygging gjennom kart

22 Overgangsordningen – normalordning – studieprogram

23 HP SitePrint printer plantegninger direkte på dekket

24 Internasjonal møteplass om referanserammer

25 Luftfartshindre skal være registrert i NRL innen 01. Juli

26 Småstoff: nyhet om virksomheter og samarbeid

28 Bli kjent med Mathias Holtedahl Thorp

29 GeoForum Trøndelag 60 år

Den spisse og den andre enden

Det blir lysere. Selv om noen i andre land tuller det litt til med uvanlige utsagn – les Donald (ikke Duck). På berget merker vi kanskje ikke dette så godt, selv om straffetoll og andre utspill diskuteres hyppig ved lunsjbordet. Det er vel kanskje ikke tvil om at også dette blir et spennende år.

I bransjen merker vi flytting av ansatte fra privat til offentlig og motsatt basert på hvor høy aktiviteten er i eksempelvis byggebransjen. På en måte så er det fint for da får vi ulike perspektiv og erfaring fra begge sider, noe som hjelper oss til å få mest mulig optimale prosesser i samfunnet. Faktumet er at vår kunnskap i høyeste grad er etterspurt, noe som er bra.

Siden sist har jeg gått fra stat til kommune og merker godt hvordan kravene endrer seg.

Fra fokus på store nasjonale system som skal løse mange utfordringer (kanskje for mange), til veldig konkrete saker som er viktige for borgerne. Det som slår meg, er vel at det kanskje er litt stor distanse fra hva nasjonale system legger opp til å løse og hva behovet egentlig er. Det er i den spisse enden ting skal løses, les kommunen, og da trenger vi fellesløsninger som svarer ut disse på en effektiv måte. Dette fordrer igjen veldig god kunnskap på hva behovet er. Det er nødvendig med involvering, men kanskje ikke på de nivåene som det legge opp til fra statlig hold. En kommuneansatts hverdag er i høyeste grad variert, i betydning at vi er i kontakt med mange system og borgere som krever spesifikke leveranser ut. Hvis systemene ikke leverer dette må man lage system over systemet som igjen fører til krav om mer kompetanse og høyrer kostnad. Staten må ha mer penger til sine system, private må tilpasse sine og krever mer av det offentlige igjen. Dette er ikke bærekraftig. Vi er oss selv nærmest og penga rår – Jeg tenker at verdikjedekartlegging fra det ytterste ledd til de indre gemakker er vesentlig for å prioritere hvor midlene best mulig kan brukes. Vanskelige og gamle statlige løsninger blir ikke nødvendigvis bedre av å flytte over til sky og modernisere koden før man tar den reelle bruken på alvor. Dette gjør man, som privat sektor har skjønt for lenge siden, med å begynne ytterst å jobbe seg bakover. Hva skal løses, hvordan gjør vi det og med hvilke verktøy? Ikke omvendt. Jeg har ingen spesifikk løsning på problemet, men jeg tenker at vi må se hele verdikjeder for å få digitaliseringen til å svinge. Dette er ikke lett siden gevinsten ofte kommer andre steder enn hos enn selv. Samarbeid på tvers av sektorer der den samfunnsmessige gevinsten blir vektlagt har jeg stor tro på. Her må aller parter tenke nytt og ikke henge seg opp i at gevinstrealiseringen nødvendigvis kan måles hos en selv.

RAPPORT FRA BESTIKKET

Tekst: Tomas Martin Holtan

LEDER

Ved MARIANNE MEINICH marianne@geoforum.no

GeoForum Organisasjon for geomatikk

Posisjon (C)

GeoForum 2010 ISSN 0804-2233

Ansvarlig utgiver: GeoForum Hvervenmoveien 33 3511 Hønefoss

Marianne Meinich: tlf. 951 06 158 Birgitte Wang Schumacher: tlf 402 20 312

Annonsepriser og tidligere utgaver av Posisjon: http://www.geoforum.no/posisjon/

E-post: geoforum@geoforum.no

Styreleder: Tomas Martin Holtan

Daglig leder og redaktør: Marianne Meinich

Forsidefoto: ©norgeibilder.no. Viser plasseringen til årets Geomatikkdager på Scandic Airport Flesland.

Bestilles hos: GeoForum

Layout: Merkur Grafisk AS

Geo- og sikkerhetspolitikk

En av de store overraskelsene i Norge i februar var at Jens Stoltenberg ble ny finansminister. Nå er GeoForum er uavhengig organisasjon og vi skal ikke mene noe om det, men vi kan erkjenne at det kom overraskende på noen og enhver uavhengig av politisk standpunkt. Mange opplever det som trygt å ha han tilbake i norsk politikk samtidig som han engasjerer seg internasjonalt, som på sikkerhetskonferansen i München. Sikkerhet versus åpenhet knyttet til data om kritisk infrastruktur, var ett av hovedtemaene til X, Y og Z-konferansen - ledninger over og under bakken. Telenor pekte på vurderinger som må gjøres ved utlevering av data og sikkerhet som hvem som gis tilgang, og hvilken informasjon som deles. Hvordan kommunen forholder seg til økte sikkerhetsbehov og datasikkerheten knyttet til vannbehandlingsanlegget (vannverk), var et annet tema som ble lagt frem på konferansen. Flere data som viser infrastruktur har tidligere ligget åpent, men må nå vurderes ut fra sikkerhetshensyn.

Jeg har forsøkt på egenhånd å få oversikt over lover og utredninger som omhandler tilgang til kritisk infrastruktur – det var ikke så enkelt.

Sikkerhetsloven gir regler for beskyttelse av skjermingsverdig informasjonog systemer, og å sikre at kritisk og viktig infrastruktur ikke kommer på avveie. Det står videre at virksomheten har selv ansvaret for å gjennomføre vurdering av og iverksette forebyggende tiltak. Samhandling mellom virksomhet og myndigheter er sentralt for å sikre at virksomheten har et godt bilde av sikkerhetsvurderingene.

Sikkerhetsfaglig råd tar for seg viktige sikkerhetsutfordringer og gir Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) viktigste innspill til Justis og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet. NSM utarbeidet også en årlig risikovurdering med råd og anbefalinger.

Melding St.9 (2024 – 2025) – Totalberedskapsmeldingen sier at det fortsatt er en rekke verdier, herunder kritisk infrastruktur, som ikke er tilstrekkelig kartlagt.

Geoforum Danmark har utarbeidet et anbefalingsskriv om regulering av geografiske data knyttet til kritisk infrastruktur. De anbefaler at det nedsettes en tverroffentlig arbeidsgruppe bestående av sentrale myndigheter som er innsamlere og brukere av geodata.

Tema for Geomatikkdagene er geografisk informasjon som grunnstein for Norges fremtid. Geografiske data er viktig, og de sikkerhetspolitiske utfordringer opptar oss. Dette tar vi videre med oss til Geomatikkdagene. Der vil bandt andre Tor Ivar Strømmen fra marinen ha foredrag om sikkerhetssituasjonen i Europa og hva dette betyr for vår bransje.

Hele programmet kan dere se i denne utgaven – vi ser frem til å møtes på Flesland i begynnelsen av april.

Mens vi noen ganger velger hovedtema til Posisjon, er denne utgaven fylt av stoff som dere anser som aktuelt. Takk for alle bidrag.

Sees på Geomatikkdagene!

SVANEMERKET

Reisebrev fra Hongkong

Sist sommer foreslo undertegnedes veileder på masteroppgaven, Linfang Ding, at vi skulle gå sammen om å lage en presentasjon med utgangspunkt i mitt spesialiseringsprosjekt og min masteroppgave ved NTNU. Hun foreslo videre å sende inn et «abstract» til konferansen Asiacarto basert på dette. Som sagt, så gjort. «Abstractet» ble utarbeidet og sendt inn, og i august fikk vi melding om at arbeidet var akseptert for muntlig presentasjon ved konferansen. Da måtte tur til Hongkong planlegges.

For å finansiere deler av reisen var det veldig fint å kunne søke om stipend fra Geoforum. Etter positivt resultat på denne søknaden kunne reisen for alvor planlegges, og 5. desember kunne vi sette oss på flyet for å reise til Hongkong. Dessverre kom vi ikke så langt i første omgang. Flyet fra Trondheim ble forsinket, slik at vi ikke rakk flyet fra Amsterdam til Hongkong. Heldigvis ble vi raskt ombooket slik at vi kunne komme fram til reisemålet. Riktignok en dag senere enn planlagt.

Å komme fra Trondheim til Hongkong er en stor overgang. Ikke bare var været mye varmere. Bygningene er ca. i snitt ti ganger høyere enn hjemme! Med en dags forsinkelse bar det rett på konferanse. Det vil si, første dagen var satt sammen av flere «workshops». På ettermiddagens «workshop» fikk vi bli med på en bytur, der vi ble tatt med rundt til interessante steder som

turister vanligvis ikke får se.

Konferansen ble arrangert ved Hong Kong Polytechnic University i bydelen Kowloon, nord for selve Hongkongøya. Dette er et teknisk universitet med høy status. Blant annet er universitetet kjent fra demokratioppstanden for noen år tilbake. Selve universitetsområdet er mer lukket enn hva vi er vant med i Norge. Man kunne ikke bevege seg inn der uten nødvendige adgangstegn. I vårt tilfelle en QR-kode på mobilen. Og når man beveget seg rundt på campus fikk man følelsen av å være på en øy hvor veiene var havet!

Vår presentasjon var satt opp på programmet første dag (dagen etter workshopene). Dette var undertegnedes første presentasjon på en internasjonal konferanse. Da er man gjerne litt nervøs i forkant. Men med gode forberedelser gikk det bra. Det kom til og med spørsmål etterpå – som gikk greit å svare på.

Men en konferanse er mer en bare presentasjoner. Der blir man kjent med andre fagfolk innen aktuelt tema. Jeg fikk blant annet treffe flere sentrale personer innen International Cartographic Association (ICA). Jeg må i den sammenheng få nevne at jeg også mottok et lite stipend fra ICA, som var med på å bidra til reisekassen.

I høst ble det mulig å reise visumfritt til Kina med norsk pass. Dette måtte prøves. Så etter konferansen ble det en tur med lyntog til storbyen Guanzhou

i fastlands-Kina. Det var litt rart å se hvor stor forskjell det er på Hongkong og fastlands-Kina.

Etter to dager dro vi tilbake til Hongkong for å utforske selve Hongkongøya. Det var spennende å vandre gatelangs og oppleve stemningen og miljøet i gatene mellom alle de høye bygningene som står tett i tett. Lasershow over Hongkong-sundet på kveldstid var også verdt å få med seg. I tillegg til en løpetur i Victoria Park. Siste dag fikk vi også med oss en tur med Hongkong sitt svar på Fløybanen opp til Victoria Peak. Der fikk vi oppleve en fantastisk utsikt (bilde). Jeg vil igjen få lov å takke for stipendet fra Geoforum som gjorde det mulig å finansiere denne reisen

Johannes Karstein Midtbø fikk pris for beste masteroppgave med tittel:

“Spatio-temporal weather maps. Extracting weather information along a travel route”. Oppgaven gikk ut på å utvikle et kart som varsler været på ulike passeringspunkt mens man forflytter seg på reiseruten.

Pris for beste master- og bacheloroppgave vurderes av en jury blant innsendte oppgaver innen geomatikk. Prisen samfinansieres av Geomatikkbedriftene, Kartverket og GeoForum. Vinnerne får kr 20 000 i prispenger. Prisen utdeles årlig på Geomatikkdagene.

Tekst: Johannes Karstein Midtbø

FAKTA

På konferanse: Johannes Midtbø, Linfang Ding, Terje Midtbø.

Forfatteren på The Peak Tower med utsikt over Hongkong.

Svensk organisasjon på jubileumstur til Norge

GISS, som står for Geografisk InformationSamverkan i Stockholms fylke, er en forening for alle i Stockholms-området med interesse for GIS. I forbindelse med foreningens 30 års-jubileum la de for første gang studieturen utenfor Sveriges grenser.

Tekst: Mikael Grönkvist

Morgenstund har gull i munn

I oktober var det duket for en av årets store geodata-høydepunkter: GISS studietur. Siden foreningen feiret 30-årsjubileum, gikk turen for første gang utenfor Sveriges grenser – til Oslo. 39 deltakere fra 27 av GISS' totalt 58 medlemsorganisasjoner var med for å undersøke hvorvidt Norge er lillebror eller storebror når det gjelder geodata. Et planlagt banevedlikehold mellom Karlstad og Oslo førte til en ekstra tidlig avreise. Til tross for den grytidlige morgenen var stemningen overraskende god på perrongen, og alle kom seg med på 06:02-avgangen. Etter en forsinkelse og bytte til buss ankom vi endelig den norske hovedstaden.

Geodata med Geodata

Etter en kort spasertur fra hotellet var første stopp Geodata sine kontorer. Carine Hals og Torgrim Høydahl ønsket oss velkommen og ga en innføring i Norges tilgjengelige datamengder og hvordan selskapet bygger geodatatjenester på disse. Vi fikk en grundig gjennomgang av Veidekke-kartet, hvor spesielt kombinasjonen av BIM-modeller, 360-bilder fra droner og biler i en felles karttjeneste imponerte. Vi fikk også se en spennende AI-chatbot med GIS-kompetanse og en sniktitt på en ny løsning for bildehåndtering, et kjent problemområde innen geodata. Til slutt fikk vi en demonstrasjon av hvordan Kubernetes brukes for å bygge robuste og skalerbare systemer.

"Hvor fant du drikken din?"

Middagen i Barcode bød på turens største tekniske utfordring. Bestillingene skulle gjøres via en QR-kode, og maten hentes fra ulike restauranter i “food courten”. Til tross for gruppens høye ITkompetanse, hørtes mange frustrerte

Erik og Anna, to av Region Stockholms deltakere, lytter fokusert

Torgrim Høydahl hilser velkommen til Geodata.

sukk før alle fikk bestilt. Heldigvis fikk alle mat og drikke til slutt, og stemningen tok seg raskt opp igjen. På grunn av grytidlige start på dagen, ble det en tidlig kveld på de aller fleste i turfølget for å være klare til dag to.

Fullpakket formiddag hos Field

Dag to startet med en kort busstur til Fields kontor i Vækerø Park. Mikko Salonen introduserte selskapets nordiske fokus, men også globale, satsning. Deretter fikk vi en av turens store høydepunkter: en grundig gjennomgang av batymetrimålinger ved hjelp av luftbåren laserskanning.

En rød tråd gjennom alle besøkene var engasjerte deltakere med mange spørsmål. Tidsplanen var stram, men vi rakk likevel å høre om Fields løsninger for mobil datainnsamling, visualisering og analyse i Mapspace. Særlig interessant var diskusjonen om hva AI bør og ikke bør brukes til.

Kartverket byr på tacofredag

Etter en lunsj, en spasertur og flere heisturer for å få alle opp til rett etasje, ankom vi Kartverket. Oslo-kontorets leder Tor Ivar Solsrud Majercsik ønsket oss velkommen og hadde samlet en rekke medarbeidere for å gi oss en samlet og god presentasjon. Her ble både likheter og forskjeller mellom Sverige og Norge tydelige. Vi fikk innblikk i nasjonale grunnlagsdata, nye forkortelser som FKB, DOK og algoritmen MAJA, samt en presentasjon av GeoNorge, den norske geodataportalen. NVDB finnes også i Sverige, men der står B’n for base og ikke bank. Henrik Gulliksen Schüller brukte en treffende metafor og sammenlignet letingen etter gode data med det å lage fredagstaco – et herlig bilde vi tar med oss hjem.

Byvandring med to ganger Stein På vår siste dag var det byvandring i Bjørvika med Stein Moen fra Oslo kommunes Plan- og bygningsetat. Etter to dager med finvær startet denne dagen med øsende regnvær. Heldigvis, og delvis også takket være en uplanlagt omvei som skyldtes et dårlig forsøk på en Google maps-snarvei, stoppet regnet akkurat da vi nådde Operahuset, og turen med "Fjordbygeneralen" Stein Kolstø ble en suksess.

Stefanie Adamou holdt en forelesning om hvordan Plan- og bygningsetaten blant annet jobber med strandsone-

kontroll, energidata og GIS-løsninger for planprosjekter. Stein Moen bidro med en ny matmetafor: “Noen data har lengre holdbarhet enn andre, og dårlige ("råtne") data bør unngås.”

Hva tar vi med oss hjem?

Det var ingen overraskelse at Oslo viste seg å være et utmerket reisemål for geodatainteresserte. Våre besøk hos både kommunale, statlige og private aktører passet godt med GISS' brede med-

lemsmasse. Likhetene mellom Norge og Sverige er mange, særlig i hvordan vi er organisert, men det er fortsatt mye å lære på begge sider av grensen. En trøst var det å høre at utfordringer rundt KI-bruk, ajourhold av data og generalisering av store datamengder er problemstillinger vi alle deler.

Vi avslutter med en stor takk til alle våre verter og deltakere som bidro til en vellykket studietur!

Hele reisefølge samlet på Operahusets tak.

Kreativitet og nytenking i vinterkuldenledersamling på Kringler

Det var mange minusgrad og klassisk østlandsk vinterstemning som ventet Geoforums lokallagsledere, faggruppeledere, styremedlemmer og sekretariat på ledersamlingen midt i januar.

Tekst: Kjersti Nordskog, foto Marianne Meinich

Samlingen ble arrangert på Kringler, en gård i nærheten av Gardermoen, som har blitt bygget om til konferansested. Her er det god, gammel gårdssjarm, men også fine fasiliteter for samlinger og deilig hjemmelaget mat. Mye av maten som serveres er kortreist, blant annet sto kjøtt fra gårdens egne kyr på menyen for Geoforums tillitsvalgte.

Så til det vi egentlig var der for, nemlig det faglige innholdet: Etter en kort innledning og velkomst gikk Geoforums engasjerte kvinner og menn i gang med første gruppearbeid. Det handlet om å tenke nytt rundt innhold, organisering og muligheter for faggruppene. Hver gruppe skulle til sist foreslå et format og et tema for en mulig ny faggruppe. Mange kreative forslag kom på banen. Det er gode muligheter for å starte nye faggrupper, for de som har et ønske om å jobbe med en konkret sak! På slutten av dagen var det flere av lokalavdelingene som delte sine erfaringer med rekruttering og gjennomføring av arrangementer. Kvelden ble avsluttet med middag og quiz i Kringler gårds gode og varme peisestue.

Dag to var vi klar igjen. Første disku-

gård 15. og 16. januar

sjon handlet om hvordan Geoforum lokalt og sentralt kan møte dyrtiden vi nå står i. Innsparinger i både privat og offentlig sektor begrenser for mange deltakelsen på Geoforums kurs og konferanser. Disse arrangementene er organisasjonens viktigste inntektskilde. Gjennom gruppearbeid kom gode og kreative løsninger på bordet. Sekretariatet vil jobbe videre med innspillene som kom.

Videre handlet dagen blant annet om FIG WW. FIG WW er en stor, internasjonal geomatikk-konferanse som i 2027 skal arrangeres i Stavanger. Gjennomføringen av dette arrangementet vil kreve en innsats blant annet fra Geoforum, som er en av flere organisasjoner som står for gjennomføringen av arrangementet i Norge. Martin Vestnes Sæter fra KDD har deltatt på FIG WW to ganger tidligere, og delte sine erfaringer på videolenke fra regjeringskvartalet. Blant de andre temaene på dag to var kompetansemidler fra departementet, valg av stipendkomité for 2025 og styrets forslag til arbeidsprogram og budsjett. Deretter var det velfortjent lunsj, og så bar det ut i det blå og kalde vinterlyset igjen, da alle dro hver til sitt. Takk for nok en god ledersamling!

Vi samles til frokost. Engasjementet

Vi fremsnakker geomatikk på utdanningsmessene

I løpet av januar og februar har GeoForum stått på stand sammen med NCC, Skanska, Zenith, Field, Implenia, AF Gruppen, Geodata, Risa, Stangeland Maskin. Målet har vært å fortelle om geomatikk til flest mulig ungdomsskole- og videregåendeelever.

Tekst: Birgitte Wang Schumacher

I

2023 arrangerte vi en del møter mellom entreprenører og utdanningsinstitusjoner. Bakgrunnen var fallende elevtall på geomatikk, samt bortfall av videreutdanningsmuligheter. Hvordan kunne vi sammen hjelpe hverandre for å sikre geomatikkfagets fremtid? Deltakelse på utdanningsmessene for å spre ordet til VGS-elever som skal velge videre utdanning var et av tiltakene vi landet på. Dette er en lavthengende frukt vi lett kunne sette i gang. De mer langsiktige målene er å sikre flere studieplasser med geomatikk og å sikre at instituttene satser på geomatikk på lik linje med andre samfunnskritiske utdanninger. I 2024 opplevde alle utdanningene økte søkertall. Elevene ved HVL svarte at de «hadde hørt om geomatikk overalt». Så vi velger å tro at tilstedeværelse på messene hadde en effekt. Derfor var ønsket stort om at vi skulle delta også i 2025.

Det arrangeres mange slike messer rundt om i Norge, men vi valgte oss ut fire. Det skyldtes både kostnader og personell. Først ut var Stavanger

hvor Risa, Stangeland Maskin og Field viste frem FieldPrint (HP SitePrint) til begeistrete besøkende. “Kan den printe vegger?” spurte de imponert. Nei, den kan vel egentlig kun merke opp hvor veggene skal være. Selv om det er en utvikling vi lar oss imponere over, skal det kanskje mere til hos de unge i dag.

Vi står sammen

Gjennom deltakelsen står bransjeaktører sammen om å fremsnakke faget og bransjen, Her står vi side om side med både leverandører og konkurrenter for å fremme geomatikkfaget og rekruttere flere til en bransje full av muligheter. Geomatikere er en nøkkelressurs i utviklingen av infrastruktur og samfunn – et fag som kombinerer teknologi, data og terreng for å bygge morgendagens løsninger.

Hvorfor gjør vi dette?

Bransjen ser et økende behov for dyktige geomatikere i bransjen, og behovet blir stadig større. Det er derfor viktig for oss å inspirere og motivere unge

talenter til å velge denne spennende retningen.

Det var utrolig inspirerende å kunne stå for faget og møte de kommende geomatikere. Det var en glede å dele erfaringer og engasjere ungdommen sammen med andre bransjeaktører”

Å se så mange interesserte ungdommer som er nysgjerrige på fremtiden innen geomatikk, gir håp for hva vi kan oppnå sammen. Det har vært mange spennende møter mellom entreprenører og leverandører og potensielle fremtidige geomatikere, og vi er overbevist om at vi har inspirert mange til å vurdere geoinformatikk som en karrierevei!

En engasjert gjeng på stand i Trondheim: John Fredrik Frøseth fra Skanska, Dirk Niemann fra NCC, Terje Gilde fra Implenia og Håvard Aas fra Field. I tillegg var Andrea F. Lorentzen Hepsø fra Geodata til stede.

Utstyret vi viste frem tiltrakk seg oppmerksomhet blant nysgjerrige besøkende.

Kirsti Lysaker fra Høgskolen på Vestlandet var med på stand i Bergen, med stort engasjement for faget.

Trenger Norge en ny vertikal referanseramme?

Den vertikale referanserammen danner grunnlaget for å definere høyder på landkart og dybder i sjøkart. Svakheter og feil i referanserammen får konsekvenser ved behov for nøyaktige høyder ved klimatilpasning og anleggsvirksomhet i kystsonen.

Tekst: Kristian Breili, Hilde Sande Borck, Line Langkaas og Olav Vestøl

Dagens vertikale referanseramme omfatter referanserammen på land (NN2000) og vertikale referansenivåer på sjøen. Den danner grunnlaget for å definere høyder på landkart, dybder på sjøkart og vannstandsnivåer ved stormflo. I tillegg spiller den tilhørende gravimetriske geoidemodellen en sentral rolle når det gjelder kartlegging av havstrømmer. Imidlertid har dagens vertikale referanseramme flere svakheter og feil som på land kan utgjøre mer enn ti centimeter. Virkningen av disse feilene gjør seg gjeldene først og fremst i kystsonen når høyder som opprinnelig er gitt i forhold til middelvann eller dybder på sjøkart skal overføres til NN2000.

Den vertikale referanserammen kan forbedres gjennom innsamling av nye data, men dette er en omfattende og kostbar oppgave. Kartverket har derfor intervjuet kommuner, entreprenører, offentlige tilsyn og etater, operatører offshore og eiere av anlegg i kystsonen for å undersøke hvem som kan ha stor nytte av en nye vertikal referanseramme.Våre funn tilsier at særlig klimatilpasning, anleggsvirksomhet og

havforskning vil tjene på en ny forbedret vertikal referanseramme.

Bedre klimatilpasning og kystsoneplanlegging

Det er ofte planretningslinjene som dikterer for eksempel laveste kote for oppføring av nye bygninger i strandsonen. Disse retningslinjene er gjerne gitt på centimeteren, selv om framskrivninger av havnivå og vannstandsnivåer ved stormflo er beheftet med en vesentlig usikkerhet. Usikkerhetene er i stedet ivaretatt gjennom valgt scenario for havnivåstigning og hvilket nivå for stormflo som skal gjelde. Dermed blir feil i NN2000 en av de viktigste kildene til usikkerhet ved:

Kartlegging av berørte områder ved stormflo og høyere havnivå.

Etablering av barrierer som skal beskytte mot stormflo og bølger. Vannstandsvarsel for beredskap. For å påvise middelvann, nivåer for stormflo eller et vannstandsvarsel i terrenget eller kartet, er vi avhengig av en presist definert vertikal referanseramme og modeller for å regne mellom referansenivåene. Feil i disse vil kunne føre til

at objekter som måles inn som trygge, i realiteten vil komme under vann ved stormflo.

Feil i NN2000 vil også kunne få følger når risikoen for skade ved stormflo skal vurderes, slik at vurderingen av klimatilpasningstiltakets samfunnsøkonomiske lønnsomhet blir feilaktig. Dette gjelder spesielt der forskjellen mellom returnivåene for stormflo er av tilsvarende størrelse som feilene i NN2000. For deler av kysten vil en feil på 10 cm i overgangen fra middelvann til NN2000 kunne medføre at verdien man bruker for 1000-års stormflo i realiteten er en 200-års stormflo. Da planlegger man med en risiko på 1/200 der kravet er 1/1000.

Mer effektiv anleggsvirksomhet i kystsonen

Med en mer nøyaktig vertikal referanseramme, vil aktører kunne operere med mindre sikkerhetsmarginer. Dette vil være gunstig for anvendelser der feil i referanserammen inngår som en av flere feilkilder. I tillegg vil tvetydigheten i en ny referanseramme være mindre. Matrikkelloven § 39 fastslår at staten

Stormflo og havnivåstigning truer infrastruktur langs kysten. Foto: Bjørge Stavik

skal gjøre tilgjengelig en entydig referanseramme for geodataforvaltningen, men brukere vil i NN2000 kunne oppleve mer enn 10 cm avvik mellom nivellerte høyder og høyder realisert med GNSS.

Med sjøkartlegging referert til ellipsoiden, kombineres dybdemålinger fra ekkolodd med GNSS-målinger av kartleggingsfartøyets høyde og en modell som gir sjøkartnull sin høyde i referanserammen. Feil i denne modellen vil forplante seg direkte til beregnet dybde. For å oppnå pålitelige dybder, må vi derfor være trygg på modellenes kvalitet. Presise dybder i havnebassenger er viktig for å ta inn større fartøy og utnytte lastekapasiteten maksimalt.

Mer presis havforskning Ved å styrke grunnlagsdataene med nye fly- og sjøgravimetriske målinger langs Norskekysten, vil vi også forbedre geoidemodellen over norske sjøområder. Dette vil gi et bedre grunnlag for kartlegging av havstrømmer som er av betydning både for klimaet og for spredning av næringsstoffer, miljøgifter og plast. Observerte havstrømmer kan også brukes til å validere numeriske havmodeller. Disse brukes operasjonelt til å beregne spredning av sykdommer og miljøgifter. Validering mot geodetisk kartlagte havstrømmer vil bidra til å fastslå hvor gode modellene er og om de er til å stole på.

Konklusjon

Argumentene ovenfor taler for at det er behov for en ny vertikal referanseramme. Det har ikke vært anledning til å beregne samfunnsøkonomisk lønnsomhet, men det er sannsynlig at nytten er flere ti- eller hundretalls millioner kroner. En forbedret vertikal referanseramme kan oppnås ved å styrke datagrunnlaget. De viktigste tiltakene vil være flygravimetri utenfor kysten, vannstandsmålinger og nye linjer med presisjonsnivellement. Avhengig av ambisjonsnivået vil kostnadsnivået være fra 25 til 65 MNOK. Vår visjon er at Norges framtidige vertikale referanseramme skal være så god at vi ikke trenger tenke på den som en feilkilde hverken på sjøen eller på land.

Er det trygt å gi dispensasjon fra byggegrensen?

Planleggingen av nybygg på kaia i Lødingen står overfor store utfordringer på grunn av usikkerhet i høydegrunnlaget og nye retningslinjer for havnivåstigning.

Tekst: Kartverket | Foto: Lødingen kommune

Nybygg på kaia i Lødingen er under planlegging. Rådgivende ingeniør har gjort alt riktig for å vurdere sikkerheten ved å bygge lavere enn den angitte byggegrensen, noe som kan redusere byggkostnadene.

Kommunen har ikke opplevd oversvømmelser eller trusler mot bygg og infrastruktur. Landhevningen etter siste istid har vært større enn havnivåstigningen. Men en ny havnivårapport viser at situasjonen vil endre seg. DSB påpeker dette i sin nye veileder for havnivåstigning og stormflo, som kommuner bruker for risiko og sårbarhetsanalyser og i arealplanlegging.

«Vi har nå blitt kjent med store svakheter i høydegrunnlaget på land i Lødingen, med en usikkerhet på opptil 10 cm. Denne usikkerheten påvirker byggegrensene og gir utfordringer ved behandling av dispensasjonssøknader», sier Synne Wibe Stamland, rådgiver for byggesak i Lødingen.

Høydesystemet på land er ikke entydig i området. Ulike måleteknikker kan gi forskjellige resultater. «Dette skaper problemer for kommunen ved kontrollmåling

kontroll på høyder på land! På

for plan, Kristina Husjord til venstre og rådgiver for

av bygg i forhold til byggegrensen», sier Lars-Ole Sivertsen, landmåler i kommunen.

At nybygg må bygges høyere i terrenget enn eksisterende bebyggelse, eller at eksisterende bygg ikke kan bygges ut fordi byggegrensen nå er satt høyere, kan være vanskelig å forstå for folk flest.

«Økonomi og arbeidsplasser er viktig, og vi ønsker ikke å sikre mer enn nødvendig. Men vi må ta innover oss havnivåstigning og klimaendringer. Mangelen på kontroll over høydesystemet på land er problematisk. Vi er usikre på hvor byggegrensene faktisk ligger, noe som vanskeliggjør dispensasjonssaker og en helhetlig risiko- og sårbarhetsvurdering», sier arealplanlegger Husjord.

Mer data og forbedring av modeller er det som må til for å få bedre kontroll på høyder! «Vi trenger mer kunnskap om tyngdefeltet for bedre å kunne bestemme høyder over havet. Det får vi ved å samle inn mer tyngdedata og beregne en ny modell for tyngdefeltet. Tyngdemålinger mangler langs store deler av kysten. Videre trengs det fremføring av presise høydemålinger langs veinett der det er mangler eller feil. Teknikken som er brukt til å framføre høyder over fjorder har ikke fungert godt og skal nå gjøres ved hjelp av vannstandsmålere. For å få bedre kontroll på vannstand må flere vannstandsmålere etablerers langs kysten», sier Kristian Breili, forsker i Kartverket. Foto: Iver Daaland Åse

Mangler

bildet: Rådgiver

byggesak Synne Wibe Stamland til høyre.

GEOMATIKKDAGENE 2025:

Geografisk informasjon som grunnstein for Norges fremtid

På Geomatikkdagene 2025 samles fagfolk fra hele Norge for å utforske hvordan geografisk informasjon kan møte disse utfordringene. Fra digitalisering og infrastruktur til bærekraftige arealplaner – vi viser hvordan geomatikk er en nøkkeldisiplin for å bygge en robust og fremtidsrettet nasjon.

Norge står i en krevende tid med store samfunnsutfordringer. Kampen om arealene skjerpes, sikkerhetspolitiske forhold påvirker vår infrastruktur og beredskap, og bærekraftige løsninger er avgjørende for å nå både nasjonale og internasjonale klimamål. Samtidig er kommunale budsjetter under sterkt press, noe som fordrer smartere og mer effektive løsninger for planlegging og utvikling.

Samfunnsnytten er stor Programmet til årets konferanse er sirlig sydd sammen av programkomiteen som kommer fra ulike deler av bransjen.

Målet er å løfte frem samfunnsnytten av geodata, samt vise frem alle muligheten faget og tilhørende teknologi gir oss. Det blir tre dager med åtte sesjoner, to

“På

Geomatikkdagene møtes alle aktørene, på tvers av offentlig og privat sektor, som kan bidra til utviklingen av det digitale økosystemet for plan­ og bygg.”

workshoper, foredag i plenum, kartkonkurranse samt en utstilling der du blir oppdatert på det siste fra leverandørene - Geomatikkdagene gir deg bransjen på et sølvfat.

Geodata ligger til grunn

Etter at første dagens plenumsforedrag er gjennomført deles programmet i to. Sesjon 1 tar for seg geodata som drivkraft for smartere beslutninger. Hvordan kan vi sikre at geografiske data blir en strategisk ressurs som skaper reelle gevinster for kommuner og samfunn? I denne seansen dykker vi ned i hvordan kommuner kan drive fram gevinstrealisering og øke utnyttelsesgraden av felles geografiske data i et krevende landskap. Målet er at vi med disse foredragene kan skape samtaler som ser på muligheter, utfordringer og praktiske løsninger for hvordan vi kan styrke geomatikkens posisjon som en nøkkelressurs for fremtiden!

Fremtidens løsninger

Sesjon 2 foregår i skjæringspunktet mellom geomatikk og teknologi. Det er der det skapes innovative løsninger som endrer og effektiviserer hvordan vi planlegger og bygger. I denne sesjonen får du eksempler på banebrytende bruk av kunstig intelligens, stordata og spillmotorteknologi – fra visualisering av vindkraftprosjekter til validering av byggesøknader. Bli inspirert til å tenke nytt og bygge broer mellom fagfelt!

Geomatikkdagene arrangeres på Scandic Flesland Airport 01.­03. april. All informasjon finner dere på Geomatikkdagene.no

«Beste kart» - utstillingen

Geomatikkdagene 2025

Scandic Airport Flesland, 1. - 3. april

På Geomatikkdagene 2025 vil det for 28. gang bli avholdt en kar tutstilling. Det kåres vinner av Folkejur yens pris og vinner av Fag jur yens pris. Vinnerne får premie, diplom og hederlig omtale. De beste produktene deltar på kar tutstillingen ved den Internasjonale kartogra konferansen, i Vancouver, Canada, 16. - 22 . august 2025.

Man kan delta med papirkart, kartplott, digitale kart og kart på Web og på mobil plattform. Juryen vektlegger nytenking, god kartogra og hvor godt produktet kommuniserer med brukeren. Arrangøren vil samle digitale bidrag som er web-basert på PC-er i utstillingsområdet. For applikasjoner som krever spesielt utstyr er det opp til bidragsyter å stille med dette i utstillingsområdet eller eventuelt på egen stand. Det forutsettes at bidragene gjøres kjent for juryen på forhånd. Utstillingen vil også være tilgjengelig på utstilling.cartography.no. Påmelder må på forhånd ha avklart med eventuelle andre rettighetshavere. Bidrag som har deltatt tidligere eller er revidert, kan ikke delta.

Skal du delta med papirkart må det sendest inn 1. stk kart for opphenging (helst ubrettet). Hvis man ønsker å delta med en hel kartserie, skal kun ett av kartene i serien sendes inn. Det må også sendes inn digital versjon av kartet. En l i full oppløsning til bruk for juryen, samt en l med redusert oppløsning for presentasjon på Web (Max 25 MB). For Web-baserte produkter må Web-adressen sendes inn. Eventuelle apper på håndholdte enheter må gjøres tilgjengelig for juryen. Det skal i tillegg sendes inn en beskrivelse av kartet/websiden/appen med f.eks. produksjonsmetode og adresser, maks. en A4-side pr. produkt.

Denne beskrivelsen må leveres sammen med fysisk produkt og samtidig som pdf- l. På utstillingen vil beskrivelsen vil være tilgjengelig sammen med produktet.

Alle deltagerene ved Geomatikkdagene vil få tilsendt epost med «link» for stemmegiving. Deltagerene ved konferansen har én stemme hver.

Fagjuryen presenterer årets kartutstilling torsdag 3. april.

Papirkart med relevante opplysninger sendes til:

«Beste kart» v/Øystein Dokken, Kartverket, Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss

Lenker til nettsider, samt alle relevante opplysninger, sendes til:

Terje Midtbø, NTNU, terjem@ntnu.no

Kristo er J. Kristiansen, krisjokri19@gmail.com

Øystein Dokken, Kartverket, oystein.dokken@kartverket.no

Vi håper på mange bidrag til kartutstillingen!

F R IST Tirsdag 10. mars

Utsikt mot SS “Statsraad Lehmkuhl” ved Festningskaia i Bergen. Rosenkrantztårnet til venstre i bildet.

Foto: Kristo er J. Kristiansen

Stor kraft i kart og kartdata for samfunnet

Store nasjonale satsinger på effektivisering og digitalisering av Norge skjer fra Hønefoss, også data som er av sam funnskritisk betydning for nasjonal kontroll og sikkerhet og beredskap.

Skrevet av Synne Storvik, Kartverket, Foto: Ole Magnus Grønli, Kartverket

Det fikk digitaliseringsminister

Karianne Tung høre da hun var på besøk på hovedkontoret til Kartverket torsdag 16. januar. Her ga Kartverket et tydelig bilde på hvilket samfunnsoppdrag det leverer på, hvilke digitaliseringsprosjekter og tjenester som leveres – samt utfordringsbildet ved å være en samfunnskritisk dataforvalter på vegne av fellesskapet.

Avhengig av god digital infrastruktur, kart og kartdata

– Digitalisering er et av våre viktigste verktøy for å løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor. For å lykkes er vi helt avhengig av en god digital infrastruktur, gode data og gode kart. Alt dette har Kartverket, sa Tung etter å ha fått en innføring i Kartverkets kjerneoppgaver.

Kartverket er glade for at regjeringens nye digitaliseringsstrategi peker på behovet for å videreutvikle den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon, som både privat

og offentlig sektor leverer og bruker data fra.

Samfunnskritiske data

– Jeg opplever at vi får for midlet hvordan vi er med på å digitalisere Norge, og også hvilke samfunnskritiske data vi leverer til samfunnet. Vi tror digitaliseringsministeren tar med seg en bredere forståelse av hvilken rolle geografisk informasjon som kart og kartdata spiller i digitaliseringen av samfunnet, men også for næringsut vikling og i sikkerhet- og beredskapssammenheng, sier kartverkssjef Johnny Welle.

Kartverkssjef Johnny Welle sammen med digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung da hun besøkte Kartverkets hovedkontor på Hønefoss 16. januar.

Han sier også at han fikk understreket behovet for å opprettholde en robust nasjonal infrastruktur for geografisk informasjon.

Forvalter fellesløsninger på vegne av samfunnet

Kartverket forvalter et av de største datasamarbeidene Norge har, i det som

kalles Norge digitalt-samarbeidet . Her forvaltes nasjonale digitale fellesløsninger på vegne av statlige, fylkeskommunale og kommunale virksomheter. Løsningene benyttes også av svært mange private virksomheter. En samfunnsøkonomisk analyse fra Menon Economics i 2023, viser at løsningene har en verdi på rundt 30 milliarder kroner per år, innenfor viktige samfunnsområder som sikkerhet og beredskap, klima, miljø og natur, kommunal forvaltning og privat næringsliv.

– Vi ser at fellesløsningene er utdaterte, og må oppdateres for å opprettholde leveranser og verdi for samfunnet. Dette er en bekymring vi deler med flere, samtidig som det er vår jobb å se på hvordan vi kan løse denne utfordringen sammen med flere parter, sier kartverkssjef Johnny Welle etter ministerbesøket.

På kontrollsenteret for geodesi fikk Tung omvisning av fagdirektør Kristian Kihle og kartverkssjef Johnny Welle (til venstre).

Mellomstore kommuner best på bruk av DOK

Det viser en nylig gjennomført studie i Rogaland. Mellomstore kommuner har ofte faste, tverrfaglige arbeidsgrupper som årlig reviderer DOK. Små kommuner mangler ofte ressurser og store kommuner støtter seg i stor grad på egne kart og data.

Nils Henrik Gyland og Ronja Katrin Gangstø er ferdig med praksisarbeidet, og i gang med bachelor ved UiS i samarbeid med Kartverk. Foto: Sissel Kanstad / Kartverket

Hva er DOK?

Det offentlige kartgrunnlag (DOK) er offentlige geografiske data som er tilrettelagt for kommunenes plan- og byggesaksarbeid. Formålet med DOK er å sikre at planlegging og saksbehandling skjer effektivt og basert på kunnskap.

Høsten 2024 hadde Nils Henrik Gyland og Ronja Katrin Gangstø, studenter ved Universitetet i Stavanger (UiS), praksisplass hos Kartverket Rogaland. I desember 2024 leverte de praksisrapporten «Hvordan jobber kommunene egentlig med DOK-data?».

– Rapporten har gitt oss et unikt innblikk i utfordringene kommunene i Rogaland har med DOK-arbeid. Vi har fått et tydeligere bilde av dagens situasjon og verdifulle innspill. Studentene har også avdekket konkrete tiltak som kan bidra til positive endringer, sier Jon Moe, fylkeskartsjef i Rogaland.

Resultater fra rapporten

Under praksisperioden har Nils Henrik Gyland og Ronja Katrin Gangstø intervjuet seks kommuner, private aktører og Geonorge-ansvarlige i Kartverket. Praksisrapporten viser at Rogaland ligger under landsgjennomsnittet i bruk og valg av DOK-data. Mange kommuner

har ikke oppdatert sine DOK-data på flere år, og ingen kommuner i fylket har så langt gjort sine lokale DOK-data tilgjengelig på Geonorge.

Størrelse på kommunene og bruk av DOK

Størrelsen på kommunen ser ut til å spille en stor rolle i hvordan kommunene forholder seg til DOK, viser praksisrapporten. I mindre kommuner er det ofte kun én eller få ansatte som har ansvar for geodata. Dette begrenser muligheten til å prioritere arbeid med DOK. Her er arbeidet gjerne basert på personlig initiativ fremfor strukturert praksis, og bruken av DOK i plan- og byggesaksarbeid er derfor begrenset. Mellomstore kommuner har ofte faste, tverrfaglige arbeidsgrupper som årlig reviderer DOK. Ved å involvere både plan- og geodataavdelinger skapes et felles eierskap til prosessen. Dette sikrer at DOK-dataene er relevante og godt integrert i plan- og byggesaksarbeidet. Store kommuner bruker imidlertid DOK i liten grad. De opplever at oppdateringsfrekvensen er utilstrekkelig, og støtter seg i stedet på egne kart og data. Dette reduserer nytten av DOK i deres arbeid.

Mangel på intern kontroll kan føre til økte kostnader

Alle kommuner i Rogaland benytter seg av eksterne leverandører av kartløsninger som for eksempel Norkart. På tross av dette kan mangel på intern kontroll over kartgrunnlag i kommunene føre til økte kostnader i planarbeidet. Asplan Viak, som også ble intervjuet, rapporterer om store variasjoner i tilgjengelighet og datakvalitet fra ulike kommuner. De etterlyser mer standardisering for å sikre effektiv bruk av data. Ulik praksis gjør at de må bruke ekstra tid på å finne relevante data i kommuner som ikke har valgt hvilke datasett som inngår i sitt DOK, Det fører til høyere kostnader for kundene.

Lokale DOK-data; En høy terskel

Ingen av kommunene i Rogaland har gjort lokale DOK-data tilgjengelig. Mange av dem mangler kunnskap om hvordan de kan gjøre dataene tilgjengelig og hvorfor dette er viktig. Kommunene uttrykker også usikkerhet om dataene oppfyller kravene til Geonorge. Mange hevder også at det ofte er behov for lokalkunnskap for å forstå dataene, noe som igjen øker terskelen for å publisere de lokale DOK-dataene.

Ønsker bedre oppfølging Praksisrapporten viser at mange kommuner ønsker faste kontaktpersoner og bedre oppfølging fra Kartverket når det kommer til bruk og valg av DOKdata. Tidligere er det avholdt regionale DOK-kurs som har vært til stor hjelp, men dette er lenge siden og det er behov for en oppfrisking.

Kommuner etterlyser også bedre varslingstjeneste for nye og relevante datasett eller endringer i eksisterende DOK-data. Generelt sett synes kommunene det er vanskelig å navigere seg rundt i Geonorge.

Det er også et poeng at det er lite nytte i å revidere DOK hvert år med mindre man tar aktivt stilling til hvilke data som er relevante. Det kan derfor være nyttig med tett oppfølging første gang kommunen velger DOK. Da blir det enklere for kommunene å ta stilling til om nye datasett i DOK er relevant for sin kommune eller ikke.

Her kan Kartverket ta en aktiv rolle i å informere kommunene om nytteverdien av de nye datasettene som årlig legges til i DOK-listen, poengterer studentene med i sin rapport.

Verdifull kunnskap

– Fylkeskartkontorene tar med seg innspill og funn fra rapporten i det videre arbeidet. I planprosesser er det offentlige kartgrunnlaget (DOK) et viktig hjelpemiddel. Som geodatakoordinator har Kartverket som mål å styrke kommunenes bruk av geodata, sier Jon Moe.

Han takker Nils Henrik Gyland og Ronja Katrin Gangstø for deres viktige bidrag, og ser frem til videre samarbeid knyttet til bacheloroppgave om bruk av kart i beredskapssituasjoner.

DOK-fagdag -en vellykket møteplass i Bergen

Fagdagen bød på innsikt, inspirasjon og diskusjoner rundt viktigheten av geografiske data og hvordan disse kan deles og brukes på tvers av sektorer.

Tekst Harald J. Stanghelle

Kartverket, Statsforvalteren i Vestland og GeoForum Hordaland rundt 60 engasjerte deltakere var samlet på Opus XVI i Bergen for en fagdag om Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) og Plan- og Temadata.

Kunnskap som nøkkel

Behovet for å utforske og dele kunnskap om de omfattende datasettene som DOK består av, ble tydelig gjennom dagen. Foredragsholderne understreket at det er avgjørende å se helheten, ikke bare egne behov. Dette krever ofte at man bytter perspektiv – eller tar på seg "alle brillene" – for å kunne forstå hvordan dataene kan komme flere brukere til gode.

Vi må kunne håndtere hendelser av mange slag og å være GeoKlar handler om å være forberedt; fordi god geografisk informasjon redder liv.

Banebrytende prosjekter og nye utfordringer

Presentasjoner viste hvordan Norge er verdensledende innenfor enkelte områder. Prosjekter som Northern Lights (lagring av CO₂) illustrerer hvordan geomatikk spiller en sentral rolle i å finne løsninger på komplekse utfor-

dringer. Med et romsenter allerede etablert; Hva blir det neste?

Et høydepunkt var innlegget om utfordringene rundt fjellpartiet Tussafoten i Eidfjord. Anne Kommedals engasjerende innlegg satte tankene i sving: Hvordan bør vi forholde oss til naturen når mennesker endrer den? Og er aktsomhetskartene tilstrekkelige? Noen tenkte nok på Anne Knutsdotter og Uren, Luren. Jeg bor oppunder fjell.

Fagspråk og felles forståelse

Blant deltakerne var det flere som reflekterte over den til tider komplekse terminologien innen geomatikk. Forkortelser som NVDB, FKB og PTU med flere var i fokus. Er PTU Plan- og Temadatautvalget? Det ble tydelig at "det finnes et kart for alt" – men også at bruken av disse kartene krever samarbeid og deling av kunnskap.

Takk for deltakelsen

GeoForum Hordaland takker alle som deltok og bidro til den vellykkede fagdagen. De som var til stede fikk med seg nye perspektiver, og kanskje noen verktøy til å skape sine egne "briller" for å se helheten i geografisk informasjon.

GeoForum Hordaland ser frem til flere spennende aktiviteter i år. En ny fagdag om Det offentlige kartgrunnlaget og Plan- og Temadata står allerede på ønskelisten – og blir helt sikkert en førjulstradisjon.

Nasjonsbygging gjennom kart

Gjennom sin doktoravhandling har Anne Lien undersøkt hvordan historiske kart ble brukt som verktøy for nasjonsbygging i Norge under unionstiden med Sverige. Ved å analysere kart fra 17- og 1800-tallet har hun vist hvordan kartografi bidro til å fremme norsk nasjonalfølelse og motarbeide svensk dominans i unionen. Kartografiske virkemidler var blant annet nasjonale nullmeridianer og strategiske stedsnavn. Forskningen hennes viser at kart, som tilsynelatende oppfattes som objektive, i virkeligheten har sterk politisk påvirkningskraft.

Tekst: Anne Lien | Foto: Kartverket

8. mars i fjor kom jeg i mål med et interessant og tidkrevende prosjekt. De siste seks årene har jeg holdt på med en doktorgrad i geografi ved siden av jobben min i Kartverket. Jeg har forsket på historiske kart, hovedsakelig fra den perioden da Norge var i union med Sverige gjennom 1800-tallet. I avhandlingen min har jeg sett på hvordan kartene ble brukt til å bygge opp norsk nasjonalfølelse frem mot unionsoppløsningen i 1905. Dette skjedde både via detaljer i kartene, og mer overordnet ved hjelp av norske kartleggingsprosjekter.

Egen interesse

Jeg har alltid vært opptatt av kart, og er spesielt interessert i hvorfor kartene ser ut som de gjør. Jeg skrev masteroppgave om motivene bak historiske norske kart, og da hadde jeg en veldig god veileder, professor emeritus Anders Lundberg på Universitetet i Bergen. Det var et inspirerende samarbeid, og jeg hadde lyst til å grave litt videre etter masteren. De siste ti årene har jeg jobbet som fylkeskartsjef i Kartverket, og der har jeg flere engasjerte kollegaer med samme interesse som meg. Ikke minst har Kartverket en skattkiste av digitaliserte historiske kart. Det var derfor lett å finne motivasjon til å gå løs på en doktorgrad. Det praktiske rundt oppstarten ble litt mer krevende, da et PhD-løp ikke kunne kombineres med full jobb. Det endte med en Dr.Philos, som er litt mer omfattende men som man kan ta på deltid. Og selv om det tok mye av fritiden min i over seks år, har det vært en spennende og lærerik prosess. Det er ikke så mange som forsker på kart i Norge, men i Sverige er de langt fremme i kartografisk forskning. Jeg tok derfor kurs ved universitetene i Uppsala og i Umeå, før jeg deltok på PhD-kursene ved Universitetet i Bergen. Resten av arbeidet handlet mye om å grave i arkiver,

blant annet på Riksarkivet og Nasjonalbiblioteket. Siden Norge tidligere var i union med Danmark i flere hundre år, fant jeg flere relevante norske kart i Det Kongelige Bibliotek i København. I tillegg til disse fysiske besøkene søkte jeg i digitale kartarkiver i flere land, fra Sverige, Finland og Nederland til USA og Canada. Jeg har derfor undersøkt en enorm mengde historiske kart, men takket være digitalisering ble det arbeidet mindre tidkrevende enn det ville vært for10-15 år siden.

I tillegg til kartanalysene leste jeg mye relevant litteratur om historie, kartografi og geopolitikk. Noen kartografer skrev også «bruksanvisninger» til kartene sine, og da fikk jeg litt innblikk i hvordan de hadde tenkt og hva motivene kunne ha vært. Jeg så også litt på andre kilder fra unionstiden, blant annet brevveksling mellom svenske og norske myndigheter.

Kongen var engasjert

Det var ganske interessant å se hvordan Norge og Sverige kjempet for hver sine

Akershus amt nr 34: Kart over Christiania med en Kvadratmiil af Omegnen, år: 1844. Teknikk: litografi. Karttegner: Søren Christian Gjessing, Vibe, Irgens.

“Vi ser eksempler på dette akkurat nå, når Trump vil omdøpe Gulf of Mexico til Gulf of America, for å synliggjøre sitt krav på eierskap til området. Google maps aksepterer Trump sin fremgangsmåte og endrer navnet på sine amerikanske kart. Dette er politisk sprengstoff der kart er en del av våpenarsenalet, fullstendig i tråd med doktoravhandlingen min.”

synspunkter i løpet av unionstiden. Den svenske kongen Karl Johan var personlig engasjert i saken, og utstedte flere kongelige dekreter med instrukser om kartlegging. Norske kartografer ble for eksempel bedt om å bruke felles nullmeridian med Sverige, men dette nektet de. I stedet etablerte Norge en nasjonal nullmeridian gjennom observatoriet i Oslo. Denne ble brukt på de aller fleste norske kart gjennom nesten 100 år. De få andre nullmeridianene jeg fant på norske kart var blant annet den mye brukte internasjonale meridianen gjennom Ferro (Kanariøyene), pluss at noen få kart brukte den gamle norske nullmeridianen gjennom festningen på Kongsvinger.

Kartografiske uenigheter

Der Norge brukte kartografiske elementer for å frigjøre seg fra unionen, brukte Sverige andre kart for å sementere den. Blant annet prøvde de å visualisere Norge og Sverige som en enhet, ved å publisere kart som hadde en nesten usynlig grenselinje mellom de to landene. De laget også ofte kart som viste begge land samtidig, gjerne med tittelen Skandinavia, mens norske kartografer var opptatt av å fremstille Norge som en selvstendig nasjon. Det innebar både markert grenselinje, bruken av ordet «Norge» i tittelen, nasjonal nullmeridian, og de tok sjelden Sverige med på kartene. Stedsnavn var også viktige, der patriotiske norske kartografer tok i bruk gamle navn fra sagatiden for å minne om at Norge hadde vært et anerkjent kongedømme en gang. Et eksempel er «Haurdaland» (Hordaland), som på den tiden het Søndre Bergenhus Amt. På denne måten brukte både Norge og Sverige kart som et politisk instrument for å oppnå det de ville. Fra Norges side var det uavhengighet, og fra svensk side var det et ønske om en fortsatt tett union.

En sånn bevisst bruk av kart er ikke noe nytt. I løpet av doktorgraden så jeg også på hvordan det samme skjedde på Nordkalotten på 1600-1700-tallet, før grensene ble endelig fastlagt der. Norge var opptatt av å kreve eierskap til Finnmark, mens Sverige ville ha adgang til havet i nord. Kolahalvøyen var også en

tid i spill. Kartografi ble en del av kampen for landområder, der grensen mellom Norge og Sverige ikke ble avgjort før i 1751, mens grensen vår mot Russland ble fastsatt så sent som i 1826.

Historien gjentar seg

Selv i våre dager ser vi politisk bruk av kart, der man kan ha en agenda når det gjelder hvordan verden fremstilles. Et kart over Palestina er politisk sprengstoff, og et kinesisk kart over Kina vil inkludere Taiwan, som er omstridt. Stedsnavn er fortsatt også et kartografisk virkemiddel. Mange steder erstattes nå vestlige stedsnavn med urbefolkningens navn, både i USA, Australia og her i Norge. Tidligere kolonier publiserer kart med sine opprinnelige stedsnavn,

som India, der britiske koloninavn som Madras og Bombay er blitt erstattet med de indiske Chennai og Mumbai. Og i Ukraina har Russland demonstrert eierskap ved å be Google Maps om å endre ukrainske navn på okkuperte områder til russiske.

Kart oppleves som objektive, men man blir uansett påvirket av det verdensbildet de viser. Det er derfor greit å ha innsikt i historikken bak kart som politisk verktøy. Da kan man lettere forstå hvor sterkt virkemiddel dette kan være også i dag. Doktorgradsarbeidet har vært utrolig engasjerende, og selv om jeg er i mål vil jeg nok fortsatt være mer enn gjennomsnittlig opptatt av geopolitisk bruk av kart.

Norge 165: General Kart over den sydlige Del af Kongeriget Norge. År: 1848. Karttegner: Carl B. Roosen

Overgangsordningen for autorisasjon av landmålere har søknadsfrist 1. juli 2025

Søknad om autorisasjon som eiendomslandmåler etter kravene i overgangsordningen må sendes Kartverket senest 1. juli 2025.

Tekst: Kristin Schnell Rolfsøn, Kartverket

Autorisasjonsordningen ble innført i januar 2021 og har hatt en overgangsperiode på fem år, slik at landmålere som praktiserte yrket da ordningen trådte i kraft skulle få tid til å skaffe seg nødvendig autorisasjon. Søknadsfrist for å få behandlet søknaden etter kravene i overgangsordningen er 1. juli 2025.

Overgangsordningen

Kravene i overgangsordningen følger av matrikkelforskriften § 70 fjerde til sjette ledd. Det stilles i utgangspunktet kun krav til praksis, men praksiskravet kan reduseres med relevant utdanning. I korte trekk er kravene slik:

1. Det er tidsfrister knyttet til søknad etter ordningen.

2. Det er krav om at samlet praksis må tilsvare fire årsverk.

3. Det er krav om at praksis i hovedsak må være sammenhengende.

4. Det er tidsrammer for den praksisen som kan godkjennes i ordningen.

5. Det er krav om at praksisen må gjelde arbeid med oppmålingsforretninger etter matrikkellova.

6. Det er krav til dokumentasjon.

7. Inntil to års praksis kan erstattes med relevante studiepoeng, hvor 5 studiepoeng reduserer praksiskravet med 1 mnd.

Siste frist for å søke etter overgangsordningen er 1. juli 2025. Bestått autorisasjonsprøve må være avlagt senest 31. desember 2025.

Krav om autorisert landmåler trer i kraft 1. januar 2026

Kommunene kan fram til og med 1. desember 2025 benytte landmåler uten autorisasjon, men hvis en sak ikke er fullført innen 31. desember 2025 må kommunene peke ut en autorisert landmåler for å fullføre saken. De samme fristene gjelder i tilfeller der andre, eks. privat landmåler eller offentlig virksomhet, utfører oppmålingsforretningen på vegne av kommunen.

Hvordan søker du Søknaden skal leveres elektronisk i Altinn. Dokumentasjon av praksis og

eventuell utdanning må sendes sammen med søknaden.

Les mer om autorisasjonsordningen, hvordan du søker, gebyrene og autorisasjonsprøven på informasjonssiden vår: Autorisasjon av eiendomslandmålere

Autorisasjon av landmålere

Autorisasjonsordningen for landmålere skal sikre at landmåler kan stå ansvarlig for alle typer oppmålingsforretninger etter matrikkelloven, bidra til å sikre kvaliteten i oppmålingsarbeidet og bidra til å heve kvaliteten i matrikkelen.

Overgangsordningen skal legge til rette for at eksisterende kompetanse blir ivaretatt og videreført.

Fra 1. januar 2026 er det et obligatorisk krav at en autorisert eiendomslandmåler må bestyre oppmålingsforretningene.

NOTIS

Normalordningen fortsetter som før

Autorisasjon som eiendomslandmåler er ikke avhengig av at det finnes forhåndsgodkjente studieprogram for eiendomslandmålere når overgangsperioden går ut i 2025. Utdanning kan godkjennes på to måter i normalordningen:

1. Forhåndsgodkjente studieprogram, jf. matrikkelforskriften § 64 b første ledd 2. Studieprogram som ikke er forhåndsgodkjent, jf. matrikkelforskriften § 64 b andre ledd

Forhåndsgodkjente studieprogram

Utdanningsinstitusjonene og Kartverket har sammen utarbeidet minimumskrav til læringsutbytte i studieprogram som kan forhåndsgodkjennes. Læringsutbyttet skal sikre at studentene får nødvendig kunnskap

og ferdigheter til å stå ansvarlig for alle typer oppmålingsforretninger etter matrikkellova. Minimumskravene er presentert for KS, storbykommunene, faggruppe matrikkel, Høgskolen på Vestlandet (HVL) og NMBU. Kartverket har mottatt tilbakemeldinger og foretatt justeringer i retningslinjene.

Utdanningsinstitusjonene må søke om forhåndsgodkjenning

Det er utdanningsinstitusjonene som selv bestemmer om de vil søke om godkjenning for sitt/sine studieprogram. I søknadsprosessen må de legge fram kursbeskrivelser med læringsutbytte som viser hvordan studieprogrammet oppfyller minimumskravene. Kartverket og utdanningsinstitusjonene skal

møtes minst én gang i året for å drøfte læringsutbyttemålene, slik at vi sikrer en felles forståelse av hvilke fag studentene må ha for å innfri minimumskravene. På denne måten blir minimumskravene til forhåndsgodkjenning av studieprogram revidert en gang i året.

Autorisasjon av eiendomslandmålere stopper ikke opp

Autorisasjon etter kravene i normalordningen er ikke avhengig av at det finnes forhåndsgodkjente studieprogram. Siden normalordningen har to måter å godkjenne utdanning på vil vi kunne vurdere alle søknader individuelt, dvs. etter kravene til studieprogram som ikke er forhåndsgodkjent, jf. pkt. 2 ovenfor.

Tekst: Kristin Schnell Rolfsøn og Elena Busch, Kartverket

En ny standard for utsetting i byggebransjen?

HP SitePrint tar utsetting til et nytt nivå med muligheten til å printe plantegninger direkte på dekket med millimeterpresisjon. Denne banebrytende teknologien øker effektiviteten, reduserer feil og forbedrer ergonomien – et stort skritt fremover for norske byggentreprenører og geomatikere.

Tekst: Victoria Berentsen, L5Navigation | Foto: L5Navigation

HP SitePrint: En revolusjon innen utsetting i byggebransjen

Utsetting med totalstasjon på bygg er ingen nyhet, men nå tar HP SitePrint denne prosessen til et nytt nivå. Teknologien innen utsetting har vært gjennom flere utviklingstrinn, fra teodolitter med påmontert avstandsmåler til totalstasjoner med innebygd avstandsmåler, og videre til robotiserte totalstasjoner som gjør det mulig å operere med kun én person. Tradisjonelle leverandører har perfeksjonert disse systemene ved å fokusere på dynamisk posisjonering – evnen til å opprettholde nøyaktighet selv med et bevegelig prisme.

Nå tas neste skritt i robotiseringen:

HP SitePrint introduserer en robotprinter som kan printe plantegninger direkte på byggeplassen, rett på dekket.

Presisjon og effektivitet for fremtiden I en bransje hvor millimeterpresisjon og effektivitet er avgjørende, gir HP SitePrint en revolusjonerende løsning som redefinerer utsettingsprosessen. Denne teknologien er nå tilgjengelig i det norske markedet og gir geomatikere og byggentreprenører et konkurransefortrinn.

Med en presisjon på opptil 2 mm, kan HP SitePrint sikre at plantegninger og markeringer er i tråd med prosjektkravene. Enten det gjelder plassering av vegger eller installasjoner for elektrisitet, vann og avløp, ventilasjon eller sprinkleranlegg, er nøyaktigheten uovertruffen.

Direkte printing av plantegninger

En av de mest banebrytende funksjonene med HP SitePrint er muligheten til å printe plantegninger direkte på dekket. Dette inkluderer ikke bare grunnleggende linjer, men også detaljer som tall, bokstaver, symboler, logoer og

HP SitePrint – din nye superhelt på arbeidsplassen.

QR-koder. Visualisering på byggeplassen blir dermed tydeligere, noe som reduserer risikoen for misforståelser og feilkommunikasjon mellom utsettere og andre fagarbeidere.

Forbedret ergonomi og arbeidsmiljø

HP SitePrint byr også på ergonomiske fordeler ved å eliminere behovet for manuell merking på knærne. Dette reduserer belastningen på kroppen og øker effektiviteten. For mange arbeidere kan bruken av avansert teknologi i seg selv være en motivasjonsfaktor, noe som fører til en enklere og raskere arbeidshverdag.

Teknologi som posisjonerer bedrifter i forkant

Ved å investere i HP SitePrint tidlig,

kan be drifter oppnå både tekniske og økonomiske fordeler i en stadig mer konkurransepreget bransje. Teknologien muliggjør levering av prosjekter med høyere kvalitet, redusert tidsbruk og lavere kostnader knyttet til feil og omarbeid.

HP SitePrint markerer et paradigmeskifte for byggebransjen. Norske aktører som tar denne teknologien i bruk, kan være med på å sette en ny standard for effektivitet og presisjon.

Vil du vite mer?

Besøk www.l5navigation.no/hp-siteprint for mer informasjon om hvordan

HP SitePrint kan gjøre en forskjell i dine prosjekter.

GEOGRAFISKE DATA OG REFERANSERAMMER:

Utfordringer og løsninger fra Tromsø Workshop

I en tid hvor digitalisering og presis posisjonering er avgjørende, samlet eksperter fra hele Europa seg i Tromsø for å diskutere fremtidens løsninger for referanserammer. Workshopen

"Georeferencing in the Digital Era" avdekket betydelige utfordringer, forslag til videre arbeid og hva som må jobbes med fremover for å forenkle bruken og delingen av geografiske data.

Tekst: Kristin Skjerven, Kartverket

På slutten av fjoråret ble det arrangert en felles workshop av EUREF og EuroSDR i Tromsø med tittelen "Georeferencing in the Digital Era". Workshopen samlet 34 deltakere fra 10 forskjellige land for å diskutere utfordringer og løsninger knyttet til referanserammer og stedfesting av geografiske data.

Referanserammer

Referanserammer er en kritisk komponent i dagens digitale samfunn, hvor presis posisjonering og deling av geografiske data på tvers av grenser er avgjørende. «Workshopen hadde som mål å identifisere problemer og foreslå løsninger for å forbedre bruken og delingen av geografiske data. Et sentralt tema var hvordan metadata om tid og referanserammer ofte går tapt fra datainnsamling til sluttbruker, noe som skaper utfordringer for korrekt bruk av dataene», sier Ivar Oveland påtroppende delegat for Norge i EuroSDR.

Utfordringer

Flere hovedutfordringer ble identifisert under workshopen. For det første har brukere av geografiske data forskjellige krav til nøyaktighet og gyldighetsområde. For eksempel trenger internasjonale organisasjoner globale løsninger, mens lokale byggeprosjekter har behov for lokale løsninger. For det andre må brukere ofte velge mellom mange forskjellige referanserammer og transformasjoner, noe som er forvirrende og fører til feil. Det er behov for klare retningslinjer og verktøy for å hjelpe brukerne med å velge riktig referanseramme. For det tredje er det ulike synspunkter på hvordan man best kan håndtere utfordringene knyttet til valg av referanseramme, transformasjoner,

projeksjoner og koordinatrekkefølge. På kort sikt er det behov for bedre verktøy og retningslinjer, mens langsiktige løsninger innebære standardisering og internasjonal samordning av referanserammer.

Identifiserte betydelige problemer

«Workshopen identifiserte betydelige problemer knyttet til korrekt bruk av referanserammer. Det er behov for videre arbeid for å finne løsninger på disse utfordringene. På kort sikt er det behov for klare og tilgjengelige retningslinjer for å hjelpe brukerne med å forstå grunnleggende prinsipper for referanserammer. På lang sikt bør bruken av referanserammer forenkles og gjøres mer pålitelige for alle brukere. Dette vil sikre mer nøyaktig og effektiv bruk av geografiske data på tvers av ulike sektorer som bygg og anlegg, maritime applikasjoner og GIS», sier Karoline Skaar i Kartverket. «Det overordnede målet er å sikre at entydige koordinater og tidsinformasjon bevares

fra datainnsamling til sluttbruker. For å oppnå dette må det samarbeides på nasjonalt, europeisk og globalt nivå, med involvering av nasjonale kart- og matrikkelmyndigheter, organisasjoner, programvareutviklere og brukere».

Planer fremover

Workshopen foreslo flere løsninger for å adressere disse utfordringene, som det planlegges å jobbe videre med i tiden som kommer. Det vil allerede før sommeren bli arrangert en ny workshop for å bringe inn flere deltakere og fortsette arbeidet.

Geodetiske referanserammer ligger til grunn for all geografisk informasjon; kart, posisjonering, jordobservasjon og måling av klimaendringer. Referanserammer er en kritisk komponent i dagens digitale samfunn, hvor presis posisjonering og deling av data på tvers av grenser er avgjørende.

FAKTA

Deltakere på workshopen "Georeferencing in the Digital Era" i Tromsø. Eksperter fra 10 forskjellige land samlet seg for å diskutere fremtidens løsninger for georeferering av geografiske data.

Luftfartshindre registreres automatisk

Innen 1. juli skal alt av lavspentnettet og andre luftfartshindre

være registrert i Nasjonalt register over luftfartshindre (NRL).

Nå er prosessen for å rapportere inn automatisert og her leder nettselskapet Lede an.

Tekst og foto: Iver Daaland Åse, Kartverket

Alle luftfartshindre i Norge skal være registrert i Nasjonalt register over luftfartshindre (NRL). Registeret er det Kartverket som har ansvar for, mens lovverket ligger hos Luftfartstilsynet. De siste årene er NRL oppdatert og videreutviklet for å automatisere prosessene med å registrere luftfartshindrene.

– Kartverket er opptatt av å skape gode og trygge betingelser for luftfarten ved at vi får en god kvalitet i registeret og at det skal være trygt og enkelt å melde inn luftfartshindre. Dette er et nøkkelregister som norsk luftfart er avhengige av. Vi jobber nå opp mot Samferdselsdepartementet for at NRL skal kunne utvikles og ha gode rammebetingelser, slik at registeret er oppdatert og fullstendig, sier direktør Knut Bjørgaas i Kartverkets landdivisjon.

Å legge inn informasjon i registeret manuelt har vært en tungvint og tidkrevende prosess. Nettselskapet Lede har registrert over 13.000 luftfartshindre automatisk.

– Å kunne rapportere til NRL direkte fra maskin til maskin via Kartverkets API har forenklet rapporteringen for oss i Lede. Den automatiske løsningen har gjort det mulig for flere å rapportere, og selve rapporteringsprosessen er mye raskere, sier Erland Kringlåk, fagansvarlig for NIS i Lede.

En automatisert dataflyt gjør det enklere for nettselskaper og andre hindereiere både å registrere og oppdatere informasjon i NRL.

Dette har vært et mål for oss hele tiden og det en stor milepæl at vi er kommet så langt med automatiseringen. I tillegg til at innsendingsprosessen til databasen forenkles blir det enklere å holde eksisterende hinder løpende oppdatert, sier Geir Myhr Øien i Kartverket.

Eiere av luftfartshinder, i dette tilfellet nettselskapene, slipper å måtte gjøre de samme endringene på flere steder. Informasjon om hindre oppdateres i ett system, og disse vil bli automatisk synkronisert til NRL.

– Dette gjør det mulig for oss å raskt utbedre mangler og feil i datagrunnlaget og enkelt rapportere på nytt. Tilbakemeldingen fra de som har benyttet maskin til maskin-overføringen hos Lede så langt, er at dette fungerer bra, forteller Kringlåk.

sessen gjør at Kartverket slipper manuell kontroll av hvert enkelt hinder som legges inn i registeret.

Kartverket vil likevel gjøre stikkprøvekontroller av innsendte data for å forhindre feil. Alle endringer i NRL loggføres for å kunne spore og dokumentere eventuelle feil.

Hindrer feilregistreringer

Kartverket har etablert en automatisk dataflyt fra anleggseier til NRL og videre til luftfarten.

Bedrer kvaliteten og sikrer flysikkerhet Nettselskapene legger selv korrekte data inn i sine systemer. Den automatiserte pro-

SØMLØST FRA ANLEGGSEIER TIL REGISTER

Det er Kartverket som sammen med selskapet Elbits har jobbet med å forbedre Nasjonalt register over luftfartshindre (NRL) og utvikle en løsning for å gjøre det lettere for nettselskaper å registrere inn data i registeret.

Elbits har implementert en teknisk løsning for kraftbransjen, opp mot et API, som gjør det enklere å levere data fra nettselskapene inn i registeret.

Anleggseiere kan nå selv levere data direkte fra egne forvaltningssystemer (NIS) til NRL. Manuell plotting av luftfartshindre kan nå gjøres sømløst gjennom nesten helautomatiserte prosesser.

FAKTA

Geir Myhr Øien i NRLteamet til Kartverket.

PRESSEMELDING:

Geodata og Origon med strategisk partneravtale

Geodata AS styrker sin posisjon i geomatikkbransjen gjennom partnerskap med Origon AS.

Origon tilbyr tjenester og rådgivning innenfor geomatikkfaget i alle faser av livssyklusen til bygg og kritisk infrastruktur. De samler innmålinger, bildedata og punktskyer fra laserskanning og bearbeider dette til detaljerte og nøyaktige kart, 3D-modeller og analyser.

– Med denne partneravtalen styrker vi Geodatas posisjon innen bransjer og miljøer som trenger datafangst og landmålingstjenester. Origon er et solid fagmiljø innen en stor bredde av geomatikktjenester, og blir dermed en god samarbeidspartner, særlig innen bygg- og anleggsbransjen, forteller administrerende direktør i Geodata, Espen Kristiansen.

Origon AS er en nyetablert geomatikkvirksomhet, men har likevel mye kompetanse og erfaring innenfor faget. Selskapet har drøye 30 ansatte, med kontorer i Oslo, Trondheim og Kristiansund. Leveransene benyttes som prosjekteringsgrunnlag, for oppfølging av byggefase, eller som tilstandsdokumentasjon innen drift og vedlikehold.

Geodata AS er markedsledende i Norge på geografisk teknologi og data, og er distributør av ArcGIS-plattformen fra Esri. – Først og fremst ser vi mulighetene for å kunne gå inn i nye markeder der

det kreves både leveranser på datafangst og GIS-programvare. Vi er eksperter på hvert vårt felt, og vi vil styrke hverandres troverdighet og leveranse i bransjen med denne avtalen.

En komplett løsning for kunder – At Geodata ønsker å samarbeide med oss ser vi på som en stor tillitserklæring, sier daglig leder i Origon, Anders Wold Kroken, som forteller at de ser fram til å kunne både styrke det eksisterende tilbudet, men også kunne nå ut til nye markeder og målgrupper.

– Jeg opplever at Geodata og Origon utfyller hverandre svært godt, og har stor tro på at våre kunder vil dra nytte av dette samarbeidet. Tilgang til Esriplattformen vil gi store muligheter når det kommer til å presentere og tilgjengeliggjøre dataene vi samler inn og produserer. Dette vil ikke bare løfte kvaliteten på våre eksisterende leveranser, men vi forventer at det også vil åpne for nye produkter og løsninger.

• Mer om Origon AS

• Mer om Geodata AS Origon

Origon AS er en nyetablert geomatikkvirksomhet, men har likevel mye kompetanse og erfaring innenfor faget. Selskapet har nærmere 40 ansatte, med kontorer i Oslo, Trondheim og Kristiansund. Origon tilbyr tjenester og rådgivning innenfor geomatikkfaget i alle faser av livssyklusen til bygg og kritisk infrastruktur.

Vi ønsker å være medlem av Geoforum fordi dette er en bransjeledende

interesseorganisasjon som brenner for faget vårt. På sikt skal Origon sette sitt preg på retning og arbeidet som gjøres, spesielt rekruttering og utviklingen av faget vårt.

Både Geodata og Origon treffer dere på Geomatikkdagene.

Kim Kooy, Origon AS, Ståle Klommestein, Geodata AS, Anders Kroken, daglig leder i Origon AS.

Anders Wold Kroken, foto Gunhild Mæhlum

Arkitektum ekspanderer og har ansatt ny daglig leder

Arkitektum har gleden av å annonsere at Ivar Sund tiltrer som ny daglig leder 1. mars 2025. Ivar kommer fra stillingen som Group Product Manager i Sanoma Learning, et selskap som eier Itslearning – en bedrift han selv var med å grunnlegge. Itslearning har vært en suksesshistorie innen digital læring og er i dag en viktig aktør i utdanningsmarkedet. Med solid erfaring innen produktutvikling, digital transformasjon og strategisk ledelse, bringer Ivar med seg verdifull kompetanse til Arkitektum. Ivar kommer opprinnelig fra Bergen, og har bodd med sin familie i Bø siden 2011.

«Vi er svært fornøyde med å ønske Ivar Sund velkommen til vårt team», sier styreleder Tor Kjetil Nilsen. Han vil bringer med seg verdifull erfaring, særlig innen teamledelse og utvikling av produkter. Dette vil styrke oss som organisasjon og komme kundene våre til gode.

«Jeg er begeistret for å bli en del av Arkitektum og ser frem til å jobbe sammen med de dyktige ansatte her»,

sier Ivar Sund. Sammen vil vi fortsette å skape gode løsninger og levere høy kvalitet til våre kunder.

Nåværende daglig leder, Hallstein Søvik, er svært glad for ansettelsen og ønsker Ivar hjertelig velkommen i bedriften. Hallstein skal fortsette i bedriften og vil fokusere på kunderelasjoner og salg i tillegg til økonomiansvar.

Arkitektum opplever økt etterspørsel og styrker teamet med tre nye systemutviklere. Fra mars 2025 vil Arkitektum ha totalt 23 ansatte.

Call for papers Kart og plan

Våren 2026 vil tidsskriftet Kart og Plan ha et temanummer om kunstig intelligens innen tidsskriftet sine fagområder.

Bruk av kunstig intelligens brer om seg i ulike sammenhenger. For innsamling av geografisk informasjon er maskinlæring og kunstig intelligens allerede mye brukt. Men ulike former for kunstig intelligens er på full fart på vei inn til å bli et hjelpemiddel for å løse mange ulike samfunnsoppgaver, også innenfor Kart og Plan sitt domene.

Vi søker med dette etter vitenskapelige artikler, fagartikler, populærvitenskapelige artikler og kommentarartikler som er med på å belyse ulik bruk av kunstig intelligens innenfor Kart og

Plan sine felt (ikke uttømmende liste):

• Geomatikk

• Datainnsamling

• Kartografi

• Geografisk analyse

• Matrikkel

• Eiendomsfag

• Utdanning

• Planfag

Tidsplan for innsending til redaktør:

• Idé for artikkel til redaktør innen 1. mai, 2025

• Vitenskapelig artikkel for fagfellevurdering innen 15. august, 2025

• Fagartikkel innan 1. november, 2025 Gjesteredaktør: Terje Midtbø, faggruppe geomatikk, IBM, NTNU. Epost: terjem@ntnu.no

Nærmere informasjon finner du på: https://www.idunn.no/journal/kp

Arkitektum er et IT-konsulentselskap lokalisert i Bø. Arkitektum jobber med å finne løsninger som forenkler og forbedrer din opplevelse av det digitale Norge innen fagområdene plan, bygg, geodata og arkiv. Arkitektums viktigste offentlige kunder er Direktoratet for byggkvalitet, Kartverket, KS og Arkivverket. I tillegg leverer Arkitektum løsninger til de lokale bedriftene Niras og Sweco-Seljord.

FAKTA OM ARKITEKTUM

Daglig leder Hallstein N. Søvik, ny daglig leder Ivar Sund, gründer og styreleder Tor Kjetil Nilsen

God dag

Navn:

Mathias Holtedahl Thorp

Familie/evt. bosituasjon/bosted:

Flyttet fra Bergen til Molde i begynnelsen av februar. Gift og to barn.

Stilling:

Geodataingeniør, Geoinfrastrukturavdelingen, Kartverket. Jeg jobber hovedsakelig med oppgaver tilknyttet Geonorge, og er en del av Team Datadeling og Distribusjon.

Hvor kommer du fra?

Asker

Hva er din tidligere yrkes/studiebakgrunn?

Jeg tok en bachelor i utøvende musikk fra jazzlinja på NTNU i Trond heim, etterfulgt av noen år i musikerbransjen. Så byttet jeg beite og tok en bachelorgrad i geografi ved UiB, og rundet av med en master grad i naturgeografi. Siden den gang har jeg jobbet i Kartverket.

Hva liker du best med jobben?

Kartverket er et veldig spennende sted å jobbe, og det er mye jeg kunne trukket fram her. For meg er kanskje det mest givende at den jobben vi gjør i utviklingen av Geonorge har stor betydning for svært mange brukere, og det nasjonale ansvaret vi har er en stor motivasjonsfaktor. I tillegg er jeg glad for at jeg kan være ansatt sentralt, men bosatt et annet sted i landet enn på Hønefoss. Og fleksibilitet i arbeidshverdagen er noe som settes stor pris på som småbarnsfar. Så må jeg selvsagt si at det er utrolig mye bra folk i Kartverket som bidrar til høy trivselsfaktor.

Hvem har betydd mest for deg i jobbsammenheng gjennom årene – og hvorfor?

Sosialt sett så har mine kjære kontorkolleger i Bergen vært viktigst – et herlig knippe mennesker jeg kommer til å savne å sitte veggi-vegg med. For den faglige utviklingen så må jeg nok si gjengen i teamet på Hønefoss. Her sitter det tung og tverrfaglig kompetanse jeg har kunnet høste mye fra i løpet av perioden min i Kartverket.

Ditt beste GeoForum-minne:

Jeg har vært en del av styret til Geoforum Hordaland fra 2020 og helt til for en uke siden da flyttelasset gikk nordover til Molde. Jeg vil trekke frem den aktiviteten og den given vi har bygget opp i løpet av de siste årene der. Er stolt over å ha bidratt til å sette GeoForum enda mer på kartet i regionen, med flere typer arrangement enn før, og med større tilstedeværelse i bransjen og i studentmiljøene.

Hvilken bransje skulle du ønske hadde mer forståelse for viktigheten av GIS/geomatikk?

Istedenfor å peke på en spesifikk bransje her vil jeg heller si den generelle befolkningen. «Alle» bruker geodata, men få utenfor bransjen skjønner i hvor stor grad og på hvilken måte de benytter seg av GIS og geodata i hverdagene sine. Synes bransjen burde generelt bli flinkere til å formidle og kommunisere dette til den vanlige mann i gata.

Norges fineste kommune/område?

For å unngå å fornærme kolleger i øst, vest og nordvest får jeg nevne tre områder: Kjenner alltid på en dragning mot fjellområder i øst, som Rondane/Dovre. Osterøy i Vestland er en skjult perle, en sykkeltur utenfor allfarvei der er som å reise tilbake i tid. Og så er det jo vanskelig å slå topptureldoradoet i Rauma også! Kan vel konkludere med at vi bor i et flott land.

Når jeg ikke er på jobb, liker jeg best

å stå eller gå på ski, om sommeren sykle. Musikken legger jeg jo aldri fram meg, og foto er blitt mer enn en hobby. Spiller fotball, har endelig blitt gammel nok for Old boys! Badstue og sjøbading året rundt med studiegjengen kan vel også sies å ha blitt en slags «fritidsaktivitet»

Tildeling av æresmedlemskap og 60 års jubileum på Røros

GeoForum Trøndelag blir 60 år den 23. februar. Jubileet ble markert på de lokale geomatikkdagene på Røros i januar. Tekst: Marianne Meinich

Under geomatikkdagene fikk Per Ivar Gjengedal og Roar Forbord tildelt æresmedlemskap i GeoForum Trøndelag. Fra før er Edel Lundemo æresmedlem i lokalavdelingen.

Per Ivar Gjengedal fikk tildelt æresmedlemskap for å ha gjort en umåtelig stor innsats for rekruttering til bransjen gjennom sitt arbeid som lærer ved Gauldal Fagskole, kart- og oppmåling (tidligere videregående skole). I over 35 år har han sørget for å gi studentene en god og grundig opplæring. Resultatet er dyktige fagfolk som bransjen har hatt behov for og fått mye glede av. I tillegg har han også vist et glødende engasjement for å beholde denne utdanninga. Det være seg opp mot ledere og politikere på fylkesnivå eller mot departement. Og det viktigste – han har lyktes! Inne i sitt 75. år tar han fortsatt noen

Oversikt

vikartimer, og engasjementet for faget er fortsatt like stort!

Roar Forbod har vært med å konstruere kart i 3D fra den spede start av kartproduksjon og gjennom 60 år (startet i 1965) har han nå vært gjennom paradigmeskifter med teknologi og alltid vært den som har lært seg de nye metodene og fortsatt enda mer entusiastisk enn før. Roar har produsert et unevnelig antall orienteringskart på fritida og synfaringen i felt sto han selv for. Roar har også lagt grunnlaget for mange av Kartverkets produkter gjennom feltarbeid med signalering før flyfotografering. Han er i dag fremdeles den som jobber de lengste dagene i felt og rekker lengst inn i de mest vegløse dalene og fjellene. Som 82. åring tar han gjerne på seg dugnadsarbeid for å finne fram i gamle eiendomsdokumenter og flyfoto for å hjelpe til å løse opp i fastlåste eiendomstvister. Med sitt ungdommelige sinn og morsomme væremåte er Roar den beste ambassadøren for vårt fagområde.

Historie

Trøndelag Karttekniske Forening avholdt konstituerende møte 23.februar 1965. Møtet ble ledet av professor Fredrik Boye Ording, NTH. Ording ble valgt til formann. Etter møtet holdt professor Ording et kåseri om den topografiske kartleggingen i Norge. Etter kåseriet var det anledning til å tegne seg som medlem, noe 35 av møtedeltakerne gjorde.

De første Trøndelagskartdagan ble arrangert på Bårdshaug i Orkanger i 1987.

Ledere

Alexandra Jarna Ganerød er leder i GeoForum Trøndelag. Hun overtok ledervervet av Lillbjørg Leirbekkhei. Edel Lundemo var leder i foreningen fra 1990 – 1994. Deretter Terje Sogseth, Sverre Fjellheim, Liv Eggen, Trond Ottersland, Ingunn Limstrand, Mona Høiås Sæther, Kjartan Grieff Selnes, Julia Olsson, Bernt Audun Strømsli, Marit Kviseth, Lillbjørg Leirbekkhei og nå Alexandra Jarna Ganerød. Vi gratulerer æresmedlemmene og GeoForum Trøndelag!

Kilde: historien om GeoForum er fra jubileumsskrivet GeoForum 50 år, som var ført i pennen av Torbjørn Paule

Jubileumskake. Foto Lillebjørg Leirbekkhei

GeoForum Nordland, 19-20. februar, Scandic Havet, Bodø, GeoForum Innlandet, 12.-13. mars, Quality Hotel Strand Gjøvik

GeoForum Sogn og Fjordane, Lokale kart- og plandager, 04.-05. Mars, Alexandra hotell Loen. Oversikt over tid og sted for lokale geomatikkdager finner dere på GeoForum.no

Alexandra Jarna Ganerød ønsker velkommen til lokale geomatikkdager og 60 års jubileet. Foto Svein Magne Granheim

Røros. Foto Svein Magne Granheim