Pedagogikkfaget må styrkes, ikke svekkes

Anne Greve, professor i pedagogikk ved OsloMet

Kjartan Belseth, førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Østfold Hilde Løvig-Larsen, universitetslektor i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge

Det ligger an til endringer i rammeplan for barnehagelærerutdanningen. I desember 2021 leverte Rammeplanutvalget sin sluttrapport. Gruppas mandat var blant annet å tydeliggjøre pedagogikkfagets rolle og plass i utdanningen og tydeliggjøre de gjennomgående temaene. Vi har sett med spenning og forventning frem mot hva Rammeplanutvalget ville komme med, og det er stor enighet om at det er nødvendig å gjøre noe med barnehagelærerutdanningen!

Utvalgets mandat Når pedagogikkfaget særlig er gjenstand for endringene som foreslås, er det underlig med en så svak representasjon fra pedagogikkmiljøet ved landets barnehagelærerutdanninger. Hvem kan uttale seg bedre om profesjonsfaget pedagogikk i barnehagelærerutdanningen enn dem som selv representerer og har sitt virke i dette faget gjennom undervisning og forskning? Av åtte medlemmer er det kun tre som både har bakgrunn og erfaring fra barnehagefeltet og kompetanse som barnehagelærerutdannere. Utvalget kritiserer selv mandatet de har fått, og mener det har vært for snevert. Dette slutter vi oss til. Vi forstår for eksempel ikke hvorfor ikke utvalget fikk lov til å se mer helthetlig på hele studiets oppbygging med kunnskapsområdene som en kritisk faktor.

Bakgrunnsinformasjon Da ny rammeplan for barnehagelærerutdanningen kom i 2012 (Høgskulen i Sogn og Fjordane) og 2013 (resten av landet), var det mange som var skeptiske og noe undrende til den nye utdanningen. Høgskulen i Sogn og Fjordane skulle starte som en pilot, men denne ble aldri evaluert før resten av landet skulle implementere den nye rammeplanen. Først da hele landet var i gang, ble det satt ned en følgegruppe som skulle se på implementeringen av den nye utdanningen. Følgegruppa gjorde et grundig arbeid og kom med flere rapporter før de kom med sine 10 «Heimatmeldinger». En av disse handlet om at barnehagelærerutdanningen er underfinansiert og derfor snarest må plasseres i en høyere finansieringskategori, på linje med grunnskolelærerutdanningen. Kort fortalt betyr det at barnehagelærerutdanningen må få den samme finansieringen som grunnskolelærerutdanningen. En annen av heimatmeldingene handlet om at pedagogikkfaget i den nye utdanningen må sikres muligheter til å ha ansvar for progresjon og sammenheng i utdanningen. Også ekspertutvalget for barnehagelærerrollen, som leverte sin rapport i 2018, peker på at pedagogikkfaget må styrkes, og at finansieringen av utdanningen må bedres med en kategoriheving.

Kamp om studiepoeng Med utgangspunkt i kritikken som har kommet fra tidligere utvalg, er det bra at rammeplanutvalget er opptatt av pedagogikken i utdanningen og foreslår å

ta tilbake begrepet «pedagogikkfaget», slik at det er tydelig at det er et eget fag som må undervises av ansatte i pedagogikkseksjonen. Utvalget foreslår likevel ikke å studiepoengfeste pedagogikkfaget: Det skal være opp til institusjonene å bestemme dette. Handlingsrom er vel og bra, men vi spør oss hva vitsen med et nasjonalt rammeverk er, dersom handlingsrom ved den enkelte utdanningsinstitusjon veier tyngre. En kan kanskje se for seg at når institusjonene kan velge dette selv, så åpner det for mer pedagogikk i utdanningen ved at man ikke har satt en øvre eller nedre grense. Vi har derimot vanskeligheter med å se for oss at det er det som vil skje: Fra egne utdanningsinstitusjoner har vi vært med på en årelang kamp om fagenes plass i utdanningen, der mange ønsker å få mer plass til sitt eget fag i form av studiepoeng, undervisningstid og søkelys i praksisoppgaver, for å nevne noe. Med et slikt engasjement for utdanningen er det naivt å tro at de andre fagene vil slippe til pedagogikk uten videre. Derfor er vi urolige for at det nå åpnes for nye kamper innad på den enkelte utdanningsinstitusjon. I utdanningsinstitusjonenes logikk er det én faktor som genererer ressurser til undervisning og studentoppfølging: studiepoeng! Å tro at vi kan finansiere pedagogikkfaget ved landets universiteter og høgskoler uten at studentene kvitterer ut studiepoeng, er i beste fall naivt. I verste fall fører det til en svekkelse av faget vårt der kun det som kan telles (i form av studiepoeng) står igjen som verdt å satse på. Ord som «fleksibilitet» går igjen i rammeplanutvalgets sluttrapport, men fleksibilitet i sammenheng med for dårlig finansiering blir gjerne alt annet enn fleksibelt. Det blir heller til et minstemål. Heldigvis ble forslaget om å fjerne kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring (BULL), et kunnskapsområde som gir studiepoeng i pedagogikk, nedstemt allerede i Rammeplanutvalget. Dersom BULL hadde blitt fjernet, hadde det trolig medført en ytterligere svekkelse av pedagogikken. Noe som har skapt forvirring og frustrasjoner i dagens utdanning, har vært pedagogikkens status som et fag

«Å tro at vi kan finansiere pedagogikkfaget ved landets universiteter og høgskoler uten at studentene kvitterer ut studiepoeng, er i beste fall naivt. I verste fall fører det til en svekkelse av faget vårt der kun det som kan telles, står igjen som verdt å satse på.»

som skal komme inn i alle kunnskapsområder. Dette har institusjonene løst noe ulikt fra ikke å etterkomme målet om at pedagogikk skulle inn overalt, til å følge rammeplanen slavisk. Resultatet har uansett blitt en fragmentering av pedagogikkfaget, og studentene har gitt tilbakemeldinger om at de savner pedagogikk. Vi er også usikre på hva som vil skje med studiepoengene som tidligere har ligget som forsterkning. Tidligere har utdanningsinstitusjonen kunnet forsterke ett eller to kunnskapsområder med 20 studiepoeng. Nå skal det ikke lenger opereres med en forsterkning ettersom Rammeplangruppen foreslår at utdanningsinstitusjonene kan disponere 20 studiepoeng fritt. Dersom forsterkningsmuligheten forsvinner samtidig som at pedagogikkfaget ikke skal studiepoengfestes, er vi bekymret for at pedagogikkfaget vil bli enda mer fragmentert enn det allerede er.

Viktig tema kan svekkes En annen bekymring vi har, er at rammeplangruppa foreslår å fjerne punktet i § 1 i forskriften om vektlegging av økt mangfold, økt andel barn under tre år, flere barn med særskilte behov og flere flerspråklige barn. Dette har vært et gjennomgående tema i utdanningen, og det er det også per i dag. Rammeplangruppa ønsker i stedet at utdanningen skal vektlegge en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning. De ønsker at dette skal være gjennomgående i alle deler av studiet, herunder i alle kunnskapsområdene. Vi er derimot bekymret for at dette skal føre til en utydeliggjøring av de nevnte temaene. Å ha en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning har en særlig plass i pedagogikkfaget, men dersom pedagogikkfaget i stor grad også skal trekkes ut av alle kunnskapsområder, frykter at vi at en fjerning av de gjennomgående temaene som nå står i § 1 i forskriften, kan føre til en alvorlig svekkelse av disse. Til tross for at pedagogikk skal være et sentralt og sammenbindende fag i utdanningen, er det ingen tvil om pedagogikken er svekket. Professor emeritus Jan-Erik Johansson skriver i sin bok Barnehagens opprinnelse, styring og praksis. En introduksjon til barnehagepedagogikkens kraftfelt at «pedagogikklærere i barnehagelærerutdanningen som har erfaring fra barnehagen må få tilbake sin sentrale rolle i arbeidet med å utvikle kunnskap om pedagogiske problemer i praksis og i bruken av rammeplan og teori» (Johansson, 2020, s. 161). Vi mener dette på sikt også vil sette sitt preg på pedagogikken i barnehagens hverdagsliv om ikke pedagogikkens plass i utdanningen styrkes. Vi tror derfor ikke at å fjerne disse gjennomgående temaene i utdanningen er med å på å styrke pedagogikkens plass – heller tvert imot fordi de i større grad blir utydeliggjort og dermed fort kan havne i en utvannet posisjon når de ikke lenger skrives frem eksplisitt.

Tradisjon under press! Hva er innholdet i pedagogikkfaget, og hvorfor ser vi med bekymring på pedagogikkfagets svekkede plass i barnehagelærerutdanningen? Hva er det som står på spill hvis pedagogikkfaget blir ytterligere svekket? Den norske barnehagen bygger på en stolt nordisk tradisjon med utgangspunkt i Fröbels teorier og pedagogiske ideer. Hans teorier var så radikale i hans egen samtid at barnehagene ble forbudt i hjemlandet Tyskland (Preussen). Gjennom hele historien har barnehagepedagogikken vært med

på å utfordre og sprenge grenser. Allerede på 1800-tallet var Fröbel opptatt av barns medvirkning – over hundre år før denne rettigheten ble nedfelt i barnekonvensjonen. Men det at barn skal medvirke, betyr ikke at barnehagelæreren skal abdisere eller fraskrive seg sitt ansvar. Tvert imot krever en slik pedagogikk, som tar utgangspunkt i barnet selv og barnets interesser, god kjennskap til barn, reflekterte holdninger til barn, kunnskap om hvordan barn uttrykker seg gjennom lek, og på andre måter enn det rent verbalspråklige. Barnehagepedagogikken handler om så mye mer enn didaktikk, læring og ledelse. Det handler om å få kompetanse til å møte alle barn. Det fordrer kunnskap om hvordan man på best mulig måte kan ivareta alle barn, uavhengig av funksjonsnivå og bakgrunner. Det krever kunnskaper om hvordan man som ansvarlig pedagog kan sikre at absolutt alle barn blir sett og møtt med sine behov, interesser, forventninger og bekymringer. Hvordan skal barnehagelæreren sikre at alle barn blir sett på måter som styrker deres selvbilde og selvtillit dag for dag? Det kreves også kunnskaper om hvordan man kan nå inn til og skape et tillitsbasert samarbeid med barnets foresatte, møte deres forventninger, bekymringer og krav på gode måter som ivaretar alle. En slik kompetanse kan man ikke få bare ved å lese seg opp eller høre på forelesninger. En slik kompetanse krever modenhet og utvikling over tid. Det er derfor pedagogikkfaget må styrkes gjennom alle tre årene! n

Kilder

Johansson, J-E. (2020). Barnehagens opprinnelse, styring og praksis – en introduksjon til barnehagepedagogikkens kraftfelt. Fagbokforlaget.

Har du et tema som engasjerer eller provoserer deg? Eller vil du svare på dette debattinnlegget? Send mail til: birgitte@barnehagefolk.no.

Skriketrollet

Sett fokus på hørsel og gode lydforhold i barnehagen sammen med Skriketrollet*!

*Skriketrollet er et grønt troll som bor i barnehagen. Når det blir for mye støy, skifter det farge til rødt. Et kostnadsfritt, pedagogisk hjelpemiddel for å redusere skadelig lydnivå i barnehagen.

Kom i gang på godlydibarnehagen.no

I SAMARBEID MED:

REDUSER SKADELIG LYDNIVÅ

I BARNEHAGEN!

FILMER LEKER

HISTORIER

AKTIVITETER