BLI KJENT MED SKAPERNE!

1. Hvilket forhold har du til bildebøker og barnelitteratur fra din egen barndom?

2. Hvorfor ønsker du å skape bildebøker for de yngste blant oss?

3. Hvilken betydning tror du bildeboka og fortellinger kan ha i barnehagen?

4. Har du én bildebok du vil anbefale til leserne av Barnehagefolk?

Ingrid Z. Aanestad, forfatter

1. Som lita blei eg lesen for, og eg lærte å lesa tidleg. Eg likte å ligga på det varme baderomsgolvet og lesa om morgonane. Eg var drøymande, vitebegjærleg og lettskremt, og eg elska biblioteket. Bøkene som omgav meg i barndommen, har forma meg, gitt meg språk og måtar å sjå på.

2. Tidlegare har eg skrive fleire bøker for vaksne, men eg har lenge drøymt om å skriva for barn fordi det er dei viktigaste lesarane og lyttarane. Eg har lyst å vera med og gi dei gode kunstopplevingar. Det er også veldig tilfredsstillande å skapa ei kompleks verd på så små tekstflater som biletbøker krev, og å jobba saman med illustratør for å laga ein heilskap av ord og bilete.

3. Eg tenker på biletbøker litt som ulike rom å gå inn i. Der inne finst ord og bilete, historier, kanskje noko å kjenna seg igjen i eller noko å bli forundra over. Eg trur bøker utvidar verda og stimulerer språket, fantasien og den biletskapande evna hos både barn og vaksne. Å lesa eller å bli lesen for, er å vera ein medskapar.

4. Eg elskar dei vakre, gåtefulle og litt skumle bøkene til Kitty Crowther. På norsk finst mellom anna Annie fra innsjøen, frå 2012, den vil eg gjerne tilrå.

1. Noen av de sterkeste minnene jeg har fra barndommen, er bøker – bøker som ble lest høyt i barnehagen og på barneskolen, og bøker jeg selv oppdaget da jeg begynte å gå på biblioteket. Veien fra barnebokhyllene og bort til ungdoms- og voksenavdelingen ble kort. En ny, stor verden åpnet seg. På den måten har litteraturen jeg møtte i barndommen, blitt et viktig felles referansepunkt gjennom livet i møte med andre mennesker i ulike sammenhenger.

2. Når jeg tenker på hvor viktig bøkene i barndommen har vært for meg, blir jeg ydmyk av tanken på selv å få muligheten til nå ut til de yngste barna. Å få være med på å forme og vekke undring og lek føles veldig verdifullt. Gjennom skrevne og illustrerte historier bygger man relasjoner til hverandre, både barn og voksne. Man ser verden gjennom andres øyne, man kan kjenne seg igjen og finne et fellesskap med andre.

3. Bildeboka treffer bredt, både gjennom ord og bilder, og den skaper tilhørighet og fellesskap rundt en delt opplevelse. På sitt beste lar den barn ta initiativ til samtaler som kanskje ikke boka direkte handler om, men som ord og bilder kan utløse. Da er det viktig med ansatte som er gode lyttere, og som kan veilede i samtalene og assosiasjonene barna setter i gang.

4. Jeg vil anbefale Uppsa av Hilde Hodnefjeld fra 2021.

Oda Valle, illustratør

1. Jeg vokste opp med å lese mange bildebøker. Jeg var oppslukt av bøker om Albert Åberg av Gunilla Bergström, Barbapapa av Annette Tison og Talus Taylor og Tigeren og bjørnen av Janosch. Også norske eventyrbøker og bøker av Astrid Lindgren og Elsa Beskow gjorde så sterkt inntrykk på meg at jeg bestemte meg for at jeg en dag skulle bli forfatter og bildebokillustratør selv.

2. Det har vært min drøm og ambisjon hele livet å kunne illustrere bildebøker for barn og slik kunne bidra til å skape fantasi og indre bilder og få barn til å drømme, tenke og filosofere. Jeg hadde lyst til at barn skulle bli like inspirert som jeg ble da jeg var barn. Jeg har hatt kunstprosjekter i barnehager tidligere og tegnet live for små barn på Den Nationale Scene. Det var en stor opplevelse for meg å se hvordan de reagerte på tegningene jeg lagde. De er veldig opptatt av ansiktsuttrykk, følelser og fantasifulle skapninger.

3. Når man ser på og snakker om bilder i barnebøker, kan hver enkelt tolke det fritt. Ingen svar er «feil», og barna får uttrykke seg og være kreative. Det er viktig at barn erfarer å kunne uttrykke seg uten å bli korrigert. Bildebøker gir mulighet for at barna får utløp for tanker og refleksjoner rundt ulike temaer ved å se på visuelle bilder og snakke om det det de ser og erfarer.

4. Jeg vil gjerne anbefale boka som jeg har illustrert, og som er skrevet av Kristin Lian Berg: Anna og fugleproblemet, utgitt i 2022. Det er en bok om rare fugler, ville katter, to venner og en trehytte. Kos dere med den!

Hilde Hodnefjeld, illustratør

1. Et av mine første minner er fra en bildebok. Den var, slik jeg husker det, veldig skummel og handlet om en liten båt ute på et farlig hav med høye bølger og store tankskip. Jeg har ofte tenkt på den, men fant aldri ut hvilken bok som hadde gjort et så sterkt inntrykk på meg. Da vi ryddet opp hjemme hos mamma for tre år siden, fant jeg den igjen: The Little Red Lighthouse and the Great Gray Bridge av Hildegarde H. Swift og Lynd Ward fra 1942. Jeg ble overrasket, for jeg husket ikke at den var på engelsk! Det må ha vært bildene som fortalte historien til meg. Jeg leste også mye eventyr, som norske Asbjørnsen og Moe, men også en bok med eventyr fra hele verden. Den hadde korte små fortellinger, og jeg leste så ofte at jeg kunne dem utenat, og gjenfortalte dem til en nabogutt under en busk i hagen. En periode på barneskolen følte jeg at bøkene var mine eneste venner.

2. Alt er for første gang når man er barn. Tenk å få lov til å lage noe for dem – det har jeg lyst til. Det er jo så viktig!

3. Å bli kjent med litteratur i ung alder kan gjøre at barna blir glad i bøker, og forhåpentligvis fortsetter å lese. Forskning har vist at barn som leser, utvikler empati.

4. Det er så mange jeg kunne anbefalt! Derfor gjør jeg det enkleste og anbefaler en av mine egne, nemlig Uppsa, som kom i 2021. Denne formidler jeg selv i skolen, men jeg har også vært på en lengre turné med den i barnehager. Jeg opplever at barna synes den er morsom og litt skummel, og de har mange spørsmål etterpå, som gjør at vi kan undre oss sammen. Mange voksne liker den også, for den kan minne oss på at vi ikke trenger å kjefte så mye hvis noe går i stykker ved et uhell.