PEDAGOGISK FANTASI

når jeg blar i Gunilla Lindströms bøker om Albert Åberg i dag, er det som om jeg fortsatt kan høre hvordan pappas stemme hørtes ut i mine barneører: «Ikke rør sagen!» Det føltes som om det var jeg som gikk gjennom C.S. Louis’ klesskap og kom ut i Narnias fortryllende verden, og som om det var jeg, og ikke Tor Åge Bringsværds Ruffen, som befridde «Den flyvende Hollender». Jeg kan kjenne spenningen i kroppen når jeg tenker på Jan Lööfs illustrasjoner av det røde eplets forunderlige ferd mellom skolefrøkner, papegøyer og skurker, og jeg blir like begeistret som da jeg var fem, når jeg nå finner Willy innimellom Martin Handfords overfylte turiststrender, idrettsbaner og jungeldyr.

barndommens bøker bærer vi med oss hele livet. På godt og vondt. Med sine fascinerende historier, morsomme replikker og tapre helter som vi fantaserte om å være, men også med fryktinngytende bilder av avskyelige monstre, hjerteskjærende skjebner og kjedelige handlingsforløp. Vi husker den magien favorittbøkene tilførte tilværelsen, og tar du deg en mental tur langs din barndoms bokhylle, vet du nok også rimelig fort hvilke du på ingen måte ønsker å åpne igjen. Andre er helt sikkert glemt for godt.

Bildebøkene er ofte barnas første møte med litteratur og gir de første erfaringene med hvordan bilder, bøker og historier kan gi oss mennesker nye erkjennelser og innsikter, utfordre oss intellektuelt og moralsk og berøre oss følelsesmessig. Alle erfaringer vi har med å bli lest for, historier vi har blitt fortalt, og bøker vi leste som barn, er med på å prege både hva og hvordan vi formidler litteratur i barnehagen. her til lands er vi heldige. Innkjøpsordningen til bibliotekene gir oss et helt unikt mangfold av blant annet bildebøker. Det er liten kommersiell fortjeneste i bildebøker til barn, og uten denne ordningen er det vanskelig å tenke seg en like stor variasjon i titler, form og innhold. For det er på ingen måte alle bildebøker som blir kjøpt til bursdagsgaver eller ligger under treet til jul, men disse kan likevel ha uvurderlig kvalitet som litteratur for barn: med tematikk vi sjelden løfter frem i lyset, som er tabu, eller vondt og vanskelig å snakke om. i denne utgaven av Barnehagefolk viser stipendiat Kjersti Lersbryggen Mørk hvordan Svein Nyhus’ og Gro Dahles Sinna Mann tøyer barnelitteraturens grenser ved å fortelle om familievold fra barnets perspektiv. I intervjuet med den etablerte illustratøren Nyhus kan vi lese at han tror at det er bokas kunstneriske form som får leserne til å føle og mene noe. Det kreative og improvisatoriske får stort spillerom også i de bildebøkene som er helt uten ord. Barnehagestyrer Anita Berge løfter i sin tekst frem verdien av disse og kaller dem «stillebøker». Dette er eksempler på bildebøker som gjør utvalget rikere både pedagogisk og kunstnerisk, men verken Sinna Mann eller stillebøkene ville vel sett dagens lys om de kun ble målt på antall kroner og ører i kassa. i en tid hvor all verdens ferdigsnekra programmer, metoder og læringsopplegg omtrent bombarderer barnehagene, kan det være klokt å ta et skritt tilbake. Har vi glemt bildebokas muligheter? Flere av artikkelforfatterne inspirerer til å la bøker være utgangspunkt for lek og aktiviteter i det pedagogiske arbeidet. Barnehagelærer Trude Anette Brendeland oppfordrer til tripptrappstol-frie samlingsstunder, hvor barna får bruke kroppen sin til å være i litteraturen med hele seg. Førstelektorene Cecilie D. Fodstad og Ingvild Alfheim viser oss lekne inn- og utganger av lesestunder, og kanskje kan dramalærer Gunnar Horns engasjement for historiens kraft og førsteamanuensis Ingvild Olaussens nybegynnertips gi deg lyst til å skape fortellinger sammen med din barnegruppe? bli med på en reise gjennom bildebokas forbløffende, magiske og eventyrlige verdener, gjennom litterære minner, pedagogiske øyeblikk og utallige anbefalinger i vårt rike utvalg av bildebøker for de yngste. Professor Monica Bjerklund viser i sin artikkel hvordan dette mangfoldet også kan bli enda rikere, med bøker som representerer flere forskjellige måter å være en familie på. I tillegg kommer vi litt på innsiden av noen av landets dyktige bildebokillustratører og -forfattere, og den populære tegneren Lisa Aisato forteller i intervjuet at tegneideene hennes kan komme av en kaffeflekk på duken eller en litt rar nese på trikken. enten det er Albert, Tante Fiolett, Pippi, Lille Frosk, Serafin, Pocahontas, Emil, Neikob, Tambar, Pølsetjuven, Lillesøster, Hando, Luna eller noe helt annet som får din pedagogiske fantasi til å sprudle – jeg håper dette nummeret vil være en hjelp til å sette i gang.

La oss feire bildeboka i barnehagen!

Metodefrihet Og

Handlingstvang

Hva i all verden har Kants frihetsbegrep med barnehageansattes praksis å gjøre? I denne nye spalten tar Arild Julius Østrem oss med på filosofiske refleksjoner og annet tankespinn.

Arild Julius Østrem er

filosof

og doktorgradsstipendiat ved OsloMet – storbyuniversitetet.

I denne spalten inviterer han oss til å se på barnehagens liv og leven med filosofiske briller.

Når filosofer bruker begreper, kan de ofte virke litt annerledes enn sånn vi vanligvis ville tenkt på disse ordene. Ofte kan de spesielle definisjonene likevel hjelpe oss til å tenke klarere om praksis og om verden rundt oss. 1700-tallsfilosofen Immanuel Kant har for eksempel et begrep om frihet som kan sette profesjonsutøveres metodefrihet i et interessant lys.

Frihet for Kant dreier seg om to ting. Hvis vi skal være frie til å handle sånn vi vil, må vi for det første være fri for ytre tvang. Dette er det vi vanligvis tenker på som frihet. Du er ufri hvis noen andre bestemmer over deg, eller hindrer deg i å gjøre noe. Det andre aspektet ved frihet er langt mer interessant. For å være fri må man også greie å løsrive seg fra de tankene og følelsene vi har som hindrer oss i å handle sånn fornuften vår forteller oss at vi burde.

En person som røyker, veit kanskje at det er skadelig, og at det fornuftige hadde vært å slutte. Men fordi nikotin er avhengighetsskapende, får hen det kanskje ikke til. Kant vil si at avhengigheten er et hinder for friheten. Det samme gjelder alle andre situasjoner. Hvis vi klarer å tenke klart, får vi til å handle slik fornuften forteller oss. Ofte er det bare noe i veien i hodet vårt. Kanskje er vi slitne eller har mye annet som opptar oss eller krever vår oppmerksomhet. Kanskje klarer vi ikke å se det større bildet fordi vi er for tett på avgjørelsen. Eller kanskje vi rett og slett ikke sitter med tilstrekkelig kunnskap til å vurdere situasjonen. Alt dette vil kunne være med på å gjøre oss ufrie.

Konsekvensen av denne innsikten er at når vi handler fritt, opplever vi at vi ikke har noe valg i det hele tatt. Når vi overkommer personlige preferanser og følelser, og tilnærmer oss en situasjon med kunnskap og refleksjon, vil vi se hva som er den riktige måten å handle på. Ekte frihet handler ikke om for eksempel å kunne velge mellom ulike merker med potetgull i butikken, men om å stå i en situasjon hvor vi er i stand til å tenke klart, og følge det vi ser er det eneste riktige i moralske dilemmaer.

De som har sterke religiøse eller etiske overbevisninger, vil nok kunne kjenne seg igjen i dette. Det fremstår ikke som et valg når en vegetarianer av står fra å spise kjøtt, eller en troende muslim går med hijab. De opplever dette som det eneste rikti ge å gjøre. Vi kan tenke på samme måte om barne hagefaglig praksis. Hvis man, på bakgrunn av sin kunnskap og kompetanse, vet hva som er riktig måte å møte et barn i en bestemt situasjon på, er det heller ikke noe å lure på. ste at kunnskap kan komme med forpliktelser. Hvis du vet at en pågående eller foreslått praksis er uetisk, er du ikke nødvendigvis fri til å ignorere eller akseptere det. For det andre: Når du handler med kunnskap og kompetanse, kan verken du eller andre se på det som å kun være basert på tilfeldige innfall. Metodefrihet i barnehagen handler ikke om tilfeldige privatpersoners mulighet til å handle etter eget forgodtbefinnende. Det handler om at ansatte med kunnskap og kompetanse skal være fri fra ytre tvang og til å handle på den måten de vet er riktig. Og dét kan jo være fint å kunne slå i bordet med. n

Barnehagelærere og andre kunnskapsrike ansat te i barnehagen har, i likhet med andre med hand lingsrelevant kunnskap, en plikt overfor seg sjøl til å handle i tråd med den. Helsepersonell har, i kraft av sin kompetanse, en lovfesta rett til å gi akutt helsehjelp hvis de ser noen som trenger det. Juri disk gjelder ikke det samme for annen type kompe tanse, men de etiske argumentene gjelder for flere. Behovet for akutt pedagogisk bistand tilhører kan skje sjeldenhetene, men kompetanse og kunnskap vil for eksempel også kunne forplikte til å si ifra om eller nekte å ta del i noe man mener er en skadelig eller uetisk praksis.

Friheten fra ytre tvang fremstår også i et annet lys når vi tar med denne tanken om frie handlinger som ikke-valg. Hvis noen utenfra bestemmer hva vi skal gjøre, og det går imot vår egen reflekterte overbevisning om hva som er riktig, er det en frihetsberøvelse. Riktignok må vi forutsette at den samme fornuften som driver vår refleksjon, også finnes hos andre. Vi må kunne forklare og argumentere for hvorfor vi mener det vi vil gjøre, er riktig. Likevel risikerer alle som ønsker å legge begrensninger på praksisen til kompetente utøvere, at de fratar dem mulighet til å handle rett.

Gjør en forskjell for de minste!

– fordi noen trenger deg

Gi barna en god start på livet gjennom omsorg, lek og læring! Barnehagelærere engasjerer og motiverer til utvikling i trygge omgivelser. Din kunnskap, trygghet og kompetanse legger grunnlaget for livslang læring.

Hos oss kan du studere til å bli barnehagelærer både fulltid eller deltid – samtidig som du fortsetter i jobben.

Les mer på nla.no Oslo · Bergen

Norges første litteraturbarnehage

Norlandia Romsaas barnehage på Jessheim er Norges første litteraturbarnehage. Den åpnet i mai i fjor, og i det pedagogiske arbeidet vektlegges barns egne opplevelser i møte med bøker og fortellinger. Barnehagen har både et eget bibliotek, kalt «Mylder», og et bibliotek med utlån til foreldre, hvor de presenterer ny og variert barnelitteratur. På Norlandia-barnehagenes nettsider kan vi lese at barnehagen har et tett samarbeid med kommunens bibliotektjeneste. Barnehageleder Kjetil Gryting forteller at personalet gjennom sine litteraturprosjekter vektlegger barnas opplevelse og er opptatt av at alle barn skal inkluderes i fellesskapet og få utfolde seg i fortellinger og fantasi.

https://norlandiabarnehagene.no/romsaas

Ny barnehagestrategi

Onsdag 18. januar la kunnskapsminister Tonje Brenna (AP) og statsminister Jonas Gahr Støre (AP) fram regjeringens nye barnehagestrategi, Barnehagen for en ny tid. Strategien skal, ifølge regjeringen, blant annet bidra til bedre kvalitet på tilbudet til barna, økt kompetanse og deltakelse samt et mer likeverdig barnehagetilbud i hele landet. I strategien er det satt opp som et mål at 60 prosent av grunnbemanningen skal være utdannede barnehagelærere, og at minst 25 prosent skal være fagarbeidere. I tillegg er det en politisk intensjon om flere barnehagelærere med mastergrad i barnehagen og mer demokratisk styring og kontroll. I strategien er det ikke satt opp noe mål om å styrke bemanningsnormen, men Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å skaffe et bedre kunnskapsgrunnlag om bemanningssituasjonen i barnehagen. Hele strategien er tilgjengelig på regjeringens nettsider.

Ny ekspertgruppe

Kunnskapsminister Tonje Brenna setter ned en ekspertgruppe som skal se på hva som skal til for at utdanningssystemet skal virke mer sosialt utjevnende, og hvordan barnehager, skoler og SFO kan bidra til å redusere sosiale forskjeller. Ekspertgruppen består av seks medlemmer med Katrine Vellesen Løken som leder. Den første rapporten fra arbeidet skal leveres om ett år.

Kjønnsforskjeller i lek

Bente Gurine Kvitvær Nordmo, stipendiat ved Universitetet i Stavanger, har forsket på fysisk aktivitet på barnehagens uteområde og om det er kjønnsforskjeller i hvordan de ansatte stimulerer til og tar del i leken. Hun har observert praksis og intervjuet ansatte på to avdelinger, og barna hadde på seg aktivitetsmåler i perioden hun var der. Den kvalitative studien viser tendenser til at personalet har intensjon om å stimulere jenter og gutter likt, men at dette ikke er gjeldende i praksis. De mannlige ansatte i undersøkelsen var ofte mer spontane og tok mer initiativ til fysisk aktivitetslek, mens de kvinnelige ansatte oftere satte i gang regelstyrte fellesleker og tok mer statiske «inneleker» med ut på uteområdet.

Hele studien kan leses her: https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/135 0293X.2022.2151639?journalCode=recr20

Få Fiskesprell på besøk i din barnehage!

Fiskesprell årspakke er et todelt kurs, hvor målet er å løfte barnehagenes kompetanse og gi inspirasjon til å spre sjømatglede og bidra til at barn spiser mer sjømat. Kurset gjennomføres i barnehagen sammen med ansatte og barn.

Det er helt gratis å delta på Fiskesprellkurs.

Meld din interesse til: Fiskesprell@seafood.no

Fiskesprell.no

Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram i samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Klim og miljødepartementet og Norges sjømatråd. Tiltakene er utviklet i samarbeid med Helsedirektoratet og

Havforskningsinstituttet, og er basert på Helsedirektoratets kostråd. Fiskesprell bidrar også til implementering av myndighetenes anbefalinger for mat og måltider i barnehage og skole.

Ansatte i Vestvikheia barnehage deler praksisfortellinger fra sitt arbeid og presenterer refleksjonsspørsmål leserne kan bruke på avdelingsmøter.