Tre audiografstudenter Side 12 og 13
To av tre er kvinner To tredjedeler av professorene ved HiST er kvinner, mens landsgjennomsnittet i høyere utdanning ligger på 26 prosent. Anne Vinsnes (bildet) ved sykepleierutdanninga har gått løpet siden hun ble uteksaminert som sykepleier som 22-åring. Nå har hun vært HiST-professor i åtte år. Side 3
Støtter HiNT-fusjon Statsråd Torbjørn Røe Isaksen i samtale med HiNTs styreleder, Bjørg Tørresdal.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen synes det er fornuftig at HiNT søker fusjon med Universitetet i Nordland framfor et uvillig NTNU og HiST. Sidene 4 og 5
På frierferd vest i havet Spill- og multimedieteknologi ved HiNT på Steinkjer frir til ungdommen på Island. Ingen av de 27 islendingene som startet studier ved HiNT har falt fra, og nå har studieleder Robin Munkvold og stipendiat Helga Sigurdardottir nettopp kommet tilbake fra en ny rekrutteringstur. Sidene 10 og 11
Øyvind Bentås er Samfundets første (og siste) leder fra HiST. Side 16
Norge P.P.
ÅRGANG 17 NR. 3 • 26. MARS 2015
2
HØGSKOLEAVISA NR. 3 • 26. MARS 2015
SYNSPUNKT Synspunkt er en kommentatorspalte hvor meningen som uttrykkes står for forfatterens egen regning.
Høgskoleavisa i Trøndelag, Gunnerus gt. 1, 7012 Trondheim • Tlf: 73 55 92 32 E-post: hogskoleavisa@hit.hist.no • Nettside: http://hit.hist.no
Sentraliseringsreformen Einar Myrenget Redaktør i Høgskoleavisa
Høgskoleavisa er en redaksjonelt og politisk uavhengig avis for Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronning Mauds Minne Høgskole. Høgskoleavisa redigeres etter Redaktørplakaten. Redaktør Einar Myrenget tlf. 73 55 92 32 e-post: einar.myrenget@hit.hist.no Journalist Synne Merete Mæle tlf. 73 55 92 36 e-post: synnem@hist.no Typograf Hege Pedersen tlf. 73 55 92 34 e-post: hege.pedersen@hit.hist.no TRYKK: Nr1Adressa-Trykk Orkanger AS
Så kom den lenge bebudede stortingsmeldinga om reformer i høyere utdanning. Ingenting av det som ble sagt på kunnskapsministerens pressekonferanse i går var veldig overraskende, og Torbjørn Røe Isaksen lyktes bra med å framstille reformen som om den er ønsket av universitets- og høgskolemiljøene selv. Men om man har fulgt med i debatten det knappe året som har gått siden departementets bestilling om sammenslåinger kom, kan man se at svært mange akademikere i ulike miljøer advarer mot sentraliseringen. Reformen er markedsført som en kvalitetsreform (hva ellers?), men det er nettopp her kritikerne stiller spørsmål. Kvalitet? Går det bare an å si at «sterke» miljøer skal ta opp i seg «svake» miljøer og at man derfor får et «sterkt» miljø og kvalitet? Hvilken vitenskapelig begrunnelse er det for det? Tror man at NTNU går opp eller ned på internasjonale rangeringer når universitetet tar opp i seg tre høgsko-
ler med delvis svake forskningstradisjoner? Kritikerne etterlyser framfor alt en begrunnelse for at institusjonene skal slå seg sammen, og de kjøper ikke mantraet om at større betyr bedre kvalitet. Departementet og statsråden snakker stadig om robusthet, synergier, komplementaritet og spydspisser i forskning. Alle som er enige med departementet rundt om på institusjonene sier det samme. Og visst kan man ha ambisjoner om å være spydspisser og få mer robuste fagmiljøer. Men hva er det av erfaring som tilsier at det blir slik? Hvilke forskningsresultater foreligger? Vær konkret – vis til eksempler. I den siste tida har fremragende skolefolk og forskere stått fram og etterlyst det samme. Det bør også være et stort tankekors at samtlige av de ansattes representanter ved NTNU stemte mot
en fusjon. Altså de ansatte som til daglig forsker og underviser ved universitetet, mens et flertall bestående av eksterne og to studenter stemte for. Så lenge fusjonstilhengerne ikke er i stand til å stable annet enn ambisjoner på beina, er det nærliggende å tro at kunnskapsminsterens fusjonsiver er ideologidrevet. Og er det noe som kjennetegner denne regjeringa, er det sentraliseringsiveren. Det er nok å nevne kommunereformen, politireformen og sykehussentraliseringa. Dokumentasjon (forskning) viser at folk i små kommuner har et bedre tilbud enn folk i store kommuner, politireformen fører til at lokale lensmenn forsvinner, og sentralisering fører til at sykehustilbud i distriktene forsvinner. Da er det kanskje naturlig at en Høyrestatsråd i Kunnskapsdepartementet fører tradisjonell Høyre-politikk?
! e k s å p d o G
personalia • møter
NYANSATTE HiST:
Tea Agerup, ansatt som høgskolelektor ved AHS, fra 1. februar. Marianne Malkenes Aune, ansatt som seniorrådgiver ved Studiestøtte fra 16. februar. Berit Skauge, ansatt som høgskolelektor ved AHS, fra 1. februar. Monica Unsgaard-Tøndel, ansatt som førsteamanuensis ved AHS fra 15. februar. John Inge Edvardsen, ansatt som avdelingsingeniør ved AFT fra 16. mars.
Svein Otto Skjærvold, høgskolelektor ved ALT, gikk av med pensjon 1. februar. Palle Esben Jørgensen, høgskolelektor ved AHS, gikk av med pensjon 1. mars. Hildegunn Børsting, høgskole-/øvingslærer ved AHS, gikk av med pensjon 1. mars. Åshild Margrethe Revhaug, høgskolelektor ved AHS, sluttet 1. mars. Ann-Louise Skjager, spesialbibliotekar, sluttet 1. mars. Morten Valseth, seniorrådgiver SØR, sluttet 20. mars. Robert Balteskard, avdelingsingeniør ved AFT, slutter 27. mars.
SLUTTET HiST:
Olav R Aarhaug, høgskolelektor ved AFT, gikk av med pensjon 1. februar. Olav Bjørlo, førsteamanuensis ved AFT, gikk av med pensjon 1. februar. Sarah Agnes Foldvik, høgskolelektor ved ALT, gikk av med pensjon 1. februar.
HØGSKOLESTYREMØTER DMMH:
Tirsdag 21. april HiST:
Fredag 24. april
3
HØGSKOLEAVISA NR. 3 • 26. MARS 2015
Menn 36 %
Kvinner 47 %
*Total: 18.1
Kvinner 36 % *Total: 29.7
*Total: 95
Menn 53 %
Kvinner 64 % Høgskolen i Sør-Trøndelag - HiST
Kvinner 23 % *Total: 659.1
Menn 64 %
Høgskolen i Oslo og Akershus
Menn 77 %
Høgskolen i Bergen
NTNU
* Total = det totale antallet professorårsverk ved institusjonen Kilde: forskerforum.no - DBH
To av tre HiSTprofessorer er kvinner HiST har den høyeste andelen kvinnelige professorer i landet. Over 60 prosent av alle professorene ved skolen er kvinner. Synne Merete Mæle Kjønnsbalansen mellom professorene er snudd på hodet sammenlignet med andre høgskoler og universiteter i landet. HiST har 18 professorer. 12 av disse er kvinner. Til sammenligning er kun 26,1 prosent av landets samlede professorer kvinner. Det viser ferske tall hentet fra Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD). Blant de statlige høgskolene i landet har Høgskolen i Oslo og Akershus nest høyest kvinneandel. Her er i overkant av 45 prosent av alle professorene kvinner. I motsatt ende av statistikken ligger Høgskolen i Volda, med den laveste andelen kvinnelige professorer blant landets høgskoler. Bare ni prosent av skolens professorer er kvinner. Kvinnedominerte avdelinger
Det er kvinnelige professorer ved alle avdelingene ved HiST, med unntak av Avdeling for informatikk og e-læring. Det er flest kvinnelige professorer ved Handelshøyskolen, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning og Avdeling for sykepleierutdanning. Avdeling for sykepleierutdanning skiller seg ut ved å bare ha kvinnelige professorer. Laila Berg, seniorrådgiver for FOU-administrasjonen, synes det er flott at HiST har den høyeste kvinneandelen professorer i landet. – Overvekten av kvinnelige professorer skyldes nok kjønnssammensetningen innenfor de fagområdene hvor HiST har pro-
fessorer. Mange av avdelingene ved HiST er kvinnedominerte, spesielt innen helsefag og lærerutdanning, sier Berg. For noen år tilbake måtte HiST gjøre grep for å øke førstekompetansen på Avdeling for sykepleie. Andelen av førstekompetente var nemlig meget lav, og avdelingen sto i fare for å ikke bli NOKUTgodkjent. Tiltakene resulterte i at antallet personer som har oppnådd doktorgrad ved Avdeling for sykepleie har skutt i været. Sammenlignet med tilsvarende institusjoner har HiST få professorer. HiST har derfor innført et professorkvalifiseringsstipend, der kandidater med doktorgrad blir frikjøpt fra undervisning i to år før sluttføringen av sitt professorkvalifiseringsløp. Tilbudet er både for kvinner og menn, men flest kvinner har benyttet seg av det. – I avdelinger med høy kvinnetetthet og kort akademisk tradisjon har det tradisjonelt sett vært vanskeligere å få nok professorer og annen førstekompetanse, sier Ester K. Hasle, sentral FOU-koordinator ved HiST. Trenger flere kvinnelige matematikkprofessorer
Siri-Malén Høynes (29) er en av HiSTs yngste førsteamanuenser. I fjor høst disputerte hun innenfor den matematiske grenen funksjonalanalyse og operatoralgebra. Et fagfelt som er svært mannsdominert. Høynes jobber på Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Hun er positiv til at andelen kvinnelige professorer er høyere ved
Veien til professor: Ifølge Ester Hasle, til venstre, og Laila Berg må du ha publisert selvstendig forskning som
tilsvarer tre ganger doktorgraden din for å bli vurdert som professorkompetent, men det varierer fra fagområdet til fagområde hvor mye som kreves.
HiST enn ved andre høgskoler. – Det er en fin utvikling. Andelen kvinnelige studenter på norske utdanningsinstitusjoner har lenge vært høy, men få kvinner har tatt den høyeste utdannelsen, sier Høynes. Selv om professortettheten på Avdeling for lærerutdanning er stor i HiST-sammenheng, ser Høynes behovet for flere kvinnelige professorer i matematikk i årene som kommer. – Vi skulle gjerne hatt flere professorer i matematikk. Jeg har inntrykk av at Institusjonen øns-
ker å få opp førstekompetansen, spesielt med tanke på at lærerutdanningen skal bli femårig, men det er vanskelig å få tak i eksterne professorer, sier Høynes.
Ønsker å bli professor:
Siri-Malén Høynes jobber som førsteamanuensis på Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Drømmen er å bli professor en dag.
4
HØGSKOLEAVISA NR. 3 • 26. MARS 2015
Røe Isaksen støtter Høgskolestyret ved HiNT har gitt seg selv frist til midten av juni med å bestemme om de vil gå i fusjonsforhandlinger med Universitetet i Nordland. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen støtter en slik fusjon, men vil ikke nekte HiNT å fortsette som selvstendig høgskole.
Einar Myrenget Tidligere denne måneden var kunnskapsminister Røe Isaksen på en snarvisitt på Høgskolen i Nord-Trøndelag, og det sentrale temaet i møtet med høgskolestyret var naturligvis høgskolens videre skjebne i disse fusjonstider. Gitt at NTNU og HiST begge har vist nordtrønderne en kald skulder, står HiNT igjen med to alternativ. Det ene er en fusjon eller sammenslåing med Universitetet i Nordland, det andre er å fortsette som egen høgskole. Torbjørn Røe Isaksen ga klart uttrykk for at departementet foretrekker en sammenslåing mellom HiNT og Universitetet i Nordland, og han mente at høgskolen kan få problemer med å realisere selvstendighetsalternativet, ikke minst fordi det kommer et krav om at alle lærerutdanninger fra 2017 skal ha et femåring mastergradstilbud. – Her kan HiNT få trøbbel med å få nok kompetente lærere og mange nok studenter. En sammenslåing med Nordland vil gjøre dette målet lettere å nå, mente Isaksen. Selv om styret ved HiNT fortsatt ikke har bestemt seg for hvilket alternativ de endelig velger, var det i styremøtet tydelig at Bodø-besøket som hele høgskolens ledelse nettopp hadde gjennomført, hadde gitt mange troen på et samliv med Nordland. – Vi har mange felles berøringspunkter, ikke minst er vi begge opptatt av vår regionale rolle. Vi føler at vi snakker samme språk, og vi har mye til felles. Både UiN og HiNT behøver et større marked. Nordlands største problem er at ungdommer reiser sør-
over for å ta høyere utdanning – for kanskje aldri å komme tilbake. Vi vil også gjerne ha flere søkere. Et nytt universitet med over 10.000 studenter vil ha større muligheter for å fange opp mange av disse, mente rektor Steinar Nebb. Havbruksnæringa kommer
Statsråd Røe Isaksen trakk på sin side fram at Bodø er sterke på den såkalte blå næringa, alt som har med akvakultur, oppdrett og havbruk å gjøre. Han trodde dette – i en tid hvor oljealderen er på hell – kom til å bli en stadig viktigere næring i årene framover. – Bodø har bygget opp et miljø med 120 ansatte som arbeider med dette. Om HiNT skulle velge å stå alene, kan dere alltids bygge opp et fagmiljø, men veien fram blir mye tyngre. Sammen med UiN kan dere skape et stort og slagkraftig miljø, mente kunnskapsministeren. Styrelederen ved HiNT, Bjørg Tørresdal, var opptatt av å understreke at det ikke er HiNT som går inn i Universitetet i Nordland, men at det er to nesten like store institusjoner som slår seg sammen. – Det er viktig å peke på at det ikke er UiN som utvider til Trøndelag, men at vi sammen skaper noe helt nytt, sa Tørresdal. Styremedlem Grete Bøhg Ness ville vite hvilke risikomomenter kunnskapsministeren så hvis HiNT likevel valgte å stå alene. – Jeg kan nevne tre områder, sa Røe Isaksen. – Det første er problemene dere vil få med masterutdanninga på lærer i 2017. Det andre er rekrutteringa av studenter, og det tredje er rekrutteringa
av fagfolk. Vi tror at dere som en del av et nytt stort universitet har lettere for å løse disse utfordringene enn om dere står alene. Ikke tvang
Mange har hatt inntrykk av at mindre høgskoler som ikke frivillig ville slå seg sammen med noen andre, kunne bli tvunget til det. Røe Isaksen benektet at dette var departementets linje, og at man hele tida har vært konsistent på spørsmålet om tvang. – Det vi derimot har gjort er å be hele sektoren se på mulige fusjonspartnere. Det har tvunget fram en aktivitet som gjør at mange finner sammen. Vi tror at slike diskusjoner har foregått lenge før vi kom på banen, men at departementets bestilling utløste den aktiviteten vi ser nå. Og Høgskolen i Nord-Trøndelag har gjort akkurat det vi har bedt om. De har utredet forskjellige alternativer, og skal nå velge veien videre. Om de velger å stå alene, vil vi ikke motsette oss det. – Etter en sammenslåing med Universitetet i Nordland vil det ikke være mange nordtrøndere representert i det nye universitetsstyret. Om noen kommer på tanken om å legge ned f.eks. sykepleierutdanninga i Namsos med den begrunnelse at det også er en slik i utdanning i Levanger, er det ikke mange til å forsvare Namsos i styret? – Denne reformen handler ikke om studiesteder, og opprettelser eller nedleggelser av studiesteder er institusjonenes ansvar. Departementet vil ikke sende noen signaler i så måte.
Sammenslåingen vil ta rundt tre år Det nye NTNU trer formelt i kraft 1.januar 2015, men arbeidet med å sy fire institusjoner sammen til én tar trolig i underkant av tre år.
Det kommer frem i fremdriftsplanen til styringsgruppa, som nylig ble publisert på nettsidene til Høgskolen i Gjøvik. I tidsplanen fordeles arbeidet i tre faser:
opptak og andre basisfunksjoner for driften må være på plass. Fakultetsorganiseringen bør også være avklart, slik at man kan tilsette dekaner ved årsskiftet.
til den nye organiseringen er på plass. Arbeidet med å utarbeide et felles budsjett starter. De nye dekanene skal tilsettes høsten 2016, og arbeidet med å organisere instituttene starter.
2016: 2015:
Før 2016 må et nytt styre etableres, samt et system for student-
Organiseringen, rutinene og ansvarsforholdene fra de fire tidligere institusjonene vil bestå frem
2017:
Våren 2017 skal nye instituttledere tilsettes. De starter i stillin-
gene fra høsten 2017. Da kan organisasjonskartet tegnes ferdig. 2018:
I 2018 bør organisasjonen og ledelsen i den sammenslåtte institusjonen være på plass.
5
HØGSKOLEAVISA NR. 3 • 26. MARS 2015
HiNT-fusjon
Mange var spente på hva kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen hadde med seg i veska da han nylig besøkte HiNT på Levanger. Her er statsråden flankert av rektor Steinar Nebb og styreleder Bjørg Tørresdal. Til venstre stortingsrepresentant Elin Agdestein fra Høyre i NordTrøndelag.
Flest kvinner tok doktorgrad
Beholder kjønnspoengene
I 2014 tok flere kvinner enn menn doktorgrad. Det har aldri skjedd før. 2014 ble derfor historisk.
På NTNUs styremøte 11. mars ble det bestemt at kjønnspoengene ikke skulle fjernes.
Aldri før har flere kvinner enn menn tatt doktorgrad. Dette må sees i sammenheng med at kvinneandelen studenter økte kraftig under siste halvdel av 2000tallet, samt at kjønnsbalansen blant dok-
torgradsstudentene har vært jevn i noen år nå, skriver Aftenposten. 60 prosent av doktorgradene som blir tatt av kvinner er innen medisin og helsefag.
Det er ønskelig å beholde en jevn kjønnsbalanse på NTNUs studier, skriver studentavisa Under Dusken. Rektor skal i stedet vurdere etter hvert opptak om kjønnspoeng skal
benyttes. Styret ved NTNU anbefaler kjønnspoeng i tilfeller der andelen av ett kjønn i arbeidslivet er under 30 prosent.
6
HØGSKOLEAVISA NR. 3 • 26. MARS 2015
Allmøte om fusjon:
Intet (særlig) nytt å melde
Fra venstre NTNU-rektor Gunnar Bovim, Helge Klungland fra HiST, Marianne Synnes fra Høgskolen i Ålesund og helsefagdekan Roger Lian fra Høgskolen i Gjøvik.
Ledelsen ved de fire fusjonspartnerne trommet tidligere denne måneden sammen til allmøte i Handelshøyskolens nybygg i Elgesetergate. Meningen var å oppdatere forsamlingen, og be om kommentarer og innspill så langt. Einar Myrenget De om lag 200 frammøtte var ikke mye klokere da de gikk enn da de kom, men de fikk da hilse på Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund for første gang. Det vil si, rektoren ved Høgskolen i Gjøvik var forhindret, og i hans sted møtte helsefagdekan Roger Lian. Fra Ålesund kom rektor Marianne Synnes, fra NTNU Gunnar Bovim og fra HiST naturligvis Helge Klungland. Det største auditoriet, som rommer 400 personer, var kanskje halvfullt, og det var ansatte fra de fleste HiST-avdelinger til stede. Det var Helge Klungland som åpnet, og som understreket at fusjonen som alle de tre høgskolene og NTNU ønsker seg, nok sikkert blir en realitet fra 1. januar 2016. Fra samme dato skal den nye, store institusjonen ha et nytt styre og en ny rektor. Klungland gjentok det han tidligere har sagt om at dette ikke er en sammenslåing i nøden, men en sammenslå-
ing som skal styrke alle miljøer både ved universitetet og de tre høgskolene. Det samme sa rektor Marianne Synnes fra Ålesund. – Vi vurderte mange fusjonspartnere da brevet fra Kunnskapsministeren kom i juni i fjor. Brevet som ba oss se etter en fusjonspartner. Men etter grundige vurderinger valgte vi NTNU, for det er der vi så at vi kunne løfte våre fagmiljøer. Hadde vi stått utenfor, hadde vi blitt en bitte liten teknisk høgskole mens andre teknologimiljøer kanskje hadde funnet seg partnere, fortalte Synnes. Jeg gleder meg til å samarbeide med dere, sa Synnes til spredte klappsalver fra salen. Helsefagdekan Roger Lian fra Gjøvik understreket også viktigheten av å bli en del av teknologimiljøet ved NTNU, og fortalte at den lille høgskolen ved Mjøsa har to selvstendige doktorgradsutdanninger. – Vi tror at det spesielle miljøet vi har innenfor informasjons-
sikkerhet vil bli styrket ved at vi blir en del av NTNU. Vi har, som mange av dere vet, arbeidet med å etablere Innlandsuniversitetet i 12 år, uten at det lyktes. Men med NTNU tror vi at vi har kommet til riktig partner, sa Lian. Kritiske røster
Som kjent var styret ved NTNU delt omtrent på midten når fusjonsvedtaket ble gjort. Samtlige ansatterepresentanter stemte i mot. Og på allmøtet med HiSTansatte kom det også en del kritiske røster. Blant annet ville AnnePetra Jensen fra lærer- og tolkeutdanningen vite hvordan HiST kan markere egne interesser i forhold til NTNU, og at høgskolen ikke blir fullstendig overkjørt av den langt større fusjonspartneren. Både Helge Klungland og Gunnar Bovim understreket at det var viktig å vise raushet overfor hverandre, og at alle institusjonene måtte oppføre seg som om man er én institusjon. Ester Hasle, FoU-koordinator ved HiST, viste til de mildt
sagt elendige erfaringene med universitetsfusjoner i Danmark, og det faktum at de fleste av de 20 verdensledende universitetene er relativt små universiteter. – Jeg kjenner godt til problemene de har hatt i Danmark, sa Gunnar Bovim. – En viktig forskjell er at fusjonene i Danmark ble gjennomført på noen uker, mens vi har lagt bedre tid på oss. Vi skal ikke gå i de samme fellene. Dessuten er det viktig med kritiske røster i arbeider framover. Vi vil ha de som er skeptiske til fusjonene med på arbeidet, og det er bedre at kritikken kommer nå, enn etterpå. Forskningstid
Knut Ole Lysø, hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved HiST, stilte spørsmål om hvilken forskningstid de HiST-ansatte vil få i NTNU, og rektor Helge Klungland svarte som han tidligere har gjort i Høgskoleavisa, at alle tar med seg den forskningstida de har, inn i fusjonen.
Tidligere organisasjonsdirektør Trond Singsaas ved NTNU er satt til å lede fusjonsarbeidet i tida framover.
– Begynner vi å tenke på at vi har et A-lag og B-lag, har vi et skikkelig institusjonelt problem, sa Gunnar Bovim, som understreket at folk skal likebehandles i den nye organisasjonen.
7
HØGSKOLEAVISA NR. 3 • 26. MARS 2015
Her er de nye prorektorene Monica Lillefjell og Svanhild Schønberg er ansatt som henholdsvis prorektor for forskning og innovasjon, og prorektor for utdanning ved HiST. Synne Merete Mæle Monica Lillefjell jobber i dag som professor i helsevitenskap på HiST. Hun er i tillegg nestleder ved Senter for helsefremmende forskning. Svanhild Schønberg er professor ved NTNU, ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Hun har professorkompetanse i medisinsk biokjemi. I perioden 2005-2013 var hun prodekan for utdanning ved Medisinsk fakultet. Vanligvis ansettes prorektorer i åremålsstillinger på fire år, men med bakgrunn i fusjonen ansettes de to i midlertidige stillinger over to år, skriver HiST på sine hjemmesider. Det ble vedtatt som en del av HiST2020 at lederteamet skulle utvides med to prorektorer, fremfor dagens ordning med én prorektor. Dette for å styrke forskningsaktiviteten ved HiST. Må finne sin egen vei
Svanhild Schønberg har bred ledererfaring etter å ha vært prodekan på Det medisinske fakultet ved NTNU i åtte år. Å tiltre i pro-
rektorstillingen midt i omstruktureringsprosessen HiST nå gjennomgår skremmer ikke Schønberg, snarere tvert imot. – Stillingen blir enda mer spennende med tanke på fusjonen. Arbeidet med fusjonen går i hurtigtogstempo nå, og jeg ønsker å bidra til å utvikle HiST sin profil, sier Schønberg. Ettersom HiST aldri har hatt en prorektor for utdanning før, må Schønberg selv stake ut veien. – Jeg liker å utforme min egen rolle, så det passer meg godt, sier hun. Våren skal blant annet brukes til å bli kjent med de ulike fagmiljøene ved HiST. Schønberg er opptatt av internasjonalisering, og ønsker å legge best mulig til rette for at studenter kan ta deler av studiet sitt i utlandet. I tillegg ønsker hun å bidra til en videreutvikling av studieprogramporteføljen. Det blir kun et «kort besøk» på HiST før Schønberg blir NTNU-ansatt igjen. Etter planen blir HiST en del av NTNU fra første januar 2016. – Det er fremdeles uvisst hva som skjer med stillingen min som
Svanhild Schønberg er ansatt som prorektor for (FOTO: Geir Mogen/NTNU) utdanning ved HiST.
prorektor på HiST fra januar av, men jeg vil uansett konsentrere meg om utdanning i perioden jeg er ansatt, sier Schønberg. Styrkene til HiST
Monica Lillefjell er ansatt som prorektor for forskning. Hun ønsker å bygge videre på de gode forskningsmiljøene ved HiST. – Vi har mange eksempler på
Vaffeldag på Dronning Maud
velfungerende forskningsmiljøer ved HiST i dag. Disse miljøene sitter med en kunnskap og kompetanse som vi må ta vare på og videreutvikle. Incitamenter knyttet til kvalitet og kvantitet, og gode administrative støttefunksjoner er andre viktige områder. Kvalitet, synlighet, aktualitet, tverrfaglig samarbeid og internasjonalisering tenker jeg også må settes
på dagsorden, sier hun. HiST sin styrke er ifølge Lillefjell den praksisnære forskningen, og de praktisk orienterte utdanningene. Hun har et ønske om tett samarbeid med fagmiljøene, for å videreutvikle forskningsporteføljen og bidra til økt innovasjon.
Skal du til utlandet for å utdanne deg videre og trenger ekstra penger?
Ansatte ved barnehagelærerutdanninga ved Dronning Maud kastet seg i går på den «internasjonale Vaffeldagen», og serverte villig vekk til studenter som kom forbi. Einar Myrenget Det steikende personalet kunne på stående fot ikke gi noen god begrunnelse for hvorfor Vaffeldagen eksisterer, men Høgskoleavisas inngående research avdekker at Vaffeldagen angivelig skyldes slurvete svensk uttale av begrepet Vårfruedagen. Det var denne dagen Jomfru Maria fikk vite at hun var gravid (regn etter selv, det er 9 måneder til julaften). På svensk ble dagen altså hetende Vårfruedagen, men brede svenske dialekter og slapp uttale gjorde at det hørtes ut som «Väffeldagen». Tro det den som vil. Høgskoleavisas utsendte ble naturligvis bestukket med en vaffel eller to mot et bilde i avisa, og på et høflig spørsmål om oppskriften, ble vaffelsteikerne merkelig unnvikende. Etter lett press kom det dog fram at mesterkokken ikke overraskende heter Toro.
Monica Lillefjell er ansatt som prorektor for forskning (FOTO: HiST) og innovasjon ved HiST.
Marie Bachkes Reiselegat for Ungdom deler ut stipendier til ungdom (under 30 år) hjemmehørende i Trondheim og omegn, for videreutdanning og/eller erverv av erfaring som kan anvendes hjemme i næringseller annen virksomhet. Også søknader basert på praktiske fag er relevante. Vi legger bl.a. vekt på kvalifikasjoner, i hvilken grad utenlandsoppholdet vil medføre erverv av spisskompetanse/ perfeksjonering i faget, om tilsvarende utdanning/erfaring er tilgjengelig i Norge og om utenlandsoppholdet vil kunne komme Trondheimsregionen til gode. Oppholdet må være på minimum 5 måneder. Det kan deles ut stipendier på inntil kr. 50.000,-. Nærmere opplysninger og søknadsskjema finner du på www.reiselegatet.no
TORO kan sine saker: Her er det studentene Lene Rønningene og
Helene Sommerseth Bakkland som forbereder seg på en godbit. Vaffelsteikertrioen besto av leder for studieadministrasjonen Jorunn Singsås, prorektor Ivar Selmer Olsen og informasjonsmedarbeider Monica Donovan.
Og etter hvert tok strømmen av studenter seg opp. Alle som fikk en vaffel ble samtidig oppfordret til, eller nei, det ble krevd av dem, at de tok et mobilbilde av vaflene og delte det med sine venner.
– Altså et krav om en motytelse? – There is no such thing as free lunch, smilte vaffelkokk Monica Donovan.
Søknadsskjema kan også fås ved henvendelse til: Bachke & Co. A/S Telefon 73 99 28 50 E-post: reiselegatet@bachke.no Søknad om stipend sendes pr. e-post / post til: Marie Bachkes Reiselegat for Ungdom, c/o Bachke & Co. A/S Fjordgata 11, 7010 Trondheim. Søknadsfrist: 10. april 2015
8
HØGSKOLEAVISA NR. 3 • 26. MARS 2015
Forretningsidé på 15 min Studentene konkurrerte om å finne den beste forretningsidéen under Vinterkonferansen på Handelshøyskolen i Trondheim.
Synne Merete Mæle
Det summes lavt fra de ulike bordene i klasserommet. Idéer skribles ned på papiret. Noen blir stående, mens andre strykes ut. Det holder ikke med en god idé, folk må være villige til å betale for produktet. Folks betalingsvilje er ikke selvsagt i dagens samfunn, der mye er gratis eller kan lastes ned ulovlig. Markus Halvorsen forteller ivrig om betalingsappen for kollektivtrafikk som kan brukes i hele verden, foran de andre gruppemedlemmene. Når man besøker land uten betalingsinformasjon på engelsk, skal man kunne bestille billett elektronisk ved hjelp av en universalapp. Da slipper man å stresse seg opp foran billettautomaten i Shanghai som kun er på engelsk. De andre gruppemedlemmene, Maija Johanne Jakobsen, og Siw-Cathrine Braa, nikker samtykkende. Forretningsidé på 15 minutter
Det er NTNU-student Snorre Gryte fra Spark som leder Case-workshopen på Vinterkonferansen -15. Spark er en gratis veiledningstjeneste for studenter som har en idé. Han trekker frem musikktjenesten Spotify og sjekkeappen Tinder som eksempler på forretningsidéer som har fungert. Spotify tjener penger på brukerbetaling og gjennom annonser. Gruppene har 15 minutter på seg til å komme opp med en forretningsidé. Dommerne trekker deretter ut to grupper som utmerker seg, og som må presentere idéen foran de andre. Vanlig i jobbintervjuer
Markus, Siw-Cathrine og Maija Johanne er førsteårsstudenter ved
Hvordan tjene penger? Studentene fikk 15 minutter på seg til å komme opp med en forretningsidé. Her diskuterer Maija Johanne Jakobsen (til venstre), hvordan de skal tjene penger på en universalapp for kollektivsystemet.
økonomi og administrasjon, men de har allerede begynt å forberede seg til arbeidslivet. – Case-løsning brukes mye i jobbintervju til økonomijobber, så det er viktig å ha øvd seg på dette, sier Markus. Ifølge studentene holder det ikke med gode karakterer for å skille seg ut i søkerbunken. Da bør man ha hatt ulike verv, og relevante deltidsjobber. Kåring av beste idéer
Snorre Gryte leser opp de to gruppene som har utmerket seg. Markus, Siw-Cathrine og Maija Johanne ropes opp og må presentere idéen sin foran klassen. Klassen skal så stemme på forretningsidéen de liker best. Studentenes universalapp vinner med god margin, og de mottar et gavekort på 1000 kroner. Gir råd og økonomisk starthjelp: Snorre Gryte hjelper
studenter med en gründerspire i magen. Til daglig er han student ved industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU.
se foran et begeistret publikum. På talerlista sto blant annet Trond Giske, gründer Idar Vollvik, forfatter og økonomiprofessor Micael Dahlén, og lærere fra Handelshøyskolen. Leder for Vinterkonferansen, Mads Weidemann Egseth, er godt fornøyd med arrangementet. – Vi er utrolig fornøyde med foredragsholderne som deltok, og kontrastene i fremleggene. De snakket alle om innovasjon, men hadde forskjellige tilnærminger til temaet. Trond Giske så på innovasjon fra et politisk perspektiv, mens Micael Dahlén hadde en mer futuristisk tilnærming til begrepet, sier Weidemann Egseth. Det var rundt 300 studenter og 60 personer fra næringslivet som deltok på arrangementet.
Kjente navn
Vinterkonferansen ble i år arrangert for 31. året på rad. Komiker Steinar Sagen ledet årets konferan-
Vellykket: Rundt 300 studenter deltok på den 31. Vinterkonferansen.
9
HØGSKOLEAVISA NR. 3 • 26. MARS 2015
utter
Universitets- og høgskolereformen:
Kravene skjerpes Den mye omtalte stortingsmeldinga om strukturendringer innen høyere utdanning, ble i går formiddag lagt fram av Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Meldinga bekrefter det alle har visst i snart et år: Sentralisering og sammenslåing av institusjoner er gjennomgangstonen.
Einar Myrenget Samtidig som statsråd Isaksen presenterte stortingsmeldinga viste han fram et kart over universitets- og høgskolenorge, der departementet ser for seg at 14 ulike institusjoner gjennom fusjo-
ner blir til fem. Men høgskolenorge går ikke i takt, og noen insisterer på fortsatt å stå alene. Isaksen sa klart og tydelig at det bare er de største som kan regne med å få stå alene, andre blir bedt om å vurdere saken på nytt, særlig gjelder dette noen gjenstridige høgskoler på Vestlandet. Selv om Stortingsmeldinga «Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren» utvilsomt er en sentraliseringsreform, åpnet Røe Isaksen helt klart for at studietilbud fortsatt skal finnes over hele landet. – Vi må fortsatt ha et desentralisert tilbud, vi må ha et tilbud der folk bor, vi må ha en tettere kobling til arbeidsliv og næringsliv. Vi må legge vekt på den re-
gionale utviklinga og vi må ha god tilgang til utdanning over hele landet, sa Røe Isaksen. Kvalitetskrav
Kunnskapsministeren la også fram noen krav som institusjonene vil bli målt etter i tida framover. Disse kravene er: •Antall årsverk med førstekompetanse, dvs doktorgrad eller tilsvarende • Studentrekruttering • Studentenes tidsforbruk • Publisering • Eksterne inntekter • Størrelsen på doktorgradsprogrammene
gen når det kommer til spørsmålet om nye universiteter. Nå åpner Kunnskapsministeren for at høgskoler, sammenslått eller ikke, kan bli universiteter, men kravene er betydelig skjerpet. Riktignok heter det fortsatt at man skal kunne tilby fire doktorgradsutdanninger, men det skal være i fire sentrale fag, og det skal minst være 15 doktorgradsstudenter i sving på hvert fag «over tid». Det holder altså ikke med to-tre stipendiater på noen smale fag. Dessuten ble det understreket at universiteter som ikke greier disse kravene, kan stå i fare for å miste sin universitetsstatus.
Samtidig kan man lese seg til at Røe Isaksen ikke lenger er like bastant som regjeringserklærin-
Finnmarksfak sfaakultetet til UiT
Kategori 1: SAMMENSLÅINGER
UiT – Norges arkktiske universittet
14 institusjoner blir til 5
Samisk sk høgskole hø Egen prosess p.g.a. særskilt rolle
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT ) Høgskolen i Harstad (HiH)
Høgskole olen en i Harstad Harsta ad d
Høgskolen i Narvik (HiN)
H Høgskolen i Narvik Universitetet i Nordland (UiN)
Kategori 2: Sammenslåinger som vil utredes
Høgskolen i Nesna (HiNe) Te entativt Høgskolen i Nord--Trøndelag (HiNT )
5 statlige institusjoner kan bli til 2 4 private institusjoner kan bli til 1
Univer Un ersi sitetet Nor o dlan nd nd
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Universitetet i Bergen (UiB) Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB)
Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST ) Høgskolen gskolen olen i Nesna n na STTATTLIGE
Høgskolen i Gjøvik (HiG) Høgskolen i Ålesund (HiÅ) Universitetet i Stavanger (UiS) Høgskolen Stord/Haugesund (HSH)
Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) Norges musikkhøgskole (NMH) Diakonhjemmet høgskole (DH)
PRIV VATE T
Markus Halvorsen og Siw-Cathrine Braa
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)
Høgskolen i Buskerud og Vestffold o (HBV ) Høgskolen i Te elemark (HiT )
Høgs Høg gskolen i Nor N d d--Trøndelag
Norges es teknisk-naturvitenskkap apelige ge univversite et
Høgskolen i Sør-Trøndelag Hø Høgsk
Høgskolen i Molde o – Vit. høgskole i log gistikkk Høgskolen i Ålesund d
Misjonshøgskolen (MH) Haraldsplass diakonale høgskole (HDH) Høgskolen Betanien (HB)
Kategori 3: Fremtidig plass avklares på grunnlag av kvalitetskriterier Høgskolen i Molde – Vit. høgskole i logistikk
Høgskulen i Volda old da
Høgskolen i Bergen (HiB) Høgskolen i Hedmark (HiHe)
Høgsskulen i Hø Sogn n og Fjo ordane e
Hø H øgskolen i Lilleh L ehammer Høgsko gskolen i Hedmark
Norges handelshø øyskol skole kole e Universitetet i Bergen n Høgskolen i Bergen n Høgskolen Stor o d// Hauges esund Univers rsitetet i Stavanger a
Høgskolen i Lillehammer (HiL) Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF)
Kunst- o og des essign esig nhøgskolen øgskole i Bergen H Høgskolen Høgskole i Busker ke kerud er og Ve Vestffold ol o
Hø H Høgskolen ø i Gjøvik
Høgskulen i Vo olda (HiV Vo) Høgskolen i Østffold o (HiØ)
Uni niversitetet i Oslo Nor N No orges g miljø- og biovitensk e apelige universitet
Høgskolen H Høgs i Telemar elem k e
Universitetet i Agder
Høgskolen i Østfold
Norges handelshøgskole (NMH) Norges idrettshøgskole (NIH) Norges miljø- og biovitenskapelige univ. (NMBU) Universitetet i Agder (UiA) Universitetet i Oslo (UiO)
Kartet viser institusjonenens hovedcampus. KILDE: Kunnskapsdepartementet Illustrasjon:
10
HØGSKOLEAVISA NR. 3 • 26. MARS 2015
HiNT rekrutterer Høgskolen i Nord-Trøndelag har truffet spikeren på hodet med sin satsing på Island. I dag går det 27 studenter fra sagaøya i vest på linjene Multimedieteknologi og Spill- og opplevelsesteknologi.
Ólafsfjördur Laugar
Olafsvik
Einar Myrenget Begge studieretningene har tilhold på Steinkjer og samlet går det 350 studenter på de treårige bachelorutdanningene. Selv om det islandske innslaget foreløpig ikke er all verden, viser det at islandske ungdommer som har begynt trives godt, både med høgskolen og med Steinkjer. – Dessuten er islendingene med på å løfte nivået på studiet, sier Robin Munkvold som er studieleder. Rekrutteringsturne
At så mange islendinger har valgt å forlate hjemlandet til fordel for en utdanning på Steinkjer, startet egentlig som en tilfeldighet. Noen av de ansatte ved spill- og multimedieteknologi dro for et par år siden på et
fagseminar i Reykjavik. På det tidspunktet visste Munkvold og hans kolleger at det var et betydelig spill- og multimediemiljø på Island, men også at det ikke fantes noe utdanningstilbud utover fagskolenivå. Under selve seminaret arrangerte delegasjonen fra HiNT et åpent møte på hotellet de bodde, og det dukket opp over 100 personer. Uten at de egentlig hadde bedt om det, meldte det seg 15 søkere til studietilbudet på Steinkjer, hvorav sju søkere takket ja til tilbudet, og disse ble tatt inn på opptaket høsten 2013. De sju islendingene er fortsatt på Steinkjer, og går nå andreåret på bachelorutdanningen. – Da skjønte vi at det lå et potensiale her, forteller Helga Sigurdardottir, stipendiat ved samme utdanning på Steinkjer, og en av de som var med på Reykjavikturen.
Akranes
Selfoss
Tidlig på året i 2014 dro derfor en langt bedre forberedt delegasjon på en ny tur til Island. Denne gangen besøkte de 15 videregående skoler og holdt tre åpne møter på Island. Responsen var overveldende, og ved opptaket i fjor høst begynte 20 nye islendinger, 10 på spill- og opplevelsesteknologi, 10 på mulitimedieteknologi. – Det var langt flere som søkte, men vi mente at 20 var et passende antall, sier studieleder Robin Munkvold. Karakterkravet for å komme inn lå på 4,1, om lag det samme som kreves for å komme inn på f.eks. sykepleierutdanningen på Levanger. All undervisning på begge linjer skjer på engelsk. 242 interesserte
Nå har Robin Munkvold nettopp kommet tilbake fra en ny rekrutteringstur til Island. Sammen med seg hadde han islandske Helga, den islandske andreårsstudenten Lovisa Ulfarsdottir og faglærer Greg Curda. Rundturen på Island varte i en uke, og de fartet rundt i store deler av landet i leiebil. I løpet av turen fikk mange videregående skoler besøk, og delegasjonen arrangerte åpne møter flere steder. Munkvold og hans kolle-
Greg Curda har bakgrunn fra Hollywood, og det kommer kanskje godt med når man skal rekruttere ungdom til studiene på Steinkjer.
Det kan være barske forhold på Island, her ved Godafoss nord i landet, under rekrutteringsturnéen for 14 dager siden. Fra venstre; Greg Curda, Helga Sigurdardottir og Robin Munkvold.
ger delte ut skjema der potensielle søkere ble bedt om å gi opplysninger om seg selv, og hva de eventuelt er mest interessert i å studere. Nå ligger hele 242 ferdig utfylte skjema på Robin Munkvolds pult. Disse blir tatt kontakt med og bedt om sende en formell søknad, og Munkvold regner med å få kanskje 30-40 søkere.
En utdanning for gutterommet? Noen vil hevde at spill- og opplevelsesteknologi må sidestilles med såkalte badestudier på andre breddegrader – at det neppe kan være et offentlig ansvar å utdanne ungdom til aktiviteter på gutterommet. Robin Munkvold og Helga Sigurdardottir protesterer på en slik karakteristikk.
-- Studiet er i høyeste grad matnyttig, og gir gode muligheter i arbeidsmarkedet, mener Munkvold. – Hva er det studentene lærer? – På studieretningen Spill- og opplevelsesteknologi lærer studentene å utvikle digitale spill, men får også ferdigheter til å lage opplegg for undervisning, reklame osv. Multimedieutdanningen skjer i kon-
takt med mediebransjen og gir bakgrunn for å delta i film og TV-produksjoner. Studentene settes i stand til å lage effekter som kan brukes i informasjonsammenhenger, ikke nødvendigvis bare i privat reklamesammenheng, men også for det offentlige, for frivillige lag og organisasjoner. På Island er dette en betydelig virksomhet som gir mange arbeidsplasser. Vi er i kon-
takt med Islands største spillutvikler, og mediefirmaet Gagarin ønsker et tettere samarbeid med oss fordi de gjerne ser at en del av studentene som utdannes på HiNT, setter kursen hjemover når de er ferdige her på HiNT, forteller Robin Munkvold.
11
HØGSKOLEAVISA NR. 3 • 26. MARS 2015
på Island Trives på Steinkjer Kjæresteparet Berglind Sigurjonsdottir og Magnus Freyr Nordfjord valgte begge å slå til da HiNT var på Island i fjor. Nå bor de i egen studentleilighet på Guldbergaunet i gangavstand fra skolen og stortrives i Norge. Berglind (22) og Magnus (25) er begge fra Reykjavik og kom til Steinkjer i fjor høst. Magnus er på spill- og opplevelsesteknologi, mens Berglind går multimediestudiet. Begge trives på Steinkjer og med studiet, og som så mange islendinger snakker de godt engelsk, og kan til nød etter hvert forstå noe norsk. – I alle fall hvis du snakker bokmål og veldig sakte og tydelig, sier Magnus. Islendingene lærer nemlig dansk som andrespråk på skolen, men utenlands går det stort sett i engelsk. Det er også derfor det undervises i engelsk på begge studieretningene på Steinkjer. Dårlige tider
Sammen med seg har de 24 år gamle Lovisa Ulfarsdottir som er på besøk på Guldbergaunet. Lovisa går andreåret og mener virkelig alvor. Hun snakker allerede et bortimot perfekt norsk, har funnet seg en kjæreste på Steinkjer og har kjøpt seg hus. – Jeg blir her, har jeg funnet ut. Jeg har allerede vært på Island og hentet katta mi. Det er ikke mye håp for ungdom på Island i dag. De som styrer landet har på mange måter kjørt det i grøfta og tatt håpet fra ungdommen. Finanspolitikken og arbeidsmarkedspolitikken går hardt utover vanlige folk. Jeg hadde for eksempel et billån, hvor renta ble tredoblet over natta. Pappa ble arbeidsløs etter at han måtte avvikle bygningsfirmaet, og mange søker seg utenlands, sier Lovisa. – Rundt om på islandske gutterom sitter det ungdom og surfer på nettet etter ei framtid, forteller Magnus. Noen drar til USA eller Canada for å jobbe eller studere. Men der koster det penger, mye penger. Skal du
ha en treårig bachelorgrad i USA kan det koste deg mellom en halv og en hel million kroner. Da er det lett å skjønne at studiet her på Steinkjer er populært. Det er så godt som gratis, og vi får en flott utdanning. – Drar dere tilbake til Island når dere er ferdige her, spør vi kjæresteparet. De kikker
på hverandre og nøler. – Det kommer an på om vi får jobb på Island. Det er ikke sikkert, sier Berglind. – De nærmeste årene skal vi i alle fall tilbringe på Steinkjer. Så får vi se om det blir bedre tider på Island.
Guldbergaunet studentboliger ligger idyllisk til ved Steinkjerelva, og her bor Berglind og Magnus. Andreårsstudenten Lovisa (t.h.) var på besøk.
12
HØGSKOLEAVISA NR. 3 • 26. MARS 2015
Framtidas yrke Behovet for audiografer er stort, men arbeidsplassene er få. Urd Westphal Nyberg, Mathias Hamlet Næss og Stavros Potsakis har valgt et yrke få har kjennskap til, men som trolig vil bli svært etterspurt i framtida.
Synne Merete Mæle Når Urd forteller folk hva hun studerer er den vanligste reaksjonen: «Åh, så du tar røntgenbilder og slikt?» Folk har nemlig en tendens til å forveksle audiografstudiet med radiografstudiet. Forvekslingen er ikke så unaturlig. HiST er nemlig den eneste utdanningsinstitusjonen i Norge som utdanner audiografer. Det uteksamineres derfor langt færre audiografer årlig sammenlignet med andre yrkesgrupper. Likevel er det vanskelig å få jobb, og få audiografstillinger. Dette til tross for at behovet for audiografer er stort, og stadig økende. – På mange sykehus er det ventelister på opptil et halvt år for å få time hos audiograf. Behovet er altså større enn antallet opprettede stillinger, sier Urd. Flere får hørselsskader
Tall fra Hørselshemmedes Landsforbund viser at hver femte nordmann vil ha en form for hørselshemming i år 2020. I dag har rundt 700 000 nordmenn hørselsvansker. Antallet unge med hørselsskader er økende, og mange går rundt med nedsatt hørsel uten å være klar over det selv. Disse hørselsskadene skyldes ofte høy musikk tett innpå øret. Urd, Mathias og Stavros har blitt svært bevisst på å verne om sin egen hørsel etter at de begynte på studiet, og holde seg innenfor et lydnivå som ikke kan skade hørselen. Det finnes mange måter å skåne hørselen på, blant annet gjennom spesialtilpassede ørepropper. – Ørepropper man kjøper i butikken er ikke spesialtilpasset hver enkelt, og dermed slippes det inn støy fra omgivelsene. Men folk tror de er beskyttet, og risikerer å utsette seg for skadelig støy.
Løsningen er å ta avstøp av ørene, og bestille spesialtilpassede ørepropper. Da slipper man alt miljøstøy rundt, og sannsynligheten for å få hørselsskader er mye mindre, forklarer hun. Mye praksis
Da de tre begynte på studiet var de rundt 40 i klassen. I dag er de 17 studenter igjen. Mange hoppet av etter første eksamen fordi de ikke visste hva de gikk til. Det første studieåret lærte de om hørselsutredning, og forskjellige tester man kan bruke for å avdekke hørselstap. Rehabilitering av hørselshemmede var vektlagt i andre studieår, og studentene lærte om tiltak som kan iverksettes for å gjøre hverdagen lettere for personer med hørselstap. Første semesteret i det tredje studieåret består av valgfrie emner, før de starter på bachelorskrivinga i siste semester. Audiografstudenter ved HiST har mye praksis. Allerede det første semesteret var studentene i observasjonspraksis på ulike klinikker, og i andre semester hadde de praksisperiode i seks uker. I fjerde semester var studentene på ni ukers rehabiliteringspraksis, der de fikk omsette sine faglige kunnskaper til praksis innenfor blant annet pasientbehandling og veiledning. – Det er positivt med så mye praksis i studiet. Det er svært lærerikt, og vi får muligheten til å knytte kontakter med tanke på senere arbeidsliv, sier Mathias. Han har hatt praksisperiodene på Haukeland Universitetssykehus, og dagen intervjuet finner sted har han blitt tilbudt fast jobb som audiograf på sykehuset. Urd hadde praksisperiode på en privatklinikk i Tromsø. Hun har blitt lovet jobb ved klinikken når hun er ferdigutdanna.
– Det er vanskelig å få jobb som audiograf i de store byene i Norge, men er man villig til å flytte på seg, er det jobb å få. Audiografmangelen er størst i NordNorge, så her er det lurest å søke seg om man vil ha jobb, sier Urd. Stavros har i motsetning til de andre ikke fått jobb etter endt utdanning, men planen er å søke jobb på et sykehus. Tett på pasienter
Audiografyrket skiller seg fra andre helserelaterte yrker når det gjelder oppfølging av pasienter. Hørselsskader eller hørselstap er som kjent ikke-reverserbart, så pasientene trenger oppfølging av audiografer hele livet. Audiografene blir dermed godt kjent med pasientene, og deres sykdomsbilde. Cochleære implantat
Det siste studieåret kan studentene fordype seg innenfor emnene tinnitus (øresus), arbeidsrelatert rehabilitering, cochleære implantat, høreapparat, hørselshjelpemidler, eller store og kompliserte hørselstap. Cochleære implantat er et avansert høreapparat som tilbys sterkt hørselshem-
mede og døve. For best mulig virkning bør implantatet opereres inn når barnet er mellom 5 og 12 måneder.
Norge ligger bak Assisterer i doktorgradsarbeid og forskning
De tre studentene er godt i gang med bacheloroppgaven sin som skal leveres i april. Urd utfører tester som en del av doktorgradsarbeidet til en stipendiat ved HiST. Hun tester hørselen til normalhørende for å finne normalverdier for en taletest. Stavros utfører hørselstest på hørselshemmede. I testen sammenligner han to støysignaler. Én del av testen utføres med høreapparat, og én uten. Mathias utfører tester for audiofysiker Ole Edvard Tvete i bacheloroppgaven sin. Tvete jobber som audiofysiker på Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. Mathias skal undersøke normalverdier for hjernestammerespons hos normalhørende. Denne målingen kan avsløre skader i det indre øret og hørselsbanen opp til hjernestammenivå. Når testen foregår skal pasientene ligge i dyp søvn eller narkose. Hodet blir utstyrt med elektroder, og etter hvert stimuleres øret med klikke-
Høgskoleavisa besøker studenter på utdanningene ved HiST, HiNT og Dronning Mauds Minne.
Tidligere i denne serien: 1. Elektro, HiST 2. Utmarksstudiet, HiNT 3. Vernepleier, HiST 4. Barnehagelærer, DMMH 5. Økonomi og administrasjon, HiST 6. Reseptarstudiet, HiNT 7. Grunnskolelærer, HiST 8. Sykepleier, HiNT 9. Maskiningeniør, HiST 10. Kroppsøving- og idrettsfag, HiNT
lyder. EEG-bølger kommer da opp, og man kan lese av om hjernen reagerer på de ulike lydene.
11. Barnevern, HiST 12. Førskolelærer, kunstfaglig, DMMH 13. Ergoterapeut, HiST 14. Trafikklærer, høgskolekandidat, HiNT 15. Tegnspråk og tolk, HiST 16. Matteknologi, HiST 14. Bachelor – faglærerutdanning i musikk, HiNT
Det er forsket lite på hørselsskader og hørselstap i Norge. De fleste pensumbøkene til studentene er derfor på engelsk. Ifølge de tre studentene ligger Norge langt bak Sverige i hørselsforskninga. I Norge kan du hverken ta mastergrad eller doktorgrad innenfor audiologi. Denne muligheten har du i Sverige. Studentene håper at audiografyrket vil få større prioritet politisk sett i årene som kommer, og at det etter hvert blir mulig å ta en mastergrad innenfor audiologi.
fakta:
Bachelorutdanning audiograf, HiST • Som audiograf jobber du med mennesker med hørselstap og hørselsvansker. Audiografens jobb er å utrede og rehabilitere mennesker med disse handikappene. • HiST er det eneste studiestedet i Norge som tilbyr denne utdanningen. • Opptakskravene til studiet er generell studiekompetanse. Studenter som er tatt opp på studiet må også levere politiattest. • Audiografer kan få jobb ved hørselssentraler på sykehus, eller hos privatpraktiserende øre-nese-hals-leger. Mange jobber også på NAV, eller i kommunen.
13
HØGSKOLEAVISA NR. 3 • 26. MARS 2015
I dag:
Bachelor i audiologi – audiografutdanningen, HiST
Mathias Hamlet Næss (til venstre), Stavros Potsakis og Urd Westphal Nyberg er tre av i alt 17 audiografstudenter som uteksamineres på landsbasis til sommeren.
14
HØGSKOLEAVISA NR. 3 • 26. MARS 2015
Høgskoleavisas
påskekryssord
HØGSKO LEAVISA NR. 11 • 25. NOVEM BER 2014
Siste eta ppe for Høg skoleavi Ledelsen ved Høg skolen i å innstil Sør-Trøn le driftsb d evilgnin gen til H elag foreslår øgskole avisa fra Sake
n skal be handles i et møt Forslage e i Høgsk t er koor olestyre dinert m fremme t fredag ed ledelse et likelyd 28. nove n ved H ende fo mber. øgskolen rslag i sit i Nord-Tr t styrem øndelag øte den Om fors so 4 dese b lage
titt
Siste utkalling !!!!!! Nok en utfordring for våre skarpe kryssordløsere – den aller siste i Høgskoleavisa, dessverre. Høgskoleavisa kommer med et sommernummer i juni – den siste utgaven i avisas historie. Rimeligvis kan vi ikke trykke et sommerkryssord. For etter sommeren finnes det jo ingen Høgskoleavisa å kunngjøre resultatet i! Likevel – alt har en ende, og vi skal fullføre med stil. Det er vi sikker på at våre kryssordløsere også vil gjøre. Som vanlig trekker vi ut tre vinnere som får tre flaxlodd hver. I et anfall av galskap får også de ti neste som har riktig svar et flaxlodd hver i posten. Det er vel ganske sjenerøst?
Løsning sendes på epost til hogskoleavisa@hit.hist.no eller i vanlig brev til Høgskoleavisa, Gunnerus gt. 1, 7012 Trondheim. Frist for innsending: onsdag 15. april.
15
HØGSKOLEAVISA NR. 3 • 26. MARS 2015
Studenten
Marianne Lillebostad er 21 år og kommer fra Eikesdal i Møre og Romsdal. Hun går på barnehagelærerstudiet ved Dronning Maud.
Vil jobbe med de yngste barna Marianne Lillebostad (21) hadde praksis på en småbarnsavdeling. Det ga mersmak. Det var ikke tilfeldigheter som førte 21-åringen til barnehagelærerstudiet på Dronning Mauds Minne Høgskole. Helt siden ungdomsskolen har hun visst hva hun ville bli. Derfor søkte hun seg inn på helse- og oppvekstfag på videregående, og tok fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. – Jeg ønsker å gjøre en forskjell for barna, og være med på å gi dem en god hverdag, sier hun. Hun trives godt på studiet, som hun beskriver som variert og spennende. – Jeg trives veldig godt her på DMMH. Vi har veldig godt klassemiljø, og siden vi kun er 30 styk-
Navnedag
29. mars: Jonas
ker i klassen er det lett å bli kjent med alle, sier hun. Hun har allerede vært i praksis i åtte uker på en småbarnsavdeling. Der trivdes hun godt. Så godt at hun ønsker å jobbe på småbarnsavdeling når hun er ferdigutdannet. 21-åringen trives svært godt i Trondheim. – Byen er akkurat passe stor, og man merker godt at dette er en studentby, noe som er veldig positivt, sier hun.
Jonas Christiansen Tekniker, Multimedieteknologi, HiNT
– Hvordan vil du beskrive deg selv i få ord? – Medietekniker og bassist. – Hva er ditt tidligste barndomsminne? – Akkurat nå,... – Husker du hvem som var din barndoms helt? – Thomas-toget. – Hva ser du helst på TV? – Matprogram. – Hva slags musikk liker du best? – Den musikken jeg må øve inn før spillejobb. – Hva gjør du når du skal kople ut og slappe av? – Tv-spill. – Beskriv favorittferien din. – Tur med venner. – Beskriv hva som gjør deg tilfreds og lykkelig. – Når ting går som planlagt. – Hva er det som gjør deg sint? – Veldig mye...
– Hvilken menneskelig kvalitet synes du er mest beundringsverdig? – Sutring, vi er veldig flinke til det.
– Hvilken norsk (eller utenlandsk) politiker har du størst sans for? – Jonas.
– Har du noen du beundrer eller synes har gjort seg fortjent til ros? – Det er flere som fortjener ros. Kan si det til dem selv.
– Hva ville du gjøre hvis du fikk en stor Lottopremie? – Kjøpt ny bil fra den forhandleren som ga meg best service selv om jeg møtte opp i bare pysjen.
– Hva er det du frykter mest av alt? – Nye ting.
– Hva ønsker du å bli husket som? – Han som kjøpte dyre biler i pyjamasen.
HiSTs første Samfundetleder Øyvind Bentås er valgt til ny leder av Studentersamfundet. Visjonen hans er å gjøre Samfundet mer attraktivt for alle studentene i Trondheim.
Synne Merete Mæle Historisk sett har NTNU-studentene hatt tettest tilknytning til Samfundet, og i dag er flesteparten av de 10 000 studentene som deltar i frivillighetsarbeid på Samfundet NTNU-studenter. Det ønsker Bentås å gjøre noe med. – Det er lavere interesse for frivillighetsarbeid på Samfundet ved HiST og de andre private og offentlige høgskolene i Trondheim, så her har vi potensiale til å nå ut til flere. Spredningen av campusene har gjort det vanskelig for Samfundet å vise seg frem. De høye søkertallene fra NTNU-studenter har også fungert som en hvilepute for rekrutteringen av studenter fra ulike studiesteder, da det har vært studenter nok fra NTNU til å fylle opp stillingene, sier Bentås. Ved hjelp av linjeforeninger og besøk på de ulike skolene, skal den nye lederen forsøke å rekruttere nye studenter. Klarte ikke å bryte med Samfundet
Foruten Øyvind Bentås, stilte Julius Maske og Kim Hovden til ledervalget. Før avgjørelsen ble tatt måtte kandidatene svare på spørsmål fra salen. – Spørsmålene som ble stilt var relevante og gode, og mange av spørsmålene går igjen fra år til år, så det var lite overraskelser, sier han. Bentås har vært medlem av Samfundet siden 2011, og spilte i Strindens Promenade Orchester frem til i høst. Han var egentlig ferdig med frivillighetsarbeid på Samfundet da han fikk idéen om å søke på ledervervet. – Det stakk litt å være ferdig med aktive verv, og jeg fikk lyst til å ta huset videre noen år, sier han. Bentås håper at flere studenter ser merverdien i å være medlem av Samfundet i året som kommer. – For mange er årene på Samfundet de beste årene i livet. Man får bekjentskaper som varer livet ut, og mange finner kjærligheten. Samfundet skal ha mye av æren for at vi har den kjærestegarantien vi har i Trondheim, sier Bentås. Tredje byggingeniørstudenten på rad
Bentås er til daglig andreårsstudent ved byggingeniørutdanningen ved HiST. Han
73 55 92 32
Fikk flest stemmer: Øyvind Bentås er valgt til ny leder for Samfundet. Han tiltrer stillingen 17. mai.
har planer om være leder for Samfundet og samtidlig ha full studieprogresjon i året som kommer. Bentås’ studieløp startet på NTNU, på sivilingeniørstudiet i bygg- og miljøteknikk. Han oppdaget raskt at studiet var for teoretisk for ham, og søkte seg da over på byggingeniørstudiet ved HiST. Han er nå den tredje byggingeniørstudenten på rad som leder Samfundet. Dagens leder, Per Fridtjof Larssen, studerer bygg og miljøteknikk på
NTNU. Det samme gjorde lederen før ham, Øyvind Lunke. – Hvorfor er studenter på byggingeniørstudier overrepresentert som ledere av Samfundet, tror du? – Å være Samfundetleder har CV-verdi for sivilingeniører. Det er mange studenter med toppkarakterer på disse studiene, og det gjelder å skille seg ut fra mengden, sier Bentås. Han tror også det er av betydning at entreprenører fra byggebransjen ofte er
hogskoleavisa@hit.hist.no • http://hit.hist.no • facebook
sponsorer på UKA og andre store arrangementer. Dagene til Bentås har vært travle i etterkant av valget. Frem til mai skal han fotfølge Per Fritjof Larssen som en del av opplæringen, og etter hvert skal han velge sitt eget styre. Den 17. mai overtar han som leder. – Jeg gleder meg veldig til å starte i jobben, og til å finne mennesker til styret, sier Bentås.
Returadresse: HØGSKOLEAVISA, GUNNERUS GT. 1, 7012 TRONDHEIM - NORWAY