Myten om den flate struktur

Det eksisterer en allmenn formening om at barnehagen preges av en flat struktur, og det beskrives både som en organisatorisk suksessfaktor og som en hemsko for pedagogisk utvikling.

Audun Forr, enhetsleder for Nedre Melhus barnehage

rammeplanen står det helt tydelig at pedagogisk leder er ansvarlig for at alle ansatte kjenner barnehagens mål og oppgaver, at det skjer pedagogisk utvikling, og at det pedagogiske arbeidet utføres i tråd med barnehageloven og godt faglig skjønn. Det står derimot ingenting om hvem som skal utføre de ulike oppgavene, men det understrekes at «barnehagelærere er den profesjonen som utdannes spesielt for å kunne ivareta barnehagens oppgaver», og at alle i personalet skal reflektere, utvikle seg og utøve pedagogisk arbeid med barn (Kunnskapsdepartementet, 2017).

Samstemmighetsledelse Den norske barnehagen innehar et helhetlig syn på læring, hvor lek, omsorg og danning er sentrale elementer, og relasjoner mellom ansatte og barn og barna imellom er fremtredende verdier. Barnehagen har utviklet seg mye de siste ti–femten årene, og ledelse har blitt mer prioritert i barnehagelærerutdanningen. Pedagogiske ledere i dag er ofte svært bevisst på sin lederrolle på avdelingen eller basen. Dette underbygges i Marte Schrøders masteroppgave, hvor hun framhever pedagogiske lederes evne til å lede på en måte som inkluderer de andre ansatte. Hun kaller det samstemmighetsledelse og beskriver det som «en involverende ledelse, en form for styrt demokratisk modell der en arbeider for å utvikle en felles praksis fordi pedagogisk leder ser at alle er betydningsfulle for at de skal oppnå ønsket resultat og nå de vedtatte målene» (Schrøder, 2018). Det har også kommet egne masterutdannelser for barnehageledelse, noe som kan tyde på en større bevissthet rundt det særegne ved å være leder i barnehagen. Derfor mener jeg at barnehagens såkalte flate struktur er en myte, eller i det minste en altfor unyansert beskrivelse av dagens barnehage.

Hvem skal gjøre hva? Det er også nødvendig å skille mellom flat struktur og flat oppgavedeling. Flat struktur viser til at myndigheten til de ulike faggruppene i stor grad er likestilt – at fagarbeideren har like mye myndighet som pedagogisk leder. Flat oppgavedeling handler om hvem som utfører de ulike oppgavene, den sier ikke nødvendigvis noe om myndighetsforholdet mellom de ulike faggruppene. Fordeling

HVEM BØR GJØRE HVA?

«Da jeg jobbet som pedagogisk leder, jobbet jeg sammen med en assistent som var veldig god på å skrive vaktplan for avdelingen. Det var derfor en selvfølge at den oppgaven kunne delegeres, slik at den ble løst raskere, og jeg kunne bruke den tiden sammen med barna.»

av oppgaver i barnehagen fører ofte til en diskusjon om hvem som bør utføre de praktiske oppgavene. Det kan blant annet være oppgaver som å vaske bord før og etter måltider, rydding når barna ikke naturlig er delaktige, eller pakking av tursekker. Selvsagt kan også barna ta del i slike oppgaver, men enkelte dager kan det være vanskelig å gjennomføre. Også mer direkte pedagogiske oppgaver skal fordeles, for eksempel ulike aktiviteter med barna, samlingsstund eller lek ute i barnehagen. Diskusjonen går da gjerne mellom de oppgavene som handler om utøvende pedagogisk arbeid med barn, og praktiske oppgaver hvor barna ikke nødvendigvis kan være med. Et argument som ofte brukes, er at barnehagelæreren – som er spesielt utdannet for å ivareta barnehagens pedagogiske oppgaver – ikke bør bruke tid på praktiske oppgaver hvor barna ikke er delaktige. Jeg mener at dette likevel ikke sier noe hva som er hensiktsmessig oppgavefordeling. Argumentet understreker ansvaret som er lagt til å inneha utdannelse som barnehagelærer, men dette må ses i sammenheng med et mer komplekst bilde av barnehagens struktur, organisering og oppgavefordeling.

Mangfold av kunnskap og folk I dag er det en stadig høyere andel ansatte i barnehagen som er utdannet til å jobbe med barn. Det gjelder både barnehagelærerutdannede og utdannede innenfor barne- og ungdomsarbeiderfaget. I rammeplanen påpekes det at barnehagen er en lærende organisasjon. Sett i sammenheng med en stor satsing på barnehagebasert kompetanseutvikling er dette en god ramme for å sikre god kunnskap om utøvende pedagogisk arbeid med barn for alle ansatte i barnehagen. Den helhetlige tilnærmingen til læring med en særlig bevissthet rundt lek, omsorg og danning og gode relasjoner som grunnlag krever et mangfold av kunnskaper og folk. Barnehagelæreren må kunne utnytte så mye som mulig av egen og medarbeideres kapasitet. Kapasiteten består av fagkunnskap man tilegner seg gjennom utdanning og kompetanseutvikling, og livslæring man får gjennom levd liv, yrkeserfaring og talent for jobben.

Barnehagelærere som klarer å ivareta en ledelse av sin avdeling i tråd med Schrøders samstemmighetsledelse, er bedre i stand til å utnytte kvalitetene hos alle sine medarbeidere uavhengig av utdanningsnivå. Da økes kvaliteten i det utøvende pedagogiske arbeidet hos hver enkelt, slik at den samlede kvaliteten blir bedre. At barnehagelæreren er den profesjonen som er spesielt utdannet for å ivareta oppgavene, betyr ikke at hen utfører alle oppgavene best. Vi må se arbeidsfordeling i et større og mer komplekst perspektiv; det handler ikke bare om hvem som skal tilbringe mest tid med barna.

Da jeg jobbet som pedagogisk leder, jobbet jeg sammen med en assistent som var veldig god på å skrive vaktplan for avdelingen. Det var derfor en selvfølge at den oppgaven kunne delegeres, slik at den ble løst raskere, og jeg kunne bruke den tiden sammen med barna. Ansvaret for samlingsstund delegerte jeg ofte til en barne- og ungdomsarbeider som hadde et stort talent for det. Da kunne jeg som pedagog delta på andre premisser og få mulighet til å observere barnegruppen på en annen måte enn når jeg ledet samlingen selv.

Likestilling er et annet aspekt som også viser at bildet av arbeidsfordeling er komplekst. På min avdeling var jeg den eneste mannlige ansatte, og

hvis jeg skulle vært unntatt praktiske oppgaver på grunn av utdanningsnivå, ville det meldt seg noen nye problemstillinger. I et historisk perspektiv er dette oppgaver som tradisjonelt sett har vært utført av kvinner, som vasking, rydding eller bleieskift. En slik arbeidsdeling ville i mitt tilfelle – og i andre barnehager med lav mannlig representasjon – kommet i konflikt med å være en god rollemodell i arbeidet med å utviske slike heteronormative kjønnsforståelser.

Flat oppgavedeling, tydelig struktur En flat oppgavefordeling som et resultat av en god samstemmighetsledelse kan etter mitt syn da forveksles med en flat struktur, og dermed opprettholde myten om at barnehagen fortsatt preges av flat struktur. En flat oppgavefordeling basert på en tydelig struktur hvor den pedagogiske lederens ledelse i samstemmighet med de øvrige ansatte på avdelingen vil utnytte de kvalitetene som finnes i personalgruppen, og kan i stor grad være hensiktsmessig for å oppnå målene i rammeplanen og sikre barna en best mulig barnehagehverdag. n

Kilder

Schrøder, M. G. (2018). Felles praksis gjennom samstemmighetsledelse. NTNU: Trondheim [Masteroppgave]. Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir. www.udir.no/rammeplan.