TA I BRUK DENNE

UTGAVEN AV BARNEHAGEFOLK!

I en hektisk hverdag kan det være utfordrende å finne tid til å planlegge for de gode avdelings­ eller personalmøtene og det kan være godt å få inspirasjon til hvordan man kan bruke temaartiklene i barnehagen. Her får dere derfor litt hjelp på veien!

Lekende litteraturformidling med de yngste

Trude Anette Brendeland (side 28)

FØR AVDELINGSMØTET:

Alle leser gjennom artikkelen og velger seg ett perspektiv dere synes er ekstra interessant.

UNDER AVDELINGSMØTET:

Del perspektivene med hverandre!

Reflekter sammen:

– Hvordan gjør dere samlinger med barnegruppa?

– Hvordan bruker dere bøker i den daglige praksisen?

– Kan dere bruke leken mer, når dere jobber med bildebøker? Hvordan?

Velg én bildebok dere kan jobbe med i en periode. Er det en spesiell bok barna liker ekstra godt?

ETTER AVDELINGSMØTET:

I løpet av perioden kan dere utforske med å gjøre samlinger om boka dere har valgt, på ulike måter. Ta i bruk Brendelands tips til dramatiseringer og bruk av konkreter.

Å leke seg inn og ut av bøkenes verden

Cecilie D. Fodstad og Ingvild Alfheim (side 40)

FØR AVDELINGSMØTET:

Velg dere ut en bildebok hver fra artikkelen. Les din valgte bok og bli kjent med den.

UNDER AVDELINGSMØTET:

– Snakk sammen om hvilke bøker dere har valgt dere, og hvorfor.

– Reflekter sammen om hvordan dere kan skape lekende innganger og utganger til bøkene. Kan dere bruke noen av tipsene til forfatterne?

ETTER AVDELINGSMØTET:

Forbered en liten samling til hver av bøkene og prøv dere frem sammen med barna. Reflekter sammen på neste avdelingsmøte. Hvordan gikk det? Hva fungerte, og hva kan dere gjøre annerledes neste gang?

«Som om noen har tegnet et dikt»

Anita Berge (side 32)

FØR AVDELINGSMØTET:

Følg @silentbooks_norway på Instagram. Les artikkelen hver for dere.

UNDER AVDELINGSMØTET:

Del tanker om artikkelen med hverandre!

Reflekter sammen:

– Har dere erfaringer med bruk av stillebøker?

– Hvordan tror dere deres barnegruppe vil reagere på bøker uten ord?

– Hvilke barn tenker dere kan slike bøker passe ekstra godt for?

ETTER AVDELINGSMØTET:

Sjekk utvalget av stillebøker på biblioteket, kanskje de kan bestille noen av bøkene Berge viser til?

Familiemangfold i bildebøker

Monica Bjerklund (side 58)

FØR AVDELINGSMØTET:

– Les artikkelen hver for dere.

– Lag en oversikt over hvilke bildebøker dere har tilgjengelig på deres avdeling/base og hva som finnes på barnehagens bibliotek.

UNDER AVDELINGSMØTET:

Reflekter sammen:

– Hvilke ulike typer familieformer er representert i deres barnegruppe?

– Hvilke familieformer er representert i bøkene dere har tilgjengelig?

– Klarer dere å finne bøker innenfor alle tre konseptene for bildebøker som Bjerklund skriver om?

ETTER AVDELINGSMØTET:

Samråd dere med de andre avdelingene og bestill inn eller lån bøker for å berike familiemangfoldet i bildebøkene i deres barnehage!

Å være inni fortellingen

Ingvild Olsen Olaussen (side 66)

Prøv ut 5 av Ingvild Olsen Olaussens tips for å bli en god forteller!

1. Begynn med å velge deg en fortelling du liker selv, eller som du likte da du var barn.

2. Les godt gjennom fortellingen og merk deg hvem som er med, og hvor handlingen foregår.

3. Lær deg strukturen i fortellingen, og bruk dine egne ord.

4. Varier stemmen, både i volum og klang.

5. Prøv ut, og ikke gi deg om fortellingen ikke svinger den første gangen du forteller den.

UTROLIGE REKORDER!

Naturen er en utømmelig kilde til inspirasjon for forfattere og formgivere av bildebøker. Arter, farger og vakre mønster blir til innhold og innramming av fengslende barnebøker. La oss møte noen arter som får tankene til å spinne.

Sigve Ladstein er førstelektor i naturfag ved NLA Høgskolen. I denne spalten utforsker han naturens verden og gir tips til hvordan ansatte i barnehagen kan bruke naturfaglige perspektiver til inspirasjon i arbeidet med barna.

De fleste fugler kan vi studere i ro – på bakken, i et tre eller liggende på vannet. Men slik er det ikke med tårnseileren. Den tilbringer mesteparten av livet i lufta og observeres sjelden sittende på bena. Tårnseileren både spiser og sover i lufta, og den parer seg endatil også der! Studier har vist at tårnseileren kan holde seg på vingene i inntil ti måneder i strekk. Den må imidlertid lande for å ruge og oppfostre unger og noen ganger for å ta en kort hvil. Tårnseileren har strømlinjeformet kropp og lange spisse vinger – perfekt utformet for å leve sitt utrolige liv der oppe i det blå.

Døgnfluer har, som navnet indikerer, svært kort levetid. Det voksne livet, hvor de blafrer av gårde, varer fra noen timer og opptil noen dager. På denne korte tida skal de finne en partner, pare seg og legge egg. Livet er så hektisk at de ikke spiser. Det kan de heller ikke gjøre, for de har ingen munn. Døgnfluene har én målsetting i livet som voksne individer: å finne seg en partner. Etter paring dør hannen umiddelbart: «mission completed». Livet er ikke noe særlig mer lystig for hunnen. Hun dør etter eggleggingen – da er alt klart for neste generasjon. Før det voksne stadiet utvikler døgnfluene seg i ferskvann gjennom flere nymfestadier. Denne fasen av livet, fra egg til voksen, tar vanligvis ett til to år. Det er en umerkelig del av livet som også er fascinerende. Nymfehuden vokser ikke og må skiftes mange ganger før døgnflua er ferdig utvokst. Nymfen skifter hud ved å vrenge av seg den gamle – litt på samme måte som vi vrenger av oss en genser. Ny og romsligere hud ligger klar under den gamle, slik at nymfen kan vokse bittelitt. Snakk om tvangstrøye! Noen arter kan ha inntil 25 hudskifter før de er ferdig utvokst.

Ute går det gradvis mot vår, men fremdeles er det lite å se og høre i skogen. Hvor er alle artene? Insekter dør, fugler trekker til varme strøk, og noen arter søker ly på frostfrie lokaliteter. Frosker overvintrer på steder hvor en ikke skulle tro det var mulig å bo. Buttsnutefrosken, som er den vanligste froskearten i Norge, legger seg godt til rette i mudderet på bunnen av vann og dammer. Her blir det kaldt (ned mot frysepunktet), og det er ikke mulig å puste med lungene. Hvordan greier buttsnutefrosken å overleve? Frosken går i dvale og senker kroppstemperaturen til noen få grader. Da er energibehovet svært lite, og frosken skaffer seg oksygen ved å puste gjennom huden. Tilstrekkelig for frosken, men ubegripelig for oss.

Mange insekter lever kortere enn ett år, meisefugler blir vanligvis to–tre år, mens måker kan bli opptil 30 år gamle. Har du grublet på hvor gamle dyr og planter kan bli? Elvemusling lever i rennende ferskvann. I Norge kan en trolig finne elvemuslinger som er over 200 år, og som dermed har levd siden Norge fikk sin grunnlov. Den eldste elvemuslingen som en med sikkerhet kjenner alderen til, ble 280 år. Den ble funnet i Sverige. Det er imidlertid et annet bløtdyr som er blant de eldste dyrene vi kjenner til. Utenfor Island ble det i 2006 funnet et kuskjell som viste seg å være 507 år gammelt. Skallene til elvemusling og kuskjell avsetter årringer, som gjør at en finner alderen ved å telle disse. Det må nevnes at i Nord-Atlanteren lever håkjerringa, som er verdens eldste fisk. Håkjerring er en hai som kan bli over 510 år gammel, og den blir ikke kjønnsmoden før den er 130. De ungene har virkelig gamle (og kloke) foreldre!

Elvemuslingen er bare ungdommen i forhold til eiketrær, som i sjeldne tilfeller kan bli bortimot 1000 år. En sier at eik kan vokse i 300 år og leve i 300 år for deretter å dø i 300 år. Siden gamle eiketrær som regel er hule, er det vanskelig å telle årringer og bestemme alderen. Mollestadeika i Birkenes kommune anslås å være cirka 1000 år gammel og kroner dermed eik til den arten som blir eldst i Norge. Gammelt, ja, men ikke i forhold til verdens eldste tre, som er 7000 år gammelt. Det er et redwood-tre som vokser i California. Tenk hvordan menneskene, samfunnet og barnas muligheter har endret seg radikalt gjennom levetida til disse oldistrærne! Hva om de kunne fortelle det de har opplevd? n