Farvel til flat struktur

HVEM BØR GJØRE HVA?

FARVEL TIL FLAT STRUKTUR

Barnehagepersonalet er ansatt i ulike stillinger basert på formell utdanning, kunnskap og kompetanse. Denne kompetanseforskjellen bør gjenspeiles i praksis.

Marit Kristin Horne, virksomhetsleder i Eikeliveien barnehage

Tidligvakt: • tar imot barn • klargjør frokost • deltar på morgenmøte • går ut med barna først

Mellomvakt: • hjelper til med påkledning • rydder frokosttralla • holder samlingen før mat

Senvakt: • setter på klesvask • rydder matbordet • er sammen med en gruppe barn inne

➔ Vaktene er bygget opp slik at vi har likt antall tidlig- og senvakter samt rullering på fredager Slik kunne formiddagene se ut da jeg begynte som assistent i barnehagen. Etter å ha tatt barnehagelærerutdanning og senere jobbet noen år som styrer så det fortsatt slik ut. Barnehagene hadde flat struktur og like oppgaver fordelt etter vakter. Dette var kulturen – og barnehagen ble drevet etter et rettferdighetsprinsipp for de ansatte.

De ulike rollene i barnehagen er pedagogisk leder/barnehagelærer, fagarbeidere (barne- og ungdomsarbeidere), assistent og styrer/virksomhetsleder. I rammeplanen defineres alle med formell barnehagelærerutdanning som pedagogiske ledere, videre her omtalt som pedagoger.

I rammeplanen legges det noen føringer for pedagogenes ansvarsområder: «Pedagogisk leder er gitt ansvaret for å iverksette og lede det pedagogiske arbeidet, i tråd med godt faglig skjønn» (Kunnskapsdepartementet, 2017). Pedagogene må vise og bruke sin kunnskap i arbeidet med alle barn, foresatte og ansatte. Herunder kommer arbeidet med barn med spesielle behov, samarbeid med PPT, barnevern, språktrening og mye annet. Dette er oppgaver som formelt sett tilhører pedagogene i tillegg til det øvrige arbeidet i barnehagen.

Det er også mange praktiske oppgaver som må gjøres i barnehagene. Personalet rydder traller,

«Alle ansatte i barnehagen er like viktige, men vi har ulike oppgaver ut fra formell utdanning, kunnskap og kompetanse.»

HVEM BØR GJØRE HVA?

«Selve holdningen til hvem som gjør hva, er endret, og de ansattes ulike kvaliteter og kompetanse blir synlig, videreutviklet og godt utnyttet.»

kjøkken, vasker håndklær, bestiller mat og annet materiell og tar imot ulike varer, blant annet. De ansatte fyller også roller som både verneombud og brannvernleder.

Må det være en pedagog som skal gjøre dette og inneha disse rollene? Bruker vi ressursene våre på best mulig måte for barna? Bør de ansattes rettferdighetskultur overstyre kunnskap og kompetanse? Er det til barns beste?

Effektiv bruk av ressursene Dette er spørsmål vi i Eikeliveien barnehage – sammen med flere andre barnehager i Nordre Follo kommune – har stilt oss i arbeidet med prosjektet Effektiv bruk av pedagogressursen. Fra 2021 så vi oss ferdig med selve prosjektet, men arbeidet med organisasjonsstrukturen vil fortsette videre. Pedagogene deltar nå i et fagnettverk for pedagogisk ledelse, bestående av faglig påfyll, støtte og erfaringsdeling. Det er fortsatt behov for å styrke pedagogene til å lede arbeidet på sin avdeling i tråd med rammeplanen. Gjennom prosjektet har vi fått en større bevissthet rundt de ulike rollene og den enkeltes bidrag inn i barnehagehverdagen. Alle ansatte i barnehagen er like viktige, men vi har ulike oppgaver ut fra formell utdanning, kunnskap og kompetanse. Den viktigste oppgaven til alle ansatte er det direkte arbeidet med barna. Alle andre oppgaver kan forskyves til mer passende tidspunkt, for barna må ha høyest prioritet.

Hvordan gjør vi det nå? Jeg vil beskrive hvordan vi nå, i etterkant av prosjektarbeidet, organiserer arbeidsoppgavene:

Tre ansatte bestiller og mottar varer samt tar fakturaer. To er assistenter, den tredje er pedagog. Disse ansatte er effektive og gode med systemer. Fagarbeidere har rollene som verneombud og brannvernledere, og assistenter har ansvaret for klesvask og å holde kjøkkenet ryddig og rent. Alle er valgt ut fra sin rolle og kompetanse.

Det er pedagogene som har opplæring i gjennomføring av samlinger med barna. De innehar kompetanse på å lede en barnegruppe og har mye kunnskap om det enkelte barn og deres behov som de kan bruke hensiktsmessig i samlingene. Det er også mange fagarbeidere og assistenter som er gode på å gjennomføre samlinger, og som kan bruke sin kunnskap i den situasjonen. Hvem som leder samlingene, kommer an på barnegruppens behov, målet for samlingen og hvordan personalsammensetningen er på den avdelingen.

Kommunens barnehager har fått ekstra midler for å gjennomføre språktrening for flerspråklige barn. Dette innebærer at vi setter inn vikar noen timer i uken for å frigjøre tid til at pedagogene kan kartlegge og drive med målrettet språktrening. Dette ser vi på som en selvsagt oppgave for pedagogene.

Bleieskift på små barn er en strålende mulighet til å knytte relasjoner med barn, språktrening og kjennskap til kroppen, sang og regler. Er alle ansatte bevisst på det? Og hvem klarer å bruke garderobesituasjonen til relasjonsbygging, språktrening, fagområder og støtte barnets selvstendighet og mestring gjennom å få mulighet til å klare å kle på seg selv?

Det er pedagogene som til enhver tid må gjøre disse vurderingene i hverdagen. Det er de som har det profesjonelle ansvaret for å legge til rette for gode pedagogiske situasjoner – noen ganger ved å planlegge og gjennomføre disse selv, andre ganger ved å være forbilde, men også veilede de andre ansatte. Dersom garderobesituasjonen, bleieskiftsituasjonen eller andre rutiner og aktiviteter på avdelingen ikke er kvalitativt gode, må pedagogen observere og iverksette konkrete tiltak for videre utvikling.

Selvstendige pedagoger Som styrer må jeg slippe pedagogene til og utfordre dem på ledelse – jeg må bruke tid på veiledning. Jeg praktiserer tillitsbasert ledelse, og det fører blant annet til at pedagogene tar sitt ansvar og er det bevisst. Dette gir selvstendige pedagoger som kan lede egne avdelinger til beste for alle våre barn.

Arbeidet med dette prosjektet har bidratt til å sette større forventning til og økt kunnskap hos personalet. Selve holdningen til hvem som gjør hva, er endret, og de ansattes ulike kvaliteter og kompetanse blir synlig, videreutviklet og godt utnyttet. Eikeliveien barnehage er ferdig med flat struktur og på vei til å lede en barnehage etter godt faglig skjønn. n

Kilder

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir. www.udir.no/rammeplan Fakta: Pedagogene i barnehagene er de som er minst til stede i direkte arbeid med barn, grunnet møter og plantid. Vår kommune startet prosjektet Effektiv bruk av pedagogressursen for å finne ut hvordan vi kunne øke pedagogenes tilstedeværelse, og også hvordan vi skulle bruke kompetansen til det beste for barn, foreldre og ansatte i barnehagen. Prosjektet er avsluttet nå, men vi fortsetter med nettverk for å styrke pedagogenes ledelse på egne avdelinger.