Ha nr 7 - 4. juni 2013 by Høgskoleavisa

– Vemodig å forlate HiST Trond Michael Andersen synes det er synd å forlate HiST i en tid hvor det skjer mye. Men det er bare to år igjen av åremålet, og en ny jobb må man ha, mener han. Og avslører at han neppe hadde gått om rektorstillingen hadde vært fast. Sidene 4 og 5

Hvilken rektor vil HiST ha? Høgskoleavisa har spurt et utvalg ansatte om hvilke egenskaper en ny rektor bør ha. Og om den nye rektoren bør ansettes eller velges. Sidene 6 og 7

HiNT vil klare seg selv Høgskolen i Nord-Trøndelag diskuterer nå sin egen rolle i UH-sektoren, og den siste diskusjonen i høgskolestyret peker entydig på at HiNT fortsatt skal være over hele Nord-Trøndelag, og man avviser også enhver tanke om fusjon eller sammenslåing med andre. Styreleder Bjørg Tørresdal og nestleder Reidar Bye.

Rock at Røstad Sidene 12 og 13

Side 8

Tilbake til grasrota Førsteamanuensis Inge Kvaran ved barnevernspedagogutdanninga på HiST gikk tilbake til røttene da han i vår hospiterte på en akuttinstitusjon. Han oppfordrer flere lærere til å komme seg ut. Sidene 10 og 11

Norge P.P.

Årgang 15 • Nr. 7 4. juni 2013

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 4. JUNI 2013

Lise Hovik Alder: 51 år Utdannelse: Hovedfag i drama og teater ved NTNU Yrke: Høgskolelektor og stipendiat ved Dronning Mauds Minne Høgskole Familie: Mann og to barn

Fem korte – Hvilket annet yrke ville du helst hatt? – Billedkunstner. Jeg søkte på håndverksskolen før drama og bruker det også i scenografien. – Hva leser du? – Det blir mest forskningslitteratur for tiden, men jeg leser gjerne Morgenbladet. – Hvilken hobby har du? – Yoga. Og så har jeg blitt opptatt av fugler. Jeg er interessert i fuglesang, hvordan de ser ut og drar gjerne på ekspedisjoner for å observere fugler. – Favorittferie? – Sommerferie på øya Skrøslingen i Oslofjorden der vi har hytte. Når jeg er på hytta kan jeg legge bort alt annet, og det er godt at det ikke er andre impulser der. – Hva ser du helst på TV? – Jeg liker britiske serier med gode skuespillere. Downton Abbey har blitt en favoritt.

Eksperimenterer med barneteater Lise Hovik drar på festival i Canada for å vise frem barneteateret «Spurv», som er beregnet for de aller minste barna.

Fra barneteaterforestillingen «Spurv».

Charlotte Sundberg – De aller minste barna er ofte mer lyttende og sensitive enn oss. De har en kompetanse som vi ofte ikke legger merke til. De er nysgjerrige, sanselige og åpne, mener Hovik. Hovik jobber til daglig ved Dronning Mauds Minne Høgskole og forsker på barneteater. Stykket «Spurv» er tilpasset barn fra null til to år. Barna får ta del i stykket. De kan komme opp på scenen og kan kommunisere både med musikere og skuespillere. – Vi vil møte barna når de kommer, så en del av stykket er improvisasjon, sier Hovik. Stykket er bygd opp av episoder. I en av episodene bruker skuespillerne hånddukker som ligner på fugler. Det vekker ofte interessen til barna. – Vi opplever ofte at barna komme opp på scenen for å mate fuglene, sier Hovik.

Barna i publikum, som tar del i stykket, kan også være utfordrende. – Det er enkelte som for eksempel forsøker å stjele showet. Da reflekterer vi ofte i etterkant om vi skal sette grenser og hvordan dette i så fall kan gjøres, forteller Hovik. Denne uken har de 15 forestillinger under Vancouver International Children’s Festival. De har fått reisestøtte fra UD for å reise den lange veien til Canada. – Festivalen tilbød seg å betale hele reisen og oppholdet for at vi skulle komme. Vi måtte bare dra. Eksperimentere med teater

Forskningsprosjektet hun startet med i 2008, De røde skoene, der hun eksperimenterer med teater for de minste, er bakgrunnen for stykket. – Erfaringene fra forskningsprosjektet brukte vi for å utvikle «Spurv». Hovik er til sommeren ferdig med doktorgraden sin. – Det blir kjempedeilig å bli ferdig. Jeg har jobbet mye, særlig det siste halvåret. Under det kunstneriske forskningsprosjektet har hun hentet erfaringer fra barneteateret. – Det er litt risikofylt med kunstnerisk forskning. Det er litt utenfor malen, men jeg forsøker å tilpasse det til normene innen forskningen, forteller Hovik. På DMMH har hun muligheten både til å drive med teater, forske og undervise.

– Forskning handler også om å være kreativ. Men hvis jeg måtte velge mellom forskningen og det å være kreativ, ville jeg valgt det kreative. Men det er veldig spennende med forskning også, sier Hovik. Hun håper at det blir mer tid til forskning i jobben når hun er ferdig med doktorgraden. – Det hadde vært spennende å innlede et forskningsprosjekt selv og kanskje også jobbe sammen med andre. Hovik underviser også i barneteater ved DMMH. Der underviser hun i hva drama i barnehagen er for de minste. – Lekenheten til studentene er også viktig når det gjelder drama. De må av og til gjenoppdage leken og møte barn på det nivået de er. Mange syns det er skummelt og er redde for å dumme seg ut, sier Hovik. Inspirert av far

Faren til Hovik var dramapedagog og en av de som var med på å starte Landslaget drama i skolen. – Det er en del av grunnen til at jeg ble interessert i drama. Jeg ble nok inspirert av ham, forteller Hovik. Dramainteressen fulgte hun også da hun skulle begynne på videregående. Hun valgte å gå dramalinjen. – Det er viktig å følge den interessen man har. Det er ikke sikkert at det var det mest fornuftige valget, men det har gått bra, sier Hovik.

Teater tar opp det meste av tiden, også utenfor jobb. – All min fritid går til teater. I tillegg til jobben ved DMMH arbeider hun deltid med virksomheten Teaterfot som jobber med barneteater. – Jobben i Teaterfot tar mer tid enn stillingen min, så jeg jobber mye med det på fritiden i tillegg. Mannen til Hovik er også en viktig samarbeidspartner. Han er musiker, og jazzgruppen han spiller sammen med bidrar på barneteateret «Spurv». Teaterinteressen til begge gjør at de ofte samarbeider om prosjekter. – Vi samarbeider både om det kunstneriske og det å være foreldre sammen, forteller Hovik. Det kunstneriske blir også ofte en del av hverdagslivet hjemme. – Vi snakker om jobb hjemme. Det er vanskelig å skille det kunstneriske vekk. Det er ikke noe man velger, det bare blir slik. Tilstedeværelse

Når hun skal koble av fra både teater og jobb liker Hovik å holde på med yoga. – Det er noe med filosofien bak yoga, om at man skal være i kroppen. Det har noe med tilstedeværelse å gjøre. Det er viktig også i teater, sier Hovik. – Men yoga er noe jeg gjør bare for meg. For meg handler yoga om å ta vare på seg selv og føle seg vel.

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 4. JUNI 2013

Synspunkt

■

Synspunkt er en kommentatorspalte hvor meningen som uttrykkes står for forfatterens egen regning.

Store, større, størst

På det siste styremøtet ved Høgskolen i Nord-Trøndelag sa styremedlem og tidligere rådmann i Høylandet kommune, Reidar Viken, noen kloke ord. I forbindelse med en planlagt diskusjon om høgskolefusjoner, konsentrasjon på færre campuser (HiNT har fire), og en organisatorisk tilnærming til for eksempel HiST og NTNU, advarte han mot en slik utvikling. Viken mener at HiNTs styrke nettopp ligger i at den er en mellomstor høgskole, en høgskole som har fornøyde studenter og ansatte, en brukbar økonomi og som har høy status i regionen. Og samtidig utdanner høgskolen tusenvis av ungdommer som går videre i livet som faglærte sykepleiere, lærere, økonomer osv – nettopp det en høgskole skal gjøre. Avstanden mellom de styrende og de styrte er også overkommelig, noe

Einar Myrenget Redaktør i Høgskoleavisa

som er en verdi i seg selv, og som kan bidra til å forklare hvorfor folk i små kommuner ikke ønsker tvangssammenslåinger (slik FrP vil). I høgskolesektoren som ellers, er det et evig jag etter å bli større, selv om man utmerket kan være lykkelig som liten. Mange høgskoler føler trykket om å slå seg sammen, blant annet har Fylkeskommunen i Møre og Romsdal tatt initiativ til å slå sammen de tre høgskolene som er i fylket. Andre som har følt seg store nok, har tatt skrittet fullt ut, og har søkt og fått universitetsstatus. Men det er ingen tvil om at Høgskolene i Stavanger, Bodø og Agder som nå kan smykke seg med universitetsstatus, fortsatt sliter med et B-stempel. Det kan da umulig være noe å være stolt av?

Gammelordføreren i Trondheim, Marvin Wiseth, sa den gangen han var klok nok til å avvise en nasjonal karriere i Høyre, at han «heller vil være en stor fisk i en liten dam, enn en liten fisk i en stor dam». Selv om han nå har glemt det, ettersom han søker seg til Stortinget til høsten, var det like fullt noen kloke ord. Jaget etter å bli større og større gjenspeiles på mange samfunnsområder, og det ser ikke ut til at noen stiller spørsmål ved denne tenkinga. Tar man Trondheim by som eksempel, er det ingen tvil om at jaget etter å bli større har påført byen store voksesmerter og absurde boligpriser.

studenten

Ut av lastebilen – inn i barnehagen Knut Tronstadhagen satset på en skikkelig karriereomveltning. Fra å sitte i førerhuset på en lastebil i over ti år satser han nå for fullt for å jobbe i barnehage. Charlotte Sundberg – Husverten så meg sammen med sønnen min og foreslo at jeg skulle prøve å få jobb i barnehage, forteller Tronstadhagen. Sønnen er sju år og har akkurat begynt på barneskolen. Han bestemte seg for å ta en sjanse, og søkte på jobb som vikar i barnehage. – De jublet da jeg kom inn døren. De var glade for at en mann ville jobbe i barnehage, sier Tronstadhagen. Navn:

Knut Tronstadhagen

Variert jobb

Kommer fra: Åsen i Levanger Alder: 35 år Studerer hva: Barnehagelærer Studerer hvor: Dronning Mauds Minne Høgskole

Høgskoleavisa i Trøndelag Gunnerus gt. 1 7012 Trondheim Tlf: 73 55 92 32 E-post: hogskoleavisa@hit.hist.no www.hogskoleavisa.no TRYKK: Nr1Adressa-Trykk Orkanger AS

Han mener livet som lastebilsjåfør og jobben i barnehage er to forskjellige verdener. Likevel ser han likheter med jobbene. – Det er mye variasjon i begge jobbene. Som sjåfør drar man til forskjellige steder og ingen dager er like. Det er det samme i barnehage – man vet ikke hva som venter, sier studenten. Han tror også at arbeidet i barnehage og kunnskapen han erverver seg som stu-

dent gjør ham til en enda bedre far. – Jeg får enda bedre innsikt i hvordan han og andre barn er, sier Trondstadhagen. Mangelfull studieteknikk

Etter mange år i arbeidslivet var det utfordrende for Tronstadhagen å begynne på tilværelsen som student. – Studieteknikken min var mangelfull etter å ha jobbet i så mange år. Jeg bruker lengre tid, men det går veldig bra, sier han. Det merkes også på lommeboken at han har gått fra arbeids- til studentlivet. – Det er noen økonomiske utfordringer i studietiden, men det går rundt. Man snur på hver eneste krone, sier studenten. – Men det ordner seg etter studietiden når man forhåpentligvis får en god jobb. Forskjellige interesser

interesser. Vi er ferdig med mye av festingen og det går mye tid på gutten min i fritiden, sier han. Som en del av undervisningen har de gjennomført et gitarkurs. Gitarspillingen har etter kurset blitt en hobby. – Jeg har begynt å lete etter sanger jeg kan spille, sier Tronstadhagen. I tillegg benytter han seg av treningstilbudet til SiT, selv om det av og til blir lite tid til overs til trening. Sommerferie

Tronstadhagen er travelt opptatt med siste innspurt av semesteret.Han har akkurat levert inn mappeoppgaven og er i full gang med forberedelsene til siste eksamen. – Jeg gleder meg til sommer og ferie. I sommer skal jeg på sykkelturer og teltturer sammen med sønnen min.

De er til sammen fire gutter av 26 studenter i klassen. Mange av de andre studentene er også en del yngre enn Tronstadhagen. – Det er greit, men vi har forskjellige

Høgskoleavisa er en redaksjonelt og politisk uavhengig avis for Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronning Mauds Minne Høgskole. Høgskoleavisa redigeres etter Redaktørplakaten.

Redaktør Einar Myrenget tlf. 73 55 92 32 e-post: einar.myrenget@hit.hist.no

Journalist Charlotte Sundberg tlf. 73 55 92 36 e-post: charlotte.sundberg@hit.hist.no

Typograf Hege Pedersen tlf. 73 55 92 34 e-post: hege.pedersen@hit.hist.no

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 4. JUNI 2013

I august starter pendlertilværelsen mellom hjemmet på Lade og Helse Midt-Norges kontorer på Stjørdal. Jobben som direktør i helseforetaket starter med 14 dagers opplæring i Helsedirektoratet.

– Trist å slutte på HiST Rektor Trond Michael Andersen beklager at han ikke får være med HiST-toget videre. Høgskolen er inne i en god flyt med dyktige studenter, flere nybygg og opprustning på mange fronter. – Men jeg har bare to år igjen av åremålsperioden. Da hadde det uansett vært slutt. Så når dette dukket opp, måtte jeg bare si ja.

Einar Myrenget Det han omtaler som «dette», startet med en telefonsamtale for et par måneder siden. Det var rekrutteringsselskapet Delphi Consulting som ringte og lurte på om topplederjobben i Helse MidtNorge kunne være noe å tenke på? HiST-rektoren fikk en vanskelig nøtt i fanget. Han føler selv at han har fått være med på mye i løpet av de seks årene ved HiST, men at mye også gjenstår og at det ville være vanskelig å skifte beite. – Nå har vi endelig fått på plass en beslutning om teknobygget på Kalvskinnet, og til årsskiftet flytter Handelshøyskolen inn i ny-

bygget på Lerkendal. Jeg føler at HiST er med og preger bybildet, og å få være sentral i å utforme en bydel som Kalvskinnet, opplever man bare en gang i livet. Jeg skulle vært med videre, men det var nå sjansen bød seg. Den er ikke her om to år. Derfor takket jeg ja. Dermed startet en runde med intervjuer og tester, både personlighetstester, intelligenstester og stresstester. Han må åpenbart ha kommet bra utav det, ettersom han var den som styret til slutt pekte på. Men vet den nyslåtte direktøren for Helse Midt-Norge hva han går til? Hvilke kvalifikasjoner gjør ham egnet som en av Norges helsetopper?

– Jeg er jo ikke lege, og jeg skal ikke operere eller behandle pasienter. Det dreier seg om systemforståelse, om å veie ulike hensyn opp mot hverandre. Vi vet at det ikke finnes ubegrensede ressurser, og jobben min blir å lede denne store organisasjonen sammen med erfarne medarbeidere som allerede er der fra før. Jeg regner med at det er en viss læretid, men heldigvis har jeg mange å støtte meg på. – Det er en evig kamp om ressurser i helse-Norge. Er du forberedt på å møte tunge delegasjoner av overleger som insisterer på at akkurat deres avdeling må få bedre utstyr, på arge lokalpoli-

tikere fra Møre og Romsdal som forlanger tilbudet opprettholdt, på fagforeningsfolk med ulike krav. HiST må jo være en søndagsskole til sammenlikning? – Jo, det kan bli krevende, og alle er opptatt av helsepolitikk. Det er noe av det viktigste man kan arbeide med, og engasjementet er sterkt. Men helsepolitikken skal jo styres, og jeg er glad for å ha fått denne sjansen. – Men det kan bli tøffe arbeidsdager? – Ja, det kan komme til å storme litt. Hvis man ikke tåler det, får man finne seg et arbeid som ikke er like viktig for så mange. Da hadde det blitt roligere dager. Men

det er et valg man gjør. – Du sier at åremålstida di som rektor er over om bare to år, og du måtte finne noe annet. Om du hadde vært fast ansatt som rektor ved HiST, ville du skiftet jobb da? – Det er ingenting som er helt sikkert her i verden, og jeg har vært lenge i tvil. Om jeg hadde byttet jobb om jeg hadde vært fast ansatt? Nei, det tror jeg ikke. For HiST er inne i en spennende utvikling, og det blir litt trist å ikke lenger få delta.

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 4. JUNI 2013

– Skjønner at Trond takket ja Styreleder Kari Kjenndalen ble like overrasket som alle andre da det ble kjent at Trond Michael Andersen går av som HiST-rektor, og begynner som direktør i Helse Midt-Norge allerede i august. Einar Myrenget Den relativt ferske styrelederen lot seg likevel ikke vippe av pinnen, selv om HiST nå må regne med å bli uten fast rektor en stund framover. Det første ordinære styremøtet er i slutten av juni, og Kjenndalen mener det ikke er behov for et ekstraordinært møte før den tid. At det vil være kontakt mellom styremedlemmene før dette møtet, regner hun imidlertid med. – Det er mange forhold som må drøftes, og det kan bli nødvendig med en viss kontakt styremedlemmene mellom, for å forberede saksbehandlingen i junimøtet. Om den nye rektoren skal ansettes i resten av Trond Michael Andersens funksjonstid eller for lengre tid, er noe av det vi må ta stilling til. – Hva med organisasjonsgjennomgangen og spørsmålet om HiST skal ha valgt eller tilsatt rektor? – Om temaet kommer opp i juni-møtet, må det ses i sammenheng med drøfting av prosess og faktorenes orden. – Vil dere leie inn et hodejegerbyrå i jakten på nye rektor? – Det er også et av spørsmålene vi må ta stilling til i møtet. – I praksis betyr vel dette at vi kommer langt utpå høsten før en ny rektor er på plass? – Det vil det nok. Men det tilligger prorektorstillingen å fungere som rektor i slike situasjoner, noe Omdal heldigvis er positivt innstilt til. Med en kompetent organisasjon som HiST, tror jeg ikke dette blir noe problem. – Det haster med andre ord ikke? – Det er viktig å bruke den tid som er nødvendig for å rekruttere den beste. – Hvilken bakgrunn bør den nye HiST-rektoren ha? – Det sier seg selv at jeg ikke kan være konkret på det før styret har drøftet saken. Men det er ikke unaturlig om han eller hun har en relevant faglig bakgrunn og kompetanse. Og det må framfor alt være noen som har lyst til og er egnet til å prege utviklingen framover. – Hva var din reaksjon da du

fikk vite at rektor Trond Michael Andersen vil slutte? – Jeg forstår godt at han takket ja til tilbudet og synes jo det er hyggelig at HiST har så attraktive

ledere at andre gjerne vil ha dem. – Men som fersk styreleder var det en liten bombe å få i fanget? – Neida, det var uventet, men

det er sånt som skjer. Man må ta tingene som de kommer, og jeg er sikker på at dette vil løse seg til alles beste, sier styreleder Kari Kjenndalen

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 4. JUNI 2013

Hei Trond ent at rektor kj t it bl g orstillingen Det har nyli seg fra rekt r ke ek tr en rs mange, Michael Ande erraskende på ov m ko n de skje dette. ved HiST. Be gjerne omtale l vi a is av kole ganisasjonen og vi i Høgs del folk i or en over. or rf de al skje fram sk Vi spør m so t de nker om om hva de te are fritt på nke deg å sv te nemlige. n ka du Om blir vi takk e, en ål sm ør sp de følgende lingen? l rektorstil ti at id nd ka lig 1 Er du en mu r velges? ansettes elle or kt 2 Bør re tte) ne og de ansa ktor bør ha? (av studente ner du en re me , er ap sk en ? (forskning 3 Hvilke eg en rektor ha r bø c) et nn g ru in kg altn 4 Hvilken ba iv, off. forv sl ng ri næ r , bø undervisning ST som rektor råder ved Hi om en no du 5 Ser erksomhet? vie mer oppm dvendigvis behøver du nø et ål sm ør sp du svarer Det første ser gjerne at vi og , på alt for ikke svare t. Blir det ks te i fr i med egne ord, ten. redigere teks langt, må vi Vh et Einar Myreng a Høgskoleavis

1. Nei, jeg er absolutt ikke en kandidat til rektorvervet. En rektor har blant annet ansvar for å forvalte betydelige offentlige midler. Det er krav og forventninger nasjonalt og regionalt, når det gjelder det framtidige kompetansebehovet institusjonen skal svare på. Utad oppfattes rektorstillingen som å handle om tung lederkompetanse, hvilket vi nylig har erfart. Et signal kanskje, om hvordan høgskolen, i våre dager, blir sett på som samfunnsaktør. Jeg vil synes det er betenkelig om en ikke skal stille visse kompetansekrav til den som skal bekle en slik lederstilling. 3. Hvilke egenskaper en rektor bør ha avhenger av hvilke utfordringer høgskolen står overfor i åremålsperioden. Når det gjelder helse- og sosialfeltet er innovasjon satt på den offentlige dagsorden. En leder med Petter Stordalens egenskaper hadde kanskje ikke vært så dumt? En som evner å igangsette og gjennomføre innovative prosesser i egen virksomhet. I dag blir innovasjon gjerne oppfattet som noe som

skal komme eksterne brukere til gode, ikke egne ansatte. Det som kunne vært innovative prosesser i høgskolen blir i stedet gjennomført som vedtak og forordninger, hvor resultatet en skal fram til er gitt på forhånd. Skaper ikke det helt store engasjementet eller lojalitet, for den saks skyld, til det som gjennomføres. 4. Det finnes ikke noe fasitsvar her på hvilken bakgrunn en rektor bør ha. Det avgjørende må være hvilke utfordringer og hvilke eventuelle uløste oppgaver høgskolen står overfor i åremålsperioden. Dette må avgjøre hva for kompetanse en bør søke etter. En rektor kan ikke gjøre alle til lags, sånn er det bare. En får ha tiltro til at høgskolestyret setter en dagsorden som gjør at en rektor har oppmerksomheten der styret finner det nødvendig. Nina Kathleen Ford AHS tidligere rektor ved HiST

– Hva slags

2. Generelt vil jeg si at det alltid er en fordel å ha så mange gode søkere som mulig å velge mellom når det skal tilsettes personer i en stilling, også rektorstilling. Ved valgt ledelse blir utvalget ofte svært begrenset, ved rektorvalget på Norges idrettshøyskole nå nettopp var det f. eks. bare 1 kandidat som stilte til valg. Ofte er det ideologisk ståsted som bestemmer hva man foretrekker. Empiri fra HiST viser at det har vært varierende grad av engasjement og forankring i personalet fra både valgte og ansatte ledere. Det er krevende å være leder i UH-sektoren og du må virkelig ville det for å lykkes – «passer for deg som ikke klarer å la være». 3 og 4. Som rektor må man ha kompetanse på minimum doktorgrads-

nivå innenfor et av høgskolens fagområder i tillegg til ledererfaring. Motivasjon for stillingen må være knyttet til virksomhetens kjernevirksomhet, i vårt tilfelle profesjonsutdanning. Og så må personlige egenskaper telle: glødende engasjement for studenter og ansatte, hjerte av gull og krystallklart hode! 5. Det kreves massiv oppmerksomhet på faglig virksomhet, rammer og INNHOLD!

1. Jeg er naturlig nok ikke kandidat fordi jeg har bestemt meg for ikke å være med på den meningsløse flyttingen av Handelshøyskolen i Trondheim (TØH) til Elgesetergate. Det kan dessverre ikke mine kolleger på TØH. 2. Ny rektor bør absolutt velges. Den viktigste grunnen i dagens situasjon er at en valgt rektor sannsynligvis vil ha større lojalitet til ansatte og studenter. Valg vil gi sårt tiltrengt legitimitet. Det er viktig for å bygge opp tillit. 3. Vedkommende bør kjenne sektoren gjennom forskning og undervisning.

4. En viss ledererfaring er en fordel, men viktigst er at vedkommende har respekt for ansatte og studenter. 5. Ikke minst svare på henvendelser og kritiske kommentarer. I dag er informasjonsstrategien å tie i hjel ansatte som henvender seg til rektor.Trist og ikke verdig en akademisk institusjon.

Beste hilsener Camilla Trud Nereid dekan Avdeling for lærerog tolkeutdanning

Lars Fallan Professor Handelshøyskolen i Trondheim

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 4. JUNI 2013

rektor vil vi ha?

2. Jeg er jo selv tilsatt dekan og dermed del av den tilsatte ledelsen. Angående spørsmål om hvorvidt rektor bør ansettes eller velges har jo høgskolestyret bestilt en utredning, «2015 Organisasjon, ledelse og styring». Jeg synes det er viktig og bra å debattere dette bredt i organisasjonen, og så får høgskolestyret treffe sine valg. Vi tilsatte ledere får gjøre vårt for å ønske diskusjoner rundt dette temaet velkommen. Jeg skal for øvrig selv delta i arbeidet med denne utredningen. I og med at jeg står med begge beina i ett av alternativene ønsker jeg ikke å uttale meg om mitt eget syn. Jeg regner ellers med at denne utredningen som del av diskusjonen rundt tilsatt eller valgt ledelse også vil ta opp spørsmål knyttet til egenskaper og bakgrunn som rektor og øvrig ledelse bør ha, og jeg synes derfor det er ryddigst å ikke uttale meg om dette heller.

Her er mine kommentarer: Rektor bør ansettes, av flere årsaker - Ekstern utlysning øker utvalget å velge mellom - En profesjonell ansettelsesprosess sikrer at rett vedkommende ansettes - Ved valg risikerer man populisme Rektors egenskaper - Erfaren leder - Høy integritet - Ha evne og vilje til å videreutvikle HiST

Dette ble selvsagt veldig kjedelige svar, men i og med at jeg skal delta i denne utredningen vil jeg gjerne bruke noe tid på å diskutere denne type spørsmål med dekankolleger og ansatte. 1. Jeg har ingen planer om å søke på rektorstillingen. Og skulle jeg få det, sier jeg først fra til egne ansatte. 5. Om det er ett felt som HiST bør vie stor oppmerksomhet slik jeg ser det, er det tilrettelegging for utvikling av de ansatte – kurs, opplæring, mentorordninger, kvalifiseringsstipend, utenlandsopphold, konferansedeltakelse og kontakt med eksterne bedrifter og offentlige organisasjoner. Dette vil i sin tur bidra til at vi utdanner dyktige studenter.

2. I valget mellom valgt og tilsatt rektor er Forskerforbundet helt klar: Valgt rektor. 3. En rektor må være lydhør, ta viktige beslutninger etter å ha fått alle fakta og oppfatninger på bordet. 4. Å ansette en god, inspirerende og samlende leder må ligge som et mål. I så måte tror jeg personligheten spiller en større rolle enn hvilken bakgrunn en har. Imidlertid vil det være et pre om vedkommende har kjennskap til kompleksiteten i en utdanningsinstitusjon, og evner å inspirere alle ansatte og studenter til å ønske å yte mer. 5. Oppmerksomhet mot høgskolens kjernevirksomhet må stå sentralt i fokus for en ny rektor. Dette innebærer satsing på undervisning, ressurser til undervisning, FOU og andre undervisningsrelaterte aktiviteter. Godt skolerte kandidater vil over tid også representere vårt største markedspotensiale. En annen viktig side er å se verdien av tjenestemannsorganisasjonenes medbestemmelse; at de beste løsninger for HiST er å finne blant

de saker hvor organisasjonene har fått satt sine spor. Knut Ole Lysø tillitsvalgt Forskerforbundet

Espen Gresstvold dekan Handelshøyskolen i Trondheim

Bakgrunn - Høyere utdanning, gjerne Phd - Gjerne med erfaring både fra privat og offentlig virksomhet - Dokumenterte gode resultater fra tidligere lederjobber Mer oppmerksomhet - HiST er inne i en god prosess med økt utadrettet aktivitet. - HiST må ha fokus på å være synlig - HiST bør være kjent for utdanningskvalitet Mvh Einar M. Hjorthol dekan Avdeling for teknologi

1. Selv er jeg nok ingen aktuell kandidat til rektorstillingen. 2. Personlig mener jeg at rektor bør tilsettes. HiST er en stor høgskole med mange utdanninger innen ulike retninger, og man bør derfor ha en person som kan ha et overordnet blikk på samtlige fagfelt. Tilsatt rektor har både faglig og administrativt ansvar, og bør ha erfaring fra begge ansvarsområder. 4. Samfunnsoppdraget vårt er utdanning, forskning og utvikling. UHsektoren er ekstremt byråkratisk og hierarkistisk, noe som kan være en utfordring i hverdagen. Derfor ser jeg nok helst en rektor som også har erfaring fra høgskole eller universitet. 3 og 5. For HiST sin del tror jeg det er viktig at rektor er en pådriver for samarbeid med privat og offentlig

virksomhet, og at vi kan være den foretrukne samarbeidspartneren både når det gjelder utdanning og utvikling i Midt-Norge. Dette krever en person som kan skape nytenkning, kan samarbeide, og lytte til erfarne medarbeidere, enten det er faglige, teknisk/administrative eller fagforeningene. Litt klisjeaktig, men det er ønskelig at rektor er en person som inspirerer sine ansatte til å stå på for å få vist at vi er den beste høgskolen. Vil ellers bemerke at Trond har gjort en god jobb for HiST, og vil nok savne vestlendingen når han slutter. Mvh Frøydis Aksnes tillitsvalgt Parat (YS)

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 4. JUNI 2013

HiNT i hele fylket Styret ved Høgskolen i Nord-Trøndelag er ikke interessert i fusjoner, sammenslåinger eller å samle alt på Levanger. – HiNT er en del av nervesystemet i hele Nord-Trøndelag. Derfor må vi være der folk bor, mener rektor Steinar Nebb. Einar Myrenget På det siste styremøtet ved HiNT like før helga, ble strukturen i høyere utdanning gjenstand for en diskusjon. Bakgrunnen for styrebehandlingen var blant annet at rektor Steinar Nebb tidligere har skrevet en kronikk i noen aviser, hvor han tenkte høyt rundt hvordan Universitets- og høgskolesektoren (UH) blir seende ut de nærmeste årene, og naturligvis hvilken plass HiNT har i dette bildet. På et tidligere styremøte ba styret om en bredere debatt, og det var denne debatten høgskolestyret begynte på, en debatt som skal videreføres på et styreseminar i september. Nasjonale trender

Det er et faktum at mange høgskoler de siste par årene har søkt fusjon med hverandre, og noen har også blitt slått sammen med universiteter. Nå er det hele åtte universiteter i Norge, mens tallet på regionale høgskoler (Som HiST og HiNT) er nede i 19. Tanken om en sammenslåing med storebror HiST har vært luftet, og også tanken om at HiNT skal spesialisere seg med det mål å få status som vitenskapelig høgskole. Rektor Steinar Nebb, kan-

Det virker som det er et massivt flertall i HiNT-styret for å videreutvikle den identiteten man har i dag, som en selvstendig høgskole. Her er det Knut Ingar Westeren, flankert av rektor Steinar Nebb og Grete Bøhg Næss, som målbærer dette synet.

skje oppmuntret av de fantastiske søkertall høgskolen opplevde nå sist, var ikke interessert i en slik utvikling. – Vi er antakelig en av de høgskolene i landet som har best relasjon til vårt omland, til vår region. Vi er riktignok for dårlig på vitenskapelig publikasjon, men vi har et godt rykte og over 90 prosent av våre studenter sier de trives godt eller meget godt. Jeg tror at nøkkelen er nærheten til studentene. Vi ser en tilbakegang i søkertallet til studiesteder i de store byene. Det tror jeg først og fremst skyldes to forhold. Det ene er at leveomkostningene ved å flytte til en større by er mer enn en student klarer, det blir dyrere og dyrere å skaffe seg et sted å bo. Det andre momentet er nærheten til lærerne. Ved våre fire campuser er avstanden mellom lærer og student mye kortere. Her blir man sett, tatt vare på og fulgt opp i en

annen grad enn hva storbyene makter, mente Nebb.

større enn man er i dag. – HiNT har fornøyde studenter, en bra økonomi, og samarbeider godt med kommunene, i alle fall i Namdalen der jeg kommer fra. Er det noe poeng å slå seg sammen med andre for å bli større? Jeg tviler på det, sa Reidar Viken. Den eneste som hadde et alternativt syn på HiNTs framtidige liv og identitet var, ikke overraskende, fagligrepresentant Knut Grenstad fra Levanger. – Hva med HiNTs nasjonale rolle, hva med HiNTs internasjonale rolle? Hvor slutter regionen dere snakker om? På Gevingåsen? Vi bør kanskje heller samarbeide mer med HiST og NTNU enn det vi gjør i dag, og jeg er heller ikke fremmed for tanken om et MidtNorsk universitet. Kan hende bør vi legge planer før andre legger dem for oss, sa Grenstad til slutt.

Da den berømte/beryktede Stjernøutvalgets rapport ble lagt fram i 2008, ble det foreslått en styrt sammenslåing av de statlige universitetene og høgskolene, slik at man totalt ville ende opp med åtte til ti institusjoner. Kunnskapsdepartementet valgte å svare på dette ved heller å bevilge 50 millioner årlig for at UH-sektoren skulle bli bedre på samarbeid. Dette samarbeidet har HiNT deltatt i til fulle. Likevel ser rektor Steinar Nebb noen skjær i sjøen, og han er ikke tilfreds med den relativt labre utviklinga rundt landbruksfagene på campus Steinkjer. – En mulighet er å sette i gang et systematisk arbeid for å samle flere landbruksmiljøer på Steinkjer. Det ville blitt et mer robust miljø og forhåpentligvis ville det

være mer tiltrekkende på ungdom. Det er noe som burde være mulig å få til i et landbruksfylke som vårt, sa Steinar Nebb. Han fikk full støtte av flere styremedlemmer. Grete Bøgh Ness, som kommer fra Namsos, var spesielt opptatt av hva nærheten til studentene betyr for læringa og tryggheten. Også Knut Ingar Westeren, fagligrepresentant fra Steinkjer støttet dette, men bemerket at så mange som 50 prosent av HiNT-studentene kommer fra andre deler av landet, og at det i seg selv er et vitnesbyrd om at høgskolen ikke er provinsiell.Tom Kilskar, representant for de teknisk-administrativt ansatte, understreket også at høgskolen er inne i en god flyt, og at man skal vite å ta vare på det man er god på. Reidar Viken, eksternrepresentant og tidligere rådmann på Høylandet, stilte spørsmålet om man egentlig bør streve etter å bli

ket. Blant annet er det kommet fram at det planlegges et legesenter for 8000 pasienter på en tilgrensende tomt, at HiNT allerede mangler parkeringsplasser, og at en utbygger har luftet tanker om et leilighetsbygg i det samme området. – Det gjør meg irritert at Levanger kommune går ut i lokalpressa og sier de får kjøpt en tomt av Statsbygg. Det er nemlig ikke avgjort. Statsbygg vil ikke avgjøre dette før til høsten. Og sånn som planene for dette enestående området forandrer seg hele tida, skal ordføreren slett ikke være sikker på at det blir ungdomsskole på Røstad, tordnet Knut Grenstad.

Knut Grenstad vifter irritert med Levanger-avisa.

Full støtte

Irritert Knut Grenstad er på mange måter HiNT-styrets evige samvittighet som ikke alltid følger strømmen. Einar Myrenget Han har lenge kritisert saksbehandlingen i den såkalte ungdomsskolesaken på Levanger. Tomta som omkranser praktanlegget til HiNT på Røstad er interessant for flere, og den eies av Statsbygg. Men Statsbygg har sagt at før Levanger kommune får kjøpe tomt til å bygge ny ungdomsskole, skal man ha hørt høgskolens syn, blant annet for å få sikkerhet i at HiNT ikke trenger

mer plass i framtida. Det delikate er at styrelederen ved HiNT, Bjørg Tørresdal, for lenge siden ble ansatt av Levanger kommune som rektor på den ungdomsskolen som ennå ikke er bygd. Det betød at styrelederen nok en gang måtte forlate møtet da saken kom opp på nytt på det siste styremøtet rett før helga. Flere har planer

Som kjent vedtok høgskolestyret den 17. januar i år å anbefale at Levanger kommune får kjøpe tomt til ungdomsskole – naturligvis mot Grenstads stemme. Men nå mener han at ting har forandret seg siden HiNT gjorde dette vedta-

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 4. JUNI 2013

Overveldende resultater av trim En fersk undersøkelse viser at sykefraværet har gått dramatisk ned etter at utvalgte ansatte ved HiST har fått gratis trening med instruktør et par ganger i uka. Einar Myrenget Høgskolen i Sør-Trøndelag har et par år hatt et stående tilbud til ansatte som vil trene gratis i arbeidstida to ganger i uka. Treningsopplegget, som kalles 4 x 4, er først og fremst rettet mot dem som er delvis sykemeldte eller er i faresonen for å bli sykemeldt. Det er i første rekke seniorrådgiver Hilde Gade ved HiST som må få æren for at opplegget kom i gang. Hun var tidligere dekan ved Avdeling for mat- og medisinsk teknologi, men da denne avdelingen ble innlemmet i Avdeling for teknologi, kom hun over til høgskoleadministrasjonen, hvor hun fikk ansvaret for HMS-arbeidet (Helse, Miljø, Sikkerhet) ved høgskolen. – Et stikkord i arbeidet var Inkluderende arbeidsliv, og hvis vi mener alvor, fant vi ut at vi måtte gjøre noe praktisk. Vi laget en handlingsplan, og kom i kontakt med Åse Berge som driver et lite firma som nå heter «Kom ut, folk i form». Hun overbeviste oss om at treningsopplegget 4 x 4 kunne være noe for oss, og at det var midt i blinken for folk som ikke var vant til å trene, men som gjennom aktivitet ville styrke helsa si – og kanskje også få det bedre på jobben, forteller Hilde Gade. Opp og ned

Opplegget går i korthet ut på at en gjeng på åtte-ti personer møtes et par ettermiddager i uka. Så legger alle i vei i en motbakke, og hver og én går så langt han eller hun kommer på fire minutter. Deretter snur alle, uansett hvor langt opp i bakken de har kommet, og går ned til startpunktet. Ettersom det nå er nedoverbakke, er det meningen at man skal kunne ta seg inn. Vel nede på samlingspunktet, legger man i vei oppover igjen i fire minutter. Hele prosjektet går ut på å gjenta denne marsjen fire ganger – derav 4 x 4. Når hele økta er unnagjort, har det gått omtrent en time. Kraftig forbedring

De som deltar, får fri den siste timen fra jobben, og møtes klokka 14.30. Fram til nå har samlingspunktet vært parkeringsplassen i Estenstadmarka på Strinda. Alle som vil kan delta, og av de 40 som har vært med så langt, er de fleste stillingskategorier ved høgskolen representert. Hvert kurs varer i ti uker, og håpet er naturligvis at folk blir inspirert til å holde formen ved like på egen hånd etterpå.

Opp en bakke og ned en bakke. Slik går de 4 ganger, og gjør man det to ganger i uka, blir formen bedre.

– Det vet vi at mange gjør. Men skal man forbedre formen gradvis, bør man gå to ganger pr uke, mener Hilde Gade. – Det høres ut som et ganske enkelt opplegg. I hvor stor grad er dette hjemmesnekret? – Det er ikke hjemmesnekret i det hele tatt. Treningsmetoden er bygget på vitenskapelige prinsipper og er velprøvd. – Dere har gjennomført en spørreundersøkelse og også dybdeintervjuet noen deltakere. Hva sier undersøkelsen? – Det har vært en fantastisk suksess. Mange av de 40 som har deltatt, har gradvis eller helt redusert sykefraværet, og sier de er mye lettere i kroppen, at de tåler mer, har fått bedre kondis og pust, og dagene på jobb har blitt mye lettere. Flere har redusert eller kuttet medisiner, og de fleste har fått et bedre selvbilde. – Det lønner seg med andre ord for høgskolen å gi folk fri for å trene? – Vi har også regnet på det økonomisk, ut fra anerkjente modeller. Det er så til de grader

lønnsomt, at vi nesten ikke vil snakke om det. Men HiST og samfunnet sparer store beløp, og den enkelte som deltar får mye bedre helse, sier Hilde Gade.

Hilde Gade er seniorrådgiver ved høgskoleadministrasjonen, og er initiativtaker til prosjektet med trim i arbeidstida.

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 4. JUNI 2013

Rollebytte på Vikh Samarbeidsavtaler mellom arbeidslivet og høgskolene er det mange av. Flere inneholder store ord om gjensidig kompetanseutveksling, hospitering og praksisopphold, uten at det blir så mye av det. Men førsteamanuensis Inge Kvaran tok avtalen på alvor og gikk tilbake der han begynte for 30 år siden – i møte med ungdom i barnevernet.

Einar Myrenget Det er en etablert tradisjon at ledelsen for Bufetat (Barne,- ungdoms,- og familieetaten) i Midt-Norge møter barnevernpedagogutdanninga og sosionomutdanninga ved HiST et par ganger i året. Da ser man over samarbeidsavtalen de har seg imellom, og reviderer den om det behøves. I denne avtalen står det også punkt om at ansatte ved institusjonene kan hospitere hos hverandre for kortere eller lengre tid. Inge Kvaran, som har skrevet et par fagbøker om barnevern og som i fjor var med og leverte en NOU (Raundalenutvalget – det biologiske prinsipp) så dette punktet og tenke; Hvorfor ikke? Hvorfor ikke gå tilbake til der jeg startet, i alle fall for en periode? Bufetat la denne meldinga ut på sine nettsider, slik at ansatte som kunne tenke seg å bytte jobb med Inge Kvaran for en stund, fikk anledning til å reagere. Og mange meldte seg på. Først ute var imidlertid Øystein Reppesgaard, barnevernspedagog ved Vikhovlia akuttsenter i Malvik, det som tidligere het Catharinasenteret og lå i Trondheim. – Straks jeg så meldinga, meldte jeg meg. Jeg skjønte at det var først til mølla, og muligheten til å oppleve noe nytt, trigget meg. Dermed ble avtalen gjort. Førsteamanuensen fra HiST skulle i seks uker gå inn som fotsoldat i barnevernets førstelinje etter mange, mange år bak skrivebordet og kateteret. Øystein på sin side, fikk på nytt stifte bekjentskap med den utdanninga han forlot som student for ti år siden. Selve byttet ble gjort beundringsverdig ubyråkratisk. Begge beholdt lønna si, og de overtok helt

enkelt hverandres vaktplaner. For Øystein betydde dette normale arbeidsdager på HiST, mens Inge måtte finne seg i både kvelds- og helgevakter.

Inges fortelling: Inge Kvaran (58), som har litt guru-status i det barnevernfaglige miljøet, startet sin karriere i barnevernet i Oslo, før akademia tok ham. Han har deltatt i flere offentlige utvalg, pratet barnevern med statsråden og forfattet to lærebøker. Ikke rart at han ble fulgt med argusøyne da han troppet opp på Vikhovlia. – Halvparten av de ansatte kjente jeg igjen som tidligere studenter som jeg har undervist. Det er klart det var litt spesielt. Jeg forlangte ingen særbehandling, men at jeg skulle jobbe akkurat som Øystein hadde gjort. – Hvordan var det å møte førstelinja igjen? – Det er rart med det. Det var som å komme tilbake der jeg startet. Samtaler med ungdommene, planer for hver enkelt, personalmøter. Naturligvis har det rent mye vann i havet siden jeg jobbet direkte med ungdom, og det er påfallende hvor mye mer skriftliggjort ting har blitt. Da jeg jobbet i Oslo, bare gjorde vi det vi mente var riktig, og rapporter skrev vi når vi hadde tid. Nå skal det skrives rapport for hvert skift på hver enkelt ungdom, det vil si tre rapporter pr person i døgnet. – Hvilke forventninger hadde personalet til deg da du kom? – Det vet jeg ikke, men noen hadde kanskje det. Men det fortok seg etter hvert. Noen ville vite hva jeg syntes om måten de jobbet på, og det fortalte jeg dem. Men ikke

Vikhovlia akuttsenter er en stor og staselig villa som Bufetat leier. Vikhovlia har fem akuttplasser.

før på det aller siste møtet etter at mine seks uker var ferdig. – Hva syntes du om måten de jobbet på? – Mye var rosverdig og bra, andre saker kunne de bli bedre på. – Du forlot en behagelig kontorstol for

å jobbe kveld og natt. Kan du anbefale andre å gjøre det samme? – Ja, veldig sterkt. Å oppleve praksisfeltet på denne måten kan ikke overvurderes. For meg var det veldig lærerikt å se hvordan det jobbes i praksis, og det betyr mye, også for hvordan vi lærere skal undervise kommende studenter. Det er viktig å oppdatere seg. Studentene er nådeløse.

Øysteins fortelling:

Inge Kvaran beskriver oppholdet på Vikhovlia akuttsenter som lærerikt og viktig for ham som lærer.

Øystein Reppesgaard kan lett se for seg en framtidig yrkeskarriere på HiST.

Øystein Reppesgaard (36) tok sin bacheloreksamen som barnevernspedagog på HiST for ti år siden. Etter det har han tatt etterutdanning i pedagogisk veiledning og konsultasjon, og holder nå på med familieterapeututdanning. På Vikhovlia har han nærkontakt med de opptil fem ungdommene som til enhver tid er der, og også med de om lag 25 beredskapshjemmene for ungdom som finnes i Midt-Norge. Tilbake på HiST gikk han inn i mange av de oppgavene som Inge hadde. Han ble satt til å følge de såkalte basisgruppene (12-13 studenter) både i før-

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 4. JUNI 2013

ammer Studentene Eirik Svensen og Marius M. Søreide har store ambisjoner på vegne av studentbedriften sin.

Er de landets beste studententreprenører? Som de eneste studenter i Trøndelag har Eirik Svensen og Marius M. Søreide kvalifisert seg til NM for Studentbedrifter 2013. Og ambisjonene for framtida er klare: Om ti år er KolibriMedia et anerkjent helhetlig managementbyrå for band og artister i Norge og i Europa, forteller de to unge gründerne. Norgesmesterskapet finner sted i Næringslivets Hus i Oslo 5. og 6. juni, der Ungt Entreprenørskap (UE) og samarbeidspartnere har regien.

dentene. Ingrid Dahl Furunes, daglig leder i Ungt Entreprenørskap Trøndelag ba de fremmøtte om konstruktiv respons slik at KolibriMedia kan prestere best mulig under NM. Det lot ikke vente på seg!

To minutter

ste-, andre- og tredjeklassen. Han hadde også en totimersøkt med undervisning med studentene. – Takk og lov for at en annen kollega på utdanninga hadde hatt en dobbeltime med teori først. Så fikk jeg fortelle om barnevernsarbeidet i praksis. Jeg tror kanskje det var nyttig å få førstehånds fortellinger fra hverdagen til en barnevernspedagog. I tillegg fikk jeg også være med på forelesninger for masterstudenter, noe som var veldig lærerikt. Det gjorde at man gjør seg visse tanker etterpå. – Hvilke tanker? – Tja. Det er jo ikke sikkert man holder som barneverspedagog hele livet. Det er ganske belastende med alle de skjebnene, og i tillegg er det tøffe vaktplaner. – Så? – Kanskje jeg kommer tilbake på utdanninga en dag. Som lærer. I alle fall var det siste jeg sa til gjengen på HiST: – På gjensyn…

Under NM får hver studentbedrift to raske minutter til å overbevise juryen om at nettopp deres studentbedrift er den som i størst grad matcher kravene som settes til vinneren. – Det gjelder virkelig å ha finslipt budskapet vi skal fremme på så kort tid overfor juryen, sier Svensen. – Visst har de allerede fått forretningsplanen vår, men vi må innfri forventningene deres. Pluss litt mer.

Hardtarbeidende studenter

– Klart dette er veldig spennende for oss, forteller Svensen, opprinnelig fra Stavanger. – KolibriMedia er en liten, men veldig hardtarbeidende bedrift, derfor også navnet: Kolibrien er verdens minste fugl, men likevel klarer den 3600 vingeslag i minuttet! Vi står på og føler at vi klarer å levere mye på kort tid, sier studenten. Multitalenter

Totalleverandør for artister

Fakta om Vikhovlia

Vikhovlia er et akuttsenter for barn og unge mellom 12 og 18 år. Vikhovlia er en nødhavn når det kreves øyeblikkelige tiltak. På Vikhovlia er det fem plasser, mens det rundt om i regionen er om lag 25 såkalte beredskapshjem som kan ta imot barn på kort varsel. Barn og unge som blir plassert på Vikhovlia må ofte tas ut av en svært vanskelig hjemmesituasjon. Oppholdet kan vare fra én dag til seks uker. Ofte må personalet i denne tida jobbe på spreng for å finne et fosterhjem eller en barnevernsinstitusjon for disse barna. Ofte blir barn og unge plassert på Vikhov mot foreldrenes vilje, men ikke alltid. Det er viktig for de ansatte i barnevernstjenesten å lage så normale rammer som mulig rundt ungene med skolegang, lekser, lek osv.

– Vi i KolibriMedia ordner planlegging, booking og administrative funksjoner for band og artister. Som produsenter lager vi alt fra musikkvideoer og plakater, til nettsider og app’er. Vi tenker at bransjen i dag er for hierarkistyrt. Vår måte å drive på innebærer mye mer lagspill, meddeler Svensen og Søreide med stort engasjement. Nylig laget de en musikkvideo for den bergenske artisten Cesca, og produktet er nå er sett av flere tusen på YouTube. «Pitching»

KolibriMedia-studentene møtte nylig et knippe næringslivsrepresentanter og fagpersoner ved HiNT til en såkalt «pitching»; en generalprøve på det som venter studentene under NM. Personer fra HiNTs fagstab, reklamebyrå, finansinstitusjoner, en kjøpesenterleder samt personer fra virkemiddelapparatet var møtt frem for å gi respons til stu-

– Vi startet KolibriMedia for å øke kompetansen og å utvide kontaktnettverket, forteller Marius Søreide, opprinnelig fra Bergen. – Vi ønsket begge å være gründere og hadde også felles interesse for å jobbe med media og musikk. Det var naturlig for oss å slå de to interessene sammen, sier han. Før studiet ved HiNT har Søreide bakgrunn fra musikkproduksjon, han er utdannet kokk og har to års erfaring fra Forsvaret. – En av våre styrker er samarbeidet og dynamikken mellom oss. Vi har lik arbeidsmoral og like visjoner. Begge har en sterk lyst til å lykkes, og vi jobber alltid for det, forteller Eirik Svensen entusiastisk. Norges beste studentbedrift 2013 kan vinne opp til 100 000 kr og vil også representere Norge i JA-YE Enterprise Challenge i Belgia i juli.

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 4. JUNI 2013

Studentene rocker Røstad Hamburgere på grillen og lyslykter i trærne dannet rammen for musikkstudentene ved HiNTs festival Rock at Røstad. På scenen vartet tredjeklassingene opp med musikk fra mange forskjellige sjangre.

Charlotte Sundberg Anders Jordbrekk har skrevet låtene til bandet Drowning Ship, som spiller prog-rock, og stemningen er god før bandet går på scenen. – Det blir kjempeartig, sier Jordbrekk. – Vi håper det kommer mange folk, legger bassist og student Marianne Nathalie Austvik til. Låtene, som er inspirert av rockebandene The Mars Volta og Opeth, har Jordbrekk skrevet som en del av bacheloroppgaven. Han har brukt det siste halvåret på å finpusse låtene slik at de var klare til oppgaveinnlevering og festival. – Jeg har videreutviklet idéene til låtene. Det har vært et utrolig lærerikt år, sier gitarist Jordbrekk. Tett klasse

På scenen oser bandet av spilleglede. Publikum som har møtt opp klapper ivrig med.

Festivalsjef Tale Ellefsen er andreårsstudent på musikklærerlinja, og synes det er veldig positivt at studentene står for arrangementet selv, både teknisk og musikalsk.

– Vi kjenner hverandre godt og vi vet at vi funker bra sammen, sier Jordbrekk, som forteller at de har et tett miljø i klassen. – Man blir tett knyttet til klassen. Det er en såpass liten plass og man får tid til å fokusere på studiene. De andre bandene på scenen på Røstad spiller alt fra funk til rock til soul. Rock at Røstad er noe av det siste som skjer for musikkstudentene før de er ferdigutdannede musikklærere om et par uker. – Det har vært hektisk nå mot slutten og det er litt vemodig at vi snart er ferdige, sier Austvik. Studentstyrt festival

Rock at Røstad vitner om at alle musikkstudentene drar lasset. Tredjeklassingene varter opp med musikken og kan kose seg på scenen. Førsteklassingene hjelper til med arrangementet, mens det er andreklassingene som er ansvarlige for å arrangere musikkvelden.

Det er tredje året Rock at Røstad arrangeres, men det første året en student er festivalansvarlig. Tale Ellefsen er festivalsjef. Hun har jobbet frivillig det siste halvåret for å skape en festival studentene kan være stolte av. – Det er spennende at festivalen er i så stor grad studentstyrt, sier Ellefsen. Festivalsjefen forteller at det blir mye arbeid på kort tid, men fire medstudenter er med i hovedkomitéen som er ansvarlig for å arrangere festivalen. – Man får et forhold til festivalen når man jobber med den både i første- og andreklasse. Jeg gleder meg til neste år når vi skal stå på scenen, sier Ellefsen. – Det er en stor scene med ei fin ramme på Røstad, fortsetter hun. Mye tid på å arrangere

Før festivalen starter ringer telefonen støtt og stadig og mange kommer bort for å stille spørsmål for at alt skal være klart til åpningen. – Under arbeidet med festivalen har jeg lært hvor lang tid små jobber kan ta. En liten ting som å skrive ut bonger og adgangskort tar mye tid, forteller festivalsjefen. Selv om festivalen er studentstyrt, trår lærerne til hvis det er nødvendig. – Det frister til gjentakelse å arrangere festival, men neste år blir det morsomt å stå på scenen og spille, sier Ellefsen.

Rock at Røstad foregikk i vakre omgivelser.

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 4. JUNI 2013

Prog-rockbandet Drowning Ship

«Ardennes» vartet opp med melodiøs pop/soul.

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 4. JUNI 2013

debatt

Innlegg til denne spalten kan sendes på e-post:

hogskoleavisa@hit.hist.no

Tre skritt fram – og to tilbake? Det er flere positive elementer i regjeringens nylig framlagte forskningsmelding. En evaluering av kvalitetsreformen er for eksempel på høy tid. Mange tilbakemeldinger, og en god del statistikk tyder på at den varslede tettere oppfølgingen av studentene har uteblitt. Når mange studier også er kortet ned, og man har innført insentivsystemer som belønner hurtig gjennomføring, er det etter hvert mye som tyder på at kvantitet har stått mer i førersetet enn kvalitet og at forskningsbasert undervisning kanskje dukker oftere opp i festtaler enn i hverdagen på universiteter og høgskoler. Forhåpentligvis vil en gjennomgang avdekke virkeligheten for norske studenter, og det vil være mulig å rette opp kursen. Et annet viktig grep regjeringen nå gjør er å foreslå Open Access som prinsipp for all offentlig finansiert forskning. Det er et langt steg i retning fri og åpen forskning, noe som er grunnlaget for solid vitenskap. Dette vil gjøre det enklere for alle å lete opp forskningsbasert kunnskap på de stadig flere områdene hvor det etterspørres, og det sikrer at vi i Norge vil bidra til den globale kunnskapsdugnaden som de internasjonale forskningsmiljøene skal utgjøre. Et siste positivt grep er forslaget om 10-års langtidsplaner for forskning. Det oppleves et stort behov blant ansatte i sektoren for mer forutsigbarhet og langsiktighet. Dette er åpenbart et skritt i

rett retning. Det er likevel et lite skritt i forhold til det som en samlet sektor her etterspurt lenge: en bedret basisfinansiering. Regjeringen sier riktignok den vil se på finansieringsmodellene, men det er lite forpliktende ift. konklusjonen av gjennomgangen. Økt basisfinansiering ville også hjulpet med et punkt hvor regjeringen kommer opp med lite annet enn gode intensjoner: midlertidigheten. Forskningsmeldingen erkjenner den voldsomme bruken av midlertidig ansatte i sektoren som et problem, men den er dessverre tafatt når det kommer til løsningene. Her blir alt ansvar skjøvet over på den enkelte institusjon, og departementet varsler at det skal løses gjennom den såkalte styringsdialogen med institusjonene. Riset bak speilet er at om det ikke bedrer seg vil det kunne komme økonomiske insentiver. Det er neppe et godt grep i en sektor som skriker etter mindre tellekanter og mer forutsigbarhet, blant annet for å kunne øke andelen faste ansatte. En bedre løsning hadde vært å bedre de ansattes rettigheter i tjenestemannsloven kombinert med økt forutsigbarhet for institusjonene gjennom en større andel av midlene tildelt gjennom basisfinansiering. Det er også et par punkter i forskningsmeldingen som kan skape problemer for deler av forskningsnorge, og som kan bidra negativt for sektoren som helhet. De såkalte SAK-(samarbeid og konsentrasjon)midlene fortsetter som før. Disse er ressurser som dekker ekstrakostnader i en over-

gangsperiode med omorganiseringer, og ikke bare friske midler til forskning og utdanning. Midlene fungerer som et kontinuerlig økonomisk press i retning å oppfylle Stjernø-utvalgets ambisjoner om færre og større universiteter og høgskoler. For enkelte institusjoner kan dette være rett vei å gå, men vi frykter at dette kan innebære en neglisjering av institusjoner hvor større sammenslåings- og samarbeidsprosesser ikke er realistiske. Vi etterspør i det hele tatt en gjennomgang av konsekvensene av de SAK-midlene som har blitt tildelt: Hvilken betydning har de hatt for studietilbud og forskningsmiljøene i et nasjonalt perspektiv, for målet om effektivisering, for de ansattes arbeidskår og medbestemmelse? Hadde effekten for forsknings-Norge blitt bedre om disse midlene heller var brukt nettopp til forskning og utdanning? Et siste potensielt problematisk punkt for sektoren er den varslede elitesatsingen. Representanter fra institusjoner som forventer å få av disse midlene, har selvsagt gått ut og berømmet tenkingen, men også her bør departementet ha et mer helhetlig perspektiv enn mange institusjoner virker å ha. Etter stadige medieoppslag om internasjonale universitetsrankinger, har det – både blant akademikere og politikere – blitt et stort fokus på hvordan noen få institusjoner lykkes. Poenget for norsk forskningspolitikk bør likevel være hvor mye

og hvor god forskning vi får ut av de ressursene vi bruker på sektoren totalt – ikke hvor høyt det ene eller det andre universitetet som bare utgjør en liten del av all norsk forskning og høyere utdanning når på den ene eller andre internasjonale rankingen. I Norge i dag foregår forskning og høyere utdanning på 8 universiteter, en 30-40 høgskoler (avhengig av hvilke type høgskoler man regner inn), og flere ulike forskningsinstitutter. Det er kvaliteten og omfanget på det brede arbeidet som blir gjort på alle disse institusjonene som er avgjørende for hvordan Norge vil møte en framtid som krever økt innsats på forsknings- og høyere utdanningsområdet. Et ensidig fokus på en, eller et lite knippe eliteinstitusjoner vil være et blindspor, dersom det ikke bidrar til noen forbedring i sektoren som helhet. Erfaringer fra land som Tyskland, som har gått foran oss i elitesatsing viser at det ikke er noen automatikk i det. I verste fall vil en elitesatsing kunne resultere i et A- og B-lag i norsk forskning, gjennom et kvalitetsstempel definert utenfra, og som ikke har utviklet seg organisk i vitenskapsmiljøene selv. Dette kan gå ut over de mer profesjonsrettede miljøene, som vi finner bl.a. på høgskolene. Dette er svært uheldig da nettopp mange av disse miljøene sårt trenger mer forskning på sin praksis, noe som kan få en umiddelbar og positiv effekt på store yrkesgrupper her til lands. Denne forskningen må ikke nedprioriteres.

Rony Kjelsberg er hovedtillitsvalgt for NTL / HiST

Det norsk forskning og høyere utdanning trenger er en økning av grunnbevilgningene og en faglig styring, slik at f.eks. forskere kan styre forskningsressursene dit de på bakgrunn av sin vitenskapelige kunnskap mener de gjør best nytte for seg. Da kan vi få mer og bedre forskning. I tråd med dette må fagkunnskapen vektlegges og de demokratiske styringsstrukturene som tradisjonelt har stått sterkt på universiteter og høgskoler må styrkes. Ronny Kjelsberg, hovedtillitsvalgt for NTL HiST

Lise Lotte Strand til minne

Lise Lotte Strand (født 07.01.88 - død 13.05.13)

Lise Lotte Strand (1988 - 2013) er ikke lenger blant oss. Det er meningsløst og forferdelig trist. Lise Lotte ble valgt inn i LO i Trondheims ungdomsutvalg våren 2010, og hun tok snart over som leder. Hun tok ansvar for å bygge fagorganisasjonen. Ungdommer ble oppsøkt på arbeidsplasser og på lære- og studiesteder. Hun aktiviserte, organiserte og ledet. Hele 144 nye fagforeningsmedlemmer ble vervet i 2011. For å styrke LOs posisjon holdt utvalget kurs om fagbevegelsens rolle og faglige rettigheter for Rød Ungdom, Sosialistisk Ungdom, AUF og Senterungdommen.

Som styremedlem i LO i Trondheim bidro hun med engasjement og aktivisme, og med stor innsiktsfullhet og kunnskaper om ulike saker. Hun deltok også med iver i styrets dugnader for å løse praktiske oppgaver. Lise Lotte var et fagligpolitisk talent med store analytiske evner. Hun ivret for å finne gode løsninger for arbeidsfolk med utfordringer i arbeidsog samfunnslivet. Hun var en stor ressurs da våre forslag til rulleringen av kommuneplanens arealdel for 2012 – 2024 ble utarbeidet. Det samme gjaldt våre forslag til revisjonen av kommunens innkjøpsreglement, for å hindre sosi-

al dumping. Hun var viktig forut for årets LO-kongress med å jobbe fram gode forslag om sosial boligpolitikk, arbeidslivet ut av EØS og virkemidler for å stanse tariffhopping. Nylig bidro hun til å bringe fagbevegelsens krav inn i bystyret i en interpellasjon for at kommunen skulle si opp kontrakten med IKT-selskapet Atea AS, som nektet å innfri streikende EL & IT medlemmers krav om det grunnleggende for oss – en tariffavtale. Lise Lotte har representert LO i Trondheim blant annet i 8. marskomitéen og i LOs fylkeskonferanse. Hun har holdt 1. mai-

appell for over 5000 mennesker. Hun har innledet på Kvinner på Tvers-konferansen. Et av våre siste minner er da hun under LOs kongressmiddag samtalte med statsministeren. Også han var heldig som fikk møte henne. Lise Lotte trivdes i fagforeningsmiljøet. Hun var raus og positiv. Vi er mange som var glad i henne. Fagbevegelsen har lidd et stort tap ved hennes bortgang. Vi minnes Lise Lotte i dyp respekt, og vil bære med oss flotte tanker om henne og hennes kraft. På vegne av i LO i Trondheim John-Peder Denstad, sekretær

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 4. JUNI 2013

Navnedag:

GEIR, 30. mai

Geir-Tore Stensvik

Geir-Tore Stensvik er høgskolelektor ved Avdeling for sykepleierutdanning, HiST.

– Hvordan vil du beskrive deg selv i få ord? – Blir lett engasjert i det jeg holder på med og er stort sett en optimist. – Hva er ditt tidligste barndomsminne? – Fisketurene i Nidelva ved Trondheim spektrum. – Husker du hvem som var din barndoms helt? – Var vel uten tvil Fantomet. – Hva ser du helst på TV? – Nyheter, naturdokumentarer og Dr. House.

– Hva slags musikk liker du best? – Går mye i rock og metal. – Hva gjør du når du skal kople ut og slappe av? – Springer meg en tur, eller drar opp i elva for å ro oter. – Beskriv favorittferien din. – Fjelltur med familien i Rondane. – Beskriv hva som gjør deg tilfreds og lykkelig. – Når jeg ser at de rundt meg har det bra og jeg har bidratt til dette.

– Hva er det som gjør deg sint? – Griskhet og egoisme.

selv om det er avstand i fra tale til handling på en del områder.

– Hvilken menneskelig kvalitet synes du er mest beundringsverdig? – Selvoppofrelse og ærlighet.

– Hva ville du gjøre hvis du fikk en stor Lottopremie? – Hadde kjøpt en skogeiendom med tilhørende småbruk og gitt bort litt penger til familie.

– Har du noen du beundrer eller synes har gjort seg fortjent til ros? – Beundrer mange av de som bruker mye tid på frivillig arbeid rettet mot barn, ungdom og eldre. – Hvilken norsk (eller utenlandsk) politiker har du størst sans for? – Det må vel bli Jens Stoltenberg,

– Hva er det du frykter mest av alt? – At noen i familien blir alvorlig syk/skadet. – Hva ønsker du å bli husket som? – Engasjert og interessert i medmennesker.

Geir, navnedag den 30. mai. Geir er et nordisk navn og opprinnelsen er det norrøne ‘geirr’, som betyr spyd. Navnet er kjent på 900-tallet og 1300-tallet. Så vidt kjent fra slutten av 1800-tallet og fram mot 1940. Særdeles populært fra 1940 og fram mot slutten av 1980-åra. Lite i bruk fra midten av 1990-åra.

Samhandlingskonferanse på tvers Høgskolen i Sør-Trøndelag er vertshøgskole for årets HSS – Høgskoler og samfunn i samhandling. Arrangøren venter en plass mellom 150 og 200 deltakere fra hele landet. Einar Myrenget Høgskoler og samfunn i samhandling – HSS – går på omgang mellom landets høgskoler og skal være en arena for å tenke på tvers av egne fag og revir. Poenget er å utløse idéer og forslag som kan fylle rommet mellom arbeidslivet, høyere utdanning og forvaltning. – I dag er det slik at hver enkelt aktør har nok med sitt, og arbeider på en måte i sin egen boble. Det er denne bobla vi vil sprekke, vi vil heve blikket og prøve å finne bedre måter å samhandle på, forklarer Aud Selboe og Ragnhild Nisja, de to fra HiST som har ansvaret for konferansen. Årets HSS-konferanse, som holdes på et trondheimshotell, varer i to dager, og for første gang er stu-

denter spesielt invitert som deltakere. Likevel regner arrangøren med at de fleste som kommer, er fra høgskolesystemet og fra offentlig forvaltning. – Vi insisterer på at folk i større grad må se seg selv som samfunnsaktører. Denne konferansen skal være et treffsted og et ledd i en nettverksbygging, men den skal også hjelpe oss å tenke annerledes, fremhever Selboe og Nisja. Bytte rolle

Som et ledd i å trene på å tenke alternativt, benytter konferansen seg av det Selboe kaller «transposisjonering». Det er ikke så skummelt som det høres ut, men handler om at deltakerne i grupper inntar hverandres roller – altså et slags rollespill, for å få fram alter-

Aud Selboe (t.v.) og Ragnhild Nisja er ansvarlige for årets HSS-konferanse, der HiST er vertskap.

native måter å tenke på. Seansen ledes av Kjetil Thorsen, leder for Snøhetta arkitektkontor og siviløkonom og forfatter Kathrine

Aspaas. I tillegg har arrangøren hentet omkring 30 andre foredragsholdere, og konferansen avsluttes med at næringsminister

Trond Giske holder sluttinnlegget. Konferansen går av stabelen 11.-13. juni.

HøgskoleAvisa i Trøndelag

73 55 92 32 hogskoleavisa@hit.hist.no. http://hit.hist.no

RETURADRESSE: Høgskoleavisa Gunnerus gt. 1 7012 Trondheim Norway

– Jeg er ikke avskåret fra arbeidslivet selv om jeg ser dårlig Student Einar Fauske lar ikke synshemmingen stoppe ham. Han skal utvikle nettsider når han er ferdig med studietiden. Charlotte Sundberg En februardag i 2002 fikk Einar Fauske hjerneblødning. En blodåre i hjernen eksploderte og han falt i koma. Etter én måned i koma våknet han, men da var synsfeltet flekket. Etter tre år med opptrening hjemme i Svolvær var tiden inne for å kaste seg ut i studiene ved datalinjen på Høgskolen i Narvik. – Jeg ser såpass dårlig at det ville vært håpløst å studere uten noen form for tilrettelegging, sier Fauske. På datalinjen får han ta alle eksamener muntlig og har redusert studieprogresjonen. – Jeg hadde gitt opp studiene hvis jeg skulle hatt full studieprogresjon, sier han. Kjapp lesehastighet

Programmeringsfagene ved linjen ble utfordrende fordi kodene er skrevet med liten

skrift. Det skal veldig lite til for at en liten feil i kodingen ødelegger programmet. Etter hvert satte han kursen for Trondheim og Høgskolen i Sør-Trøndelag for å ta fag innen drift av datasystemer som en del av graden. Det første året var han fjernstudent, men det siste året har han deltatt på samlinger hvert semester. – Jeg har hatt bedre utbytte av å delta på samlingene hvert semester. Jeg har fått jobbe med fagene og blitt kjent med de andre studentene, sier Fauske. På It’s learning har han mulighet til å følge med på pensum. – Jeg kan høre på teksten med syntetisk tale. Han kan stille lesehastigheten på den syntetiske talen selv og med svekket syn har de andre sansene blitt skjerpet. – Hørselen er skjerpet. Jeg kan høre på pensum i dobbel lesehastighet, sier Fauske. – Det har ført til noen morsomme situ-

asjoner. Det har hendt at folk har stukket hodet innom kontoret for å høre hva som foregår. De skjønner ikke at det går an å få med seg noe med den lesehastigheten, fortsetter han. Stemmer var også det han reagerte på da han lå i koma. – Jeg kunne ikke gjøre noe, men jeg hørte. Pulsen min gikk ned når jeg hørte kjente stemmer. Aktiv innen studentmiljøet

Fauske har engasjert seg i Studentparlamentet og er nestleder for studentorganisasjonen for ingeniør- og teknologistudentene (NITO) i Narvik. – Derfra kjenner jeg folk over hele landet som jeg har møtt på konferanser og møter. Dermed kjente jeg også folk i Trondheim når jeg skulle dit, sier Fauske. Han er også engasjert i lokalpolitikken og er styremedlem i Narvik Høyre.

Også utenfor skolen er Fauske veldig aktiv. For å koble ut driver han med klatring, spinning og roing. Alpinbakken rett ved hybelen hans i Narvik får også en del besøk gjennom vinteren. – Aktivitetene gjør at man må skjerpe synet og det gjør det bedre. Skolearbeidet går også lettere når jeg holder meg i fysisk aktivitet, forteller studenten. – Det er en fattig hverdag hvis man ikke er opptatt av noe, fortsetter han. Når Fauske er ferdig med utdanningen håper han på en jobb innenfor utvikling av nettsider. – Jeg håper å få jobb enten i offentlig eller privat sektor for å teste eller utvikle nettsider for alle typer synshemminger. Jeg er ikke avskåret fra arbeidslivet selv om jeg ser dårlig.