Styreren i front for inkluderingsarbeidet

Det nye kapittelet i barnehageloven om psykososialt barnehagemiljø styrker barnas rettssikkerhet og utfordrer styrerens lederrolle.

Ingrid Lund, professor ved Universitetet i Agder og Anne Helgeland, seniorforsker ved Sørlandet sykehus

un har snudd opp ned på denne barnehagen! Uttalelsen kommer fra en ivrig ansatt i en barnehage og er beskrivelsen av en styrer som har vært ansatt i et halvt år. «Opp ned» kan være positivt og negativt alt ettersom hva som har skjedd, og ikke minst hvordan de ansatte tolker denne endringen. Den ansatte som står foran oss, er uten tvil strålende fornøyd med denne snuoperasjonen. Når vi spør om hva han tenker er årsaken til at «hun har snudd opp ned» på barnehagen, svarer han følgende: Hun tar tak i ting, lar dem ikke bare ligge der for å håpe at det skal gå over av seg selv. Det er fint at hun inviterer oss inn i ideene hun har for barnehagen, og hun snakker alltid ordentlig med oss.

Alle arbeidsplasser trenger ledere som «snakker ordentlig» med sine medarbeidere, og som ikke bare «lar ting ligge for og håper at det går over av seg selv».

Kultur er et vidt begrep, og litt fritt oversatt kan barnehagekultur forstås ut fra det fellesskapet barnehagen skaper, basert på holdningene og verdigrunnlaget som vises i den pedagogiske praksisen. Hverdagskulturen i barnehagen kan også sies å være summen av de verdiene og holdningene som fremmes i og gjennom personalgruppen, som vises i barnehagehverdagen i handlinger i alle møtene med barn, foreldre og kollegaer. Det gjelder alt fra de små øyeblikkene som velkomsten om morgenen i garderoben til rutinene og strukturene som gjenspeiler en åpen, raus og tydelig inkluderingskultur. Målet er: Alle skal oppleve at de hører til i barnehagens fellesskap der de har sin plass som betydningsfulle deltakere som medvirker til barnehagens inkluderende barnehagekultur.

Det er den enkelte ansattes ansvar å reflektere over egne holdninger og handlinger og hvordan disse påvirker kulturen. I tillegg er det slik at styreren er rollemodell ved måten han/hun utøver sitt lederskap på. Et godt lederskap er ikke en innlært teknikk fra et 10-punkts program. Det er en kombinasjon av evne til selvrefleksjon, klok anvendelse av kunnskap og erfaring. Styreren må være bevisst og autentisk i den verbale og nonverbale kommunikasjonen med dem han eller hun er leder for.

Alle barnehager har ansvar for å skape et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. Barnas rettigheter er lovfestet i barnehageloven, og de ansattes rettigheter er lovfestet i arbeidsmiljøloven. I lovverket er det tydelig beskrevet at både barnas og de ansattes integritet og verdighet skal ivaretas,

krenkelser som mobbing skal forebygges og stoppes, og tiltak skal iverksettes. Et godt psykososialt barnehagemiljø for både ansatte og barn er preget av ansatte som trivdes på jobb og som liker å samarbeide og støtte hverandre. Tillit, anerkjennelse og respekt gjenspeiles i arbeidsfellesskapet. Hvordan personalet har det sammen, påvirker barnas trivsel og trygghet i barnehagehverdagen. Et godt arbeidsmiljø betinger en leder som fungerer som god rollemodell: en styrer som vektlegger at det er viktig at de ansatte opplever reell innflytelse, samtidig som barnehagelovens og rammeplanens verdigrunnlag er tydelige veivisere i den pedagogiske praksis. Det betyr at det på timeplanen også er satt av tid til å snakke sammen i «fredstid» om rutiner og praksis dersom mobbing og trakassering skjer, både blant de ansatte og barna.

Barna har fått styrket sin rettssikkerhet ved nytt kapittel 8 i barnehageloven, som utfordrer lederrollen og tydeliggjør behovet for en leder som er opptatt av egne og medarbeideres kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter. Når aktivitetsplikten lyser av «skal» og «straks», kan ingen bagatellisere de ansattes ansvar eller gjemme seg bak en «vente- og se»-holdning. Paragraf 43 er ett eksempel på hvor sentral styreren er i trygt og godt barnehagemiljøarbeid:

Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider i barnehagen, krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende straks melde fra til barnehagens styrer. Styreren skal melde fra til barnehageeieren.

Når det har gått så langt at ansatte krenker barn, er barnehagen avhengig av en styrer som tar tak, og den enkelte barnehagens rutiner og kultur for å håndtere denne type utfordringer blir ekstra tydelig. Der de ansatte har kultur for å ta tak i det som er utfordrende, gi hverandre tilbakemeldinger, har tydelige og klart kommuniserte forventninger til hverandre – der er det så mye enklere å håndtere de vanskelige sakene.

Når barnehagen har en kultur for å heie hverandre frem i fredstid, støtte hverandre, snakke pent om og til hverandre, barn og foreldre, da er dette godt forebyggende inkluderingsarbeid som kan legge grunnlag for at utfordrende tematikker ikke feies under teppet eller bagatelliseres. Da må styreren være med i heiagjengen for all god hverdagspraksis, positive relasjonsopplevelser for små og store og samtidig være tydelig på å si «stopp» når det trengs. Det kan være alt fra hvordan barn og foreldre omtales negativt, til hvordan kollegaer går inn i usunne allianser, og samtalene «på gangen» legger lokk på åpne dialoger i barnehagen. n

Fem tips for et inkluderende barnehagekulturarbeid: • En åpen kommunikasjonskultur som er preget av anerkjennelse og respekt • Raushet for forskjeller og rom for ulike meninger • Avklarte forventninger og mulighet for mestring for alle • Kultur for å håndtere konflikter • Verdier og holdninger blir prioritert i dialoger mellom ansatte omkring store og små hverdagshendelser

Styreren som «snur opp-ned på barnehagen» på en god måte tar alle punktene over på alvor. Han eller hun setter dem systematisk på dagsordenen i barnehagenes årshjul under fanen «barnehagekulturarbeid» og slipper dem ikke. Da kan det skapes en barnehagekultur med styreren i front som prøver, øver, mestrer og feiler på veien til et trygt og godt barnehagemiljø for alle.

Denne artikkelen tar utgangspunkt i perspektiver fra heftet Barnehagekultur – utfordringer og muligheter utgitt på Fagbokforlaget, 2022.