HVOR BLE DET

AV FRILEKEN?

Barn trenger lekedyktige ansatte. Tør vi å leke med barna på deres premisser?

arnehagen har et bredt samfunnsmandat. Her skal barna få omsorg og erfaringer med sosiale fellesskap, de skal lære, de skal utvikle seg, og sosiale forskjeller skal utjevnes. Ifølge stortingsmelding 19 (Meld. St. 19 (2015–2016), s. 8) har barnehagen også en skoleforberedende funksjon: «Det å bidra til best mulig språklig grunnlag for barna når de begynner på skolen, er én av barnehagens aller viktigste oppgaver.» I løpet av de siste årene er det blitt mye snakk om læring i barnehagen, men hva innebærer det i praksis? Læring for de yngste dreier seg om mange ulike faktorer, blant annet personalets kompetanse, kartlegging, det fysiske miljøet og foreldrenes og politikernes forventninger. Hvordan påvirker utdanningspolitiske forventninger om læring barns lekemuligheter i barnehagen?

Lek blir tolket som uviktig

Etter at barnehagene ble flyttet fra Barne- og familiedepartementet til Kunnskapsdepartementet i 2006, har begrepet læring fått en betydelig større plass i både rammeverk og praksis. Det tas i bruk kartleggingsverktøy og ulike pedagogiske programmer, og de ansatte kurses i hvordan de skal tilrettelegge for barns læring. I rammeplanen slås det fast at barnehagen skal sørge for progresjon i barns utvikling (KD, 2017, s. 44). Alt dette tyder på at læring har fått en viktig posisjon, og det kan se ut til at leken kommer litt i andre rekke – at den blir tolket som noe uviktig, noe som skjer «på liksom» og i en annen virkelighet. Min oppfatning er at også barnehagens fysiske miljø blir mer og mer preget av den «skolske» forståelsen av læring. Flere barnehager har ulike temarom, for eksempel musikk-, formingsaktivitets- og dramarom, og jeg blir fristet til å spørre: Hvor er frileksrommet?

Barna skal oppleve et stimulerende miljø i barnehagen, står det i rammeplanen (KD, 2017). Dette kan tolkes som at barnehagen skal være en god læringsarena der barna får mulighet til å utvikle seg allsidig. Men kan barnehagen tilby et godt læringsmiljø uten å tilby et rikt lekemiljø? Er ikke lek og læring to sider av samme sak? Vi som jobber i barnehagen, må beskytte, styrke og berike barnas frilek slik at den kan få blomstre, fremfor å presse den inn i smale kategorier for ønsket læringseffekt.

Uforutsigbar læring

«I dag skal vi ha hinderløype, formingsaktivitet og språkgrupper», er ikke uvanlig å finne i barnehagenes planer. Hvor ofte må barna avslutte frilek fordi en voksenstyrt aktivitet står på planen? Larsen beskriver frilek som det ubestemte øyeblikket – det øyeblikket der barn tar ansvar for sin egen hverdag og er skapende, kompetente og lærende på sine egne premisser (Larsen, 2014). Leken er de øyeblikkene der barna styrer prosessen, og ansatte og barn skaper mening sammen.

Politiske visjoner om fastsatte læringsmål og utbyttebeskrivelser tror jeg kan resultere i økende bruk av snevre kartleggingsmetoder. I en slik praksis er det en mulig risiko at barna vil sammenligne seg med hverandre, og at barnehagepersonell vil lete etter mangler, i stedet for å se det kompetente barnet. I dette synet kan lek bli forstått som en læringsstøttende aktivitet som bidrar til læring på barns premisser, og der barn kan fremstå som nyttige ressurser for hverandre. Men vi kan aldri garantere for at barna lærer noe som helst, uansett hvor «lekende» en aktivitet er planlagt av en ansatt. Det er godt mulig at barnet lærer noe, men akkurat hva det lærer, er det vanskelig å predikere på forhånd. Ønsker barnehageansatte å legge til rette for barns læringsprosesser, mener jeg at de bør ta utgangspunkt i barns interesser og lek. Når barn får vise vei i en eventuell læringsprosess, skapes det rom og mulighet til å utvikle seg som individer og styrke medfødte talenter i den på-liksom-verdenen som lek er.

I en formidlingspedagogikk er det den voksne, oppdrageren eller læreren, som sitter på svarene, og som råder over hvilken kunnskap som anses som viktig å formidle videre. I dette synet kan læring fort forstås som en reproduksjon av den kunnskapen vi allerede innehar. Det er det klassiske bildet av barnet som en krukke: som skal fylles opp med den riktige kunnskapen. I barnehagen ønsker vi imidlertid å dyrke kunnskapssøkende og utforskende subjekter. Barn trenger ikke bare å få «servert» universelle sannheter og ferdigbearbeidet kunnskap. De må bli utstyrt med verktøy som gjør dem i stand til å utforske verden og søke ny kunnskap selv og sammen med andre.

Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng (KD, 2017, s. 7). Er vi som jobber i barnehagen, kompetente nok til å se denne sammenhengen i en helhetlig forståelse? Har vi nok profesjonelt mot til å gi barna mer kontroll over deres lek, læring og hverdag?

Lekens egen læringsverdi

Jeg er klar over at det kan skape usikkerhet blant personalet om vi skal forsøke å la barna styre leken mer selv. Vi er jo så glad i å ha «kontroll» over hverdagen vår. Vi liker å skrive detaljerte månedsplaner og ha klare forventninger til barna, og ikke minst oss selv, til hvordan de ulike aktivitetene skal gjennomføres, og hva de skal resultere i. Det er «dessverre» ikke så lett å styre noe som personalet ikke er en del av; derfor er det viktig at de ansatte har lekekompetanse. Ansatte som aktivt deltar i barns lek, har alle forutsetninger for å kunne bruke leken som inngang til det pedagogiske arbeidet.

Selv om det er vanskelig å finne en enkelt definisjon på lek, vet vi at lek er avgjørende for barns læring og utvikling. Barn har også rett til å leke, noe som er tydelig i både FNs barnekonvensjon, barnehageloven og rammeplanen. Derfor har barnehageansatte en profesjonell forpliktelse til å ta lek på alvor. Om det politiske og samfunnsmessige synet på barnehagen er rettet mot at det skal være en skoleforberedende institusjon, hvor læring blir det viktigste, mister vi noe viktig på veien. I boka The Beautiful Risk of Education reiser utdanningsprofessoren Gert Biesta (2014) et spørsmål om i hvilken grad læringsmål kan bli forhåndsdefinert. Han uttrykker at politiske forventninger og beslutninger om barns læring hovedsakelig er bygd på målbarhet og statistikk – i motsetning til de som jobber direkte med barna. De ser det lille mennesket som et subjekt med egne meninger og ønsker om å påvirke verden rundt seg. Barnehageansatte vet også at læring som skjer i lek, ikke er lett verken å kartlegge eller planlegge. Men vi vet at den foregår. Små barn lærer gjennom å gjøre seg erfaringer (Gopnik et al., 2002). De skaper sine egne læringsprosesser, der de forsker på det de selv finner interessant. Siden lek er barns naturlige væremåte, er det rimelig å anta at disse forskningsprosessene stort sett foregår i leken. For å kunne legge merke til disse små læringsøyeblikkene og støtte barns læring trenger vi kompetente ansatte og hensiktsmessige politiske føringer. Hvis barnehageansatte lytter til det barna er interessert i, vil de være i stand til å skape gode læringsmiljøer der leken får stå sentralt. Vi som jobber med barna, vet at det er mye læring i barns lek, men gjør vi dette synlig nok for foreldre, politikere og kollegaer – og ikke minst oss selv?

Lek og læring er to sider av samme sak. Barn har rett til å leke uten at deres barnehagehverdag skal formes ut ifra politiske forventninger om læringsmål. Skole og barnehage er to ulike pedagogiske institusjoner med hver sine kjennetegn og arbeidsmåter. Som barnehagelærer er jeg opptatt av at lek og læring må ses i sammenheng i barnehagehverdagen, og at vi må tørre å tilby barna frilek, og også våge å delta aktivt i den. Tør vi det? n

Referanser

Biesta, G. (2014. The Beautiful Risk of Education Routledge.

Gopnik, A., Meltzoff, A.N. & Kuhl, P.K. (2002). Den lille, store forskeren. Pedagogisk forum.

Kunnskapsdepartementet (KD) (2017). Rammeplan for barnehagen. Utdanningsdirektoratet. www.udir.no/ rammeplan

Larsen, A.-S. (2014). Potensialer i det ubestemmelige øyeblikk. Nordisk barnehageforskning 8(4), 1–13. https://doi.org/10.7577/nbf.888

Meld. St. 19 (2015–2016). Tid for lek og læring – bedre innhold i barnehagen. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/ cae152ecc6f9450a819ae2a9896d7cf5/no/pdfs/ stm201520160019000dddpdfs.pdf

Ved Høgskulen i Volda får du påfyll av kunnskap og kompetanse, samlingsbasert og digitalt.

Søknadsfrist 15. april