Ha2015 nr5

Karakterpress på Handelshøyskolen Side 5

Norge P.P.

ÅRGANG 17 NR. 5 • 18. JUNI 2015

16 begivenhetsrike år Dette er det siste nummeret av Høgskoleavisa. Den nye høgskolereformen som gjør at HiST forsvinner og at HiNT sannsynligvis går til Universitetet i Nordland, gjør det umulig å drive videre.

Inne i denne siste avisa bruker vi noen sider på oss selv, og unner oss et tilbakeblikk på hva avisa har vært opptatt av i disse 16 årene.

Side 2, og 9 - 13

En disputas på svensk manèr Bremser frafallet

Avdeling for teknologi ved HiST har tatt frafallet blant ferske studenter på alvor og har satt inn tiltak. Og med gode resultater.

Side 4

Mye blir som før Rektor Helge Klungland ved HiST er svært sentral i fusjonssamtalene med NTNU og høgskolene i Gjøvik og Ålesund.

Så langt er det lite som er endelig bestemt.

Den faglige nyorganiseringen av det nye storNTNU vil trekke ut, og mange vil ikke oppleve endringer på lenge ennå.

Tove Mentsen Ness ved Høgskolen i Nord-Trøndelag disputerte for doktorgraden i Namsos, og regien var det Mittuniversitetet i Sundsvall som hadde.

Side 14 og 15

Side 3

God sommer!

2

HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 18. JUNI 2015

SYNSPUNKT Synspunkt er en kommentatorspalte hvor meningen som uttrykkes står for forfatterens egen regning.

Høgskoleavisa i Trøndelag, Gunnerus gt. 1, 7012 Trondheim • Tlf: 73 55 92 32 E-post: hogskoleavisa@hit.hist.no • Nettside: http://hit.hist.no

Sluttord Einar Myrenget Redaktør i Høgskoleavisa

Høgskoleavisa er en redaksjonelt og politisk uavhengig avis for Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronning Mauds Minne Høgskole.

Høgskoleavisa redigeres etter Redaktørplakaten.

Redaktør Einar Myrenget tlf. 73 55 92 32 e-post: einar.myrenget@hit.hist.no Journalist Synne Merete Mæle tlf. 73 55 92 36 e-post: synnem@hist.no Typograf Hege Pedersen tlf. 73 55 92 34 e-post: hege.pedersen@hit.hist.no TRYKK: Nr1Adressa-Trykk Orkanger AS

Så er dagen kommet. Dette er den aller siste utgaven av Høgskoleavisa, og en mer enn 16 års spennende reise er over. Mange, også vi som har laget denne avisa, beklager at det er slutt, men samtidig innser vi at nedlegging er det eneste mulige alternativet. Mer om dette senere.

Det hele startet som en ganske vill idé på vårparten 1999. Med en «dummy», et liksomeksemplar på innerlomma, dro vi rundt til rektorene Nina Ford (HiST), Asbjørn Folkvord (HiNT) og Torleiv Reitan (DMMH), og presenterte idéen om en fri og uavhengig avis som skulle komme ut om lag 20 ganger i året. Spørsmålet var om høgskolene var villige til å betale det det kostet. Vi glemmer aldri dette møtet på HiST hvor rektor og høgskoledirektør var til stede, i tillegg til den respekterte, sindige stabssjefen Pål Hovde. Nina Ford kikket interessert på planene og dummyen, før hun utbrøt: – Men dette er jo galskap, Pål, en uavhengig avis?

– Det er alt for lite galskap ved Høgskolen i SørTrøndelag, derfor er dette et bra forslag, sa Pål Hovde. Da var det i grunnen grønt lys, og med den samme responsen fra de to andre høgskolene startet arbeidet, og vi kunne gi ut den aller første avisa i april 1999.

Siden har det rent mye vann i havet. Økonomisk har det alltid så vidt gått rundt takket være nøkternt pengeforbruk og ganske mye egeninnsats.

Fallet i annonsemarkedet som har rammet norske papiraviser hardt, har ikke minst gått utover en liten og sårbar avis som Høgskoleavisa. Det har ført til at støtten fra de tre høgskolene har økt mer enn både dem og vi har satt pris på. Noe har også avisa kompensert for ved å ta på seg ekstra oppdrag av grafisk art som ikke nødvendigvis har vært relatert til høgskolene. Det er naturligvis ikke noen gang betalt ut ett øre i aksjeutbytte til de fire aksjonærene som eier avisa (hvorav undertegnede er én) og markedsførings- og representasjonskontoen har hele tida vært null.

Vi har sagt det før, og gjentar det gjerne – det tjener de tre høgskolene til ære at de med åpne øyne har tatt sjansen på å holde seg med en uavhengig (og for dem uberegnelig) avis i sin midte.

Ingen har kunnet fortelle oss hva vi burde skrive om eller interessere oss for. Det kalles redaksjonell frihet. Bare et ytterst fåtall ganger har vi fått

Einar Myrenget Redaktør

regelrett kjeft for noe vi har skrevet, og det føles bra at slik kjeft og kritikk utelukkende har kommet fra folk i lederposisjoner ved institusjonene.

Vi har ikke talt, men sannsynligvis har vi vært på hundrevis av styremøter ved HiST, HiNT og DMMH i løpet av disse årene.Vi har etter evne forsøkt å referere (på en journalistisk måte) vedtak og diskusjoner som har hatt betydning for livet til både studenter og ansatte. Samtidig har det vært viktig for oss å skildre livet på grunnplanet enten det har vært forskningsprosjekter, faglige diskusjoner eller mer sosiale arrangementer. Vi har hele tida vært bevisst på at avisa skulle føles relevant for den vanlige leser, og ikke bare de som styrer.

I fjor vedtok styret ved Høgskolen i Sør-Trøndelag å innstille bevilgningene til Høgskoleavisa fra 1. 7. 2015. Begrunnelsen har fått mange til å stusse. I vedtaket heter det at støtten avisa har fått er i strid med regelverket om offentlige anskaffelser, og at avisdriften burde blitt lagt ut på anbud. Alle skjønner at man ikke kan legge ut avisdrift på anbud. Levering av toalettpapir, vasking av vinduer og regnskapstjenester, ja. Men journalistikk, avisdrift?

Men uavhengig av dette vedtaket, er avisa ved veis ende. I det øyeblikk styret ved HiST vedtok å fusjonere med NTNU – med den følge at HiNT sannsynligvis er tvunget til å velge Universitetet i Nordland, er det over og ut. Høgskoleavisa vil ikke lenger være relevant når de to største høgskolene blir tatt opp i hvert sitt universitet, og da er det riktig for oss å stanse.

Vi som har jobbet med Høgskoleavisa disse årene er takknemlig for hva vi har fått vært med på, for alle de trivelige og interessante folkene vi har møtt, for alle de spennende prosjektene vi har blitt presentert for, for alt vi har fått lære.

Vi takker for at vi har hatt det privilegium å kunne spørre og grave om det vi har trodd var interessant for flere enn oss, og for å kunne gjenfortelle det i vårt eget språk.

Vi har hatt 16 fine år.

Takk for laget.

Synne Mæle Journalist

Hege Pedersen Grafisk medarbeider

3

HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 18. JUNI 2015

Hvordan blir 2016 i NTNU? – Hvilke arbeidsoppgaver får jeg? – Hvor skal jeg jobbe? – Hvem blir sjefen min?

Og ikke minst; – Hvem blir mine kolleger?

Slike spørsmål stiller HiST-ansatte seg hver dag. Spørsmålene er mange, svarene få.

Vi har forsøkt å få vite litt mer av fusjonsforkjemper nr. 1 ved HiST, rektor Helge Klungland.

Einar Myrenget Selv om Høgskolen i Sør-Trøndelag er en av landets største høgskoler, er det ingen tvil om hvem som er storebror, og som setter betingelsene. Det er nå for eksempel avklart at HiST og høgskolene i Gjøvik og Ålesund må vrake alle sine administrative systemer, for fra 1.1. 2016 skal alle over på NTNUs systemer.

Dette betyr omfattende opplæring av hundrevis av mennesker som ellers også skal skjøtte sin vanlige jobb så godt det lar seg gjøre. Rektor Helge Klungland er klar over risikoen, men føler seg trygg på at overgangen går bra, og at alle får lønn på nyåret, at studentene får sine karakterer, at studentopptaket går som vanlig.

– NTNU-ansatte som kjenner disse systemene fra før, vil naturligvis stå sentralt i denne opplæringa, sier Klungland. At det administrative fungerer er svært viktig og er høyt prioritert i fusjonsarbeidet. Vi vil helst unngå at noe skjærer seg her. Det vil gå utover fusjonens omdømme og det bør ikke skje.

Noe blir som før – en stund

Nå er det klart at HiST fra høsten er inndelt i fire fakulteter; Fakultet for helse- og sosialvitenskap (hvori opptatt sykepleien), Fakultet for teknologi, Fakultet for lærer- og tolkeutdanning og Handelshøyskolen i Trondheim. Avdeling for informatikk og e-læring holdes foreløpig utenfor i påvente av NTNU-fusjonen.

Det aller meste vil fortsette som i dag, også etter at fusjonen er en realitet fra 1.1. 2016 – i alle fall hva den faglige organiseringa angår. I hele 2016 vil det gå diskusjoner om den faglige organiseringa og Klungland regner ikke med at den endelige organiseringa av fakulteter og institutter vil være effektiv før etter sommeren 2017 – altså om to år. Men de ulike miljøene på NTNU, HiST, Ålesund og Gjøvik begynner å tilpasse seg etter hvert, og Klungland regner med å se at for eksempel lærere som i dag underviser ingeniørstudenter på NTNU, kan undervise på ingeniørutdannin-

Rektor Helge Klungland forteller at det fortsatt er mye uavklart, og at det ennå vil gå lang tid før de store organisatoriske endringene skjer.

gene på HiST, Gjøvik eller Ålesund – og motsatt.

At man har et tidsperspektiv på to år før de faglige endringene trer i kraft for fullt betyr at mye blir som før. I det nye universitetet er det plass for både NTNUs femårige sivilingeniørutdanning og HiSTs treårige ingeniørutdanning side om side.

Når det gjelder helse- og sosialfagene skal de etter hvert flytte til Fischebygget på Øya hvor de får 14000 kvadratmeter. Men det er plass for ytterligere utbygging, og sånn som vi leser Klungland, kan han godt tenke seg at noen fra Det medisinske fakultet flytter inn i samme bygg. Handelshøyskolen har allerede i dag et tett samar-

beid med økonomimiljøene på NTNU, og det er antakelig her en integrasjon er lettest å få til. Når det gjelder lærerutdanningene, er det tydelig at bildet er mer komplisert. Lærerutdanningene ved HiST og NTNU er svært forskjellige, og slik vil det bli en god stund framover, i følge rektor.

Lærerstudentene på HiST lærer fag og har pedagogikk integrert gjennom hele studieløpet, mens ved NTNU er lærerutdanningen bygget opp slik at studenten tar enkeltfag (eks historie, matematikk) og deretter bygger på med pedagogikk.

– Det er to helt ulike modeller. Hvor lenge skal de bestå?

– Jeg vet ikke om jeg vil kalle

det helt ulike modeller. Men dagens ordning vil nok bestå ennå en stund. Dette er en av de mange uavklarte punktene som det skal jobbes med framover.

Alle får en samtale

Det er tidligere sagt at det er de som jobber i administrasjonen som i det daglige vil merke fusjonen mest. Mange ansatte vil måtte kunne gjøre noe helt annet enn de gjør i dag, de må kunne skifte arbeidssted og ikke minst – mange vil få nye sjefer å forholde seg til.

– Vi har blitt enige om at alle administrativt ansatte skal få tilbud om en samtale med sin sjef før beslutninger tas. Mange sjefer

på ulike nivå vil også merke omstilling, og noen vil slutte. Det må vi bare godta. Men vi har andre som gleder seg til det som kommer og som er veldig positive.

– Hva er det vanskeligste når dere i toppledelsen forhandler om framtida?

– Det vanskeligste er nok personspørsmål, når vi må flytte på sjefer i systemet. Men jeg opplever ikke at vi er fire ulike parter som forhandler. Jeg opplever mye raushet og enighet i rektorgruppa. Det lover godt, mener Helge Klungland, som tar med seg det meste av administrasjonen fra Kalvskinnet og flytter til Handelshøyskolen allerede i sommer og høst.

4

HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 18. JUNI 2015

Færre dropper ut av ingeniørstudiene Frafallet ved HiSTs ingeniørutdanninger er halvert de siste fire årene takket være et unikt frafallsprosjekt på Avdeling for teknologi.

Synne Merete Mæle I 2011 var det samlede frafallet på ingeniørutdanningene ved HiST i underkant av 20 prosent. Avdelingen ønsket å redusere fraværet, men måtte vite årsakene til at så mange sluttet for å kunne iverksette tiltak. Svarene lå hos studentene som hadde droppet ut. Det ble derfor igangsatt en ringerunde til alle studentene som hadde sluttet underveis i studiet fra 20092011. Studenter på Avdeling for teknologi fikk dette som sommerjobb.

Flest jenter droppet ut

De tidligere studentene oppga mange av de samme grunnene til at de sluttet. Den avgjørende faktoren for mange var at de hadde strøket i matematikk i førsteklasse. Avdelingen hadde også lenge slitt med at en større prosentandel jenter enn gutter droppet ut.

Avdelingen ønsket å komme til bunns i hvorfor en høyere prosentandel jenter droppet ut av ingeniørstudiene.

– Flere av jentene uttrykte savn etter et større jentefellesskap i studietiden. De ønsket arenaer hvor de kunne møte andre kvinnelige ingeniørstudenter. Ønskene deres kolliderte med strategien vi frem til da hadde ført, ved å blande jenter og gutter i størst mulig grad i faglige prosjekter og lignende, sier dekan ved Avdeling for teknologi, Einar Hjorthol.

90 prosent av frafallet skjer i førsteklasse

På bakgrunn av svarene i undersøkelsen opprettet Avdeling for teknologi prosjektet: «Jenter og teknologi» i 2013, som hadde som mål å rekruttere og beholde jenter i ingeniørutdanningene på HiST. Der arrangeres det faglige og sosiale tilstelninger gjennom hele skoleåret.

Foruten tiltaket «Jenter og teknologi» for å få ned frafallet blant jentene, har avdelingen iverksatt en rekke tiltak for å redusere antallet som slutter. 90 prosent av frafallet på disse studiene skjer i førsteklasse. Derfor er det spesielt viktig å sette inn tiltak det første året. Avdelingen har blant annet satt inn gode lærekrefter det første året, slik at studentene får en best mulig start. De har også ansatt studentassistenter som fungerer godt. For å skape variasjon i undervisningen har mange av

Tilfreds: Dekan på Avdeling for teknologi, Einar Hjorthol er godt fornøyd med at antallet studenter som dropper ut av ingeniørstudiene er redusert. – Vi har satt inn flest tiltak i førsteklasse. Overgangen fra videregående til høyere utdanning er stor for mange, og vi ønsker å legge til rette for at overgangen blir mykest mulig, sier Hjorthol.

lærerne tatt i bruk Student Response System, der læreren stiller spørsmål som studentene besvarer på mobiltelefonene sine.

Deretter kommer de samlede tallene opp på tavla som grafer.

– Mange av lærerne bruker systemet til å forhøre seg om hvor mange som har forstått stoffet

som er gjennomgått. I et auditorium med flere hundre studenter fungerer metoden godt til det formålet, sier Hjorthol.

Lavere enn resten av landet

Tiltakene har båret frukter. Frafallet på ingeniørutdanningene er lavere enn på flere år.

– Fra 2011 til 2014 er frafallet på ingeniørutdanningene halvert.

Fra 17 prosent i 2011 til åtte prosent i 2014. På landsbasis er frafallsprosenten innenfor ingeniørutdanningene på mellom 30 og 40 prosent, så vi er godt fornøyde med at tiltakene har ført frem, sier Hjorthol.

5

HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 18. JUNI 2015

Når kun A er godt nok Karakterpress er en stor del av hverdagen til studenter ved Handelshøyskolen i Trondheim (HHiT) viser en ny undersøkelse.

Synne Merete Mæle Mari Andsem Moland og Julie Kofstad har skrevet bacheloroppgave om kvinnelige studenters opplevelse av studiehverdagen ved HHiT. Bakgrunnen for valg av tema er «flink pike-syndromet» som gjennomsyrer samfunnet vårt. De to studentene ønsket å undersøke om studenter ved HHiT opplevde dette presset.

Bachelorstudentene har dybdeintervjuet 10 kvinnelige studenter ved skolen om studiehverdagen deres. De kvinnelige studentene beskriver en studiehverdag bestående av høyt karakterpress fra medelever, bedrifter og lærere.

Som en av jentene forteller: «Vi er en gjeng studenter som har en gruppe på Facebook som heter A-laget. Her er alle ansvarlige for ett fag, og skal mate andre med tips, tester og spørsmål frem mot eksamen. Formålet er selvsagt at alle skal få A-er».

Høgskoleavisa har vært i kontakt med medlemmer av denne gruppa. Ifølge medlemmene er ikke intensjonen med gruppa at folk skal få A. Gruppa ble opprettet for å motivere folk til å lese, og utveksle tips og råd før eksamen.

Snu karakterpresset:

Mari Andsem Moland og Julie Kofstad har skrevet bacheloroppgave om kvinners opplevelse av studiehverdagen ved Handelshøyskolen.

Molan tror det må en holdningsendring til for å snu karakterpresset. Her med veileder Synnøve Hitland.

Julie Kofstad var ikke til stede da bildet ble tatt.

Press = økte prestasjoner?

Elisabeth Dreyer Henjum er studentpolitisk ansvarlig i studentorganisasjonen STØH ved Handelshøyskolen. Hun innrømmer at det er karakterpress ved skolen, men opplever ikke dette som et problem.

– For at folk skal prestere best mulig bør det være ett visst press, men karakterer er ikke et stort samtaleemne her på Handelshøyskolen, sier hun.

Sammensatt

I bacheloroppgaven oppga studentene at næringslivet var en viktig motivator for å få gode karakterer. Mange bedriftsledere som besøker skolen er klare på at de bare tar inn studenter med A eller B i snitt på jobbintervju.

– Når en fersk student på 19 år møter representanter fra næringslivet med slike krav gjør det sterkt inntrykk, sier Synnøve Hitland.

Hun er høyskolelektor ved Handelshøyskolen og har vært veileder på bacheloroppgaven til de to studentene. Hun tror årsaken til karakterpresset studentene opplever er sammensatt.

– Da vi for tre år siden gikk fra å være økonomisk høgskole til å

Julie Kofstad (til venstre) og Mari Andsem Molan leverte nylig bacheloroppgaven sin om kvinnelige studenters opplevelse av studiehverdagen på Handelshøyskolen.

bli handelshøyskole økte statusen til skolen, noe som resulterte i flere søkere. Karaktersnittet ble høyere, og vi har i dag svært skoleflinke studenter. En del studenter som ikke kommer inn på Norges Handelshøyskole begynner her.

Disse studentene har ofte høy status, og personer med høy status har som kjent definisjonsmakten, sier Hitland.

Miljøet har endret seg

Hitland tror også at navnebyttet har resultert i at skolen har blitt mer lik Norges Handelshøyskole, med sitt høye ambisjonsnivå og krav til studentene. Mari Moland har også merket seg at noe har endret seg etter at skolen endret navn fra Trondheim Økonomiske Høgskole til Handelshøyskolen i Trondheim, og flyttet fra Moholt til Elgeseter gate.

– Jeg har observert at miljøet har endret seg. Det er mer konkurranse rundt skoleprestasjonene

enn før. Mitt inntrykk er at merkepresset også har blitt større, sier Moland.

Gråter over dårlige karakterer

Hitland og Moland frykter at karakterpresset skal bli enda mer gjeldende i tiden fremover, og at antallet studenter med psykiske problemer også vil øke.

– Vi har snakket med studenter som gråter hele natta over en dårlig karakter, og studenter som unnlater å fortelle foreldrene om en dårlig karakter de har fått, i frykt for hva foreldrene vil si, sier Moland.

Som lærer synes Hitland det er en tankevekker at mange studenter føler det sånn.

– Det er bekymringsverdig.

Litt press er naturlig, men når studenter går rundt med vondt i magen eller gråter hele natten er det gått for langt, sier Hitland.

6

HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 18. JUNI 2015

Torunn Klemp er tilbake

Torunn Klemp skal lede et utvalg som skal se på organiseringa av lærerutdanning og utdanningsvitenskap i Trondheim når NTNU og HiST slår seg sammen fra nyttår.

Torunn Klemp var rektor ved HiST i sju år, valgt av de ansatte to ganger.

Etter at hun gikk av i 2007 har det vært stille rundt henne. Nå er hun tilbake i en svært sentral posisjon. Klemp skal nemlig lede utvalget som skal samordne lærerutdanningene ved HiST og NTNU i forkant av fusjonen.

Einar Myrenget Siden Torunn Klemp gikk av, har hun tatt doktorgraden i pedagogikk, skrevet bøker og artikler, og har på ingen måte ligget på latsida. Om hun brått forsvant for de HiST-ansatte da hun gikk av som rektor, har hun hatt andre fora å utfolde seg i. Foruten at hun er eksternt styremedlem for Kunsthøgskolen i Oslo og nestleder i styret for Falstadsenteret (Gudmund Hermes er styreleder), er hun styreleder for HF-fakultetet på NTNU. Dessuten har hun en toerstilling som førsteamanuensis ved Universitet i Tromsø, hvor hun også ledet det utvalget som samordnet lærerutdanningene ved Universitet og Høgskolen i Tromsø da de ble sammenslått. Altså, rikelig med tunge verv og mye erfaring, men ikke så synlig for oss som engang kjente henne som en kraftfull og tydelig HiST-rektor. Nå får hun altså det samme oppdraget ved fusjonen med NTNU. Det

kan kanskje være verdt å notere at det ikke var ledelsen ved HiST som foreslo henne, men fagforeningen UNIO. Skal se på hele organiseringa

I dag sitter hun på Rotvoll med 70 prosent forskningstid. Sammen med en gruppe forsker hun på matematikkdidaktikk og læreres læring. Gruppen har etter søknad fått mange millioner kroner av Forskningsrådet og HiST. Realfag er som kjent prioritert både her og der, og kommer man opp med forståelser som gjør det lettere å lære å lære ungene i grunnskolen matematikk, er mye vunnet. Selv gløder hun for pedagogikk og didaktikk og gleder seg til å ta fatt på utvalgsarbeidet. Foreløpig er mye av mandatet uavklart, men et bredt sammensatt utvalg, med et arbeidsutvalg på sju, skal komme opp med forslag om den faglige organiseringa innenfor «læring og utdanningsvitenskap» i det nye

universitetet. Det er blant annet rimelig å anta at man vil foreslå måter å organisere fakulteter, institutter og programmer på.

– I dag er lærerutdanninga på HiST og på NTNU ganske forskjellig. Mens man på HiST har integrert pedagogikk og praksis gjennom hele utdanningsløpet, er det et klarere skille mellom fag på den ene sida og pedagogikk, fagdidaktikk og praksis på den andre sida i lektorutdanninga på NTNU. Hvem er det som skal legge helt om?

– Nå skal det sies at vi har nærmet oss hverandre, men jeg mener det er nærliggende å tro at ikke alt behøver å være helt likt i framtida heller. Vi kan godt leve med noe ulike didaktiske modeller.

– Du har i mange år ment at HiST og NTNU burde slå seg sammen?

– Ja, ikke minst når det gjelder lærerutdanningene. Vi har enkelte fagmiljøer som er veldig små, men det har de på NTNU også. Og selv

om vi har samarbeidet godt med PLU (Program for lærerutdanning på NTNU) blir det noe helt annet å være under samme paraply, en organisasjon hvor vi kan se ressursene under ett.

– Vil ikke HiST bli overkjørt av det mye større NTNU? – Nei, det tror jeg ikke. Dessuten har vi på enkelte områder større fagmiljøer enn det NTNU har.

Intet vemod

– Du har vært HiST-rektor i sju år, og før det dekan på lærerutdanninga i mange år. Og med ett var du tilbake på lærerutdanninga uten noe spesielt lederansvar. Var det en vanskelig overgang?

– Nei, det må man bare akseptere. Er man avgått rektor, så er man avgått rektor. Og heldigvis har jeg fått jobbe mye med fagene jeg brenner for, så det har ikke vært et problem. Likevel føler jeg vel at den ledererfaringa jeg har,

har kommet godt med i de eksterne vervene jeg har.

– Føler du et slags vemod når HiST-navnet etter mer enn 20 år forsvinner?

– Nei, overhodet ikke. Dette er en naturlig utvikling som gjerne kunne ha kommet før.

– Du har også vært rektor i nesten halvparten av Høgskoleavisa levetid. Etter som dette er siste nummer av avisa, må vi nesten spørre om du i din rektortid noen gang var skikkelig irritert eller forbanna på avisa?

– Nei, jeg synes dere har vært redelig og rimelig Det har vært et greit samspill mellom oss, og Redaktørplakaten og avisas uavhengighet har vært viktig for troverdigheten.

– Men uenig med avisa har du vært?

– Selvfølgelig. Men det er noe annet.

7

HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 18. JUNI 2015

I en omstillingspr omstillingsprosess osess er det det viktig å være organisertt organiser BLI MEDLEM I NTL NORSK TTJENESTEMANNSLAG JENESTEMANNSLAG

V VÅR ÅR FELL FELLES ES ST STYRKE YRKE - DIN TRYGGHET TRYG GGHET

NTL arbeider kkontinuerlig ontinuerlig ffor or å tale DIN sak sak..

Meld deg inn på NTL.no, eller k kontakt ontakt din lokale lokale NTL NTL-tillitsvalgt L-tillitsv -tillits algt i dag!

Alle ansattk ansattkategorier ategorier vved ed univ universiteter ersiteter og høgskoler høgskoler kan kan bli medlem i NTL. Med o over ver 50 000 medlemmer er vi den stør største ste fagforeningen fagforeningen i statlig sektor. sektor.

8

HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 18. JUNI 2015

Fagretningen mest viktig for å få seg jobb Byggingeniører er mest ettertraktet i arbeidslivet. Dette viser en ny undersøkelse utført av NHO. Spesielt ettertraktet er bachelorstudenter med fagbrev i bunnen.

Synne Merete Mæle For andre år på rad offentliggjorde NHO tallene fra årets kompetansebarometer. Kompetansebarometeret er en årlig kartlegging av kompetansebehovene blant medlemsbedriftene i NHO. Bedriftene blir blant annet spurt om hvilke typer ingeniører bedriften vil ha behov for de neste fem årene.

Rundt 40 prosent av de spurte oppga at behovet var størst for byggingeniører i årene som kommer, etterfulgt av elektroingeniør og maskiningeniør. Minst behov er det for ortopedingeniører, branningeniører, bioingeniører og petroleumsingeniører, ifølge undersøkelsen.

Fagbrev og bachelorgrad mest ettertraktet

Størsteparten av bedriftene oppga fagretningen på ingeniørutdanningen som viktigste faktor for hvem de ansatte. Yrkeserfaring i løpet av studietiden, og yrkesfaglig bakgrunn forut for ingeniørutdanningen veide også tungt for de fleste bedrifter når de skulle ansatte folk.

– Det er svært ettertraktet for bedrifter å ha arbeidstakere med både fagbrev og bachelorgrad innenfor retningen de har valgt.

Mange bedrifter er åpne for å la arbeidstakerne ta høyere utdanning mens de er ansatt i bedriften.

Dette skaper merverdi for disse arbeidsplassene, som utvikler seg på flere områder, sier NHO-leder i Trøndelag, Merethe Storødegård.

Tror det treårige løpet videreføres

I fusjonsdebatten og på allmøtene har det vært mye snakk om hvordan ingeniørutdanningene på NTNU og HiST skal samordnes.

Ved NTNU er det som kjent bare mulig å ta en mastergrad innenfor ingeniørfag, mens hovedmodellen ved HiST er bachelorgrad i ingeniørfag. Basert på tallene i undersøkelsen tror Storødegård det er viktig å beholde det treårige bachelorløpet ved det nye NTNU. – Det er viktig å lytte til etterspørselen fra næringslivet, og legge til rette for dette. Jeg har tillit

Foretrekker NTNU: Merete Storødegård er NHO-leder i Trøndelag. Hun er ikke overrasket over at rundt 40 prosent av bedriftene i undersøkelsen

foretrekker studenter som er utdannet ingeniører fra NTNU. 4,6 prosent foretrekker studenter utdannet ved HiST, som er på en fjerdeplass i landssammenheng.

til at NTNU fremover vil tilby treårig grad i ingeniørfag, på bakgrunn av hva næringslivet ønsker, sier Storødegård.

Ikke velg veien som gir lettjente penger

Dersom man ønsker å studere ingeniørfag er det viktig å tenke seg godt om før man velger studieretning, ifølge NHO-lederen i Trøndelag.

– Du bør ikke velge veien som gir lettjente penger. Valget bør være basert på interesser og etter-

spørselen i næringslivet. Nedgangen i oljebransjen har ført til større konkurranse om ingeniørjobber innenfor andre næringer, og man er ikke sikret jobb med en gang man er ferdigutdannet ingeniør lenger, sier Storødegård.

Trenger flest med fagbrev

Kompetansebarometeret for 2015 viser at bedrifter har større behov for studenter med bachelorgrad enn mastergrad. Rundt 10 prosent oppgir at de i stor grad har behov for ansatte med utdanning på

mastergradsnivå. 12 prosent har i stor grad behov for ansatte med bachelorgrad. Til sammenligning oppgir 35 prosent av bedriftene at

de i stor grad har behov for ansatte med fagbrev fra videregående skole.

fakta: Hva er NHOs kompetansebarometer?

• Kompetansebarometeret er en årlig kartlegging av kompetansebehovene blant NHOs medlemsbedrifter.

• Undersøkelsen ble første gang gjennomført i 2014.

• år svarte 5685 bedrifter på undersøkelsen, som utgjør rundt en tredjedel av NHOs medlemsbedrifter.

9

HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 18. JUNI 2015

Takk for oss!

Det er naturligvis en umulig oppgave å summere opp 16 års avishistorie på noen få sider. Vi gjør likevel et forsøk på å bringe noen smakebiter fra arkivet som viser hva avisa har vært opptatt av.

Einar Myrenget Høgskoleavisa har i alle disse 16 årene blitt redigert etter en uavhengig redaksjonell linje. Det har skaffet oss kritikere, men også venner. Vår lojalitet har ligget hos leserne, ikke hos ledelsen ved høgskolene, hos fagforeningene eller andre sterke interessegrupper. Vi har alltid vært enige om at alle aspekter av livet ved de tre høgskolene skulle komme til uttrykk. Naturligvis skal ledelsen ved institusjonene vises i spaltene – beslutninger truffet på høyt nivå har ofte direkte konsekvenser for de ansatte og studentene. Men Høgskoleavisa har aldri vært en kommunikasjonsavdeling for ledelsen.

Like viktig som å ta utgangspunkt i ledelsens utspill, har det vært viktig å skildre hverdagen til de ansatte og studentene, de som er selve forutsetningen for at høgskolene i det hele tatt finnes. Vi har, med de ressurser vi har hatt, forsøkt å skildre både forskning og undervisning ved HiST, HiNT og DMMH på en objektiv og leservennlig måte. Det har også vært viktig å presentere menneskene, både studenter og ansatte, i våre spalter. Ikke minst tror vi at dette har bidratt til å gjøre ansatte og studenter kjent med hva de andre institusjonene driver med, og hvem disse menneskene er. At vi har sendt om lag 500 eksemplarer av hver avis til alle landets høgskoler, til NTNU og sentrale politikere, har også vært en bevisst satsing.

Da Høgskoleavisa startet opp i 1999, fikk vi tildelt lokaler i Sukkerhuset i E.C. Dahls gate på Kalvskinnet, og bygget ble etter hvert et slags signalbygg for avisa. Lett gjenkjennelig og lett tilgjengelig for besøkende. Det karakteristiske Sukkerhuset fra 1754 var avisas tilholdssted fram til for et par år siden, da høgskoleledelsen ved HiST flyttet avisa til en mer anonym tilværelse i Gunnerus gate, også det på Kalvskinnet.

Men mer enn å sitte på kontoret, har vi flydd høyt og lavt i begge trøndelagsfylkene i disse årene. Det er som sagt umulig å sammenfatte det vi har gjort på noen få sider, men vi har samlet noen smakebiter fra hvert år siden starten i en liten kavalkade som viser noe av det vi har vært opptatt av.

Et bilde av Sukkerhuset tatt i forbindelse med avisas tiårsjubileum i 2009. Journalist Kari Olav Vedvik (i midten) har siden funnet seg nye jaktmarker i Oslo og er erstattet av Synne Mæle. Redaktør Einar Myrenget har vært med siden starten og typograf/grafisk medarbeider Hege Pedersen har vært med på det meste av reisen.

Kavalkade årene 1999-2015

10

HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 18. JUNI 2015

2001

1999

Vårt aller første intervjuobjekt var førsteamanuensis Frode Rønning (nå professor ved NTNU) ved lærerutdanninga på HiST. Fra en balkong på gamle Hotell Phoenix forklarte matematikeren hvordan vi skal lese soluret på Torget i Trondheim. Personpresentasjon og populærvitenskap i ett oppslag. I august samme år, kunne vi på midt-sidene lese om det nye praktanlegget til HiNT på Røstad i Levanger – anlegget tidligere undervisningsminister Gudmund Hernes kalte «den fineste campus øst for California. I oktober fortalte vi at departe-

mentet hadde sett seg lei på at et stort skilt på veggen i Jonsvannsveien fortalte at det var her TØH holdt hus. Departementet forlangte skiltet fjernet og erstattet med et HiST-skilt. Floken måtte løses av daværende rektor Nina Ford.

Til slutt, i desember, kunne en smilende dekan Grethe Bøgh Næss ved HiNTs avdeling i Namsos fortelle at Namdalen var det eneste stedet i landet hvor man var selvforsynt med sykepleiere – takket være sykepleierutdanninga i byen.

2000 I erkjennelsen av at de fleste studentene enten de gikk på HiST, HiNT eller DMMH, kom fra en aller annen kommune i Trøndelag, fikk vi den idéen å invitere samtlige kommuner i Sør- og Nord-Trøndelag til å presentere seg selv i Høgskoleavisa. Rådmann, ordfører og det som den gang fantes av kommunikasjonsmedarbeidere måtte bare hive seg rundt og presentere et glansbilde av kommunen sin. Først ute i januar 2000 var Rissa på Fosen.

I mars hadde vi et førstesideoppslag om at «den 50 år gamle Knut Ingar Westeren» overtok som rektor ved HiNT etter Asbjørn Folkvord. Tale Guldal var Westerens prorektor de neste fire årene. I Trondheim var det Torunn Klemp som overtok rektorkrakken med Ragnhild Collin-Hansen ved sin side. Torunn var alene på valen fordi den andre kandidaten, Ove

Torunn Klemp ble HiST-rektor

I september dette året var førstesida preget av en høgskoledirektør og rektor som begge kikket strengt inn i kameraet under overskriften «Krever lojalitet». Saken handlet om at HiST ønsket å rydde opp i systemet med randinstitusjoner – egne firma hvor HiST-ansatte tjente penger på si. Dette gikk spesielt hardt utover TISIP – en avlegger fra det som senere ble AITeL. Allerede i nummeret etter fikk Høgskoleavisas redaktør en dragelse fra rektor som syntes vi hadde jazzet opp saken unødvendig og skapt såre følelser. Og brukt et bistert bilde på førstesida. Jaja.

1. november kunne vi fortelle at HiNT hadde fått ny høgskoledirektør. Juristen Torunn Austheim, som nå er rådmann på Steinkjer, tiltrådte stillingen 1. januar 2002.

I den nest siste avisa før jul hadde vi et intervju med tidligere stortingsrepresentant Per Aunet ved lærerutdanninga på Levanger. Han fortalte at han syntes det var mer

Torunn Austheim ble høgskoledirektør ved HiNT. meningsfullt å snakke til lærerstudenter (som det ble stadig flere av) enn representanter i stortingssalen (som det ble stadig færre av.)

2002 Tidlig dette året kom de første antydningene om at HiST sto overfor store omkalfatringer. I februar sto det i avisa at Avdeling for helse- og sosialfag kunne bli delt, og sykepleien skilt ut som egen avdeling. Mange ved AHS, blant annen dekan Sigrid Skjervold, var sterkt imot dette. Omorganiseringsprosjektet ORG 2002 var i full gang,

Knut Ingar Westeren ble HiNT-rektor.

Gustafsson, trakk seg i siste øyeblikk. På Dronning Maud gikk rektor Torleiv Reitan av for aldersgrensen, og Asbjørn Hirsch overtok. På slutten av dette året kom de første antydninger om at ingeniørutdanninga på Levanger hang i en tynn tråd.

Asbjørn Hirsch ble DMMH-rektor

Krimforfatter Fredrik Skagen.

Stein Kjetil Vestlien var leder av Studentparlamentet dette året.

og rektor Torunn Klemp sa til avisa mer eller mindre rett ut at ledelsen ved høgskolen hadde for liten makt, og avdelingene for mye. Dette ville hun endre på.

Påskeavisa dette året hadde et visst litterært preg. Ikke bare hadde vi et større intervju med dikterhøvdingen Johan Falkbergets oldebarn, høgskolelektor ved HiST, Gunhild Falkberget, men også et større intervju med krimforfatter Fredrik Skagen som på en særdeles underholdende måte avslørte noen forfattertriks. Atle Kogstad ved DMMH leverte sin doktorgrad om Dag Solstad, som han mente «utvilsomt er den største nålevende forfatteren».

På slutten av året, nærmere bestemt den 5. november, sto en ung herre ved navn Stein Kjetil Vestlien fram på førstesida. Han var leder av Studentparlamentet ved HiST, og proklamerte at studentene ønsket å slå sammen HiST og NTNU. Hvilken utopisk tanke!

11

HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 18. JUNI 2015

2003 Omorganiseringsprosesser er ikke en ny oppfinnelse. Ved HiST var den omdiskuterte ORG 2002 nettopp blitt vedtatt, og ble like etter erstattet av ADM 2003. Den 5. mai kunne vi fortelle at Torunn Klemp var gjenvalgt som rektor med 58

prosent av stemmene, mens utfordreren Jon Sørgaard fra AHS fikk 41 prosent. I Nord-Trøndelag tok Ole Meier Kjerkol over rektorstolen fra 1. august, mens Sonja Ekker gikk på som prorektor.

Ny prorektor og rektor ved HiST

Ny prorektor og rektor ved HiNT

2004 Bortsett fra at Høgskoleavisa markerte sitt femårsjubileum, noterte vi oss at instituttstyreren på barnevernspedagogutdanninga Inger Jakobsen, figurerte på en svarteliste hos folk som hater barnevernet i Norge. Høgskoleavisa slo til med en egenkomponert krimnovelle med tittelen «Hvem skremte lektor Haanes», hvor trondheimspolitiet stilte med etterforsker, politibil og håndjern som rekvisitter.

Anledningen var at arkivar Lisbeth Viken ble funnet utåndet i en kjeller ved lærerutdanninga på Rot-

voll. Til tross for dette bedrøvelige faktum er arkivleder Lisbeth Viken fortsatt i full sving på HiST. I sommernummeret kunne vi fortelle at det foregikk seriøse samtaler mellom ledelsen ved HiST og HiNT om en sammenslåing. Høgskoledirektør Ole Brønmo gikk overfor avisa langt i å beskrive det som om få år «kan bli et profesjonsuniversitet i Trøndelag».

Fra HiNT kunne vi fortelle at 12 av 22 kinesiske studenter som møtte på Steinkjer, var sporløst forsvunnet.

Den store kineserforsvinningen fra HiNT.

Mord på Rotvoll!!

2005 I april kunne vi fortelle at høgskoledirektøren ved HiST, Ole A. Brønmo, ville at høgskolen skulle bli et åttende fakultet ved NTNU. Høgskoleavisa snakket med alle de 11 medlemmene av NTNU-styret, og forslaget falt ikke i god jord. Dermed var saken parkert. På høsten dette året ble det vedatt å

legge ned ingeniørutdanninga på Levanger. Det var harde fronter på styremøtet, men nedlegging ble det – mot to stemmer. De 16 ansatte ga uttrykk for usikkerhet for framtida.

Dronning Maud minne fikk ny rektor, ved at Elin Alvestrand tok over roret.

2006 Høsten før hadde høgskoledirektør Ole A. Brønmo ved HiST vært på et såkalt pensjonistkurs. Der må han ha oppdaget noe lurt, for like etterpå leverte han sin oppsigelse.

I avisa kunne vi også lese at HiNT var størst i landet på etterutdanningskurs – året før var det nemlig hele 8360 mennesker oppført som etterutdanningsstudenter.

I september kunne vi melde at høgskoledirektør Brønmo hadde fått sin etterfølger. Ann Elisabeth Wedø var navnet på den nye

Høgskoledirektør ved HiST

direktøren.

I november gjorde HiST-styret et dramatisk vedtak under et styremøte på Baardshaug herregård på Orkanger. Mot stemmen til

ansatterepresentanten Gunnar Bendheim (i dag studiedirektør), vedtok styret å gå inn for at rektor skulle ansattes og ikke velges.

Høgskolen i Nord-Trøndelag bestemte seg for å gå bort fra organiseringa av høgskolen etter geografiske kriterier, og i stedet organisere seg etter faglige kriterier. Dette medførte blant annet at sykepleierutdanninga på Namsos og på Levanger ble slått sammen til én avdeling, noe som ikke bare gikk helt smertefritt – som vi skal se i 2008.

Slutt på valgt rektor ved HiST.

2007 I februar dette året var det tre kandidater til rektorstillingen ved HiNT. Bård Toldnes, Knut Arne Hovdal og Steinar Nebb knivet om stillingen, og i valget var det Knut Arne Hovdal som fikk flest stemmer. Høgskoleavisa var like etter på hjemmebesøk til den nye rektoren på den praktfulle gården han har på Frosta.

Også HiST fikk ny rektor, men i tråd med styrevedtaket fra året før, ble den nye rektoren ansatt.

Valget falt på den 38 år gamle sivilingeniøren Trond Michael Andersen. Høgskoleavisa intervjuet de to avtroppende rektorene Torunn Klemp og Ole Meier Kjerkol på fallrepet. Vi la merke til at Kjerkol etter fire år som rektor presenterte ei representasjonsregning på kroner 46.50.

HiST fikk også en ny ekstern styreleder ved navn Torbjørn Auran.

Ny HiNT-rektor: Knut Arne Hovdal

Ny HiST-rektor: Trond M. Andersen

Ny HiST-.styreleder: Torbjørn Auran

12

HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 18. JUNI 2015

2008 Tidlig på året vakte det oppsikt at dekanen ved helsefag på HiST, Lars Nygård, trakk seg fra stillingen i protest mot det han mente var overkjøring av avdelingen fra høgskoleledelsens side.

Sammenslåinga av sykepleierutdanninga på Levanger og Namsos (sammen med vernepleie og reseptar) gikk ikke helt etter planen. Den nye dekanen hadde

kommet på kant med de ansatte i Namsos, og var blitt sykemeldt over lengre tid, før han til slutt kastet inn håndkleet og sluttet.

Dette fikk Forskerforbundet og Norsk Sykepleierforbund på Levanger til å kritisere sine kolleger på Namsos, og tonen mellom de to studiestedene var en stund ganske anstrengt.

Lars Nygård trakk seg.

Litt ampert mellom Levanger og Namsos. Her Marianne Hedlund og Kari Andersen fra sykepleien på Levanger.

2009 Guri Melbye ved lærerutdanninga på HiST stilte dette året som stortingskandidat for Venstre og ble intervjuet av oss. Noen stortingsplass ble det ikke, men hun er i dag likevel i maktens sentrum som samferdselsbyråd i Oslo.

Og for å holde oss til lærerutdanninga – dekan Lasse Isaksen fikk mange klager på sin lederstil, og fikk etter hvert mange i personalet mot seg. Han sa selv til

Høgskoleavisa at han ikke mente å være overkjørende, men medga at han noen ganger kunne bli litt for ivrig.

Representanten for det teknisk/administrative personalet ved HiST, Asbjørn Svarva, foreslo nok en gang at HiST og HiNT burde slå seg sammen, men ble også nå møtt med en ganske lunken skulder.

Lasse Isaksen – litt ivrig leder.

2010 For å understreke at en slik fusjon (som Asbjørn Svarva ivret for) ikke var særlig aktuell, sto rektorene Hovdal og Andersen fram i Høgskoleavisa tidlig på året: – Vi kan ikke sette i gang en prosess som vil tappe oss for all energi og arbeidskraft, sa Knut Arne Hovdal.

Under en eksamen for HiSTstudenter ble ni personer tatt for fusk. Seks av dem hadde byttet ut sider i en lærebok de lovlig hadde med seg, med tidligere eksamensbesvarelser.

Vi loddet også stemningen på TØH, og ville vite hva folk tenkte om kanskje å flytte fra Moholt.

Svaret var entydig: så godt som alle vi spurte var mot å flytte.

På HiNT bestemte styret seg for at høgskolens neste rektor burde ansettes og ikke velges.

Rektor Knut Arne Hovdal kjempet som en løve for fortsatt valg, og

«– Forøvrig mener jeg at HiNT og HiST bør slås sammen.»

Asbjørn Svarva

2011

Og det ble heller aldri noe av fusjon mellom HiNT og HiST.

ble så skuffet over utfallet at han en stund tenkte på å trekke seg umiddelbart, fortalte han til Høgskoleavisa.

På HiNT sto striden om valgt eller ansatt rektor.

HiST-senioren Tore How måtte gå av mot sin vilje.

Januar åpnet med at høgskolelektor Tore How ved HiSTs Avdeling for teknologi, måtte gå av for aldersgrensa på 70 år. How, som var en meget oppegående mann, protesterte heftig og mente han hadde mer å gi, og ble etter oppslaget i Høgskoleavisa intervjuet i mange andre medier.

Høgskoleavisas fotokonkurranse ble rullet i gang, og ansatte og studenter sendte inn bilder i fleng.

Ved HiNT ble Steinar Nebb ansatt som rektor med åtte av ti stemmer, mens Knut Arne Hovdal fikk to stemmer.

Påskeavisa inneholdt en større

reportasje om proletardikteren Dan Andersson, samt et intervju med forfatteren og språkforskeren Helen Uri. Både HiST og HiNT fikk nye styreledere. Ragnhild Setsaas tok over ved HiST, og tidligere stortingsrepresentant for KrF, Bjørg Tørresdal, ble ny leder i HiNTstyret.

I oktober ble det famøse høgskolestyrevedtaket ved HiST om å flytte økonomiutdanninga fra Moholt til Elgesetergate fattet med knappest mulig flertall. Fra Moholt kunne vi rapportere om frustrasjon og sinne.

Dekan Espen Gressetvold og avdelingsstyreleder ved TØH Ingrid Spjelkavik ser framover.

13

HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 18. JUNI 2015

2012 Forut for høgskolestyrevedtaket var det skapt et inntrykk av at Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse vurderte å flytte fra Gløshaugen til Hesthagen. Instituttlederen og nestlederen avkreftet at det var tilfelle, og de understreket at de ikke var en økonomiutdanning, men en ingeniørutdanning, og derfor måtte ligge på Gløshaugen.

Ved Dronning Mauds Minne var det jubel etter at styret besluttet å sette opp et nybygg på 3600 kvadratmeter.

I avisa fra 27. mars ser vi Arve Torshaug kikke biskt på leseren.

Han presenteres som den strengeste læreren på HiNT, og han tillater ikke at studentene fikler med mobil eller pc i timene. Da får de heller gå på gangen. Det hører med til historien at Høgskoleavisa fikk mange rosende tilbakemeldinger etter dette oppslaget.

Styrelederen ved HiST, Ragnhild Setsaas, trakk seg fra vervet da hun ble utnevnt til statssekretær for Kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

– Vi skal ikke til Hesthagen, sier Monica Rolfsen (t.v.), og Ann-Charlotte Pedersen ved Industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU.

Populær: Arve Thorshaug er streng lærer på HiNT.

2013 I januar kunne vi melde at HiSTrektor Trond Michael Andersen tror at HiST og NTNU på litt sikt vil komme til å smelte sammen.

Styrelederen ved NTNU, Morten Loktu, avviste dette blankt, og det kan – i lys av det vi nå vet – være fristende å sitere ham: Høgskolene og universitetene har forskjellige roller å spille. Loktu understreket videre at en slik prosess eventuelt må komme fra fagmiljøene, og at slike omfattende endringer ikke kan vedtas på toppen. (!)

Vi noterte at den trofaste HiSTtraver, Hans Jørgen Leksen, tar over som ny rektor ved Dronning

Maud etter Elin Alvestrand.

Og det ble jubel på HiST da myndighetene i mai ga klarsignal til å bygge et nytt teknologibygg på Kalvskinnet. Og jubelen ble avløst av, om ikke sjokk, så i alle fall forbauselse, da rektor Trond Michael Andersen plutselig sto fram som den nye direktøren i Helse Midt-Norge.

Mørke skyer truet Høgskoleavisa da krefter ved HiNT ønsket å legge ned avisa fra sommeren 2014. I det påfølgende styremøtet ble saken avvist.

Helt på tampen av året kunne vi fortelle at den nye HiST-rektoren blir Helge Klungland.

Jubel for teknobygg, ved styreleder og rektor for HiST: Ragnhild Setsaas og Trond M. Andersen.

HiST-rektor Trond Michael Andersen går av.

2014 I januar åpner vi friskt med å påstå at olje- og gassnasjonen Norge ikke kan få nok ingeniører. Det sa vi fordi dekan på HiSTs Avdeling for teknologi Einar Hjorthol ville hente studenter helt fra Portugal for å kunne utdanne flere. Så vet vi siden hvordan det gikk.

HiNT på sin side fikk ny logo.

Den gamle minte om seigmenn og var utdatert, mente styret.

På våren besøkte vi gården til HiST-rektor Helge Klungland og hans mange melkekyr.

Nord-Trøndelags fremste politiker, fylkesrådsleder Anne Marit Mevassvik (AP), foreslo nok en gang at HiST og HiNT burde slå seg sammen.

2015 Torbjørn Røe Isaksen har investert mye i at norske høgskoler skal finne noen å slå seg sammen med.

Her er han på visitt på HiNT i mars i år.

Fra venstre stortingsrepresentant Elin Agdestein, rektor Steinar Nebb, statsråden og til høyre, styreleder Bjørg Tørresdal.

Vi noterte at førstelektor ved HiST, Nils Erik Ness, var blitt valgt som ny leder av Norsk Ergoterapeutforbund.

Og til slutt, nyheten om at HiST vil innstille bevilgningene til Høgskoleavisa fra sommeren 2015. Bakgrunnen var at HiST hadde innhentet et juridisk råd som sa at støtten kunne stoppes fordi avisdriften ikke var lagt ut som offentlig anbud. To av høgskolestyrets medlemmer, lærernes Torkel Haugan Hansen og Per Hveem fra ingeniørutdanninga stemte imot, og mente at avisa i alle fall måtte få leve ut 2015.

Ny HiSTrektor

Ny leder for Norsk Ergoterapeutforbund Informasjonsleder Tor Dybdal Holthe viser fram den nye HiNT-logoen.

Året vi er inne i, år 2015, har hittil handlet, og vil fortsatt stort sett handle om én sak, nemlig fusjoner. Det er det året Høgskolen i Sør-Trøndelag har vedtatt å oppløse seg selv og gå inn i NTNU, og om noen dager fra nå, vil sannsynligvis Høgskolen i Nord-Trøndelag bestemme seg for å starte fusjonsforhandlinger med Universitetet i Nordland.Ved HiNT er betenkelighetene med å oppgi selvstendighetslinjen stor, men Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen presser på og vil helst at fusjonen er et faktum allerede fra årsskiftet.

14

HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 18. JUNI 2015

Hurra for Tove Det er ikke hverdagskost at en doktordisputas avsluttes med hurra-rop som ljomer i gangene.

Men det var akkurat det som skjedde da Tove Mentsen Ness disputerte i Namsos den 5. juni.

Forklaringen er enkel; disputasen skjedde i regi av Mittuniversitetet, og da er det svenske regler som gjelder.

Einar Myrenget Til tross for hurra-rop og vene ord, var den svenskpregede doktordisputasen atskillig mindre formell og pompøs enn hva man ofte opplever i Norge. Ingen akademisk prosesjon hvor dekanen i fotsid kappe skrider inn i salen mens publikum reiser seg. Ingen prøveforelesning slik at kandidaten får varmet seg opp. Nei, her var familie, venner og kolleger av doktoranden sammen med «betygs-nämnden», eksaminator og veiledere samlet i salen hvor det surret av småprat. Inntil hovedveilederen, professor Ove Hellzén tok mikrofonen og oppfordret folk til å sette seg ned.

Ved en svensk doktordisputas holder altså kandidaten ingen prøveforelesning. Og til forskjell fra den norske varianten, et det bare én eksaminator. Denne eksaminatoren, som var professor Kirsti Skovdal fra Høgskolen i Buskerud/ Vestfold, holdt det gående et par timer, mens tre tause medlemmer av bedømmelseskomitéen satt uutgrunnelig på første benk og fulgte med.

Eldre som bor alene

På samme måte som etter norsk modell, fikk Tove M. Ness ordet for å presentere sine funn, deretter slapp eksaminator til. Det var tydelig at professor Kirsti Skovdal var imponert over hva kandidaten hadde samlet av opplysninger. I sitt doktorgradsarbeid har hun intervjuet 48 personer, av disse er det 33 eldre som bor alene langt fra folk og som mottar hjemmehjelp. Hun har skrevet fire artikler etter å ha oppsøkt intervjuobjektene hjemme og gjort langvarige og grundige intervju. Den første artikkelen handler om hvordan det er å bo alene langt fra folk – og motta hjemmesykepleie – når

man tilhører den sørsamiske minoriteten. I den andre artikkelen har hun intervjuet eldre aleneboende menn, i den tredje artikkelen er eldre kvinner intervjuet, og i den siste artikkelen får de som utfører hjemmesykepleie – altså sykepleierne, komme til orde. De som ble intervjuet over kjøkkenbordet var ofte veldig pratsomme, og Tove Ness fortalte at det kunne være vanskelig å avslutte besøket.

Sam-talen med intervjuobjektene gikk veldig fritt, og kandidaten nøyde seg stort sett med å forsiktig styre samtalen med følgende spørsmål: Kan du fortelle hvordan du opp-lever å motta hjemmesykepleie? Hvordan opplever du det å bli gammel? Hvordan opplever du å bo alene?

Blant funnene Tove Ness har gjort, var at alle de tre kategoriene som mottok hjemmesykepleie, var umåtelig takknemlig for hjelpen.

Spesielt var sørsamene full av lovord over at de ble behandlet på linje med andre nordmenn. Tove Ness mener at dette i stor grad skyldes den hardhendte fornorskningspolitikken eldre samer har fått føle på kroppen, og at de derfor er glad for det de får.

De eldre norske mennene aksepterte også sin skjebne, men hadde ikke det samme forholdet til hjemmet som kvinner i samme alder har. Derfor betød tilgang til bil veldig mye, slik at de uavhengig kunne farte på besøk, f.eks. til eldrehjemmet i bygda. Kvinnene fant seg mer til rette selv om de var alene. Men mange fryktet at helsa stadig blir dårligere, og den store skrekken er demens.

Sykepleierne som ble intervjuet fortalte om etiske dilemmaer hvor den gamle gjorde dårlige valg, og at det ofte var vanskelig å forlate de eldre når tida var brukt opp. Mange av sykepleierne

Her er det professor Siv Søderberg fra Mittuniversitetet som overbringer det glade budskap. Bakerst til v. står professor komitémedlem Anna Løfmark og biveileder Ingela Enmark.

løste dette ved å lage seg en regel om at alle burde behandles likt, noe Tove Ness problematiserte under utspørringen.

– Er det noe jeg har forstått under dette arbeidet, er det at man ikke skal behandle alle likt.

Hver person er unik, og har ulike behov. Pleiernes oppgave må være å tilrettelegge den riktige hjelpen for hver enkelt person, sa Tove Ness.

Utspørrer Kirsti Skovdal, som er professor i aldring og helse, nikket til svarene, og fortalte at det har vært gjort en god del forskning på hjemmesykepleie, men da nesten utelukkende på eldre i tettbygde strøk.

– Derfor er dette arbeidet så

kjærkommet. Jeg må si denne oppgaven berører meg veldig, jeg merker jeg blir litt knudrete i stemmen. Jeg har tenkt mye på den, sa professoren, før hun kremtet og spurte videre; i disse intervjuene, har du noen ekskluderingskriterier?

– Nei. – F.eks. hvis en av de eldre viste tegn på kognitiv svikt?

– Nei. – Så det betyr at du kan ha intervjuet folk med kognitiv svikt?

– Ja, det kan hende.

– Så bra! De blir nemlig ofte ekskludert fra slike undersøkelser.

Det er kjempebra at du har tatt med alle. Til slutt: Hva er essensen i arbeidet ditt?

– At man må se den enkelte når man gir sykepleie. Noen tror at lik pleie er rett pleie. Jeg påstår at den eneste rette pleien, er en ulik pleie som tar utgangspunkt i hver enkelt.

– Da skal jeg takke for meg, sa professor Kirsti Skovdal, som oppfordret kandidaten til å gå videre med arbeidet og ikke minst skrive kronikker om hva hun hadde funnet.

Betygsnämnden

På første rad satt to alvorlige kvinner og én mann. Det var det svenskene kaller betygsnämnden.

I motsetning til i Norge hvor opponentene avgjør om de er fornøyd eller ei, er det denne nemn-

15

HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 18. JUNI 2015

Refleksjon over egen praksis sentralt for DMMH doktorgradsdisputas

Kari Kvistad fra DMMH og Britt Monstad fra Trondheim kommune har jobbet sammen om refleksjonspraksis for barnehageansatte, og fortalte om sine erfaringer til den store barnehagekonferansen.

Over 700 barnehageansatte i Trondheim kommune har de siste årene systematisk måttet reflektere over sin egen praksis i barnehagen.

Kursopplegget er det kommunen og barnehagelærerutdanninga på Dronning Maud som har stått for.

Einar Myrenget

Kirsti Skovdal, komitémedlem Paul Greiff, hovedveileder Ove Hellzén,

da som avgjør det. Den ene av nemndas medlemmer kjente doktoranden meget vel fra før – det var nemlig kollega på Namsos, Paul Greiff. De to andre var professorene Anna Løfmark fra Høgskolen Stord/Haugesund og Siv Søderberg fra Mittuniversitetet. Etter noen oppklarende spørsmål fra de tre i nemnda, fikk den som ville i salen ta ordet. Mens det under ordinære norske forhold skjer uhyre sjelden, er dette rutine i Sverige. Og opptil flere av de oppmøtte rakk handa i været og ville utveksle synspunkter med doktoranden. Etter nærmere tre timer takket professor Ove Hellzén for innsatsen, og nemnda trakk

seg tilbake. Imens gikk en nervøs Tove Ness rundt og hilste på og snakket med kolleger og venner. Etter en lang halvtime gikk ei glassdør opp, og nemnda kom gående. Uten videre utenomsnakk kunne professor Siv Søderberg fra Mittuniversitetet gledesstrålende fortelle at prøven var bestått, og at Høgskolen i Nord-Trøndelag hadde fått en ny doktor. Og mens glassene ble høyt hevet, ropte Søderberg: – Et trefaldigt hipp hurra for den nye doktoren. Hurra, hurra, hurra.

Erfaringene fra dette arbeidet ble foreløpig oppsummert på en landsomfattende konferanse med om lag 250 deltakere i Trondheim nylig. Folk fra barnehagesektoren i hele landet var samlet på et Trondheimshotell, og høgskolelektor Kari Kvistad fra DMMH og Britt Monstad, som er styrer ved Strindheim barnehager, fortalte om sine erfaringer med kursopplegget.

Kursopplegget som kommunen og DMMH kjører, går i flere omganger. Hver runde varer i om lag to år, og den runden som startet høsten 2014, inkluderer 7 barnehager. Hver barnehage som deltar skal skrive en rapport om utgangspunktet for arbeidet og hvordan arbeidet har gått. Alle rapportene blir oppbevart av Trondheim kommune.

– Det hele handler om å løfte kvaliteten på det vi gjør i barnehagene. I bunnen ligger en arbeidsglede som er tuftet på faglig nysgjerrighet. Det skaper begeistring og samhold, og vi behøver

ikke å dra på rafting, innledet Britt Monstad.

Høgskolelektor Kari Kvistad viste på sin side til noe av det viktigste en slik refleksjonspraksis må bygge på – nemlig klart formulerte problemstillinger. Man må også være seg bevisst på hvilken arena refleksjonen skal foregå i, og det er viktig at hele personalet i barnehagen deltar.

For å demonstrere med hvilket alvor refleksjonen foregår, ble den stappfulle salen vist en kortfilm. Filmen viste noen ansatte i en barnehage som reflekterte – snakket – om hvordan han, en av de mannlige ansatte – var til stede under ungenes måltid. I detalj fortalte den mannlige ansatte om hva han tenkte da han satt og spiste sammen med barna, om hvilke valg han gjorde og hva som var hensikten. Dette ble kommentert av de andre ansatte som kom med forslag og alternativer. Filmen ble vist som et eksempel på hvordan en gruppe kan reflektere over hverdagslige sysler, slik at personalet er bevisst på hvordan de framstår.

Mye veiledning

Kari Kvistad bruker det meste av arbeidstida si på veiledning ute i barnehagene, og mener selv hun lærer mye av en slik intensiv prosess.

– Det er viktig at alle som deltar i denne prosessen, er likeverdige. Samtidig ser vi at den kunnskapen som kommer fram, har en overføringsverdi til andre arenaer.

Derfor er det viktig at Trondheim kommune tar vare på den kunnskapen som har kommet fram, og som er et resultat av så mange menneskers deltakelse.

– Hvorfor gjør dere dette i så stor skala?

– Fordi vi har et samfunnsmandat som vi skal oppfylle best mulig. Og mandatet er: Hva trenger barn av i dag? Hvordan skal vi omsette barnehagelov og rammeplan i praksis? Dette er de store spørsmålene som det ikke finnes noe endelig svar på, men som vi som jobber med barn er forpliktet til å stille oss – om og om igjen.

16

HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 18. JUNI 2015

Student, men først og fremst mamma Stadig færre studenter velger å få barn i studietiden viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Catrine Helen Hansen (28) gikk mot strømmen, og ble mor i studietida.

Synne Merete Mæle Året er 2009. Catrine Helen har akkurat fått vite at hun er kommet inn på sosiologi på Dragvoll. Midtveis inne i det første året merker hun at kroppen oppfører seg annerledes enn normalt. Hun tar en graviditetstest bare for å utelukke graviditet, men etter noen minutter dukker to røde streker opp i ruta på graviditetstesten. Hun er gravid. Sjokket er stort, og i begynnelsen kjenner hun mest panikk. Hun er ikke sammen med barnets far. Hvordan blir det å være alenemor, og hvordan skal hun kombinere studier og et lite barn?

Flytter til Vadsø

For å få hjelp til å sortere tankene oppsøker hun Amathea, som er en veiledningstjeneste for gravide. Der får hun råd og veiledning. Hun får vite hvilken økonomisk støtte hun har krav på, og hvordan hun skal gå frem. Graviditeten er tøff for Catrine Helen.

Hun får seg en psykisk knekk, og velger derfor å flytte hjem til Vadsø etter førsteåret på sosiologistudiet ved NTNU. 27. september 2010 blir Aaron Christopher født på Universitetssykehuset Nord-Norge. Catrine Helen og Aaron Christopher bor i Vadsø til Aaron er ni måneder. Da flytter de til Trondheim igjen.

Færre får barn i studietiden

Fakta: I 2005 hadde 12 prosent av studentmassen barn. I 2010 var antallet studenter med barn redusert til 7 prosent.

Studenter på norske høgskoler føder i gjennomsnitt flere barn enn studenter ved universitetene.

Studenter som har vært i utdanning minst fire måneder før fødselen har rett på fødselsstipend fra Lånekassen. Man kan få foreldrestipend i inntil 49 uker. Hvor mye man mottar i fødselsstipend er regulert ut fra partnerens inntekt, og sivil status, men ligger på rundt 10 000 kroner i måneden.

I motsetning til det vanlige studielånet i Lånekassen blir hele fødselsstipendet omgjort til stipend i etterkant av permisjonen.

Studenter som er alenemødre har rett på økonomisk støtte både fra NAV og Lånekassen.

Overgangsstønad får man frem til barnet er tre år. Som alenemor får man også utvidet barnetrygd og småbarnstillegg på 660 kroner per barn.

Studenter som mottar overgangsstønad fra NAV får mindre støtte fra Lånekassen.

Man har kun rett på foreldrestipend som tilsvarer støttebeløpet man kunne fått som lån.

For undervisningsåret 2014–2015 utgjør det 1 434 kroner.

I 2005 hadde 12 prosent av studentmassen barn. I 2010 var antallet redusert til sju prosent. Dette kommer fram i Statistisk sentralbyrås rapport «Levekår blant studenter», som er den siste utgitte rapporten om studenters familiesituasjon. Av studentene med barn hadde 39 prosent ett barn, 38 prosent hadde to barn, mens henholdsvis 18 prosent og 4 prosent hadde tre og fire barn.

Mer disiplinerte

Gry Nyseter Tingstad er studieveileder ved HiST. I jobben som studieveileder møter hun på mange studenter som venter barn.

– Hvordan man lykkes med å kombinere studier og barn Gry Nyseter Tingstad.

Foto: HiST avhenger i stor grad av mors fysiske helse, hvordan barnet ditt er, og om du er aleneforsørger eller i et parforhold. Studiets oppbygning og innhold er også en viktig faktor for hvordan man opplever å få barn i studietiden. Ved noen studier er det for eksempel enklere å ta opp fag og eksamener enn andre, sier Nyseter Tingstad.

Ifølge Nyseter Tingstad finnes det studier som vanskelig lar seg kombinere med

graviditet. Kjemiingeniørutdanningen ved HiST er ett av studiene. Gravide kan nemlig ikke delta i alle labøvelsene, og går derfor glipp av undervisning i graviditeten. Hun vil ikke anbefale eller fraråde studenter å bli gravide i studietiden, for det er individuelt hvordan de opplever å få barn som student.

– Inntrykket mitt er at studenter med barn ofte er flinke og disiplinerte. Det er ikke noe latmannsliv å kombinere studier og barn. Sikkerhetsnettet deres er også ganske skjørt sammenlignet med folk som har opparbeidet seg rett til permisjonspenger ved arbeid. Om barnet blir syke har man ikke samme sykedager som i arbeidslivet, og man går glipp av undervisning, sier studierådgiveren.

tidlig i 20-årene. Man har mer å gi som ung mor. Gjennom Aaron har jeg fått ting i perspektiv, og jeg har skjønt mer. Du kan si at jeg har fått en mening med livet, sier Catrine Helen.

Mamma og Aaron Christopher

Det har alltid bare vært Aaron Christopher og Catrine Helen. Hun har vært singel de siste seks årene.

– Det har aldri vært en mann inne i bildet, og jeg har nok vært litt redd for å presentere Aaron Christopher for en ny mann, men skjer det så skjer det. Det er ikke så mye tid til dating for tiden for å si det sånn, sier Catrine Helen og ler.

Vil jobbe med utagerende barn

Nervøs for sykdom

Studenter med barn har ikke ekstra egenmeldingsdager på vegne av barna som i arbeidslivet. Er barnet sykt får man fravær.

Ved Dronning Mauds Minne Høgskole kan man ha opptil 10 prosent fravær i hvert fag.

Er fraværet over 10 prosent får man ikke faget godkjent.

– Vi har vært heldige. Hverken jeg eller Aaron har vært mye syke, men jeg er jo hele tiden nervøs for at vi skal bli for mye syke, sier Catrine Helen.

Hun har ett år igjen på barnehagelærerstudiet. Etter siste avlagte eksamen er planen å flytte tilbake til Vadsø igjen.

– I Vadsø slås skoler sammen, og barnehager legges ned, men jeg skal prøve å få meg en jobb der. Drømmen er å jobbe med utagerende barn, sier Catrine Helen.

Det er snart kveld og leggetid for Aaron Christopher. Men først skal han følge Høgskoleavisas utsendte ned trappa i blokka. I morgen er det en ny dag i barnehagen og på Dronning Mauds Minne Høgskole.

Fri barneoppdragelse

Aaron Christopher har måttet være prøvekanin for teknikker og ulik teori de har lært på studiet. Selv om Catrine Helen har endret strategier i mange situasjoner, er oppdragelsesstilen hennes fremdeles den samme.

– Han får en fri oppdragelse, der han får være med å bestemme over ting i hverdagen. Han har også rett på å mene noe, og får for eksempel være med å bestemme hva vi skal ha til middag hver dag, sier Catrine Helen.

Meningen med livet

28-åringen ser mange fordeler med å få barn i studietiden, men hun anbefaler ikke å få barn før i slutten av studieløpet.

– Det er mange fordeler med å få barn

Flytter snart:

I sommer må Catrine Helen og Aaron Christopher flytte ut av blokka de bor i.

De har søkt om studentbolig fra høsten av, men de yngste studentene prioriteres før studenter med barn, så Catrine Helen er spent på om de blir tildelt studentbolig.

HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 18. JUNI 2015

17

18

HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 18. JUNI 2015

Hold munn eller gå!

Makt og avmakt i helsevesenet av Eli Berg Emilia forlag 2015-03-04

Hold munn eller gå! Makt og avmakt i helsevesenet er ei lita, rystande bok om ytringsfridomen sine vilkår i norsk helsevesen, i tid med omstilling av den offentlege modellen til marknadstenking med kjøp og salg av tenester og svulmande administrative byråkrati. Forfattaren har reist landet rundt for å møta legar i kommunar og sjukehus som har kjent på kropp og sinn kva det kan føra med seg om ein stiller spørsmål og ytrar seg kritisk til valg som blir gjort i helsevesenet.

Eli Berg er tidlegare allmennpraktiserande lege, no førsteamanuensis ved UiO. Ho har skrive

fleire bøker om helse-Norge. Denne boka kan sjåast som ein oppfølgjar til ’På helsa løs’ som tar for seg økonomifokuset i norske sjukehus.

Legar fortel

Utgangspunktet for ’Hold munn eller gå!’ var historiar ho fekk høyra på eit kurs for tillitsvalde legar. ”På dette kurset fikk jeg høre rystende fortellinger om uhederlige metoder benyttet av ledere for å bli kvitt tillitsvalgte leger som formidlet saker og synspunkter som ledersjiktet ikke likte eller kunne tolerere at ble framført. Fra forskjellige kursdeltakere fikk jeg høre historier om andre erfarne kolleger som var blitt trakassert og truet av sine ledere. Noen var til og med blitt usaklig oppsagt. De visste om leger som hadde rømt landet. Andre var blitt så nedkjørt at de var på vei ut av faget. Noen av disse hadde endt opp på uføretrygd, og det mange år før naturlig pensjonsalder for leger. Andre kolleger sto fortsatt oppreist, men hadde følt eg dypt krenket av sine overordnede.”

Med gode støttespelarar tok så intervjuprosjektet form, under største diskresjon for aktuelle informantar som blei spurt og for dei som sa seg viljuge til å bli intervjua. I boka er person, sak og stad anonymisert for å unngå ytterlegare følgjer for informantane.

Eit talande avslag.

Frå intervjua som boka bygger på.

Pensjonistforeninga fortsetter Avisstativ gis bort mot henting.

Ring 958 39 600 kl. 10-14 mandag 22., tirsdag 23. eller onsdag 24. juni.

Til tross for at Høgskolen i Sør-Trøndelag opphører å eksistere fra 1. januar neste år, fortsetter pensjonistforeninga ved høgskolen – i alle fall inntil videre.

Einar Myrenget Pensjonistforeninga ved HiST har i overkant av 100 medlemmer, og er en aktiv forening. I tillegg til rene medlemsmøter arrangerer foreninga årlig en operatur til Kristiansund, teaterkvelder og en årlig rundtur med buss. Styret i foreninga har så vidt diskutert hva som skal skje framover, og velger å fortsette inntil ting er mer avklart.

– Men vi vil ta kontakt med pensjonistforeninga ved NTNU, og finne en måte å løse dette på.

Vi ser ikke for oss av vi uten videre går inn i NTNUs pensjonistforening, fordi mye av verdien av å møtes, handler jo om å treffe gamle kolleger. Dette perspektivet blir mer eller mindre borte om vi slås sammen med NTNUs forening, sier lederen i pensjonistforeninga ved HiST, Ole Arvid Brønmo, som ikke ser bort fra at man kan ha en felles overbygning, men beholde foreninga som en møteplass for HiST-pensjonister.

Tidligere høgskoledirektør Ole Arvid Brønmo er leder av pensjonistforeninga ved HiST.

19

HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 18. JUNI 2015

Studenten

Asa Johansen er 25 år og kommer fra Færøyene.

Hun studerer til sosionom ved HiST, Avdeling for helse og sosialfag.

Fra Færøyene til Trondheim Asa Johansen er inne i sitt andre år på sosionomstudiet, der hun trives svært godt. Så godt at hun droppet fødselspermisjonen, og studerte fulltid med en liten baby.

– Hvordan var det å kombinere studier med et lite barn?

– Det gikk veldig bra. Alt går bare man er innstilt på det.

– Du kommer fra Færøyene.

Hvordan endte du opp på sosionomstudiet på HiST i Trondheim?

– Hjemme på Færøyene jobbet jeg i oljebransjen i fire år, og

så flyttet jeg til Sandnessjøen for å jobbe på Statoils oljekai der. Jeg ønsket i større grad å jobbe med mennesker, samt å ha en mer familievennlig jobb, så jeg søkte meg inn på sosionomutdanningen på HiST. – Hva ønsker du å jobbe med når du er ferdig utdannet?

– I neste praksisperiode skal jeg jobbe i Omsorgsenheten for

barn og unge, og det gleder jeg meg veldig til, da jeg ønsker å jobbe i barnevernet når jeg er ferdigutdanna.

– Hvordan trives du i Trondheim?

– Det er fantastisk her. Jeg håper jeg får jobb her, for jeg har ingen umiddelbare planer om å dra hjem til Færøyene.

Kongens fortjenstmedalje til Greta Langlo Jagtøien Fredag ble tidligere kroppsøvingslærer ved HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, Greta Langlo Jagtøien tildelt Kongens fortjenstmedalje. Fylkesmann Brit Skjelbred overrakte medaljen på Gretatrimmens sommerfest på Dronning Mauds Minne.

Foto: Torstein Lenes

Trimkolleger fra blant annet HiST og DMMH sendte inn følgende begrunnelse som fylkesmannen i sin tale støttet seg på: Greta Langlo Jagtøien har gjennom sitt yrkesliv gjort en stor innsats for fysisk fostring av barn, unge og voksne. Hun har i sitt virke som lærer vært en pioner i utvikling av kroppsøvingsfaget.

Hun har påvirket manges liv som lærer, både i førskolelærerutdanningen og i lærerutdanningen.

Hun har vært entusiastisk og inspirerende i sin lærergjerning og en tydelig pedagog. Hun har vist interesse og omsorg for alle hun har kommet i kontakt med.

Treningsgruppene som hun i snart 40 år har ledet har også fått

nytte av hennes inspirasjon og faglige dyktighet. Her er det stor spredning i alder, mange godt voksne, som hun inspirerer til å trene for en bedre, ikke nødvendigvis lengre, alderdom. Her kombinerer hun musikk og bevegelse, en stor utfordring for mange eldre bein som skal lære nye trinn i takt.

Hennes visjon er at alle skal være med og at ferdigheter kan øves, ikke for å bli verdensmester, men for å oppleve glede ved bevegelse, sang, musikk og ved å mestre. Hun inviterer alle med, strekker hånda ut for å få deg med i dans og leik.

Mange hundre har gjennom årene hatt glede av hennes utholdenhet.

Hun har gjennom hele livet vist stor omsorg for sine medmennesker, i sitt virke som lærer, men også som privatperson. Et synlig bevis på det er hennes engasjement etter at hun er gått over i pensjonistenes rekker. I gruppa «To fruer og en smekk» trakterer Greta torader, trekkspill, rytmeinstrumenter og sang. Gjennom «Kulturtimen», et tiltak i kommunal regi, er det fokus på hvordan musikk, dans og bevegelse kan bidra til økt livskvalitet.

For sin innsats gjennom mange år vil hun være en verdig mottaker av en Kongelig påskjønnelse.

Fortvilt løve: Løven trengte hjelp til å finne brølet. Her er Marit Aashamar (til venstre), Adel Hansen, Sofie Berg og Anja Hernar.

Løvebrølet som forsvant Eksamen er ikke alltid ensbetydende med å sitte som sild i tønne i en gymsal.

Studenter ved Dronning Mauds Minne Høgskole fremførte teater i friluft foran barnehagebarn som en del av eksamenen sin.

Synne Merete Mæle Det var lite som minnet om at kalenderen snart viste juni da DMMH arrangerte musikk-teater og kunstfestival på Frøset gård. Det var regntøy i alle regnbuens farger så langt øyet kunne se, og det regnet uten stans hele formiddagen.

Løven som mistet brølet

Det er femte året på rad at første klasse ved friluftslivslinja arrangerer en slik festival i

fagene musikk, teater og forming. Det var seks grupper som fremførte teater foran barna, med ulike tema og målgrupper for forestillingen.

Adel Hansen, Per-Ole Buran, Marit Aashamar, Sofie Berg og Anja Hernar var tredje gruppe ut som fremførte teaterstykket sitt.

Stykket var tilpasset småbarn fra 0-3 år, og handlet om en løve som hadde mistet brølet. Etter en lang jakt etter brølet fant han det endelig. Det var kråka som hadde stukket av med det. Barna kom med innspill og tips underveis om hvor brølet kunne ha tatt veien.

– Vi hadde generalprøve i går, og barna kom veldig fort frem til løsningen. Derfor måtte vi gjøre litt om på stykket, for at det skulle bli en større utfordring, sier Anja Hernar.

Tørre klær

Blant de fremmøtte var blant annet sensoren som skulle vurdere stykket deres.

– Det var veldig skummelt å fremføre stykket for første gang i går, men i dag var det bare kjekt, sier Sofie Berg.

Etter forestillingen var det klart for grilling og lunch. Enkelte barnehager valgte å bli med på det, mens andre tuslet hjem for å få varme og tørre klær.

Regnfullt: Mange barnehager var invitert til musikk, teater- og kunstfestivalen på Frøset gård.

73 55 92 32

hogskoleavisa@hit.hist.no • http://hit.hist.no • facebook

Returadresse: HØGSKOLEAVISA, GUNNERUS GT. 1, 7012 TRONDHEIM - NORWAY