02 03 04 05 06 07
FORORD
08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35
I år har vi valgt de yngstes møte med mediesamfunnet som den røde tråden i Medietilsynets årsmeldin. Dette har vi gjort av to grunner: Dels er barn og unge særlig prioritert i virksomheten vår, slik det er nedfelt i planer og ressursbruk. Men dels gir det også en illustrerende innfallsvinkel til bredden og kompleksiteten i arbeidet vårt. På mange måter snakker vi her om mange av de mest avanserte mediebrukerne vi har, både i mengde og kvalitet. Men vi snakker også om de som kan ha sterkest behov for veiledning og beskyttelse. Og vi snakker om det som kanskje er det aller viktigste, nemlig evnen til å skille mellom fiksjon og virkelighet. Mediekompetanse handler både om tekniske ferdigheter og kritisk dømmekraft. Barn starter standig tidligere, og på stadig flere plattformer. I tillegg til alle de tradisjonelle skrift-, lyd og billedmediene, kommer erfaringer med spill, nett og mobiltelefonene i stadig yngre alder. I denne digitale medieverden blir det helt avgjørende å ruste barn g unge til kompetente mediebrukere, blant anet for å unngå risikoadferd på nett. Hos oss voksne utløser det ofte et særskilt oppdrager- og beskyttelsesinstinkt. Og det er viktig nok. Både som instinkt og etter nasjonal og internasjonal lovgivning. Vi veileder og informerer. Vi setter alders- og tidsgrenser. Vi som deltar og følger med som foreldre, lærere, offentlige- og private institusjoner har en krevende oppgave her. Medietilsynet må koordinere samarbeidet og sett i verk tiltak. Det er det all grunn til. De yngste utsettes for en mer massiv mediepåvirkning enn noen gang. Den virtuelle verden kan være spennende, men også skremmende. Negative nettopplevelser kan sette like dype spor som mobbing i skolegården. Og dessuten ønsker vi jo sunne barn, som skal ha tid til både skole, lek og naturopplevelser… Men. Og det er et stort men her. Vi skal vare oss vel for å se medieutviklingen, og barns bruk av den som noe negativt og truende. Tvert om. Her er muligheter til læring, lek og utfoldelse. Her er spenning, nysgjerrighet og mestring. Her er muligheter som tidligere generasjoner ikke hadde. Mye må reguleres. Mangt må medoppleves. Men vi må passe på at vi gjør det med barna og deres interesser, og ikke mot. Og vi skal ikke glemme at de har egne rettigheter, til informasjon og til utfoldelse. Det er vårt håp at denne årsmeldingen gir et innblikk i Medietilsynets mangslungne oppgaver, og i hvordan vi prøver å løse dem. Men vi håper særlig at den skal være kilde til refleksjon over medieutviklingen og våre yngstes deltakelse i den. Hjulet er kommet for å bli. Og du verden hvor spennende det snurrer. Tom Thoresen Direktør
02 03
Eva Liestøl Direktør for brukertrygghet
04 05
Den digitale mediehverdagen tilbyr mange norske barn medieuttrykk i stort omfang. Barn og unges gode erfaringer med kinofilm, dataspill, TVprogrammer, radio og Internett er et viktig mål for Medietilsynet. Norske barn har stor tilgang til medier fra de er relativt unge. Noen medieuttrykk tilbyr kunnskap, andre informasjon, andre igjen tilbyr underholdning og interaksjon. Grenseoppgangene er ikke alltid så klare. Noen medieuttrykk har adgangskontroll, noen har aldersanbefalinger og andre er fritt tilgjengelig til alle døgnets tider.
06 07 08 09 10 11
Barns rettigheter
12
21
FNs barnekonvensjon og særskilt artiklene 13 og 17 er førende for medietilsynets arbeid for barn og unge. I tillegg gir film og videogramloven og lov om kringkasting viktige føringer for Medietilsynets barne- og ungdomsarbeid. Vi jobber hele tiden med å vurdere barns rett til informasjon og ytring opp mot barns krav på beskyttelse mot skadelig innhold. Dette er en viktig balansegang for Medietilsynets rådgivere enten de setter aldersgrense på film, gir råd om dataspill og internettbruk eller vurderer om et TV- program bør sendes etter kl 21. Barn og unge har oftest glede og nytte av tilgang på et mangfold av medier, men det er også en risiko for at barns erfaringer blir mindre gode. Mens filmer og TV-programmer kan virke skremmende så kan egen og andres adferd i dataspill og på Internett innebære alt fra mobbing til misbruk av personlige opplysninger.
22
Ingen vanntette grenser
13 14 15 16 17 18 19 20
23 brosjyren:Layout 1 30.09.10 11.36 Page 1
24
Foreldrekontroll Spillkonsollene er utstyrt med foreldrekontroll. Dersom konsollen brukes av flere personer kan det være en måte å begrense muligheten for å spille spill som ikke passer for yngre barn i familien. Nedenfor følger en gjennomgang av hvordan man går fram for å innstille foreldrekontrollen på de respektive konsoller. For mer inngående hjelp må man lese bruksanvisningen eller kontakte kundeservice hos leverandøren.
25
Styre konsollen
26
PEGI finnes også som App for iPhone. Besøk AppStore for å laste ned denne gratis.
27 28 29 30 31 32 33 34 35
Gå til Family Settings fra Systemmenyen, og velg Console Controls fra den neste menyen.
Console Controls inneholder: • Game Ratings: : Xbox 360 finner ut fra disken hvilken PEGI-aldersgrense (Pan European Games Information) et bestemt spill har fått. Velg hvilke spill du vil at barna dine skal få spille, fra 3+ til 18+. • Access to Xbox Live®: Koble til Internett, og sjekk Xbox Live Family Settings. I tillegg til å se hvilke spill som kan spilles basert på aldersgrenser, kan du begrense tilgangen til barnets venneliste eller spillerprofil. Skulle du ønske å begrense tilgangen helt, er det en like enkel innstilling.
www.pegi.info
• Original Xbox games: Originale Xboxspill inneholder ikke samme type kodede data som Xbox 360-spill. Det gjør at Xbox 360 ikke kan finne PEGI-aldersgrensene på originale Xbox-spill. Du kan derfor enten forby alle originale Xbox-spill eller tillate dem. Det er opp til deg.
• Set pass code: Logg inn med kontoen for Passport-nettverket for å angi et annet passord som skal beskytte familieinnstillingene og sikre at du er den eneste som har tilgang til dem og kan endre dem. • Turn off Family Settings: Ingen barn? Ikke noe problem! Slå av familieinnstillingene her. Det finnes to nivåer i Family Settings; Console Controls som angir hvordan konsollen skal virke offline, og Xbox Live® Controls som angir ulike beskyttelsesnivåer for spilling online.
Styre Xbox Live-funksjonene Gå til Family Settings fra System menyen, velg deretter linken Xbox Live Controls, og trykk A-knappen. Xbox Live Controls kommer først på banen når du kobler Xbox 360 til Internett, og de er koblet til et barns spillerprofil og gamertag. Når det opprettes en Xbox Live-konto, bes medlemmet oppgi egen alder slik at tjenesten kan avgjøre om det skal brukes familieinnstillinger på kontoen.
PS3-systemet leveres med en foreldrekontrollfunksjon. Du kan bruke denne funksjonen til å velge et passord og begrense hva slags innhold som kan avspilles (spill, filmer og annet innhold). Når du stiller inn foreldrekontrollnivået på systemet, kan du forhindre at barn avspiller innhold du ikke ønsker de skal oppleve. I menyen for innstillinger velger man ”Sikkerhetsinnstilling” og deretter ”Foreldrekontroll”. Her finnes det flere ulike nivåer å velge mellom som er koplet til PEGI. Begrenset chat og kjøp på Playstation Store kan innstilles gjennom å opprette nye brukerkontoer som brukes av barna når de spiller.
Du kan bruke sperrefunksjonene til å styre barnas bruk av datamaskinen. Du kan for eksempel angi tidsbegrensninger for når barna kan bruke datamaskinen, hva slags spill de kan spille og hvilke programmer de kan kjøre. Når sperrefunksjonene blokkerer tilgang til et spill eller program, vises et varsel om at programmet er blokkert. Barnet kan klikke en kobling i varslet for å be om tilgang til spillet eller programmet. Du kan tillate tilgang ved å skrive inn din kontoinformasjon. Du må ha egen administratorbrukerkonto for å kunne konfigurere sperrefunksjoner for barnet.
Før du starter, må du kontrollere at hvert av barna du vil konfigurere sperrefunksjoner for, har en standard brukerkonto. Sperrefunksjonene kan bare brukes for standard brukerkontoer.
Foreldre
I innstillingsmenyen til Wii finner du et valg som heter "Parental Control". Her kan du begrense tilgang til blant annet internettbaserte kanaler, online kommunikasjonsmuligheter og selvsagt spill, alt basert på PEGI-aldersgrensene. Det kreves en firesifret kode (velges når man bestemmer innstillingene) for å bruke funksjoner som er begrenset av foreldrekontrollen.
Bak brosjyren: Medietilsynets Trygg bruk-prosjekt jobber for trygg bruk av digitale medier for barn. Vi bistår med ressurser på nett og rådgivning til kommuner, skoler og privatpersoner angående barn og medier. www.medietilsynet.no/trygg-bruk NSM (Norsk Spill- og Multimedia leverandørforening) er en bransjeorganisasjon for norske produsenter og distributører av PC- og konsollspil. www.spillforeningen.no
Spill med!
PÅ JOBB FOR BARN OG UNGE
Medietilsynet arbeider for å redusere muligheten for at barn møter medieinnhold som gir problematiske og negative erfaringer. Derfor setter Medietilsynet årlig aldersgrenser på alle kinofilmer, har informasjonskampanjer til foreldre om anbefalt aldersgrense på dataspill, og har tilsyn med at kringkastere respekterer vannskilleprinsippet. Medietilsynet har arbeidet med å tilrettelegge retningslinjer for vannskille slik at kringkastere bedre kan ivareta sitt ansvar overfor barn og unge TV-tilskuere. Men i dag kan verken aldersgrenser på kinofilm, kringkasternes respekt for vannskilleprinsippet eller aldergrenseanbefalinger på dataspill, sies å være en garanti mot at barn kan oppleve negative medieerfaringer. Barns og unges økende tilgang på medieinnhold via Internett i eget hjem eller hos venner har endret deres erfaringsverden og referanserammer. Det medfører interessante utfordringer og muligheter for Medietilsynets rådgivere.
Dialog og kompetansedeling
Våre rådgivere på fagfeltene har bred kunnskap om de ulike aldersgruppenes modenhet og arbeider kontinuerlig for å være oppdatert på de
ulike aldersgruppenes mediekompetanse. Slik får de et godt grunnlag for sine vurderinger, råd og tiltak. Nettportalen ”Dataspill i skolen” skal gi lærere et pedagogisk tilrettelagt arena for dypere forståelse av dataspillets pedagogiske potensial slik at de enklere skal kunne bruke dataspill i skolen. Men beskyttelse av barn og unge mot mindre gode medieerfaringer handler også om det ansvaret vi deler med mediekompetente veiledende voksne, slik som foreldre og lærere.
Brukermedvirkning
I flere år har barnepanel og ungdomspanel lagt til rette for at barn og unge selv får sette ord på sine medieerfaringer og beskrive sin mediekompetanse for hverandre og Medietilsynets rådgivere. Nå har vi gjort ytterligere tiltak for å imøtekomme foreldrenes og lærernes behov. Høsten 2010 ble et eget foreldrepanel opprettet. Formålet er å øke Medietilsynets kunnskap om hvordan foreldre oppfatter sitt ansvar, sine utfordringer og hvilket informasjonsbehov de har om feltet barn og medier. Temaet var dataspill, og formålet var å innhente kvalitative uttalelser og innspill til rapporten som skal utarbeides av arbeidsgruppen for Handlingsplan mot spillproblemer. Foreldrene ble stilt spørsmål om de beste/dårligste kvalitetene ved dataspill og diskuterte rundt temaet. Etableringen av foreldrepanelet skal blant annet gi Medietilsynets rådgivere en bedre forståelse av foreldres behov for veiledning og informasjon slik at de bedre kan bistå sine barn.
en samordning, koordinering og effektivisering av informasjonstiltak rettet mot å styrke barn og unges mediekompetanse slik at de blir trygge mediebrukere. I tillegg har Medietilsynets Trygg bruk-senter et omfattende nettverk som samarbeider om opplysningstiltak og informasjonskampanjer for å gjøre barn til kompetente brukere av Internett. Bruk Hue kampanjen 2010, et samarbeid mellom Medietilsynet, Røde kors, Telenor og Barnevakten har en bevisstgjøringsturné på norske skoler i den hensikt å redusere mobbing. I 2010 fortsetter Trygg bruk-senterets sitt fokus på å styrke barn og unges kompetente bruk av Internett. Dette kunnskaps- og holdningsarbeidet er viktig for at de skal kunne bruke Internett med lavest mulig risiko for selv å komme til skade eller skade andre. Barn og unge kan ha behov for å søke råd hos andre voksne enn egne foreldre. Trygg bruk-senterets samarbeid med Røde kors hjelpetjeneste ”Kors på halsen” vil derfor komme til å spille en viktig rolle.
Sentral barnekultur
Mye av oppmerksomheten knyttet til barn og unges nettbruk er knyttet til de helsemessige sidene av nettbruken. Med sitt arbeid ønsker Medietilsynet å fokusere på de kulturelle aspektene ved bruk av digitale medier. Digitale medier og i særdeleshet Internett er en sentral kulturell arena for barn allerede fra 2-3 års alderen og dermed et kulturuttrykk som må tas på alvor.
Viktig koordinator-rolle
Medietilsynet har ansvar for koordinering av offentlige og frivillige initiativer knyttet til trygg mediebruk for barn og unge. Dette innebærer
“FNs BARNEKONVENSJON Artikkel 13: Barnet har rett til ytringsfrihet, til å få og gi informasjon og ideer av alle slag og på alle måter. Begrensninger kan bare gjøres av hensyn til andres rettigheter eller for å beskytte nasjonal sikkerhet og offentlig orden. Artikkel 17: Staten skal sikre barn mulighet til informasjon fra ulike nasjonale og internasjonale kilder. Staten skal oppmuntre massemedia og forleggere til å spre verdifull informasjon for barn. Staten skal beskytte barna mot skadelig informasjon. ”
02 03 04 05 06 07 08 09 10
SPILLETS FASCINASJON
Rita Astridsotter B.-Adriansen Rådgiver Medietilsynet skal bevisstgjøre barn, unge og foreldre i forhold til bruk av dataspill. Dette har vi gjort i en årrekke. Medietilsynet gir råd og gjennomfører informasjonskampanjer for å gjøre foreldre oppmerksom på alders- og innholdsmerking av dataspill. Vi deltar i debatter og diskusjoner og holder foredrag for foreldre. Vi samarbeider med bransjen, og er med på utviklingen i PEGI (se faktaboks) og europeisk sammenheng. Medietilsynets fokus er på barn og unge dataspillere. De når vi best ved å ansvarliggjøre bransjen, og nå ut til foreldre og lærere.
Dataspillet er et medie omgitt av motstridende følelser. Det er høyt elsket, dypt hatet og det finnes teorier om hvordan dataspillet både skal redde verden, og føre til dens undergang. Medietilsynet skal gi gode råd for uråd, som Wesensteen en gang sa. Det tar vi på alvor – og gir lærerne spillet i gave.
11 12
Mediekompetanse
Dataspill har lenge blitt betraktet som en konfliktfyllt lek og lite kjærkommen tidstyv som tar barns oppmerksomhet bort fra annen nyttig virksomhet som for eksempel skolearbeid. De siste årene har uttrykket mediekompetanse blitt sentralt også for diskusjonene omkring dataspill. Kunnskap om dataspill som interaktivt medieuttrykk gir viktig innsikt i en innholdsrik digital arena preget av samarbeid, og problemløsning. Å styrke mediekompetansen på konstruktiv bruk av dataspill har vært viktig for Medietilsynet. Vi har sett det som viktig å gi dataspillet en kontekst som gjør det “leselig”, forståelig og brukbart også i læringssammenheng.
13 14 15 16 17 18 19 20
Nettportal
21 22 23 24 25 26 27 28
30 31 32 33 34 35
dataspilliskolen.no
29
“Barns uanstrengte måte å forholde seg til de digitale mediene på møter ofte de voksne og læreres mer anstrengte forhold til de samme mediene. En dialog mellom disse vil øke mediekompetansen på begge sider – og sannsynligvis avstedkomme nye idéer og undervisningsmetoder.”
I 2010 presenterte vi derfor nettportalen “Dataspill i skolen”. Portalen er en videreutvikling av Games in Schools , en håndbok for lærere om dataspill som ble finansiert av ISFE (se faktaboks) og drives av European Schoolnet (se faktaboks). Medietilsynet ønsket å lage en dynamisk og logisk portal basert på den samme interaktive strukturen som kjennetegner dataspill.
Pedagogisk verdi
“Dataspill i skolen” skal gi lærere en pedagogisk forståelse for bruk av dataspill. Den pedagogiske verdien av dataspill er godt bekreftet av forskning. Dataspill brukes i alt fra simulatorarbeid i olje-industrien til strategiinnføring i militæret. Dataspillets problemløsningsunivers legger til rette for å prøve og å feile, drive utforsking, tolke symboler, og å forholde seg til ulike informasjonstyper. Dataspillets oppbygning motiverer spilleren til vedvarende problemløsning. Den amerikanske spilldesigneren og forskeren Jane McGonigal beskriver nøkkelen til motivasjonen i dataspill slik: You are always on the verge of the next epic win. Kort forklart: du er alltid på nippet til å vinne storfangsten. Opplevelsen av at egen forståelse og løsning av oppgaven gir fremdrift gir mange barn, voksne og eldre timesvis med glede i samspill med andre.
Konstruktiv dialog
Portalen ”Dataspill i skolen” kan gi lærere større forståelse for dataspillet og de kan utveksle erfaringer med andre pedagoger. Pedagogers økende kunnskap om dataspill gir økt innsikt i viktige erfaringer som dagens barn og ungdom har. Denne innsikten vil kunne styrke pedagogenes mulighet til å ta aktivt del i delingskulturen som også er sentral i skolen. Barn og unge gir ofte uttrykk for at dataspill, nett, mobil og andre digitale medier er en del av deres hverdag og måte å kommunisere på en naturlig måte som det ofte er vanskelig å forklare. Barns uanstrengte måte å forholde seg til de digitale mediene på møter ofte de voksne og læreres mer anstrengte forhold til de samme mediene. En dialog mellom disse vil øke mediekompetansen på begge sider – og sannsynligvis avstedkomme nye idéer og undervisningsmetoder. Dette er www.dataspilliskolen.no ‘s kongstanke og visjon. Spillet fanger, og vi håper lærerne lar seg fascinere.
ISFE - Interactive Software Federation of Europe ble etablert i 1998 for å representere interessene til den sektoren for interaktiv programvare vis-à-vis EU og internasjonale institusjoner. ISFE er også grunnleggeren og eieren av PEGI. European Schoolnet - konsortium bestående av 31 utdanningsdepartementer som etablerer store europeiske utdanningsportaler for undervisning, læring og samarbeid, og leder an i å skape endringer i skolen gjennom bruk av ny teknologi. PEGI – Pan European Game Information er systemet som setter alders- og innholdsmerking på dataspill i Europa.
02 03
Stian Lindbøl Leder Trygg bruk-senteret
04 05
Medietilsynets Trygg bruk-senter jobber for å sikre koordinering og effektivisering av offentlige og frivillige initiativer rettet mot trygg mediebruk for barn og unge. Målet for alle er å redusere risikoatferd blant barn og unge knyttet til bruk av Internett og mobiltelefoner. Medietilsynets egne undersøkelser og det europeiske forskningsstudiet EU Kids Online har bidratt til å tydeliggjøre prioriteringer og tiltak. Undersøkelsen ”Barn og digitale medier 2010” resulterte for eksempel i en samordnet innsats på området digital mobbing gjennom både kampanjer og en felles mobbekonferanse i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
06 07 08 09 10 11 12
”Bruk Hue”
13
Den digitale hverdagen er spennende og full av muligheter, men den krever at man er ansvarlig og viser respekt for andre. Dessverre er det alt for mange barn og unge som sliter med digital mobbing. Undersøkelser viser at mobbing som skjer på nett og mobil kan oppleves som verre enn vanlig mobbing ansikt til ansikt. I tillegg sier mange at det er lettere å si noe negativt eller sårende når man ikke står ansikt til ansikt, men er skjult bak en nettprofil eller en tekstmelding.
14 15 16 17 18 19 20
22 23
livetpanett.no
21
24
Bruk hue kampanjen startet høsten 2009. Så langt har kampanjen besøkt 150 ungdomsskoler over hele Norge, nesten 40.000 elever og 7000 foreldre. I 2011 står 100 nye skoler for tur.
25 26 27
Medietilsynet jobber for at barn og unge skal ha positive opplevelser gjennom digitale medier. De siste årene har arbeidet for å beskytte barn og unge mot skadelig innhold på digitale medier dreid seg mye om digital mobbing.
28 29 30 31 32 33 34 35
Telenor, Medietilsynet, Røde Kors og Barnevakten har derfor gått sammen om en felles innsats mot digital mobbing. Bruk hue er en dialogbasert skolekampanje som legger vekt på deltakelse fra både foreldre og de unge selv. Målet har vært å gjøre ungdom, foreldre og lærere mer bevisste på hva digital mobbing er, hva som kan skape mobbesituasjoner, hva man bør unngå å gjøre og hvilke psykiske og juridiske konsekvenser digital mobbing kan føre til.
BARN OG DIGITAL MOBBING
Barn og digitale medier
For fjerde gang siden 2003 gjennomførte Medietilsynet en undersøkelse blant barn og unge i alderen 9 til 16 år. Funnene fra undersøkelsen ble presentert i en rapport som ble lansert i mars 2010. Et av hovedfunnene var at digital mobbing fortsatt er en av de største utfordringene som unge, spesielt de mellom 13-16 år, opplever på nett. 1 av 10 i denne aldersgruppen rapporterte at de hadde opplevd mobbing i forbindelse med at de chattet på internett. 6 prosent i denne gruppen opplevde mobbing via mobiltelefonen og 14 % hadde opplevd forskjellige former for trakassering og ubehag knyttet til mottak av e-poster. Dette er tall vi ikke kan tolerere.
Digital mobbing
Dette var bakgrunnen for at Trygg bruk-senteret i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i november i 2010 arrangerte et seminar om digital mobbing i Oslo. På seminaret ble det diskutert fra ulike ståsteder hva som kjennetegner digital mobbing, og hvordan bør vi arbeide for å forebygge dette i barnas liv, både på og utenfor skolen? Også andre spørsmål ble diskutert; hva mener vi med digital mobbing? Et dette et utbredt fenomen? Hvor og hvordan foregår dette? Hvilke likheter og ulikheter ser vi mellom tradisjonell og digital mobbing, og hvordan kan vi best håndtere dette? På seminaret deltok både mobbeforskere, politi, konfliktrådet, bloggere og representanter for næringslivet. Tiltakene for Manifest mot mobbing for perioden 2009 – 2010 har hatt fokus på barn og unges fritid, og understreker betydningen av å rette en innsats mot mobbing mot flere arenaer av barnets liv, også mot det digitale aspektet ettersom; ”Mobbing er et fenomen som kan forekomme på flere arenaer; på skolen, i fritidsmiljøene, på skoleveien, på internett, via sms etc.” (Kilde: Regjeringen.no). For mer informasjon om seminaret og kopi av presentasjonene gå til http://www.medietilsynet.no/no/Trygg-bruk/ Nyheter/Digitalt-mobbeseminar-en-presentasjon/
Hjelpelinje for digitale utfordringer
Medietilsynet etablerte høsten 2010 et formelt samarbeid med Røde Kors sin telefon- og nettjeneste ”Kors på halsen”. Denne tjenesten er nå Norges offisielle hjelpelinje for trygg bruk av mobil og nett, og skal være et dialogtilbud for alle typer Internettrelaterte problemer som kan være problematisk for barn og unge. Medietilsynet bidrar med kompetanse og utvikling av tjenesten for å kunne gi de frivillige som jobber i Kors på halsen bedre kunnskap og forståelse av online relaterte trusler og problemer for barn og unge.
Kors på halsen-tjenesten
Røde Kors’ dialogtilbud er et lavterskeltilbud der barn og ungdom opp til 18 år får mulighet til å snakke med en voksen, helt anonymt og helt gratis. I møte med Røde Kors kan barn og unge fortelle om og reflektere over sin egen situasjon. Vi informerer også om hvilke rettigheter de som kontakter oss har og hvilke muligheter som finnes innenfor det offentlige hjelpeapparatet. Alle som skriver til dialogtilbudets e-post eller ringer telefontjenesten er garantert anonymitet. De frivillige som besvarer telefonene kan ikke se nummeret det ringes fra, og ingen henvendelser til telefonen registreres på fakturaen fra telefonoperatør. I løpet av 2009 hadde Røde Kors til sammen 25954 registrerte kontakter med barn og ungdom, 22571 gjennom telefon og 3383 gjennom e-post. I tillegg publiserte de 4873 innlegg i debattforumet på www.korspåhalsen.no.
Undervisning
I 2010 lanserte Teknologirådet, Datatilsynet, Senter for IKT i undervisningen, Utdanningsdirektoratet og Medietilsynet en nettbasert undervisningsmodul om digital mobbing. Modulen finnes på Internett på mobbing.dubestemmer.no og består av flere elementer som f. eks. video om hva digital mobbing er, omfang, konsekvenser etc. På nettstedet kan skoleklasser lære om konsekvenser av digital mobbing, de kan ta standpunkt mot mobbing og i tillegg svare på en quiz som indikerer hvilken “type” person du er på internett.
Fakta om digital mobbing • • • •
19 prosent av barn i alderen 8 til 16 år har lagt merke til at noen har blitt mobbet eller truet på ulike nettsamfunn. 10 prosent har selv opplevd å bli mobbet gjennom slike nettsamfunn, mens 5 prosent sier de selv har mobbet andre på slike nettsteder. 9 prosent har blitt mobbet eller truet når de har chattet i programmer som for eksempel MSN, og 3 prosent har blitt mobbet mens de chattet i åpne chatrom. 12 prosent har i løpet av det siste året mottatt e-post som har plaget eller skremt dem, mens 4 prosent sier de selv har sendt denne typen e-post. 8 prosent av foreldrene sier at deres barn i løpet av det siste året har blitt mobbet eller ertet av andre via internett, MSN, e-post, Facebook eller lignende. 4 prosent forteller at deres eget barn har mobbet eller ertet andre gjennom disse kanalene.
(Kilde: Medietilsynets Trygg bruk-undersøkelse ‘Barn og digitale medier 2010 http://www.medietilsynet.no/no/Tryggbruk/Ressurser/Medietilsynets-rapportom-barn-og-digitale-medier/‘)
Mer informasjon: tryggbruk.no
02 03 04 05 06 07 08 09 10
KINOMØRKETS FYRSTE
Berit Andersen Seniorrådgiver
Petter setter seg godt til rette i kinosetet. Forventningene er skyhøye. Han har gledet seg i flere uker nå, og endelig er dagen her. Det er fredag kveld og premiere på filmen han har ventet så lenge på. Petter plasserer popkornet mellom beina sine i setet og brusen i holderen på armlenet. Han er klar.
Om to dager fyller Petter ti år. Det er ennå et helt år til han kan gå på kino alene og se den filmen han skal se i kveld. Men mamma er med - og da er det lov. Det er Petter glad for. Selv om han ikke tror at han kommer til å bli spesielt redd, kan det være fint å ha en voksen ved siden av seg hvis noe likevel blir skummelt. Og det blir det nok, tenker Petter. For han vet jo hva som kommer til å skje; Dødsetere, mørke krefter, bruk av de utilgivelige forbannelsene…, men selv om det blir skummelt blir det også deilig spennende…
11
Petter skal se den siste Harry Potter-filmen. Den har fått 11-års aldersgrense, og Medietilsynet har til og med frarådet at barn under 11 år ser den. Det rådet har ikke mammaen og pappaen til Petter tenkt å følge. Vanligvis praktiserer de aldersgrensene på kino strengt, og de pleier heller ikke å benytte seg av ledsagerregelen, men denne gangen gjør de et unntak. De vet at denne filmen er en Petter har veldig lyst til å se, og de vet også at han er godt forberedt og vil tåle opplevelsen i kinomørket. Petter har blitt lest for, og har selv lest alle bøkene i Harry Potter-serien – også den siste. Han har sett de forrige filmene på DVD. Han har utallige Harry Potter-byggesett i lego. I tillegg har Petter spilt mange timer lego HarryPotter på PS3-konsollen, og i rollelek med venner har han mange ganger vært Mørkets fyrste med en pinne som tryllestav. Dette er et univers Petter kjenner bedre enn noen. Mamma er sikker på at hun og Petter får en god filmopplevelse sammen. Det er de filmsakkyndige i Medietilsynet sikker på også.
12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22
Aldersgrenser og skadelighet
23
Aldersgrensene på kinofilm settes for å beskytte barn og unge mot filmer som kan være skadelig å se. Dette betyr ikke at alle barn vil ta skade av å se en film med høyere aldersgrense. Mens noen barn tåler lite, er andre barn robuste og tåler å se en god del. Petter tilhører, i denne sammenhengen, den siste kategorien. Hans kjennskap til det universet som han skal presenteres for på kino er i tilegg så omfattende, at han antagelig også er bedre rustet enn mange voksne seere til å se nettopp denne filmen. Det er ikke dermed sagt at Petter er like robust i møtet med an annen film med samme aldersgrense.
24 25 26 27 28 29 30
Hvordan vurderer Medietilsynet hva som er skadelig å se?
32 33 34 35
Foto: Shutterstock.com
31
I snart hundre år har vurdering av skadelighet ligget til grunn for reglene om forhåndskontroll av kinofilm, men hva som har blitt ansett som skadelig har endret seg over tid. Endret seg har også måten Medietilsynet innhenter kunnskap om barn og unge på, ved at man nå, i større grad enn tidligere, inkluderer dialog med disse gruppene.
I dag bruker Medietilsynet begrepet skadelighet om noe som kan skape angst, vekke uro, eller virke skremmende på barn under aldersgrensen. Begrepet brukes også i forbindelse med innhold og tematikk som antas å virke forstyrrende eller følelsesmessig opprivende på barn og unge i en gitt alder. Som nevnt kan det være store individuelle forskjeller på hva barn og unge tåler av inntrykk, men i vurderingene legges det vekt på hvordan filmopplevelsen kan virke der og da i kinosalen, og hvordan barn på ulike alderstrinn er rustet til å bearbeide filmen i etterkant. Vurderingen av skadelighet og behovet for beskyttelse blir alltid veid opp mot hensynet til barn og unges rett på informasjon og tilgang på medieinnhold jf. artikkel 17 i FNs konvensjon om barnets rettigheter. I noen tilfeller vurderer Medietilsynet at retten til filmer som er av sosial og kulturell verdi for barn og unge veier tyngre enn kravet til absolutt beskyttelse. Særlig veier dette argumentet tungt hvis filmens innhold blir vurdert til å ligge ”mellom” to aldersgrenser. Harry Potter- og Twilightfilmene er eksempler på slike filmer. Filmene i begge ”seriene” har til nå blitt gitt en 11-årsgrense i forhold til skadelighet, selv om deler av innholdet kan virke ganske skremmende på en som ikke kjent med filmens univers. Filmfortellingens mulige effekter på barn og unge må ses i forhold til barns livssituasjon, modenhet, mediekompetanse og omstendighetene rundt den som ser. I denne sammenheng er barn og unges referanseverden, erfaringer med audiovisuelle medier og kjennskap til sjanger spesielt viktige kriterier. Selv om Medietilsynet kan og vet mye om disse forholdene, er ikke aldersgrensene en fullgod garanti for en farefri seeropplevelse. Foreldre har også et ansvar for å vurdere om en film passer for sitt barn - for ingen kjenner barnet og dets tålegrense bedre enn dem som har den daglige omsorgen.
Barnepanel
For å holde seg oppdatert om barn og unge, gjennomfører Medietilsynet Barne - og ungdomspanel flere ganger i året. Samtalene med barn og unge står i fokus og de jevnlige samtalene bidrar til at de filmsakkyndige holder seg orientert om deres referanseverden, mediekompetanse generelt og deres filmkompetanse spesielt. Jevnlig inviteres skoleklasser for å se og diskutere filmer sammen med de filmsakkyndige. Å se film sammen med barn, og høre dem fortelle om opplevelsene er både berikende og korrigerende, det gir oss viktig innsikt i arbeidet med beskyttelse av barn og unge. Skadelighet foregår ikke i et vakuum. Både positive og negative seeropplevelser skjer i et samspill mellom filmen og den som ser. Da holder det ikke at innholdet i filmen analyseres. De filmsakkyndige må også vite noe om de aldersgruppene det vurderes for. Og hvem er vel best egnet til å fortelle om det som kan være skummelt og vanskelig i en film, om ikke barna selv?
“Aldersgrensene på kinofilm settes for å beskytte barn og unge mot filmer som kan være skadelig å se. Dette betyr ikke at alle barn vil ta skade av å se en film med høyere aldersgrense. Mens noen barn tåler lite, er andre barn robuste og tåler å se en god del. ”
Lov om film og videogram § 5. Aldersgrenser Film og videogram som skal synast fram i næring, skal anten godkjennast for alle aldersgrupper, sju år og eldre, elleve år og eldre eller femten år og eldre. Når dei er i lag med føresette eller andre i føresettes stad, kan a) b) c)
barn frå fire år sjå film og videogram som er godkjende for aldersgruppa sju år og eldre, og barn frå åtte år sjå film og videogram som er godkjende for aldersgruppa elleve år og eldre, og ungdom frå tolv år sjå film og videogram som er godkjende for aldersgruppa femten år og eldre. Ved aldersvurdering som nemnt i første leddet, skal Medietilsynet leggje avgjerande vekt på om filmen eller videogrammet kan påverke sinn eller rettsomgrep på ein skadeleg måte. Medietilsynet kan i tillegg uttale seg om ein film eller eit videogram høver for ei viss aldersgruppe. Departementet kan i forskrift gjere unntak frå aldersgrensene for barn opp til eitt år.
02 03
Line Langnes Rådgiver
04 05
09
Det bør være trygt for barn og unge å se på fjernsyn alene. I dag er det mange barn som ser på fjernsyn etter skoletid, før foreldrene kommer hjem fra jobb. Mange unge har også et eget fjernsynsapparat på rommet sitt. Barn har ifølge kringkastingsloven rett på beskyttelse mot skadelig innhold, og Medietilsynet er ansvarlig for å føre tilsyn med at barn og unge ikke utsettes for skadelig innhold når de ser på fjernsyn.
10
Vannskilleprinsippet
06 07 08
Kringkastingsloven sier at fjernsynsprogram som inneholder scener eller innslag som kan være skadelige for barn og unges fysiske, psykiske eller moralske utvikling, bare skal sendes i perioder hvor barn og unge vanligvis ikke kan se eller høre sendingen. I kringkastingsforskriften er denne bestemmelsen ytterligere utdypet. Det fremgår av forskriften at skadelig innhold må sendes etter kl. 21.00. Den grensen som går kl. 21.00, kalles “vannskillet”. Kringkastingslovgivningens bestemmelser om vannskillet kalles gjerne “vannskillebestemmelsen” eller “vannskilleprinsippet”. Vannskillebestemmelsen gjelder for fjernsyn, men ikke for radio eller netttv. Bestemmelsen gjelder heller ikke for nyhets- og aktualitetsprogrammer.
11 12 13 14 15 16 17 18
Kontroll – ikke forhåndssensur
19
Medietilsynet kontrollerer jevnlig innholdet i kringkasternes programtilbud før kl. 21.00. Grunnlovens forbud mot forhåndssensur innebærer imidlertid at Medietilsynet ikke kan gripe inn mot kringkastingssendinger før etter at innholdet er sendt på fjernsyn. Ettersom programmene kontrolleres i etterkant av sending, er det i første rekke kringkasterne selv som må vurdere om et program kan være skadelig for barn og unge. Kringkasterne må derfor ta hensyn til barns rett på beskyttelse mot skadelig innhold når sendetidspunkt for de ulike programmene skal fastsettes.
20 21 22 23 24
26 27
Foto: Griff
25
28 29 30 31 32 33 34 35
BARN OG UNGES BESKYTTER PÅ TV
Når Medietilsynet vurderer om et innhold kan være skadelig for barn og unge, ser tilsynet blant annet på om programmet eller innslaget kan virke skremmende, urovekkende eller angstskapende. I tillegg vurderes det om programmet kan skape forvirring rundt moralske spørsmål som samfunnet ser på som fundamentale. Det er viktig å merke seg at tilsynet foretar en skadelighetsvurdering, og ikke vurderer om et program egner seg for barn og unge. Tilsynets kontroller har avdekket flere brudd på vannskilleprinsippet. Dette viser at Medietilsynet og kringkasterne enkelte ganger har ulike oppfatninger om hva som er å betrakte som skadelig innhold.
Retningslinjer for vannskillesakene
Etter å ha foretatt skadelighetsvurderinger innenfor både film og kringkasting gjennom mange år, har Medietilsynet en unik kompetanse på dette feltet.
Denne kompetansen ønsker tilsynet nå å dele med kringkasterne. For å sette kringkasterne bedre i stand til å ivareta sitt ansvar overfor barn og unge tv-seere, har Medietilsynet utarbeidet utkast til retningslinjer for vannskillesakene. I disse retningslinjene beskrives det rettslige grunnlaget for bestemmelsen, hva Medietilsynet vektlegger i sine vurderinger og det gis eksempler på innhold som kan være skadelig for ulike aldersgrupper. I et dialogmøte med kringkasterne ønsker Medietilsynet å styrke kringkasternes bevissthet når det gjelder barn og unges rett på beskyttelse mot skadelig innhold i fjernsynssendinger. En felles forståelse av retningslinjene vil medvirke til dette. Denne formen for forebyggende virksomhet er i tillegg en effektiv og ressursbesparende måte å drive tilsyn på. Medietilsynet ønsker at retningslinjene skal bli et godt verktøy for kringkasterne, slik at de bedre kan unngå at yngre seere får negative fjernsynsopplevelser. Det er en tv-trygghet barn og unge har rett på.
“Når Medietilsynet vurderer om et innhold kan være skadelig for barn og unge, ser tilsynet blant annet på om programmet eller innslaget kan virke skremmende, urovekkende eller angstskapende. I tillegg vurderes det om programmet kan skape forvirring rundt moralske spørsmål som samfunnet ser på som fundamentale” Lov om kringkasting § 2-7. Beskyttelse av mindreårige seere
Kongen gir i forskrift regler om forbud mot å sende fjernsynsprogram som i alvorlig grad kan skade mindreåriges fysiske, psykiske og moralske utvikling, særlig hvis programmet inneholder pornografiske scener eller umotivert vold.
Kongen gir i forskrift regler om at fjernsynsprogram med scener eller innslag som kan være skadelige for mindreåriges fysiske, psykiske og moralske utvikling bare skal sendes i perioder hvor mindreårige vanligvis ikke kan se eller høre sendingen, samt om andre tekniske tiltak som forhindrer at mindreårige kan se eller høre sendingene. Kongen gir i forskrift regler om akustisk og visuell varsling når slike program sendes i ukodet form.
02 03
Live Nermoen Rådgiver
04 05
14
NRK har et omfattende samfunnsoppdrag både på tv, radio og internett. Og ja, NRK har som allmennkringkaster plikt til å ivareta både barn og unges interesser. Men NRK har ikke plikt til å sende Drømmehagen, så lenge kanalen ivaretar barnas interesser på andre måter. Spørsmålet om Drømmehagen nådde likevel helt frem til Stortinget, og kulturminister Anniken Huitfeldt måtte forklare hvorfor hun ikke kunne eller ville gripe inn overfor NRKs valg av program og sendetidspunkt. Huitfeldt understreket at det i et demokratisk samfunn er avgjørende å opprettholde en fri og uavhengig presse. - Arbeidsdelingen mellom NRK og staten er basert på prinsippet om redaksjonell frihet. Dette innebærer i korte trekk at myndighetene legger de overordnede føringene blant annet for NRKs programvirksomhet, mens virksomheten selv gjør de redaksjonelle vurderingene innenfor disse rammene.
15
Allmennkringkastingsrapport
06 07 08 09 10 11 12 13
Medietilsynet utarbeider hvert år en allmennkringkastingsrapport hvor vi vurderer allmennkringkasternes programvirksomhet. Tilsynets oppgave er altså å vurdere om NRK og de øvrige allmennkringkasterne oppfyller sine programforpliktelser på et overordnet nivå. Kort oppsummert var Medietilsynets konklusjon i siste rapport at NRK hadde et bredt og allsidig tilbud til barn.
16 17 18 19 20
22 23 24
Foto: Shutterstock.com
21
25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35
OM HINKEL PINKEL OG TANTE SOFIE Gi oss Drømmehagen tilbake! var den unisone beskjeden fra 22 392 småbarnsforeldre på Facebook vinteren 2010 da NRK flyttet det populære tv-programmet fra tidlig kveldstid til formiddagen. Også Medietilsynet mottok henvendelser fra publikum i denne saken: Har ikke NRK som allmennkringkaster plikt til å ivareta barnas interesser?
At folk viser engasjement for barn og unges mediehverdag er positivt. Og selv om myndighetene ikke kan eller vil gripe inn overfor tv- og radiokanaler når det gjelder valg av enkeltprogram, står publikum fritt til å gjøre det som står i sin makt for å få nettopp sitt favorittprogram tilbake på skjermen. Drømmehagen-foreldrene gjorde en innsats i så måte, og de lyktes også delvis. Sommeren 2010 var Hinkel Pinkel og Hopsi Deisi tilbake på skjermen kveldstid, om enn kun for en liten stund.
Barns TV- og radiobruk
Engasjementet rundt Drømmehagen viser at medieinnhold er viktig i folks hverdag. Ikke så rart! Ifølge Medietilsynets undersøkelse Barn og digitale medier 2010 så barn og unge mellom 9 og 16 år 113 minutter tv og brukte 124 minutter på internett daglig i 2010. I tillegg hørte unge mellom 12 og 29 år 65 minutter på radio daglig, ifølge TNS Gallups radioundersøkelse. Med et høyt forbruk av medier er det vesentlig at det finnes innhold som er tilpasset barn og unges behov og interesser. Dette er også en av grunnene til at det er et mediepolitisk ønske å ha et sterkt allmennkringkastingstilbud i Norge. Som det fremgår av St.meld. nr. 30 (2006-2007) Kringkasting i en digital fremtid gir ikke flere nye kanaltilbud noen garanti for et økt mediemangfold. Kommersielle
kanaler er avhengig av reklame- og abonnementsinntekter, og størrelsen på inntektene påvirkes av lytter- og seeroppslutningen. Det er altså ikke gitt at markedet alene sørger for et tilbud til smale befolkningsgrupper. Derfor har det vært bred politisk enighet om å opprettholde NRK som en sterk allmennkringkaster, supplert med kommersiell allmennkringkasting. TV 2, Radio Norge og P4 er alle kommersielle allmennkringkastingskanaler med programforpliktelser for barn og unge.
Tilbud til barn og unge
I Allmennkringkastingsrapporten 2009 hadde Medietilsynet et spesielt fokus på tilbudet til barn og unge, og gjorde en kvantitativ innholdsanalyse av barne- og ungdomsprogrammene til Radio Norge og P4. Undersøkelsen viste at Radio Norges tilbud til barn var omfangsrikt og variert; med intervjuer, reportasjer og dramatiseringer for og av barn. Programmene tok opp relevante temaer for barn, fra vitenskap og historie til hverdagsliv og relasjoner, og med faste innslag av norsk barnemusikk. Når det gjaldt P4s tilbud til barn var Medietilsynet mer kritisk. Et funn i analysen var at P4s hverdagsprogram Barnas Beste besto av en svært høy andel musikk, hvorav mesteparten var engelskspråklig pop. Helgeprogrammet Opp og hopp bød til gjengjeld i større grad på både barnemusikk og redaksjonelt stoff for barn. P4s ungdomsprogram Download var etter Medietilsynet vurdering en styrkning av P4s ungdomstilbud, selv om undersøkelsen viste at programmet hadde en mangelfull behandling av temaer som samfunn, etikk og helse. Radio Norges ungdomsprogram God Kveld besto av hele 80 prosent musikk og reklame, og svært lite av det redaksjonelle innholdet som gjensto var viet tematikk rettet mot ungdom. Medietilsynet så alvorlig på funnene, og radiostasjonen fikk bot for manglende redaksjonelt innhold i ungdomsprogrammene.
Barne- og ungdomskultur
Medietilsynet er opptatt av å fremme barne- og ungdomskulturen, og vi merker at økt fokus på programområdet har en positiv effekt på tilbudet til barn og unge. For å bruke en referanse fra norsk barnekultur: Medietilsynet er litt som Tante Sofie. Selv om allmennkringkasterne er langt fra noen røvere, må vi likevel holde dem i øra av og til. Erfaringen er at da forbedrer de seg, og resultatet blir et mer mangfoldig og variert allmennkringkastingstilbud for store og små.
“Derfor har det vært bred politisk enighet om å opprettholde NRK som en sterk allmennkringkaster, supplert med kommersiell allmennkringkasting. TV 2, Radio Norge og P4 er alle kommersielle allmennkringkastingskanaler med programforpliktelser for barn og unge.”
02 03
Tone G Haugan Rådgiver
04 05
Medietilsynet begynte i 2010 et omfattende arbeid med kartlegging av sentrale aktører som bidrar til å styrke mediekompetansen. Med nye kommunikasjonsformer åpner det seg nye muligheter for alle, men også nye utfordringer. Mange henger med, men det er samtidig grupper som faller utenfor og som trenger oppfølging. At alle grupper i befolkningen har tilgang til informasjon, offentlige tjenester, nyheter og underholdning er viktig for å kunne ta informerte valg i et moderne digitalisert demokrati.
06 07 08 09 10 11
Mediekompetanse er evnen til å bruke mediene, til å forstå, og kritisk evaluere medieinnhold, og til å kommunisere og delta i den offentlige samtalen. Men mediekompetanse handler ikke bare om evnen til å bruke Internett og nye medier, men også om hvordan vi forholder oss til tradisjonelle medier, som TV, radio og aviser.
12 13 14 15
Tilgang til mediene
16
Tilgangen til de ulike mediene er i stor grad samfunnsbestemt. Hvilke muligheter legger samfunnet til rette for slik at den enkelte kan skaffe seg internett-tilgang? Hvilke konsekvenser får det å være utelukket fra det digitale bakkenettet? Medietilgangen til hver enkelt varierer. Det vil si at viktig informasjonen og kunnskap og ikke minst muligheten for å kommunisere ikke nødvendigvis er tilgjengelig for alle. Mediepolitikken, medieindustrien og samfunnet generelt spiller alle viktige roller.
17 18 19 20
22 23
Foto: Griff
21
24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35
MEDIEKOMPETANSE FOR ALLE! Mediene spiller en stadig viktigere rolle i våre liv. Hvordan behersker vi medieutviklingen? Hvilke utfordringer står det norske samfunnet overfor ved en økende bruk av digitale medier? Hvilken betydning har befolkningens mediekompetanse for demokrati og samfunnsdeltagelse?
Tilgang til kunnskap
Den generelle kunnskap om de ulike medietypene er en viktig del av allmennkunnskapen. I norsk skole er digital kompetanse allerede nedfelt som en femte ferdighet i lærerplanen, men hvordan dette praktiseres er ulikt fra skole til skole og klasse til klasse. Med synkende debutalder på Internett trenger også førskolen et mediekompetent personale. Medieindustrien har også et særskilt ansvar for å legge til rette innholdet for sine brukere. Det er mange aktører som avgjør hvilke muligheter befolkningen får til å utvikle sine individuelle ferdigheter. Det er også slik at mediekompetanse på det individuelle plan krever både engasjement og egeninnsats.
Kunnskap for å delta
Hvilke viktige ferdigheter trenger den enkelte for å kunne holde seg orientert om egne rettigheter og muligheter når staten, kommunen og private aktører i større og større grad henvender seg via digitale kanaler? Hvilken kompetanse trenger foreldre for å kommunisere med sine barn på sosiale medier? Å skape innhold selv og dele dette med andre, er en sentral del av å kunne kommunisere, men hva
bør man avstå fra å dele eller publisere på Internett? Arbeidet med å sikre en solid mediekompetanse på dette feltet er stort og omfattende.
Kritisk kompetanse
Med stort tilfang av informasjon fra mange kilder blir troverdigheten av informasjon et ansvar den enkelte må ta stilling til. Kan jeg stole på det jeg leser? Hvem er avsender av dette budskapet? For å være sikker på om et budskap er troverdig, er det viktig å søke til andre kilder for sammenligne og utforske informasjonen. På denne måten kan hver enkelt gjøre seg opp sin egen mening på selvstendig grunnlag; men gjør folk flest det? Hvordan står det til med mediekompetansen i den norske befolkning?
Felles fokus på kartlegging
Den økende bruk av digitale medier medfører utfordringer i hele Europa. Målet er en kompetent mediebruk som sikrer utviklingen av demokratiet og samfunnsdeltagelse. Dette er også bakgrunnen for Medietilsynets innsats på området. Det nye europeiske lovverket for audiovisuelle medier slår fast at Medietilsynet har et særlig ansvar for å bidra til bedre oversikt over status for mediekompetanse i befolkningen. Derfor er Medietilsynet også engasjert internasjonalt og sitter i EU-Kommisjonens ekspertgruppe for Mediekompetanse (Media Literacy). Kartleggingen er i gang og det videre arbeidet vil med sikkerhet innebære et omfattende samarbeid. Barn og unge har stått i sentrum for Medietilsynets fokus på mediekompetanse i mange år, men tiden er inne til styrket innsats for økt mediekompetanse i hele befolkningen.
“ Mediekompetanse er evnen til å bruke mediene, til å forstå, og kritisk evaluere medieinnhold, og til å kommunisere og delta i den offentlige samtalen. Men mediekompetanse handler ikke bare om evnen til å bruke Internett og nye medier, men også om hvordan vi forholder oss til tradisjonelle medier, som TV, radio og aviser.”
02 03 04 05 06 07
ØKONOMI
Utgifter
Det er Stortinget som fastsetter Medietilsynets budsjett som en del av det årlige statsbudsjettet. Tilsynets totale driftsbudsjett utgjorde 43,9 millioner kroner i 2010, fordelt med 42,8 millioner kroner i driftsbevilgning og 1,1 millioner kroner i disponible inntekter. Disponible inntekter omfatter særskilte prosjektmidler og refusjon av fødsels- og sykepenger fra NAV.
08 09 10
Regnskapet for 2010 viste et overskudd (mindreforbruk) på i overkant av 250 000 kroner, som er søkt overført til 2011. Totale utgifter summerte seg til nærmere 43,7 millioner kroner, om lag tilsvarende utgiftsbeløp som i 2009.
11 12 13
Medietilsynets regnskap blir på lik linje med andre statlige virksomheter, ført etter kontantprinsippet og ikke etter regnskapsprinsippet som gjelder for private virksomheter. Kontoplanen bygger på en artsgruppering av utgifter og inntekter. Medietilsynet har med utgangspunkt i artsplanen satt opp om en hovedgruppering av utgiftene. Hovedgrupperingen framgår av regnskapsoversikten nedenfor.
14 15 16 17 18
Riksrevisjonen hadde i avsluttende revisjonsbrev av 19. mai 2010 om regnskapet for 2009 ingen vesentlige merknader til regnskapet eller måten tilsynet hadde gjennomført budsjettet på.
19 20
Regnskap 2010
(tall i 1 000) 2008 2009 Lønnsutgifter 23 323 25 542 Av dette: Lønn og sosiale utgifter (alle stillinger) 20 800 23 657 Ekstrahjelp/vikarer 2 023 1 828 Andre lønnsutgifter (styrer, råd, andre honorar) 500 57 Varer og tjenester 20 326 18 321 Av dette: Driftsutgifter 7 824 6 739 Reiseutgifter (møter, konferanser, seminarer ) 2 048 2 125 Konsulenttjenester (IKT, fagområder, prosjekter) 4 938 3 998 Drift av lokaler (husleie, renhold, strøm, kantine mv.) 5 516 5 459 Sum utgifter 43 649 43 863
21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32
35
Foto: sxc.hu
33 34
tjenester og drift av lokaler. Budsjettsituasjonen gir lite rom for utviklingstiltak på enkelte områder og tilsynet har derfor søkt Kulturdepartementet om økte driftsrammer framover.
Jon Stjernstedt Seniorrådgiver
2010 27 187 26 429 745 13 16 486 5 424 2 555 3 337 5 170 43 673
Kommentarer: Tilsynets samlede lønnsutgifter utgjorde nærmere 27,2 millioner kroner, det vil si 62 pst. av tilsynets disponible midler i 2010. Lønnsutgiftene har gradvis økt de siste årene og i 2010 var økningen på vel 1,6 millioner kroner eller 6,5 prosent. Den økte andelen lønnsutgifter gjorde det påkrevd å kutte i driftsutgifter sammenliknet med tidligere år. Reduksjonen i driftsutgifter utgjorde 1,8 millioner fra 2009 og omfattet bl.a. postene konsulent-
Tilskuddsbevilgninger
Medietilsynet forvaltet en samlet tilskuddsportefølje på vel 329 millioner kroner i 2010. Av dette utgjorde den direkte pressestøtten til aviser og publikasjoner 297,8 millioner kroner. Den samlede oversikten ser slik ut: (tall i 1 000) 2008 2009 Pressestøtte til aviser og publikasjoner 286 559 288 809 Av dette: Produksjonstilskudd til dagsaviser 264 452 264 452 Tilskudd til samiske aviser 18 877 21 627 Tilskudd til minoritetsspråklige aviser 1 487 987 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark 1 743 1 743 Tilskudd til lokalkringkastingsformål 18 317 17 000 Tilskudd til anvendt medieforskning og etterutdanning 11 577 12 086 Driftstilskudd til enkeltformål 2 409 1 445 Sum 318 862 319 340
2010 297 801 272 894 22 319 789 1 799 17 100 12 505 1 525 328 931
Tilskuddsmidlene forvaltes etter retningslinjer for den enkelte ordning og bestemmelsene om forvaltning av tilskuddsordninger i statens økonomiregelverk. Det såkalte Mediestøtteutvalget la ved årsskiftet fram en rapport om bruk av økonomiske virkemidler på medieområdet. Rapporten vil bli sendt på høring på nyåret i 2011.
Gebyrinntekter
Medietilsynet krever inn gebyr for administrasjon av ordningene om forhåndskontroll av film som skal vises på kino og registrering av videogram. Gebyrinntektene utgjorde 15,3 millioner kroner i 2010, mot 19 millioner kroner i 2009. Nedgangen skyldes en betydelig økning i antall digitale filmkopier, som tilsynet etter gjeldende regelverk ikke kan kreve inn avgift for. I tillegg kan nedgangen tilskrives færre registreringer av videogram. Inntektene omfatter også ilagt gebyr for brudd på regelverket om kringkasting. Denne gebyrinntekten utgjorde 380 000 kroner.
Fordeling av gebyrinntekter:
(tall i 1 000) 2008 2009 Gebyrer 20 433 19 000 Av dette: Registrering av videogram 13 003 11 400 Forhåndskontroll av film 7 430 7 480 Brudd på regelverket om kringkasting 120
2010 15 727 9 610 5 737 380
02 03
Tor Erik Engebretsen Direktør for tilskudd og utredning
04
Minoritetsspråklige publikasjoner
05
Medietilsynet administrerte følgende tilskuddsordninger på presseområdet i 2010:
06 07
År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Nr. 2-aviser, uten riksspredte 25 24 26 26 25 24 Riksspredte meningsbærende 5 5 5 5 5 5 Nr. 1- og aleneaviser 56 58 56 56 56 58 Ukeaviser 52 51 52 51 52 51 Totalt antall aviser 138 138 139 138 138 138 Totalt tilskuddsbeløp ( i 1 000) 244 186 252 521 251 765 264 310 264 452 272 915
08 09 10 11 12 13 14
Produksjonstilskudd for dagsaviser
Mål: Produksjonstilskuddet til dagsaviser skal bidra til å opprettholde et mangfold av avisutgivelser i hele landet og stimulere til lokal aviskonkurranse
15 16
Det var totalt 138 aviser som kvalifiserte for produksjonstilskudd i 2010. Aleneavisene Åmli-avisa, Lokalavisa Verran-Namdalseid og Solung-avisa mottok produksjonstilskudd for første gang i 2010. Landets aviser har fremdeles en sterk posisjon sammenlignet med andre medier. Fra 1971 til 2010 har 32 nr. 2-aviser kommet inn i tilskuddsordningen. I samme periode er 49 nr. 2-aviser blitt lagt ned. Samlet sett fortsatte opplagsnedgangen i 2010. Som tidligere år rammer nedgangen i all hovedsak de større riks- og regionsavisene, mens såkalte nisjeaviser og mindre lokalaviser opprettholder og øker opplaget noe.
17 18 19 20 21 22 23 24
Anvendt medieforskning og etterutdanning
25
Mål: Tilskuddet til anvendt medieforskning og etterutdanning skal legge til rette for økt kunnskap om og kvalitet i norske medier
26 27
Foto: sxc.hu
28 29 30
33 34 35
I 2010 ble 2,9 millioner kroner fordelt til 13 forskningsprosjekt og fem masterstipend. Forskning om barn og unges mediebruk ble prioritert. Det samme gjaldt søknader om i hvilken grad personer med minoritetsbakgrunn bruker det tilgjengelige medietilbudet i Norge.
Samiske aviser
31 32
kroner. Snåsningen mottok for første gang midler til sørsamisk innstikk, 260 400 kroner.
PRESSESTØTTE
Mål: Tilskuddet til samiske aviser og samiskspråklige avissider skal legge til rette for demokratisk debatt, meningsdannede og språkutvikling i det samiske samfunnet 22,319 millioner kroner ble fordelt til samiske aviser. Avisene Avvir og Sagat mottok henholdsvis vel 12,5 millioner kroner og 9,1 millioner kroner i støtte. I tillegg mottok Lokalavisen NordSalten støtte til lulesamisk innstikk med 446 400
Mål: Tilskuddet til minoritetsspråklige publikasjoner skal bidra til framvekst av publikasjoner for språklige minoriteter og utvikling av redaksjonell kvalitet i disse publikasjonene Tre publikasjoner på bosnisk og kinesisk mottok 749 000 kroner i 2010. I tillegg mottok den franske publikasjonen Le Norvegian 20 000 kroner i et minstetilskudd. En arbeidsgruppe nedsatt av Medietilsynet evaluerte i 2010 tilskuddsordningen for minoritetsspråklige publikasjoner etter mandat fra Kulturdepartementet. Arbeidsgruppens forslag til en ny støtteordning er oversendt departementet til videre behandling.
Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark
Ni aviser mottok til sammen 1,799 millioner kroner i distribusjonstilskudd for 2010. Lokalkringkastingsformål og andre medietiltak Post 71 Filmtiltak med mer 78 Ymse faste tiltak
Bevilgning 17 500 000 1 445 000
Tilskudd til lokalkringkastingsformål Mål: Tilskuddet til lokalkringkastingsformål skal stimulere til et kvalitetsorientert og økonomisk livskraftig lokalkringkastingsmiljø som når et stort publikum
Den samlede tildelingen til lokalkringkastingsformål utgjorde i 2010 nesten 14 millioner kroner. Tilskuddet til lokalkringkasting bidrar til å styrke en bransje som har vært preget av store utfordringer siden 2009. Blant annet gir støtte til programproduksjoner muligheten til å realisere programproduksjoner som ellers ikke kunne blitt finansiert. Tilskudd gis til programproduksjon, kompetansehevende tiltak og driftstilskudd til bransjeorganisasjonene og etniske radioer.
Andre medietiltak
Postene omfatter øremerkede tilskudd til mediestatistikktjenesten “Norsk Mediebarometer” med kr 1 027 000 og arrangementene Nordiske mediedager i Bergen og Radiodager med henholdsvis 410 000 kroner og 50 000 kroner.
Mediestøtteutvalget
Et utvalg nedsatt av Kulturdepartementet for å vurdere fremtidens mediestøtte leverte i desember sin rapport: NOU 2010:14 “Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt – en moderne mediestøtte.” For detaljert fordeling av alle støtteordningen, se Støtteordninger på Medietilsynets hjemmesider www.medietilsynet.no
02
04 05 06 07 08 09 10
ET TILSYN SOM GIR BARN OG UNGE BESKYTTELSE, ET ORD MED I LAGET OG STYRKET MEDIEKOMPETANSE Medietilsynet driver et omfattende arbeid for å bidra til at barn og unge opplever seg kompetente til å takle ulike medier. Tilsynets oppgaver omfatter årlig forhåndskontroll, stikkprøver, mediebruksundersøkelser, opplysningskampanjer og deling av ressurser på nett. Sentralt i beskyttelses- og veiledningsarbeidet står dialog med engasjerte barn og unge.
11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35
Eva Liestøl Direktør for brukertrygghet
Forhåndskontroll
Forhåndskontrollen av spillefilmer for det norske kinomarkedet er en sentral beskyttelsesoppgave for Medietilsynet. Den løpende forhåndskontrollen i 2010 innebar aldersgrensesetting på 231 spillefilmer. I tillegg kommer aldersgrenser på trailere. I alt 9 filmer ble ikke forhåndskontrollert og måtte derfor vises med 18-årsgrense og kun en film ble vist med 18-årsgrense fordi Medietilsynet ikke kunne sette 15-år.
Tilsyn med distributører av videogram/DVD Medietilsynet registrerte i 2010 ca 8000 videogram/DVD som skal omsettes i Norge og førte tilsyn med at distributørene etterlevde sitt ansvar i forhold til aldersgrensesetting og at de ikke omsatte pornografi (straffeloven § 204) eller lovstridige volds skildringer (straffeloven § 382). I 2010 gjennomførte Medietilsynet 7 (av 14 pålegg) stikkprøvekontroller av enkelt filmer til ulike distributører. Alle filmene som ble pålagt innsendt var innenfor genren erotikk/porno. Av disse ble seks filmer godkjent for omsetning i næring, mens ble funnet i strid med straffeloven § 204 (pornografi).
Trygg bruk-senter – nasjonalt og europeisk samarbeid
Medietilsynet har også i 2010 arbeidet for å samordne og koordinere innsatsen for gi barn og unge en tryggere hverdag på internett. Medietilsynets Trygg bruk-senter drives med støtte fra EU programmet Safer Internet og innebærer et utstrakt nasjonalt og europeisk samarbeid. Målet er stadig å nå frem til barn, unge, foreldre og lærere med tiltak som kan gi barn den mediekompetansen de trenger for å forholde seg både ansvarlig og kritisk til internettbruk. Nettverket av samarbeidsparter består av en rekke departementer, ombud,
kommersielle aktører, frivillige organisasjoner og andre tilsyn. Medietilsynets Trygg bruk-senter baserer rådgivning, veiledning og opplysningstiltak på studier og undersøkelser av barn og unges mediebruk. Undersøkelsen gjennomføres hvert annet år og ble også i 2010 finansiert av sentrale departementer. I 2010 ble også Tiltaksplanen Barn, unge og Internett (2010-2011) revidert og med bakgrunn i funn fra årets undersøkelse ble fokus for tiltak rettet mot digital mobbing, barn som spiller voksenspill og styrking av digital dømmekraft i skolen.
Fra kunnskap til handling
Undersøkelsen ”Barn og digitale medier 2010” ga nye funn om barn/unge 9-16 års digitale mediebruk. Funnene inkluderer egen rapportering på negative opplevelser som blant annet trakassering og mobbing. Undersøkelsen ga Medietilsynet ny kunnskap som resulterte i: • • •
Konferanse om mobbing i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Nettbasert undervisningsmodul i samarbeid med Teknologirådet, Datatilsynet, Senter for IKT i undervisningen, Utdanningsdirektoratet Videreføring av ”Bruk hue” kampanjen - et samarbeid mellom Telenor, Medietilsynet, Røde Kors og Barnevakten. En dialogbasert skoleturné som legger vekt på deltakelse fra både foreldre og barna selv.
Foreldre må med!
I tillegg avdekket undersøkelsen at det var en stor økning i antall 12-åringer som spiller dataspill med 18-årsgrense. I forhold til barn og unges bruk av dataspill spiller foreldrenes engasjement en vesentlig rolle i forhold til beskyttelse av barn. For å nå foreldregruppen ble en informasjonskampanje om aldersmerking og innholdssymboler på dataspill gjennomført i samarbeid med Norsk Multimedia leverandørforening og International Software Federation og Europe.
Dialog med barn og unge - hjelp til selvhjelp
Medietilsynets informasjons- og veiledningsarbeid har som mål å bidra til at barn og unge blir holdningsbevisste mediebrukere med et ansvarlig forhold til risiko og konsekvenser. Jevnlig samtale med ulike aldersgrupper i barnepanel og ved skolebesøk gir viktig korreksjon og informasjon til tilsynets rådgivere på fagfeltet. Rådgivning og veiledning for barn og unge i spørsmål som handler om vanskelige og krevende erfaringer med medier og især sosiale medier er viktig, men også svært ressurskrevende. For å imøtekomme barns behov for sindig voksenveiledning etablerte Medietilsynet høsten 2010 et formelt samarbeid med telefon- og nettjenesten til Røde Kors, kalt ”Kors på halsen”. Denne tjenesten er nå Norges offisielle hjelpelinje for at barn og unge skal bli tryggere brukere av mobil og nett. Dialogtilbudet er åpner for at barn kan henvende seg med alle typer Internettrelaterte problemer som kan være vanskelig å takle alene. Medietilsynet har delt sin kompetanse med de frivillige som jobber i Kors på halsen, slik at de skal være godt rustet til å gi barn den veiledning de trenger.
Tilbud til lærere
Med nettstedet Dataspill i skolen basert på “Computer games in school – a teacher’s guide book” (ISFE/European Schoolnet.)ønsker Medietilsynet i samarbeid med Norsk Spill- og multimedieforening (NSM) å gi lærere et nyttig verktøy for hvordan de kan bruke dataspill i skolen. I undersøkelsen ”Barn og digitale medier 2010” ser Medietilsynet debutalderen for å ta i bruk internett og mobil er synkende og at ikke bare skolen, men også førskolen blir en viktigere og viktigere arena for å forbygge norske barns risiko adferd på nett. Det handler om å gi barn og unge anledning til å utvikle den solide mediekompetansen samfunnet i fremtiden trenger.
Fotomontasje
03
TILSYN MED NYE ØYNE Ved å hente inn og lytte til egne og andres tilsynserfaringer i inn- og utland har Medietilsynet i 2010 etablert nye metoder og fremgangsmåter i sitt tilsynsarbeid.
Gudbrand Guthus Direktør for konsesjon og tilsyn Høsten 2009 etablerte Medietilsynet en arbeidsgruppe som blant annet fikk i oppdrag å gi anbefalinger om metodikk for tilsynsarbeidet etter kringkastingsloven. Målet var at Medietilsynet skulle etablere en helhetlig plan for tilsynsarbeidet. Som en del av sitt arbeid har gruppen konferert med andre medarbeidere i Medietilsynet, hatt møter med andre norske tilsynsmyndigheter og utenlandske mediemyndigheter. Arbeidsgruppens arbeid munnet ut i en rapport der det blir fremmet forslag til tiltak for å sikre en helhetlig plan for Medietilsynets tilsynsarbeid etter kringkastingsloven. Enkelte av forslagene fra arbeidsgruppen innebærer en endring av arbeidsmetode i Medietilsynet. Av arbeidsgruppas hovedkonklusjoner og anbefalinger kan nevnes: • Tilsynsarbeidet bør i større grad bli styrt etter fastsatte årsplaner og halvårsplaner. • Det bør innarbeides en felles forståelse av hvordan tilsynet skal prioritere og foreta risikovurderinger. • Det foreslås ti konkrete virkemidler som kan tas i bruk i forbindelse med en tilsynssak. • Medietilsynet bør ha økt fokus på myke virke- midler som informasjon, dialogmøter og lignende. Det er utarbeidet en plan for hvordan tilsynsmetodikken skal gjennomføres i Medietilsynet. Arbeidet med selve gjennomføringen og med formidlingen av prinsippene for tilsynsarbeidet er igangsatt. Medietilsynet vil også jobbe videre med dette i 2011.
Programforpliktelser
Medietilsynet skal påse at allmennkringkastingsvirksomhet drives i tråd med vilkårene i ulike
konsesjonstyper og NRKs vedtekter. På bakgrunn av Allmennkringkastingsrapporten 2009 ble det i 2010 reist tre saker på grunn av manglende oppfyllelse av programforpliktelser hos de kommersielle aktørene. • • •
Radio Norge ble varslet om sanksjon for brudd på kravet om ungdomsprogrammer og ble i januar 2011 ilagt et gebyr på 250 000 kroner for dette. P4 ble varslet om sanksjon for brudd på kravet til smale programmer om natur, vitenskap, medisin og helse og ble i januar 2011 ilagt advarsel for dette. TV 2 ble varslet om sanksjon for brudd på kravet om egne programmer eller programinnslag for den samiske befolkning. Medietilsynet har gått bort fra den foreløpige vurderingen, og har ikke ilagt sanksjon.
Dette var første gang Medietilsynet benyttet overtredelsesgebyr for brudd på allmennkringkastingsforpliktelser. Adgangen til å benytte overtredelsesgebyr ved brudd på konsesjonsvilkår trådte i kraft 1. juli 2008, og Allmennkringkastingsrapporten 2009 var den første rapporten hvor gebyr var et aktuelt sanksjonsmiddel. 2009 var første året Medietilsynet vurderte NRK etter de nye vedtektene, som utvidet allmennkringkasteroppdraget til også å omfatte Internett. Medietilsynets vurdering viser at NRK i det store og hele oppfyller sitt oppdrag, men NRK fikk kritiske merknader på enkelte punkter, herunder kravene om et tilbud til nasjonale minoriteter og nynorskandel.
Tilsyn med analog lokalradio
I februar 2010 iverksatte Medietilsynet den første kontrollen med lokalradioenes vilkår om leveranse av lokalt innhold. Fokuset var storbyradioer og resulterte i at tre radioer ble ilagt advarsel for manglende lokalt innhold i sine sendinger. Én radio ble i samme kontroll ilagt gebyr for manglende utlevering av opptak. En annen ble ilagt advarsel for et noe mindre brudd på samme bestemmelse.
I 2010 avgjorde Medietilsynet tvistesaker i forbindelse med sendetidsforhandlinger i tre konsesjonsområder. Etter en kontroll med reklame og sponsing ble to lokalradioer ilagt advarsel for ulovlig sponsoridentifikasjon. Tilsynet iverksatte i september kontroll med ti allmennradioers etterlevelse av innholdsforpliktelsene. En rekke utfordringer knyttet til utlevering av etterspurte opplysninger og opptak har ført til at denne kontrollen først forventes fullført i første halvår 2011. En radio er ilagt gebyr for manglende opptak i denne kontrollen. I desember ble P4 varslet om at Medietilsynet vurderer å pålegge radioen å stanse sine lokale nyhetsinnslag i Bergen. Medietilsynets vurdering er i hovedsak knyttet til rammene for P4s konsesjon, samt hensynet til rammevilkårene for kommersiell lokalradio. Medietilsynet vedtok i mars 2011 at P4s lokale nyhetssendinger i det femte riksnettet er ulovlige og må opphøre. Medietilsynet har i 2010 tildelt 18 konsesjoner til lokalradio. 15 av disse er nisjeradiokonsesjoner, to er konsesjoner til allmennradio. 23 konsesjoner er opphørt i 2010. Ved årsskiftet 2010/2011 var det totalt 250 konsesjoner til lokalradio.
Ulovlig reklame og beskyttelse av mindreårige seere
Det er ført jevnlig tilsyn med kringkastingssendinger på de norske rikskanalene blant annet etter tips eller klager fra publikum. Reklamevolumet på fjernsyn har vært kontinuerlig overvåket med et automatisert system. I arbeidet med å effektivisere tilsynet utlyste Medietilsynet anbud på et digitalt opptakssystem sommeren 2010. Etter gjennomført anbudskonkurranse ble det tatt beslutning om innkjøp, og systemet vil bli tatt i bruk i 2011.
02
Utviklingen innen papiravismarkedet viser at Schibsteds og A-pressens andeler av opplaget har vært forholdsvis stabile de siste fem årene. Samtidig ser vi at Schibsted har gått noe tilbake og dermed er lenger unna grensen på 33,3 prosent enn tidligere år. At Schibsteds andel er mindre skyldes hovedsakelig at VGs opplagsfall, og dette opplagsfallet medførte også at Aftenposten passerte VG som Norges største avis i 2010. Mange spør om nedgangen innebærer at Schibsted nå kan kjøpe tilbake eierposten i Polaris Media fra SEB Enskilda Banken. Klagenemndas vedtak står imidlertid ved lag, og Schibsted kan derfor ikke kjøpe denne eierposten.
03 04 05 06 07 08 09
11 12 13 14 15 16
Foto: sxc.hu
17 18 19 20
22 23 24 25 26 27
EIERSKAPSREGULERING – MER ENN TALL OG DESIMALER Tilsynelatende kan regulering av eierskap i norske medier se ut til å handle om ren matematikk. Men også skjønnsmessige vurderinger tillegges stor vekt når Medietilsynet behandler eierskapssaker. Konklusjonen om ikke å gripe inn mot A-pressens oppkjøp i Halden Arbeiderblad høsten 2010, er ett eksempel på dette.
28 29 30 31 32 33 34 35
Elektroniske medier
Etter medieeierskapsloven skal Medietilsynet føre tilsyn med markeds- og eierforhold i elektroniske medier, og tilsynet overvåker derfor oppkjøp i dette markedet fortløpende gjennom året. Loven inneholder imidlertid ikke terskelverdier for dominerende eierstilling i elektroniske medier, og tilsynet kan ikke gripe inn overfor oppkjøp. Når Medietilsynet vurderer et oppkjøp innenfor eller på tvers av andre mediemarkeder, kan kjøpers posisjon i markedet for elektroniske medier likevel få betydning for vurderingen.
Gratisaviser gjør utslag i de regionale avismarkedene
10
21
TV 2 blant de kommersielle eierne mindre andel enn før. Tallene forsterker trenden vi har sett de siste årene – at kontrollen spres på flere hender som følge av etablering av mange nye kanaler og bredere distribusjon. For eksempel etablerte Mediehuset TV 2 en ny underholdningskanal, TV 2 Bliss, i 2010. SBS/ProSiebenSat1 etablerte på sin side en egen kanal for menn, MAX, og kjøpte rettigheter til å sende fotballkamper fra Tippeligaen både på fjernsyn og internett fra henholdsvis NRK og VG Nett.
Marita Bergtun Rådgiver Med oppkjøpet i Halden Arbeiderblad ville A-pressens eierandel i medieregion Østvika stige til 60,4 prosent, akkurat over grensen som loven setter på 60 prosent. Oppkjøpet ble underlagt en bred vurdering, og i tråd med praksis ble det gjennomført en høring før Medietilsynet kom til en endelig konklusjon. Halden Arbeiderblad har en historie som setter avisen i en svært spesiell situasjon, og før avtalene
med de øvrige eierne ble inngått var A-pressen allerede den dominerende eieren. Medietilsynet vurderte det slik at salget av eierposten ikke reelt ville endre på den faktiske situasjonen i området. Tilsynet konkluderte med at A-pressen ville få en betydelig eiersituasjon, men at eierstillingen ikke var i strid med lovens formål. Dermed var ikke vilkårene for å gjøre inngrep etter medieeierskapsloven oppfylt.
Mot fire uavhengige avisaktører nasjonalt?
Selv om nykommeren Polaris har vokst seg omtrent jevnstor med Edda Media målt etter dagsopplaget,
er det fortsatt bare tre konsern som har kontroll med mer enn 10 prosent av opplaget nasjonalt. Krysseierskapsregelen i loven skal bidra til at vi har minst tre store uavhengige aktører i mediemarkedene. Denne regelen kan være til hinder for at et konsern som kontrollerer mer enn 10 prosent av oppslutningen kan kjøpe et annet konsern som også kontrollerer mer enn 10 prosent. En vurdering etter krysseierskapsregelen vil imidlertid innebære stor grad av skjønnsutøvelse. Forarbeidene til loven sier også at krysseierskapsregelen ikke skal anvendes dersom det er flere enn tre store uavhengige aktører i markedet.
Foruten Halden Arbeiderblad-saken, vurderte Medietilsynet i 2010 blant annet Polaris Medias oppkjøp i Sortlandsavisa, Vesteraalens Avis og Trønder-Avisa, og Trønder-Avisas oppkjøp i Levanger-Avisa og Snåsningen. Disse oppkjøpene har til en viss grad hatt utslag for A-pressen, Polaris og Trønder-Avisas andeler i medieregionene Nord-Norge og Trøndelag. Imidlertid er det spesielt i Vestvika og på Sørlandet at det har vært markante endringer fra 2009 til 2010. I Vestvika skyldes endringene hovedsakelig etableringen av gratisavisa Byavisa Drammen, mens på Sørlandet er gratisavisene TS-avisa Aust-Agder og -Vest-Agder nå tatt inn i beregningene. Generelt viser dette hvilken betydning gratisavisene kan ha for Medietilsynets vurdering av avisoppkjøp på regionalt nivå. For gratisavisene teller en tredel av distribusjonstallet med i beregningen.
Flere hindre for oppkjøp i radiomarkedet
1. I henhold til medieeierskapsloven skal Medietilsynet: • •
Føre tilsyn med markeds- og eierforhold i dagspresse, fjernsyn, radio og elektroniske medier Bidra til å skape større åpenhet, oppmerksomhet og kunnskap om eierforhold i norske medier
2. Medieeierskapslovens formål er
å fremme ytringsfriheten, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud. Loven forvaltes av Medietilsynet. Klager på vedtak går til en klagenemnd.
I radiomarkedet var det ingen oppkjøp i 2010 som gjorde utslag for kontrollen med lytteroppslutningen. Radiomarkedet er dominert av tre aktører, der NRK er klart størst. På grunn av overgangen fra CATImålinger til PPM for radiolytting de senere år, har ikke Medietilsynet sammenlignbare tall for en femårsperiode1. Med utgangspunkt i PPM-målingene for 2009 og 2010 viser beregningene at NRKs andel av oppslutningen har økt med to prosentpoeng i 2010. MTGs andel (P4/P5) er ett prosentpoeng lavere i 2010 enn i 2009, og SBS/ProSiebenSat1s andel (Radio Norge, Radio 1 m.fl.) av oppslutningen er uendret i perioden.
3. Eierskapsbegrensninger på nasjonalt
Både konsesjonsbestemmelser og medieeierskapsloven kan få betydning for eventuelle oppkjøp i dette markedet. I medieeierskapsloven kan både de nasjonale begrensningene på 33,3 prosent og krysseierskapsregelens 10 prosent-grense komme til anvendelse. I tillegg må eiere som har stor oppslutning i flere markeder, eksempelvis SBS/ProSiebenSat1 og MTG, forholde seg til begrensningene for oppkjøp som gjelder på tvers av markedene.
kontrollerer mer enn 10 prosent innenfor et av markedene, kan ikke kjøpe en annen eier som kontrollerer mer enn 10 prosent i det samme markedet.
Økt spredning av kontroll i TV-markedet TV-markedet er preget av NRK som stor aktør. Mens NRK har vokst de siste tre årene, har særlig
1
nivå ved oppkjøp innenfor markedet for avis, TV eller radio: når en eier får kontroll med minst en tredel av dagsopplaget, seertallene eller lyttertallene. For eiere med virksomhet i to ulike mediemarkeder setter loven begrensninger for oppkjøp ved 30 prosent av oppslutningen i det ene markedet og 20 prosent i det andre. For eiere som opererer i alle tre markeder er grensen 20 prosent i hvert marked.
4. Krysseierskapsregelen: en eier som
5. Medietilsynets årlige eierskapsberegninger foretas på bakgrunn av oppslutningstallene for TV, radio og avis (seer-, lytter- og opplagstall). Oppslutningstallene fordeles etter egne regler på de ulike aktørene innenfor hvert marked.
CATI står for Computer-Assisted Telephone Interviewing og PPM for Portable People Meter
6. Totalopplaget for aviser i 2010 på
nasjonalt nivå er 2 696 399, mot 2 739 567 i 2009. Det representerer en nedgang på 43 168. Fra 2008 til 2009 var nedgangen på 103 432, altså mer enn det dobbelte. Antall aviser som kom inn under Medietilsynets avisdefinisjon i 2010 er 239, en økning på fire fra 2009. Nye aviser som er med i beregningene er Byavisa Drammen, Bremanger Budstikke, iBalsfjord, Hamar Dagblad og TS-avisa Aust-Agder og -Vest-Agder, mens Ny Tid og Bygdaposten for Hjelmeland er tatt ut. I Retningslinjer for behandling av saker etter lov om eierskap i medier kap. 2.2 angis kriteriene som ligger til grunn for hvilke aviser som tas med i beregningene.
7. Avismarkedet er delt inn i ti medie-
regioner. Tilsynet benytter aviskatalogen. no som verktøy for å foreta beregninger av aviseierskap på regionalt nivå. Kun aviser med utgiversted i regionen tas med i beregningen av regionale opplagsandeler. Følgende aviser henvender seg til et bredere dekningsområde og inkluderes ikke i beregningen av opplagsandeler på regionalt nivå: VG, Dagbladet, Dagens Næringsliv, Vårt Land, Nationen, Finansavisen, Fiskeribladet Fiskaren, Morgenbladet, DagenMagazinet, Klassekampen, Dag og Tid, Norge i Dag og Klar Tale. Svalbard tilhører ingen medieregion, så Svalbardposten regnes ikke med til noen region. Etter omleggingen av aviskatalogen.no, blir beregningene av avisenes opplag regionalt mer nøyaktige. Enkelte endringer fra 2009 kan være utslag av denne omleggingen.
02
FIGURER OG TABELLER:
03 04 05 06 07 08 09 10
Aviseiernes andeler av regionalt opplag i 2010 (prosent): Eier Nord-Norge Trøndelag A-pressen 51,5 % 21,2 % Trønder-Avisa - 15,2 % Polaris 25,2 % 53,6 % Schibsted 1,6 % 3,8 % Edda - - Jæren Avis - - Agder Posten - - Gudbrandsdølen - - Andre 21,7 % 6,2 %
Nordvestlandet 12,3 % - 52,5 % 3,7 % - - - - 31,4 %
Vestlandet 25,5 % - - 50,0 % 0,3 % - - - 24,1 %
Sørvestlandet 5,9 % - - 39,3 % 17,0 % 20,3 % - - 17,5 %
Sørlandet 4,2 % - - 36,6 % - - 23,4 % - 35,8 %
Vestvika 26,5 % - - - 56,4 % - - - 17,1 %
Stor-Oslo - - - 76,5 % 4,6 % - - - 18,9 %
Østvika 59,9 % - - - 32,1 % - - - 8,1 %
Innlandet 32,1 % 1,3 % 0,1 % 18,3 % 15,9 % 32,3 %
Eiere Nord-Norge Trøndelag Nordvestlandet Vestlandet Sørvestlandet Sørlandet Vestvika Stor-Oslo Østvika A-pressen 96 011 45 234 16 717 53 940 9 456 5 896 67 139 0 93 377 Trønder-Avisa 0 32 442 0 0 0 0 0 0 0 Polaris 46 982 114 483 71 155 0 0 0 0 0 0 Schibsted 3 070 8 128 5 049 105 727 62 902 51 965 0 221 812 0 Edda 0 0 0 683 27 264 142 805 13 412 50 023 Jæren Avis 0 0 0 0 32 437 0 0 0 0 Agder Posten 0 0 0 0 0 33 262 0 0 0 Gudbrandsdølen 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Totalt opplag 186 437 213 621 135 447 211 337 160 155 141 961 253 163 289 997 155 955
Innlandet 53 088 0 2 083 148 30 294 0 0 26 286
11
AVIS:
12 13
Aviseiernes andeler av opplaget 2006 til 2010
Aviseiernes opplag i medieregionene i 2010:
14 15
100%
16
90%
17
80%
18
70%
19 20 21 22 23
ANDRE
37,1 %
60%
38,4 %
29,8 %
32,0 %
8,8 %
9,2 %
13,1 %
50%
40%
17,0 %
32,9 %
POLARIS MEDIA 9,3 %
12,6 %
10,2 %
10,0 % EDDA MEDIA 10,1 %
16,9%
17,9 %
17,6 %
A-PRESSEN
30%
17,5 % SCHIBSTED
20% 32,7 %
24
32,2 %
33,3 %
31,2 %
30,1 %
10%
Aviseiernes andeler av regionalt opplag i 2009 (prosent):
25 0%
26 27 28 29 30 31 32 33 34 35
165 306
2006
2007
2008
2009
2010
Eier Nord-Norge Trøndelag A-pressen 52,2 % 21,2 % Trønder-Avisa - 14,2 % Polaris 22,9 % 54,1 % Schibsted 1,6 % 3,8 % Edda - - Jæren Avis - - Agder Posten - - Gudbrandsdølen - - Andre 23,2 % 6,7 %
Nordvestlandet 12,4 % - 52,6 % 3,7 % - - - - 31,2 %
Vestlandet 26,1 % - - 50,2 % 0,3 % - - - 23,3 %
Sørvestlandet 6,3 % - - 39,4 % 17,2 % 20,4 % - - 16,9 %
Sørlandet Vestvika 5,4 % 28,6 % - - - - 49,1 % - - 60,6 % - - 30,6 % - - 14,9 % 10,9 %
Stor-Oslo - - - 77,0 % 4,6 % - - - 18,4 %
Østvika 57,4 % - - - 31,7 % - - - 10,9 %
Innlandet 32,6 % 0,1 % 18,4 % 15,2 % 32,4 %
02 03
Eierandeler største aviskonsern i 2010
Største utenlandske aviseiere i 2010
04 3,3 %
05 06
NORGES HANDELS- OG SJØFARTSTIDENDE
4,2 %
273 321 MECOM
MECOM 274 911
DAGBLADET/BERNER GRUPPEN
85 638
SEB ENSKILDA BANKEN
07 9,3%
POLARIS MEDIA
60 966
08 10,1%
09
EDDA MEDIA
10
39 831
17,5%
A-PRESSEN
JP MORGAN CHASE BANK
STATE STREET BANK
250 080 BANK OF NEW YORK MELLON
11 30,1%
0
SCHIBSTED
50 000
100 000
150 000
200 000
12 13 14 15
Andel utenlandskeid opplag i 2010
Opplag største aviskonsern i 2010
16 812 885 SCHIBSTED
17 18
472 071 A-PRESSEN
19 273 321 EDDA MEDIA
20
250 080 POLARIS MEDIA
21 22
112 291 DAGBLADET/BERNER GRUPPEN UTENLANDSKE 26 %
23 89 708
24 25
0
NORSKE 74 %
NORGES HANDELS- OG SJØFARTSTIDENDE 200 000
400 000
600 000
800 000
26 27
Største bakenforliggende norske aviseiere i 2010
28 219 479 BLOMMENHOLM INDUSTRIER
29 30
208 655 TELENOR MEDIA & CONTENT SERVICES
31 32 33 34 35
210 402 LO 0
50 000
100 000
150 000
200 000
250 000
300 000
1 000 000
250 000
300 000
02
TV:
03
TV-eiernes andeler av seertid i 2010:
04
TV-eiernes andeler av seertid 2006 til 2010
05 06 07 08 09 10
100 % 95 % 10 % 8 % 90 % 6% 7 % 85 % 80 % 10 % 8 % 75 % 70 % 65 %
11
60 %
12
50 %
ANDRE 17 %
12 %
14 %
9 %
10 %
12 %
14 % PROSIEBENSAT.1 (SBS)
MTG 10 %
AN DR E1 M 6,5 TG % 9,9 %
17 % TV2
55 % 30 %
33 %
30 %
27%
23 %
3% EN SBS 9, PROSIEB
45 %
13
40 %
NRK
35 %
14
30 % 20 %
42 %
37 %
39 %
2007
2008
2009
41 %
TV
2
% ,1 23
% 1,2 14
15
44 %
K NR
25 % 15 %
16
10 % 5%
17
0%
2006
2010
18 19 20
TV-kanalenes andeler av seertid i 2010:
TV-eiernes andeler av seertid i 2010, ekskl. NRK:
21 22 23 24 25 26
AN DR E1 VI AS 6,5 AT % 43 ,8 % TV 3 6,0 %
27
29
FEM 2,2 %
7,1 % RGE TVNO
30
TV 2
%
% ,3 39
8 3,
35
% 0,3 22
34
2
%
TV
33
TV
7 2,
R PE SU 3/
32
A BR ZE
RK N
31
NR K1 33 NR ,0 K2 % 4,4 %
% E 28,0 ANDR 6,8 % MTG 1
PRO SIEB EN 15,9 %
28
02 03 04
RADIO:
Radiokanalenes andeler av lyttertid i 2010:
Radioeiernes andeler av lyttertid i 2009
NRJ+ 1 % P5 1 % RADIO 1/VOICE 1 %
06 07
ANDRE 2 %
05
08
EN EB SI O PR S/ B S
09 10
11
RA DI O
%
NO RG E
10
METROSTORBY 1 %
%
11 12 13
M TG
23 % 64 %
K NR
P3
6%
17
NRK P 1
NR K
P2 6
NR K
16
% 21
54 %
15
P4
%
14
18 19
21
23 24 25 26
EN EB I S RO /P S SB
11
,5 % E5 IER EE DR AN
22
Radioeiernes andeler av lyttertid i 2010, ekskl. NRK:
Radioeiernes andeler av lyttertid i 2010 ANDRE 2 %
20
%
27 28 29 ,2 30 N E EB SI O PR % S/ ,4 B S 60 TG M
30 31 32
M TG
NR K
22 % 66 %
33 34 35
M책lemetodene for radio er endret de senere 책r slik at Medietilsynet kun har sammenlignbare tall for 2009 og 2010.
%
02 03 04 05
VIKTIGSTE HENDELSER
I MEDIEMARKEDENE 2010
06 07 08 09
JANUAR
10 11
AVIS
12 13
FEBRUAR MARS
Bygdaposten for Hjelmeland slås sammen med Strandbuen og blir videreført som Strandbuen.
APRIL
MAI
Polaris Media kjøper 80 % av Sortlandsavisa og 100 % av Vesteraalens Avis.
Mentor Medier selger Le Monde Diplomatique og Ny Tid. Polaris Media kjøper 10,1 % av TrønderAvisa.
JUNI
JULI
AUGUST
A-pressen kjøper seg opp fra 41,5 til 100 % i Halden Arbeiderblad. Trønder-Avisa kjøper Snåsningen. Gratisavisen Skedsmoposten lanseres på Skedsmo. Gratisavisen Natt & Dag relanseres av Innovation Media i Stavanger.
14 15 16 17
TV
TV Agder legges ned som kringkaster og går over til web-TV-sendinger.
18
TV 4 fakta lanseres i Norge. TV Buskerud starter sine sendinger igjen.
SEPTEMBER OKTOBER
Canal + Comedy legges ned og Canal + Series etableres.
TV 2 etablerer fotballkanalen TV 2 Barclays Premier League.
Ukeavisen Oslo Business Memo lanseres i Oslo.
TV 2 etablerer underholdningskanalen TV 2 Bliss. Viasat etablerer kanalen Viasat Hockey.
19 20 21
Mediepress Norge kjøper 25 prosent av aksjene i Klem FM/Radio FM. Privatpersoner kjøper 49 prosent av aksjene i Radio Sør/Kristiansand Lokalradio AS.
RADIO
22 23 24 25 26 27
ANNET
Dagbladet og Hjemmet Mortensen inngår redaksjonelt samarbeid på nett. Apple lanserer Ipad.
VG kjøper 60 % av aksjene i nettavisen E24 av Aftenposten, og blir etter dette eneeier.
Radio Norge, P5, NRJ og Radio 1 starter sendinger i DABnettet.
Altibox starter distribusjon av VGTV.
NOVEMBER DESEMBER
Fildelingstjenesten LimeWire legges ned.
Det svenske selskapet DBC Design AB etablerer den kristne kanalen Kanal 10 Norge. SBS etablerer kanalen MAX.
TV 2 inngår ny konsesjonsavtale.
SBS Radio Norge overtar Radio Tango i Oslo
P4 Radio Hele Norge overtar konsesjonene til NRJ Norge i Kristiansand og Tromsø og konsesjonen til Radio Melodi på Nesodden.
Edda Media og A-pressen samarbeider om etableringen av teknologinettstedet Tek.
VGs sosiale samfunn Nettby legges ned.
28 29 30 31
33 34 35
Foto: Shutterstock.com
32
Adresse: Nygata 4, 1607 Fredrikstad Telefon: 69 30 12 00 Telefaks: 69 30 12 01 E-post: post@medietilsynet.no Internett: www.medietilsynet.no Org. nr.: 974 760 886