n n n n NATURFAGSDRYPP
MAURENES ORGANISERTE LIV Organisering og ledelse er viktig i barnehagen. Lederen skal lytte til de ansatte og utøve lederskapet med omtanke og klokskap. Hvilken ledertype finner vi i maurtuen, og hvordan fordeles oppgavene?
Sigve Ladstein er førstelektor i naturfag ved NLA Høgskolen. I denne spalten utforsker han naturens verden og gir tips til hvordan ansatte i barnehagen kan bruke naturfaglige perspektiver til inspirasjon i arbeidet med barna.
Hos maur er dronningen den ubestridte lederen som kontrollerer kolonien slik hun selv ønsker. Hun sørger for at det fødes arbeidere (soldater), og legger også egg som kan utvikle seg til hanner og nye dronninger. Dronningens fremste lederverktøy er evnen til å skille ut duftstoffer (feromoner) som regulerer atferden til arbeiderne, og som hindrer utvikling av nye dronninger som kan true posisjonen hennes. Til bestemt tid får dronninger vinger, og det utvikler seg hanner i kolonien. Hanner klekkes fra store egg, og larvene fra disse eggene mates med et næringsrikt sekret fra arbeidernes hode. Store svermer med hanner lokker til seg dronninger i luften hvor de parrer seg. Deretter dør hannene. Hos noen ganske få maurarter er det imidlertid kjent at hannene bidrar med fornuftig arbeid i bolet. Etter parringen river de unge dronningene vingene av seg, noen etablerer nye kolonier, mens andre flytter inn i kolonien de kom fra. Arbeiderne er hunner uten vinger, og de utfører de fleste oppgavene i kolonien. Unge arbeidere
84
passer på egg og pupper og sørger for å mate larvene. De eldre og mer erfarne arbeiderne får krevende oppgaver, som å skaffe mat og forsvare kolonien mot fiender. Arbeidere som oppdager mat, for eksempel bladlus som kan «melkes» for honningdugg (sukkerholdig væske som maur elsker), legger igjen duftspor hvor de går. Flere arbeidere strømmer til ved å følge lukten, og det dannes en «motorvei» av maur i skytteltrafikk mellom kolonien og matkilden. Det er mye artig å oppdage hos forskjellige maurarter. Noen arbeidere kan lure seg unna dronningens kontroll og legge egg i egne yngelkammer som kun utvikles til hanner. Det er også kjent at hos noen arter kan uparrede dronninger gjøre de samme oppgavene som arbeidere med ungestell og vedlikehold i bolet. Ofte er det bare én dronning i en koloni, men enkelte maurarter kan ha mange dronninger i samfunnet sitt. Hos glatt skogmaur har en funnet samfunn med en million arbeidere og tusen dronninger. Sosiale evner, klar oppgavefordeling og et dominant lederskap muliggjør orden i kaoset. Kjenner du inspirasjon til å åpne maurens fascinerende verden for barna? På de neste sidene finner du tips til aktiviteter med barna. n
Kilder
Ødegaard, F., Staverløkk, A. & Gjershaug, J.O. (2018). Maur i Norge. Kjennetegn, utbredelse og levesett. NINA.
Barnehagefolk 1-2022
nnnn
