Synne Grønvold fra HiST er valgt som ny nestleder i Norsk Studentorganisasjon. Sidene 12 og 13
Norge P.P.
ÅRGANG 17 NR. 4 • 30. APRIL 2015
HiNT må snart velge:
Nordland eller selvstendighet Om HiNT velger å fusjonere med Universitetet i Nordland, må det nye universitetet få et nytt navn. Rektor Steinar Nebb tror også det er muligheter for at helsefagutdanningene og lærerutdanningen fortsatt kan styres fra Nord-Trøndelag. Sidene 3, 8 og 9
Opprørt over ulik behandling
PISA styrer norsk skoletenkning
Førsteamanuensis ved lærerutdanningen på HiST, Rodrigo de Miguel, reagerer kraftig på at ansatte som kommer fra HiST skal forskjellsbehandles sammenliknet med NTNU-ansatte etter en fusjon.
Professor emeritus Svein Sjøberg slaktet PISA-testingen i norsk skole og beklager at skolepolitikerne lar seg styre av testen.
Sidene 6 og 7
Side 4
Europas sterkeste Katrine Hoås studerer barnevern ved HiST samtidig som hun løfter jern. Og det gjør hun så det monner. Under junior-EM i Ungarn i år fikk hun tre gull- og en sølvmedalje og ble Europamester. Siste side
2
HØGSKOLEAVISA NR. 4 • 30. APRIL 2015
SYNSPUNKT Synspunkt er en kommentatorspalte hvor meningen som uttrykkes står for forfatterens egen regning.
Høgskoleavisa i Trøndelag, Gunnerus gt. 1, 7012 Trondheim • Tlf: 73 55 92 32 E-post: hogskoleavisa@hit.hist.no • Nettside: http://hit.hist.no
Skjebnevalg for HiNT Einar Myrenget Redaktør i Høgskoleavisa
Høgskoleavisa er en redaksjonelt og politisk uavhengig avis for Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronning Mauds Minne Høgskole. Høgskoleavisa redigeres etter Redaktørplakaten. Redaktør Einar Myrenget tlf. 73 55 92 32 e-post: einar.myrenget@hit.hist.no Journalist Synne Merete Mæle tlf. 73 55 92 36 e-post: synnem@hist.no Typograf Hege Pedersen tlf. 73 55 92 34 e-post: hege.pedersen@hit.hist.no
Høgskolen i Nord-Trøndelag går en spennende tid i møte. Valget står som kjent mellom en fusjon med Universitetet i Nordland (UiN) eller å drive videre som en selvstendig høgskole. Det siste alternativet forutsetter forpliktende samarbeidsavtaler med andre (les: NTNU) som gjør at HiNT kan møte de nye kravene til lærerutdanninga som blir innført fra 2017. Selv om lærermiljøet på Levanger samarbeider med NTNU (og HiST) i dag, må dette sannsynligvis utvides. En slik løsning har HiNT fått grønt lys for fra departementet, selv om Torbjørn Røe Isaksen primært ønsker at HiNT skal fusjonere med Nordland.
begge institusjonene tenker likt og har en forankring i sine lokale miljøer. HiNT er en av få høyere utdanningsinstitusjoner innen landbruket i Norge, men miljøet i Bodø er sterkt på havbruk med over 100 ansatte. For HiNT er dette forskningsmiljøet spesielt interessant med tanke på oppdrettsnæringa på Namdalskysten som allerede omsetter for milliarder, og som forventes å vokse ytterligere. Prognoser sier at det vil komme 1000 nye arbeidsplasser på Namdals-kysten de neste 10 årene, og det er naturlig om HiNT, som en del av det nye universitetet, vil være fremst i denne utviklinga.
Og det er dette alternativet som er det mest dramatiske og mest spennende. Men i motsetning til fusjonen mellom NTNU, HiST, Ålesund og Gjøvik, hvor ingen tviler på hvem som setter dagsorden, vil HiNT og UiN møtes som to omtrent likeverdige parter. UiN er bare litt større enn HiNT, men viktigere er det (som rektor Steinar Nebb understreker på annen plass i avisa) at
En stor ulempe med Nordlandsalternativet er naturligvis den lange avstanden mellom Bodø og Steinkjer/Levanger. Selv i vår digitale tidsalder med alskens overføringsmuligheter både med lyd og bilde, vil det bli behov for personlig kontakt, ikke bare mellom lederne for den nye institusjonen, men også mellom forskere og lærere. Det betyr en del reising, og det sies at
TRYKK: Nr1Adressa-Trykk Orkanger AS
NYANSATTE Marte Øien er ny nestleder, og Morten Djupdal er ny leder for Studentparlamentet ved HiST.
HiNT har hatt en økning i søkertallene sine på 12 prosent fra 2014 til 2015. Flere studenter søker seg også til HiST og DMMH. Farmasistudiet ved HiNT, Namsos har også økt i popularitet, og opplevde i år en økning i antallet førsteprioritetssøkere på rundt 50 prosent. HiNT opplever størst nedgang i antallet søkere til økonomiutdanningene sine. Rundt 30 prosent færre søkte seg inn til de tre bachelorene i Økonomi og administrasjon, Regnskap og Revisjon i år, sammenlignet med i fjor. HiST har også opplevd en nedgang i antallet førsteprioritetssøkere til studiene sine. Handelshøyskolen hadde 1,3 prosent færre søkere i år enn i fjor. DMMH har hatt en økning i antallet søkere totalt sett, men opplever en nedgang i antallet søkere til heltidsstudiene sine.
Også til forskjell fra den store trondheimsfusjonen – hvor høgskolene går inn i NTNU – må den nye institusjonen i nord ha et nytt navn. Det er åpenbart at den ikke kan fortsette å hete Universitetet i Nordland. I Sverige ble de to tidligere høgskolene i Østersund og Sundsvall/Härnøsand slått sammen til Mitthøgskolan i 1993, før den nye sammenslåtte høgskolen fikk universitetsstatus i 2005. Det nye navnet ble naturlig nok Mittuniversitetet. Kanskje det kan være noe å tenke på?
personalia • møter
HiNT vokser mest i Trøndelag Søkertallene for 2015 ble nylig publisert på Samordna opptak. DMMH har hatt en økning i antall søkere på sju prosent, og HiST har økt sine søkertall med rundt seks prosent. Ved HiNT og HiST er det søkningen til sykepleierutdanningen som øker mest. Sykepleiestudiet er det desidert mest populære studiet ved HiNT, og antallet søkere med sykepleie som førsteønske økte med nesten 50 prosent fra i fjor til i år. Antallet søkere med sykepleiestudiet som førstevalg økte også på HiST i år sammenlignet med fjorårets søkertall. 969 søkere hadde sykepleierutdanning på HiST som sitt førstevalg i årets opptak, – det er 143 flere enn i fjor.
den som jublet høyest da Høgskolen i Finnmark (Alta) slo seg sammen med Universitetet i Tromsø, var distriktssjefen i Widerøe. Men det er antakelig prisen man må betale for en sammenslåing.
Nye ledere av Studentparlamentet Studentparlamentet har fått ny ledelse. 1. juli starter Morten Djupdal og Marte Øien i jobben som leder og nestleder for Studentparlamentet ved HiST. Morten Djupdal er student på Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, og Marte Øien er sykepleierstudent. De påtroppende lederne er det siste lederparet ved HiST. 1. januar fusjoneres som kjent HiST med NTNU. I det kommen-de året vil derfor fusjo-
nen med NTNU stå i fokus. «Det er et spennende år vi står foran. Sammen skal vi styrke studentstemmen inn i det nye NTNU. Jeg er klar for denne utfordringen, og vil gjøre mitt beste for å være den lederen studentene fortjener», sa Morten Djupdal i etterkant av valget.
HiST:
Hilde Kristin Vegsund, midlertidig ansatt som stipendiat ved ASP, fra 20. april.
SLUTTET HiST:
Bjørn I. Sandbråten, driftstekniker Kalvskinnet, gikk av med pensjon 1. april. Bård M. Brønstad, Førsteamanuensis ved AFT-MAL, gikk av med pensjon 1. april. Kristian Nilsen, bibliotekar, sluttet 20. april.
HØGSKOLESTYREMØTER HiNT:
Torsdag 28. mai DMMH:
Tirsdag 9. juni HiST:
Mandag og tirsdag 15. og 16. juni
3
HØGSKOLEAVISA NR. 4 • 30. APRIL 2015
- Et nytt universitet må ha et nytt navn Rektor Steinar Nebb er entusiastisk om dagen. Man skulle kanskje tro at HiNT, etter å ha blitt avvist av NTNU og HiST og plassert på sidelinja, har gått inn i en langvarig depresjon. Men sånn virker det ikke. Tvert imot, omkalfatringene i høgskolesektoren ser ut til å ha gitt HiNT-rektoren fornyet energi, og overfor Høgskoleavisa maler han en spennende framtid for høgskolen. Einar Myrenget At HiNT ble avvist av NTNU og HiST i en større midt-norsk fusjon, har etterlatt HiNT med to alternativer; enten fortsetter man som en selvstendig høgskole, alternativt så fusjonerer man med Universitetet i Nordland. Steinar Nebb tror begge alternativer blir bra, og det at departementet uansett lover å støtte det valget HiNT-styret gjør, betyr at det langt fra er noen nederlagsstemning ved høgskolen. Foreløpig har styret med knepent flertall valgt å satse på Universitetet i Nordland, men en endelig avgjørelse blir ikke truffet før i juni. Det er også mulig at styret på dette junimøtet fortsatt vil ha tid, og beslutter å overlate den endelige avgjørelsen til et nytt styre som tiltrer den 1. august. Hvilken vei det bærer vil ikke Steinar Nebb si noe om, men han omtaler begge alternativer med entusiasme, og er veldig tydelig på at HiNT ikke skal bli noen salderingspost i eventuelle forhandlinger med Nordland. –Om vi velger fusjonsforhandlinger med Nordland, er det viktig å være klar over at det ikke er HiNT som skal gå inn i, eller opptas, i Universitet i Nordland. Vi snakker om et helt nytt universitet, med et helt nytt navn. Både Bodø og vi i Nord-Trøndelag må holde på de sterke punktene vi har, og ettersom HiNT har en sterk lærerutdanning og sterke helsefagutdanninger, er det det mulig å tenke seg at ledelsen for disse to avdelingene blir liggende i NordTrøndelag, mener Nebb. Felles holdninger
Foreløpig er det ikke startet forhandlinger mellom de to institusjonene, men både HiNT og Bodø har vært på besøk hos hverandre med tallrike delegasjoner. Naturligvis jobber de med å fastslå styrker og svakheter, og det er nå i gang et utredningsarbeid på flere områder – et utredningsarbeid hvor de fagansatte på hver enkelt avdeling er tungt inne, og hvor arbeidsgruppene skal levere sine innspill innen 29. mai. Deretter skal saken ut på høring til den 10. juni, før den endelige innstilligen
Rektor Steinar Nebb er fristet av tanken om en sammenslåing med Universitetet i Nordland, men det er styret som avgjør om det blir reelle forhandlinger.
skrives og styret får den på sitt bord den 25. juni. Selv om man skulle komme til at det er mer som forener enn som skiller NordTrøndelag og Nordland, er det noe som er like viktig, i følge Steinar Nebb. – Det er holdningene vi møtes med i Nordland. Husk at Universitetet i Nordland for ikke lenge siden var Høgskolen i Bodø. Det betyr at miljøet i Bodø er vant til å tenke regionalt og lokalt. Dette er en tenkning som vi ikke finner like mye av i Trondheim. Vi er, i likhet med nordlendingene, opptatt av livskraftige lokalsamfunn og utdanningsmuligheter der folk bor. Sånn sett føler jeg at vi snakker samme språk som UiN, at vi er en del av den samme kulturen. Dette er et veldig viktig element når vi skal vurdere om vi skal slå oss sammen eller ikke.
– Universitetet i Nordland har 6000 studenter, HiNT har i overkant av 4000. Dere blir uansett ingen gigant i universitetsverdenen? – Nei, men vi blir store og slagkraftige nok. Når det er sagt, er det mye snakk om størrelse, men alt for lite om kvalitet. Jeg tror ikke nødvendigvis størst er best. Erfaringene fra utlandet forteller oss at også små og mellomstore institusjoner gjør det bra. Det viktigste må være kvalitet og relevans for samfunnet. – Hva er interessant med Nordland? – Som sagt en felles kultur og tenkemåte. Faglig sett er Nordland sterke på biovitenskap og akvakultur, det vil si miljøer som er knyttet til havbruksnæringen. Mange mener at akvakultur blir en av de viktigste næringene i årene som
kommer. At vi er sterke på landbruk og Nordland på akvakultur, tror jeg kan gi rom for mange spennende faglige koblinger. Selvstendighetsalternativet
Fortsatt er det mange på HiNT som mener man gjør det best om man står alene, og det er en mulighet rektor Steinar Nebb absolutt ser på som realistisk, men hvor det ligger noen utfordringer på sikt. – Når HiST nå går inn i NTNU, oppstår det et regionalt rom for HiNT, ikke bare i NordTrøndelag men i begge trøndelagsfylkene. Dette rommet skal vi stå klar til å fylle. Når HiST og NTNU slår seg sammen – og vi ønsker dem alt godt, bare så det er sagt, tror vi at de over tid vil få en annen rolle en hva Høgskolen i Sør-Trøndelag hadde. Samtidig er
det viktig å understreke at vi fortsatt ønsker et sterkt samarbeid med det nye NTNU. Den dagen NTNU-styret vedtok å slå seg sammen med HiST, ringte jeg Gunnar Bovim og gratulerte – samtidig som jeg understreket at vi sammen kunne bygge Norges beste lærerutdanning. Dette er fortsatt en mulighet som vi snakker om. – Var det er stor skuffelse at NTNU og HiST avviste HiNT? – På en måte forstår jeg dem. De har sitt regionale fokus med utgangspunkt i Trondheim, men skal som universitet satse nasjonalt og internasjonalt. Vi har blikket rettet mer lokalt, regionalt og nasjonalt. Uansett utfall er jeg overbevist om at denne prosessen er bra for både HiNT og for MidtNorge, og for nye NTNU, sier Steinar Nebb. Se også side 8 og 9
4
HØGSKOLEAVISA NR. 4 • 30. APRIL 2015
FORSKNINGSKONFERANSEN
Forskning i praksis
VED DMMH 9. OG 10. APRIL 2015:
Redd PISA-testingen Professor Svein Sjøberg er sterkt kritisk til hvordan PISA-undersøkelsene preger Norsk skole. Nylig var Sjøberg en av hovedinnlederne under en større forskningskonferanse som gikk av stabelen ved Dronning Mauds Minne. Einar Myrenget Foran om lag 150 skolefolk fra lærerutdanningsinstitusjoner fra hele landet tok Sjøberg et knallhardt oppgjør med målehysteriet i norsk skole, og viste punkt for punkt hvordan sterke krefter ønsker å forme skolen i OECDs ånd. Professor Sjøberg, som nå er emeritus fra Universitetet i Oslo og æresprofessor ved flere utenlandske universiteter, har lang erfaring med utdanningsforskning, og har vært medlem av flere internasjonale kommisjoner som har undersøkt utdanningskvaliteten i flere land. – For 20-30 år siden eksisterte det knapt internasjonale undersøkelser om utdanningen i de forskjellige land. Men siden PISA-testen kom for femten år siden, har om lag 70 land tatt den i bruk. Det som er betenkelig, er at PISA-testen framstilles som en slags sannhet, et objektivt kriterium som måler utdanningskvaliteten i de ulike land. Dermed er også PISAtesten med på å forme utdanningspolitikken i de landene som bruker den, sa Svein Sjøberg. Vedtatt «sannhet»
PISA-testen har fått en autoritet som en slags fasit, og i de politiske miljøene er det bredt flertall for at PISA er et godt måleinstrument. Så når professoren som ledet det såkalte Produktivitetsutvalget, Jørn Rattsø, sa at det er «godt dokumentert at produktiviteten i norsk skole er lav» er dette et uttrykk for hvilken status PISA har fått. Og år etter år ligger Finland på topp – noe som har fått norske skolepolitikere til å kaste lange blikk østover. – En måte å score høyt på, er jo naturligvis å kutte ut eller å redusere andre fag som vi vet de ikke blir spurt om. Vi kan fjerne samfunnskunnskap, etikk, praktiske fag osv, og bare satse på lesing, matte og naturfag. Men jeg tror ikke vi får noe bedre samfunn av det, sa Sjøberg, som kjenner undersøkelsen til bunns, og derfor mener han har grunnlag for sin kritikk. – Ta Finland som hele tida har ligget på topp. Denne grafen kjenner alle. Norge ligger et lite stykke under, og det bekymrer myndighetene. Men i materialet finnes det
også andre svar. Når de samme elevene som har avlagt naturfagprøven blir spurt om de virkelig har interesse for faget og tror at de kommer til å jobbe med det i framtida, kommer Finland sist av de 70 landene. Det sier kanskje litt om verdien av testen, og det er kanskje ikke overraskende at det ikke er laget en graf på dette resultatet. Et annet poeng som ikke er særlig kjent, er at det er forsket ganske avansert på om det er noen sammenheng mellom testresultatene og hvordan den økonomiske utviklingen har vært i landene senere. Resultatene viser at det ikke er mulig å finne noen sammnheng. Bad results – good news
Svein Sjøberg – egentlig fysikkprofessor som senere svitsjet til pedagogikk – hadde ikke noe godt svar på hvorfor PISA-testen har sånt grep om de ulike landenes utdanningsmyndigheter, men han antydet at kommersielle interesser spiller en vesentlig rolle. Ikke minst nå når det private milliardkonsernet Pearson har tatt over driften av PISA. – Dessuten er det jo sånn at mange forskningsmiljøer lever høyt på PISA-testen. Og når 69 land ikke ligger på toppen, utløser det store bevilgninger til forskningsmiljøene som må hjelpe myndighetene å rette opp skuta. Jeg ser ikke bort fra at det er et poeng også her, sluttet Svein Sjøberg.
Slik er PISA-testen • PISA-testen ble etablert av OECD, organisasjonen av de rike, industrialiserte landene i år 2000. • Meningen er å teste kunnskapsnivået på en halv million 15-åringer i de tilsluttede landene hvert tredje år i fagene lesing, matematikk og naturfag. Det startet med lesing i år
2000, fortsatte med matte i 2003, i 2006 var det naturfag, før det ble lesing i 2009, matte i 2012 og nå, i 2015, er det naturfag igjen. • Selve testen tar 2,5 time og ikke bare OECD-landene bruker den. • Testspørsmålene er topphemmelige for utenforstående og er
de samme hver gang. Ellers hadde man jo ingenting å sammenlikne med. • Pr i dag er det 70 land som tester sine 15-åringer på denne måten. • I Norge deltar det 196 grunnskoler med 4700 elever.
Professor emeritus Svein Sjøberg fra Universitet i Oslo trollbandt 150 lærerutdannere fra hele landet med sitt PISA-foredrag på Dronning Maud. Etter responsen å dømme står testmanien atskillig sterkere i de kretser som utformer skolepolitikken enn hos dem som utdanner lærerne.
5
HØGSKOLEAVISA NR. 4 • 30. APRIL 2015
styrer norsk skole
Diskuterte fremtidens skole: Panelet debatterte foran en fullsatt sal på DMMH. Fra venstre, førsteamanuensis Maria Øksnes fra NTNU, professor Solveig Østrem fra høgskolen i Buskerud og Vestfold, professor emeritus Svein Sjøberg fra Universitetet i Oslo og førsteamanuensis Helene Lund fra DMMH.
Dystre spådommer om fremtidens lærerutdanning Årets FOU-konferanse på Dronning Mauds Minne Høgskole ble avsluttet med paneldebatt om veien videre for norsk lærerutdanning. Paneldebattdeltagerne var professor emeritus Svein Sjøberg fra Universitet i Oslo, professor Solveig Østrem fra høgskolen i Buskerud og Vestfold, førsteamanuensis Maria Øksnes fra NTNU, og førsteamanuensis Helene Lund fra DMMH. Paneldebatten ble ledet av Per Ramberg, som er dosent på
FOU-i praksis • Forskningskonferansen FoU i praksis ble arrangert for tolvte året på rad i midten av april. • Temaet for årets konferanse var: «Snipp, snapp snute – danning er ute». Utdanning 2015: skal alt kunne måles? • Hovedmålgruppen for konferansen er tilsatte og stipendiater i lærerutdanninene og barnehageutdan-
ningene ved nordiske høgskoler og universitet. • Konferansen arrangeres av NTNU, HiST, HiNT og DMMH, og støttes av Forskningsrådet og Midt-norsk nettverk. De ulike deltagerinstitusjonene rullerer på å arrangere FoUkonferansen. I år var DMMH vertskapet.
Program for lærerutdanning ved NTNU. Deltagerne ble presentert for en rekke punkter som var satt opp mot hverandre, som akademisk utdanning eller profesjonsutdanning, teoretisk skolering eller praktisk skolering, forskningsbasert kunnskap. Punktene skulle danne grunnlaget for debatten. Svein Sjøberg uttrykte bekymring for morgendagens skole. – Skolestreiken i fjor viste at Utdanningsforbundet tok feil av sine medlemmer. Profesjonen ble fratatt rettigheter, og økende målstyring og privatisering har blitt en del av hverdagen til lærere. Uroen kan nok gå ut over rekrutteringen til læreryrket, mente Sjøberg. Den pensjonerte professoren fryktet også at flere lærere innenfor sårt tiltrengte fag, nemlig realfagslærere, vil gå over til andre bransjer, der det er større frihet til å styre arbeidshverdagen selv. – Innføringen av femårig læ-
erutdanning vil bidra til lærerkrise. Myndighetene må endre på en rekke ting for å få folk til å søke seg til læreryrket. Profesjonen må få tilbake sin profesjonalitet, sa Sjøberg. De andre debattdeltagerne svartmalte ikke morgendagens lærerutdanning i like stor grad som Sjøberg. Maria Øksnes syntes det var vanskelig å spå hvordan lærerutdanningen vil se ut i fremtiden, men hun håpet at formålsparagrafen i Kunnskapsløftet vil bestå. Helene Lund understreket behovet for å ivareta tradisjoner knyttet til dannelse og kritikk. – Det må også bli færre rammeplaner og mindre målstyring i fremtiden, og mer selvstendige og robuste fagmiljøer, sa hun. Selv om temperaturen og diskusjonstempoet ikke ble så høyt på paneldebatten, fikk deltagerne frem en rekke spådommer om fremtidens skole.
Slik blir morgendagens lærerutdanning
• Høsten 2017 blir lærerutdanningen femårig. Lærerutdanningsinstitusjonene er nå i gang med å forberede seg på at lærerutdanningen går fra å være fireårig til å bli femårig. Mange mindre institusjoner sliter med kravet om at det må være minst 50 prosent førstekompetanse for å kunne tilby mastergrad. • Regjeringen vil skjerpe opptakskravene til grunnskole- og lektorutdanningene gjennom å innføre karakterkrav på fire i matte, engelsk og norsk for å bli tatt opp på disse utdanningene. • Kompetansekravene for å undervise i matte, norsk og engelsk skjerpes. På barnetrinnet må man ha 30 studiepoeng for å undervise i disse fagene, mens man må ha 60 studiepoeng for å undervise på ungdomstrinnet.
6
HØGSKOLEAVISA NR. 4 • 30. APRIL 2015
– Det er absurd og Rodrigo de Miguel reagerer kraftig på at vitenskapelig ansatte ved HiST og NTNU får ulik forskningstid i den nye institusjonen. Synne Merete Mæle – Det er uakseptabelt at ansatte med samme stillingskode og utdanning skal bli forskjellsbehandlet ut fra hvilken institusjon de tidligere tilhørte. Det er diskriminerende, og kan ikke foregå i statlige institusjoner. Hvis arbeidstakerne skal ha ulike betingelser, er det i det hele tatt nødvendig med en fusjon? sier de Miguel. Omdiskutert spørsmål
De Miguel er førsteamanuensis i fysikk ved Avdeling for lærer- og tolkeutdanning ved HiST. Han er også tillitsvalgt for de ansatte i Teknisk-naturvitenskapelig forening, Tekna. Fordeling av forskningstid har ikke bare opptatt de Miguel. Spørsmål knyttet til forskningstid har også vært et gjennomgående tema på allmøtene ved HiST. Samtidig har rektoratet ved HiST og NTNU vært klare på at vitenskapelig ansatte går inn i fusjonen med samme forskningstid som de har i dag. Ifølge Universitetsavisa uttalte prorektor ved NTNU, Kari Melby, følgende på et styremøte: – Alle ansatte beholder egen
forskningstid. For NTNU-forskeres del innebærer det 50 prosent. Det vil blant annet si at det er forskere ved HiST som har 70 prosent forskningstid, og som også tar den med seg. Det skal ikke skje noen overføring av forskningstidsressurser her. Så har vi sagt at det kan være forskere som ikke forsker i en periode, og da er det ikke naturlig å opprettholde like generøse ordninger uavhengig av hvor mye forskning som kommer ut av det. Arbeidsvilkårene endres ikke
Rektor ved HiST, Helge Klungland, er også klar på at forskningstiden til de vitenskapelig ansatte vil bli stående uendret i den nye fusjonen, som han skriver på HiSTs hjemmesider: – Arbeidsvilkår vil ikke bli endret som en følge av fusjonen, men det er sannsynlig at «det nye» NTNU etter hvert vil ta en gjennomgang av blant annet forskningstid. Det blir ikke slik at gode forskere på NTNU eller hos oss mister forskningstid, men forskningstid blir kanskje fordelt etter den andelen man utøver forskning, uavhengig av hvilken institusjon man kommer fra. Vi går inn i NTNU med de vilkår og arbeidsplaner vi har i dag. Påvirker miljøet
De Miguel tror at de ulike vilkårene vil påvirke miljøet på det nye NTNU i en negativ retning. – Ledelsen legger opp til å få et A-lag og et B-lag, der førsteamanuenser fra HiST i verste fall kan ende opp med ti prosent forskningstid, mens førsteamanuenser fra NTNU får 50 prosent, sier de Miguel. Helge Klungland, HiST-rektor.
Ester Hasle er sentral FOU-koordinator ved HiST.
Knut Ole Lysø er hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet.
Tildelingen ved HiST
I den lokale lønnspolitikken til NTNU står det at professorer og førsteamanuenser skal ha 50 prosent forskningstid og 50 prosent undervisningstid. Universitetslektorer- og førstelektorer skal normalt ha 20 prosent forskningstid. HiST mangler et felles regelverk for tildeling av forskningstid ut fra de ulike stillingskategoriene. Ifølge Ester Hasle, sentral FOU-koordinator ved HiST, er det studielederne på hver enkelt avdeling som fordeler arbeidsoppgaver til sine ansatte, og derav FOUmidler. – På mange av avdelingene tildeles FOU-midlene etter søknad. Hvor mye FOU-tid hver enkelt forsker får, avhenger av studieprogrammets tilgjengelige ressurser og eksisterende arbeidsoppgaver (hovedsakelig undervisning), sier Hasle. Savner felles reglement
Ifølge de Miguel ville det beste vært å opprette et felles forskningstidsreglement for alle vitenskapelig ansatte i det nye storNTNU, selv om det innebærer at enkelte NTNU-ansatte vil miste forskningstid. – Kanskje det betyr at enkelte mister forskningstid, men det er en konsekvens av fusjonen. Det viktigste er at alle vitenskapelig ansatte blir behandlet likt i den nye institusjonen. Forskjeller i forskningstid bør aldri baseres på institusjonen man tidligere tilhørte, men produktiviteten til hver enkelt forsker, eller andre kriterier, sier de Miguel. – Ikke bærekraftig
Knut Ole Lysø, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet, frykter at skeivfordelingen i forskningstid vil gjøre enkelte vitenskapelig ansatte til B-lagsspillere, og at dette vil forplante seg i de ulike instituttene, som dermed blir B-institutter. Han tror at det først og fremst er fakulteter med tradisjonelle høgskolefag som står i fare for å bli B-fakulteter. – Det er ikke spesielt lurt å gi ulik forskningstid til folk i samme organisasjon, med utgangspunkt i hvilken institusjon du tidligere tilhørte. Det er ikke bærekraftig med tanke på likeverdighet og arbeidsmiljø. Skjevfordelingen i forsk-
ningstiden vil også by på en rekke utfordringer knyttet til nytilsatte, for eksempel hvor mye forskningstid disse skal få, sier Lysø. 70 stillinger for å kompensere
Hvis alle fremtidige NTNUere skulle fått samme forskningsvilkår ville det utgjøre rundt 70 stillinger for å dekke opp for den tapte undervisningen. Av de 7000 ansatte som vil være ansatt på det nye NTNU, utgjør 70 stillinger 1 prosent økning. Det er førsteamanuenser, førstelektorer og høgskolelektorer ved HiST som taper
mest på å videreføre forskningstiden de har i dag. Professorer og dosenter ved HiST har tilnærmet universitetsvilkår. Tildelingen av forskningsmidler til førsteamanuenser, førstelektorer og høgskolelektorer varierer fra avdeling til avdeling. Ved noen HiST-avdelinger skjer tildelingen med utgangspunkt i en medarbeidersamtale med studielederne, mens man ved andre avdelinger må søke om forskningsmidler hvert år. For noen år tilbake nedsatte HiST et partssammensatt utvalg, Borgesen-utvalget, som anbefalte normer for FOU i stillingene for
7
HØGSKOLEAVISA NR. 4 • 30. APRIL 2015
provoserende!
Ønsker felles regelverk:
Rodrigo de Miguel er skuffet over at ansatte med samme stillingskode vil få ulike forskningsvilkår etter fusjonen. Han etterlyser et felles regelverk for forskningstid i det nye NTNU.
ulike stillingskategorier. Ledelsen ved HiST tok aldri tak i denne. Under landsgjennomsnittet
Ifølge Helge Klungland er det ikke aktuelt å utvanne NTNU-forskernes forskningstid, eller ansette flere forskere for å kompensere for tapt undervisning, som følge av at flere får høyere forskningstid. – Det hadde ikke blitt noen fusjon dersom en stor gruppe ansatte skulle mistet rettighetene sine på NTNU. Andelen forskningsdyktige er også mye høyere på NTNU enn HiST, og forsknings-
aktiviteten har lenge vært en utfordring her. Vi ligger under landsgjennomsnittet i antallet publiseringer, og dette problemet løses ikke ved å øke forskningstiden til de ansatte, sier Klungland. I motsetning til Knut Ole Lysø frykter ikke Klungland at ulik forskningstid skal lage et A-lag og et B-lag. – Forskningsmessig finnes det både A-, B-, C- og D-lag på både NTNU og HiST i dag, og det vil det fortsatt være på det nye NTNU, sier Klungland.
Hovedbygget, NTNU. Foto: Mentz Indergaard/ NTNU Info
8
HØGSKOLEAVISA NR. 4 • 30. APRIL 2015
Grasrota er like delt I juni skal styret ved Høgskolen i Nord-Trøndelag bestemme seg for om HiNT bør slås sammen med Universitetet i Nordland eller fortsette alene som selvstendig høgskole. Det er også en mulighet for at styret velger å utsette beslutningen og overlate til det nye styret som tiltrer 1. august å bestemme retningen videre. Tidligere diskusjoner i styret viser at alle synspunkter er representert. Ulike syn er det også blant de tilfeldige HiNT-ansatte vi har spurt.
Trond Risto Nilssen,
førsteamanuensis, Lærerutdanningen, Levanger – Jeg synes Bodø-alternativet høres bra ut. At vi blir spredt over et større område tror jeg ikke betyr så mye, det er langt fra uvanlig i andre land. Jeg tror vi alle tjener på å bli en del av et universitetsmiljø. Sånn som det er allerede i dag, samarbeider jeg mye med historikermiljøene ved HiST og NTNU. Jeg ser ingen grunn til at det ikke skulle kunne fortsette.
Ola Buan Øien, høgskolelektor ved musikkseksjonen ved Lærerutdanninga, Levanger
Paul Greiff,
Siv Grav,
førsteamanuensis på Avdeling for helsefag, Namsos
førsteamanuensis i helsevitenskap, Namsos
– Nå er det jo NTNU som er vår naturlige samarbeidspartner, men når det har blitt som det har blitt, har vi to valg, selvstendighet eller sammenslåing med Universitetet i Nordland. Jeg synes vi skal gi oss god tid. Vi har ingen grunn til å skynde på i denne prosessen. Ting forandrer seg veldig fort, og vi bør ikke låse oss til ett bestemt alternativ ennå. Er vi tålmodige og venter, vil vi etter hvert se hva som tjener oss best.
– På sikt tror jeg det vil være en fordel å knytte seg til et universitet, for å få tilgang til et større akademisk miljø. HiNT er ikke så mye mindre enn Universitetet i Nordland, så det er et godt alternativ å slå seg sammen med dem. De blir likeverdige parter i en eventuell fusjon.
– Ønsket hadde vært å stå alene, men med den sentraliseringsprosessen regjeringa har lagt opp til tror jeg det blir vanskelig. Vi blir veldig små sammenlignet med de andre universitetene om vi skal stå alene, og jeg frykter at vi kan bli nedlagt med et pennestrøk hvis høgskolene blir uønsket av regjeringen.
Ole Johan Storaas, Høgskolelektor, Trafikklærerutdanningen på Stjørdal
– Her på Stjørdal tror jeg de aller fleste foretrekker selvstendighet, at vi fortsatt bør stå alene som høgskole. Et samarbeid med Bodø virker tidkrevende. Dessuten, hvor interessante er vi for Universitetet i Nordland? Jeg er redd en liten avdeling som Stjørdal fort kan bli en salderingspost i et universitet. Vi bør heller bygge ut det samarbeidet vi
har i dag med for eksempel Sintef i Trondheim. Jeg har over 30 år på denne skolen, og merket et tydelig løft da vi gikk fra Statens trafikklærerskole til Høgskolen i NordTrøndelag. Sånn ønsker jeg det skal fortsette.
9
HØGSKOLEAVISA NR. 4 • 30. APRIL 2015
som høgskolestyret
Børre Olsen, studieleder på Avdeling for økonomi, organisasjon og ledelse, Steinkjer
Jorunn Grande, førsteamanuensis
Jørgen Brønseth, høgskolelektor
Kitt Lyngsnes, dosent på Avdeling
på Avdeling for landbruk og informasjonsteknologi, Steinkjer
på barnehagelærerutdanningen, Levanger
for lærerutdanning, Levanger
– En fusjon med Universitetet i Nordland er nok det mest gunstige alternativet for regionen. Der har de blant annet en god siviløkonomutdanning som avdelingen vår kan samarbeide med. Det beste hadde trolig vært en fusjon med HiST, men de har vist oss en kald skulder. Trolig kunne utfallet blitt et annet om politikerne hadde kommet inn tidligere i prosessen for å påvirke, men de var usynlige frem til nå, og nå er de plutselig fulle av meninger.
– Jeg vet for lite om utredningsprosessen til å foretrekke det ene fremfor det andre. Det er plusser og minuser med begge alternativene. Jeg er ikke negativt innstilt til en fusjon med Universitetet i Nordland. Det hadde vært spennende å jobbe litt på tvers av den naturlige måten å jobbe på.
– Det er vanskelig å gi et klart svar på det, da vi ikke vet hva en eventuell fusjon med Universitetet i Nordland innebærer. Det er fordeler og ulemper med begge alternativene. Å stå alene kan bli tøft. Vi blir veldig små sammenlignet med de store nyfusjonerte universiteter, og jeg frykter at regjeringen kutter bevilgninger om vi velger å stå alene fremfor å fusjonere med Universitetet i Nordland.
Eva Dalland, førsteamanuensis
Laila Lutnæs Sakshaug,
Jan Ole Similä, førsteamanuensis
Sonja Ekker, studieleder
på Trafikklærerutdanningen på Stjørdal
førsteamanuensis på Avdeling for lærerutdanning, Levanger
på Avdeling for økonomi, organisasjon og ledelse, Steinkjer
ved Avdeling for landbruk og informasjonsteknologi, Namsos
– Det er vanskelig å være for det ene eller det andre når vi vet så lite om konsekvensene. Jeg frykter at trafikklærerutdanningen, som har et nasjonalt ansvar og utdanner trafikklærere og sensorer for hele landet, skal bli bortgjemt i en underavdeling på Universitetet i Nordland. Vi har kjempet for synligheten vår i HiNT i mange år, og nå forbinder de fleste trafikklærerutdanninga med HiNT. Dette kan vi miste om vi blir en del av Universitetet i Nordland, og det vil ta lang tid å bygge opp et nytt merkenavn, innenfor en ny organisasjon.
– Jeg kjenner ikke godt nok til detaljene rundt de to alternativene til å foretrekke det ene fremfor det andre. På den ene siden bryter det med regionen vår å bli en del av Universitetet i Nordland, men det kan bli utfordrende å stå alene også. Vi blir små sammenlignet med de store universitetene rundt. Kanskje vi trenger å bli litt større også, med et større nedslagsfelt?
– Det er vanskelig å ta stilling til alternativene. Universitetet i Nordland kjenner jeg for dårlig til å ta stilling til, og det blir utfordrende for HiNT å stå alene. Da skrus nok kranen igjen fra departementet. Det finnes også et tredje alternativ. Å bli dratt inn i fusjonen med NTNU, i en tvangsfusjon. Det beste hadde nok vært en fusjon mellom HiST og HiNT.
– Det er fornuftig for regionen å slå seg sammen med Universitetet i Nordland. Vi er komplementære innenfor mange fagområder. Hele universitets- og høgskolesektoren er i endring, og det blir en ulempe å stå alene som en av de minste. Dessuten trenger vi hjelp for å kunne tilby master- og doktorgradsløp hos oss.
– Jeg er for en fusjon med Universitetet i Nordland. Om vi blir stående alene mellom nord og sør i «kampen for tilværelsen», frykter jeg at vi vil få problemer med å rekruttere ansatte og studenter, samt utvikle attraktive studietilbud. Jeg har også jobbet sju år på Universitetet i Nordland, den gang det var høgskole, så jeg har kjennskap til skolen.
10
HØGSKOLEAVISA NR. 4 • 30. APRIL 2015
Advokat Jon Wessel Aas er regnet som ekspert på ytringsfrihet og hvor grensene går for hva man har lov til å mene i offentligheten uten at arbeidsgiver kan gripe inn. Nylig holdt han er foredrag for lærerutdanninga på HiST foran et skuffende fåtallig publikum.
– Ansatte har mer ytringsfrihet enn de tror Advokat Jon Wessel Aas er kjent som kanskje Norges fremste jurist på spørsmål om ytringsfrihetens grenser. Nylig holdt han foredrag for ansatte ved lærerutdanninga på HiST om ytringsfrihet for offentlig ansatte. Einar Myrenget Omkalfatringer og omorganiseringer hører etter hvert til dagens orden i arbeidslivet. «Endring» framstilles som et positivt begrep, men belastningene på den enkelte ansatte trer ikke like tydelig fram. Men noen ganger finner folk som er berørt behov for å si i fra – for å markere en uenighet, for å protestere offentlig kanskje i form av et leserinnlegg i lokalpressen. Rektoren ved Hegra skole i Stjørdal skrev et slikt leserinnlegg. Da ble han kalt inn på teppet til skoleeieren, Stjørdal kommune, hvor han ble tildelt en advarsel for å ha opptrådt illojalt. – Det er helt bort i natta. Selvfølgelig har rektor rett til å ytre seg offentlig om saker han har greie på. At han undertegner med fullt navn og tittel forteller leserne at dette er en mann som vet hva han snakker om, sa advokat Wessel Aas til de frammøtte.
Etter at saken ble offentlig kjent, og etter betydelig offentlig press, måtte Stjørdal kommune trekke advarselen. – Det var det eneste de kunne gjøre, sa Wessel Aas. Arbeidsgiver må begrunne
Det er Grunnlovens paragraf 100 og Menneskerettskonvensjonen (som Norge har sluttet seg til) som er hjørnesteinen i diskusjonen om ytringsfrihet. Om en ansatt, offentlig eller privat, vil lufte offentlig en mening om sin egen arbeidsplass eller annet, skal det meget sterke grunner til for å forhindre det. Saklige ytringer kan ikke anses som illojale, og justisdepartementet har presisert hvor grensen går: «Bare ytringer som påviselig kan skade arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte, kan anses som illojale.» Sivilombudsmannen advarer arbeidsgivere mot å tro at de kan kalle medarbeidere inn på teppet
for offentlige meningsytringer. Sivilombudsmannen sier: «... det er ikke adgang til reaksjoner med mindre det foreligger åpenbar risiko for skade på arbeidsgivers legitime og saklige interesser.» – Det betyr at offentlig ansatte har et vidt spillerom for å uttale seg offentlig og si sin mening, også om sitt eget arbeidsområde og sin egen arbeidsplass, sa Jon Wessel Aas, som understreket at man som offentlig ansatt kanskje har et særlig ansvar for å orientere publikum. – Når man er ansatt i det offentliges tjeneste og er lønnet av skattepenger, er man i folkets tjeneste. Da har man et ansvar for å orientere det offentlige med den innsikt man har. Vi som ikke er offentlig ansatt har behov for at en lege opplyser om forholdene i helsevesenet, og at en ingeniør opplyser om forhold i planog bygningsetaten. Så lenge det ikke skapes inntrykk av at du ut-
taler deg på vegne av din arbeidsgiver, er det meste greit, sa advokaten. Subtile metoder
De fleste arbeidsgivere som irriterer seg over at en ansatt har ytret seg kritisk i offentligheten, gjør sannsynligvis ikke som Stjørdal kommune. Da kan saken fort bli mye større og den som forsøker å refse, kan fort få saken i retur – men mangedoblet kraft. – Derfor finnes det mer subtile metoder. En ansatt som er kritisk kan for eksempel utelukkes fra et prosjekt på arbeidsplassen, han får ikke de samme tilleggene som andre, han kan i det hele tatt oppleve at han blir refset uten at det blir sagt med rene ord. Og dette er nok grunnen til at mange velger å tie om forhold offentligheten burde visst om, sa Wessel Aas. Fra salen fikk advokaten spørsmål om ikke ordningen med mid-
lertidige ansettelser pr definisjon gjør at folk ligger lavt – av frykt for ikke å få fast jobb. – Det er et stort problem, bekreftet Jon Wessel Aas. – Det finnes leger som har jobbet på samme sykehus, og ikke får fast jobb før de er 50. Da er det klart man er forsiktig med kritikk for ikke å risikere noe. – Hva skal til for at en ytring regnes for offentlig, og hva med ytringer på sosiale medier? Er slike ytringer å betrakte som offentlige? – Reglene er de samme, uansett om du ytrer deg på nettet eller i lesebrevspalten i en avis. Men for at en ytring på nettet skal kunne sies å være offentlig, må den i alle fall ha minst 20-30 lesere, kunne advokat Jon Wessel Aas fortelle.
11
HØGSKOLEAVISA NR. 4 • 30. APRIL 2015
En reise i fagbevegelsens historie Til høsten starter HiST opp studiet «Fagbevegelsens historie», på initiativ fra Landsorganisasjonen (LO), som ønsker å skolere sine medlemmer og tillitsvalgte. Synne Merete Mæle Studiet er samlingsbasert og går over tre semestre i Trondheim og Oslo, og er et tilbud for tillitsvalgte i fagbevegelsen, og studenter som har medlemskap i en arbeidstakerorganisasjon. Studiet tilbys i nært samarbeid med Studieforbundet AOF Norge. Gjennom studiet skal studentene få en breiere forståelse av arbeidstakerorganisasjonenes posisjon i samfunnet fra et historisk perspektiv, fra rundt 1850 og frem til vår tid. Vil utvide
Studiet har 40 plasser, og det er fremdeles mulig å bli tatt opp. Ifølge Per Overrein, seksjonskoordinator ved Samfunnsfagseksjonen ved Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, har rekrutteringsprosessen gått litt trådt. Dette skyldes trolig at LO sjelden arrangerer denne typen kurs for medlemmene sine. – For å få flere påmeldte undersøker vi nå muligheten til å utvide tilbudet, slik at Utdanningsforbundets medlemmer også
skal kunne ta studiet, sier Overrein. Færre fagorganiserte
Ifølge Overrein er studiet er svært tidsaktuelt, med tanke på utfordringene norsk og europeisk fagbevegelse står overfor i tiden som kommer. I land som Tyskland, Frankrike, Spania og Italia er antallet fagorganiserte lavere enn tidligere. Norge og Norden har ikke opplevd en tilsvarende svekkelse av fagforeningene. Andelen fagorganiserte i Norge har sunket noe de senere årene, men holder seg fremdeles over femti prosent. – I mange europeiske land har man rykket tilbake til start, der den klassiske konflikten ved at arbeidsgiver ønsker å kjøpe billigst mulig arbeidskraft, mens arbeidstakeren ønsker å selge arbeidskraften sin dyrest mulig, utspiller seg, sier Overrein. Siden arbeidsgivere ikke ønsker å ansette en som er fagorganisert og krever tarifflønn, må arbeidstakerne ofte ta til takke med å jobbe under tarifflønn. I Norge er situasjonen litt annerledes, da trepartssamarbeidet er med på å presse lønningene opp på et minimum. Overrein peker på deltidsarbeid og arbeidsinnvandring som mulige grunner til at organiseringsgraden har sunket noe de senere årene. – Deltidsarbeidere ser kanskje ikke det samme behovet som hel-
Arrangeres for andre gang: I september starter studiet «Fagbevegelsens historie» ved HiST. Søknadsfristen
gikk opprinnelig ut 15.april, men det er fremdeles mulighet å søke seg inn.
tidsarbeidere til å organisere seg. Organiseringsgraden er også lavere blant arbeidsinnvandrere i Norge enn blant den øvrige befolkningen, noe som bidrar til å trekke ned den samlede organiseringsgraden, sier Overrein.
Eksterne forelesere
Det er andre gang HiST tilbyr dette studiet. Første gang var i 2013. Den gang leide HiST inn eksterne forelesere, og slik blir det også i år. Historieprofessor Knut Kjeldstadli vil blant annet undervise på stu-
diet. Arbeiderbevegelsens historie er et av forskningsfeltene hans. Historiker Harald Berntsen vil også forelese. Han har blant annet skrevet en rekke bøker om fagbevegelsen.
Åpnet nytt treningssenter Åpent for alle:
Det nye treningssenteret ligger i kjelleren i hovedbygget på DMMH. Alle SiT-medlemmer kan trene ved det nye senteret.
I midten av april fikk Dronning Mauds Minne Høgskole sitt første treningssenter. Synne Merete Mæle Det er SiT idrett som drifter det nye treningssenteret, som kan benyttes av alle SiT-medlemmer. SiT har investert halvannen million i drift og innkjøp av helt nytt utstyr. Tredjeårsstudentene Marion Smidesang, Ingvild Brye og Marie Vaten på barnehagelærerstudiet har tatt turen ned for å sjekke ut det nye senteret. Etter en rask inspeksjon av lokalet og utstyret sier de tre studentene seg svært fornøyde med treningssenteret.
– Det blir greit å slippe å dra på et annet SiT-senter for å trene, og slippe så mye folk og køer. Ved SiT-portalen er det så stor pågang at du må være veldig tidlig eller veldig sent på trening for å slippe køer, sier Marion Smidesang. Ingvild Brye er ikke så sikker på om interessen og pågangen kommer til å være så mye mindre ved det nye senteret. – Jeg tror dette senteret vil bli veldig populært, og at studenter som bor i nærheten vil benytte seg av treningssenteret her, så det blir nok en del folk, sier hun.
Ifølge Katarina Hoff, idrettssjef i SiT, har SiT lenge ønsket et samarbeid med DMMH. Det har gått rundt et år fra samarbeidet startet til bygget nå står ferdig. – Treningssentrene er en fin arena for sosialisering mellom studenter på ulike studieretninger.All forskning viser også at trening gir energi, og høyere konsentrasjon, noe som er viktig for skoleprestasjonene til studentene, sier Hoff.
Åpning av nytt senter:
Marion Smidesang, til venstre, Ingvild Brye og Marie Vaten var tilstede på åpningen av det nye treningssenteret ved Dronning Maud. De var fornøyd med utstyret og lokalene.
12
HØGSKOLEAVISA NR. 4 • 30. APRIL 2015
møte med: Synne Grønvold (25) avtroppende leder for Studentparlamentet ved HiST, nyvalgt nestleder i Norsk Studentorganisasjon
13
HØGSKOLEAVISA NR. 4 • 30. APRIL 2015
Diplomaten som ble leder Som barn var Synne Grønvold (25) for sjenert til å stille til valg i Elevrådet. 15 år senere er hun nyvalgt nestleder i Norsk studentorganisasjon (NSO), og avtroppende leder for Studentparlamentet ved HiST. Synne Merete Mæle Andre året på videregående ble et vendepunkt for Synne. Hun som alltid hadde vært så sjenert og forsiktig rundt nye mennesker fikk en åpenbaring. Klassekameratene diskuterte en fest som skulle avholdes lørdagen etterpå, og Synne regnet med hun ikke var invitert. Derfor spurte hun til slutt om hun også kunne komme. Vennene så spørrende på henne og stusset over hvordan hun i det hele tatt kunne tvile på at hun var invitert. Episoden preget Synne, og er en av mange hendelser som endret henne over tid. Etter hvert ble sjenertheten borte. Sterk rettferdighetssans
10 år senere sitter hun på kafé og tenker på oppveksten sin. Hvordan hun ble den hun er. Hvordan den lille sjenerte jenta endte opp som uredd studentpolitiker med sterk rettferdighetssans. Hvordan hun gikk fra å ikke tørre å stille til valg i elevrådet på barneskolen, til å ende opp som leder i Studentparlamentet og nestleder i Norsk studentorganisasjon (NSO). – Jeg har alltid vært veslevoksen og sjefete, med sterk rettferdighetssans. Det verste jeg visste som barn var når noen ble urettferdig behandlet. Slik er jeg ennå. En egenskap som har vist seg å være svært nyttig som studentpolitiker, sier Synne. Stilte på oppfordring fra venner
De siste månedene har vært svært innholdsrike for 25-åringen. I mars ble hun valgt
Fem korte:
som studentrepresentant i styringsgruppa for NTNU-fusjonen, og i april ble hun valgt til nestleder i NSO. Synne var usikker på om hun i det hele tatt skulle stille til valg i NSO, men gjorde det på oppfordring fra bekjente i studentpolitikken. Det var tre andre som også ønsket nestlederjobben, men valget falt til slutt på Synne. – Uka før valget var grusom. På mandag fikk jeg vite at jeg var enstemmig innstilt, men valget var ikke før på lørdag. Det var mye tanker og bekymringer i dagene før utvelgelsen, sier Synne. 250 studentpolitikere var samlet da Landsmøtet, NSOs øverste organ, skulle velge nytt arbeidsutvalg. De 12 kandidatene ble delt inn i grupper på tre, og gikk fra bord til bord for å svare på spørsmål. Ved bordene satt representanter fra forskjellige utdanningsinstitusjoner i Norge. – Utspørringen begynte ikke før klokka 01.30 om natta, og svarene bar nok preg av at enkelte var svært trøtte. For min del var det en befrielse å endelig kunne fronte synspunktene mine, sier Synne. Tøffe uker
Det har vært en travel vår for 25-åringen. Siden vedtaket om fusjonen kom har det gått i ett. – Det har vært mye jobbing, og lite tid til venner. Heldigvis er de fleste vennene mine involvert i studentpolitikken, så de har forståelse for hvorfor det har blitt så mye jobb i det siste, sier Synne. Hun har allerede besøkt campusene til Høgskolen i Ålesund, og Høgskolen i Gjøvik.
– Kunne du ha tenkt deg en annen utdanning enn ergoterapi? – Jeg ønsket å utdanne meg innen helsefag, og jeg er stolt av yrket mitt som ergoterapeut. Så nei, jeg kommer ikke på noe annet jeg kunne ha tenkt meg. – Hva leser du? – Krim. Camilla Läckberg er favorittforfatteren min, og jeg har lest alle bøkene hennes. Henning Mankell og Jossi Adler-Olsen skriver også bra, synes jeg.
Synne startet i studentpolitikken i 2013. Da jobbet hun deltid i Studentparlamentet som læringsmiljø- og inkluderingsansvarlig. Hun opplevde de første månedene i den nye jobben som tøffe. Hun følte at hun måtte prestere så veldig, at hun måtte kunne mye mer enn hun hadde lært. Etter hvert gikk det bedre, og erfaringen var god å ta med seg da hun ble valgt til Studentleder i 2014. Hennes største styrke som studentpolitiker er å være diplomat av natur. – Det er nok den største styrken jeg har i jobben. Jeg er god på å sette meg inn i en annens situasjon, og respekterer at andre mener noe annet enn meg, sier Synne. Utdaterte undervisningsformer
Synne er utdannet ergoterapeut, men gikk over på heltidsverv etter endt utdanning. Selv om hun er stolt av yrket sitt, ser hun ikke for seg en jobb som ergoterapeut med det første. Hun ønsker å jobbe med universell utforming for læring på høgskole- eller universitetsnivå. Universell utforming av læringsmiljøet er lovfestet i universitets- og høgskoleloven, og handler om å gjøre undervisnings- og læringsformer tilgjengelig for flest mulig. – Alle kan ta høyere utdanning, men rettighetene er ikke like for alle. Vi har behov for variasjon når det gjelder undervisningsog læringsformer, slik at alle får tilrettelegging etter egne behov. Tavleundervisning ble for eksempel utviklet i en tid da mangelen på bøker var stor. I dag er ikke bokmangel et problem, men fremdeles prakti-
– Hvilke hobbyer har du? – Jeg er glad i å fargelegge. Derfor passet det meg godt at det nå har kommet ut en tegnebok for voksne. Den skal jeg kjøpe meg. Jeg er også glad i håndarbeid, som strikking og maling. – Favorittferie? – Hjemme hos bestefar og bestemor på Vestlandet. Jeg er veldig familiekjær, og trives godt når hele familien er samlet hos dem. Pappa har fire søsken, og jeg har 14 søskenbarn, så det blir fullt hus når alle er på besøk samtidig, men det er sånn
seres tavleundervisning i stor grad, sier Synne. Forlater Trondheim
Til sommeren flytter den avtroppende studentparlamentslederen til Oslo etter fem år i Trondheim. – Det blir kjemperart å flytte fra Trondheim. Selv om jeg er fra Asker, som kun er 20 minutter fra Oslo, så føler jeg ikke noe tilhørighet med den byen. Heldigvis flytter de fleste vennene mine til Oslo også, så jeg blir ikke ensom i hovedstaden, sier hun. Før hun flytter skal hun invitere alle vennene til utflyttingstapas. – Forlater du Trondheim for godt nå da, eller? – Det er ikke godt å si. Etter 1. juli neste år er jeg fri til å gjøre det jeg vil. Kanskje jeg tar en mastergrad eller begynner å jobbe. Hvem vet, sier Synne.
jeg liker det. God stemning, og trygt og godt, som da jeg var barn. – Hva ser du helst på TV? – Vi har ikke TV der jeg bor, så jeg ser mest serier på NRK nett-TV. Men jeg er også glad i humorserier som «Big Bang Theory» og «How I met your mother».
14
HØGSKOLEAVISA NR. 4 • 30. APRIL 2015
innlegg
Innlegg til denne spalten kan sendes på e-post: hogskoleavisa@hit.hist.no
Samarbeid med næringslivet gir bedre kvalitet på studieprogrammene I NHOs Kompetansebarometer 2015 ble bedriftene bedt om å vurdere om kvaliteten på studieprogrammene vil bli bedre dersom man øker samarbeidet med næringslivet. Det er første gang bedriftene har blitt spurt om dette. NHO-bedriftene svarer at universitets- og høgskolestudier vil bli styrket igjennom samarbeid med næringslivet. Viktigst er praksisplass i bedrift, og på andreplass kommer bachelor/masteroppgave skrevet i samarbeid med bedrift. Hele ni av ti bedrifter mener at kvaliteten på studier ved universiteter og høyskoler vil styrkes gjennom et tettere og bredere samarbeid med næringslivet.
Dette gir tydelige signaler om at ulike former for samarbeid vil styrke kvaliteten i studiene ved universitets- og høyskoler. Lærestedene og næringslivet må derfor jobbe tettere for å øke arbeidslivsrelevansen i studiene. Noen institusjoner og studieprogrammer har allerede dette godt innarbeidet som en del av oppbygningen, spesielt gjelder dette profesjonsrettede studieprogram. Andre har fortsatt en lang vei å gå når det gjelder systematisk samarbeid med arbeids- og næringsliv i utvikling av studieprogrammene. Følgende virkemidler er viktige for NHOs medlemsbedrifter: • Studenter har praksisplass i en bedrift • Bachelor/masteroppgave skrevet i samarbeid med en bedrift
• Samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjon om innholdet i ulike studier • Gjesteforelesere fra næringslivet Det må arbeides systematisk for å bedre arbeidslivsrelevansen i studiene, både på studieprogramnivå og på institusjonsnivå. NHO er i dag representert i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Vårt ansvar er å gi råd til Styret som skal utarbeide forslag til strategier for økt samarbeid mellom høgskolen og arbeidslivet. Årets Kompetansebarometer gir et godt grunnlag for å sette arbeidslivsrelevans og samarbeid med arbeidslivet høyere på agendaen. Merethe Storødegård Regiondirektør NHO Trøndelag
Fagdag på fornybar energi
Fagdag på fornybar energi: Alle de tre klassetrinnene på Fornybar energi deltok
Vindmølleprosjekt: Ida Johanne Haga, til venstre og Katrine Taksdal holdt foredrag om
på fagdagen som ble arrangert i midten av april.
prosessen med å konstruere en mest mulig effektiv vindmølle.
Ida Johanne Haga og Katrine Taksdal viste frem sine egenproduserte vindmøller på fagdagen til Fornybar energi-studiet. Synne Merete Mæle De to studentene fortalte om prosessen frem til den ferdige vindmøllen foran en fullsatt sal på Kalvskinnet. Hvordan de prøvde seg frem for å få den optimale fasongen på vindmøllen, for å simulere mest mulig energi, og hvilke utfordringer de hadde møtt på
underveis. Oppgaven med å lage sin egen vindmølle var et prosjekt innenfor vindkraft-faget. NTNUog HiST-studenter laget vindmøller parallelt, og konkurrerte om å ha de beste vindmøllene i en vindtunnel på NTNU. Foredraget om vindmøller var bare ett av fremleggene under fagdagen, der næringslivet, studenter
og lærere presenterte seg, og holdt foredrag. Det er første året fagdag i fornybar energi arrangeres, men det skal etter planen bli et årlig arrangement. Fagdagen skal være en arena for samarbeid og rekruttering. Førsteamanuensis Håvard Karoliussen fortalte om opprettelsen av Fornybar energi-studiet, som
ble startet i 2012. Fornybar energi var først et valgfag for ingeniørstudenter ved HiST. Valgfaget ble raskt kjempepopulært, og 140 ingeniørstudenter meldte seg opp i emnet. Populariteten førte til at bachelorgraden i Fornybar energi kom i stand, med plass til 40 studenter på hvert trinn. Studentene velger etter hvert spesialisering in-
nenfor fornybar kraftproduksjon, energilagring, eller effektiv energibruk. Studiet har mange søkere, og er i dag det nest vanskeligste studiet å komme inn på ved HiST, rett bak fysioterapeututdanningen.
15
HØGSKOLEAVISA NR. 4 • 30. APRIL 2015
Studenten
Einar Kanestrøm Langørgen er 19 år og kommer fra Melhus. Han studerer til maskiningeniør ved Avdeling for teknologi på HiST.
Lego for viderekomne Einar ønsker seg flere jenter på studiet, men jentepoeng på ingeniørutdanningene er han sterkt imot. Synne Merete Mæle – Jeg er sterkt imot jentepoeng, som for eksempel NTNU praktiserer. Den best kvalifiserte bør bli tatt opp på studiet, uavhengig av om du er gutt eller jente. Man bør heller nå ut til jenter gjennom markedsføring og kampanjer for studiet, sier Einar. Han går første året på maskiningeniørutdanningen, og forbereder seg for tiden til sin andre eksamensperiode. Å bli ingeniør har hele tiden vært målet. – Som barn elsket jeg å bygge med lego, og maskiningeniørstudiet er jo en videreføring av legobyggingen i større skala. Jeg har
HØGSKO LEAVISA NR. 11 • 25. NOVE MBER 2014
Siste eta ppe for Høg skoleavi s Ledelsen ve å innstille d Høgskolen i Sør-Trønd driftsbev ela ilgninge n til Høgs g foreslår koleavis a fra 1 Saken ska l beh
andles i Forslaget et møte i Høgskole er koordin styret fre ert med fremme dag 28. ledelsen et likelyd november ved Høgsk ende for . olen i No slag i sitt rd-Trønde styremøte lag som Om forslag den 4. des ene bli ember
også en fascinasjon for ting som beveger seg raskt, og valget falt derfor på maskiningeniørstudiet. Ifølge Einar var det befriende å endelig kunne konsentrere seg om fag han interesserer seg for, i motsetning til på videregående skole. Drømmejobben er å jobbe for Formel 1 eller med romfart, men det er fremdeles litt tidlig å begynne å tenke på jobb allerede nå.
Siste flax Da har vi kommet til trekningen av det aller siste kryssordet i Høgskoleavisas historie. Og de tre heldige (og dyktige) vinnerne er: John Wold, Knut Gilboe og Kari Marie Dretvik. Tre flaxlodd til hver er underveis. I tillegg får alle andre som har levert riktig løsning et trøstelodd i posten. Og med dette takker Høgskoleavisas kryssordredaksjon for seg. Det har i sannhet vært en udelt glede å åpne posten og trekke ut vinnere i alle disse årene kryssordet har ruslet og gått. Men nå er det altså slutt.
Studier og idrett:
Katrine Hoås kombinerer barnevernsstudier og styrkeløft på landslagsnivå. Dette har gått fint hittil, med unntak av litt liten tid til eksamenslesing.
Europas sterkeste 23-åring Katrine Hoås tilbringer kveldene sine i et nedslitt bomberom på Buran. Det har gjort henne best i Europa. Synne Merete Mæle
Gull sammenlagt
I kjelleretasjen på Voldsminde barnehage ligger lokalene til Kraftsportklubben av 1967. Etter å ha passert tre bombesikre dører åpenbarer treningsrommet seg. Her er det styrkeapparater, vektstenger og alt en styrkeløfter måtte trenge. Her trener Katrine tre timer om dagen, fem til seks dager i uka. Rammet av sykdom
Julen 2014 fikk Katrine akutt blindtarmbetennelse og måtte opereres. Hun mistet derfor seks uker med trening, og gikk ned seks kilo. Hun var midt i opptreningen til EM, og tidspunktet kunne ikke ha vært verre. Hun var usikker på om hun rakk å trene seg opp til mesterskapet som ble arrangert i Ungarn. Noen måneder senere var hun tilbake i Norge igjen med tre gullmedaljer og ett sølv. – Jeg følte først og fremst lettelse etter å ha tatt medaljer i junior-EM. Jeg var usikker på om jeg i det hele tatt rakk oppkjøringen til EM, sier Katrine.
73 55 92 32
I styrkeløft konkurrerer man i tre øvelser: knebøy, benkpress og markløft. Man har tre forsøk i hver av øvelsene, hvor ett av løftene må være godkjent for å få en totalsum. Det var kniving om gullet frem til siste løft i øvelsen markløft. – Den andre deltageren bomma på sitt siste løft, og jeg fikk mitt godkjent, sier Katrine. Hun vant gull sammenlagt med 525 kilo, tok sølv i knebøy og gull i øvelsene benkpress og markløft. Savnet konkurransen
Tilfeldigheter førte til at 23-åringen begynte med styrkeløft. Hun hadde nylig avsluttet sin 10-årige håndballkarriere, og startet på treningssenter. Det gikk ikke lang tid før hun savnet konkurransen, og et mål å jobbe mot. Hun kontaktet ei venninne som drev med styrkeløft, og ble med på noen treninger. Hun oppdaget raskt at hun hadde noe der å gjøre. Dette var i 2012, og i slutten av 2013 klarte hun landslagskravet og fikk bli med på landslaget.
– Det var kjempeartig å få bli med på landslaget. Der får man tettere oppfølging og tilrettelegging, og man får opplevd mye med all reisevirksomheten, sier Katrine. Fokus på idretten
23-åringen skryter av styrkeløftmiljøet som hun beskriver som inkluderende og ujålete. – I motsetning til bikinifitness, som er så populært for tiden, kan du delta i styrkeløft enten du veier 40 eller 140 kilo, og man trenger ikke å slanke seg i forkant av konkurransene. Her er idretten i fokus, ikke utseendet, som i bikinifitness. Etter min mening er ikke det noen idrett, men en skjønnhetskonkurranse, sier Katrine.
Katrine Hoås Fra: Stjørdal Bor: I Trondheim Studerer: Barnevernspedagogikk ved HiST Klubb: KK-67 Meritter: 2015: NM-gull i benkpress 2015: Europamester sammenlagt 2014: Bronsemedalje i EM i øvelsene benkress og markløft 2015: bronsemedalje i benkpress og 5. plass sammenlagt i VM
Oppkjøring til VM
Til neste år går 23-åringen fra å være junior til senior. Da blir konkurransen mye større. Men før den tid skal hun delta i VM i styrkeløft i Praha i september. – Jeg har gode sjanser til å hevde meg i toppen. Det blir spennende å se, sier Katrine.
hogskoleavisa@hit.hist.no • http://hit.hist.no • facebook
Returadresse: HØGSKOLEAVISA, GUNNERUS GT. 1, 7012 TRONDHEIM - NORWAY