Etter- og videreutdanningsvirksomheten ved Dronning Mauds Minne ga over 12 millioner på høgskolens budsjett i fjor. Side 6
1. januar blir HiST til NTNU Det er lederne og ansatte i administrasjonen ved HiST som merker de største endringene, når høgskolen går inn i NTNU fra 1. januar 2015. Arbeidet med sammenslåing har så vidt startet, men undervisning og forskningen ved høgskolen skal fortsette som vanlig, forsikrer rektor Helge Klungland. Side 3 Enquete:
De fleste er positive Høgskoleavisa har spurt et tilfeldig utvalg HiST-ansatte om hva de mener om fusjonen.
Sidene 9, 10 og 11
HiNT valgte Bodø
Slåss med tyven på sitt eget kontor
Høgskolen i Nord-Trøndelag har for lengst droppet tanken på å bli slått sammen med NTNU og HiST, og velger i stedet å fri til Universitetet i Nordland. Mange mener at HiNT burde stått alene.
Høgskolelektor Olav Aarhaug overrasket en tyv på sitt eget kontor, og la ham resolutt i bakken. Men tyven strittet imot, og Olav måtte en tur på sykehuset etterpå.
Side 4
Side 8
Nervepirrende ventetid Julie Borthne Westreng er kun minutter unna å få vite om hun har kommet inn på teaterutdanninga ved HiNT. Hun var en av mange som gikk videre fra førsteprøven i Oslo. Side 12-13
Norge P.P.
ÅRGANG 17 NR. 2 • 26. februar 2015
2
HØGSKOLEAVISA NR. 2 • 26. FEBRUAR 2015
SYNSPUNKT Synspunkt er en kommentatorspalte hvor meningen som uttrykkes står for forfatterens egen regning.
Høgskoleavisa i Trøndelag, Gunnerus gt. 1, 7012 Trondheim • Tlf: 73 55 92 32 E-post: hogskoleavisa@hit.hist.no • Nettside: http://hit.hist.no
Småskummelt vedtak i HiNT-styret Einar Myrenget Redaktør i Høgskoleavisa
Høgskoleavisa er en redaksjonelt og politisk uavhengig avis for Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronning Mauds Minne Høgskole. Høgskoleavisa redigeres etter Redaktørplakaten. Redaktør Einar Myrenget tlf. 73 55 92 32 e-post: einar.myrenget@hit.hist.no Journalist Synne Merete Mæle tlf. 73 55 92 36 e-post: synnem@hist.no Typograf Hege Pedersen tlf. 73 55 92 34 e-post: hege.pedersen@hit.hist.no TRYKK: Nr1Adressa-Trykk Orkanger AS
Foreløpig vet vi at de fleste høgskoler har fulgt oppfordringen fra departementet om å finne en fusjonspartner, mens seks høgskoler i skrivende stund velger å fortsette alene. Dette er i strid med departementets henstilling, men om saken kommer til Stortinget etter påske, tyder alt på at regjeringen og Torbjørn Røe Isaksen blir nedstemt. Både KrF, Venstre og AP har signalisert klart at de ikke vil tvinge noen inn i en fusjon. Dette kan bety at Høgskolen i NordTrøndelag vil kunne fortsette som selvstendig høgskole, uten å måtte fusjonere med Universitetet i Nordland. I følge styreleder ved HiNT, Bjørg Tørresdal, svarte statssekretær Bjørn Haugstad på direkte spørsmål at departementets smertegrense med hensyn til antall studenter, gikk på om lag 2500. HiNT har 4000 studenter. Likevel ble det dessverre et kne-
pent flertall i Høgskolestyret på HiNT for å slå seg sammen med Bodø. Selv om vi tror at Høgskolen i Nordland har større forståelse for HiNTs regionale rolle enn hva HiST og NTNU har, kan det likevel være en farlig ferd. Som så mange har sagt før, når regninga skal gjøres opp, er ansvaret overlatt til institusjonene. Politikerne kan toe sine hender, og vise til frivillige vedtak i styrene. Og i en ny konstruksjon bestående av Universitetet i Nordland og høgskolene på Nesna og i Nord-Trøndelag, vil nordtrønderne i de styrende organer langt fra utgjøre noe flertall. Det er fullt mulig å tenke seg – om noen få år – at det nye styret for de tre institusjonene som et sparetiltak kaster sine øyne på f.eks. sykepleierutdanninga i Namsos. Noen kan komme til å spørre om det er rimelig at det nye
Universitetet i Nordland skal holde seg med to sykepleierutdanninger i samme fylke. Og ryker sykepleien i Namsos, ryker høgskolen i Namsos. På den måten får regjeringa andre til å gjennomføre (den upopulære) sentraliseringspolitikken for seg.
Vil ha jenter til teknologifagene I februar arrangerte HiST Jentekonferansen «Jenter og teknologi» for andre år på rad. Målet var å rekruttere flere jenter til teknologiutdanningene. Synne Merete Mæle
HØGSKOLESTYREMØTER DMMH:
Tirsdag 3. mars HiST:
Onsdag 11. mars HiNT:
Torsdag 19. mars
Hedda Midtstraum og Ulrikke Jacobsen var to av de i alt 270 jentene som deltok på konferansen. De er begge tiendeklassinger på Blussuvoll ungdomsskole. De har deltatt på speeddating med 13 rollemodeller fra teknologistudier ved HiST, og hørt på foredrag av kvinnelige ingeniører fra ulike arbeidsplasser. De to jentene synes at speeddaten har vært det mest interessante på programmet denne dagen. – I speeddaten hadde vi mulighet til å stille spørsmål til rollemodellene i små grupper. Det var veldig interessant å høre hvordan de har kommet dit de er i dag, sier Ulrikke. Selv om jentene synes at dagen var interessant, er de ikke fristet til å søke teknologistudier.
Ulrikke Jacobsen, til venstre, og Hedda Midtstraum deltok på Jentekonferansen «Jenter og teknologi» i regi av HiST.
– Jeg ønsker å jobbe med mennesker, gjerne som psykolog eller lignende, sier Hedda. Hun frykter at ingeniøryrket ville blitt for stil-
lesittende for henne. Hun ønsker ikke å sitte så mye på kontor. Ulrikke er heller ikke overbevist om at teknologistudier er det riktige
for henne. Hun ønsker også å jobbe med mennesker, men har ikke bestemt seg for hvilket yrke hun skal velge.
3
HØGSKOLEAVISA NR. 2 • 26. FEBRUAR 2015
HiST blir til NTNU 1. januar 2016 Etter 1. januar 2016 vil alle som nå er HiST-studenter få sine eksamensbevis med NTNU-stempel. Samtidig vil det være etablert et nytt styre og det blir ansatt en ny rektor for hele den nye organisasjonen. Einar Myrenget Det er akkurat det HiST-rektor Helge Klungland håper og tror vil skje. Vi har bedt Klungland om en foreløpig oppsummering, for å finne ut hvor langt fusjonsprosessen er kommet. De siste dagene har vært hektiske med reiser til både Gjøvik og Ålesund og en arbeidsdag som varer litt lenger enn vanlig. Det er viktig å merke seg at fusjonen mellom NTNU, HiST, Ålesund og Gjøvik ennå ikke er vedtatt. Det er det Kunnskapsdepartementet eller eventuelt Stortinget som gjør, og det skjer ikke før etter påske. Men signalene, som det heter, er så sterke at alle de fire fusjonspartnerne allerede arbeider på høygir. Likevel er det meste uavklart. Delvis fordi det har gått kort tid siden vedtakene, mens mest fordi de fire institusjonene avventer nærmere styringssignaler fra departementet. Det som det likevel er enighet om, er at en nyorganisering skal skje etter faglige linjer. Det skal altså ikke være én avdeling på Gjøvik og en annen i Ålesund. Den øverste ledelsen for nykonstruksjonen blir sikkert sittende i Trondheim, mener Klungland, som likevel tror at det må være en slags avdelingsleder i hver av de to byene som kan skjøtte kontakten med næringsliv og omlandet ellers. – Er forhandlingene mellom dere allerede i gang? – Jeg vil ikke kalle det forhandlinger. Det er snarere snakk om samtaler for å finne en best mulig løsning. Faggrupper skal diskutere
Det aller viktigste å jobbe med nå, mener Klungland, er å få samordnet opptakssystemet slik at man kan få et felles studentopptak til høsten 2016. Hvordan fakultetsstrukturen blir seende ut, er ennå i det blå. Klungland understreker at det ikke er HiST som skal gå inn i den eksisterende fakultetsstrukturen på NTNU, men at også NTNU må være villig til å tilpasse sine fakulteter. Vi førsøker å presse HiST-rektoren på hvilke HiSTmiljøer som i framtida vil høre til hvor, men blir ikke mye klokere av svarene. Riktignok sier rektor at sykepleierutdanningen, radiograf og fysioterapi naturlig hører hjem-
me under helsefag, men når det gjelder resten av det som skal bli den nye storavdelingen med sykepleie/helse- og sosialfag blir det hele mer uklart. – Hvor hører sosionomutdanninga naturlig hjemme? – Spør om noe annet, er du snill, småler Klungland, før han understreker at fagmiljøene vil bli hørt, og at man i tida som kommer må tegne nettverk for å finne ut hvem som hører sammen med hvem. – Hvordan vil dere gå fram? – Det må dannes grupper for å diskutere dette. Det blir store grupper i noen fag, og det kan hende det må oppnevnes undergrupper. Dette blir svært sentralt framover. – Det høres ut som om hele HiST blir opptatt med omorganisering? – Nei, så ille er det ikke. Vi har store miljøer, på sykepleien om lag 100 ansatte. Det er ikke meningen at alle skal bruke dagene på å diskutere ny organisering. Vi skal passe på at forskning og undervisning fortsatt er av best mulig kvalitet. HiST 2020 fortsetter
Det er mange HiST-ansatte som har stilt spørsmål om hvorfor den interne omorganiseringsprosessen kalt HiST 2020 ufortrødent skal fortsette – all den tid alt skal kastes om på når HiST blir slått sammen med det store NTNU. Rektor Klungland bekrefter dette inntrykket – men ikke helt. – Når det gjelder hvordan vi har organisert våre administrative tjenester, bør vi legge dette på is. Dette feltet må sees i sammenheng med hvordan vi skal samordnes med NTNU og de andre to høgskolene. Og den vedtatte sammenslåinga mellom AiTEL og AFT kan kanskje vente. Det er muligens mer hensiktsmessig at AiTEL slås sammen med et annet miljø ved NTNU enn AFT. Men dette er opp til høgskolestyret. Det er bare styret som kan endre på et tidligere styrevedtak. Omorganiseringen av de studieadministrative tjenestene går som planlagt. – Er det uproblematisk å videreføre de treårige bachelorutdanningene på f.eks. ingeniørutdanningen i det nye NTNU? – Det anser jeg som helt upro-
Arbeidet med fusjonen mellom NTNU, HiST og høgskolene på Gjøvik og i Ålesund er i gang. De fire institusjonene jobber nå med hvordan arbeidet skal legges opp, og en prosjektorganisasjon med tidligere organisasjonssjef Trond Singsaas ved NTNU i spissen er allerede dannet. Sammen med seg har han organisasjonssjef Martha Torvik fra HiST og kollegene i Ålesund og Gjøvik, forteller rektor Helge Klungland, som oppfordrer HiST-ansatte til å følge med på høgskolens hjemmesider.
blematisk. Vi vet det er stor etterspørsel etter ingeniører som ikke nødvendigvis har mastergrad, så dette må vi fortsette med. – Er det like uproblematisk for NTNU? – Ja. Ingen skal miste jobben
Rektor Helge Klungland tror ikke omstillingsprosessen vil bli opp-
levd som et jordskjelv. De fleste på HiST vil fortsette sin undervisning og forskning som i dag. Men to grupper vil nok merke endringer – det er en del administrativt ansatte og mange ledere. – Men jobbene er trygge? – Ingen skal miste jobben som følge av fusjonen. Ingen vil heller bli beordret til Gjøvik, for å si det sånn.
– NTNU-ansatte som forsker har mer forskningstid enn HiSTansatte som forsker. Betyr fusjonen at HiST-forskerne får like mye tid til forskning som sine nye kolleger? – Nei. Vi går inn i fusjonen med den forskningstida vi har. Så får vi se hva det utvikler seg til etter hvert. Dette er avklart allerede.
4
HØGSKOLEAVISA NR. 2 • 26. FEBRUAR 2015
HiNT vil fusjonere med Bodø Høgskolen i Nord-Trøndelag har endelig bestemt seg for hvilken fusjonsløsning høgskolen foretrekker. Med seks mot fem stemmer vedtok styret å søke nordover til Bodø. Fem stemte for å fortsatt være en selvstendig høgskole. Alle Trondheimsalternativer er helt ute.
Steinar Nebb fortsetter Rektor Steinar Nebb fortsetter som rektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag i en ny fireårsperiode. Det var bare to søkere til stillingen. Den andre søkeren, dagens prorektor Hanne Solheim Hansen, ble ansatt som prorektor for de fire neste år. På det samme høgskolestyremøtet fikk også Egil Solli et nytt engasjement som dekan for lærerutdanningen ved HiNT. Solli går dermed på sin tredje åremålsperiode.
Einar Myrenget Styret og ledelsen ved HiNT har fått mye kritikk for at de ikke har evnet å prioritere hvem de vil slå seg sammen med, til tross for at statsråd Torbjørn Røe Isaksen har bedt om et klart svar. Lenge opererte HiNT med tre likestilte alternativer, nemlig selvstendighet, en fusjon med Universitetet i Nordland og en eventuell sammenslåing med HiST. Men ettersom HiST så tydelig har vært avvisende til HiNT, har dette alternativet falt bort. På et styremøte i HiNT den 12. februar var det likevel et par forkjempere for et tettere samarbeid – og helst sammenslåing – med HiST og kanskje NTNU. Ansatterepresentant Knut Grendstad var en av dem. – Vi hører til Midt-Norge, ikke Nordland. Vi har alltid vært sørvendt, og mange politikere har sagt at Trøndelag bør sees under ett. Om vi behøver politikerhjelp for å bli en del av et utdanningsfellesskap i Trondheim, skal vi takke ja til det, mente Grendstad, som bare fikk støtte av eksternrepresentant Reidar Viken. Flere representanter i styret mente NTNU og HiSTs klare avvisning var signal godt nok om å holde seg unna, og flere representanter mente en politikerstyrt sammenslåing med NTNU – uten at HiNT hadde fått forhandlet først – kunne føre til nedleggelser av studietilbud i Nord-Trøndelag. – Om vi slås sammen med NTNU og de andre tre høgskolene, vil vi utgjøre mindre enn ti prosent. Da kan det nye styret gjøre hva de vil med oss uten at vi har noe vi skulle sagt, sa ansatterepresentant Tom Kilskar.
Ansatterepresentant Tom Kilskar ønsket ikke å gå sammen med NTNU.
Rektor Steinar Nebb, flankert av styreleder Bjørg Tørresdal og høgskoledirektør Beate Aspdal, redegjorde for kontakten med Kunnskapsdepartementet og Universitetet i Nordland.
– Både rektor Gunnar Bovim og rektor Helge Klungland har gitt uttrykk for at de ikke har noen forståelse for hvordan vi har valgt å organisere oss, for eksempel ved å ha fire campuser. Det lover ikke godt om vi uten forhandlinger blir en del av storfusjonen på NTNU, sa rektor Steinar Nebb. Rektor Nebb snakket videre varmt for selvstendighetsalternativet, og kunne fortelle at statssekretær Reidar Haugstad samme morgen som styremøtet ble holdt, hadde gitt grønt lys dersom HiNT ønsket å gå videre som egen høgskole. – Dette gir oss en mulighet til å bli høgskolen i hele Trøndelag, mente Nebb, som understreket at en eventuell fusjon med Universitetet i Nordland kunne komme senere. Han fikk støtte av eksternrepresentant Reidar Bye som entusiastisk støttet tanken om selvstendighet. – Nå har jo HiST vedtatt å legge ned seg selv. Det åpner for
HiNT i hele Trøndelag. En fusjon med Nordland kan komme etter hvert. For oss er det ikke viktig å være størst, for oss er det viktigste å være best, sa Reidar Bye. Da det kom til avstemning var det likevel ikke rektors forslag om selvstendighet som fikk flest stemmer. Seks av 11 styremedlemmer stemte for en fusjon med Universitetet i Nordland som det foretrukne alternativet, mens fem stemte for selvstendighet. Nordland ønsker velkommen
Rektor Pål Pedersen ved Universitetet i Nordland ønsker HiNT velkommen, og sier at de to institusjonene på mange måter har en felles profil og felles interesser og at Nordland og Nord-Trøndelag begge er store kystfylker med betydelig kystnær næringsaktivitet. Han sier videre til universitetets egne nettsider at en lærerutdanning basert på UiN og høgskolene i Nord-Trøndelag og på Nesna, vil kunne gi enda større faglig
Eksternrepresentant Reidar Bye støttet tanken om et selvstendig HiNT.
tyngde, bredde og en bedre kapasitet for rekruttering av lærere både regionalt og nasjonalt. – Vi har allerede god kontakt med HiNT, og samtalene vil nå fortsette, sier rektor Pål Pedersen ved Universitetet i Nordland.
Universitetet i Nordland ligger i Bodø og har 6000 studenter og 600 ansatte. HiNT har om lag 4000 studenter og 444 ansatte.
5
HØGSKOLEAVISA NR. 2 • 26. FEBRUAR 2015
Åpnet Astrid Vatnes hus I midten av februar var det offisiell åpning av Astrid Vatnes hus på Dronning Mauds Minne Høgskole. Huset bærer navnet til skolens første rektor. Synne Merete Mæle Astrid Vatne var rektor på DMMH i 33 år. Hun ble tilsatt i 1947, den gang skolen het Menighetspleiens Barneverninstitutt. I de første årene var det kun 20 studenter ved skolen, og tre ansatte inkludert rektor. 20 timelærere var også tilknyttet skolen. Da hun gikk av med pensjon i 1980 hadde skolen i underkant av 400 studenter, 30 lærere og en administrasjonsstab på åtte. I 1979 ble hun tildelt St. Olavs orden, ridder av 1. klasse, for banebrytende arbeid i utdanninga av førskolelærere i Norge. Størst er ikke nødvendigvis best
Rektor Hans-Jørgen Leksen var første taler under arrangementet. Ifølge Leksen har det de senere årene oppstått et akutt behov for større areal ved skolen. Dette er hovedgrunnen til at Astrid Vatnes hus nå står oppført. Rektoren fortalte videre i sin tale at skolen har stått for finansieringen av bygget selv. Ikke en krone har blitt bevilget fra sentrale myndigheter. Ap-politiker Trond Giske var gjest under åpningen, og tok plass bak talerstolen etter rektor. Han startet med å dra frem DMMH som et eksempel på at størst ikke nødvendigvis er best, med bakgrunn i den omfattende fusjonsprosessen offentlige høgskoler og universitet nå er inne i. Giske fortalte selv om sin barnehagetid i Nissekollen barnehage i Trondheim på 1970-tallet, og alle fordommene knyttet til å sende barn i barnehagen på denne tiden. – Det var kontroversielt å sende barna sine i barnehagen på 1970-tallet. Vi ble kalt nøkkelbarn, fordi vi etter hvert måtte låse oss selv inn i huset når foreldrene våre jobbet. Heldigvis vet vi bedre i dag. Årene i barnehage gir en fantastisk start på livet, sa Giske i sin tale. Videre skrøt han av den gode barnehagedekningen vi har i Nor-
Holdt tale: Trond Giske holdt tale under åpningen av det nye bygget ved skolen. Giske er leder av Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen på Stortinget.
Estetiske fag flytter hit: Det nye bygget har fått navnet Astrid Vatnes hus, etter skolens første rektor. Bygget er finansiert av skolen selv. De estetiske fagene ved skolen skal ha tilhold i bygget.
ge i dag, selv om vi ikke er helt i mål ennå. Mange ettåringer har ikke lovmessig rett på barnehageplass siden de er født etter barnehagefristen som er 1. september. Giske etterlyste derfor to barnehageopptak i året. Yrkesgruppene alle mener noe om
Mot slutten av talen fleipet han om den «retten» folk ser ut til å tilta seg når det kommer til synsing på vegne av lærer- og barnehagelæreryrket. Fordi folk har gått i barnehage og skole selv, mener de seg berettiget til å mene noe
Navnevalg: Trondheims ordfører, Rita Ottervik, var glad for at det nye bygget hadde fått navn etter Dronning Mauds første rektor, Astrid Vatne.
om disse yrkesgruppene. – Ingen banker på døra til cockpiten for å fortelle kapteinen hvordan han skal styre flyet, eller instruerer sykepleiere om hvordan de skal gjøre jobben sin. Men jobben til lærere og barnehagelærere skal alle mene noe om, sa Giske. Han sammenlignet synserne med fotballsupporterne på Lerkendal, der det sitter 10 000 «trenere» og roper hvordan ting skal gjøres.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag var også på talelisten. Ottervik skrøt av at Trondheim var den første byen i Norge med full barnehagedekning, og at byen var på god vei til å kunne tilby barnehageplass til alle ettåringer, men at penger som skulle gå til dette formålet plutselig ble trukket tilbake. Ordføreren uttrykte også stor tilfreds-
het med at bygget ble oppkalt etter Astrid Vatne. Med nybygget har DMMH fått en økning av arealene sine på rundt 50 prosent. Studentene kan endelig flytte inn i det nye bygget som bærer navnet til den første rektoren ved skolen.
Satt pris på oppkallingen
Ordfører i Trondheim, Rita Ottervik, og Liv Selfjord som jobber hos
Flere studenter: Ifølge Hans-
Gave fra Trondheim kommune: DMMH fikk et bilde i gave fra
Jørgen Leksen har skolen stort behov for større areal, da elevtallet har økt mye de siste årene. I dag har skolen rundt 1200 studenter og 140 ansatte.
Trondheim kommune i anledning åpningen av det nye bygget. Her mottar Hans-Jørgen Leksen bildet fra Rita Ottervik.
6
HØGSKOLEAVISA NR. 2 • 26. FEBRUAR 2015
Dronning Maud i vinden Denne lille gjengen står for mer enn ti prosent av omsetningen ved Barnehagelærerutdanninga Dronning Mauds Minne og bidrar til høgskolens samfunnsmandat. I fjor fikk høgskolens avdeling for eksterne oppdrag inn mer enn 12 millioner kroner. Einar Myrenget Det er mange år siden DMMH skilte ut etter- og deler av videreutdanning som egen enhet, og den består i dag av 3,4 årsverk. Avdelingen, kalt FEI, står til tjeneste for barnehagesektoren og tilbyr kompetanseheving i form av konferanser, dagskurs og også mer omfattende videreutdanning. Lærekreftene kommer i all hovedsak fra DMMH selv, og i dag har man om lag 30 høgskoleansatte med spesialkompetanse på ulike områder som FEI bruker. Dette er ordinært ansatte ved DMMH, men som står til tjeneste for FEI med en del av sin arbeidsplan. Kommende studieår vil det bli planlagt å bruke hele 12000 arbeidstimer til kompetanseutvikling, halvparten knyttes til videreutdanning. – Flere av utdanningstilbudene gir studiepoeng, og fra høsten 2015 starter vi også en fullverdig barnehagelærerutdanning som gir en bachelorgrad i løpet av fire år, forteller Elin Alvestrand, som tidligere var rektor ved hele DMMH, men som nå har ansvaret for etterutdanningsbiten hos høgskolen. – Dette nye tilbudet er kalt arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, og betyr at folk som jobber i barnehage kan ta utdanninga. Det betyr til og med at lærerne kommer til barnehagen enkelte ganger, og vi har stor tro på en slik praktisk rettet utdanning, sier Elin Alvestrand. Store og små oppdrag
Mange av oppdragene som FEI tar på seg kommer rekende på en fjøl, mye på grunn av det gode ryktet som DMMH har i barnehagenorge. Andre oppdrag må de 3,4 ansatte hente inn selv. Det er fylkesmennene i hvert fylke som på vegne av Staten har oppsyn med at kommunene som barnehageeier oppfyller de krav loven stiller, blant annet til kompetanseutvikling. Derfor samarbeider FEI i stor utstrekning med Fylkesmannen som kan stille midler til disposisjon for kursing og kompetanseheving blant de ansatte i barnehagene. Dette dreier seg om kurs som varer en tid, men ofte får FEI
Energi og godt humør: Torill Bøe (t.v.), Elin Alvestrand og Anne-Lise Holmvik utgjør det meste av staben som har ansvaret for DMMHs etter- og
videreutdanning.
forespørsler om en enkelt kursdag, eller også bare en undervisningstime – om mobbing, for eksempel. – Da vet vi hvor vi henter kompetansen. Det er her på DMMH, sier Anne-Lise Holmvik som er en av de som har jobbet med oppdragsvirksomheten i mange år. FEI står også som arrangører når det avvikles større kurs i seminarer, ofte med flere hundre deltakere fra barnehagesektoren. Nå står en nasjonal barnehagekonferanse på trappene i slutten av mai. FEI har hentet inn flere samarbeidspartnere, og konferansens innhold skal dreie seg om kvaliteten i barnehagene, om verdier og mangfold. Foredragsholdere er hentet inn fra fjern og nær, i tillegg til høgskolens egne folk. At navn som Geir Lippestad og Loveleen Rihel Brenna står på plakaten er ingen tilfeldighet. – Det er fagpersoner som kan tilføre oss noe. Dessuten er det greit med noen trekkplastre, smiler Elin Alvestrand. God butikk
Etterutdanningstilbudet FEI ved Dronning Maud leter hele tida etter gode idéer som kan bidra til å heve kvalitetsnivået på barnehagene. Men idéene må ikke bare være gode – de må være salgbare også. Noen, enten det er Fylkes-
mannen, barnehageeierne (som er kommunen eller private), eller hvem som helst, må være villig til å betale for kompetansen. I dag har FEI tilbud om • Styrerutdanning • Universitets- og høgskolepedagogikk (fra høsten 2015) • Barnehagetilsyn (for de som skal kvalitetskontrollere barnehagene) • Kompetansekurs for barnehageassistenter • Mentorutdanning (for de som skal veilede de nyutdannede i barnehagen) • Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. Noen av disse tilbudene gir studiepoeng og går over lengre tid. Ikke alle er i Trondheim. Kompetansekurset for barnehageassistenter går for eksempel akkurat nå på Fosen. Denne omfattende kursvirksomheten hadde naturligvis ikke vært mulig uten å ha Norges nest største barnehagelærerutdanning, Dronning Mauds Minne i ryggen. Og de 3,4 årsverkene skaffet altså over 12 millioner kroner i kassen til DMMH i fjor. – Er det ikke fristende å starte for seg sjøl? – Vi har så vidt snakket om det, sier Torill Bøe. Så bryter alle ut i latter.
Skal du til utlandet for å utdanne deg videre og trenger ekstra penger? Marie Bachkes Reiselegat for Ungdom deler ut stipendier til ungdom (under 30 år) hjemmehørende i Trondheim og omegn, for videreutdanning og/eller erverv av erfaring som kan anvendes hjemme i næringseller annen virksomhet. Også søknader basert på praktiske fag er relevante. Vi legger bl.a. vekt på kvalifikasjoner, i hvilken grad utenlandsoppholdet vil medføre erverv av spisskompetanse/ perfeksjonering i faget, om tilsvarende utdanning/erfaring er tilgjengelig i Norge og om utenlandsoppholdet vil kunne komme Trondheimsregionen til gode. Oppholdet må være på minimum 5 måneder. Det kan deles ut stipendier på inntil kr. 50.000,-. Nærmere opplysninger og søknadsskjema finner du på www.reiselegatet.no Søknadsskjema kan også fås ved henvendelse til: Bachke & Co. A/S Telefon 73 99 28 50 E-post: reiselegatet@bachke.no Søknad om stipend sendes pr. e-post / post til: Marie Bachkes Reiselegat for Ungdom, c/o Bachke & Co. A/S Fjordgata 11, 7010 Trondheim. Søknadsfrist: 10. april 2015
7
HØGSKOLEAVISA NR. 2 • 26. FEBRUAR 2015
MELD DEG INN I TEKNA OG BLI
AFF DEG INNSIKT
MELD DEG INN PÅ TEKNA.NO/FUTURE
K FOR UTDANNINGEN DIN. S AR SV AN G LI ET LH HE ET R AT DU TA R DEG ET MASTERSTUDIUM KREVER LEREDE NÅ. FÅ ET SOLID FAGLIG NETTVERK UNDER STUDIENE. LÆ ODE G ELLE FOR DEG AL NYTT DEG AV VIRKELIG BE . E SS RE I BRANSJER SOM ER AKTU TE IN ER KK VE NADER SOM K Ø S B B O J FÅR DU ALT IV A R N K S EK T V. I C M D LE GO ED EN M M O S . Å SETTE OPP GE RING I GJENSIDI IK S R FO IS T A R G M SO IK SL , ER MEDLEMSFORDEL HE FUTURE. T F O ER T S A M IR BL ND TA RS FO E I VIDEST DETTE OG MER, SLIK AT DU Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag
8
HØGSKOLEAVISA NR. 2 • 26. FEBRUAR 2015
Tok tyven på fersken Høgskolelektor Olav Aarhaug var ute av kontoret i fem minutter. Da han kom tilbake sto det en fremmed mann og pakket tyvegods i sekken. I løpet av sekunder ble tyven lagt i bakken, og holdt nede til politiet kom etter ti minutter. Einar Myrenget Det var i fjor høst, en oktobermorgen klokka 8.15, at Olav Aarhaug skulle gi en vaktmester på HiSTs Avdeling for Bygg og miljø en hjelpende hånd og flytte noen pulter. Aarhaug forlot kontoret sitt ulåst, men kom tilbake etter fem minutter. Da han tok i kontordøra si og ville inn, var den låst.Aarhaug stusset, men hadde nøklene på seg og låste opp. Der sto det en vilt fremmed mann. Aarhaug ble et øyeblikk i tvil, og måtte sjekke hva som sto på døra. Jo, der sto det høgskolelektor Olav Aarhaug. – Hva gjør du her? Spurte Aarhaug. – Jeg bare ser etter noen, sa mannen, mens Aarhaug la merke til at alle skuffer og skap var åpne. – Da har du kommet rett, sa Aarhaug, mens mannen gjorde et utfall for å komme forbi. Olav Aarhaug tok mannen i arma og holdt ham igjen, men tyven på sin side slo til Aarhaug for å komme seg løs. Aarhaug tok ordentlig tak og la tyven i bakken, mens han ba noen ringe etter politiet. Det vil si, han ropte på instituttstyrer Rolf (Petersen) som har kontor at par dører lenger ned i korridoren. Tre ganger ropte han, men instituttsyrer Rolf var på møte og hørte ingenting. Derimot var kollega Omar Sabri på spiserommet, og syntes ropene høres merkelig ut. – Jeg har aldri hørt Olav rope sånn før. Jeg måtte sjekke hva det var. Omar gikk raskt ut i gangen, og der fant han 68 år gamle Olav Aarhaug på kne mens han holdt en sprellende, slående og sparkende tyv nede i gulvet. Tyven roet seg da Omar kom, antakelig skjønte han at slaget var tapt, og Omar ringte politiet. Etter ti minutter kom det to sivilkledte politifolk styrtende og satte handjern på tyven. I kampens hete fikk Olav Aarhaug, som nettopp gikk av med pensjon, en smell i den ene fingeren. Tommelen på venstre hånd var vond og hoven, men tøff som 68-åringen er, gikk han aldri til lege. Det måtte faktisk en kvinnelig byggstudent – som er utdannet ortopediingeniør, til før han forsto alvoret. Hun påpekte at tommelen sto litt rart, og en røntgenundersøkelse på St. Olav bekreftet at et leddbånd var slitt av. Nå har den nyslåtte pensjonisten fått en gips han skal gå med i sju uker.
Rekonstruksjon:
Det er ikke greit å havne i klypa til 68-årige Olav Aarhaug. For anledningen er det instituttstyrer Rolf Edvard Petersen som spiller tyven.
Samlet på spiserommet på Byggavdelingen i ettertid rister kollegene litt på hodet, og de fleste tror de hadde latt tyven gå om de selv hadde kommet ut for noe lignende. De færreste hadde valgt konfrontasjon. – Man vet jo aldri om tyven har en sprøytespiss som han kan stikke med, sier en kollega. Og alle er de enige om at tyven var maksimalt uheldig da
han valgte Olav Arrhaugs kontor. – Jeg ble bare så rasende, jeg handlet på impuls. Han der skal ikke få slippe unna, tenkte jeg. Bedre ble det ikke av at han begynte å sparke og slå. Da holdt jeg ekstra hardt, sier Aarhaug. Det sier kanskje litt om tida vi lever i at tyven vennligst ba om å få ligge på sofaen i stedet for på gulvet, en anmodning som ble ganske kontant avvist av Aarhaug.
Da politiet hadde overtatt, ble tyven kroppsvisitert på stedet. Og i lomma hadde han seks-sju tusen kroner – hele kassa til Heimdal mannskor, som Aarhaug er kasserer for. I sekken lå Aarhaugs mobiltelefon og GPS, og tyven var egentlig klar til avmarsj da Olav Aarhaug kom. I ettertid har Olav Aarhaug fått vite at tyven faktisk var et ganske ubeskrevet blad hos politiet, men
en husransaking hjemme hos ham samme dag avslørte at han hadde et tjuetalls pc-er, og en mengde adgangskort til både Utdanningsforbundet og NTNU. En måned etter oppgjøret i korridoren på Bygg, ble Aarhaug innkalt til rettsmøte i Tinghuset. Tyven fikk ubetinget fengsel, og sitter i skrivende stund fortsatt på Tunga.
9
Foto: Mentz Indergaard/NTNU Info
HØGSKOLEAVISA NR. 2 • 26. FEBRUAR 2015
Nysgjerrig og positiv til fusjon De ansatte ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er positivt avventende til en fusjon med NTNU – i alle fall er det inntrykket etter at Høgskoleavisa har tatt en runde i forskjellige miljøer. Det rår stor usikkerhet, men de fleste tror at arbeidsdagen blir noenlunde lik under en ny logo og et nytt regime. Flere av de vi spurte er opptatt av at HiSTs fortrinn og styrke må få sin plass i den nye organisasjonen, og at høgskolen ikke bare blir tatt inn under den store NTNU-paraplyen.
Vi spurte folket vi møtte om • Hvordan ser du på den vedtatte fusjonen med NTNU? • Hvordan tror du fusjonen vil påvirke din nye arbeidshverdag?
– Alle bør bli hørt Studentparlamentsleder Synne Grønvold er opptatt av hva NTNU kan tilby HiST, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund. Frem til nå har debatten kun dreid seg om hva HiST og de andre høgskolene kan tilby NTNU i den planlagte fusjonen.
Fra venstre: Rolf Edvard Petersen, Terje K. Fossheim, Roger Bergh, Per Otto Yttervoll
Positive til fusjonen De vitenskapelig ansatte på Avdeling for Bygg og miljø har ventet på en sammenslåing mellom byens ingeniørutdanninger i mange år, de hadde bare ikke trodd det skulle skje nå. – Etter år 2000 er det rart å ha to utdanningsinstitusjoner i samme by, sier studieleder ved Program
for Bygg og miljø, Rolf Edvard Petersen. Når Høgskoleavisa besøker avdelingen har de ansatte lunsjpause. De fleste rundt bordet er positive til fusjonen mellom NTNU, HiST, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik. – Jeg er nysgjerrig og forventningsfull, men usikker på hva fusjonen betyr for den enkelte ansatte, sier førsteamanuensis Roger
Bergh. Han innrømmer å ha blitt litt overrasket over at styret ved NTNU gikk for sammenslåing. Selv om de ansatte stiller seg positive til fusjonen er de opptatt av at alle partene i fusjonen skal bli hørt. – Vi skal ikke underlegges NTNU, vi skal sammenslås, sier Rolf Edvard Petersen.
– Én viktig forutsetning for fusjonen er at alle parter blir respektert og hørt. NTNU har et sterkt merkenavn, men de er ikke best i alt. HiST har gode profesjonsutdanninger som NTNU ikke tilbyr eller har kjennskap til, sier Grønvold. Studentene ønsket i utgangspunktet ikke at det skal være for store geografiske avstander mellom de ulike campusene. – Samarbeidet kan bli en utfordring med stor geografisk
Kvalitet fremfor størrelse:
Ifølge Synne Grønvold bør ikke målet med fusjonen være å bli den største utdanningsinstitusjonen i landet, men den beste.
spredning mellom de ulike campusene i Ålesund, Gjøvik og Trondheim. Vi er opptatt av å sikre likebehandling av studentene, skape godt faglig samarbeid mellom institusjonene og at studentstemmen sikres. Dette klarer vi bare ved hjelp av inkludering og godt samarbeid, sier Grønvold.
Enqueten fortsetter på neste side
10
HØGSKOLEAVISA NR. 2 • 26. FEBRUAR 2015
• Hvordan ser du på den vedtatte fusjonen med NTNU? • Hvordan tror du fusjonen vil påvirke din nye arbeidshverdag?
Jorunn Andrea Brænd, førsteamanuensis på Avdeling for sykepleie – Som innbarka trondhjemmer tror jeg fusjonen er bra for byen vår, fordi den vil øke markedsverdien til studiebyen Trondheim. Det blir også enklere for studenter å skreddersy studietilbudet sitt på enkelte studieretninger, innenfor økonomifag og lærerutdanningen for eksempel, der komplementære utdanninger smelter sammen. – Mye vil nok være likt. Samfunnet vil alltid trenge sykepleiere, og vi vil fortsatt jobbe for at studentene våre skal bli best
og ved HiST få samme studieplan? Det er mange tanker og spørsmål for tiden. – Hverdagen blir nok nokså lik, men det blir mye nytt å forholde seg til. Jeg frykter at vi vil få et mer tungrodd system enn i dag, med større avstand til nærmeste leder. Lederne får på den måten større ansvar enn i dag, men mindre myndighet.
mulig.Trolig får vi ett tettere samarbeid med medisinstudiet gjennom fellesprosjekter, eller parallell undervisning i enkelte emner, sier Brænd.
Skender Redzovic, studieleder for master og videreutdanning i psykisk helsearbeid, Avdeling for sykepleie – Intensjonen er god, ved at faglige synergier skal styrke utdanningene og kvaliteten på disse, men mye er fremdeles uklart. For at fusjonen skal bli vellykket må de ulike fagmiljøene få faglige gevinster av fusjonen. Hvis ikke blir det kun en administrativ sammenslåing. – De viktigste arbeidsoppgavene mine er å sørge for at kvaliteten på undervisningen er god, bidra til høy forskningskvalitet, og god trivsel blant de ansatte.
Eva Magnus, førsteamanuensis, Program for ergoterapi – Det er spennende, men jeg er veldig nysgjerrig på hvordan fusjonen vil påvirke arbeidshverdagen vår. Det er fortsatt mange spørsmål og få svar. Vil vi bli en del av det medisinske fakultetet? Vil avdeling for helse- og sosialfag legges ned eller videreføres? Skal ergoterapiutdanningen i Gjøvik
Sissel Horghagen, førstelektor, og Janne Liaaen, høgskolelærer ved Ergoterapiutdanningen.
Disse arbeidsoppgavene endres ikke som en følge av fusjonen. Forskjellen blir at vi blir en større familie, og at noen roller forandres. Jeg velger å se på dette som en mulighet og inspirasjon.
Sissel Horghagen og Janne Liaaen ved Ergoterapiutdanningen på HiST er spente på fusjonen som etter planen trer i kraft 1. januar 2016. De ser mulighetene til å øke det tverrfaglige samarbeidet mellom avdelingene i lys av fusjonen. Men selv om Horghagen og Liaaen jevnt over er positive til fusjonen, har de også noen bekymringer knyttet til den.
– Mye av drivkraften bak fusjonen er ønsket om å bli et sterkt teknologisk universitet. Det kommer tydelig frem i NTNUs valg av fusjonspartnere. Høgskolen i Ålesund (HiÅ) er kjent for sin maritime teknologi, og på Høgskolen i Gjøvik (HiG) er de ledende innenfor informasjonsteknologi. Jeg frykter at vi som har andre forskningsområ-
der enn teknologi får mindre forskningsmidler enn de ulike teknologifagene, sier Horghagen. Liaaen er spent på hvordan samarbeidet mellom de ulike campusene blir når avstanden er så stor som den er. – Jeg håper ikke at HiG og HiÅ blir ensomme satellitter, som blir stemoderlig behandlet. Det må være likeverd, sier Liaaen.
Frank Eilertsen, avdelingsingeniør drift, AITeL – Jeg er ganske likegyldig til den planlagte fusjonen, og tar det litt som det kommer. Når det er sagt blir det spennende å samarbeide med IT-miljøene på NTNU, selv om det blir krevende å samordne de ulike IT-systemene som er i bruk på de aktuelle skolene, til et felles IT-system. – Ingen vet svaret på det. Vi får se hva som skjer.
Boye Holden avdelingsingeniør drift, AITeL – Jeg er positiv til fusjonen. Det blir spennende å slå seg sammen med de andre skolene. – Det er vanskelig å svare på. Planen var jo å flytte inn i Teknobygget, men om planene blir gjennomført er vanskelig å si nå som sammenslåing står for døra.
Ann-Katrin Stensdotter, førsteamanuensis, og Jan Harry Størksen, høgskolelektor på Fysioterapiutdanningen ved HiST. Størksen er avventende og spent på fusjonen, men sliter med å forstå hva man ønsker å oppnå med den. Han er spent på vilkårene de ulike fagmiljøene får i sammensmeltningen. – Foreløpig ved vi lite om den forestående fusjonen, og hvordan landskapet kommer til å se ut. Slik jeg ser det, kan utfallet gå
begge veier. Han tror ikke forandringene på arbeidsplassen blir så store de første årene. – Bygget får en ny logo, men vi blir vel sittende her på Tunga til Fischebygget står ferdig. Ifølge Stensdotter har høgskolene i landet fått en annen stilling i samfunnet de siste årene, og
blitt mer universitetslike. – Hvis fusjonen blir gjort ordentlig vil vi få synergieffekter, men det blir nok enklere å få til et godt samarbeid på studieprogram som er felles på de ulike fusjonsskolene. Som ingeniør og lærerutdanning for eksempel. Det blir vanskeligere å finne plass til unike studier i kabalen, sier hun.
11
HØGSKOLEAVISA NR. 2 • 26. FEBRUAR 2015
Viktig å ta vare på praksisen
Frank Almli, studieleder, Avd. for maskin og logistikk – Som privatperson synes jeg det er greit. For noen år siden var det også snakk om at NTNU og HiST skulle slås sammen, så det kommer ikke som en stor overraskelse. Fra NTNUs ståsted oppleves det nok som truende at sivilingeniørutdanningen er i endring. – Som leder aner jeg ikke hvor plassen min blir i det nye universitetet, men jeg regner med at det dukker opp interessante utfordringer ved den nye arbeidsplassen også. Jeg er heldigvis ikke typen som bekymrer meg så mye.
Ola Ruck, Høgskolelektor i konstruksjonsteknikk, Avd. for maskin og logistikk – Jeg synes det er fint. HiST vil fylle ut bachelorgraden NTNU mangler i teknologiske fag, og man vil få rasjonaliseringsgevinster ut av det. Teknologiutdanningene ved NTNU og HiST har mye å lære av hverandre. Jeg vil tro at man har tettere og bedre kontakt med næringslivet ved teknologiutdanningene ved HiST enn ved NTNU, mens NTNU er bedre på forskning, så der har HiST litt å lære. – Jeg tenker ikke så langt, for jeg er kun ansatt i et engasjement her ved HiST. Trolig blir det ikke så store forandringer de neste årene.
Inger Jacobsen, høgskolelektor og Joachim Isaksen, høgskolelektor
Inger Jacobsen og Joachim Isaksen ved Barnevernspedagogutdanninga på HiST ser fram til å møte tilsvarende kompetansemiljøer ved NTNU, men håper at den praksistunge utdanninga HiST er kjent for, ikke blir skadelidende.
– Denne fusjonen er jo ikke noe vi har gått og ønsket oss, og jeg tror vi kommer til å oppleve mye uro framover. Men nå må vi gjøre det beste ut av det, og HiST må passe på at studentene våre fortsatt får mye praksis, mener Inger Jacobsen.
Hennes kollega Joachim Isaksen ser fram til å få tettere kontakt med det fremragende forskningsmiljøet ved NTNU, men tror også at universitetets masterstudier i barnevernspedagogikk får oppleve en sterkere søkning når flere hundre barnevernstudenter
Lene Waldenstrøm, overingeniør, Avdeling for matteknologi
Torunn Klemp, førsteamanuensis, Avdeling for Lærer- og tolkeutdanning
– Som arbeidstaker må jeg forholde meg til det som blir bestemt og gjøre det beste ut av det. Fusjonen kommer litt i bakgrunnen for tiden, for vi er midt i planlegginga av Teknologibygget. Ulempen med fusjonen er campuser på ulike steder i landet. Det gjør samarbeidet krevende. – Det er vanskelig å si hvordan strukturen på det nye universitetet blir. Det er en mulig-
– Jeg er positiv til fusjonen. Da sammenslåingsdebatten mellom HiST og NTNU foregikk i 2006 var jeg rektor ved HiST, og forkjemper for sammenslåing. Slik jeg ser det, kommer lærermiljøene ved HiST og NTNU styrket ut av et samarbeid, med sine komplementære tilbud. Vi får et universitet som tilbyr utdanning innenfor hele lærerløpet, fra første klasse på grunnskolen til tredje klasse på videregående. – NTNU har hele tiden vært klar på at samlokalisering er en forutsetning for fusjonen, så vi kommer trolig til å samles med
het for at vi blir en linje innenfor en annen avdeling, siden de ikke tilbyr lignende studier ved NTNU.
Jørgen Lerfall, førsteamanuensis Avdeling for matteknologi
– Jeg er positiv til fusjonen, og tror at avdelingen vår kommer styrket ut av sammenslåinga. Det er kun vi som tilbyr matteknologi av disse skolene, noe som trolig er til vår fordel. Matmiljøet ved NTNU er også positive til samarbeid med oss basert på tilbakemeldingene vi har fått. – Når fusjonen trer i kraft
Espen Hoff, stipendiat, Avdeling for Lærer- og tolkeutdanning
holder vi trolig til i Teknologibygget på Kalvskinnet. Med tiden har nok det nye universitetet ønske om å samlokalisere like miljøer.
– Jeg er positiv til fusjonen hvis resultatet blir utvidet kompetanse, og at de ulike studiene komplementerer hverandre. – Man vet lite om hva man går til. Jeg håper at fusjonen fører med seg et godt samarbeid, der folk ser kvaliteter i hverandres bakgrunn, fremfor begrensninger.
fra HiST blir en del av samme institusjon. – Vi har jo egentlig det samme samfunnsoppdraget som NTNU, men de er bedre på forskning, vi er best på praksis. Dette må HiST slåss for når man nå skal forhandle, understreker Inger Jacobsen.
tiden. Det er ikke plass til lærerutdanningen fra NTNU og HiST i det planlagte lærerbygget på Kalvskinnet, så lærerutdanningene kommer trolig til å være spredt den første perioden.
12
HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 28. AUGUST 2014
Opptaksprøve på teaterutdanninga ved HiNT:
Julies drøm For andre år på rad sitter Julie Borthne Westreng utenfor den gule døra og venter på svar. Hun ser kandidater komme ut døra med ansiktet dekket av tårer. Andre smiler og jubler. De klemmer hverandre, og leter etter ord som kan gi trøst og forståelse. Snart er det hennes tur.
Synne Merete Mæle
diet i år, og mange av dem har søkt på lignende studier i Norge, som Teaterhøgskolen i Oslo.
– Vi ser etter personer med scenisk utstråling, som har evnen til å formidle og stå for noe. Kandidatene må også ha gode instrumentelle ferdigheter når det kommer til bevegelighet og kroppslig forståelse, og ha evnen til å fullføre mange parallelle oppgaver på scenen samtidig, sier Ørjan Hattrem, studieleder ved teaterproduksjon og skuespillerfag ved HiNT.
Det er dette hun vil. Bli skuespiller. Hun har jobbet mot målet en god stund nå. Lært om anatomi og fysiologi på sykepleierstudiet, mens tankene og drømmene har vært en helt annen plass. Det ble for mye kropp, for mye pensum, og for lite teater. Hun savnet teateret hver dag.
Lillestrøm videregående skole, og studert drama på Romerike folkehøgskole. Julie har ikke tenkt å gi opp skuespillerdrømmen om hun får avslag i år også. – Jeg vil søke på teaterutdanninga ved HiNT helt til jeg kommer inn. Det er her jeg ønsker å gå. Skolen virker helt genial, og jeg har ekstremt lyst til å videreutvikle meg her, sier hun.
Ytterpunktene
Over fire dager
Vurdering
I fjor fikk hun nei fra teaterutdanningen ved HiNT. Hun måtte modnes litt, og fikk beskjed om å utvikle seg selv gjennom å studere sykepleie. I år sitter hun her igjen, med nytt håp. – Som skuespiller treffer du ytterpunktene i livet. Man får kjenne på alle følelsene. Teateret har sitt eget språk, der man uttrykker ting som ikke kan bli uttrykt på annen måte, sier Julie. Hun har gått dramalinja på
I fire dager har 29 studenter vært samlet for å gjennomføre andreprøven ved Teaterproduksjon og skuespillerfag ved HiNT. I forkant har det vært førsteprøver i Oslo og Verdal. I løpet av disse fire dagene har kandidatene fått undervisning i flere av skolens fag, hatt individuelle samtaler, og jobbet i grupper med en egenproduksjonsoppgave de fikk på den første dagen. Studentene vet ikke hvor mange som blir tatt opp på stu-
Klokka nærmer seg 10.00 denne torsdagen, og studentene stimer sammen opp trappene til det svarte rommet. Det er satt opp stoler i rekker som publikum setter seg på. Årets kandidater setter seg på gulvet i påvente av å gå på scenen. De er delt inn i fem grupper, som alle har fått i oppgave å lage et stykke om temaet «Noe skjer på biblioteket». Første gruppe går på scenen. Lyden av høy latter fra ulike publikummere
Ulike opptaksprøver: Ørjan Hattrem er
studieleder på teaterutdanninga ved HiNT. Opptaksprøvene ved HiNT skiller seg fra opptaksprøvene ved andre teaterutdanninger i landet ved å være mer kollektivt rettet, ifølge Hattrem.
13
HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 28. AUGUST 2014
Skuespill: Studentene har jobbet med et egenprodusert teaterstykke over tre dager
som en del av opptaksprøven. Her fremfører de et selvlaget stykke foran publikum.
Venter nervøst:
Ellen Bendu (t.v.) får snart høre dommen. Dagen etter skal hun på audition på Teaterhøgskolen i Oslo. Julie Borthne Westreng (i midten) sitter rolig og venter. Sindre Strand Offerdal i de lange minuttene før han skal inn å høre om han har kommet inn.
bryter stillheten i rommet. Andre sitter helt alvorlig med blikket vendt mot scenen. Det klappes, og en ny gruppe entrer scenen. Etter at hver gruppe har spilt ferdig får de tilbakemelding fra lærerne. Studentene sitter konsentrert og tar til seg alt disse lærerne sier. Det er hardt å høre at man er uskolert eller at stykket man har jobbet med i tre dager mangler oppbygning. Men denne bransjen er ikke noe for sarte sjeler, man må tåle å høre sannheten. Teaterjoker
Folk fra hele landet søker seg inn på Teaterproduksjon og skuespillerfag ved HiNT. Dialektmangfoldet er stort ved skolen, og ulike dialekter høres overalt. Men det er lett å bli lurt, det er tross alt skuespillere man har med å gjøre, og av og til legger de om til en helt annen dialekt for en dag. Sindre Strand Offerdal er en av de håpeful-
le kandidatene under årets opptak. Hans første møte med teater var gjennom skolerevyen på videregående skole. – Det var befriende å ta del i en individuell og kollektiv utvikling i gruppa, og jeg ble grepet av samholdet oss i mellom. Dette høres nok svevende ut, men det var sånn jeg følte det, sier Sindre. Han visste allerede da at det var dette han ønsket å jobbe med. Revyskolen i Oslo hadde audition da Sindre gikk på videregående. Han søkte og ble tatt opp i frikompaniet «Teaterjoker». De siste tre årene har han og kompaniet reist rundt i hele landet for å spille for barn som en del av Den kulturelle skolesekken. – Det var en velsignelse å bli tatt opp i gruppa, men etter tre år trengte jeg en forandring for å utvikle meg. Oppmerksomheten min var alltid rettet mot neste forestilling, og jeg manglet tyngden til personlig utvikling. Til slutt opplevde jeg å stag-
nere fra den ene produksjonen til den neste, sier Sindre. Demper forventningene
Nervøsiteten og spenningen ligger som tykk skodde over skolen i dag. Når man ønsker noe så inderlig blir skuffelsen og fallhøyden ekstra stor. Lærerne har prøvd å dempe forventningene de siste dagene, men det er lettere sagt enn gjort. Noen har en plan B hvis de ikke kommer inn, andre har det ikke. Det er kun denne skolen enkelte ønsker å gå på, fordi de liker skolens metodikk og varierte innhold. Når klokka nærmer seg halv tolv høres de første jubelbrølene. Noen har fått ja. Julie skjelver, hun er så nervøs. Kandidatene takler nervøsiteten på ulike måter. Noen snakker uten stopp med sidemannen, mens andre blir helt stille og stirrer tomt ut i luften. Julie er i den siste kategorien. Hun stir-
rer ut på snøen som laver ned på fortauet utenfor.Ved siden av henne går ei jente opp og ned trappene for å holde nervøsiteten i sjakk. Personene i «venterommet» byttes ut kontinuerlig etter at hver og én av dem har fått svar.To jenter diskuterer hvor mange de tror blir tatt opp i år, og regner seg frem til at det ikke kan være mange plasser igjen. «Når så mange har fått ja, kommer nok ikke vi inn», sier den ene til den andre. Julie ropes opp og går inn den gule døra. Noen minutter senere kommer hun ut igjen. Blikket og uttrykket i ansiktet kan ikke feiltolkes. «Jeg kom inn», sier hun med gråtkvalt stemme. Til høsten flytter hun til Verdal.
14
HØGSKOLEAVISA NR. 2 • 26. FEBRUAR 2015
Musikk ble det na Tonene til ‘Martha’ av Tom Waits strømmer ut av høyttaleren på Røstad scene. Kvinnen bak mikrofonen øker volumet på refrengene. Det er fredag og huskonsert på Røstad Scene.
Synne Merete Mæle Seteradene i salen er nesten fulle denne fredagen. Matpakker skimtes overalt, og nå og da høres lyden av matpapir som åpnes. Hver fredag drar ansatte og studenter ved HiNT på konsert i lunsjpausen. I begynnelsen var det mest studenter og ansatte ved musikkavdelingen som møtte opp. Nå kommer folk fra hele skolen. I dag er det tredjeklassingene ved faglærerutdanningen i musikk som har ansvaret for konserten. Klassen er delt inn i ulike komitéer, med ulike ansvarsområder. De fire musikklassene ved HiNT rullerer på å arrangere konsertene. I dag styrer Marie Olaussen lyset under konserten. Ola Wist Holmen og Ingrid Eggen står på scenen. Musikk hele livet
Marie, Ola og Ingrid er tredjeårsstudenter på faglærerutdanningen i musikk på HiNT, avdeling Røstad. Alle studentene på faglærerutdanningen må ha ett hovedinstrument og fem bi-instrumenter. Marie og Ingrid har sang som hovedinstrument, mens Ola har piano. Om et halvt år skal de ha hovedinstrumentseksamen, i form av en konsert. For Ola og Ingrid var musikkutdannelse et selvsagt valg. Ola har drevet med musikk hele livet. Alt har dreid seg om musikk. Først kulturskole, så musikklinje på videregående og musikklinje på folkehøgskole, før han endte opp på faglærerutdanning i musikk. Ingrid har også en allsidig musikkbakgrunn, med korps, kor og kulturskole i barndommen, musikklinje på videregående, og musikallinje på folkehøgskole. Marie hadde al-
Huskonsert: Hver fredag er det huskonsert på Røstad Scene. Christian Brattli (til v.), Ola Wist Holmen og Ingrid Eggen fremfører her ‘Rude’ av grup-
pa Magic.
lerede gått tre år på allmennlærerutdanningen ved HiST da hun søkte seg over til årsstudium i musikk på HiNT, som en del av allmennlærergraden. Hun likte seg så godt på musikk at hun likegodt søkte seg inn på faglærerutdanningen i musikk på HiNT. – Jeg har studert i snart sju år, men det føles ikke sånn. Jeg har kost meg hele veien, sier Marie. Variert innhold
De tre musikkstudentene betegner faglærerutdanningen i musikk som et bredt studium, der variasjonen i innholdet er stor. Etter tre år er man kvalifisert til å jobbe i skoleverket, på kulturskoler, folkehøgskoler og lignende. – Det har vært veldig fint å studere her, og jeg har blitt kjent med mange kjekke folk i løpet av disse årene. Fordelen med at skolen er forholdsvis liten, er at man blir kjent med folk fra andre studier også, sier Ingrid. Ola ser også mange fordeler med det varierte studieinnholdet. – I og med at utdanningen er så variert er det lettere å få jobber. Vi er fleksible, og kan jobbe som
poteter, sier Ola. Han ønsker selv å jobbe som frilanser i noen år før han søker seg inn i skoleverket. Ola har et godt kontaktnettverk i Innherredsområdet, og har i dag spilleoppdrag på alt fra dåpsarrangementer til pub og teateroppsetninger. – Jeg må spille av meg før jeg får familie. Frilansertilværelsen er vanskelig å kombinere med et familieliv, da det er mange reisedøgn i året og usikkerhet knyttet til lønn og oppdrag, sier Ola. Han har jobbet en del med filmkomposisjon, og laget musikk til tre kortfilmer. Han har også jobbet som kapellmester en kort periode. – Mulighetene innenfor yrkeslivet er mange. Jeg har et stort låtmateriale hjemme som jeg ønsker å bygge videre på når jeg er ferdig her, sier han. For å bli tatt opp på studiet måtte studentene gjennom opptaksprøver. Kandidatene måtte fremføre en selvvalgt låt på hovedinstrumentet sitt, og gjennomgå prøver av faglig karakter. De blir testet i notekunnskap, skalaer i dur og moll, rytmer, intervaller og besifring. Poengene fra opptaks-
prøven blir lagt sammen med poengene for generell studiekompetanse. Opptaksprøven gir maksimalt 60 studiepoeng. Da lærerne dro
Studentene har deltatt i ulike prosjekter i løpet av de tre årene. For andre år på rad har studentene selv arrangert prosjektuke mens lærerne har vært på kurs. Studentene har valgt å kalle uka «Da lærerne dro». De fire musikklassene samarbeider da om å sette opp en konsert. I år var temaet musikksjangre, og studentene fremførte ulike låter innenfor punk, soul, rock, pop og andre musikksjangre. Konserten ble fremført på Røstad scene, og på Rockheim i Trondheim. – Det var veldig kjekt og samlende å arrangere konsert i fellesskap på tvers av de fire klassene, sier Marie. Rytmisk linje
Musikkutdanningen på Levanger er en rytmisk linje, med hovedvekt på rock, pop og jazz, men studentene kan også velge å fordype seg i en mer klassisk retning.
– Studiets innhold utgjør en fin balanse mellom det å være musikklærer og utøvende musiker, sier Ola. De tre studentene synes ikke studiet har vært for faglig krevende, Ingrid synes den faglige bredden er en fordel, men også at den kan være utfordrende. – Når studiet er så bredt som det er, føler man at man ikke strekker til på alle punkt, sier hun. Fremtidsplaner
Ingrid, Ola og Marie har begynt å legge planer for livet etter fullført bachelorgrad. Ingrid skal utdanne seg til sangpedagog på en skole i København. Studiet er på deltid, og Ingrid skal jobbe ved siden av. Ola flytter til Oslo for å jobbe som frilanser når han er ferdig til sommeren, mens Marie skal søke lærerjobber i Levangerområdet. – Det fine med å jobbe med musikk er at det er så universelt. Alle aldersgrupper har et forhold til musikk. Når jeg spiller konsert og ser publikum sitte med øynene igjen, da føler jeg at jeg har valgt riktig, sier Ola.
15
HØGSKOLEAVISA NR. 2 • 26. FEBRUAR 2015
I dag:
Bachelor – faglærerutdanning i musikk, HiNT
aturlige valget
Siste halvår: Marie Olaussen (til venstre), Ola Wist Holmen og Ingrid Eggen har tatt fatt på sitt sjette og siste semester på faglærerutdanninga i musikk på Levanger. Nå venter nye utfor-
dringer.
Høgskoleavisa besøker studenter på utdanningene ved HiST, HiNT og Dronning Mauds Minne.
fakta:
Faglærerutdanning i musikk, HiNT Faglærerutdanningen i musikk er en profesjonsutdanning der du kvalifiserer deg til å jobbe i skoleverket, kulturskole, eller andre opplæringsarenaer for barn og voksne.
nadsfrist 15. februar hvert år. Her tas opptil 10 studenter opp. 2. Man kan også søke seg inn via samordna opptak. Der er søknadsfristen 15.april.
• Studiet har 20 studieplasser
• Søkere må ha generell studiekompetanse eller realkompetanse, og det kreves godkjent politiattest.
• Studiet har to søknadsfrister. 1. Lokalt opptak som har søk-
• Utdanningen er organisert i 13 ulike emner. Foruten musikkrelaterte fag har studentene pedagogikk og fagdidaktikk. (Opplysningene er basert på 2013kullets studieplan. Det har kommet ny studieplan siden en gang.) • Studentene har 13 ukers praksis i løpet av studietiden.
Tidligere i denne serien: 1. Elektro, HiST 2. Utmarksstudiet, HiNT 3. Vernepleier, HiST 4. Barnehagelærer, DMMH 5. Økonomi og administrasjon, HiST 6. Reseptarstudiet, HiNT 7. Grunnskolelærer, HiST 8. Sykepleier, HiNT 9. Maskiningeniør, HiST
10. Kroppsøving- og idrettsfag, HiNT 11. Barnevern, HiST 12. Førskolelærer, kunstfaglig, DMMH 13. Ergoterapeut, HiST 14. Trafikklærer, høgskolekandidat, HiNT 15. Tegnspråk og tolk, HiST 16. Matteknologi, HiST
16
HØGSKOLEAVISA NR. 2 • 26. FEBRUAR 2015
Om fedrene i barnevernet Fedre er en glemt gruppe i barnevernsforskningen. Anita Skårstad Storhaug fra HiST har skrevet doktorgradsavhandling om fedres møte med barnevernet, et område det hittil er forsket lite på. doktorgradsdisputas Synne Merete Mæle I midten av februar disputerte hun med doktorgradsavhandlingen: «Barnevernets forståelse av farskap». Avhandlingen består av fire artikler, tre av dem omhandler fedres involvering og møte med barnevernet, mens én av dem har sett på enslige mødre i kontakt med barnevernet. Skårstad Storhaug har tatt i bruk en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder i oppgaven. Hun har utført gruppeintervju med barnevernsansatte, og dybdeintervju med fedre som har barn med tiltak fra barnevernet. Hun har også surveydata fra den landsomfattende undersøkelsen «Det nye barnevernet». Skårstad har intervjuet 15 fedre, men det er kun sju av dem som er brukt i oppgaven. Felles for alle fedrene var at de hadde barn med kvinner som på grunn av rus eller psykiske problemer var ute av stand til å ta seg av barna. Funnene
Intervjuene med barnevernsarbeiderne avslørte lite samsvar mellom ideologien barnevernsarbeiderne mente de jobbet etter, og den praktiske virkeligheten de jobbet innenfor. Informantene vektla viktigheten av å involvere fedre, og at fedre og mødre skal involveres på lik linje. Refleksjoner i intervjusituasjonen viste imidlertid at egen praksis ikke alltid var i tråd med den uttalte ideologien. Barnevernsarbeiderne formidlet en kjønnsessensialistisk forståelse av foreldreskap, der mødre og fedre ble tilskrevet ulike medfødte egenskaper, som har betydning for deres omsorgsevne, ifølge Skårstad Storhaug. Flertallet av informantene mente at relasjonen mellom mor og barn er mer selvfølgelig enn far-barn-relasjonen. Far som hovedansvarlig omsorgsperson var kun en nødløsning når mor ikke var i stand til å ta hånd om barna.
Fedrene som ble intervjuet uttrykte frustrasjon over at deres meninger om barnas beste ikke ble ilagt betydning blant de barnevernsansatte. De opplevde å bli møtt av gammeldagse holdninger om at mødre er den viktigste omsorgspersonen. Full sal
Det var mange som hadde tatt turen for å høre Skårstad Storhaug disputere. Rommet i fjerde etasje på Dragvoll var fullt denne februardagen. Etter et kort og oversiktlig sammendrag av oppgaven og metodene som var brukt, startet førsteopponent Elisabeth Bakke Hansen fra Høgskolen i Oslo og Akershus med utspørringen. Ikke representativt
Hun begynte med å rose doktoranden for valg av tema, et tema som er viktig og sentralt. Videre pekte hun på at utvalget av fedre ikke var representativt for de typiske barnevernsfedrene i landet. Fedrene i utvalget var nemlig over gjennomsnittlig involvert i barnet, og alle som ble intervjuet har eller hadde hatt hovedansvaret for barna sine. Bakke Hansen pekte også på at informantgruppen i snitt hadde høyere utdanning enn gjennomsnittet av fedre som er involvert i barnevernet. Skårstad Storhaugs svar var at dette var ei gruppe barnevernet også møter på. I kappa står det også at det aldri var noe mål at utvalget skulle være representativt i forhold til populasjonen «fedre i kontakt med barnevernet». Da måtte hun ha gått frem på en annen måte med rekruttering av fedre. Bakke Hansen la etter hvert frem en punktvis liste over mulige grunner til at fedre blir lite involvert av barnevernet. Skårstad Storhaug skulle drøfte hvert punkt. Første punktet på listen var at barnevernet ikke følger politikkutviklingen. Far burde vært involvert helt siden Barneloven kom i 1981. I punkt to blir det stilt
Anita Skårstad Storhaug (i midten) er utdannet barnevernspedagog og jobber på Avdeling for helse- og sosialfag på HiST. Her sammen med førsteopponent Elisabeth Bakke Hansen og andreopponent Mats Börjesson.
spørsmål til om dette er et klassespørsmål, der middelklassens (barnevernsarbeideres) meninger om fars involvering blir gjeldende. Skårstad Storhaug svarte at hun ikke hadde lagt så stor vekt på klassebegrepet. Bakke Hansen avrundet utspørringa, og Mats Börjesson fra Stockholms universitet gikk frem. Han fortalte historien om et foreldrepar som begge kjempet om foreldreretten. Kvinnen gikk hardt ut og beskyldte mannen for å være sinnsyk foran dommeren. Dommeren stilte da spørsmålet:
Hvorfor levde du med mannen din i åtte år og fikk to barn med ham om han var sinnsyk?». Ifølge Börjesson var dette et eksempel på at kvinnen prøvde litt for hardt, og derfor ble lite troverdig. Videre stilte han spørsmål om
metodene som var brukt, og foretok en diskursanalyse av doktorandens intervjuguide. Börjesson avsluttet, og Skårstad Storhaug kunne endelig feire oppnådd grad, etter å ha stått foran publikum i flere timer.
doktorgradsdisputaser i mars: Roberto Iacono, høgskolelektor ved Avdeling for helse- og sosialfag, HiST, disputerer den 20. mars på Dragvoll, NTNU. Tittelen på avhandlingen er
«Essays on the Macroeconomics of Natural Resources». Disputasen finner sted i Auditorium D3 på Dragvoll kl. 12.15. Prøveforelesningen er kl. 10.15.
17
HØGSKOLEAVISA NR. 2 • 26. FEBRUAR 2015
Forskning ved høgskolene Stadig flere ansatte ved norske universiteter og høgskoler tar doktorgrad. I 2011 var 3223 personer i ferd med å ta landets høyeste utdanning – og tallet øket stadig, også ved de tre høgskolene i Trøndelag. Høgskoleavisa vil framover orientere om forskningsprosjekter ved de tre høgskolene, og så langt kapasiteten rekker, overvære doktordisputaser.
Masterstudenter:
Tømreren som vil bli finansanalytiker 27 år gamle Sturla Horpestad Tjåland fra Sandnes er utdannet tømrer og trivdes med jobben. Men på et tidspunkt meldte ønsket om høyere utdanning seg, og hva var vel mer naturlig enn å ta sikte på et ingeniørstudium – et studium han hadde gode forutsetninger for med sin bakgrunn som håndverker. Som tenkt, så gjort. Turen gikk til Trondheim hvor han begynte på forkurset til HiST, et kvalifiseringsløp for å komme inn på ingeniørstudiet.
Masterstudent Sturla Horpestad Tjåland bytter ut hammer og sag med analyseverktøy.
Einar Myrenget – Men det gikk ikke. Det var ikke slik jeg trodde, at bakgrunnen min skulle være til hjelp. Jeg møtte veggen når det kom til matte og fysikk, og strøk i begge fagene. Men Sturla var ingen slagen mann. Han søkte økonomiutdanning på Høgskolen i Telemark, og det første halvåret tilbrakte han i Sydney via Gateway College. Resten av bachelorutdanningen tok han i Telemark, og for to år siden hadde han bachelorgraden i økonomi og administrasjon i lomma. Men historien slutter ikke der. Sturla har hele tida visst at han må ha en mastergrad om det skal bli en skikkelig jobb. En treårig bachelor i økonomi og administrasjon er ikke lenger nok til å være sikret jobb. – Det utdannes alt for mange. Det finnes ikke jobber til alle. Skal man ha muligheter, må man ha en mastergrad, mener Sturla. Og sånn ble det. For ett og et halvt år siden startet den tidligere tømreren masterutdanningen på
Handelshøyskolen i Trondheim. Med en A i baklomma fra bachelorstudiet gikk det greit. Retningen han valgte heter Finansiering og investering, og «pakken» som fører fram til en mastergradsoppgave, kan han i stor grad sette sammen selv. En mastergradsoppgave er et slags forskningsprosjekt, og kravet er at oppgaven skal inneholde noe nytt og interessant. De om lag 250 masterstudentene på Handelshøyskolen – som er delt inn i to hovedretninger – har to år på seg før en masteroppgave skal leveres. – Allerede den første tida har man en følelse av hva man vil skrive om. Man setter jo sammen «pakken» på en slik måte at det blir relevant. Jeg var litt usikker til å begynne med, men etter hvert landet jeg på problemstillingen «hva er det som driver avkastningen?». Altså, hva er som gjør at man tjener penger? Hva er det som er lønnsomt? For å kunne si
noe fornuftig om det, har jeg valgt ut 50 bedrifter i USA som er i oljeog gassbransjen og fulgt utviklingen i disse selskapene. Da er valget tatt, og jeg går på de forelesningene som er relevante, og leser mange fagartikler. Det er viktig å posisjonere seg, å bestemme seg for hva man vil, og jobbe strukturert etter planen. – Du har veiledere? – Jeg har to veiledere, én fra NTNU og en fra Handelshøyskolen. Jeg har et halvt år igjen før oppgaven skal leveres, og har hatt en del kontakt med dem. Men jeg regner med at jeg behøver tettere kontakt med veilederne framover. – Hva sier veilederne dine så langt? – De maser om at jeg må snevre inn feltet, at jeg ikke må gape over for mye. Jeg har allerede begynt å skrive på oppgaven, men jeg er ennå usikker på hvor mye som skal med. Et vedtak i OPEC (organisasjonen av oljeeksporte-
rende land) vil påvirke oljeprisen. Skal det med? Politiske beslutninger kan påvirke prisen. Skal det med? Det er sånne spørsmål jeg jobber med. – Hvor er det du jobber med oppgaven? – Jeg er av og til hjemme, men oftest her på Handelshøyskolen. Her har vi egne grupperom for masterstudenter og også medstudenter å diskutere med. – Hvor omfattende er en masteroppgave? – I omfang? Jeg tar sikte på å skrive mellom 50 og 70 sider. – Du sa at en bachelorutdanning ikke rekker veldig langt når man skal søke jobb. Men med en mastergrad går det greit? – Det vil være å overdrive. Jeg har søkt mange jobber allerede og det har de fleste andre også. Det er ganske mange av oss og jobbene står ikke og venter. Man må være aktiv. – Du var jo for ikke lenge
siden en tømrer som klatret i stillaser og bygde håndgripelige ting. Nå har du valgt noe helt annet. Hva tenker du om det? – Jeg tenker ofte på om jeg valgte rett eller ikke. Gamle kamerater i Sandnes har jobbet i årevis og tjent penger mens jeg bare har lån. De har bil og hus. Det er klart jeg tenker på det. Men dette er interessant og jeg var og er bestemt på å skaffe meg høyere utdanning. – Det blir en overgang fra ditt tidligere liv å skulle sitte på et kontor, i pent tøy, og flytte på penger og verdier du aldri ser? – Jeg vet ikke om det blir helt sånn. Det jeg helst kunne tenke meg var en finansjobb i et større selskap som Veidekke, Skanska eller noen slike. Et selskap som gjør praktiske oppgaver og som kanskje kunne gi finansmannen i firmaet et påskudd for å stikke ut på byggeplassen en gang i blant!
18
HØGSKOLEAVISA NR. 2 • 26. FEBRUAR 2015
debatt
Innlegg til denne spalten kan sendes på e-post: hogskoleavisa@hit.hist.no
Prolog til HiNTs 20-årsjubileum 1. oktober 2014
Samanslåing Tjuge år – så kort – attende, statsråd Hernes bodet sende, høgskolane vart forferde: «Slå dykk saman før eg gjer det! Samanslåing er det beste medel for å nå dei fleste mål – det er mitt direktiv; robust, solid og effektiv!» Reformoverivrig kåtskap? Storsentraliseringsdårskap?
Regionhøgskolestyret sa no er gode råd rett dyre. Korleis skal vi takle mannen? Mannen er jo frå forstanden! Prøver det som Olav Digre tapte då han ville sigre; trur at nord-trønder’n vil like samlast til eitt skolerike? Reformoverivrig kåtskap? Storsentraliseringsdårskap?
Ja, kva skjedde, kva vart gjort? tura dei rett fram for fort? Såg dei ikkje styggterrenget, det som kunne HiNT lett sprenge?: Distriktshøgskolen mot dei mange profesjonsutdanningane Lærar, Helse, Ingeniør, Skogskole i full vigør?
Og Sentraladministrasjonen for heile høgskol’regionen? – Namsos, Steinkjer og Levanger gjekk nok alle saman svanger… Attåt dette kom den saka; alle eiga kaka baka! – Striden kunne verta farleg om dei ikkje ferdast varleg.
Brått så visste nokon råd: Kva om vi kan samlast på staden der kor Olav samla Noreg – lat oss gambla! Ja, halleluja, lat oss dra «Til Stiklestad! – Til Stiklestad!» som Bjørnson sa i åttito, då vert alt bra! – Dit fer vi no!
Dei stod på Stiklestad fylka til – fred? eit salig ulikt blomsterbed. Røter, føter, greiner sprika, og lojaliteten spikr'a band til eigen stud’iestad. Mistenksame blikk, åja. Sterkar’ lut enn globoid måtte til mot paranoid.
Leiinga tok tak og tende gneist så pessimismen vende. – Ikkje slik at fryd og gaman overtok, neeei, alle saman syntes nok det var litt ille om andre fekk det slik dei ville. Og ein sak alltid på tapetet: Omkampar om hovudsetet. Men snart kom kvardagen og snudde det som mange ikkje trudde. Samarbeid ga stemningsskifte, så rimsmeden blir nøydd å skifte versefoten med det same, frå tung troké til lette jambe. – Ja, høyr kor glad ein blir av den. Lik møte med sin beste ven.
Men himm’len mørkna til i vår – ein statsråd som med makta rår vil øve vald på all struktur og bryte opp all god kultur
så rimsmeden, på ståan’ fot, på ny må skifte versefot – trokéen har snart oppattstatt, frå neste strofe kjem han att.
No er stoda nett som då Hernes sende ut sitt bod. Same bod, men skilnaden: at Torbjørn Røe Isaksen i større skala svingar sverdet: «Slå dykk saman før eg gjer det! Dette er mitt direktiv: Robust, solid og effektiv!»
Og krav om kvalitetsforbetring. Internasjonalisering. – Kva tyder desse store orda? Koss målar vi humaniora? Koss kan distrikta greie danse i globale konkurranse? Distrikta treng – ei enkel sanning – kortreist profesjonsutdanning. Det lét rett godt på mange plan – det seier all fall kvar dekan. Med trafikklærar, helsefag, går næring, lærar godt i lag. Men nokre stemmer høyrest best når samspelsevna trengs som mest: Musikken med sin «do re mi». Teatrets «be or not to be…?».
Med «Campus oppi skyen» kan vi nå rett fleir’ av meinigmann. No stimulerast lærarar til praksisnære forskarar. Men enno meir kan gjerne skje avdelingsovergripande. – Ta oppatt HiNT sitt seminar på Stiklestad i januar?
Ja, HiNT har mange jarn i eld: i Midt-Norge blir kunnskap seld til NAV og COOP og NTE, kommunar og – sørsamane. Vi samspelar om FoU med HiST og med NTNU, og synest avtalen er cool med Copenhagen Business School. Så mykje har vi lukkast med, i dagleg dont fins mang’ suksess. Om ikkje vi er éin kultur, så blomstrar vi – i fri – dressur. I kvar ein enda campus-by veks greiner opp i villan sky. Og praksis-teori-vett rår. Mangfaldigheit er styrken vår.
Høgskolereformen følger trendar som får svære følger: Storkommunar – sjukehus. Staten syng sin fusjonsblues. Landet endrast, små blir store. Gulrot-tvang er trylleordet. Styres landet med gevekst i, lik einevald frå sekstenseksti? Reformoverivrig kåtskap? Storsentraliseringsdårskap?
Kjære HiNT si meinigheit, viktig no med einigheit. Høyr på denne samhaldspreka: Vi er til for dei på Leka, Grong og Skogn og Stjørdalshalsen. – Staten dansar dampvegvalsen. HiNT må vere veldig klar på samfunnsrelevans som svar på reformoverivrig kåtskap, storsentraliseringsdårskap!
Av Roar Tromsdal Førstelektor i teater, HiNT
19
HØGSKOLEAVISA NR. 2 • 26. FEBRUAR 2015
Studenten
Sigurd Einlien er 24 år og kommer fra Vinstra i Gudbrandsdalen. Han studerer barnevernspedagogikk på Avdeling for helse- og sosialfag, HiST.
Sosialfag framfor realfag Etter ett år på byggingeniørstudiet bestemte Sigurd Einlien seg for at han heller ville studere barnevern. – Jeg mistet interessen for realfag. Interessen for sosialfag har alltid vært der, så jeg søkte meg i stedet inn på barnevernsstudiet, sier han. Han ønsker å jobbe i den kommunale barnevernstjenesten når han er ferdigutdannet. – Hvorfor ønsker du å jobbe i barnevernet? – Jeg har lyst til å hjelpe barn, og ha en jobb som betyr noe. En slik jobb innebærer at man gir og får mye. Samtidig er jeg forberedt på at det er tøft å jobbe i barnevernet, og man blir stilt overfor vanskelige vurderinger.
fordeler knyttet til å være mann i denne bransjen, tror du? – Det er enklere å skille seg ut i søknadsbunken for en mann, vil jeg tro. Menn ser ofte ting fra en annen vinkel enn kvinner, så det er viktig at begge kjønn er representert i barnevernet. Som mann får du kanskje også lettere relasjon til fedre, sier han. – Hva er planen etter endt studium? – Jeg skal søke på jobber. Så er planen å jobbe to år før jeg tar mastergrad, sier Einlien.
– Barnevernet er som kjent kvinnedominert. Er det noen
Navnedag
2. september: Lise
Inger Bakken Høgskolelektor, Seksjon for pedagogikk, Dronning Mauds Minne Høgskole
– Hvordan vil du beskrive deg selv i få ord? – Tålmodig, stort sett optimistisk, aldri utlært. – Hva er ditt tidligste barndomsminne? – Kamferdrops og tørking av støvler hos et eldre nabopar etter en sparktur som endte med at både jeg og sparken gikk gjennom isen i fjæra. – Husker du hvem som var din barndoms helt? – Nancy Drew (Frøken detektiv). – Hva ser du helst på TV? – Engelsk og dansk krim. – Hva slags musikk liker du best? – Er ganske altetende, men for tida er svenske Lars Winnerbäck en favoritt. – Hva gjør du når du skal kople ut og slappe av? – Finner fram strikketøyet eller ei god bok. – Beskriv favorittferien din. – Å sette ned tempoet, dele gode opplevelser, være her og nå. Kan foregå hvor som helst.
– Beskriv hva som gjør deg tilfreds og lykkelig. – Å ha fullført krevende oppgaver, og at mine nærmeste har det bra. – Hva er det som gjør deg sint? – Smålighet, utakknemlighet, klaging. – Hvilken menneskelig kvalitet synes du er mest beundringsverdig? – Mot til å stå opp for andre, uten tvil.
– Noen du beundrer eller synes har gjort seg fortjent til ros? – Mange! Bussjåføren som har en hyggelig kommentar, barnehageansatte, lærere og helsearbeidere som holder hverdagens hjul i gang. Og alle som kjemper en stille og ofte ensom kamp mot sykdom, rus eller stigmatisering.
tidl. Kirke– og undervisningsminister.
– Hvilken norsk (eller utenlandsk) politiker har du størst sans for? – Hvis jeg kan trekke fram en avdød; brobyggeren Jon Lilletun,
– Hva ville du gjøre hvis du fikk en stor Lottopremie? – Betale ned på lån, dele med noen som trenger det mer enn meg.
– Hva er det du frykter mest av alt? – Frp-politikk. – Hva ønsker du å bli husket som? – Ei som var hyggelig å være sammen med.
Sjarmoffensiven Både HiST, HiNT og Dronning Maud var tydelig til stede under utdanningsmessa i Nidarøhallen i Trondheim den 9. og 10. februar i år. Einar Myrenget og Synne Mæle Tusenvis av ungdommer fra ungdomsskoler og videregående skoler ble busset inn til hallen, hvor et seksti-syttitalls utstillere gjorde sine hoser grønne for de unge. I tillegg til de fleste høgskolene i Norge var det en drøss med folkehøgskoler representert, sju britiske universiteter var på plass, i tillegg til mer kuriøse innslag som IKEA, Jordskiftedomstolene, fengselsbetjentutdanningen og LO i Sør-Trøndelag.
Bli sykepleier!
Studentambassadør og sykepleierstudent Amanda Thronrud forteller Nancy Okoh at sykepleierutdanninga på HiNT er tingen.
Ingeniørfaget:
Barnehagelærer:
Kristoffer Johansen ble fristet til å søke seg inn på byggingeniørutdanningen etter samtale med Mali Uvsløkk fra HiST. – Jeg har alltid likt matte, så ingeniørstudiet er trolig noe for meg, sier han. Men først har han lyst til å studere ved en gymnastikkhøgskole i Danmark et halvt års tid.
73 55 92 32
hogskoleavisa@hit.hist.no • http://hit.hist.no • facebook
DMMH-student Simen Ødegaard prøver å overtale Marianne Wennevold til å bli barnehagelærer.
Returadresse: HØGSKOLEAVISA, GUNNERUS GT. 1, 7012 TRONDHEIM - NORWAY