– ALLE MÅ FÅ EIERSKAP TIL

DET VI SKAL JOBBE MED!

I Berg barnehage er språkglede viktig, både blant barna og de ansatte. Gjennom bokprosjekter, samarbeid med nærbiblioteket og tydelig ledelse legger ledergruppa til rette for at alle barna får positive erfaringer med bøkenes verden.

edergruppa i Berg barnehage er opptatt av at språkarbeidet må være lystbetont, ta utgangspunkt i barnas interesser og ledes av engasjerte ledere som prioriterer å sette av tid til vurdering, dokumentasjon og felles refleksjon. Dette skaper formidlingsglede i den private barnehagen i Trondheim, som er eid av Trondhjems Asylselskap, og det kan til og med få grevlinger til å krype opp i taket.

– Til sammen er det dere som leder det pedagogiske arbeidet. Hvordan vil dere beskrive Berg barnehage?

Vi er en treavdelingsbarnehage, plassert på to ulike adresser. Barnehagen har i dag 63 barn fordelt på tre forskjellige avdelinger. Det er tett samarbeid på tvers, og barn og ansatte kjenner hverandre godt.

Gode relasjoner og et godt språkmiljø

Barnehagen har i dag 18 ansatte i en stabil personalgruppe med bred og solid kompetanse. Ledergruppa forteller at personalet, med stor arbeidsiver, er med på å skape kontinuerlig utvikling i barnehagen. De er opptatt av å ivareta tradisjoner og likevel hele tida utvikle seg videre.

De siste to årene har gode relasjoner, sosiale ferdigheter, måltider og et godt språkmiljø vært deres hovedsatsingsområder.

– Hva kjennetegner deres pedagogiske praksis?

– Vårt pedagogiske grunnsyn er basert på at alle barn er unike og har hver sin individuelle måte å oppfatte verden og lære nye ferdigheter på. Vi tilstreber at barna hos oss skal få allsidige utfordringer, og samtidig få drive mest med det de liker og føler de mestrer.

– I 2014–2016 var dere med i et språkprosjekt, i samarbeid med Dronning Mauds Minne Høgskole, som blant annet bestod av erfaringsdeling og kompetanseheving for hele personalgruppa. Og dere vant også en pris?

Ledergruppa i Berg barnehage består av styrer Vigdis Meisler og pedagogiske ledere ved alle tre avdelingene: Karina Ellingsen, Berit Sivertsen og Thomas Øygard.

– Ja, arbeidet som ble gjort i denne perioden, resulterte i at vi i 2016 vant leseprisen for prosjektet «Et godt språkmiljø for alle – Hvordan formidle barnebøker på måter som skaper bokglede hos barn og voksne?». Språk og språkglede har vært fokusområde siden prosjektperioden, og tidligere erfaringer og nye erkjennelser beriker vårt arbeid med dette videre.

Å oppleve glede og mestring med bøker Språk og språkglede er viktig i Berg, og barnehagen har et tett samarbeid med nærbiblioteket.

– Vi har lange tradisjoner for bruk av bøker i barnehagen, og «våre» barn er godt vant med å besøke byens bibliotek. Gjennom en årrekke har vi benyttet oss av fortellerstunder i deres regi. Vi har lånt bøker selv og brukt bibliotekets tilbud om lån av bokkasser tilsendt barnehagen.

– Vi ønsker å legge til rette for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker og for å utrykke egne meninger og følelser. Språket er personlig og identitetsdannende, og barnehagealderen er den grunnleggende perioden for språkutvikling.

I barnehagen inngår språkarbeidet som en naturlig del av den pedagogiske hverdagen. Ledergruppa fremhever språklige aktiviteter som lesestund, sangsamlinger og spill, men er også opptatt av hverdagssamtalen hvor de ansatte tar utgangspunkt i det barna er interessert i der og da.

– Vi jobber mye med visualisering i form av utstrakt bruk av symboler, bilder og tegn for ulike begreper, aktiviteter, følelser og sanger gjennom barnehagedagen. Dette ønsker vi at skal være et supplement og en god støtte til språkutviklinga.

Gjennom personalets visjon om at bøker er gøy, vil de sørge for at barna opplever glede, fellesskap, mestring og utfordring gjennom god barnelitteratur. Ledergruppa poengterer at det er viktig at barna blir sett og tatt på alvor, og at de ansatte liker å formidle bøker.

– Vårt syn på barn, læring og utforsking legger føringer for de ulike metodene vi tar i bruk for å presentere gode barnebøker. Vi er en mangfoldig personalgruppe, og dermed blir formidlingsarenaene og innholdet i formidlingen variert etter hvem som har ansvar, og hvem som tar initiativ.

Å «kommunisere» en bok

I løpet av året gjennomfører de flere felles bokprosjekter, hvor små og store jobber med samme bok for å skape trygt fellesskap. De deler ofte opp i små grupper, slik at barna får bedre muligheter for å medvirke.

– Barna viser en enorm glede over å delta i arbeidet med bøker, og mange «kommuniserer boka»; de bruker begreper, ord og uttrykk og beriker på denne måten språket sitt med disse.

– Hvordan blir foreldrene involvert i dette arbeidet?

– Foreldresamarbeidet er viktig for oss, og gjennom involvering av dokumentasjon får de mange tips til bøker som de kan lese og låne på biblioteket. Vi vet ikke hvor mye barna blir lest for hjemme, og dermed blir det enda viktigere å tilby dette i barnehagen. Vi har et ansvar for at alle blir lest for, ikke bare dem som selv uttrykker at de ønsker det.

De har et variert utvalg av tilgjengelige bøker på avdelingene, slik at barna selv kan plukke hva de vil lese – og hvor de vil gjøre det. Biblioteket er like i nærheten, og når de er der, får barna selv mulighet til å låne en bok og ta med tilbake til barnehagen. Barnehagen har et stort kulturelt mangfold både blant ansatte og barn, noe som også kommer til syne i arbeidet med bøkene.

– Vi presenterer ulike fortellinger fra de ulike landene barna kommer fra, gjerne i forbindelse med internasjonal måned.

– Dere har et opplegg som dere kaller for «Boka Mi». Hva er det?

– «Boka mi» gjennomføres i oppstarten av barnehageåret. Barna har med seg én bok hver og presenterer sin bok i samlingsstunden sammen med en ansatt. Også her er foreldrene involvert ved at de skriver noen stikkord på en lapp, som kan gjøre det lettere å presentere boka, for eksempel hvem barnet har fått boka fra, når de pleier å lese den, eller hvorfor barnet valgte akkurat denne. Vi tar et bilde av barnet og boka og skriver en kort presentasjon. Dette henger på veggen hele året gjennom og inviterer til mange samtaler om bøkene barna imellom. Foreldrene kan bruke den som inspirasjon til hvilke bøker de kan låne på biblioteket. Dette er en fin måte å bli kjent på for både barna, foreldrene og personalet.

Lystbetont ledelse og tydelige prioriteringer Barna i Berg barnehage får erfaringer med både dikt, historiefortelling og ulike konkreter som språkstøtte i aktivitetene. Tekstskapingen inngår også naturlig i leken med å skrive brev, invitasjoner eller handlelister.

– Vi har en grunntanke om at du aldri skal komme «tomhendt» inn til en samling, og «Snakkepakken» er et verktøy som brukes flittig hos oss.

– For å opprettholde språk- og leseglede blant personalet kan jeg se for meg at det er behov for tydelig ledelse. Hva tenker dere om deres lederrolle oppi dette?

– Det viktigste ledelsesarbeidet er å bidra til at alle i barnehagen må få et eierforhold til det vi skal jobbe med. Det må kjennes lystbetont, og hele personalgruppa må med i planlegging, gjennomføring og evaluering, slik at alle blir ansvarliggjort på ulike områder.

Ledergruppa er opptatt å skape felles engasjement, å ha systematikk, å stille krav og å prioritere språkarbeidet. Kollektiv læring er helt avgjørende, påpeker de, og understreker at det må ryddes tid og rom til å kunne gi hele personalet innputt, påfyll og felles refleksjon.

– De pedagogiske lederne må fremstå som forbilder: vise engasjement når tekster og bøker formidles til barn, presentere ulike formidlingsmetoder og invitere barna inn i fortellingen. Bokglede smitter, og det må ofte starte hos den som formidler. Barna skal få delta aktivt med alle sansene sine, for eksempel ved å ta inn litt snø som barna kan kjenne på når vi snakker om at det er kaldt. Gode språksituasjoner i barnehagen må faglegges og forsterkes.

– Støter dere på noen utfordringer i ledelsesarbeidet?

– Ja, den største utfordringen er kanskje at det hele tida må gjøres prioriteringer av hva man skal bruke tida på. Dersom alle skal få det eierforholdet som er så nødvendig for at en kultur skal bæres videre inn i barnehagehverdagen, må noe velges frem, og noe må også velges bort. I disse prosessene er det også viktig at rammeplanen løftes frem både i ledergruppa og i personalet for å trygge og sikre at vi jobber godt med de ulike fagområdene innenfor de valgene vi tar.

Fellesbøker og bokprosjekter

Som et resultat av det felles språkprosjektet barnehagen var med på i 2014–2016, har de fortsatt med å ha fellesbøker på tvers av avdelingene, blant annet Pulverheksa, Tigli og Hakkebakkeskogen. I fjor vår var det Knutsen og Ludvigsen og det store dyret som var felles tema, og ledergruppa forteller at de nå er i gang med planleggingen av arbeid med Kardemomme by. I disse bokprosjektene bruker alle avdelingene den aktuelle boka aktivt, utarbeider planer og lager temavegg i det pedagogiske miljøet. På temaveggen henges det opp formingsprodukter, bilder og tekst underveis i prosjektarbeidet. Da Knutsen og Ludvigsen var tema, fikk de til og med en grevling i taket.

– I dét prosjektet gjennomførte vi ulike dramaøvelser, hadde sangsamlinger med sanger fra boka og gikk på tur, både innenfor og utenfor gjerdet, for å lete etter det store dyret i historien. Vi dro også på tur til Rockheim, der de har eget Knutsen og Ludvigsen-rom. Det hele endte i en festival, der alle avdelingene samlet seg utendørs, fikk på festivalbånd, hadde fellessamling med sang og deretter ulike aktiviteter i grupper. Alt dette gjøres i samarbeid med barna. Veldig gøy! n