FLERE PEDAGOGER = BEDRE KVALITET?

Pedagognormen skal bidra til økt kvalitet i barnehagen, men det er stor variasjon i hvordan pedagogene organiseres. Vi vet også for lite om hvilke konsekvenser den har ført til i praksis.

en nye pedagognormen som ble innført i august 2018, er et uttrykk for at pedagogisk kompetanse og kvalitet ses i sammenheng. Flere pedagoger i arbeid med barn skal bidra til å heve kvaliteten og sette barnehagen i bedre stand til å oppfylle sitt mandat. Det har vært et uttrykt ønske fra flere hold om å heve kvaliteten på tilbudet gjennom å heve kompetansen til personalet (Gotvassli, 2020).

Behov for mer kunnskap

Det er imidlertid behov for mer kunnskap om hvordan kvalitet, pedagogisk kompetanse og bemanning henger sammen (Eide & Homme, 2019). Vi vet per i dag for lite om de ulike måtene barnehager har valgt å organisere pedagogene på, og hvilke erfaringer barnehagene har gjort seg med disse organiseringsmåtene. Vi mangler kunnskap om hvordan organiseringen av pedagogene virker inn på barnehagehverdagen, og hvilken betydning organiseringen av pedagogene har for mulighetene til å heve kvaliteten.

Uten en plan for hvordan barnehagene skal benytte den forhøyede andelen pedagoger, vil det kunne være vanskelig å få den ønskede effekten på kvaliteten. Det har vel vært et mål at pedagogene skulle få mer tid sammen med barna og derigjennom heve kvaliteten på det pedagogiske innholdet, men slik har det ikke blitt. Dette er også noe vi bør få mer innsikt i.

Pedagognormen

Sammen med den nye bemanningsnormen utgjør pedagognormen en viktig reform innen barnehagesektoren. Det er kanskje den største strukturelle endringen i barnehagen på 50 år. Derfor har gjerne forventningene til endringene i organisering for å utnytte den ekstra pedagogressursen, i kjølvannet av reformen, vært høye. Spørsmålet er: I hvilken grad kan vi se at disse endringene har ført til høyere kvalitet og bedre personalorganisering til det beste for barnehagekvaliteten?

Den skjerpede pedagognormen innebærer at det skal være minst én pedagogisk leder per syv barn under tre år og minst én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Det tilsier at det skal være 43 prosent barnehagelærere i forhold til grunnbemanning i alle barnehager. Kravet til barnehagelærerandelen er dermed blitt hevet fra 33 til 43 prosent. Pedagognormen er en minimumsnorm, og barnehagene kan ha bedre pedagogisk bemanning enn det som er fastsatt i loven. Barnehagene har altså hatt mulighet til å ha mer pedagogisk bemanning enn det som er fastsatt i loven. Vår erfaring er at det sjelden er tilfellet, noe som ofte begrunnes med barnehagens økonomi.

Normen gjelder for barnehagen som helhet og setter ingen begrensninger for grupper og gruppestørrelser. Styrere og spesialpedagoger eller barnehagelærere som utfører spesialpedagogisk arbeid, inngår ikke i denne. Pedagognormen er heller ikke knyttet til barnehagens åpningstid.

Det har også vært mulig å søke dispensasjon fra normen. Det hadde sammenheng med at barnehagene skulle få bedre tid til å ansette flere, samt at finansieringen til de private barnehagene ligger to år etter i tid. Mange barnehager innførte dermed ikke full pedagognorm før i 2019. Derfor er det først fra 2020 og fremover at vi kan se den reelle virkningen av den.

Begrunnelsen for å øke andelen pedagoger i barnehagen var først og fremst at det ville heve kvaliteten i barnehagen. I Kvalitet i barnehagen (St.meld. nr. 41 (2008–2009), s. 32) slås det fast: «Pedagoger er kjerneressursen for å styrke kvaliteten i barnehagen.» Også i Framtidens barnehage (Meld. St. 24 (2012–2013)) fremheves det at personalets kompetanse er viktig for barnehagens kvalitet. Det vises i den sammenhengen til OECD (2012), som påpeker at bemanningen er vesentlig for å sikre kvalitet i barnehagen, og til Barnehagelovutvalget, som har foreslått en mer ambisiøs pedagognorm (NOU 2012: 1). Barnehagelovutvalget skriver følgende: «Pedagogtetthet er ett av de klareste kriteriene for strukturell kvalitet. Utvalget mener kravet om pedagogisk bemanning er en svært sentral kvalitetssikringsbestemmelse og at den derfor bør løftes fra forskrift til lov» (NOU 2012: 1, s. 13).

Pedagognormen må også ses i sammenheng med store kvalitetsforskjeller i barnehagene og store variasjoner i antallet barn per pedagog. Dette er lite forenlig med målet om et likeverdig barnehagetilbud av god kvalitet for alle barn. Det er også en mulig konsekvens at en bemanningsnorm, uten skjerpet pedagognorm, kan føre til flere ufaglærte. Videre fremheves det at flere små barn, minoritetsspråklige barn og barn med særlige behov i norske barnehager krever økt pedagogandel (Selfjord, 2018).

Arbeidet med å øke andelen barnehagelærere i barnehagen fortsetter. Dagens norm ses på som et skritt på veien til å nå et mål om enda høyere pedagogandel. Utdanningsforbundet har i flere år arbeidet for en pedagognorm der minst 50 prosent av de ansatte som jobber direkte med barn, er barnehagelærere (Utdanningsforbundet, 2018). Fagforbundet vil ha en bemanning på 50 prosent barnehagelærere og 25 prosent barne- og ungdomsarbeidere (Fagforbundet, 2018). Flere politiske partier har programfestet et mål om 50 prosent barnehagelærere i barnehagen. I Barnehager mot 2030. Strategi for barnehagekvalitet 2021–2030 slår regjeringen fast sin ambisjon om at «50 prosent av de ansatte i barnehagen skal være barnehagelærere innen 2025» (KD, 2021, s. 10).

Gruppestørrelse, økonomi og arbeidstid Pedagognormen og en økt andel pedagoger byr på ulike utfordringer. Det kan for eksempel være vanskelig å oppfylle normen – å klare å rekruttere nok barnehagelærere – og utfordringer med å dekke utgifter relatert til normen. Det er også blitt stilt spørsmål om konsekvenser for assistenter og fagarbeidere ved omleggingen til flere barnehagelærerstillinger.

De økonomiske utfordringene har blant annet sammenheng med at pedagognormen gjelder for barnehagen som helhet. Det betyr at om barnehagen har ett barn mer enn normen tilsier, skal det ansettes en ny pedagog i full stilling. Pedagognormen har ført til at barnehagene må regne ut hvor store barnegruppene maksimum kan være innenfor normen, som igjen har ført til mange ulike måter å organisere gruppestørrelser på. En konsekvens kan være at gruppestørrelse varierer mer enn det gjorde tidligere med den «vanlige» organiseringen i 9 eller 18 barn per avdeling eller gruppe. Barnehagens og barnehageeierens hensyn til økonomi ser ut til å være styrende for hvor store barnegruppene blir, sett opp mot bemanningsnorm og pedagognorm. Forholdet mellom antall barn per gruppe balanseres opp mot at man må ha «full uttelling» på antall barn knyttet til antall pedagoger.

I og med at barnehagers åpningstid er lengre enn pedagogenes arbeidsdag, vil ikke kravet til pedagogisk bemanning være oppfylt hele arbeidsdagen. En utfordring med flere pedagoger er også at dette, slik det er i dag, fører til færre hender i direkte arbeid med barn, i og med at pedagogene har rett til planleggingstid. Barnehagelærere har fire timer ubunden arbeidstid hver uke, som i praksis vil si «tid borte fra barna». I tillegg kommer barnehagelærernes deltakelse på møter, kurs og annet utviklingsarbeid. Dette er noe som må tas med i betraktningen når en skal vurdere hvordan flere pedagoger i barnehagen kan bidra til å øke kvaliteten på tilbudet.

Hvordan bør pedagogene organiseres?

Organisering av pedagoger i barnehagen handler om organisasjonsdesign: hvordan en skal forme organisasjonen (Blindheim et al., 2021). Nærmere bestemt dreier det seg om hvilke typer pedagogstillinger man skal opprette, og hvordan man skal fordele ansvar og oppgaver mellom stillingene for å utnytte den økte pedagogressursen best mulig – slik at man oppnår det som er målsettingen med normen.

Organiseringen av pedagogene etter innføringen av en skjerpet pedagognorm har vært opp til den enkelte barnehageeieren og styreren eller virksomhetslederen. Departementet har ikke lagt noen føringer på hvordan barnehagene skal organisere pedagogene verken før eller etter normen – ut over det som står i barnehageloven om forholdstallet mellom barn og pedagoger. Det er opp til barnehageeieren å vurdere hvordan personalressursene skal fordeles (KD, 2017). Dette har ført til at vi i dag finner ulike måter å organisere pedagogene på og mye variasjon i arbeids- og oppgavefordelingen mellom pedagogene.

Likestilt eller hierarkisk

Noen barnehager har valgt en organisering med likestilte pedagoger, mens andre har en hierarkisk organisering med en «pedagog 1» (pedagogisk leder), som har det pedagogiske lederansvaret, og en

«pedagog 2» (barnehagelærer) uten formelt lederansvar (Wadel, 2021; Lind & Rishaug, 2021). Det kommer nødvendigvis ikke tydelig til uttrykk i stillingsinstruksene hva som er forskjellen mellom de ulike stillingene. Forskjellen er gjerne bare at det i stillingsinstruksen til pedagogisk leder står «ansvar for», mens det for barnehagelærere står «delansvar for». Ansvars- og oppgavefordelingen som barnehagene legger opp til mellom pedagogene, vil i neste omgang få betydning for ansvars- og oppgavefordelingen mellom pedagogene og andre ansatte. Det ser ut til at endringene i for eksempel stillingsinstrukser er opp til hver enkelt barnehageeier og styrer eller virksomhetsleder.

Pedagogreformens design

Noe av forklaringen på variasjonene i barnehagenes ulike organisering kan knyttes til karakteristika ved pedagognormen som reform – den er politisk initiert. Statlige reformer kan være ulikt designet, og ulike reformdesign vil innvirke på gjennomføringen og utfallet av dem (Nygård & Blindheim, 2021).

Nygård og Blindheim (2021) viser til et skille mellom to idealtypiske reformdesign: et hierarkisk og et desentralisert. Det hierarkiske designet innebærer en sterk politisk-administrativ styring og kontroll, mens det desentraliserte designet innebærer en svak politisk-administrativ styring og kontroll av hvordan reformen skal gjennomføres. Det vil kunne være ulike oppfatninger av hvilket design som best vil bidra til at en oppnår målsettingene med reformen. Et hierarkisk reformdesign legger tydelige føringer på de lokale aktørenes handlingsalternativer og valgmuligheter og vil dermed føre til større likheter i hvordan reformen gjennomføres av de ulike lokale aktørene. Et desentralisert organisasjonsdesign kjennetegnes av lokal autonomi og desentralisert beslutningsfatning og åpner dermed for ulike lokale løsninger.

Pedagognormen preges av et desentralisert reformdesign ved at det var få føringer fra sentralt hold på hvordan reformen skulle gjennomføres lokalt, og ingen føringer på hvordan barnehagene skulle organisere pedagogene for å oppnå målsettingen om økt pedagogandel. Samtidig er normen knyttet opp til økonomi og hvor mye støtte barnehageeieren får per barn, og dette styrer hvordan pedagogandelen organiseres. Er det økonomiens beste, og ikke barnas beste, som bestemmer organiseringen?

Er målsettingen innfridd?

Hovedmålsettingen med normen var å heve kvaliteten i barnehagen. Spørsmålet er om den økte andelen pedagoger faktisk har bidratt til økt kvalitet. Det har vi ennå ikke nok kunnskap til å besvare. Vi trenger en evaluering av pedagognormen og forskning som kan gi oss mer kunnskap. Det er behov for mer innsikt i hvordan barnehagene har valgt å organisere pedagogene og fordele ansvar og oppgaver mellom dem. Hvilke ulike organisasjonsdesign finner vi i dagens barnehage-Norge? Og hvorfor har de valgt disse organiseringsmåtene?

Vi trenger også kunnskap om barnehagenes erfaringer med de ulike pedagogorganiseringene og hvordan de vurderer betydningen av økt pedagogandel for kvaliteten på tilbudet. Har pedagognormen og organiseringen av pedagogene ført til utfordringer eller bidratt til uintenderte konsekvenser?

Hvilke organiseringsmåter synes å fungere best og gi økt kvalitet på det pedagogiske arbeidet?

Er det valgt forskjellige løsninger i private og offentlige barnehager? Handler dette i så fall om kommunens prioriteringer med hensyn til hvor mye penger de bruker på barnehager, eller er det barnehagens størrelse som avgjør hvilken organisering som er valgt?

Er det nok å tilføre barnehagen økt kompetanse for å nå målsettingen om økt kvalitet, eller handler det mer om hvordan kompetansen blir anvendt?

Har den økte pedagogandelen og måtene man har organisert pedagogene på, ført til nye måter å arbeide på som gir økt kvalitet, eller har man stort sett fortsatt i gamle mønstre? Mer forskning på pedagognorm og bemanning vil kunne bidra til økt innsikt i sammenhengen mellom personalets kvalifikasjoner og kvalitet i barnehagen og kanskje gi oss svar på noen av disse spørsmålene. n

Referanser

Blindheim, B-T., Klemsdal, L. & Røvik, K.A. (red.) (2021). Design av organisasjon. Universitetsforlaget.

Eide, H.M.K & Homme, A. (2019). «Jo flere vi er sammen…» En undersøkelse av organisering og arbeidsdeling i åtte barnehager med økt andel pedagoger (Rapport nr. 15). NORCE samfunnsforskning.

Fagforbundet (2018). Fagforbundet mener alle ansatte i barnehagen er like viktige. https://www.fagforbundet. no/a/283880/yrke/barnehage/aktuelt/fagforbundet-mener-alle-ansatte-i-barnehagen-er-like-viktige/ Gotvassli, K.Å. (2020). Kvalitetsutvikling i barnehagen. Fra vurdering til pedagogisk praksis. Universitetsforlaget.

Kunnskapsdepartementet (KD) (2017). Høringsnotat. Forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift for pedagogisk bemanning. Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet (KD) (2021). Barnehager mot 2030 – strategi for barnehagekvalitet. Kunnskapsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Statsministerens kontor. https://www.regjeringen.no/no/ dokumenter/barnehager-mot-2030-strategi-for-barnehagekvalitet/id2863490/

Lind, N. & Rishaug, E. (2021). En casestudie om hvordan pedagoger er organisert i barnehagehagen etter ny pedagognorm. [Masteroppgave. Norges Handelshøgskole]. https://hdl.handle.net/11250/2838366

Meld. St. 24 (2012–2013). Framtidens barnehage. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-24-20122013/ id720200/?ch=1

NOU 2012: 1 (2012). Til barnas beste. Ny lovgivning for barnehagene. Kunnskapsdepartementet. https:// www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2012-1/ id669113/

Nygård, S.R. & Blindheim, B.-T. (2021). Reformdesign. I B.-T. Blindheim, L. Klemsdal & K.A. Røvik (red.), Design av organisasjon. Universitetsforlaget.

OECD (2012). Education at a Glance 2012: OECD Indicators. OECD Publishing.

Selfjord, L.I. (2018). Ny pedagognorm 01.08.18. Fylkesmannen i Trøndelag. https://www.statsforvalteren. no/contentassets/962379e0878b445193c2280f7d3e 37a1/ny-pedagognorm-fmtl.pdf

St.meld. nr. 41 (2008–2009). Kvalitet i barnehagen. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-41-2008-2009-/ id563868/?ch=1

Utdanningsforbundet (2018). Bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm i barnehagene. https://www. utdanningsforbundet.no/var-politikk/publikasjoner/2018/bemanningsnorm-og-skjerpet-pedagognorm-i-barnehagene/

Wadel, C.C. (2021). Samlederskap i barnehagen. Erfaringer med delt lederskap mellom likestilte pedagogiske ledere. Søkelys på arbeidsliv, 38(1), 59–73. https://doi.org/10.18261/issn.1504-7989-2021-01-04

Hoppin produktene er en favoritt i norske barnehager med mer enn 25.000 solgte dresser!

Men visste du at vi også har andre produkter?

Hos Hoppin finner du alt du trenger til en aktiv hverdag i barnehagen.