SKAPER TILHØRIGHET

Når barnehagene utforsker nabolagets historie og muligheter, kan barnas opplevelse av stedstilhørighet styrkes, men til dette arbeidet kreves det profesjonelle ansatte.

usikken står på for fullt i barnehagen, og på gulvet beveger barna seg etter rytmen til heftig 60-talls svingmusikk. Barna er både konsentrerte og lattermilde og prøver seg fram med ulike bevegelser. Barnehagelæreren oppmuntrer dem med små kommentarer og forslag til å prøve ulike bevegelser sammen og alene og sier: «I morgen skal vi dra og besøke danselokalet der storebror og storesøster til Per og Ella danset sving da de var unge». Barnehagen er inne i sitt fjerde år med utforskning av nabolaget i et historisk perspektiv. Nå har de beveget seg fram til 1960-tallet. I jakten på bygninger i nabolaget med en spennende forhistorie hadde barnehagelæreren valgt et uanselig bygg som rommet et danselokale på 60-tallet. Dette var målet for nabolagsturen dagen etter dansen.

Stedstilhørighetens betydning

Tilhørighet er et grunnleggende menneskelig behov. Barns følelse og opplevelse av tilhørighet handler om både relasjon til mennesker og steder hvor barna er og har aktiviteter, for eksempel i familien, barnehagen og nabolaget. Forskning viser at steder hvor barn er og har aktiviteter, er betydningsfulle for å skape tilhørighet og identitet. I tillegg viser forskning at didaktisk bruk av lokalsamfunnet kan bidra til sosial og kulturell bærekraft i betydningen tillit, medborgerskap og tilhørighet.

I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver understrekes dette på følgende måte: «Barnehagen skal bidra til kunnskap om og erfaring med lokale tradisjoner, samfunnsinstitusjoner og yrker slik at barna kan oppleve tilhørighet til nærmiljøet» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 56). Horrigmo (2021) påpeker at barnehagen er en arena hvor barn får samfunnsmessig kunnskapsdanning og en opplevelse av tilhørighet ved å erfare et konkret samfunn, geografisk avgrenset til barnehagens nærmiljø. Personalet skal ifølge rammeplanen «introdusere barna for personer, steder og samfunnsinstitusjoner i nærmiljøet for å skape tilhørighet og hjelpe barna med å orientere seg og ferdes trygt» (s. 57). For å oppfylle dette mandatet er profesjonalitet et viktig vilkår. Sentrale sider ved profesjonalitet er å imøtekomme forpliktelser overfor samfunnet, ha profesjonell kunnskap og ferdigheter og utøve etisk dømmekraft og skjønn.

Denne artikkelen bygger på et internasjonalt samarbeidsprosjekt mellom barnehager i Norge og i Kina. De involverte barnehagene utforsket barnehagens nabolag. Gjennom et konkret eksempel fra en av de norske barnehagene drøfter artikkelen barnehagelærerens profesjonalitet som et viktig vilkår for barns utforskning og utvikling av lokal tilhørighet.

Formålet med prosjektet var at barna og personalet i alle barnehagene som deltok, skulle utvikle kunnskap om barnehagens nabolag og videreutvikle lokal tilhørighet. Gjennom en rekke felles digitale verksteder ble barnehagene utfordret til å utforske nabolaget sitt gjennom bruk av dramatisering, fortellinger, framheving av spesifikke artefakter og bygninger i nabolaget.

Utforskning av nabolaget – ulike aktiviteter

Barnehagene hadde ulike forståelser av hva et nabolag er, og løste derfor oppgavene på svært forskjellige måter. Noen tenkte på nabolag ut ifra romlige dimensjoner – at nabolaget ble oppfattet som steder med naboer, bygninger, natur, aktiviteter og historie. Disse barnehagene utforsket nabolaget blant annet ved å besøke bygninger, personer og arbeidsplasser, men også ved å sette seg inn i stedets historie. Andre barnehager var mer opptatt av

Barnehage Utforskende aktiviteter

BHG 1 det relasjonelle aspektet ved å bo i et nabolag. En barnehage etablerte for eksempel en digital plattform, der de delte erfaringer og samarbeidet under covid-19 fordi pandemisituasjonen hindret de naturlige relasjonene i nabolaget. Barn og foresatte jobbet sammen på kreative måter for å kjempe mot viruset, unngå smitte og holde seg friske og delte disse erfaringene digitalt med hverandre.

Utforske nærmiljøet i ulike tidsepoker. Gjennom møter med «barn» fra de ulike tidsepokene utforsker barna og de voksne dagliglivet, arbeidslivet, samfunnsstruktur som bebyggelse, veier, skoler, butikker osv.

BHG 2

Et musikkprosjekt og besøk på nabogården og vandring i et annerledes lokalt naturmiljø.

BHG 3

Besøke åtte forskjellige karakteristiske byer i distriktet og lære om hvilke kjennetegn hver by er kjent for.

BHG 4

Besøke universitetsbibliotek og museum, invitere fagfolk til å dele sin kunnskap, som å utføre fysikk- og kjemieksperimenter, brannøvelser, bruke sanger for å leve et liv under covid-19.

BHG 5

Spille et tradisjonelt folkespill med småbarn, invitere besteforeldre til å introdusere kalligrafi og la barna leke med blekk. Feiring av tradisjonelle kinesiske høytider, bygge en digital plattform for å lære foreldre å utdanne barna sine.

BHG 6

Besøke det kinesiske etniske museet, ta notater om de etniske gruppene de valgte å lære om, dele sin kunnskap med andre barn i avdelingen etter besøket.

Barnehagens nabolag – i fortid og framtid Vi skal nå få et innblikk i hvordan barnehage 1, Tveitevannet Barnehage, jobbet med nabolagsprosjektet. Barnehagen satte i gang et femårig historieprosjekt, hvor de begynte med å gå tilbake til år 1018 og lagde en geografisk 3D-modell av nabolaget på den tida. Der hadde det bodd en familie med to små barn ved siden av det store vannet i området, og de ansatte og barna snakket om hverdagsliv på denne tida. Året etter fortsatte de med å utforske nabolaget rundt år 1780. De utforsket lokalhistorien gjennom livet til Christopher, som bodde på den gamle hovedgården rett ved barnehagen. Christopher hadde en venn som het Svein. Gjennom å besøke gården, høre barnehagelæreren fortelle historier og se på gamle bilder fikk barna kunnskap om mattradisjonene, leken og hverdagslivet til de to guttene. Barna fikk smake på mat som Christopher og Svein spiste, og leke samme type leker som de hadde lekt.

BHG 7

Etablere en digital plattform for deling, som kunstutstilling, historiefortelling, f.eks. «jeg tar en prat med vennen min», «jeg vil gå på barneskolen».

Tabell 1. Oversikt over utforskende aktiviteter i nabolaget

Det tredje prosjektåret jobbet barnehagen med hvordan det var å være barn under den andre verdenskrigen. Gjennom en historie laget av en barnehagelærer, fikk barna et innblikk hvordan det var å feire 17. mai under krigen. Historien tok utgangspunkt i livet til barna Grete og Erik, som har bodd i barnehagehuset. Selve handlingen i historien fant sted på barnehagens leirsted. Fortellingen ble formidlet av en hånddukke, som var laget av en sokk som liksom hadde tilhørt Grete og Eriks far. Barna lagde en bok med tekst og illustrasjoner.

Det fjerde året utforsket barnehagen nabolaget på 1960-tallet. Barna ble presentert for kunst, musikk og dans fra dette tiåret og utforsket ulike maleteknikker og tegneteknikker gjennom «møter» med norske og internasjonale kunstnere. Twist og swing, blues og leken jazzmusikk inviterte til dans og aktiv lytting. Barnehagen besøkte også bygningen som huset et danselokale på den tida.

Nå er kommunen i gang med å planlegge en stor idrettspark i barnehagens nærmiljø. Barna i Tveitevannet barnehage har vist stor interesse for anleggsarbeidet på tomta og har undret seg over hva som skal bli bygget på stedet. Barnehagelærerne så en mulighet for at barna kunne få innsikt i demokratiske prosesser i planlegging av nabolaget. Prosjektet startet med et besøk på anleggsområdet, der barna fikk løftet fram sine drømmer og visjoner. De tegnet hus hvor man kunne trene, spille teater og lage musikk, og hus hvor barn kunne møte eldre. Videre ønsket de seg gaminghus, skatebaner, rom hvor foreldrene kunne hvile, klatrevegg, plantekasser, fotballbane, elv med haier og en bro med et troll under. Underveis snakket de ansatte om hvordan kommunen jobber med sine planer, og informerte om at barna hadde rett til å presentere sine forslag for kommunen. Sammen fant barna ut at de ville lage en 3D-modell over området, og personalet sørget for at barna fikk presentere modellen sin for Plan- og bygningsetaten i kommunen. På dette møtet fikk barna anledning til å fortelle hva som var viktig for dem. Arbeidsgruppa i kommunen viste også hvordan de jobbet med sine planer, og lovet barna at de skulle prøve å finne plass for noen av deres ideer.

Kunnskap, etikk og skjønn

Dette eksemplet viser at barnehageansattes profesjonalitet er et viktig vilkår for å utforske nabolaget. Profesjonalitet definert som et forpliktende mandat overfor samfunnet, profesjonell kunnskap og ferdigheter og etisk dømmekraft og skjønn er gjennomgående i denne barnehagens tilnærming i prosjektet.

For det første ser vi at barnehagen arbeider med mandatet fra rammeplanen om å skape lokal tilhørighet, blant annet ved å planlegge og gjennomføre ulike aktiviteter der barn får utforske og medvirke i nabolaget. Den lokale tilhørigheten ble styrket gjennom historisk forankring, men også gjennom medborgerskap og demokratisk praksis. I tråd med den sosiale og kulturelle bærekraftdimensjonen ble barnas visjoner, drømmer og fantasi om framtida tatt på alvor. Hele personalet arbeidet som et team og diskuterte hvordan de kunne jobbe med temaet sammen med barna. Å involvere alle de ansatte i utforskningen og formidlingen skapte felles interesse og engasjement. At også foreldre og kommuneplanleggere ble involvert i prosjektet, kan bidra til nettverksbygging og styrke følelsen av stedstilhørighet.

UTFORSK prosjekt som vilkår for nabolagsprosjektet Samarbeidet mellom norske og kinesiske barnehager startet med et utvekslingsprogram i barnehagelærerutdanningen ved HVL i 2004. I 2015 ble barnehager fra begge land koblet tettere til samarbeidet. Forskere, barnehagelærerstudenter, barnehagestyrere og pedagoger har arbeidet sammen om utdanning for bærekraft. Særlig har prosjektet hatt søkelys på sosial og kulturell bærekraft. I 2019 bestemte barnehagenettverket seg for å arbeide med et prosjekt med tittelen «Nabolaget vårt». Tanken med nabolagsprosjektet er å bidra til kunnskap om nabolagets kultur og historie og barns lokale tilhørighet.

For det andre gikk personalet aktivt inn i arbeidet med å skaffe seg kunnskap om nabolaget gjennom selv å utforske. Dette var et barnehagelærerinitiert utforskningsprosjekt, og barnehagelæreren la vekt på at personalet skulle skaffe seg kunnskap om nabolaget for å kunne planlegge aktiviteter. Dette handlet blant annet om å utforske historisk og demografisk kunnskap, kulturhistorisk kunnskap og innsikt i demokratiske prosesser og barns rettigheter i kommunal planlegging. Men barnehagelæreren viste også at denne innsikten ikke var begrenset til å ha faglig kunnskap. Den omfattet også den didaktiske tilnærmingen til barnas utforskning. Her brukte barnehagen en variert tilnærming. Å gå tur og bli kjent med nærmiljøet ble fulgt opp med andre aktiviteter, blant annet med utgangspunkt i barnas initiativ. En profesjonell tilnærming krever varierte roller: De ansatte må for eksempel være leder, materialleverandør, koordinator, utforsker, forteller, guide og bindeledd til kommunen.

Til sist vil vi trekke fram etisk dømmekraft og skjønn. Selv om aktivitetene var lærerinitierte, lå det en grunnleggende holdning i bunn – om barnas rett til medvirkning ved å bli lyttet til og at initiativ fra barna ble fulgt opp underveis i prosjektet. Videre ble barns initiativ og rett til medvirkning konkretisert i praksis i prosjektets siste år når de fikk innvirke på den kommunale planleggingen av nabolagets nye idrettspark.

Prosjektet viser betydningen av å skape nysgjerrighet og vilje til å utforske nabolag hos personalet. Utforskning av nabolag gjelder ikke bare utforskning av naturmiljø og etablerte institusjoner, men også utforskning av steder og aktiviteter av historisk og kulturell interesse. Dette gir mulighet til å jobbe med flere av målene i rammeplanens fagområder. Prosjektet handler om forståelse for fortida, men vektlegger også barns mulighet til å påvirke nabolagets framtid. n

Referanser

Fugelsnes, K. (2022). Hvordan skaper personalet i barnehagen vilkår for barns fellesskap og tilhørighet?

Nordisk barnehageforskning, 19(2). https://doi. org/10.23865/nbf.v19.242.

Hennum, B.A. & Østrem, S. (2016). Barnehagelæreren som profesjonsutøver. Cappelen Damm.

Horrigmo, K.J. (2021). Nærmiljø og samfunn: Stedsforståelse og tilhørighet. I K.J. Horrigmo & K.T. Rosland (red.), Fagdidaktikk for SRLE: Barnehagens fagområder, kunnskapsgrunnlag og arbeidsmåter (1. utgave). Cappelen Damm Akademisk.

Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir. https://www.udir.no/laringog-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/

Sadownik, A.R., Bakken, Y., Gabi, J., Višnji´c-Jevti´c, A. & Koutoulas, J. (2021). Unfreezing the discursive hegemonies underpinning current versions of «Social Sustainability» in ECE policies in Anglo–Celtic, Nordic and continental contexts. Sustainability 13, 47–58. https://doi.org/10.3390/su13094758

Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeplan for barnehagen: innhold og oppgaver. Udir. https://www.udir. no/laring-og-trivsel/rammeplan

Ødegaard, E.E. (2020). Dialogical Engagement and the Co-Creation of Cultures of Exploration. I E.E. Ødegaard & M. Hedegaard (red.), Children’s Exploration and Cultural Formation. Springer Nature.