FAMILIEMANGFOLD I BILDEBØKER

For å oppfylle rammeplanens krav om at barna skal få speilet sin familie i barnehagen, kan de ansatte få mye hjelp av gode bildebøker.

Monica Bjerklund, professor

år vi snakker om familiemangfold i barnehagen, går tankene fort til flerspråklige familier og familier med innvandringsbakgrunn. Noen ganger oppfattes familiemangfold dessuten som familier som avviker fra den heteronormative kjernefamilien med mor, far og to barn, men familiemangfold favner absolutt alle familieformer.

Familiemangfold favner alle familier

I rammeplanen står det at barnehagen skal synliggjøre ulike familieformer, og at barna skal få speilet sin familie der (Kunnskapsdepartementet, 2017). Da er det nyttig å vite at det finnes mange flere ulike familieformer enn det vi kanskje først tenker (se liste). Lista er lang, og det er viktig å huske at også innenfor hver og en av disse termene er familiene heterogen – ingen familier er helt like. Begrepet interseksjonalitet er viktig her; det handler om at mange former for mangfold kan opptre samtidig og virke sammen.

For barnehagebarna kan bildebøkene være en viktig kilde for å lære om ulike familier. De senere årene har det blitt rettet større oppmerksomhet mot kulturelt, språklig og religiøst mangfold og kjønnsidentitet i norske barnehager, mens forskjellige familiestrukturer er mindre omtalt i forskningen. Det ulike familieformer:

– Den heteronormative kjernefamilien

– Aleneforsørgerfamilier

– Stjernefamilier

– Bonusfamilier

– Familier blitt til ved hjelp av donor

– Regnbuefamilier

– Familier med medlemmer med ulik kjønnsidentitet LHBTQIA+ (lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, skeive, interseksuelle og aseksuelle mfl.)

– «Co-parenting»-familier (to personer som får barn med hverandre, uten å være i parforhold)

– Fosterhjem

– Familier som har adoptert

– Familier hvor et eller flere medlemmer har funksjonsnedsettelser

– Familier med ulik sosioøkonomisk status og klasse

– Familier med ulik religiøs bakgrunn

+++ begynner imidlertid å komme litteratur om temaet (se Bjerklund & Vik, 2022; Bjerklund, 2021a, 2021c).

I pedagogiske institusjoner kan barn få speilet sin egen familie og sine egne erfaringer og dermed få oppleve at deres livssituasjon både er akseptert og anerkjent. I tillegg kan arbeid med familiemangfold være «vinduer inn i opplevelsen til andre – som også trenger og fortjener den offentlige valideringen» (Style, 1988). I bildebøkene kan barna både få tilgang på, kunnskap om og innsikt i sin egen familieform, og mangfoldet i familieformer i samfunnet generelt blir mer synlig. Å se bilder av, lese og samtale om mangfoldet – med bildebøkene som felles utgangspunkt – kan gi barn en opplevelse av at både det de selv og andre representerer, er verdifullt og synlig i offentligheten.

I en studie fant jeg at solomødre ønsket at barnehagen skulle vite om deres familieform. De ønsket at de og deres barn skulle få anerkjennelse for sin familieform, og at de ansatte skulle være i stand til å besvare spørsmål fra deres barn og andre, og slik støtte opp om barnets opplevelse av sammenheng. De ønsket ikke oppmerksomhet på sin familieform spesielt, men heller på familiemangfold generelt (Bjerklund, 2021b).

Tre konsepter

Det begynner å komme et rikt utvalg bildebøker som omhandler familiemangfold både i Norge (se for eksempel Jackson & Aas, 2018; Tjersland, 2016), Skandinavia (Tidholm, 2009; Olsen & Olsen, 2016) og internasjonalt (Hoffman et al., 2010). Hvordan familiemangfold beskrives i slike bildebøker, kan vises gjennom tre konsepter. Konseptene er viktig for å kunne vurdere hvilke bøker barnehagen ønsker å velge, og hvordan personalet kan bruke disse i det pedagogiske arbeidet. De tre konseptene er: bildebøker som eksplisitt forteller om mangfold i familieformer, bøker som implisitt omtaler familieformer, uten at dette er hovedtema, og bøker som beskriver identifiserbare familieformer (Bjerklund, 2021a). Det er viktig å spørre seg: Hvorfor er en synliggjøring av familier viktig? Hvordan gjøres fremstillingen, og til hvem (Finch, 2007)? I tillegg er det viktig å reflektere rundt hvilke familier som ikke blir synliggjort i bildebøkene, og hvorfor dette skjer.

Eksplisitt om mangfoldet i familieformer

Noen bildebøker forteller eksplisitt om mangfoldet i familieformer generelt og presenterer mange ulike måter å fremvise familie på.

I denne kategorien har vi den engelske Familiemyldreboka av Mary Hoffman, Ros Asquith og Anne Horn (2010), hvor flere ulike familieformer presenteres på en humoristisk måte gjennom bilder og korte tekster. Her presenteres familiemangfold både knyttet til familiestruktur, sosioøkonomisk bakgrunn, måter å gjøre familie på i hverdagen, arbeidsliv, religion, skikker og vaner, funksjonsnivå og etnisitet med mer.

Utfordringen med internasjonal barnelitteratur er at det kan være kulturelle og juridiske forskjeller innen familiemangfold fra land til land. For eksempel skriver Mokrzycki (2021) at det ikke er hensiktsmessig å benytte bøker om fosterfamilier fra USA i en australsk kontekst ettersom bøkene ofte ender med at fosterbarn blir adoptert. I

Australia er det ikke tillatt å adoptere fosterbarn. På samme måte kan familielivet i andre land avvike fra familielivet i Norge. Vi trenger derfor norsk og samisk barnelitteratur om familiemangfold som tar utgangspunkt i vår egen kontekst. Ulike innvandrergrupper og nasjonale minoriteter kan ofte oppleve å bli lite speilet og synliggjort i norske bildebøker.

I Norge har Silje Hrafa Tjersland (2016) laget læremiddelpakken «Familier – ulike og unike». Med denne læremiddelpakken følger det både en veileder til barnehagelæreren og et dukkehus med mange ulike pappdukker av ulik alder, etnisitet og kjønn. Her kan barna danne utallige familiekonstellasjoner ut fra eget ønske. Jeg synes denne læremiddelpakken beskriver regnbuefamiliene og

LHBTQIA+-familier grundigere enn den beskriver familier som har blitt til gjennom donasjon. I Sverige finnes bildeboka Min familj av Anna-Clara Tidholm (2009), hvor karakterene er barn som forteller om sin familie, og som utfordrer forestillingen om hva en familie kan være. Her er både besteforeldre, kjæledyr og bamser inkludert i barnas familieforståelse, og barna som leser bildeboka, kan til slutt tegne sin egen familie. Boka passer fra tre år og oppover. Dette er en måte å synliggjøre familiemangfold på før barna selv får lov å delta i bildeboka med å tegne inn sin egen familie.

En annen bok eksplisitt om familiemangfold på samisk er «Stállosønnen gifter seg» av Birgit Andersen og Malle Remmel (2023). Stállosønnen vil finne en flott samejente eller en staselig samegutt å gifte seg med, og historien ender lykkelig.»

Disse bøkene lar barna se ulike familieformer, samtidig som mange av dem vil få sin egen familieform speilet. Likevel vil aldri slike bøker kunne synliggjøre alle familieformer. Få bildebøker synligjør for eksempel polyamorøse pars familiedannelse eller transpersoners og ikke-binæres familiedannelse. Det er heller ikke mange norske bildebøker med foreldre eller barn med funksjonsnedsettelser.

Implisitt om familieformer

Noen bildebøker omtaler implisitt familiemangfold, men uten at dette er hovedtemaet. I denne kategorien finner vi mange ulike bildebøker, for eksempel Ida Jacksons (2018) bøker om Brillebjørn, som har likekjønnede mødre (Jackson & Aas, 2018), Pippi Langstrømpe, som har en enslig far (Lindgren, 1982) og bøkene om Albert Åberg (Bergström, 1976), hvor kun far nevnes og avbildes.

En annen bildebok med dette konseptet er Alle barn burde ha en som Áhkku, med Marie-Lisbet Amundsen og meg, Monica Bjerklund, som forfattere (2022). I denne boka er karakterene samiske, men den handler likevel ikke om samiske familier. Den handler om det å være barn og å oppleve noe skremmende i sin familie og er laget for å forebygge vold og overgrep. Boka kan benyttes for samtaler om følelser og vanskelige eksistensielle opplevelser og er lagt opp slik at barnet kan tolke egne vonde opplevelser inn i historien. Det at familien er samisk, tematiseres ikke, selv om bildeboka har tekst på tre samiske språk og norsk samtidig. Hovedpersonen er et kjønnsnøytralt barn, slik at barnet kan identifisere seg med hen, uansett kjønnsidentitet. Det å lese bildebøker på sitt eget språk er ikke en selvfølge for samiske barn i Norge. Dette gjør at samiske barn for eksempel har færre bildebøker hvor de kan lese om mulige skremmende ting, som å gå til tannlegen.

Fordelen med bildebøker hvor familiemangfold er representert, uten at dette er hovedtemaet, er at barn kan lese om en hvilken som helst tematikk, med helt ulike karakterer, og samtidig finne igjen sin familieform. For barn i heteronormative kjernefamilier er dette helt vanlig, men det er ikke like selvsagt om du er barn av foreldre som har flyktet fra Syria, eller av en enslig pappa som har fått barn ved hjelp av en surrogat. I rammeplanen beskrives barns rett til å få speilet og synliggjort både sin egen og andres familieformer i barnehagen, og dette skal gjøres på en måte som er tilpasset barnets alder og utvikling. For små barn vil for eksempel samtaler, bildebøker, sang, lek, teater og bilder være arenaer for å lære om familiemangfold. Et større mangfold i barnelitteraturen er derfor et viktig steg på veien.

Presentasjon av identifiserbare familieformer

Det tredje konseptet for bildebøkers tematisering av familiemangfold er gjennom å presentere identifiserbare familieformer (Bjerklund, 2021a). Her velger forfatterne ut en familieform, og bøkene omhandler denne familieformen i seg selv, i tillegg til at også andre hverdagsaktiviteter kan være tema.

Et eksempel på slike bildebøker er Karla-bøkene (Olsen & Olsen, 2016), som er skrevet av en dansk solomor, Pia Olsen, og hennes datter, Karla Elena Olsen. De forteller om hvordan det er mulig å etablere en familie som enslig kvinne ved hjelp av donor, og hvordan hverdagen til Karla og mor er.

I tillegg har vi boka Wilma har to mammaer av Lone Halvorsen og Maria Therese Olsen (2015). En annen er bildeboka Da Amalie fikk sinnssykt mange bonusforeldre av Kim Fupz Aakeson og Signe Kjær

(2021), som på en humoristisk måte tar for seg stjernefamilien i hele sitt mangfold.

Det finnes også norske bildebøker om sæddonasjon, for eksempel Ole er laget av et magisk rumpetroll av Tone Bråten (2014), og om eggdonasjon, som kan være et ukjent fenomen både for barn og ansatte i barnehagen, for eksempel Bråtens Lily – from the other side of the rainbow (2016). Marion Arntzen, Mona Renolen og Alva Swanstrøm Løvgrens bok Prinsesse Ivar og vennene på fest (2020) er et eksempel på bildebøker som viser ulike kjønnsidentiteter hos familiemedlemmer, i dette tilfellet et barn.

Utfordringen ved bildebøker om konkrete familieformer er at de kan omtale fenomener med upassende termer. Forskeren Mokrzycki (2021) forteller om hvordan hun som fosterforelder først ble glad for å finne litteratur om familier med fosterbarn, men i boka hun leste, ble fosterforeldre omtalt som mor og far – en term som sjelden ble brukt i fosterhjemsomsorgen. Også i Norge anbefales ofte fosterforeldre å la barna omtale dem ved navn og ikke som «mamma» og «pappa».

Et norsk eksempel på at terminologi rundt familiemangfold er vanskelig, er en bok om barn som har blitt til ved hjelp av donor, der ord som «sæddonorbarn» og «donorbarn» benyttes. Å omtale barn etter tilblivelsesformen (for eksempel som «donorbarn») var noe deltakerne i min samisk bibliotektjeneste har en oversikt over bildebøker på samisk og oversatte bildebøker, som kan være nyttig å kjenne til for barnehagepersonalet, tilgjengelig på Samisk bibliotektjenestes nettsider. nasjonalt senter for flerkulturell opp læring (nafo) ved OsloMet lanserer en gratis flerspråklig bildeordbok. Den heter Bildetema og er foreløpig tilgjengelig på ti språk. Les mer om bildeordboka på OsloMets nettsider: https://nafo.oslomet.no/om-nafo/ hva-jobber-vi-med/bildetema/

EN NORMKREATIV BOKHYLLA – som ger fler möjligheter!

BÖCKER ÄR FANTASTISKA!

Inte bara för att det är roligt att läsa och utvecklar ordförrådet. Litteraturen är också ett utmärkt verktyg för att skapa jämställdhet, jämlikhet och att förebygga kränkningar och mobbing.

HUR SER BOKHYL LAN UT?

Kan alla barn hitta spegling och finns samhällets mångfald i sätt att leva och vara representerad i böckerna?

Ta hjälp av vår checklista för att göra en första analys!

I VÅR VERKSAMHET VILL VI HA EN BOKHYLLA: där alla barn kan känna igen sig i böckerna. som utmanar stereotyper och verkar för ett öppet och inkluderande samhälle. som levandegör och uppfyller förskolans och skolans värdegrund och mål

OLIKA är Sveriges första värderingsdrivna förlag för barn & ungdom!

Selv om bildebøker ikke er faktabøker, er det viktig at de ikke virker stigmatiserende eller uinformert – spesielt ikke når de er ment å skulle bidra til økt mangfoldsforståelse. Terminologi på mangfoldsfeltet er krevende, og det er lett å gjøre ikkeintenderte feil. Gode forlagskonsulenter kan trolig bidra her. I tillegg finnes det en normkreativ bokhylle, som skoler og barnehager kan vurdere litteratur om familier, kjønns- og seksualitetsmangfold opp mot (se plakat).

Vi er alle erfarings- og verdimessig posisjonert når det gjelder familier. Noen familieformer har vi erfaring fra gjennom vår oppvekst og egen familie, mens vi vet mindre om andre familieformer. Når det gjelder familieformer vi vet mindre om, kan fordommer og misforståelser lettere oppstå. Det kan gjenspeile seg i barnelitteraturen, og det er viktig å være oppmerksom på dette når bildebøker til barnehagen velges ut.

Barns medvirkning forskning var skeptisk til og ikke ønsket (Bjerklund, 2021b). En tommelfingerregel er ikke å omtale minoriteter med en betegnelse man ikke ville benyttet for å omtale majoriteten. Det er lite trolig at barn i heteronormative kjernefamilier ville blitt omtalt som «samleieunnfangede barn».

Böcker ut & in – ut med stereotyper – in med möjligheter!

Det er også viktig at barn får medvirke og være aktører gjennom å formidle sin egen forståelse av sin familie og av familiemangfold. Mange barn har for eksempel forestillinger om sin familie som avviker fra de forestillingene barnehagepersonalet har.

Barn kan også ha forestillinger om andre barns familie. En barnehagelærer fortalte meg en gang at hun overhørte at ei lita jente sa til sin adopterte venninne: «Når vi blir voksne, drar vi til Korea og finner din virkelige mamma.» Her kan barnets forståelse av hva en familie er, være bygd på ideen om at kun biologiske bånd er grunnlag for familiedannelse. I slike tilfeller trenger barn hjelp til å reflektere og samtale om at familier kan utgjøre mye annet enn genetisk slektskap. Dette kan bildebøker hjelpe til med.

Barn kan ha forventninger og drømmer rundt hvordan deres eget familieliv i fremtida skal se ut, som kan komme til uttrykk med utsagn som: «Jeg skal bo med deg mamma, pappa, bestefar, teddy og bestevennen min Eva når jeg blir stor.» Slike forventninger kan danne grunnlaget for barnets handlingsrom, og heller enn å «realitetsorientere» barnet om hvordan familier vanligvis dannes i vårt samfunn, kan det være fruktbart å leke med familiebegrepet med utgangspunkt i bildebøker. Fremtidas generasjoner vil uansett danne familie på nye og annerledes måter enn vår egen generasjon, og deler av profesjonsutøvernes kunnskap og erfaringer med familier er kanskje allerede «foreldet». Små barn har derimot tilegnet seg førstehåndserfaring med samtidas familiedannelser gjennom å leve i sine moderne familier og gjennom møter med sine venners familier. Slik kan både ansatte og barn lære av hverandre og av moderne barnelitteratur.

Filosofi og indre bilder Bildebøker om ulike familieformer kan hjelpe barn til å utvikle kritisk tenkning. Bøkene kan ha en pedagogisk funksjon i form av å lære barn om blant annet mangfold og sosial ulikhet. Det er samtidig viktig at personalet vurderer bøkenes litterære, billedlige og innholdsmessige kvalitet. Disse kvalitetene er viktig for hvordan den estetiske opplevelsen blir. Til sist vil jeg minne om at bildebøker skal kunne leses for å stimulere barnets fantasi og innby til samtaler, kreativitet, filosofering, indre bilder og leseropplevelse – uten at bøkene nødvendigvis skal ha noen funksjon ut over dette. n

Se antologien Familiemangfold og profesjonsutøvelse i barnehagen (Bjerklund & Vik, 2022) for en grundig innføring i de ulike familietermene.

Referanser

Aakeson, K.F. & Kjær, S. (2021). Da Amalie fikk sinnssykt mange bonusforeldre. Omnipax Forlag.

Amundsen, M.-L. & Bjerklund, M. (2022). Alle barn burde ha en som Áhkku. Orkana Forlag.

Andersen, B. Å. & Remmel, M. (2023). Stálobárnne válldu – Stállosønnen gifter seg. Čálliid Lágádus. Arntzen, M., Renolen, M. & Løvberg, S.A. (2020). Prinsesse Ivar og vennene på fest. Gan Aschehoug. Bergström, G. (1976). God natt, Albert Åberg. Gammafon.

Bjerklund, M. (2021a). Bildebøker for å synliggjøre familiemangfold i barnehagen. Psykologi i kommunen, (4). https://psykisk-kommune.no/fagartikkel/ bildeboker-for-a-synliggjore-familiemangfold-i-barnehagen/19.208

Bjerklund, M. (2021b). «For at hun skal slippe å bli konfrontert med at ‘alle har en pappa’». Solomødres refleksjoner rundt åpenhet om bruk av donorassistert befruktning. Tidsskrift for velferdsforskning, 24(4), 48–61. https://doi.org/10.18261/ issn.2464-3076-2021-04-04

Bjerklund, M. (2021c). Speiling og synliggjøring av familiemangfold i barnehagen. Norsk pedagogisk tidsskrift, 105(2), 143–155. https://doi.org/10.18261/ issn.1504-2987-2021-02-04

Bjerklund, M. & Vik, N.E. (2022). Familiemangfold og profesjonsutøvelse i barnehagen. Universitetsforlaget.

Bråten, T. (2014). Ole er laget av et magisk rumpetroll Kolofon Forlag.

Bråten, T. (2016). Lily – from the other side of the rainbow. https://www.fertilitetshjelpen.no/produktside/ lily-from-the-other-side-of-the-rainbow

Finch, J. (2007). Displaying families. Sociology, 41(1), 65–81. https://doi. org/10.1177/0038038507072284

Halvorsen, L. & Olsen, M.T. (2015). Wilma har to mammaer. Liv Forlag.

Hoffman, M., Asquith, R. & Horn, A. (2010). Familiemyldreboka. Omnipax.

Jackson, I. & Aas, J.A.L. (2018). Den store Brillebjørnboka. Gyldendal.

Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Lindgren, A. (1982). Kjenner du Pippi Langstrømpe? Cappelen Damm.

Mokrzycki, S. (2021). What Makes a Family? The Radical Portrayal of Diverse Families in Australian Picture Books. Gender Forum, 75, 37–52 http:// genderforum.org/wp-content/uploads/2020/03/ Complete-Diversifying-YA-and-Childrens-Literature-2020_03.pdf#page=40 q=Style%2C+Emily+(1988).+Curriculum+as+win dow+and+mirror&cvid=cd46501ba1c54213889fee 4cf07f43b3&aqs=edge..69i57.725j0j4&FORM=ANA B01&PC=U531

Olsen, P. & Olsen, K.E. (2016). Hvor er Karlas Far? Printdivisjon.

Style, E. (1988). Curriculum as window and mirror. Social Science Record. https://www.bing.com/search?

Tidholm, A.-C. (2009). Min familj. Olika Förlag.

Tjersland, S.H. (2016). Familier – ulike og unike. Gan Aschehoug.