Maurenes organiserte liv

Organisering og ledelse er viktig i barnehagen. Lederen skal lytte til de ansatte og utøve lederskapet med omtanke og klokskap. Hvilken ledertype finner vi i maurtuen, og hvordan fordeles oppgavene?

Sigve Ladstein er førstelektor i naturfag ved NLA Høgskolen. I denne spalten utforsker han naturens verden og gir tips til hvordan ansatte i barnehagen kan bruke naturfaglige perspektiver til inspirasjon i arbeidet med barna.

Hos maur er dronningen den ubestridte lederen som kontrollerer kolonien slik hun selv ønsker. Hun sørger for at det fødes arbeidere (soldater), og legger også egg som kan utvikle seg til hanner og nye dronninger. Dronningens fremste lederverktøy er evnen til å skille ut duftstoffer (feromoner) som regulerer atferden til arbeiderne, og som hindrer utvikling av nye dronninger som kan true posisjonen hennes. Til bestemt tid får dronninger vinger, og det utvikler seg hanner i kolonien. Hanner klekkes fra store egg, og larvene fra disse eggene mates med et næringsrikt sekret fra arbeidernes hode. Store svermer med hanner lokker til seg dronninger i luften hvor de parrer seg. Deretter dør hannene. Hos noen ganske få maurarter er det imidlertid kjent at hannene bidrar med fornuftig arbeid i bolet. Etter parringen river de unge dronningene vingene av seg, noen etablerer nye kolonier, mens andre flytter inn i kolonien de kom fra.

Arbeiderne er hunner uten vinger, og de utfører de fleste oppgavene i kolonien. Unge arbeidere passer på egg og pupper og sørger for å mate larvene. De eldre og mer erfarne arbeiderne får krevende oppgaver, som å skaffe mat og forsvare kolonien mot fiender. Arbeidere som oppdager mat, for eksempel bladlus som kan «melkes» for honningdugg (sukkerholdig væske som maur elsker), legger igjen duftspor hvor de går. Flere arbeidere strømmer til ved å følge lukten, og det dannes en «motorvei» av maur i skytteltrafikk mellom kolonien og matkilden.

Det er mye artig å oppdage hos forskjellige maurarter. Noen arbeidere kan lure seg unna dronningens kontroll og legge egg i egne yngelkammer som kun utvikles til hanner. Det er også kjent at hos noen arter kan uparrede dronninger gjøre de samme oppgavene som arbeidere med ungestell og vedlikehold i bolet. Ofte er det bare én dronning i en koloni, men enkelte maurarter kan ha mange dronninger i samfunnet sitt. Hos glatt skogmaur har en funnet samfunn med en million arbeidere og tusen dronninger. Sosiale evner, klar oppgavefordeling og et dominant lederskap muliggjør orden i kaoset. Kjenner du inspirasjon til å åpne maurens fascinerende verden for barna?

På de neste sidene finner du tips til aktiviteter med barna. n

Kilder

Ødegaard, F., Staverløkk, A. & Gjershaug, J.O. (2018).

Maur i Norge. Kjennetegn, utbredelse og levesett. NINA.

Maurganger under stein hvor mauren varmer seg på solfylte dager.

foto: sigve ladstein

GÅ PÅ MAURSAFARI!

• Inviter til en samling med barna hvor dere snakker om hvordan mauren lever, før dere tar turen ut for å undersøke om det finnes maur i nærheten. • Det mest iøynefallende er maurtuer i skog og skogkanter, men maurkolonier finnes også under store flate steiner, under bark og i mosetuer. Husk at mange maurtuer er små, så dere må se nøye etter. • Finner dere en maurkoloni under en stein? Undersøk hva mauren gjør hvis dere løfter opp steinen – legg også merke til hvordan det ser ut inni kolonien, rett under steinen. Fra april til september er det mest futt og fart i koloniene, særlig på dager med sol og varme. NB! Husk å legge steinen tilbake etter observasjon, for dette er taket og beskyttelse for maursamfunnet. • Finner dere en maurtue, kan dere granske hva mauren holder på med. Hva bærer mauren på: byggematerialer, mat eller andre ting? Kan dere

se inngangene til tuen – små åpninger hvor maur piler inn og ut? Kanskje noen soldatmaur inntar forsvarsposisjon og sender ut en stråle med maursyre? • La barna undre seg over det de ser, og snakk om hvorfor maur trenger en tue. • Et tips er også å observere aktiviteten i tuen på solfylte og regntunge dager. Ta bilde og sammenlign. Hvorfor beveger mauren seg så sakte på kaldere dager? • Ta med sukkerbiter på oppdagelsesturen, for maur elsker det søte. Knekk dem opp, eller legg noen hele i maurtuen. Observer hva som skjer, og snakk gjerne med barna om hva de tror mauren gjør med sukkerbitene. Inni tuen finnes det larver som trenger mye mat for å utvikle seg til voksne maur – akkurat som barn trenger mat for å vokse. La barna også spise en sukkerbit og gruble over effekten sukkeret har.

Maur lager koloni under flate steiner.

foto: sigve ladstein

PRØV UT LIVET SOM MAUR!

• Gjennom et rollespill kan barna selv få erfare på kroppen hvordan maurenes liv utspiller seg. • En eller to av barna kan spille streng og bestemt dronning (med diadem på hodet), som leder de andre maurene og legger egg (puter). • Noen barn kan spille arbeidere, som straks tar eggene, og legger disse på plass i et varmt og koselig rugekammer. • Etter en stund kommer det larver ut av eggene, spilt av barn som åler seg på gulvet, og som arbeiderne må mate. Arbeiderne henter eplebiter som er lagt klart litt unna. • Larvene er glupske og gaper etter mat, og arbeiderne må løpe. • Dronningen kommanderer arbeiderne og sier at de også må forsvare tuen mot skumle biller (spilt av sortkledde barn), som angriper egg og larver. • Siste akt i rollespillet er at hannen (barn med vinger) lokker til seg dronningen fra en høyde. De springer rundt hverandre, men så blir det dramatisk: Hannen dør av utmattelse (faller på gulvet), og dronningen legger seg til ro dypt inne i tuen for sin vintersøvn. • Rollespillet kan også gjennomføres ute.