Ha2014 nr11

Høgskolekandidat:

Trafikklærerutdanninga på HiNT - Stjørdal Side 10 og 11

Norge P.P.

ÅRGANG 16 NR. 11 • 25. NOVEMBER 2014

– Fusjoner koster Forskerforbundet ved HiST og HiNT var nylig samlet i Åre for å diskutere konsekvenser ved en eventuell sammenslåing av høgskolene.

Inviterte gjester fra høgskoler som har opplevd fusjoner advarte mot kostbare prosesser.

Side 4

Forskerforbundets ledere ved HiNT og HiST, Ole Jacob Sørensen (t.v) og Knut Ole Lysø, samlet troppene på 1200 meters høyde i Sverige for å lære mer om høgskoler som har fusjonert.

Doktorgrad i innspurten

Førstelektor Nils Erik Ness (bildet) ved Avdeling for helse- og sosialfag ved HiST er valgt som ny leder av Norsk Ergoterapeutforbund.

Psykiatrisk sykepleier og lærer ved sykepleierutdanningen i Namsos, Tove Ness, er snart ferdig med doktoravhandlingen sin. Hun har intervjuet gamle mennesker på bygda som bor alene langt fra folk, og som er avhengig av hjemmehjelp.

Siste side

Side 16-17

Ny forbundsleder

Undervannsforskning på Siemens

Trondheim polytekniske forening fikk høre om avansert undervannsforskning som foregår i Siemensbygget på Sluppen.

Side 14

Siste runde for Høgskoleavisa?

Ledelsen ved HiST og HiNT ønsker å innstille støtten til Høgskoleavisa fra neste sommer.

Da er det kroken på døra etter 16 år. Framlegget for høgskolestyret på HiST er ordrett gjengitt på

Side 3

2

HØGSKOLEAVISA NR. 11 • 25. NOVEMBER 2014

SYNSPUNKT Synspunkt er en kommentatorspalte hvor meningen som uttrykkes står for forfatterens egen regning.

Høgskoleavisa i Trøndelag, Gunnerus gt. 1, 7012 Trondheim • Tlf: 73 55 92 32 E-post: hogskoleavisa@hit.hist.no • Nettside: http://hit.hist.no

Fortsatt i det blå Einar Myrenget Redaktør i Høgskoleavisa

Høgskoleavisa er en redaksjonelt og politisk uavhengig avis for Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronning Mauds Minne Høgskole.

Høgskoleavisa redigeres etter Redaktørplakaten.

Redaktør Einar Myrenget tlf. 73 55 92 32 e-post: einar.myrenget@hit.hist.no Journalist Synne Merete Mæle tlf. 73 55 92 36 e-post: synnem@hist.no Typograf Hege Pedersen tlf. 73 55 92 34 e-post: hege.pedersen@hit.hist.no TRYKK: Nr1Adressa-Trykk Orkanger AS

Fusjonsprosessen mellom universiteter og høgskoler vakler videre. I dag er det fortsatt ingen som vet om de blir slått sammen med andre, eller hvilke andre – eller om de får stå alene. Det siste alternativet blir stadig mindre sannsynlig, i alle fall om høgskolen er liten, i følge Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen under et møte i Bergen nylig.

«Ingen små skal stå alene igjen» sa Isaksen, og det kan jo for eksempel Høgskolen i Nord-Trøndelag merke seg, ettersom akkurat det var en av mulighetene høgskolestyret har pekt på.

Departementet har satt av 75 millioner kroner som skal komme de fusjonsvillige institusjonene til gode.

Det er åpenbart et alt for lite beløp når hundrevis, om ikke tusenvis av mennesker i universitets- og høgskolenorge skal reise hit og dit og tilpasse undervisning, forskning, studentopptak og reglementer i lang tid. Når man hører om erfaringer andre høgskoler som har fusjonert har hatt, skjønner man fort at det blir noen møter i tida framover. Kulturforskjeller som har utviklet seg over

mange år, forsvinner ikke med et stortingsvedtak, og vi gjetter på at det blir mye intern uro i hele systemet.

Samtidig sto den samme Kunnskapsminister Isaksen foran masterstudentene ved lærerutdanninga på HiST, og sa at SAKS ikke var noen undervisningsreform. Slike reformer hadde det vært nok av de siste årene. Han spekulerte spøkefullt med at noen reformer kanskje hadde sin bakgrunn i at enkelte statsråder gjerne ville ha sin plass i historiebøkene. «Men jeg nevner ingen navn», sa han og smilte.

Dette var litt rart å høre fra en statsråd som har satt i gang den største omkalfatringen av universitets- og høgskolesystemet siden høgskolene ble opprettet for 20 år siden.

personalia • møter NYANSATTE

SLUTTET

HiNT:

HiNT:

HiST:

HiST:

Marit Wetlesen, stipendiat i husdyrfag fra 1. november.

Jan Sørli, driftssjef, slutter 1. desember.

Kristin Wigen, førstelektor ved ALT, sluttet 1. november.

Styremøte fredag 28. november.

HØGSKOLESTYREMØTER

DMMH:

Styremøte onsdag 2. desember.

Haldis Kismul, stipendiat i husdyrfag fra 1. desember.

Aase Fjørtoft, høgskolelektor ved ASP, gikk av med pensjon 1. november.

HiNT:

Styremøte torsdag 4. desember.

HiST:

STUDENTDEMOKRATIET

Kristian Myklebust Lien, ansatt som førsteamanuensis ved AFT-EDT fra 1. november.

Studentrådet, DMMH:

Møte 2. desember kl. 17.

Jens Sørli

Trude Houen Riksheim, ansatt som rådgiver ved Seksjon for økonomi og regnskap fra 1. november.

Studentparlamentet, HiST:

Konstituerende møte torsdag 27. november kl. 17.

3

HØGSKOLEAVISA NR. 11 • 25. NOVEMBER 2014

Siste etappe for Høgskoleavisa?

Ledelsen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag foreslår å innstille driftsbevilgningen til Høgskoleavisa fra 1. juli neste år.

Saken skal behandles i et møte i Høgskolestyret fredag 28. november.

Forslaget er koordinert med ledelsen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag som vil fremme et likelydende forslag i sitt styremøte den 4. desember.

Om forslagene blir vedtatt, opphører Høgskoleavisa å eksistere til sommeren neste år.

Høgskoleavisa trykker i sin helhet teksten som HiST-styremøtet skal ta stilling til den 28. november.

Samarbeidet med Høgskoleavisa AS avvikles, og det utbetales ikke driftsstøtte til selskapet etter 1. juni 2015.

HiST sier opp leiekontrakten med Høgskoleavisa AS med virkning fra 1. juli 2015.

Årgang 16 Nr. 6 13. mai 2014

Nye studentledere valgt

Førsteamanuensis Marianne Østerlie vant andrep risen på 50.000 kroner i HiSTs gründerkonkurranse, men ga bort hele beløpet til tre studen ter på matutdanning a.

– De har bedre bruk for pengene enn jeg har, sier den gavmild e læreren.

Side 5

Allmøter om ny organisasjon Høgskolen i Sør-Trønd elag har gjennomført allmøter for både studenter og ansatte om den nye organisasjonsendringen HiST 2020. Ingen store motforestillinger kom til uttrykk.

Side 4

Sidene 6 og 7

Sammendrag: • Driftsstøtten til Høgskoleavisa AS er omfattet av lov om offentlige anskaffelser.

Det ble ikke gjennomført anbudskonkurranse før inngåelsen av avtalen med Høgskoleavisa AS i 1999.

• HiST er pålagt å følge dette regelverket, og samarbeidet med Høgskoleavisa AS avvikles i nåværende form.

• Leiekontrakten med Høgskoleavisa AS sies opp.

Norge P.P.

Ga bort 50.000 til studentene

Studentene ved HiST og HiNT har valgt nye ledere i henholdsvis Studentpa lamentet og Studentor rganisasjonen.

Var med pappa på jobb 13 år gamle Anna Bettina Pederse n var med høgskol elektor og pappa Viggo på jobben for å finne ut om hun vil bli ingeniø r.

Side 8

Idrett på heltid

Kroppsøving og idrettsfag ved HiNT

i dag:

Kroppsøving og idrettsfag er en treårig lærerutdan ved HiNT på Levanger, ning men de tre avgangsstu dentene Tor Endre Sved (bak), Jens Even Tisløv og Stine Børset Mæhre er ikke ferdig med skolegangen ennå.

sidene 12 og 13

Årgang 13 • Nr. 5 27. mars 2012

HiST inngikk den 15. oktober 1999 avtale med Høgskoleavisa AS om leie av lokaler samt tilskudd til produksjon av en høgskoleavis.

Forut for avtaleinngåelsen var saken behandlet i høgskolestyre den 18. januar 1999. Det ble ikke gjennomført noen anbudsprosess i forkant av avtaleinngåelsen. Intensjonene beskrevet i saksframlegget fra 1999 var at avisas drift skulle finansieres gjennom annonseinntekter. I 2014 har imidlertid Høgskoleavisas inntekter i all hovedsak vært tilskudd fra HiST, HiNT og DMMH. I 2014 fikk Høgskoleavisa AS et tilskudd på kr 945.000 til driftsstøtte fra HiST. I tillegg disponerer selskapet 47 m2 kontorlokale og parkeringsplass vederlagsfritt. Denne verdien ble for 2014 beregnet til ca. 100.000.

På grunn av at det var tvil om støtte til Høgskoleavisa AS var i henhold til økonomireglementet i staten, EØS-regelverket samt lov om offentlige anskaffelser og forskrift om offentlige anskaffelser

(FOA) ble det gjort en juridisk vurdering av advokatkontoret Simonsen Vogt Wiig Trondheim AS. Oppsummeringen fra den juridiske utredningen er at: 1. HiST kan fritt si opp leieavtalen med Høgskoleavisa.

2. Avtalen med Høgskoleavisa er en gjensidig bebyrdende avtale, og dermed omfattet av regelverket om offentlige anskaffelser, jf.

FOA § 1-3 (1), jf. § 4-1 bokstav a.

Kjøp av slike tjenester bør for fremtiden konkurranseutsettes.

3. HiST er ikke avtaleforpliktet til å yte ytterligere tilskudd til Høgskoleavisa. HiST kan dermed stanse tildelingen av tilskudd.

HiNT og DMMH er informert om vårt forslag til vedtak og vil forholde seg til denne saken på tilsvarende måte.

Den strengeste læreren på HiNT

2. Rektors vurdering

Det er et krav at HiST skal følge de lover og regler som offentlig forvaltning er pålagt. I denne saken har gjeldende praksis ikke vært i samsvar med regelverket, og må avvikles. For at selskapet skal få rimelig tid til å omstille sin virksomhet så utbetales driftsstøtte første halvår 2015. Samtidig avvikles husleieforholdet i HiSTs lokaler. I henhold til gjeldende avtaleverk er oppsigelse av leiekontrakten på 6 måneder. Rektor anbefaler at leiekontrakten sies opp med virkning fra 1. juli 2015 og at driftsstøtte utbetales de 6 første månedene i 2015.

Høgskoleavisa har vært et viktig organ for å formidle informasjon for høgskolen både internt og eksternt. Rektor framlegger en ny sak i 2015 som beskriver hvordan og i hvilken form tilsvarende kommunikasjon skal foregå etter termineringen av avtalen med Høgskoleavisa.

Studieleder på lærerut danninga ved HiNT, godtar ikke at student Arve Thorshaug, er tar fram pc eller – Da får de heller mobil i timene. gå på gangen, sier han.

Side 7

Utdanner krigere

Skolesjef oberst Ole-Asbjørn Fauske

Luftkrigsskolen på Kuhaugen i Trondheim er en liten høgskole med færre enn 100 studente r. Den militære høgskolen har de siste årene sluppet den sivile verden stadig mer innpå seg.

Sidene 10 og 11

Fra venstre Greta Hjertø (AITel), Wenche etter møtet.

Malmedal (ASP), Hans

Marius Eikseth (TØH)

og Torkel Haugan

Hansen (ALT)

Ansatte i mind retall

Et hasteinnkalt, ekstraordinært styremøt realitetene: TØH skal flyttes fra Moholt. e på HiST sist onsdag, endret ikke på ansatte ble stående De alene med sin kritikk fire representantene for de faglig av prosessen.

Side 5

Internasjonal påskeq uiz

Høgskolelektor Gunhild Falkberg et har nettopp fått vite at mange land har en halvmån e i flagget for å markere sin muslimsk e tilhørighet.

Det ble hun veldig glad for å få vite.

Se Høgskoleavisas påskequiz på sidene 13, 14 og 15.

Vi ønsker våre lesere god påske!

Årgang 16 Nr. 7 17. juni 2014

Vil ikke jobbe i kommunen

Til tross for generøs e stipend og fast jobb etter endt utdanni ng, har bare 18 av 886 vernepleier- og sykeple ierstudenter takket ja til til tilbudet fra Trondhe im kommune.

Studentene vil ikke jobbe på sykehje m.

Sidene 6 og 7 De nyutdannede sykepleierne Lotte Langseth (t.v.), Katrine Bertelsen og Camilla Jakobsen vil helst jobbe på sykehus, og ikke i kommunen.

Professorveien stengt

Bård Toldnes ved trafikklæ på HiNT har doktorgra rerutdanninga d og var førsteamanuensis da han rykket opp til dosent. Nå får han ikke vurdering som professor med mindre han går en stilling som førsteamtilbake til anuensis.

Side 8

Lærerutdanninga flyttes Side 4

Rektor og bonde Høgskoleavisa har vært på gårdsbes øk hjemme hos HiST-rekt or og melkebonde Helge Klunglan d i Orkdal.

Sidene 13, 14 og 15

Høgskoleav isa ønsker alle en god sommer !

Norge P.P.

1. Bakgrunn for saken

A-Postabonnement

“

Forslag til vedtak:

4

HØGSKOLEAVISA NR. 11 • 25. NOVEMBER 2014

Medlemmer og tillitsvalgte fra Forskerforbundet var samlet i Åre for å diskutere konsekvensene av en eventuell fusjon.

Hvem skal fusjonere med hvem?

– Kulturforskjeller koster Forskerforbundets tillitsvalgte ved HiST og HiNT var rett før helga samlet til et todagersmøte i Åre i Sverige hvor eneste tema var den kommende fusjonen mellom høgskoler og universiteter. Erfaringer fra tidligere fusjoner er ikke bare positive.

– Noen folk har sluttet etter at vi fusjonerte med Høgskolen i Finnmark, fortalte Ellen Karoline Dahl fra Universitetet i Tromsø.

Einar Myrenget Høyt til fjells, på det fasjonable Copperhill Mountain Lodge, Stordalenhotellet 1200 meter over havet, hadde representanter for Forskerforbundet fra begge høgskolene samlet seg for å prøve å forstå hvilke konsekvenser de storstilte fusjonsplanene vil føre med seg. Forbundet hadde invitert forbundsfeller fra Høgskolen i Buskerud/Vestfold, Høgskolen på Lillehammer og Universitetet i Tromsø for å fortelle om egne erfaringer med sammenslåinger. I tillegg var representanter fra Forskerforbundet sentralt og HiNTs prorektor Hanne Solheim Hansen til stede.

Smertefritt

FF-tillitsvalgt Berit Brattholm fra Høgskolen Buskerud og Vestfold representerer i dag Norges nest største høgskole med 9500 studenter. Fusjonen mellom høgsko-

Prorektor Hanne Solheim Hansen ved HiNT.

Jørgen Grinde, HiNT og Joachim Isaksen, HiST.

lene i Buskerud og Vestfold fant sted den 1. januar i år, men har en historie som strekker seg mye lenger tilbake. Opprinnelig startet sammenslåingsplanene med at også Høgskolen i Østfold, på den andre sida av Oslofjorden, skulle bli med, og man laget en konstruksjon kalt «Oslofjord-alliansen».

Men alliansen sprakk da østfoldingene slettes ikke hadde universitetsambisjoner slik Vestfold og Buskerud hadde. Dermed ble det de to høgskolene vest for Oslofjorden som slo seg sammen. HBV, som nå er den litt knotete forkortelsen, er delt inn i fire fakulteter, og har en doktorgradsutdanning for hvert fakultet. Fagtilbudene ved de to høgskolene var likt på flere områder, og man sitter i dag igjen med to lærerutdanninger og tre helse- og sosialfaglige utdanninger. Selve prosessen foregikk relativt smertefritt, mente Berit Brattholm, men medga at flere ansatte nok måtte være forberedt på å reise mellom de fire studiestedene Drammen, Vestfold (Horten/Tønsberg), Hønefoss og Kongsberg.

Noen mistrives

En annen som fortalte om fusjonserfaringer var Ellen Karoline Dahl fra Universitetet i Tromsø. Som

kjent har Høgskolen i Tromsø gått inn i universitetet, og for et år siden ble også Høgskolen i Finnmark opptatt (eller fusjonert hvis det høres bedre ut) i det store nord-norske universitetet. Avdelingen i Alta, som i dag er et eget fakultet, kalles Finnmarksfakultetet, og har tre studietilbud. En konsekvens av sammenslåingen, er at de ansatte i Alta nå har havnet i et stort system hvor det gjelder andre regler og rutiner, og som har brakt mang en ansatt i Alta til fortvilelse. Der hvor man tidligere ordnet saker og ting ganske ubyråkratisk, er det nå en annen virkelighet, fortalte Ellen Karoline Dahl.

– Det har ført til mange frustrasjoner. Flere har sluttet etter at de ble underlagt et nitid universitetssystem, sa Dahl, som advarte mot å underestimere kostnadene ved en sammenslåing.

– I praksis betyr det veldig mye reising, og du kan ikke bare sette deg i bilen og kjøre fra Tromsø til Alta. Da må du i alle fall ha god tid. Derfor blir det Widerøe. Det var en klok mann her oppe som sa at flybilletten til Alta kommer til å stige med 1000 kroner straks fusjonen er vedtatt. Noe tyder på at han har et poeng, sa Ellen Karoline Dahl.

Alle fra HiNT-biblioteket på Levanger: f.v. Marit Veie, Hilde Lyster og Jorun Fallin.

Rolf Borgos, Høgskolen i Lillehammer.

– Fikk alle ansatte på de ulike lærestedene beholde sine arbeidsvilkår etter fusjonen?, ville noen av trønderkollegene vite.

– De ansatte professorene/dosentene og førsteamanuensene i Alta fikk beholde 50 prosent forskningstid. Men førstelektorene i Alta fikk redusert forskningstida fra 50 til 30 prosent da de ble en del av Universitetet i Tromsø.

En fullblods fiasko

En annen fusjon, som aldri ble en fusjon, men bare en fusjonsfiasko, var det såkalte Innlandsuniversitet som omfatter høgskolene på Hamar, Lillehammer og Gjøvik. De første forsøkene på en samling startet for 14 år siden, og alt man har oppnådd, er at tusenvis av timer er kastet bort i møter, og at mange titalls millioner er forsvunnet i Mjøsas stille vann.

Rolf Borgos fra Høgskolen i Lillehammer ga en kortfattet, men innholdsrik skisse over prosessen som startet i år 2000, og som med store fanfarer og fargerike brosjyrer proklamerte at det skulle bli et «Innlandsuniversitet». Men interessene hos de tre høgskolene var for ulike, og det fantes alltid noe å krangle om. Hver av de tre høgskolene var redde for å miste innflytelse, og da Gjøvik så at Lillehammer bare vokste, ble Gjøvik redde for å bli slukt av storebror i nordenden av Mjøsa. Det ble også krangel om hvem som skulle beholde sykepleierutdanningen – Hamar eller Gjøvik. Men her var det Hamar som ble utpekt som den store stygge ulven. Derfor bestemte Gjøvik og Lillehammer

Ellen Karoline Dahl fra Universitetet i Tromsø fortalte om fusjonslivet med stor innlevelse.

seg for å slå seg sammen. Men så enkelt var det ikke. Gjøvik kom på andre tanker og ville etter hvert heller slå seg sammen med NTNU, alternativt Høgskolen i Oslo og Akershus. Lillehammer står langt ned på lista. Og der står saken i dag, 14 år etterpå.

– Nå snakker de ikke sammen lenger. De kan ikke engang møtes for å prate sammen. De kunne i alle fall møttes midt på Mjøsbrua.

I hver sin bil, sukket Rolf Borgos mens salen brøt ut i latter.

Om Forskerforbundets representanter fra de to høgskolene i Trøndelag ble så mye klokere av å lytte til erfaringene fra Vestfold, Tromsø og Lillehammer, er ikke godt å si. Om ikke annet ble det fra flere tillitsvalgte både fra HiST og HiNT påpekt at kulturen ved de to høgskolene er ganske forskjellig.

– HiST er veldig trondheimsfiksert, og de har vanskelig for å forstå at vi kan drive en effektiv høgskole med fire ulike læresteder, het det fra Nord-Trøndelag. I styrevedtaket fra HiST til Kunnskapsministeren heter det at «HiST er positiv til og ser gjerne en sammenslåing med NTNU. I et samfunnsmessig perspektiv kan også HiNT inngå i en slik fusjon».

– Her i Nord-Trøndelag er det noen som spør seg om vi skal oppfatte den siste setningen i vedtaket som en fornærmelse, sa Forskerforbundet i Nord-Trøndelags leder, Ole Jakob Sørensen.

5

HØGSKOLEAVISA NR. 11 • 25. NOVEMBER 2014

Ingeniører uten grenser på HiST: I høst ble Ingeniører uten grenser (IUG) startet på HiST, og vårt første arrangement fant sted 20. november. Vann var temaet for møtet, ettersom Kirkens nødhjelp fokuserte på dette under sin TVaksjon. Det er også et viktig tema der ingeniører kan bidra mye.

Foredragsholdere var Geir Helge Kiplesund fra Multiconsult og

Vann som bistandsfelt

Arthur Høyen fra Kirkens Nødhjelp. Disse er begge ingeniører som har vært mye ute i felten og jobbet med bistands- og utviklingsprosjekt.

Kiplesund snakket om bistand sett fra konsulentbransjen, og de forskjellige prosjektene han har vært med på rundt om i verden gjennom Multiconsult.

Disse prosjektene dreide seg for det meste om vannkraftverk. Han

fortalte om de ulike utfordringene en ingeniør møter på i uland kontra i Norge, som for eksempel kultur, infrastruktur og korrupsjon.

Arthur Høyen er med i beredskapstroppen til Kirkens Nødhjelp. Han fortalte om brønner han hadde vært med å bygge, viktigheten av rent vann og de sanitære forholdene, og han snakket om Kirkens Nødhjelps plan vi-

dere. Han kunne også relatere seg til de samme problemene Kiplesund møtte på i felten.

Foredragsholderne fikk mange nysgjerrige spørsmål etter sine foredrag, som tyder på at publikum ble inspirert til å tenke over hva de kan bruke ingeniørutdanningen sin til. Mange ble også opplyst når det gjelder å kombinere jobb og bistand, ettersom man blir lønnet av både Kirkens

Nødhjelp og Multiconsult i felten. Mange var også nysgjerrig på vår Bachelor med mening som faggruppen jobber med.

Vi var veldig fornøyd med vårt første arrangement og gleder oss til neste! Interessen for å bidra til en bedre verden er til stede blant studentene på HiST, så IUG er noe som tidligere har manglet på høgskolen.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen foran forventningsfulle masterstudenter ved lærerutdanninga på Rotvoll.

Vil gjenreise lærerens status Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener innføringen av en femårig masterutdanning vil bidra til å gjenreise den status som læreryrket engang hadde.

Einar Myrenget Nylig besøkte statsråd Isaksen og en delegasjon fra Kunnskapsdepartementet lærerutdanninga ved HiST, blant annet for å se hvilke erfaringer høgskolen har med sine masterutdanninger. I en halvtimes

foredrag for masterstudentene, kalt Torbjørns time, snakket Røe Isaksen om hvor viktig det er å styrke læreryrkets anseelse, ikke minst på bakgrunn av at mangelen på kvalifiserte lærere vil bli stor i årene som kommer.

Et krav om høyere karakterer for å komme inn, pluss et krav om femårig master, vil opplagt forsterke lærermangelen i den norske skolen, mente Isaksen.

– Men dette er problemer vi er nødt til å håndtere.Vi må sørge for at læreryrket blir attraktivt og gir status, slik det engang hadde, sa kunnskapsministeren, som trakk en parallell til legenes posisjon i samfunnet.

– Tidligere hadde legen og læreren om lag samme anseelse. Vi må nok erkjenne at læreren har drattet litt ned, dessverre, sa Isaksen, som mente at den eneste måten å møte lærermangelen på, er å gjøre yrket attraktivt for ungdom.

Desentral lærerutdanning

Statsråden levnet ingen tvil om at kravet om femårig lærerutdanning står fast, og at det skal være hovedregelen for å få ansettelse i skolen.

Men samtidig sendte Isaksen ut et lite, men interessant signal da salen spurte om mulighetene for at utdanningen kan bli delt i tre pluss to år.

– Hovedregelen er en femårig masterutdanning, og lærestedet må tilby minst 50 prosent førstekompetanse. Men tatt i betrakting at vi ønsker en desentral lærerutdanning, kan det være at enkelte læresteder ikke greier mer enn de første tre årene. Da må de enten slå seg sammen med andre eller ha solide samarbeidsavtaler slik at studentene får en femårig utdanning.

På spørsmål om ikke enkelte skoleeiere kan spekulere i å ansette lærere med treårig utdanning – som er mye billigere for kommunen – svarte Isaksen at myndighetene vil gjøre det de kan for å hindre noen i å spekulere i å ansette

de med tre års utdanning.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen fikk også spørsmål fra studentene om betydningen av nasjonale prøver, spørsmål med en kritisk undertone. I svaret kom det klart fram at statsråden hadde forståelse for kritikken, men han mente like fullt at prøvene må forsvares.

– Skolen er noe som angår alle, og lokalpolitikerne er skoleeieren i og med at kommunen eier skolene. Om politikerne engasjerer seg i skolepolitikken, er det kanskje ikke rart om de har behov for å se hva som virker og ikke virker. En måte å finne ut dette på, er at elevenes ferdigheter måles av og til, svare statsråd Isaksen.

6

HØGSKOLEAVISA NR. 11 • 25. NOVEMBER 2014

Hva skiller BI fra Handels Hva er hovedforskjellene mellom Handelshøyskolen i Trondheim (HHiT) og BI Trondheim?

Og hvorfor vil noen betale seg inn på BI når de kan gå gratis på høgskolen?

Vi har sett på forskjellene mellom BI Trondheim og HHiT. Synne Merete Mæle I tredje etasje i BI sine lokaler på Brattøra summes det lavt fra de ulike bordene. Studenter sitter bøyd over Mac’er og PC-er.

Fadderuke, bli kjent-leker, og rolige dager på skolen er historie.

Nå går vi snart inn i måneden studenter liker minst. Desember.

Måneden for eksamensangst, skippertak og utallige timer bøyd over pensumbøkene. Innerst i lokalet jobber Even Holthe og Lina Cherepanova med hver sine oppgaver.

Begge er andreårsstudenter i fagene PR og markedskommunikasjon og Markedsføring. De to studentene har valgt BI som studiested på grunn av studietilbudet, for i Trondheim var det kun BI Trondheim som tilbød de to fagene de studerer. Holthe og Cherepanova trives svært godt på den private høgskolen, og snakker varmt om studiemiljøet.

– Jeg ser mange fordeler med å gå på privat høgskole sammenlignet med statlig høgskole.

Klassen jeg går i er liten, og det virker som læreren har bedre tid til oppfølging av hver enkelt elev her enn ved statlige høgskoler, sier Cherepanova. En BI-student med mastergrad vil sitte igjen med 250 000-300 000 kroner mer i studiegjeld enn en student som har tatt en mastergrad ved en offentlig høgskole. Et aspekt Cherepanova ikke bekymrer seg nevneverdig over.

– Jeg ser på utdannelsen min som en livsinvestering, så litt ekstra studielån er ikke så farlig.

Holthe er enig: – Skolepengene er det siste jeg tenker på, sier han.

Jevnstore skoler

HHiT og BI Trondheim har eksistert side om side i snart 30 år.

Fornøyde: Even Holthe og Lina Cherepanova er andreårsstudenter ved BI Trondheim. De er godt fornøyde med skolen de går på.

Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH), forløperen til HHiT, ble etablert i 1964, og i 1985 startet BI opp i Trondheim. I dag er høgskolene jevnstore med rundt 1300 studenter ved HHiT, og 1200 studenter ved BI Trondheim. HHiT tilbyr to bachelorprogram. Bachelor i Økonomi og administrasjon og bachelor i Regnskap og revisjon. Økonomi og administrasjon er deres mest søkte studium med plass til 310 studenter på hvert trinn. Studiet var det best søkte studiet nord for Bergen de senere årene, med

rundt 900 søkere i 2014. HHiT har fire mastergradsprogram, to som går på deltid og to heltidsmastere, samt doktorgradsprogram i økonomistyring. Økonomi og administrasjon mest populært

Ved BI Trondheim har de seks ulike bachelorstudier: Bachelor i Eiendomsmegling, Internasjonal markedsføring, Markedsføringsledelse, PR og markedskommunikasjon og Økonomi og administrasjon. I motsetning til hos HHiT, er det kun mulig å ta bachelorgrad

hos BI Trondheim. Ønsker du å ta en mastergrad eller doktorgrad innen faget du har bachelor i, må du søke deg inn på BI i Oslo, eller andre skoler som tilbyr denne masteren. Skolene har ett felles bachelorprogram – begge tilbyr bachelor i Økonomi og administrasjon. Dette er det mest søkte studiet ved begge de to skolene.

BI opplevde rekordsøking ved årets opptak, med rundt ti prosent flere søkere enn tidligere år. Økningen var spesielt stor i fagene Økonomi og administrasjon og Eiendomsmegling.

Ved HHiT var det også rekordsøkning til faget Økonomi og administrasjon, og faget var i 2014opptaket Trondheims mest søkte studium. Direktør ved BI Trondheim, Asgeir Opland, frykter ikke konkurransen om studentene med HHiT. – I dag lever vi godt side om side. Trondheim er en av Norges mest populære studiebyer med nok søkere til å fylle opp studiene hos oss og ved Handelshøyskolen i Trondheim, sier Opland. BI-direktøren tror også at BI Trondheim i større grad enn HHiT flyter på merkenavnet, siden HHiT nylig endret navn fra Trondheim Økonomiske Høgskole til Handelshøyskolen i Trondheim.

Markedet mettes

Én stor forskjell: Dekan ved HHiT, Espen Gressetvold mener at hoved-

forskjellen mellom BI og HHiT er at HHiT er gratis, mens man må betale skolepenger ved BI.

Nytilsatt ved BI: Asgeir Opland ble nylig tilsatt som direktør ved BI Trondheim. Han har selv økonomiutdanning fra Trondheim Økonomiske Høgskole, og har jobbet mange år i Den Danske bank.

Det har vært en kraftig vekst i antallet bachelor- og masterprogrammer innenfor økonomi og administrasjon de siste årene.

Markedet holder nå på å mettes.

Statistisk sentralbyrå presenterte nylig tall på at det i 2030 vil være behov for rundt 215 000 med økonomi- og administrasjonsutdannelse, mens det kommer til å finnes 265 000 personer med en slik grad. Til tross for dystre spådommer er ikke Maiken Trane ved HHiT bekymret for fremtiden.

7

HØGSKOLEAVISA NR. 11 • 25. NOVEMBER 2014

høyskolen i Trondheim?

– Vi er ikke så bekymret, søkertallet til bachelorprogrammet i Økonomi og administrasjon er fremdeles veldig høyt. Men vi ser at studenter som også tar en mastergrad stiller mye sterkere i dagens jobbmarked, og vi opplever også at flere bedrifter krever mastergrad ved nyansettelser, sier Maiken Trane, som jobber med markedsføring og studentrekruttering ved HHiT. Høyere snitt for å komme inn ved HHiT

Selv om bachelorstudiet i Økonomi og administrasjon er bygget opp ulikt ved BI Trondheim og HHiT, kvalifiserer alle studentene med grad fra en av skolene til å ta

master innen økonomi ved alle høgskoler og universiteter i Norge, sett at de har riktig fagkombinasjon. Ifølge dekan ved HHiT Espen Gressetvold, er det mange forskjeller mellom BI Trondheim og HHiT. Hovedforskjellene er at BI Trondheim er en privatskole med skolepenger og HHiT er gratis og offentlig. Snittet for å bli tatt opp ved skolene er vesentlig høyere ved HHiT enn ved BI. I fjor hadde den siste studenten som ble tatt opp ved HHiT 46,3 i primærkvoten. Ved BI må man ha generell studiekompetanse for å bli tatt opp på studiene, og det forekommer poengkrav ved enkelte studier, men i de fleste tilfeller blir alle som søker tatt inn.

Fakta:

Forskjeller mellom BI Trondheim og HHiT BI er en privat stiftelse med 18 prosent statsfinansiering.

Studieavgiften er hovedinntektskilden til BI, og BI ser på sine studenter som kunder.

HHiT er en del av Høgskolen i Sør-Trøndelag og 100 prosent statsfinansiert.

HHiT ser på studentene sine som studenter.

BI har avdelinger i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, og samlet sett har BI rundt 20 000 studenter.

Det koster rundt 60 000 i året for å ta en bachelor ved BI. Prisen for å ta

en mastergrad i Oslo ligger på mellom 70 000 - 90 000.

HHiT har i overkant av 100 ansatte.

BI Trondheim er rundt 20 ansatte.

BI Trondheim benytter seg av en rekke eksterne forelesere som jobber i næringslivet, og som i tillegg har en tjueprosentstilling ved BI. Det er strengere krav til eksterne forelesere ved BI Trondheim enn ved HHiT. Foreleseren blir blant annet observert av et pedagogisk team når

de underviser, og studentene vurderer timelærerne sine i form av underveisvurdering og sluttvurdering.

HHiT tar opp studenter via Samordna Opptak, og det er karakterkrav for å komme inn på alle studiene skolen tilbyr.

BI har eget søkersystem, og det er et krav om generell studiekompetanse for å bli tatt opp på studiene deres. Det er kun karakterkrav på enkelte studier.

8

HØGSKOLEAVISA NR. 11 • 25. NOVEMBER 2014

– Vi trenger flere bamser, og en krokodille til barn som ikke liker bamser Som mennesker opplever vi en tilfredshet i å kategorisere og sette ting i båser, og vi vil gjerne at ting skal være svart eller hvitt, selv om virkeligheten ofte er grå. Under likestillingskonferansen på Dronning Mauds Minne Høgskole, tok Esben Esther Pirelli Benestad et oppgjør med disse holdningene.

Synne Merete Mæle Allerede som nyfødt har samfunnet forventninger knyttet til barnets kjønn. Dersom du er jente mottar du mest sannsynlig en rosa teddybjørn i fødselsgave, og små gutter får gjerne en blå.

– Men hvilket valg har babyen om han ikke ønsker den blå bamsen? Vi trenger gule, brune og grønne bamser i tillegg til den rosa og blå, og en krokodille til barn som ikke liker bamser, sa Pirelli Benestad. Metaforen den anerkjente sexologen og legen skisserte ovenfor, er høyst aktuell for en del barn og voksne i samfunnet i dag. Mange føler seg fremmedgjort i sin egen kropp, og ønsker selv å definere hvilket kjønn de er, uavhengig av hvilket kjønnsorgan de er født med.

Gutt + kjole blir ikke nødvendigvis transvestitt

Ifølge Pirelli Benestad har tre til fem prosent av norske barn et kjønnsuttrykk som ikke samsvarer med kjønnet de er født som. Men selv om den lille gutten liker å kle seg i kjoler, eller jenta foretrekker traktorer og biler fremfor dukker og Barbie, så er det ikke sikkert at disse barna blir transseksuelle som voksne. Forskning viser at bare 20 prosent av barna som hadde et atypisk kjønnsuttrykk som barn blir transvestitter som voksne.

Mann i begynnelsen av uka og kvinne i slutten

I halvannen time underholdt Pirelli Benestad de fremmøtte tilhørerne. Benestad hadde pyntet seg for anledningen, og var kledd i lange brune støvletter, sort skjørt og en mønstrete bluse. Den kjente sexologen har tidligere uttalt at han/hun liker å kle seg som mann i begynnelsen av uka, og kvinne i slutten av uka. Pirelli Benestad var én av mange foredragsholdere under likestillingskonferansen «Gutt eller jente – samma det».

Konferansen handlet om kjønn, mangfold, likestilling og likeverd i barnehagen, og ble arrangert av DMMH i november. Konferansen gikk over to dager, og inneholdt

Hin: Esben Esther Pirelli Benestad er lege og professor i sexologi. Det skapte oppsikt da han/hun for noen år tilbake valgte å bytte navn i offentlige

register, fra Esben Benestad, til Esben Esther Pirelli Benestad. Han ønsker å bli omtalt med pronomenet «hin», som er en betegnelse på en som identifiserer seg selv som både dame og mann.

foredrag fra en rekke bidragsytere i høgskole- og universitetssektoren, samt ansatte i barnehagesektoren.

Har holdt kurs

Temaet for konferansen ble valgt på bakgrunn av et oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, der DMMH

hadde fått i oppdrag å kurse barnehager i temaet likestilling. Ansatte ved DMMH dro rundt og holdt kurs i temaet likestilling for 2000 barnehageansatte i forkant av konferansen. Ifølge konferansier og ansvarlig for konferansen, Kari Emilsen, har vi en vei å gå før likestillingen er absolutt i barne-

hagene, og blant barna våre.

– Vi tror vi er så likestilte, men så er vi ikke det. I samfunnet vårt har vi en rekke forventninger knyttet til kjønn, som også gjenspeiler seg i holdningene til barnehageansatte. Man antar for eksempel at gutter liker blått og jenter liker rosa, men hvis jenta ikke

liker rosa, faller hun lett utenfor kategorien. Barna får trange rammer, og sosialiseres inn i dette mønsteret, som igjen gir store likestillingsutfordringer, sier Kari Emilsen, som også er førstelektor og prosjektutvikler på DMMH.

9

HØGSKOLEAVISA NR. 11 • 25. NOVEMBER 2014

Søker informanter til doktorgradsprosjekt Eli Langørgen ønsker å komme i kontakt med studenter med nedsatt funksjonsevne til doktorgradsstudiet sitt.

Synne Merete Mæle Noen studenter har så store funksjonsvansker at det påvirker hverdagen og studiet. Det kan være av fysisk eller psykisk art, samt ulike former for lærevansker. Langørgen er midt inne i stipendiatperioden sin, og skriver om studenter med nedsatt funksjonsevne i høyere utdanning. Utvalget hennes består av studenter, lærere, rådgivere og praksisveiledere fra Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronning Mauds Minne Høgskole.

Hun har valgt å avgrense utvalget til å gjelde profesjonsutdanninger innenfor pedagogikk,

Ønsker kontakt:

Eli Langørgen søker informanter til forskningsprosjektet sitt. Hun ønsker å komme i kontakt med studenter som har funksjonsvansker av en slik art at det påvirker studiesituasjonen og hverdagslivet.

helse- og sosialfag og sykepleie.

Felles for alle disse fagene er at praksis inngår som en del av opplæringen.

Alle mennesker skal ha likeverdige muligheter til utdanning, men forskning og erfaring tilsier at mange med nedsatt funksjonsevne møter barrierer når de starter på høyere utdanning.

– I grunnskolen og videregående skole har det i stor grad blitt tilrettelagt for eleven, men i møte med høgskolen må studenten i mye større grad selv ta initiativ for å få hjelp og tilrettelegging.

Det kan oppleves som tøft for mange studenter som ikke har lyst til å stå frem med utfordrin-

gene sine, men som gang på gang må fortelle om funksjonsvanskene til en ny person, sier Langørgen. Ifølge Langørgen er det også vanskelig for mange å finne ut hva man har rett på, og hvem som kan hjelpe.

– Studielivet oppleves som utfordrende for mange. For første gang står man på egne bein uten far og mor, og man må bo alene med alt det medfører. Personer med nedsatt funksjonsevne må i tillegg bruke mye energi og kapasitet på de ulike utfordringene funksjonsnedsettelsen gir, noe som kan være svært krevende, sier Langørgen.

HiST legger ned inkubatoren Etter fire års drift har Høgskolen i Sør-Trøndelag bestemt seg for å legge ned det som skulle være motoren i høgskolens nyskapingsmiljø – inkubatoren på Kalvskinnet.

– Det var et djervt forsøk, men det gikk dessverre ikke, sier prorektor Arnulf Omdal ved HiST. Gründerlokalene i Gunnerus gate står allerede tomme etter at HiST avviklet den såkalte Inkubatoren.

Prorektor Arnulf Omdal.

Einar Myrenget Den såkalte inkubatoren ble opprettet som et verktøy for å ta vare på idéer som oppstår blant studenter og ansatte, og som senere kan kommersialiseres. Inkubatoren ble opprettet gjennom samarbeid med LEN, etter daværende rektors beslutning. Siden opprettelsen i mars 2010 har det vært ansatt en prosjektleder, og ansatte og studenter som har villet prøve ut idéer, har hatt sju kontorer og møterom til disposisjon i Gunnerus gate. Hele tida har HiST hatt en samarbeidsavtale med Leiv Eriksson Nyskaping (LEN) for å få profesjonell hjelp til kommersialisering, en avtale som løper ut ved årsskiftet. Med lønn til den HiSTansatte prosjektlederen, lokaler og samarbeidsavtalen med LEN, har satsingen kostet HiST om lag to millioner kroner pr år.

I perioden 2011 til 2013 har 53 idéer blitt vurdert av inkubatoren, og noen ytterst få har fått

offentlige midler fra det øvrige virkemiddelapparatet til å gå videre.

Men særlig mange arbeidsplasser eller håndfaste produkter har det ikke blitt. En idé som utmerker seg som vellykket, er billettbestillingssystemet Hoopla som er høyst oppegående. Likevel velger HiST å legge ned helse satsingen på grunn av magre resultater.

– Å skulle bearbeide en idé til et produkt eller tjeneste, krever mye arbeid og mye kompetanse.

Vi har etter hvert sett at miljøet i inkubatoren ble for lite og for sårbart, og det er begrenset hvor mye ressurser HiST kunne tilføre i årlige ressurser. Derfor avslutter vi nå til årsskiftet, sier prorektor Arnulf Omdal.

Sammen med NTNU og Helse Midt-Norge

En av ressursene som HiST-inkubatoren har trukket veksler på, er

Technology Transfer Office (TTO) på NTNU. TTO er siden 2012 HiSTs kommersialiseringsapparat.

Denne organisasjonen har som mål å støtte opp under og lose idéer som kan kommersialiseres.

TTO på Gløshaugen har over 20 ansatte og kompetanse på jus, markedsføring, patentsøkning osv.

TTO har i stadig større grad blitt benyttet av inkubatoren ved HiST. Dette har til dels skapt rolleforvirring, all den tid man samtidig har hatt en samarbeidsavtale med LEN. Samtidig har høgskolens eier, Kunnskapsdepartementet, forsøkt å rydde opp i jungelen som det såkalte virkemiddelapparatet kan fortone seg som. Gjennom tildelinger fra Forskningsrådet er tallet på statsstøttede kommersialiseringsaktører i Norge nå redusert kraftig.

– Vi ser ingen grunn til ikke å følge vår eiers tydelige styringssig-

nal om å bruke de stedlige TTOene som høgskolenes kommersialiseringsapparat. Av denne og de grunnene som er nevnt over, velger vi derfor å legge ned vår egen inkubator, og heller innlede et enda tettere samarbeid med TTO på Gløshaugen, forteller Omdal.

– Er det på tale at HiST skal inn på eiersida i TTO sammen med NTNU og Helse Midt-Norge?

– Det tar vi ikke stilling til nå.

Fakta:

Vi bør vente og se utfallet av den store omorganiseringsprosessen som departementet har satt i gang.

– Virkemidler som Gründerstipendet som deles ut til HiSTstudenter og ansatte hvert år fortsetter som før?

– Det er ikke sikkert. Det er også noe vi vil komme tilbake til, sier prorektor Arnulf Omdal.

Dette er TTO

NTNU Technology Transfer Office AS består av et tyvetalls personer som jobber med å kommersialisere idéer fra NTNU, Helse Midt-Norge og HiST, idéer som TTO ser et potensiale i. Målet er at disse idéene skal nå markedet i form av nye produkter eller tjenester som kommer samfunnet til gode.

TTO kan bidra til å skaffe finansiering, sørge for relevant patentbeskyttelse, utvikle prototyper, gjennomføre markedsanalyser, etablere nye selskaper og forhandle om lisensavtaler.

TTO er lokalisert hos NTNU på Gløshaugen i Trondheim.

10

HØGSKOLEAVISA NR. 11 • 25. NOVEMBER 2014

Lærer mer enn rygging – Studentene på trafikklærerutdanningen er som legoklosser.

Her blir vi tatt fra hverandre og satt sammen igjen, sier Mille Tystad.

Synne Merete Mæle Allerede de første dagene på studiet starter prosessen med å bli tatt fra hverandre. De nye studentene skal vise kjøreferdighetene sine foran lærere og medelever.

Kjørestilen deres blir kartlagt, og alle bevegelsene de foretar seg i bilen blir observert. Enhver sjåfør tillegger seg nemlig uvaner og feil etter å ha kjørt i noen år. Mille får kritikk for å kjøre for fort inn mot rundkjøringer, hun må bremse mer ned i forkant. Hun er andreårsstudent på trafikklærerutdanningen ved HiNT, sammen med Svein William Flood og Amalie Elvestad.

Selv om det kanskje opplevdes som tøft for enkelte å bli blottlagt gjennom observasjon, var det en svært lærerik øvelse, ifølge de tre studentene.

– Som trafikklærer må du være bevisst på din egen kjøremåte, for ikke å overføre dine egne feil til studentene. Man må derfor kunne egenkommentere kjøringen sin, og valgene man tar, sier Amalie.

Har allerede fått jobb

De tre studentene hadde ulike grunner til å begynne på trafikklærerstudiet. Svein William er utdannet ingeniør og har jobbet 33 år i Telenor. På fritiden likte han å øvelseskjøre med slekt og bekjente, og da han troppet opp på den lokale trafikkskolen for å bestille kjøretime til nevøen, ble han anbefalt å søke på trafikklærerutdanningen. Trafikklæreren ved skolen gikk så langt at han tilbød Svein William jobb når han var ferdig på studiet, så når Svein William er ferdigutdannet til sommeren venter jobb ved Grorud trafikkskole.

Interessert i bil

Mille har fagbrev i Bamsemums, og har jobbet mange år på Nidar.

Mange av kollegene hennes slet med belastningsskader som følge av jobben, og dit hadde hun ikke lyst til å komme selv. Derfor be-

stemte hun seg for å søke trafikklærerstudiet, og ga beskjed til arbeidsgiveren sin om at hun kom til å slutte hvis hun fikk plass på studiet. Noe hun gjorde.

Amalie har alltid likt å lære bort ting, men hun ønsket ikke å bli lærer med tanke på alle forberedelsene og rettearbeidet som hører med. Hun har alltid vært interessert i bil, og følte at trafikklærerstudiet var det riktige for henne.

Egenutvikling er sentralt

Trafikklærerstudiet er et høgskolekandidatstudium som går over to år. Det er mulig å bygge ut studiet til en bachelor i trafikkpedagogikk, som er et samlingsbasert deltidsstudium som går over to år.

Egenutvikling står sentralt det første året av studiet. Studentene skal bygge opp sin egen kjørekompetanse og lærerkompetanse.

De får innblikk i trafikkpsykologi, pedagogikk og yrkesdidaktikk.

Andre året skal de skrive kandidatoppgave, og lære om trafikken i samfunnet. De har pedagogikk og yrkesdidaktikk i andre studieår også.

Stort aldersspenn

Gjennomsnittsalderen ved trafikklærerutdanningen er betraktelig høyere enn ved andre studier i Norge. Årsaken til dette er at man må ha hatt førerkort klasse B i minimum tre år før man kan bli tatt opp ved skolen. Aldersspennet på skolen er derfor fra 21 til 56 år. Svein William er en av de eldste ved skolen, og han har hele familien sin i Lørenskog.

– I Telenor var jeg en liten brikke i et kjempestort selskap, der kontakten med kunder var begrenset. Som trafikklærer jobber man tett på én elev, hvor man fort ser resultater. Ingenting er bedre enn når elevene opplever mestring i en time, sier Svein William.

Hver helg pendler Svein William hjem til kone og barn i Lørenskog. En forutsetning for at han

skulle begynne på studiet var at han kom hjem hver helg.

Siden trafikklærerutdanningen ved HiNT frem til nylig var den eneste i landet, er svært mange av elevene fra skolen fra andre deler av landet. Mange har barn, og har flyttet hele familien til Stjørdal for å studere ved skolen.

Utenfor komfortsonen

For å rekruttere nok elever til undervisningen, tilbyr HiNT gratis førerkort til personer som binder seg opp til å delta i undervisningen. Lappen tas da over halvannet år, og man blir en slags prøvekanin for trafikklærerstudentene.

– For å lære mest mulig må vi prøve ut ulike pedagogiske opplegg for elevene våre. Det forutsetter at vi går ut av komfortsonen vår, sier Amalie. Det er mange utfordringer man kan møte på når man skal undervise elever i 17-18årsalderen. De tre studentene prøver alltid å sette seg inn i elevens situasjon og hverdag. Elevenes kjøring den aktuelle dagen kan være påvirket av mange ytre faktorer.

– Man vet aldri hvilken form elevene er i. Elevene kjører ofte dårligere om de har hatt en lang skoledag, så det er lite som skal til for at kjøringa blir påvirka. Dagsformen påvirker kjøringa i større grad hos uerfarne sjåfører, da de ikke har rukket å automatisere alle bevegelsene, sier Amalie.

Klare for jobb

Til høsten er de tre studentene ferdigutdannet. Svein William begynner da i jobb på Grorud trafikkskole. Mille blir jobbsøkende, og håper å få jobb i Trondheim, til tross for at arbeidsmarkedet for kjørelærere i Trondheim er ganske dårlig. Amalie har lyst til å studere litt mer før hun går ut i jobb. Hun ønsker å ta videreutdanningsstudiet «Trafikklærer tunge kjøretøy», for å kunne undervise personer som tar førerkort for tunge kjøretøy.

11

HØGSKOLEAVISA NR. 11 • 25. NOVEMBER 2014

I dag:

Trafikklærer – høgskolekandidat, HiNT

og bakkestart Amalie Elvestad, Mille Tystad og Svein Willam Flood er andreårsstudenter på trafikklærerstudiet ved HiNT.

Høgskoleavisa besøker studenter på utdanningene ved HiST, HiNT og Dronning Mauds Minne.

Tidligere i denne serien: 1. Elektro, HiST 2. Utmarksstudiet, HiNT 3. Vernepleier, HiST 4. Barnehagelærer, DMMH 5. Økonomi og administrasjon, HiST 6. Reseptarstudiet, HiNT 7. Grunnskolelærer, HiST 8. Sykepleier, HiNT 9. Maskiningeniør, HiST 10. Kroppsøving- og idrettsfag, HiNT 11. Barnevern, HiST 12. Førskolelærer - kunstfaglig, DMMH 13. Ergoterapeut - HiST

fakta:

Trafikklærerutdanningen

• Frem til 2012 var det kun HiNT som utdannet trafikklærere i landet. I dag kan man ta trafikklærerstudiet ved Høgskolen i Oslo og Akershus også.

• Etter to år på trafikklærerstudiet er du høgskolekandidat, og kvalifisert til å drive med kjøreopplæring på ulike trafikkskoler.

• For å bli sertifisert til å drive en kjøreskole må du ta videreutdanningen

«Faglig leder av trafikkskole», som er et deltidsstudium som går over et halvt år.

• For å bli tatt opp på trafikklærerstudiet må du ha hatt førerkort klasse B i minimum tre år.

• I 2014 hadde den siste som ble tatt opp ved trafikklærerstudiet 41,0 skolepoeng.

12

HØGSKOLEAVISA NR. 11 • 25. NOVEMBER 2014

møte med: Roar Sundby (60)

Studieleder ved Barnevernspedagogutdanningen, HiST

Løsningen har ikke alltid to streker under svaret Roar Sundby leder avdelingen som fører studentene ut i de tøffeste jobbene i landet. Barnevernspedagogene.

Yrkesgruppa som er hatet og elsket, men som aldri kommer til orde i avisspaltene.

Synne Merete Mæle Christoffer-saken ble selve symbolet på et samfunn som hadde sviktet i alle ender.

Den 8-årige gutten fra Kodal i Vestfold som gikk rundt med blåmerker og andre ytre tegn på mishandling, men som ikke ble sett, og ikke ble hørt. Ingen varslet barnevernet.

Til slutt døde han av skadene stefaren påførte ham.

Bare én side

Hvert år kommer en rekke lignende saker opp i media. I avisspaltene sto det nylig om en 10 år gammel gutt fra Oslo som døde av omsorgssvikt. Barnevernet var varslet, men ingen grep inn fort nok. Hvordan kan dette skje i Norge i 2014? På grunn av barnevernets strenge taushetsplikt får vi aldri vite hvorfor bekymringsmeldingen ikke ble fulgt opp. Barnevernet får aldri forklart seg, aldri nyansert eller oppklart eventuelle feil.

– Hvorfor dør barn i Norge i dag av omsorgssvikt eller vold uten at barnevernet griper inn?

– Barnevernet vil alltid ha et element av skjønn. Hver enkelt person vurderer saker og situasjoner ulikt, og det er vanskelig å utdanne folk til å utdøve bedre skjønn. I mange saker er virkeligheten så brutal at barnevernspedagoger ikke makter å forstå hva som skjer mellom voksne og barn, fordi virkeligheten er for langt unna deres referanseramme.

– Skyldes dette at barnevernsutdanningen er for dårlig i dag?

– I løpet av de tre årene studentene går her, klarer vi ikke å gjennomgå alt vi skulle

ha gjort før studenter går ut i arbeid, og vi klarer ikke å dekke kvalifikasjonsfeltet i barnevernet. Utdanningen er nok ikke for dårlig, men den burde vært lenger, slik jeg ser det, sier Sundby.

Kjenner avdelingen godt

Mannen som sitter overfor meg på kontoret sitt på Tunga snakker lavt og rolig, til tross for alvorlige tema. Etter 25 år på Avdeling for barnevern ble han sjef for avdelingen i fjor. Nå har han vært leder i ett år. Han kjenner avdelingen ut og inn, og skryter av det gode samholdet.

– Si at vi er som en familie. Nei, forresten, det høres så flåsete ut, kan du ikke stryke det ut, sier han og ler.

Større krav

Sundby studerte sosiologi ved Universitetet i Oslo. Etter endt utdanning flyttet han til Tromsø der han jobbet med et treårig forskningsprosjekt om ungdom. Etter noen år i Tromsø lengtet han til Trondheim, og familien flyttet hit. I løpet av årene Sundby har vært på HiST har han opplevd forandringer og nye tendenser på nært hold.

– I dag er kravet til akademisk produksjon mye større enn før. På avdelingen vår har vi tradisjon for å være mest opptatt av den pedagogiske biten av yrket, og se det meningsfulle i å være i kontakt med studentene. Nå skal vi bli mer universitetslik, og jeg frykter at forskningen skal komme foran god pedagogisk aktivitet, sier Sundby.

Fra en annen vinkel

For ett år siden ble Sundby bestefar for første gang. Fremdeles forundres han over

hvor magisk det er når et barn kommer til verden.

– Det er fantastisk å være bestefar, det er kun nytelse og ikke noe ansvar. Man får mulighet til å betrakte situasjonen fra en annen vinkel enn når man er foreldre og står midt oppi det.

– Har man like mange bekymringer på barnebarnas vegne som man har for sine egne barn?

– Nå er jeg ikke en person som bekymrer meg så mye i utgangspunktet, men det blir på en annen måte fordi man ikke har hovedansvaret. Men det er klart at man følger med på alle nye milepæler, og om han gjør alt i riktig rekkefølge, sier Sundby.

Sundby har mange minner fra tiden han har jobbet på HiST. Som da han var på tur med en studentgruppe og ei av jentene mistet fotfeste på skareføre og rant ned bakken i full fart, før hun i siste sekund unngikk å treffe spisse steiner nederst i bakken.

Misforståtte hensyn

– Hva er det viktigste dere lærer studentene i løpet av de tre årene de går her?

– Evnen til å kommunisere og bygge relasjoner med foreldre og barn i vanskelige situasjoner. Misforståelser oppstår ofte mellom barnevernspedagoger og brukerne fordi man snakker for lite sammen, og lytter for lite til hva brukene sier. En annen faktor som hemmer kommunikasjonen, er at partene ofte har ulike virkelighetsoppfatninger. Barnevernspedagoger må derfor lære seg å kommunisere med ulike folk.

Ifølge Sundby kvier man seg også ofte for å stille de vanskelige spørsmålene, fordi

mekanismene våre stritter imot. Man tar ofte misforståtte hensyn til barn, fordi man tror at man skåner dem ved å ikke snakke om problemene de strever med.

Barnas stemme

For at barnas stemme skal komme frem i større grad enn før, pågår det nå et prosjekt på barnevernspedagogutdanningen ved HiST. Prosjektet har navnet «Forandringsfabrikken», og tidligere barnevernsbarn kommer for å holde foredrag for barnevernspedagogstudentene, om sine erfaringer som brukere av barnevernet. Sundby mener prosjekter som dette er svært viktig, fordi det gir barnevernspedagogstudentene et annet perspektiv på saken. Barnas tanker og meninger i saken de er oppe i, er i stor grad forsømt i barnevernssaker frem til nå.

Det går mot ettermiddag på kontoret i fjerde etasje på Tunga. Sundby skal snart slå av datamaskinen, slukke og låse for dagen.

På mandag er han tilbake for å lede avdelingen som utdanner studenter til Norges tøffeste og mest utfordrende jobb.

13

HØGSKOLEAVISA NR. 11 • 25. NOVEMBER 2014

Fem korte:

– Hvilket annet yrke ville du helst hatt?

– Da jeg gikk på gymnaset hadde jeg lyst til å jobbe med miljøvern, fordi jeg var og alltid har vært opptatt av miljøvernspørsmål. Jeg var også på sporet til å bli psykolog, men endte i stedet opp som sosiolog.

– Hva leser du?

– Jeg leser mest dokumentarromaner. For tiden leser jeg «Stalins kyr» av Sofi Oksanen, som handler om Estland under Sovjet-perioden. I hverdagen leser jeg også masse aviser, både på nett og på papir.

– Hvilken hobby har du?

– Bedriftsorientering og fjellturer. Helt siden jeg startet på HiST for 25 år siden har jeg vært med på bedriftsorienteringslaget til høgskolen. Jeg er også medlem av Turistforeningen, og de siste årene har familien gått etappetur fra Trondheim til Kragerø, med én etappe i året.

– Favorittferie?

– Hytta på Jomfruland.

Der har vi feriert hver juli de siste 25 årene.

– Hva ser du helst på TV? – Urix, Aktuelt og ulike debattprogram. Vi prøvde oss på TVserien Breaking Bad for en tid tilbake, men måtte gi oss etter andre sesong. Grensene ble trukket for langt, og det gikk over stokk og stein. Slik er det i samfunnet i dag, det handler om å sjokkere i størst mulig grad.

14

HØGSKOLEAVISA NR. 11 • 25. NOVEMBER 2014

Avansert undervannsteknologi på Sluppen Siemensbygget i Trondheim er et velkjent landemerke på vei ut av byen. Ikke alle vet hva som skjuler seg innomhus, som for eksempel at det foregår forskning og utprøving i verdensklasse av avansert strømdrevet utstyr til oljebransjen.

Einar Myrenget Siemens AG er en av verdens største industrikonsern med 400.000 ansatte, og i Trondheim har firmaet eksistert i mange år.

Siemenskonsernet, med hovedsete i München, ønsker naturligvis å kjempe i verdenstoppen om utviklingen av avanserte elektriske installasjoner, og nå foregår faktisk noe av det mest interessante forsknings- og utviklingsarbeidet her i Trondheim. Det var dette som var temaet da Trondheim polytekniske forening på Carl Scultz’ minnemøte hadde invitert sjefen for Subsea Powers, Bjørn Rasch, til å fortelle om mangemillionerprosjektet.

Fremtiden er elektrisk

Overskriften her er den samme som mottoet til Siemens. Siemens er overbevist om at elektrisk kraft vil være den dominerende kraftkilden, og at etterspørselen etter nye måter å anvende kraften på stadig vil øke.

Og selv om det stadig er snakk om at oljealderen er på hell, satses det fortsatt stort på å utvinne mer av de reservoarene som allerede finnes.

– Det som ligger igjen på havbunnen, men som man ikke har teknologi til å hente ut, utgjør faktisk mer enn nye felt. Reservene som ennå ikke er hentet opp, er faktisk «vårt største funn», om man kan si det slik, fortalte Bjørn Rasch til forsamlingen.

Hvordan oljeselskapene går fram når de forsøker å kryste de siste dråper ut av en borebrønn, vet bare oljeselskapene. Men vi vet at det behøves elektrisk drevet utstyr, pumper, kompressorer, separasjonsutstyr og injeksjonsutstyr, blant annet. Dette er

Sjefen for Siemens Subsea Power, Bjørn Rasch, presenterte strømdrevne installasjoner som kan fungere ned til 3000 meters dyp.

kostbart utstyr som drives med strøm, strøm som enten er hentet fra land via store kabler, eller fra strømproduserende aggregater plassert på plattformer eller skip. De strømdrevne installasjonene som skal stå på havbunnen, skal helst være så vedlikeholdsfri som mulig i år etter år. Og det er svære dimensjoner det snakkes om.

– Derfor bygger vi slike installasjoner på gulvet ved Siemensfabrikken på Sluppen, hvor vi prøvekjører og forsøker å avdekke eventuelle svakheter over lang tid, kanskje så mye som et par år. Men utstyret skal jo kjøres under vann, ned til 3000 meter dyp.

Til dette disponerer vi en av de gamle ubåtbunkerne på Dora i Trondheim, hvor vi kan foreta prøvekjøring under vann, fortalte Bjørn Rasch.

Men installasjonene på havbunnen er én ting, en annen er kraftkablene som skal føres fram under vann. Det fører også til betydelige utfordringer. Her snakkes det om kraftkabler som kanskje er en liten halvmeter i diameter og hvor bare selve koplingen gjerne veier 50 kilo.

– Disse skal føres fram til installasjonene, og om det skulle oppdages en svikt på en installasjon slik at den i verste fall må heises opp for reparasjon, må jo den spesifikke kabelen koples fra, slik at resten av utstyret fortsatt får strøm. Til dette brukes vanligvis undervannsroboter, men på store dyp brukes spesielle verktøy som opereres fra plattform eller båt, sa Rasch.

Forsamlingen lyttet nesten andektig til Siemensrepresentanten, og etter foredraget

Carl Schulz minnes hvert år Ingeniøren, skolemannen, politikeren, turmennesket og framtidsoptimisten Carl Schulz døde i 1944, nesten 93 år gammel.

Schulz var også æresmedlem av Trondheim polytekniske forening og det er denne foreninga som markerer pioneren på hans fødselsdag den 12. november. Så også i år, med en enkel seremoni og et foredrag på Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Einar Myrenget Trondheim polytekniske forening er en sammenslutning av fortrinnsvis ingeniører, og samles regelmessig ved HiSTs Avdeling for teknologi på Kalvskinnet i Trondheim.

På dagorden står aktuelle samfunnsspørsmål, helt i tråd med paragraf 1 i Carl Schulz’ minnefond, der det heter at det skal avholdes ; «..møte med foredrag nær datoen 12.11…, fortrinnsvis av utlendinger eller utenbys boende vitenskapsmenn, ingeniører og ledende menn innen industri og

handel og administrasjon».

Nå pleier foreningen ikke å ha så mange «utlendinger» på besøk, men ildsjelene som holder liv i Trondheim polytekniske forening varter regelmessig opp med dagsaktuelle, relevante foredrag fra personer som har noe å fortelle forsamlingen. Som regel går debatten friskt etterpå.

Denne gangen var det lederen for «undervannsavdelingen» til storkonsernet Siemens som fortalte hvordan man jobber for å utvikle installasjoner til bruk på store havdybder.

haglet spørsmålene. At det var en ingeniørforsamling var det ingen tvil om, og vi skal ikke forsøke å gjengi verken spørsmål eller svar når temaet var volt, Ampère, motstand og hva det var de snakket om. Men mange ville vite hvordan det hele startet?

– Vi var en liten gruppe som begynte å lure på hvordan vi kunne lage et opplegg som oljeselskapene ville ha. Dette var for fem år siden. Planene våre gikk helt til styret i Siemens i Tyskland og selskapet har brukt betydelige ressurser på dette. Vi startet med to ansatte. Nå er vi 50-60 personer som jobber fulltid med å forske på og utvikle dette prosjektet videre, sa lederen for Subsea Power, Siemens.

15

HØGSKOLEAVISA NR. 11 • 25. NOVEMBER 2014

Om stopplengde: Silje

Marie Underdahl Sørensen stiller spørsmål til en av bilistene som hadde kjørt for tett på bilen foran. Sjåføren måtte blant annet svare på spørsmål om stopplengde ved isete vei og ved tørt føre.

Storkontroll på Verdal I midten av november arrangerte trafikklærerstudentene ved HiNT trafikkontroll på Verdal.

De vinket inn bilister som lå for tett på bilen foran. «Straffen» bilistene fikk var at de måtte delta i en spørreundersøkelse i forbindelse med en kandidatoppgave.

Synne Merete Mæle Det var mange letta bilister som kjørte ut av Statens Vegvesens trafikkstasjon på Verdal i visshet om at lappen hadde røket dersom det var Utrykningspolitiet (UP) som hadde hatt kontroll. Politiet gjør førerkortbeslag dersom avstanden mellom personbilen og bilen foran er mindre enn et halvt sekund.

Man får i tillegg 8000 kroner i bot. Sjåfører av store kjøretøy blir fratatt lappen dersom det er mindre enn ett sekund mellom dem og bilen foran.

kund bak bilen foran. Han skulle egentlig fått bot på 5200 kroner og tre prikker i førerkortet. I stedet fikk han utdelt et spørreskjema av ei koselig jente fra trafikklærerutdannelsen.

– Jeg var ikke klar over at jeg lå så tett på bilen foran. Avstanden var mye mindre enn jeg trodde, sier Mære. Da han får vite bøtesatsen for denne typen trafikkovertredelser utbryter han: «Næh, mener du det?

Over 5000 kroner i bot altså», før han kjører videre, lykkelig vitende om at han har spart 5000 kroner, og forhåpentligvis litt mer opplyst.

Overrasket

Johan Ivar Mære var en av bilistene som ble vinket inn under kontrollen. Han lå ett se-

Undersøkelse i stedet for bot: Johan Ivar Mære ble vinket inn fordi han lå for tett på bilen foran. Han var lettet over å slippe bota på over 5000 kroner. Student Julie skjold er klar med spørsmålene.

Hjelp av Statens Vegvesen

Det var 10 studenter fra trafikklærerutdannelsen og to inspektører fra Statens Vegvesen i Steinkjer som deltok på kontrollen.

Studentene har ikke myndighet til å vinke inn bilister, så det måtte de to inspektørene gjøre. Trafikklærerstudentene var plassert ut på tre stasjoner, som hadde fortløpende kontakt via et samband. Første stasjon rapporterte biler som lå for tett, og kjennemerker på disse bilene. Stasjon nummer to telte opp alle bilene som passerte, for senere å kunne føre statistikk i kandidatoppgaven.

På stasjon tre ble bilene vinket inn og plassert i tre køer utfra hvor tett de hadde ligget på bilen foran. Det ideelle er å ligge tre sekunder eller mer bak bilen foran. Dersom man ligger fra ett til to sekunder bak bilen foran får man en muntlig advarsel av politi-

et. Ligger man to til tre sekunder bak bilen foran får man ingen straffereaksjon.

Uvitenhet om avstand

Morten Berge Eriksen er en av studentene bak kandidatoppgaven. Sammen med Arne Kvitberg og Kjell Roger Fisknes har han valgt å skrive oppgave om avstand i trafikken.

– Vi ønsker å rette søkelyset på et område som er lite belyst innenfor trafikksikkerheten, nemlig avstand i trafikken. Dette er et nedprioritert satsningsområde for UP i Midt-Norge, med få kontroller på veiene, sier Berge Eriksen. Studentene håper å få inn svar fra rundt 500 bilister i løpet av de tre timene de skal ha kontroll. Uvitenhet om konsekvenser av å ligge for tett på bilen foran er trolig grunnen til at mange bilister ligger rett bak bilen foran, ifølge Berge Eriksen.

Dersom man kjører i 70 kilometer i timen og ligger mindre enn et halvt sekund bak bilen foran, har du som bilist ikke sjans til å reagere om det blir en bråstans foran deg. Dersom bilen foran deg står i ro vil du treffe bilen med en fart på 70 kilometer i timen. Ved et sammenstøt som dette vil det bli personskader, og i verste fall dødsfall. 70 kilometer i timen er den absolutte maksfarten de indre organene tåler, men med tanke på at mange sjåfører ligger 10-20 km over fartsgrensa kan scenarioet av en påkjørsel bakfra arte seg mye verre.

Fratatt lappen: Haakon Storaas telte biler under trafikkontrollen. Etter kun 10 minutter fikk han beskjed på øret om at to bilister burde ha blitt fratatt lappen for å ha kjørt for tett.

Trafikklærerstudentene håper at kontrollen skal bidra til økte kunnskaper om farene forbundet med å ligge for tett på bilen foran, og at den nye kunnskapen forhåpentligvis kan forhindre noen ulykker i tida som kommer.

16

HØGSKOLEAVISA NR. 11 • 25. NOVEMBER 2014

Doktorgrad på ensomme Hun har kjørt mil etter mil på støvete grusveier, langt fra folk.

Rundt kjøkkenbordet har hun fått livshistorien til aleneboende eldre mennesker som bor på bygda. Sånt kan det bli en doktorgrad av.

Einar Myrenget Tove Ness er psykiatrisk sykepleier, og har jobbet på sykepleierutdanninga i Namsos i mange år. For en tid tilbake lyste HiNT ut et par stipendiatstillinger, og i samråd med professor Ove Hellzén (tidligere HiNT, nå Mittuniversitetet i Sverige), søkte hun og fikk det ene. Det Tove ønsker å finne ut mer om, er hvordan gamle mennesker som bor alene i spredtbygde strøk har det i livet sitt, og hvordan de opplever det å motta hjemmesykepleie.

– En slik studie kan kanskje bidra til at samfunnet finner mer treffsikre tilbud til de eldste av de eldre som bor alene, mener Tove Ness.

Doktorgraden som Tove sikter mot, har et krav om at hun skal publisere minst fire artikler i anerkjente internasjonale tidsskrifter.

Artiklene, som vurderes av en internasjonal jury som Tove ikke vet hvem er, gir deretter grønt lys for publisering, eller avviser artikkelen overfor redaktøren i tidsskriftet. Foreløpig har det gått riktig bra. Tre av artiklene er allerede trykt, den første i Open journal of nursing våren 2013, den andre og tredje i International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being (2014). Den fjerde jobber hun med nå. Deretter skal det skrives en såkalt «kappe» for å ramme inn helheten, før oppgaven sendes inn til en doktorgradskommisjon. Om kommisjonen godkjenner arbeidet, venter det en åpen doktorgradsdisputas en eller annen gang neste år.

– Naturligvis har jeg tenkt på selve disputasen, men jeg er så oppslukt av arbeidet med artiklene, med selve fagstoffet, og jeg velger å konsentrere meg om det.

Sørsamer

Før Tove gikk i gang med selve intervjuprosessen, måtte hun skaffe seg informanter, noen eldre aleneboende mennesker på bygda.

Tove startet med å intervjue eldre sørsamer som mottok hjemmesy-

Tove Ness er psykiatrisk sykepleier, og tror doktorgradsarbeidet hun holder på med kan gjøre hjemmesykepleien for eldre, aleneboende mennesker på landsbygda mer treffsikker.

kepleie. Men sørsamene er spredt over svært mange kommuner i Midt-Norge, og det var via hjemmesykepleien i disse kommunene Tove fikk kontakt. Hjemmesykepleien spurte hver enkelt om de ville bidra i undersøkelsen, og var svaret ja, fikk Tove lov til å ringe dem og avtale besøk. Tove hadde ti navn på lista og samene var i alderen fra 72 og oppover. Deretter var det bare å ta kontakt og finne fram til huset.

– Det ble mye kjøring, lange avstander. Men jeg ble møtt med varme og gjerne kaffe og småkaker.

Deretter kom opptakeren på kjøkkenbordet – eller stuebordet, alt ettersom, og samtalene varte i gjennomsnitt en og en halv time.

De tre hovedspørsmålene samtalen kretset rundt, og som gjentok seg i alle de tre intervjuene, var følgende: • Hvordan opplever du det er å bli gammel?

• Hvordan opplever du det er å bo alene?

• Hvordan opplever du det er å motta hjelp?

– For meg var det sterkt å høre

så mange livshistorier. Selv om jeg hele tida forsøkte å styre inn på tema, ble det selvfølgelig mye utenomsnakk. Jeg fikk høre om familie som kanskje bodde langt unna, mangelen på besøk, dagens lyspunkt når hjemmesykepleien dukket opp, om sorg og savn. Jeg fikk også en større forståelse for den brutale fornorskingspolitikken mange av disse eldre sørsamene hadde vært utsatt for.

Eldre menn

Den neste gruppa som ble intervjuet, og som er grunnlagsmaterialet for artikkel nummer to, er basert på samtaler med 12 eldre menn i alderen fra 82 til 94 år.

Disse fant Tove i Nord-Trøndelag, og også her var det hjemmesykepleien som var inngangen til de eldre.

– Mange hadde stelt i stand kaffe til jeg kom. De snakket om mye mer enn det jeg ba om, de snakket om familien, om jobb, om tap de hadde hatt, om ting de husket fordi det hadde gjort inntrykk på dem.

– Var dette enkemenn?

– Ikke bare. Noen var såpass

mobil at de av og til kunne besøke kona si som bodde på sykehjemmet. Men dette var mindretallet.

Felles for flere av mennene var at de følte seg ensomme, og at de klarere ga uttrykk for dette enn kvinnene som jeg intervjuet etterpå. Mennene var også mer åpne enn kvinnene for å flytte på sykehjem.

Eldre kvinner

Den tredje gruppa som ga materiale til artikkel nummer tre, var en intervjuserie med 11 kvinner mellom 82 og 95 år som alle mottok hjemmesykepleie. Felles for alle var at de ikke fikk daglige besøk av slekt, og at hjemmesykepleien og hjemmehjelpen var for flere en viktig kontakt med omverdenen.

Noen greide seg med hjemmesykepleie en gang i uka, andre måtte ha besøk hver dag. Kvinnene taklet aleneheten annerledes enn menn, og mange trivdes godt i eget selskap.

– Var noen bitre over at sønnen og datteren hadde flyttet langt vekk?

– Nei, ingen ga uttrykk for slike følelser.

Sykepleierne

Den siste gruppa Tove har intervjuet, er de som gir hjemmesykepleie, nemlig sykepleierne. Gruppa består av 15 sykepleiere fra hele Nord-Trøndelag og det sørsamiske området. Akkurat nå bearbeider hun materialet, og vil nødig si noe om hva hun har funnet. Det kommer etter hvert.

– Vi vet at sykepleiere er presset på tid, at de har det travelt. Er det noen som ga uttrykk for dårlig samvittighet fordi de måtte forlate pasienten?

17

HØGSKOLEAVISA NR. 11 • 25. NOVEMBER 2014

Forskning ved høgskolene Stadig flere ansatte ved norske universiteter og høgskoler tar doktorgrad. I 2011 var 3223 personer i ferd med å ta landets høyeste utdanning – og tallet øket stadig, også ved de tre høgskolene i Trøndelag.

Høgskoleavisa vil framover orientere om forskningsprosjekter ved de tre høgskolene, og så langt kapasiteten rekker, overvære doktordisputaser.

eldre i ødemarka doktorgradsdisputaser i desember: Ingvild Åmot, DMMH, disputerer torsdag 11. desember ved NTNU på Dragvoll i Trondheim.

Titttelen på avhandlingen er «Barn med samspillsvansker og ansattes dilemma relatert til retten til medvirkning i barnehagen».

Disputasen finner sted i Auditorium D3 på Dragvoll kl. 12.15.

Prøveforelesningen er kl. 10.15.

Sissel Horghagen ved Ergoterapiutdanningen, AHS-HiST, disputerer fredag 5. desember ved NTNU på Dragvoll i Trondheim.

Tittelen på avhandlingen er «Det transformative potensialet i håndverk og kreative aktiviteter for mennesker i sårbare livssituasjoner».

Disputasen finner sted i Auditorium D2 på Dragvoll kl. 12.15.

Prøveforelesningen er kl. 10.15.

Torsdag 4. desember kl. 13.1514.15: Selvvalgt prøveforelesning: «Fra avmakt til makt over eget hverdagsliv gjennom kreative aktiviteter».

Mange av de aleneboende informantene til Tove Ness bor avsidesliggende til, og hun har kjørt feil mer enn én gang.

(Ill.foto)

– Det kommer jeg tilbake til, smiler hun.

Strukturert

I tillegg til å samle informanter, intervjue dem, og skrive artikler på høyt nivå, har den håpefulle doktorgradsstudenten måttet lese mye teori. Det nytter ikke å postulere en påstand det ikke er forskningsmessig dekning for. Derfor har litteratursøk og lesing av allerede trykte artikler, bøker og publikasjoner vært omfattende. I slike fortellinger om livet, som disse

hjemmeintervjuene egentlig er, handler det ikke bare om å referere.

– Jeg må også forsøke å finne meningen med det de sa. Altså tolke, sette det inn i en sammenheng. Her har jeg fått god hjelp av veilederne mine.

I hylla på kontoret har hun samlet referanser hun har benyttet i ringpermer, én perm for hver artikkel. Her fremgår det hvilken litteratur hun har støttet seg på under skrivinga av artiklene.

– Det er avgjørende å holde orden, å være systematisk og strukturert.

Konklusjon

Når Tove Ness i disse dager legger siste hånd på artikkel nummer fire, er det «kappa», innledningen og oppsummeringen av arbeidet som gjenstår. Det har vært mye arbeid, også helger og kveld. Om hun har forsaket noe?

– Nei, egentlig ikke. Jeg har aldri følt motstand mot å sette meg foran dataen, og jeg har pas-

set på å prioritere sønnen min som har ulike funksjonsnedsettelser. Hvis noen føler de har ofret noe, må det være samboeren min, haha.

– Tør du si hva konklusjonen på doktorgradsarbeidet blir?

– Jeg kan i alle fall si at folk er forskjellige, at de har ulike behov.

Det betyr at vi som sykepleiere ikke kan behandle alle likt. Det nytter ikke å lage én mal som alle må forholde seg til. Det forteller oss at bakgrunnen folk har, hvilket liv de har levd og hvordan de har

det i dag, må være avgjørende for hvilken pleie de tilbys.

– Du kom ganske tett innpå folk når dere satt slik og pratet?

– Ja, det var mange sterke inntrykk. Mange har hatt et hardt liv.

Det hendte at tårene trillet når jeg satt i bilen på vei hjemover. Intervjuene framkalte mange følelser. Men jeg er evig takknemlig for at jeg har fått oppleve å treffe så mange flotte folk.

18

HØGSKOLEAVISA NR. 11 • 25. NOVEMBER 2014

FORSKNING og VITENSKAP

150 000 til kreftforskning Geir Bjørkøy ved HiST var én av 15 heldige forskere som nylig mottok forskningsmidler fra Kreftforeningen.

Generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, gledet seg til å dele ut penger. Tidligere i uka hadde hun vekket opp kreftforskere for å overrekke dem forskningsmidler.

Til driftsutgifter:

Geir Bjørkøy har mottatt forskningsmidler fra Kreftforeningen tidligere. Årets tildeling skal dekke driftsutgifter.

Synne Merete Mæle Stemninga var spent i salen på 1902-bygget ved St. Olavs Hospital, da generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, gjorde seg klar til å lese opp navnene på kreftforskere som skulle få midler denne gang.

– Dette skal bli en fest, jeg gleder meg, sa Ryel før hun annonserte hvilke 15 forskere som fikk

midler dette året. Geir Bjerkøy var ett av navnene hun leste opp.

Bjørkøy jobber som professor på bioingeniørutdanningen ved HiST, innenfor feltet basalbiologisk kreftforskning. Han leder en forskningsgruppe ved HiST som inngår i Senter for fremragende forskning (SFF), ved Senter for molekylær inflammasjonsforskning, lokalisert på Det medisinske fakultetet ved NTNU.

– Man blir ydmyk av å motta penger fra Kreftforeningen, for man vet at pengene ofte er samlet inn av privatpersoner i en vanskelig livssituasjon, sa Bjørkøy etter utdelingen.

Bygget opp forskningsgruppe

I 2008 sa Bjørkøy opp jobben sin ved Universitetet i Tromsø, og flyttet med familien til Trondheim.

Han fikk jobb på HiST, og startet arbeidet med å bygge opp en forskningsgruppe.

– I begynnelsen besto forskningsgruppa av meg og datama-

Med stipendiatene:

Geir Bjørkøy leder en av forskningsgruppene innenfor Senter for fremragende forskning.

Her er han sammen med stipendiatene sine.

Fra venstre: Jennifer Mildenberger, Ida Johansson og og Kristine Pettersen.

skinen min, men ved hjelp av tilskudd fra HiST og midler fra Kreftforeningen har gruppa vokst i størrelse. Disse bidragene har vært helt avgjørende for å drive med forskningen vi gjør i dag, sier Bjørkøy. Foruten Bjørkøy består forskningsgruppa i dag av fire doktorgradsstipendiater, én avdelingsingeniør, og én ingeniør i halv stilling. Pengene gruppa mottok fra Kreftforeningen skal først og fremst brukes til driftsutgifter.

Klarer ikke å spise seg selv

Kreft er som kjent en cellesykdom, men det er mange ulike måter cellene kan bli syke på.

Bjørkøy forsker blant annet på hvordan kreftceller overlever cellestress som normalt skulle tatt livet av dem. Cellene øker i stedet i antall, og klarer ikke å spise seg selv. Forskningsgrupper fokuserer spesielt på hvordan kreftceller overlever mangel på næringsstoffer. I en voksende kreftsvulst vil

kreftcellene i perioder ha dårlig blodtilførsel, og mangle både oksygen og næringsstoffer. Normale celler ville ha dødd under slike forhold, men kreftcellene klarer altså å overleve og bidra til at kreftsvulsten vokser.

De siste årenes forskning har vist at kreftceller overlever sult ved å fordøye litt av sine egne proteiner og cellekomponenter for å frigjøre næringsstoffer og overleve disse. Dette skjer i en form for selvspising som kalles autofagi.

Forskere tror at spesielt aggressive kreftformer skyldes cellenes økte evne til selvspising. Bjørkøy forsker på hvordan denne prosessen aktiveres, og om det finnes måter å forhindre denne aktiveringen på, og dermed bremse eller stoppe kreftutviklingen. Parallelt med dette prøver forskergruppa å utvikle teknologi for å bestemme hvor mye «selvspising» som pågår i svulster fra pasienter.

De store fikk mest

Under arrangementet delte Kreftforeningen ut til sammen 17,5 millioner til 15 ulike forskningsprosjekter i Midt-Norge. Forskere ved NTNU mottok til sammen rundt 15 millioner kroner, St. Olavs Hospital fikk i overkant av to millioner, og HiST fikk 150 000. Av totalt 241 søkere mottok 106 forskere midler fra Kreftforeningen.

Prosjektene kommer fra elleve ulike institusjoner i landet, men det var de store, veletablerte forskningsinstitusjonene som fikk mest. Til sammen ble det delt ut forskningsmidler for 173 millioner kroner på landsbasis. Anne Lise Ryel understreket betydningen av forskning under talen sin.

– Forskning er livsviktig. Takket være forskning får vi stadig bedre behandling mot kreft, avsluttet Anne Lise Ryel.

19

HØGSKOLEAVISA NR. 11 • 25. NOVEMBER 2014

Studenten

Ingvild Thorvik er 22 år og kommer fra Bergen.

Hun studerer ved Avdeling for Helse- og sosialfag, HiST, sosionomutdanningen - bachelorgrad

Bergenser i sitt hjerte Ingvild Thorvik trives godt i Trondheim, men savner hjembyen Bergen.

– Trondheim er en fin by, men Bergen er hakket over, synes jeg.

Da jeg begynte her var jeg litt skuffet over studiebyen Trondheim, og satt med et inntrykk av at Trondheim var kåret til Norges beste studieby bare på grunn av NTNU. Det er der det er flest linjeforeninger og arrangementer, har jeg inntrykk av. Dette året har det imidlertid tatt seg opp, og vi har fått linjeforening og studentutvalg på trinnet jeg går, sier Thorvik.

Hun har valgt sosionomstudiet fordi hun ønsker å hjelpe mennesker, og fordi jobbmarkedet til sosionomer er så variert.

Navnedag

25. november: Kari

Thorvik hadde ikke så mange forventninger til studiet i forkant, men hun synes at temaene de lærer om er interessante.

– Hva er det beste med å være student?

– Friheten. Man disponerer sin egen tid, og har mulighet til å gjøre det man har lyst til. Men friheten kan også bli snudd til noe negativt, ved at det er lett å kaste bort tiden på andre ting enn studier.

Kari Grande Andresen Programleder ved Sykepleierutdanningen på Røstad, Levanger, Avdeling for helsefag - HiNT

– Hvordan vil du beskrive deg selv i få ord?

– Ettertenksom, åpen, ærlig, rettferdig, lyttende, med godt humør.

– Hva er ditt tidligste barndomsminne?

– At jeg lekte med hunden min – en collie – og akte kjelke sammen med min godt voksne «dagmamma» (66 år), mens mor og far var på jobb.

– Husker du hvem som var din barndoms helt?

– Barnestjerner som Wolfgang Plagge og Anita Hegerland. Ellers; fetteren min, som var mye eldre enn meg: han var politi og dykker!

– Hva ser du helst på TV? – Nyheter, Ut i naturen, Schrødingers katt, musikk-/kulturprogrammer.

– Hva slags musikk liker du best?

– Jeg er veldig glad i ulike typer sang og musikk. Dette kan variere med sinnsstemning. Vil kanskje trekke fram klassisk musikk og gospel.

– Hva gjør du når du skal kople ut og slappe av?

– Da er det godt å reise på hytta og slappe av eller gå en tur i skog og fjell. Ellers er det godt å slappe av heime i sofakroken sammen med nær familie og/eller venner.

– Beskriv favorittferien din.

– Jeg har forkjærlighet for Italia og

ønsker meg tilbake dit. En rundreise i Nord-Italia for en tid siden med besøk i byer som Milano, Bologna og Venezia var flott.

Besøk ved Gardasjøen og en vingård i Piemonte med kulturelle opplevelser underveis var nydelig.

Jeg har også sansen for ferie i Norge med fjorder, dal og fjell.

– Beskriv hva som gjør deg tilfreds og lykkelig.

– Da kan jeg ikke la være å nevne lykken over å ha friske og glade barn og barnebarn og se at livet lever! Jeg er tilfreds og takknemlig for en snill mann, god helse og muligheten til å ha en interessant jobb.

– Hva er det som gjør deg sint?

– Jeg håper ikke at et inntrykk av at jeg er sint står igjen som siste punkt, men jeg blir nok opprørt og sint når jeg ser urettferdighet i verden eller i nærmiljøet.

Ny forbundsleder fra HiST Førstelektor Nils Erik Ness ved Høgskolen i Sør-Trøndelag ble sist onsdag valgt til leder av Norsk Ergoterapeutforbund på forbundets landsmøte på Gardermoen.

Einar Myrenget Den 59 år gamle Nils Erik Ness har de siste fire årene vært nestleder i forbundet, som har opp under 4000 medlemmer. Vervet som forbundsleder betyr også at han går inn i styret for UNIO, og således får en sentral plass i en av Norges største arbeidstakerorganisasjoner. Nils Erik Ness har permisjon fra HiST som lærer ved ergoterapiutdanningen også de neste tre år.

En av de viktigste sakene Norsk Ergoterapeutforbund har jobbet med mens Nils Erik Ness har vært nestleder, har vært det han kaller «hverdagsrehabilitering». Begre-

73 55 92 32

pet har fått gjennomslag i hele det politiske spekteret i Norge, og selv har han vært redaktør for en fagbok som nylig kom ut om dette emnet.

– Hverdagsrehabilitering handler egentlig om at helsearbeidere ikke bør være så interessert i hva som feiler deg, men heller hva som betyr mye for deg. Hvis vi snakker om at eldre mennesker har vanskelig for å komme seg til butikken eller å gå en tur, er det akkurat dette vi må bistå med eller legge til rette for. Naturligvis kan det føre til at man utsetter eventuell flytting til et sykehjem og at samfunnet sparer penger, men det viktigste er at folk får fortsette med det

de liker, og derfor får bedre livskvalitet, sier Ness.

– Det er det faglige. Hva opptar dere som fagforening?

– Jeg ser på en økende privatisering av helsetilbudet som en trussel. Trepartssamarbeidet mellom arbeidsgiverne, arbeidstakerorganisasjonene og staten er også under press, og det blir viktig å kjempe for at dette samarbeidet ikke uthules.

Hunder, høner og haner

Nils Erik Ness vil fortsette å ukependle mellom Oslo og Trondheim også de neste tre årene.

hogskoleavisa@hit.hist.no • http://hit.hist.no • facebook

Mange som passerer Idrettsbygget til NTNU på Singsaker vil ha lagt merke det nærmeste huset som er en enebolig med hønsehus i hagen. Der holder Nils Erik Ness og samboeren to haner, seks høner og et tyvetalls kanarifugler, kanarifugler som stortrives til og med i 15 minusgrader. Hønsehuset har innlagt lys og varme, og radioen i hønsehuset står hele tida innstilt på NRK-kanalen Alltid klassisk. I tillegg driver Ness og samboeren oppdrett av hunder, av rasen russisk mynde. Det er en rase som krever minst én og en halv times trim pr dag, noe som betyr at den nyvalgte forbundslederen får luftet seg grundig, i alle fall når han er hjemme.

Returadresse: HØGSKOLEAVISA, GUNNERUS GT. 1, 7012 TRONDHEIM - NORWAY