FELLESBARNEHAGEN ER FRAMTIDENS BARNEHAGE!

Gjennom styring, ledelse og samarbeid kan barnehagen utvikles og realiseres som en fellesbarnehage.

ed å presentere begrepet fellesbarnehagen er vi forberedt på noen spørsmål og kanskje kritiske innvendinger: Hva legger vi i dette begrepet? Er det meningen at alle barnehager skal bli like? Skal barnehagen pålegges enda flere felles føringer? Da boka vår Fellesbarnehagen – styring, ledelse og samarbeid (Larsen & Slåtten, 2023) var i trykken, la regjeringen ut forslaget til statsbudsjett. I denne proposisjonen står det følgende: «Regjeringa vil at barnehagen skal bli ein fellesbarnehage på linje med fellesskulen, og at alle barn skal ha moglegheit til å ta del i det fellesskapet barnehagen gir» (Prop. 1 S (2022–2023)).

Utsagnet er svært positivt, for vi mener dette må være et sentralt mål for velferdsstatens viktigste fellesinstitusjoner som barnehage og skole. For å lykkes med fellesbarnehagen er det dessuten nødvendig med et omforent mål på nivåer i barnehagens ledelse- og styringskjede, og derfor er det viktig at fellesbarnehagen også er et politisk mål på nasjonalt plan.

Fellesbarnehagens tre prinsipper Fellesbarnehagens utgangspunkt er at så og si alle barn går i barnehagen, og derfor er et nesten universelt tilbud. Vi mener at fellesbarnehagen inneholder tre sentrale prinsipper. For det første: prinsippet om at barnehagen skal være et likeverdig tilbud. Kvaliteten på tilbudet må være like høy i alle barnehager. For det andre: prinsippet om at barnehagen har som mål å inkludere barn i samfunnets fellesskap. Inkludering i fellesskapet omhandler både barnets her-og-nå-perspektiv og et framtidsperspektiv. Og for det tredje: prinsippet om de like muligheters barnehage. Like muligheter handler for eksempel om språkutvikling. Noen barn har et hjemmemiljø som stimulerer til god språkutvikling, andre har ikke det. Å inkludere barn i samfunnets fellesskap og gi dem like muligheter kan også handle om at vi ikke har barnehager som bare familier med god råd kan søke på, fordi de tilbyr aktiviteter som koster penger.

I 2011 fikk barnehagen og skolen en felles formulert formålsbestemmelse. Det var et tidlig tegn på en politikk der samordning og integrasjonstenkning ble vektlagt. Mandatet vektlegger inkludering av alle barn og at alle barn skal ha like muligheter. Vi kan også finne igjen målene i ulike policydokumenter, for eksempel Strategien for barnehagekvalitet 2021–2030 «Barnehager mot 2030» (Kunnskapsdepartementet, 2022), som blant annet peker på at alle barn, uavhengig av hvor de bor og hvilken barnehage de går i, skal få et godt barnehagetilbud.

Realisering fordrer styring og ledelse

Vi mener at det gjennom styring, ledelse og samarbeid vil være mulig å utvikle en slik barnehage. Styring og ledelse er nødvendig og viktig for å nå målene, og dette gjelder styring og ledelse fra flere nivåer: fra nasjonalt nivå, fylkesnivå, kommunenes barnehagemyndighetsnivå, private og kommunale eiernivå og fra styrere og pedagogiske lederes nivå. Mens styring er mest framtredende på de øverste nivåene, er ledelse viktigst på de lavere nivåene. Styring kan ha en negativ klang i noens ører –noe en forbinder med å bli pålagt krav om implementeringer, standardiseringer og lovkrav. Vi skriver fram styring som nødvendig og noe som kan bidra til å styrke idéen og målet om fellesbarnehagen. Styring kan bidra til likere og høyere kvalitet mellom barnehagene. For at styring skal være vellykket, argumenterer vi for tillitsbasert styring, der ansatte i barnehagen har autonomi og kan utøve profesjonelt skjønn.

Styrerens rolle og ledelsesformer Som leder har styreren en helt sentral rolle i å utvikle fellesbarnehagen. Hvordan styreren skal utforme sin lederrolle, og hva som er riktig å legge vekt på for å realisere en fellesbarnehage, finnes det ikke noe fasitsvar på. Likevel kan vi si at forskning peker på enkelte ledelsesformer som ekstra godt egnet, og som bidrar til organisasjonsutvikling og -læring.

Det første vi vil trekke fram, er verdibasert ledelse. Det handler om at lederen uttrykker verdibaserte visjoner som skaper engasjement blant medarbeidere. Verdibasert ledelse er egnet, nettopp fordi verdien «fellesbarnehagen» er et sentralt mål for samarbeidet. Arbeidet med å få alle i organisasjonen til å dele de samme verdiene krever en planlagt prosess, som også handler om sosialisering og internalisering, etablering av kultur og arbeid med mål og visjoner.

Et annet perspektiv på ledelse vi mener er nyttig, er lederteam. Team består av medlemmer som alle har et ansvar for teamets resultater, men der lederen i teamet har det øverste ansvaret. Ledelse utføres i fellesskap med andre i teamet. I barnehagen inngår styreren og pedagogiske ledere i en ledergruppe og kan utgjøre et lederteam. Å jobbe i team kan fremme samarbeid, og fellesbarnehagen kan være den verdien og målet de samarbeider om å realisere. Med et distribuert perspektiv på ledelse deles ledelsen mellom flere, og dette er også ledelsesformer som er velkjent i mange barnehager. Distribuert ledelse ses som en demokratisk måte å lede på: Ledelse spres på flere, og flere involveres både i beslutningsprosesser og i utvikling av organisasjonen. Ledelse utføres altså av en gruppe mennesker som har ulike funksjoner, og disse er gjensidig avhengig av hverandre. Personene forplikter seg til og tilpasser seg hverandre (Spillane et al., 2001). Også ved distribuert ledelse har den øverste lederen det overordnede ansvaret. Fellesbarnehagen er kompleks, og ved å bruke distribuert ledelse kan en dra nytte av flere menneskers kompetanse i ledelsen. Verdibasert ledelse, teamledelse og distribuert ledelse er ledelsesperspektiver som har mye til felles. De legger vekt på kollektiv, demokratisk og samarbeidende ledelse. Slik ledelse er nyttig for å utvikle fellesbarnehagen, da det kan gi et godt grunnlag for felles mål og samarbeid for å oppnå målene.

Profesjonelle læringsfellesskap

Begrepet profesjonelle læringsfellesskap viser til samarbeid i grupper, hvor læring og utvikling står i sentrum. Forskning viser at kollektiv kompetanseutvikling er viktigere enn individuell kompetanseutvikling, og at organisasjonen kan være den best egnede konteksten for læring (Postholm, 2012). Profesjonelle læringsfellesskap kjennetegnes av deltakere som inngår i et analytisk og undersøkende samarbeid, og som hele tiden er orientert mot å styrke sin egen og kollegenes profesjonelle praksis (Hord, 1997). Det dreier seg om å dele og kritisk undersøke sin egen praksis gjennom en pågående refleksiv, samarbeidende, inkluderende, læringsfremmende og utviklingsorientert prosess (Stoll et al., 2006). Å utvikle profesjonelle læringsfellesskap er avgjørende for å realisere fellesbarnehagen. Fellesskapene vil bidra til delte verdier og normer, kollektivt fokus, samarbeid og reflekterende dialog. Gjennom disse egenskapene ved fellesskapene kan en arbeide bevisst rundt fellesbarnehagens utvikling.

Vil vi lykkes i målet om fellesbarnehagen?

Undersøkelser av den norske barnehagen viser at kvaliteten jevnt over er nokså høy, men den er dessverre også veldig varierende. Barnehagen er første steg i et utdanningsløp og har et potensial til å inkludere barnet i et fellesskap der barnet utvikler trygghet. Slike erfaringer vil være et solid fundament å ta med seg videre i livet. Innenfor den nordiske velferdsstaten har det tradisjonelt vært en utbredt interesse av å sikre en sosial utjevning, særlig gjennom ideen om «fellesskolen». Det er derfor på høy tid at fellesbarnehagen også er noe en kan samarbeide om, både internt og på tvers av organisasjoner og nivåer. Samfunnsutviklingen har gått i retning av økt individualisering, noe som kan utfordre fellesskapet. Det kan komme til uttrykk på mange måter. Det er vanligere i dag med en problematisk «kunde»-holdning der foreldre uttrykker forventninger om service og spesialbehandling, og der de kan signalisere at de bytter barnehage om de ikke får det som de vil. For å lykkes med fellesbarnehagen er det nødvendig med både styring og ledelse. En må tilrettelegge for tillitsbasert ledelse gjennom maktoverføring til profesjonsutøverne i barnehagen. Samtidig må det bygges en indre normativ orientering gjennom ledelse, og en slik normativ orientering må knyttes til rollen som styrer og eier. Den normative orienteringen peker mot de tre prinsippene vi legger i forståelsen av fellesbarnehagen, og er demokratisk orientert i både mål og strategier. Det kreves en felles kultur der verdien «fellesbarnehagen» deles av alle. n

Referanser

Hord, S.M. (1997). Professional learning communities: Communities of continuos inquiry and improvement Southwest Education Development Laboratory. Kunnskapsdepartementet (2022). Barnehager mot

2030. Strategien for barnehagekvalitet 2021–2030. https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/kd/dokumenter/barnehager-mot-2030_ strategi.pdf

Larsen, A.K. & Slåtten, M.V. (2023). Fellesbarnehagen. Styring, ledelse og samarbeid. Fagbokforlaget.

Postholm, M.B. (2012). Teachers´professional development: A theoretical review. Educational Research, 54(4), 405–429. https://doi.org/10.1080/00131881 .2012.734725

Prop. 1 S (2022–2023). Statsbudsjettet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet. https://www.regjeringen. no/no/dokumenter/prop.-1-s-20222023/id2930910/

Spillane, J.P., Halverson, R. & Diamond, J.B. (2001). Investigating school leadership practice: A distributed perspective. Educational Researcher, 30, 23–28. https://doi.org/10.3102/0013189X030003023

Stoll, L., Bolan, R., McMahon, A., Waalace, M. & Thomas, S. (2006). Professional learning communities: A review of the literature. Journal of Educational Change, 7, 221–258. https://doi.org/10.1007/s10833006-0001-8