Samtaler – og ikke sanksjoner – sier den russiske professoren Alexander Sergunin.
Side 12
Farvel til HiST Etter at styret ved NTNU i går vedtok å fusjonere med både HiST, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund, ser man begynnelsen på slutten for Høgskolen i Sør-Trøndelag. Men om et knapt flertall i NTNUstyret ønsket en slik fusjon, var det ingen av de ansatte som gjorde det. Her holder professor Bjarne Foss er kraftfullt innlegg mot fusjonsforslaget. Side 3
Fortsetter som planlagt Mange vil lure på hva som skjer med HiSTs interne omorganiseringsplaner når høgskolen nå etter alt å dømme blir en del av NTNU. – HiST 2020 fortsetter som planlagt. En omorganisering gjør det lettere å tilpasse oss NTNU, sier rektor Helge Klungland. Side 4 og 5
Disputerte på uteskole Tove Anita Fiskum fra HiNT mener det er fornuftig å flytte undervisningen utendørs av og til. Side 13
Nektes adgang i 10 år Professor Liv Thommesen ved bioingeniørutdanninga ved HiST er av israelske myndigheter nektet adgang til de palestinske områdene og Israel i 10 år fordi hun er en sikkerhetsrisiko. Side 7
2 timer med 3 studenter på Matteknologi Side 10 og 11
Norge P.P.
ÅRGANG 17 NR. 1 • 29. JANUAR 2015
2
HĂ˜GSKOLEAVISA NR. 1 • 29. JANUAR 2015
SYNSPUNKT Synspunkt er en kommentatorspalte hvor meningen som uttrykkes stĂĽr for forfatterens egen regning.
Høgskoleavisa i Trøndelag, Gunnerus gt. 1, 7012 Trondheim • Tlf: 73 55 92 32 E-post: hogskoleavisa@hit.hist.no • Nettside: http://hit.hist.no
Farvel til HiST Einar Myrenget Redaktør i Høgskoleavisa
Høgskoleavisa er en redaksjonelt og politisk uavhengig avis for Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronning Mauds Minne Høgskole. Høgskoleavisa redigeres etter Redaktørplakaten. Redaktør Einar Myrenget tlf. 73 55 92 32 e-post: einar.myrenget@hit.hist.no Journalist Synne Merete MÌle tlf. 73 55 92 36 e-post: synnem@hist.no Typograf Hege Pedersen tlf. 73 55 92 34 e-post: hege.pedersen@hit.hist.no TRYKK: Nr1Adressa-Trykk Orkanger AS
vanskeligheter med ü forstü hensikten med en slik sammenslüing, i alle fall de som er levende opptatt av ü utdanne nye generasjoner av ingeniører, sykepleiere og lÌrere.
linger med NTNU om sammenslüing av institusjonene. Skjønt sammenslüing er kanskje ikke det rette ordet. Alle skjønner hvem som er sjefen og hvem som setter dagsorden. Egentlig er det snakk om at tre høgskoler blir slukt av NTNU, og at de tre smü mü finne seg i ü adoptere alle NTNUs rutiner, regler og systemer. Dette er naturligvis en omfattende prosess, og – tør vi spü – ogsü ganske krevende og utmattende. Mange ansatte vil ha
Det mü innrømmes at vi et øyeblikk tenkte pü ü sette et spørsmülstegn bak overskriften her, men ved nÌrmere ettertanke er det unødvendig. Styret ved Høgskolen i Sør-Trøndelag har fütt det som de ville, og det uten ü mütte trekke pü Høgskolen i Nord-Trøndelag. Om departementet holder hva de lover, og det gjør de sikkert, skal HiST (og Gjøvik og Ålesund) starte forhand-
At det gür büde sommer, høst og vinter før HiST-identiteten er borte, er sü. Men styrene büde ved HiST og NTNU für det ganske sikkert slik de vil.
Hva er det med studentene? det skjedde i sammenslĂĽingssaken pĂĽ NTNU i gĂĽr. Hva kommer det av? Praktisk talt hver gang? Synes studentene at ledelsens syn alltid er bedre underbygget og mer fornuftig enn de ansattes syn? Hver gang? Man kan bare lure.
delsen. Og ledelsen her betyr ofte styreleder som selvfølgelig er samsnakket med rektor før møtet starter. Og oftest gür debatten saklig og greit rundt møtebordet. Men nür det kommer til avstemning stemmer som oftest de eksterne representantene og de to studentene for ledelsen syn, og mot de ansattes syn. Akkurat som
Studentene er godt tilstede i alle representative organer, büde ved universiteter og høgskoler. Og etter ü ha overvÌrt kanskje hundre styremøter ved høgskolene i Trøndelag og nü ogsü et ved NTNU, er det en sak som slür oss: Mange ganger nür det hersker motstridende syn i et styre, gür uenigheten ofte mellom de ansatte og le-
personalia • møter NYANSATTE DMMH:
Birgit Pepin, professor - LĂŚrerutdanningen, sluttet 1. januar.
*)('(&%
" ( )
Mariann Heitmann, ansatt som renholder fra 1. januar 2015. HiST:
Asbjørn J. Wexsahl, ansatt som høgskolelektor - AFT fra 1. januar. Karina Kojedahl Bjørkedal, ansatt som rüdgiver i Kommunikasjonsenheten fra 15. januar.
SLUTTET HiST:
*) ' &
HĂ˜GSKOLESTYREMĂ˜TER
Studentparlamentet, HiST:
Onsdag 18. februar.
# ) '(
(%%
##)
) * ' &
!)# )') (
Løsning og vinnere av Julekryssordet Vüre trofaste kryssordløsere har üpenbart bestemt seg for ü følge Høgskoleavisa hele veien, og de mange svarene pü ürets julekryssord tyder pü at en god del vil savne avisa nür vi setter strek til sommeren. Denne gangen var det faktisk ogsü noen fü som svarte
!!)
( )
)&%)
& '
)()
)##
"!
%'( ##
( #
* %#)'
#) "
"!
feil. Den riktige løsningssetningen skal vÌre: Denne lÌrersønnen fra Porsgrunn vil tvangsgifte universiteter og høgskoler over hele landet.
') #"
* %# (!!)
! &!
(!! %')!)'
* #)' (')&)
' (
)#
"&& &" & *"% '%
"%) " '" %
'(!!
" ()& )&)
)'
* ##
!#"%)
%)
(##) )' '
#)%% ' )& '
)
! ) *#" ) (% ' !!
' ) )
)& ) ) )' !'(*
' )'!
')& &)
)! ')&
( )
'
)& ) &" &
)! %"'&
*)'()
) &) "*'
)&)
#
(# "' (
')
*) * %#)'
$&%
"' ( '
"&&
' (& (!! *'" )
% ' )&
) )'
*(& ! )# !"
! ! )'&
(&&) "! )&
# &(&%"
'%
&
! #"!!)'
) (
)&&
)# (&%
"&%
'(!!
!"'"! )'
(&
(& "!
"&%)#
#) '
"#)
'
#
(%%) )
*"%)&) # )
% &!)
' *" '(!!
)'&)
%' &
( )
)# )
') )' )
#"
) '
#) ) )&
"
)'%) *'
* #) !')
"#
'( *
(& )!
*(&! )&
* !!
&( &
( )& ! (&&)'
Torsdag 12. februar.
#) (
STUDENTDEMOKRATIET
"!
! ') )
( (!!)
HiNT:
'"!
'(!!
"
*( !) '
'"
#)')
Fredag 13. februar.
# '!) )'
" "
HiST:
Berit Ă˜ien, førstekonsulent Kommunikasjonsenheten, gikk av med pensjon 1. januar. Ove Gustafsson, førsteamanuensis - Handelshøyskolen, gikk av med pensjon 1. januar. Knut Olsen-Solberg, førstelektor - AFT, elektro og datateknikk, gikk av med pensjon 1. januar. Siri Ytrehus, overingeniør Bioingeniør-utdanningen, gikk av med pensjon 1. januar. Arne Hestholm, førsteamanuensis - LĂŚrerutdanningen, gikk av med pensjon 1. januar. Torbjørn TrĂŚlnes, førstelektor Handelshøyskolen, gikk av med pensjon 1. januar. Beate K. EllerĂĽs Atkinson, høgskolelektor - AITeL, sluttet 1. januar.
)##
$*#"!
' ) )
"#
)&) % ')
)! "&&
"
)#
' &
)& ) )' ' )
Selv om vi gjerne skulle delt ut flaxlodd til alle, mü vi nøye oss med tre. Og de tre (dyktige og heldige) vinnerne er: Kitt Lyngsnes fra HiNT pü Levanger, pensjonist Tore How fra
!' ! "
Trondheim og KĂĽre Vedal fra SnĂĽsa. Til disse tre: NĂĽ er det tre flaxlodd pĂĽ vei til en postkasse nĂŚr deg.
3
HØGSKOLEAVISA NR. 1 • 29. JANUAR 2015
Splittet NTNU vedtok HiST-fusjon Med knappest mulig flertall vedtok styret ved NTNU i går ettermiddag å fusjonere med HiST, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund. Det betyr etter all sannsynlighet slutten på Høgskolen i Sør-Trøndelag. Einar Myrenget Styrene ved de tre aktuelle høgskolene har allerede uttrykt at det er nettopp en slik fusjon de ønsker seg, og nå er det bare en stortingsbehandling som kan endre på det. Kunnskapsdepartementet har allerede sagt at NTNU får det som de bestemmer seg for. Og til styremøtet på NTNU i går forelå det tre forslag: A: AT NTNU fortsatt skal stå alene B: En fusjon med HiST C: En fusjon med HiST og høgskolene på Gjøvik og i Ålesund Ledelsen ved NTNU ved rektor Gunnar Bovim hadde ventet i det lengste med å fremme sitt syn for styret, men i løpet av en samling for styret og ledelsen ved NTNU tidligere denne uka, fikk de fleste en anelse om hva rektor gikk inn for. Og riktignok, på styremøtet i går gikk Gunnar Bovim inn for alternativ C, altså en storfusjon med HiST, Gjøvik og Ålesund. Høgskolen i Narvik, som også var inne i bildet en tid, var kuttet helt ut. Det var egentlig ingen stor og langvarig diskusjon i NTNU-styremøtet. Det virket som alle hadde bestemt seg på forhånd, og alle de fem ansattrepresentantene stemte for alternativ A. Men de ble nedstemt av de fire
De ansatte stemte samlet mot en fusjon som de mener vil bli utmattende og ta mye oppmerksomhet. Rektor Gunnar Bovim og styreleder Svein Richard Brandtzæg følger spent med.
eksterne representantene og de to studentene som gikk inn for rektors syn. Møtet åpnet ved at styreleder Svein Richard Brandtzæg ba de øvrige medlemmene om å ta ordet etter tur, for kort å flagge sitt syn. Eksternrepresentant Nils Kristian Nakstad mente at uansett hva styret måtte bestemme seg for, er universitets- og høgskolesektoren i forandring, og han mente at en storfusjon var den beste måten NTNU kunne beholde sin nasjonale og internasjonale posisjon på. Styremedlem for de ansatte, Kristin Melum Eide, holdt et lengre innlegg hvor hun understreket alt
NTNU hadde oppnådd de siste årene, blant annet at de faglig ansatte har økt antallet publiseringer med 50 prosent, og advarte sterkt mot å vanne ut dette. Deretter fulgte på rad og rekke ansattrepresentantene Bjarne Foss, Marit Grønning Moe, Guro Busterud og Helge Holden som støttet opp under Melum Eides innlegg. Samtlige understreket at en fusjon ville bryte med NTNUs strategiske mål om å være ledende nasjonalt og hevde seg internasjonalt. – NTNU har 20 prosent av publikasjonspoengene i Norge. HiST har 1 prosent. De andre høgskolene enda mindre. Det er ikke slik at vi kan plukke ut de beste
her og der. Vi må ta alle. Nå er jeg sikker på at det foregår fremragende forskning og undervisning på HiST og hos de andre. Men vi behøver da ikke å slå oss sammen for å lære av hverandre, mente professor Helge Holden. Helge Holden var også opptatt av omkostningene ved en fusjon. – Jeg antar at det må ansettes en egen fusjonsdirektør som får en egen stab. Ledelsen ved institusjonene kan umulig greie dette alene. Hva med alle spørsmålene som det ikke er svart på? Hva med budsjetter? Hvordan skal det fordeles. Hva med organiseringa? Skal det være en egen plassjef, lokale styrer? Alt dette henger i
løse lufta, mente Holden, som etterlyste premissene for en sammenslåing. Eksterne og studenter for
De fire eksterne representantene (inkludert styreleder) og de to studentene snakket alle varmt for fusjonen. Deres viktigste poeng var at det både på Vestlandet, Sørvestlandet, Sørlandet og på Østlandet foregikk sammenslåinger som kan utfordre NTNUs nasjonale posisjon, og at det ville være en styrke å slå seg sammen med miljøer som hadde noe å tilføre NTNU.
Hva med HiNT? Høgskolen i Nord-Trøndelag ble ikke nevnt med et ord på styremøtet ved NTNU. Reaksjonene fra rektor Steinar Nebb på NTNU-vedtaket, er at dette styrker sannsynligheten for enten alenegang eller en sammenslåing med Universitetet i Nordland.
– Vi er også innstilt på et sterkt og forpliktende samarbeid med NTNU om den femårige lærerutdanningen, sier Nebb, som nok en gang understreker den regionale rollen som HiNT har. Siste ord behøver ikke være sagt i fusjonssaken, for departementet kan ikke avgjøre saken
alene om Stortinget ønsker den til behandling. Og om styret ved NTNU og HiST ikke er opptatt av HiNT, er de nordtrønderske stortingsrepresentantene det. – HiNT er kjempeviktig for Nord-Trøndelag og betyr mye for profesjonsutdanningene, men også for etter- og videreutdannin-
gene, sier Ingvild Kjerkol, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Nord-Trøndelag. Kjerkol sier at det mest naturlige hadde vært en sammenslåing av HiST og HiNT, men at HiNT også utmerket godt kan stå alene. Det samme sier representanten Arild Grande fra samme parti, som understreker at
alle eventuelle sammenslåinger må være basert på frivillighet. Stortingsrepresentant Marit Arnstad fra Senterpartiet, som for øvrig har vært styreleder på NTNU, mener også HiNT utmerket godt kan klare seg alene hvis man har utstrakte samarbeidsavtaler med andre institusjoner.
4
HØGSKOLEAVISA NR. 1 • 29. JANUAR 2015
Slik blir det nye HiST Den store strukturendringsprosessen av avdelingene og administrasjonen ved HiST går som planlagt. Dette til tross for den kommende strukturendringen i universitets- og høgskolesektoren. Synne Merete Mæle Det er fremdeles uvisst hvordan universiteter og høgskoler skal organiseres i årene fremover, og svaret kommer ikke før rundt påsketider. Statsråd Torbjørn Røe Isaksen ønsker færre utdanningsinstitusjoner i Norge, og han har tidligere uttalt at ingen geografiske områder vil slippe unna strukturendringer. Sterke krefter ivrer for å slå HiST og NTNU sammen. Uansett utfall, tyder mye på at den omfattende omorganiseringen HiST 2020, muligens må legges i skuffen når Stortinget har sagt sitt.
grammene, og det er grunn til å tro at noen utdanninger vil bli slått sammen, mens andre blir nedlagt, dersom fusjonen blir en realitet. Da må organiseringen ved HiST likevel endres. Klungland tror ikke at arbeidet med de interne strukturendringene er bortkasta, selv om utfallet hadde blitt en fusjon med HiNT. – HiST ønsker ikke å slå seg sammen med HiNT, men dersom de to høgskolene fusjoneres må vi se på hvordan vi best mulig kan organisere den nye utdanningsinstitusjonen, sier Klungland. Avdelinger blir fakulteter
Anbefaler å avvente
28. august 2014 sto et leserinnlegg på trykk i Høgskoleavisa, skrevet av Karl-Johan Johansen og Knut Ole Lysø fra Forskerforbundet ved HiST, der de anbefaler å utsette HiSTs interne strukturendringsprosess til man vet utfallet av den planlagte nasjonale strukturreformen for universitets- og høgskolesektoren i Norge. Ifølge Johansen og Lysø kommer den nasjonale prosessen til å gripe direkte inn i den lokale, som i verste fall resulterer i at HiST må gjennomføre to omfattende strukturendringer i løpet av kort tid. Dette kan medføre store belastninger for organisasjonen og den enkelte ansatte, skriver leserbrevforfatterne. Mer lik NTNU
Ifølge rektor ved HiST, Helge Klungland, er utgangspunktet for de planlagte strukturendringene ved HiST ønsket om et større og mer robust fagmiljø, der hvert fakultet er likt organisert. I dag er organiseringen på enhetsnivå forskjellig fra avdeling til avdeling, og noen avdelinger mangler understruktur. Klungland frykter ikke at arbeidet med de interne strukturendringene er forgjeves dersom HiST inngår en fusjon med NTNU eller HiNT. – Jobben vi har lagt ned i det interne strukturarbeidet er ikke bortkastet uansett utfallet av den nasjonale strukturprosessen. Om vi blir slått sammen med NTNU som vi ønsker, er vi mer tilpasningsdyktige overfor NTNU hvis vi ligner dem i oppbygningen, sier Klungland. Ikke bortkasta uansett utfall
Hvis HiST og HiNT slås sammen kan den planlagte strukturendringen ved HiST henge i en tynn tråd. De to høgskolene tilbyr mange av de samme studiepro-
Det var styret ved HiST som i fjor høst vedtok at hele høgskolen skulle omorganiseres. Beslutningen ble tatt før Røe Isaksen la frem sine sammenslåingsplaner for landets høgskoler og universiteter. Foreløpig går arbeidet med HiST 2020 etter planen. 1. januar i år ble Studieprogram for radiograf (RAD), overført fra Avdeling for teknologi til Avdeling for helsefag, og fra og med 1. august 2015 iverksettes en ny organisasjonsstruktur ved HiST. Den nye organiseringen blir mer lik organiseringsmodellen ved de fleste universiteter. Dagens seks avdelinger blir erstattet av fire fakulteter, der Lærer- og tolkeutdanninga skal utgjøre ett fakultet. Handelshøyskolen i Trondheim blir også eget fakultet, mens Helse- og sosialfag og Sykepleie danner et fakultet sammen, og det siste fakultetet utgjøres av Teknologi og Informatikk og e-læring. Inndelingen i avdelinger vi kjenner fra i dag
Slipper å flytte:
Avdeling for sykepleie har holdt til i Øya helsehus siden 2008. Der vil de fortsatt være etter omorganiseringen.
avvikles, og blir erstattet av institutter som organiseres av fakultetene. Forslag foreligger
Det er enda ikke avklart hvilke studieprogram som skal inngå i hvert enkelt institutt, men det foreligger per dags dato en skisse til fakultetsmodell for Avdeling for Helse- og sosialfag og Avdeling for sykepleie. I skissa foreslås det at Fakultetet for helse- og sosialfag skal bestå av tre institutt. Sykepleierutdanningen, som er den desidert største helsefagutdanningen ved HiST målt i antall studenter, skal inngå som det eneste bachelorstudium i ett av disse instituttene (Institutt 3). Videre skal barnevern, sosionom, vernepleie og yrkesfaglærerutdanningen utgjøre ett institutt (Institutt 2). Det samme skal audiograf, ergoterapi, fysioterapi og radiograf (Institutt 3). Hvert av de tre instituttene vil også tilby videreutdanninger og mastergrader innenfor fagområdene til hvert enkelt institutt. I forslagsskissen foreslås det at videreutdanningen «Psykisk helsearbeid», som i dag tilbys på Avdeling for sykepleie skal inngå i institutt 2. Sykepleierutdanningen mister dermed en videreutdanning til de andre helsefagene. Ønsker samarbeid med NTNU
I forkant av omorganiseringsprosessen ved HiST har det blitt avholdt allmøter på hver enkelt avdeling om de kommende endringene og planene for HiST. I et møte på Avdeling for sykepleie tidligere i høst fryktet flere
HiST-rektor Helge Klungland
ansatte at Avdeling for sykepleie kom til å bli slått sammen med de andre helsefagutdanningene ved HiST. Flere tok ordet, og sa at de ønsket et samarbeid med NTNU fremfor samarbeid med andre og mindre helsefagutdanninger ved HiST. Ledelsen
Lederstrukturen ved HiST blir også omgjort. I dag er rektor øverste leder, med prorektor, dekaner og studieledere på hvert enkelt studieprogram under seg. Fra 1. august 2015 skal rektor ha to prorektorer under seg, én prorektor for utdanning og én for forskning og innovasjon. Hvert av de fire nye instituttene vil bli styrt av en dekan med to prodekaner under
seg. Prodekanene vil ha ulike ansvarsområder, der én er ansvarlig for studiene, mens den andre leder Forskning og utviklingsarbeid (FoU) på det enkelte fakultet. Hvert institutt vil få en instituttleder som har programkoordinatorer under seg, som har ansvar for hvert enkelt studieprogram på instituttet. Hvordan den endelige organiseringen blir avgjøres først i juni. Da vedtar Høgskolestyret ny institutt- og lederstruktur på bakgrunn av utredningene som foreligger i forkant. En helhetlig gjennomgang av høgskolens administrasjon vil iverksettes høsten 2015, med vedtak våren 2016.
5
HØGSKOLEAVISA NR. 1 • 29. JANUAR 2015
– inntil videre Forslag til organisering av Fakultet for helse- og sosialfag:
Dekan Prodekan Studier
Prodekan FoU
Stab- og støttefunksjoner til fakultet og institutt Utredning, saksbehandling, personal, økonomi, EVU, internasjonalisering, kommunikasjon
Institutt 1
Institutt 2
Institutt 3
Instituttleder Programkoordinatorer
Instituttleder Programkoordinatorer
Instituttleder Programkoordinatorer
Bachelor i:
Bachelor i:
Bachelor i:
Magnetisk resonnans, Ultralyd av hjerte/kar Master i: Aktivitet og bevegelse Medisinsk MR-avbildning
Barnevern Sosionom Vernepleie Yrkesfaglærerutdanning Videreutdanninger i: Psykisk helse Psykososialt arbeid med barn og unge Master i: Barnevern Miljøterapi Psykisk helse
Samarbeid om fag
Videreutdanninger i:
Disiplinsamarbeid
Audiograf Ergoterapi Fysioterapi Radiograf
Sykepleie Videreutdanninger i: Akutt Aldring og eldreomsorg Anestesi Barn Helsesøster Intensiv Jordmor Kreft Operasjon Master i: Avansert klinisk sykepleie
Samarbeid om emner Felles 30 stp: samarbeid om undervisningsopplegg
Skal flytte (?):
Her i Tungasletta 2 (midterste bildet til venstre) holder helseog sosialfagene til, men planen er å bygge nytt i Elgesetergate, der som Fischebygget (bildet til høyre) står i dag.
HiST står på byggeventeliste hos Statsbygg, som eier Fischebygget. Det er uvisst når det nye bygget står ferdig.
6
HØGSKOLEAVISA NR. 1 • 29. JANUAR 2015
Kjemi har høyest strykpro I fjor var strykprosenten ved kjemiingeniørstudiet ved HiST på rundt 16 prosent. Maskiningeniørstudiet og elektroingeniørstudiet fulgte hakk i hæl. Synne Merete Mæle Tallene fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser at blant studietilbudene på HiST er det ved Avdeling for teknologi det strykes flest studenter. I fjor strøk rundt 16 prosent av kjemiingeniørstudentene på eksamen. Strykprosenten på elektro- og maskiningeniørstudiene lå på rundt 14 prosent samme år. I motsatt ende av skalaen ligger Avdeling for lærer- og tolkeutdanning som i fjor hadde en samlet strykprosent på i overkant av fem prosent. Det er om lag samme strykprosent som ved Avdeling for helse- og sosialfag. Studieleder ved Program for kjemi- og materialteknikk, Hallstein Hemmer, er overrasket over at strykprosenten er høyest ved kjemiingeniørstudiet, og tror det er en tilfeldighet at strykprosenten var høyest her i 2014. – Forskjellene i strykprosenten på maskin-, elektro og kjemiingeniørstudiene var i fjor så små at de ikke er signifikante, sier Hemmer. Han er sikker på at den høye strykprosenten ikke skyldes dårlig undervisningskvalitet ved studiet, men at mange av emnene er krevende. Må ha alt rett
I fjerde etasje i kjemiingeniørbygget har andreklassingene på kjemi pause i undervisningen. De har dobbelttime i bioteknologi denne fredagen, og er akkurat ferdig med én av i alt seks timer. – Det er travle dager. Jeg tilbringer vel i snitt åtte timer på skolen hver dag. I går kjøpte vi oss middag på skolen og satt her helt til klokka sju, sier Anja Kjønnøy Holte. Hun og medstudent MetteLise Engø er begge studenter på kjemiingeniørstudiet. – Vi pleier å tulle om at vi ikke har tid til å droppe forelesninger for det tar for lang tid å skrive av forelesningsnotatene, sier MetteLise. De tror det er sammensatte årsaker til høy strykprosent. – Vi lærer om veldig kompliserte ting. Hvis du ikke har en bunnsolid grunnmur å bygge videre på etter første semester faller du lett av, for alt i pensum bygger på det du tidligere har lært, sier Mette-Lise. Anja er enig og tilføyer: – Man kan ikke drøfte seg til god karakter på studiet vårt. Svaret er enten riktig eller galt, og gjør du én feil blir alt feil, fordi
Studieleder ved Program for kjemi- og materialteknikk, Hallstein Hemmer, tror at vanskelighetsgraden på kjemiingeniørstudiet er av betydning for den høye strykprosenten ved kjemiingeniørutdanningen.
ting bygger på hverandre, sier Anja. Hun har selv strøket en gang på eksamen fordi arbeidsmengden på studiet ble for stor. Hun rakk derfor ikke å forberede seg godt nok til denne eksamenen. Handelshøyskolen rett bak
På Avdeling for teknologi har strykprosenten i snitt ligget på rundt elleve prosent de siste seks årene. Etter Avdeling for teknologi er Handelshøgskolen avdelingen det strykes mest på. I fjor strøk 9,6 prosent av studentene på denne avdelingen på eksamen. Strykprosenten har i gjennomsnitt ligget rett over ni prosent de siste seks årene.
Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling
2009 Totalt
2010 Totalt
2011 Totalt
2012 Totalt
2013 Totalt
2014 Totalt
Avdeling for helse- og sosialfag Avdeling for informatikk og e-læring Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Avdeling for sykepleie Avdeling for teknologi Handelshøyskolen i Trondheim Sum
6,9 5,6 6,8 5,2 11,0 10,7 8,7
5,1 5,5 6,4 6,3 10,7 9,3 8,3
7,2 7,0 9,1 7,2 10,6 9,9 9,1
7,1 7,4 5,5 9,2 9,8 8,8 8,4
5,9 6,1 6,1 5,7 11,2 8,3 8,0
5,4 6,3 5,3 6,4 11,6 9,6 8,3
2009 Totalt
2010 Totalt
2011 Totalt
2012 Totalt
2013 Totalt
2014 Totalt
9,7 4,2 3,7 2,3 5,1 5,6
10,4 3,0 4,4 4,5 5,7 6,1
11,1 3,7 4,2 3,4 7,1 6,7
10,3 4,8 5,0 2,5 7,5 6,8
8,6 3,8 4,6 4,0 8,3 6,3
7,5 3,7 5,6 2,7 6,3 5,7
Høgskolen i Nord-Trøndelag Avdeling Avdeling for helsefag Avd. for landbruk og informasjonsteknologi Avd. for lærerutdanning Avd. for trafikklærerutdanning Avd. for økonomi, organisasjon og ledelse Sum
Ståle Lødemel er svært glad for at Trafikklærerutdanningen på Stjørdal har den laveste strykprosenten ved HiNT. Han håper at tallene holder seg lave i årene som kommer.
7
HØGSKOLEAVISA NR. 1 • 29. JANUAR 2015
sent
Nektes adgang til Palestina i 10 år framover
Liv Thommesen, den gangen hun var nyutdannet bioingeniør fra HiST, på sitt første helseoppdrag i en palestinsk flyktningeleir.
Ved kjemiingeniørstudiet ved HiST er jenter overrepresentert. Mette-Lise Engø, nærmest, og Anja Kjønnøy Holte måler konsentrasjonen av lut.
Her stryker studentene minst I fjor hadde trafikklærerstudiet lavest strykprosent av samtlige studier ved HiNT. I underkant av tre prosent av studentene strøk på eksamen dette året. Synne Merete Mæle Strykprosenten ved Trafikklærerutdanningen har samlet sett vært lavest ved HiNT de siste seks årene. I gjennomsnitt har i overkant av tre prosent strøket på eksamen hvert år siden 2009. Studieleder ved administrasjonen på Trafikklærerutdanningen, Ståle Lødemel, er ikke overrasket over at strykprosenten er lavest på avdelingen deres. – Den lave strykprosenten
skyldes trolig organiseringen av studiene våre. Mye av undervisningen er obligatorisk, og vi jobber mye tverrfaglig. I de mest krevende fagene våre får studenter som trenger det hjelp av studenter på høyere trinn, sier Lødemel. Avdelingen med høyest strykprosent ved HiNT er Avdeling for helsefag. I fjor strøk 7,5 av alle studentene ved avdelingen på eksamen. Flest stryktilfeller var det på farmasistudiet, der i overkant av 17 prosent strøk på eksamen.
HiST-professor Liv Thommesen dro første gang som helsearbeider til Midt-Østen da hun var 24 år og nyutdannet bioingeniør. Siden har besøkene både på Vestbredden og Gaza blitt mange. Nå er hun nektet innreise i 10 år av den israelske okkupasjonsmakten. Einar Myrenget Det var i høst at Liv Thommesen, som jobber på bioingeniørutdanningen ved HiST, sammen med 11 andre trøndere ville besøke den okkuperte Vestbredden på en studietur. Delegasjonen prøvde å komme inn via grenseovergangen Allenby Bridge i Jordan, en grenseovergang som er strengt bevoktet av israelske soldater. – Det var kokende varmt, over 30 grader, og det var et kaos med palestinere som var på vei hjem fra Jordan. Det var flere titalls israelske soldater med maskingeværer som ropte og kjeftet, det var køer og trengsel. Da vi trøndere kom fram til overgangen slapp 11 av oss gjennom. Jeg ble stoppet, og fikk beskjed om «You must wait». Jeg ble stoppet sammen med kanskje 50 palestinere. Unge, gamle, en gravid kvinne med tre barn som gråt og ba om å få slippe inn. Trakassering og ydmykelser – en forferdelig opplevelse, og vissheten om at dette er dagligdags for disse men-
neskene gjør meg trist, sier Liv Thommesen i dag. Etter seks timers venting og fire avhør der soldatene sjekket på ulike dataskjermer, fikk hun beskjed om at hun var avvist. Soldatene hadde tatt fra henne telefonen, og den fikk hun først igjen da hun måtte returnere til Jordan. Samtidig fikk hun beskjed om at hun var nektet innreise i fem år. – Hvorfor, spurte jeg. – Security reasons, svarte de bare. Som om jeg, en kvinne på 60 år, skal kunne representere noen fare for statens sikkerhet. Da Thommesen var kommet seg i sikkerhet, ringte hun Utenriksdepartementet i Norge og den norske ambassaden i Israel, og ba dem utbe seg en forklaring. – Begge svarte at de lite eller ingenting kunne gjøre. Israelerne gjør som de vil. De behøver ikke å ta hensyn til noe. Da jeg tok opp saken med den israelske ambassaden i Norge, fikk jeg et kort brev til svar. Der står det svart på hvitt at jeg er nektet inn-
Liv Thommesen er professor ved Bioingeniørutdanningen ved HiST.
reise i 10 år. Det gikk som Utenriksdepartementet spådde. Om man har frekkheten til å utbe seg en forklaring, dobler de straffen, sier en oppgitt Liv Thommesen. Ingen kommentar
Rektor Helge Klungland ved HiST ønsker ikke å kommentere saken ettersom episoden ikke skjedde i forbindelse med en reise i regi av høgskolen, men legger til at han i alle konflikter prinsipielt foretrekker dialog framfor boikott.
8
HØGSKOLEAVISA NR. 1 • 29. JANUAR 2015
møte med: Egil Solli
Dekan ved Lærerutdanningen, HiNT
Ski som terapi Når dagene blir for hektiske og hverdagene for mange, legger Egil Solli ut på skitur. Da kobler han av, og tenker de store og lange tankene.
Synne Merete Mæle Om han ikke ble født med ski på beina, var han ikke gamle karen før han fikk sitt første skipar. Når du vokser opp på Dovre har du ikke så mye valg. Da er det best å bli glad i skigåing først som sist. For Egil ble det kjærlighet ved første blikk. Han har alltid vært glad i å gå på ski. Foreldrene benyttet enhver anledning til å ta han og søsteren med på skitur – noe han også har gjort med sine barn. Når Egil ikke var på tur, var han ofte å finne i slalåmbakken, ettersom hans nærmeste nabo var et alpinanlegg. Den gode mestringsfølelsen
Egils friluftsinteresse har ikke bare påvirket privatlivet hans, men også det akademiske livet. Etter å ha jobbet noen år som allmennlærer tok han hovedfag i idrett i 1988, og skrev hovedoppgave om friluftsliv. Egil er opptatt av at barn skal oppleve mestringsfølelse gjennom idretten, og er skeptisk til testkulturen som råder i kroppsøvingsfaget. – Gjennom lek, dans og friluftsliv kan barna oppleve gleden av å røre på seg. I motsatt ende av skalaen har vi testing, som etter mitt syn hemmer idrettsglede og mestringsfølelse hos mange av barna, sier Egil. Dekanen har selv tre barn som nå er voksne. Fjellturer og friluftsliv var en stor del av oppveksten deres. – De synes nok det har blitt litt mange turer, noe de selv også har
gitt uttrykk for underveis, sier Egil og ler. Modningsprosessen
Han er nå inne i sitt sjuende år som dekan for lærerutdanninga ved HiNT. En jobb han har vokst veldig mye på ifølge ham selv: – Jeg har lært mye om ledelse og høyere utdanning i løpet av disse årene, og i takt med erfaringer kommer også mange erkjennelser, og man modnes i rollen. – På hvilken måte da? – Etter hvert blir man flinkere til å se og nytte seg av kompetansen som finnes på arbeidsplassen, og erkjenne viktigheten av denne kompetansen og kunnskapen. Man modnes, og finner ut at man ikke sitter på svarene selv. – Hvordan har lederstilen din endret seg etter alle disse årene? – Jeg har blitt flinkere til å lytte til de ansatte, og mer opptatt av å ha en god dialog, sier Solli. Selv om avdelingen koker til tider blir Solli sjelden stressa. Han er faktisk mer effektiv når han har mye å gjøre. – Når det er travelt blir jeg enda mer målrettet og klarer å prioritere, sier han. Omstillingskrav
Selv om jobben er givende bringer den også en rekke utfordringer. – Det mest krevende med jobben er omstillingskravene fra sentralt hold som hele tiden er gjeldende. Vi rekker ikke å innarbeide en ny læreplan før det er innført
en ny. Det er en uting at hver ny regjering skal sette et stempel på utdanningssektoren. Vi trenger ro i sektoren til å gjøre jobben vår, sier Egil. De nyeste omstillingskravene er «Lærerløftet», som regjeringen presenterte for noen måneder siden. «Lærerløftet» er tiltak for å utvikle kunnskapsskolen som regjeringen ønsker. For å realisere kunnskapsskolen ønsker regjeringen blant annet å innføre femårig lærerutdanning, og øke karakterkravet fra 3 til 4 i matte for å komme inn på lærerstudiet. – Jeg er positiv til «Lærerløftet», men liker ikke alle forslagene i strategien. Du blir ikke en bedre lærer av å ha 4 i matte fra videregående, og ved å kun ha karakterkrav i to fag insinuerer de at matte og norsk er de viktigste fagene i den norske skolen i dag. Det er ikke tilfellet. Alle fag er viktige, sier Egil. Mangler førstekompetanse
Med innføring av femårig lærerutdanning stilles det krav om at utdanningsinstitusjonene skal ha minst femti prosent førstekompetanse. HiNT oppfyller ikke dette kravet i dag, men har lagt en strategi for å innfri kravet. De mangler fremdeles førstekompetanse i matematikk og norsk, men oppfyller kravet i de fleste andre fagene. Egil stiller seg kritisk til strukturendringene som er varslet i høyere utdanning, iverksatt av kunnskapsminister Terje Røe Isaksen.
– Det vi ser nå er at hele samfunnet gjennomgår gigantiske sentraliseringsprosesser som ikke ivaretar distriktene. Høgskolene er de viktigste distriktspolitiske midlene vi har, og det er en ulykke for landet om vi sentraliserer hele den høyere utdanningen. Det fører til dårligere tilgang på høyere utdanning og forskning i hele landet, og færre kompetansearbeidsplasser, sier han. Egil frykter også at kvaliteten på grunnskolene i distriktene blir dårligere dersom alt sentraliseres, og høgskoler i distriktene legges ned. – Konsekvensen vil bli en utarming av distriktene som allerede er kompetansefattige. Skal det bo folk her må det også være et godt utbygget utdanningstilbud, sier Egil. Dekanstillingen Egil har er en åremålsstilling som lyses ut på nytt hvert fjerde år. Solli har snart lagt to perioder bak seg, og har søkt om en tredje. I februar blir det bestemt om han får fortsette i jobben i fire år til. – Jeg aner ikke om jeg får sitte i fire år til. Det er flere sterke søkere, så det blir spennende å se, sier han.
9
HØGSKOLEAVISA NR. 1 • 29. JANUAR 2015
Fem korte: – Hvilket annet yrke ville du helst ha hatt? – Bonde. Jeg liker å arbeide med kroppen, og se konkrete resultater av det jeg gjør.
– Hva leser du? – Jeg er ingen lesehest, men en periodeleser. Det ligger likevel alltid en bok på nattbordet mitt. Best liker jeg å lese krim eller skjønnlitteratur, samt jaktblader.
– Hvilken hobby har du? – Jakt og skigåing. Fra 20. august til 23. desember jakter jeg på hjort. Om vinteren jakter jeg villrein på Dovre. I vinterhalvåret går jeg også mye på ski.
– Favorittferie? – Familieferie på hytta vår i Salsbruket. Når det er godvær i påsken liker jeg å gå lange turer i Dovre og Rondane.
– Hva ser du helst på TV? – Jeg ser veldig lite på TV, men får som regel med meg nyhetene hver dag. Norske serier er også interessante, og for tiden følger jeg med på «Kampen om tungtvannet» på NRK.
10
HØGSKOLEAVISA NR. 1 • 29. JANUAR 2015
Matekspertene De har blitt mer bevisst på sin egen kjøkkenhygiene, og lært seg at varer med Best førmerking som regel kan spises flere måneder etter utløpsdatoen. Til høsten er de ferdigutdannede matteknologer, og skal kunne det meste om mat.
Synne Merete Mæle I et kjøleskap på matteknologibygget på Tunga ligger Camembertoster til modning. Hver dag snur ulike studenter ostene som skal ligge til modning i to til tre uker. Studentene har fremstilt osten ved at ystemelk blir tilsatt løpe, syrekultur og muggsopp. Etter en ukes tid er osten dekket av et hvitt muggbelegg, som er karakteristisk for denne typen hvitmuggoster. Når osten har modnet i overkant av to uker pakkes ostene. Modningen fortsetter etter at ostene er pakket. Produksjon av hvitmuggost er ett av mange prosjekter studentene på matteknologi utfører i løpet av studiet. Ved selv å produsere matvarer lærer de gangen i produksjonsprosessen, og hvordan man skal kvalitetskontrollere disse matvarene. Lite kjent
I dag er det Tonje Harritslev Nielsen (26), Rikke Hole (23) og Mathias Rudolf Amundsen (23) som snur ostene. De er tredjeårsstudenter ved matteknologistudiet ved HiST. Etter tre år på studiet kan de kalle seg ingeniører i matteknologi. De tre studentene er vant til at folk ikke vet hva matteknologi er, og må daglig forklare hva studiet består av og oppklare misforståelser. – Når jeg sier at jeg studerer matteknologi er det vanligste svaret: «Å ja, du skal bli kokk eller jobbe i Mattilsynet». Etter tre års
høgskolestudier er det rart å bli tatt for å være kokk, sier Tonje. Ifølge Mathias er matteknologistudiet mer allment kjent i utlandet. Det fikk han selv erfare under praksisperioden sin i Serbia. – Inntrykket mitt er at matteknologistudiet er mer kjent i Serbia enn i Norge. Kanskje henger det sammen med at studier innenfor matbransjen ikke har så høy status i landet vårt, sier Mathias. Stor overgang
Matteknologistudiet består av naturvitenskapelige fag som kjemi, matematikk, fysikk og biokjemi, og matrelaterte fag som konserveringsteknologi, matteknologi og produktutvikling. I tillegg har de statistikk. Første studieår inneholder i hovedsak naturvitenskapelige fag, som skal danne grunnlaget for en dypere forståelse av de matrelaterte fagene i andre og tredjeklasse. Rikke fikk et lite sjokk i møte med realfagene første studieår. – Overgangen var litt brå fra linja «Mat og helse» på videregående til realfagene her, men det gikk seg til etter hvert. Lærerne våre var gull verdt da jeg strevde som verst. I dag er faktisk kjemi et av yndlingsfagene mine, sier hun. Hun tok aldri fagbrev som kokk, og valgte heller å bruke ett år på å få generell studiekompetanse slik at hun kunne søke seg inn på matteknologi. Mathias og Tonje har en litt annen faglig bakgrunn. Mathias gikk studiespesialiserende linje på
videregående, og studerte økonomi ett år før han søkte seg inn på matteknologi. – Jeg har alltid vært interessert i mat, og på videregående hadde jeg deltidsjobb i et laboratorium. Studiet ligger også til familien. Faren min har også studert matteknologi her på Tunga, den gang skolen het Statens næringsmiddeltekniske skole, sier Mathias. Tonje gikk også studiespesialiserende linje på videregående. Etter tre år på studiespesialisering søkte hun seg inn på industriell matproduksjon, der hun var voksenlærling. Hun ønsket å bygge ut utdannelsen sin etter å ha fått fagbrev, og søkte seg derfor inn på matteknologi ved HiST. Rikke Hole (t.v.), Mathias Amundsen og Tonje Harritslev Nielsen er tredjeårs Eneste i landet
Matteknologistudiet er unikt i Norge, og det er kun HiST som tilbyr dette studiet. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har en lignende bachelor i Matvitenskap og ernæring, men de to studiene er ulikt bygget opp, og kun matteknologistudentene har praksisperiode. Program for Matteknologi er et lite fagmiljø med 19 ansatte og rundt 110 studenter. I klassen til Rikke, Tonje og Mathias er de 19 studenter, og de tre skryter av miljøet i klassen. – Vi er en liten avdeling som ligger for oss selv på Tunga, derfor blir vi veldig sammensveisa. Dessuten tiltrekker studiet seg personer fra hele landet, med lite sosialt nettverk her i Trondheim. Da er
folk gjerne ekstra interesserte i å delta i sosiale ting etter skoletid, sier Rikke. Store forskjeller
I andre studieår hadde studentene praksis i et helt semester. Det var også mulighet til å ta praksisperioden i utlandet. Mathias og Tonje var de eneste i klassen som reiste utenlands. I fem måneder assisterte de stipendiater på et universitet i byen Novi Sad i Serbia. Stipendiatene forsket på tørking av bær. – Det var svært spennende å tilbringe praksisperioden i Serbia, både faglig og sosialt sett. Forskjellene er store når det kommer til Helse, miljø og sikkerhet (HMS). og utstyret som brukes i
Serbia var annerledes enn vi var vant med, sier Mathias. – Hva er de største forskjellene på matutdanningene i Norge og Serbia? – Norge har mye strengere skriftlige prosedyrer enn Serbia. Der ble det meste overført muntlig, og var basert på tilliten til den enkelte arbeider, sier Mathias. Rikke hadde praksis på Tine i Ålesund, ikke langt fra Sykkylven der hun kommer fra. Hun jobbet i hovedsak på laboratoriet, der hun testet melken før den ble tappet på kartong, men også litt i selve produksjonen. Praksisperioden ga mersmak, og hun kan godt tenke seg å jobbe på Tine etter endt utdanning.
11
HØGSKOLEAVISA NR. 1 • 29. JANUAR 2015
I dag:
Bachelor i Matteknologi, HiST
studenter på Matteknologi.
Myten om E-stoffene
Avdelingen er flink til å ta inn gjesteforelesere fra arbeidslivet. Nylig var en ansatt i Mattilsynet på besøk for å snakke om utbruddsetterforskning. Studentene lærte om hvordan de skal gå frem dersom ti personer blir syke etter det samme restaurantbesøket. Hvordan skal de finne kilden som forårsaker sykdommen? De tre studentene har blitt mer bevisst på sin egen kjøkkenhygiene etter at de begynte på studiet. – Jeg lar ikke lenger en brukt kasserolle stå uvasket gjennom natta, sier Tonje. Studentene kan også berolige engstelige venner og bekjente
med at E-stoffer ikke er synonymt med kreft. – Det er mange myter om Estoffer, og hvor farlige disse stoffene er. Det de fleste kanskje ikke vet er at det er E-stoffer i nærmest alt. Epler er for eksempel fulle av naturlige E-stoffer, sier Tonje som ønsker å få frem at alle E-stoffer ikke er farlige. Rikke satt i frisørstolen en gang da dama i nabostolen diskuterte holdbarhet på varer med frisøren sin. Vanligvis blander hun seg ikke inn i andres samtaler, men i dette tilfellet klarte hun ikke å dy seg. Dama i nabostolen antok at sjokoladepudding fra butikk har lang holdbarhet på grunn av alle
E-stoffene som er tilsatt. Da svarte Rikke at det ikke handler om Estoffer, men at holdbarheten forlenges på grunn av vannbadet. Til sommeren er Tonje, Rikke og Mathias ferdigutdannet, og de har så smått begynt å legge planer for fremtiden. Tonje ønsker å ta mastergrad ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet. Mathias ønsker også å studere videre, og har søkt på masterstudier innenfor matvitenskaplige emner i Finland og Sverige. Tonje føler seg klar for arbeidslivet, og ønsker å jobbe med kvalitetsarbeid, gjerne som kontrollør i Mattilsynet eller i andre bedrifter.
fakta:
Matteknologi • For å bli tatt opp på matteknologistudiet må du ha generell studiekompetanse, toårig teknisk fagskole, eller forkurs på Avdeling for teknologi ved HiST. • I fjor ble alle søkerne tatt opp på studiet. • Statens meieriskole som ble dannet i 1906, er en forløper til dagens matteknologiutdanning ved HiST. • Studiet kvalifiserer til jobb innenfor kvalitetsstyring, produktutvikling, laboratorier, produksjon og offentlig tilsyn.
Høgskoleavisa besøker studenter på utdanningene ved HiST, HiNT og Dronning Mauds Minne.
Tidligere i denne serien: 1. Elektro, HiST 2. Utmarksstudiet, HiNT 3. Vernepleier, HiST 4. Barnehagelærer, DMMH 5. Økonomi og administrasjon, HiST 6. Reseptarstudiet, HiNT 7. Grunnskolelærer, HiST 8. Sykepleier, HiNT 9. Maskiningeniør, HiST 10. Kroppsøving- og idrettsfag, HiNT 11. Barnevern, HiST 12. Førskolelærer - kunstfaglig, DMMH 13. Ergoterapeut, HiST 14. Trafikklærer, høgskolekandidat, HiNT 15. Tegnspråk og tolk, HiST
12
HØGSKOLEAVISA NR. 1 • 29. JANUAR 2015
Russisk gjesteforeleser:
Forhandlinger – ikke sanksjoner Til tross for den norske regjeringas kraftige sanksjoner mot Russland, er det fortsatt noen som velger å snakke framfor å straffe. I forrige uke var professor Alexander Sergunin fra St. Petersburg State University gjest på Handelshøyskolen i Trondheim – temaet var hvilke implikasjoner den vestlige sanksjonspolitikken overfor Russland har på samarbeidet i nordområdene. Einar Myrenget Mye er forandret siden det gamle TØH flyttet fra Moholt til Elgesetergata og ble Handelshøyskolen, men noe er fortsatt ved det gamle. Blant annet de faglige lunsjforedragene som ansatte med regelmessige mellomrom holder for kolleger. Noen ganger inviteres gjester utenfra for å holde et foredrag og delta i diskusjonen, og det var et slikt møte den russiske professoren var invitert til. «Living in interesting times in the high north – Implications of the Ukranian crisis for the arctic cooperation» var den megetsigende tittelen på foredraget. Og professor Sergunin begynte med å understreke at sanksjonene riktignok påvirker den russiske økonomien, men sanksjonene har ikke på langt nær like negativ betydning som de lave olje- og gassprisene. – De vestlige sanksjonene er naturligvis ugunstige, men merkes ikke særlig blant folk flest. De rikeste i Russland, og de med spesi-
elle forbindelser har merket sanksjonene, men mannen i gata er påvirket i liten grad. Det som påvirker økonomien til menigmann, er de lave oljeprisene, og rubelens svake stilling. Derimot påvirker sanksjonene det naturlige samarbeidet mellom landene, ikke minst der hvor vi behøver et utstrakt samarbeid, nemlig i nordområdene, sa Alexander Sergunin. Frosne forbindelser
Når det gjelder olje- og gassleting i nordområdene, er Russland i stor grad avhengig av vestlig kunnskap og teknologi. Når dette samarbeidet nå på ordre fra USA og EU er stoppet, har russerne henvendt seg til Kina, India og Vietnam. Men sanksjonene rammer ikke bare russerne. Også de vestlige landene må betale en pris. Professor Sergunin nevnte oljefeltene Pobeda og Universitetskaya 1 som lovende felt, og som norske og amerikanske oljeselskaper nå har blitt nektet å delta i. Men like alvorlig, etter den russiske professorenes mening, var alle de små og
store tegn på at forbindelsene mellom Norge og Russland tørker ut, og at man har valgt en konfrontasjonslinje framfor dialog. Som eksempler på den reduserte kontakten nevnte han: • Fallet i skipstrafikken på The Northern Sea Route (109 utenlandske skip i 2014 mot 126 året før) • Mindre penger til fellesprosjekter for urbefolkningen i begge land • Russerhandelen/turismen i Kirkenes har gått ned 30 prosent • Mange samarbeidsprosjekter, blant annet vennskapsbysamarbeid, har tørket inn eller er frosset helt. Russland bygger opp
Fra nyhetsmeldinger er vi kjent med at russerne har økt sin militære aktivitet også i nordområdene. Dette bekreftet Alexander Sergunin, blant annet ved å fortelle at russerne nå har gjenåpnet ti nye flyplasser i nord, flyplasser som ikke bare skal ha militære formål,
men betyr en styrking av redningstjenesten i nord, i tråd med den økte aktiviteten. Det er tre hovedgrunner til den økende militære aktiviteten i nord, mente den russiske professoren: • At Russland vil demonstrere sin suverenitet over «sin» del av Arktis, noe som inkluderer havbunnen • Å forsvare sine interesser i nord • Å demonstrere at Russland er en militærmakt i verdensklasse Langvarig konflikt
Professor Alexander Sergunin beklaget de frosne forbindelsene, men ga uttrykk for at det etter hvert vil gå seg til. Han tror ikke vi står overfor en ny runde med kald krig, selv om Vesten bare må akseptere at Krim nå er russisk og at Krim vil forbli russisk. – Når det gjelder Øst-Ukraina vil dette bli en frosset konflikt i mange år framover, og før eller siden vil Russland og de vestlige landene begynne å snakke sam-
men igjen. Flere og flere vil forstå at Putin ikke har noen globale ambisjoner. Men at Russland vil være en regional stormakt, er klart, og her vil ikke Putin vike en tomme. Etter som tiden går, vil ting normalisere seg, og selv om Putin og Obama ikke liker hverandre, er de begge ansvarlige ledere som forstår at forhandlinger er eneste utvei. Om grunnen til situasjonen som har oppstått, mener professor Sergunin at både Russland og Vesten har godt av å være selvkritiske. Ukraina ble i tida før kuppet som felte den folkevalgte presidenten, brukt som en oppmarsjplass for vestlige interesser, og Ukraina ble en brikke i stormaktsspillet mellom Russland og USA. – Her mener jeg lederne i begge land kunne vært mer selvkritiske, og sett på sin egen rolle. Men når vi nå har kommet dit vi er i dag, er jeg overbevist om at partene begynner å snakke sammen igjen. Boikott og sanksjoner koster for mye – for begge parter, mente professor Alexander Sergunin.
13
HØGSKOLEAVISA NR. 1 • 29. JANUAR 2015
Undervisning i det fri Ungene bør få deler av undervisningen utendørs. Spesielt barn med atferdsvansker eller behov for utagering, opplever større trivsel og mer mestring ved at skolen flytter deler av undervisninga utendørs.
doktorgradsdisputas Einar Myrenget Dette var hovedkonklusjonen i doktorgradsavhandlingen til Tove Anita Fiskum ved lærerutdanninga på Levanger. Disputasen fant sted ved NTNU på Dragvoll i forrige uke, og selvfølgelig gikk det bra. Det pleier å gå bra. Man skal nærmest bli tatt i fusk eller uredeligheter hvis man skal stryke på selve disputasen. Det betyr på ingen måte at doktoranden bare kan senke skuldrene og slappe av på den store dagen. Man må være helt skjerpet, og forberedt på intrikate spørsmål, og man bør ikke la seg vippe av pinnen om en av opponentene kommer trekkende med en teoretiker man aldri har hørt om – men kanskje burde ha hørt om. Oppgaven til opponentene er å være skarp, og kanskje også stille spørsmål kandidaten ikke har tenkt på. Hensikten er delvis å utvikle tankene bak doktorgraden ytterligere. – Det kan hende at vi framstår som kverulanter, sa førsteopponent Øyvind Kvello henvendt til salen, og med et glimt i øyet. Doktorgraden til Tove Anita Fiskum er basert på intervjuer og oppfølging av et tredvetalls barneskoleelever i tiårsalderen ved en skole i Nord-Trøndelag. Denne skolen flytter undervisninga utendørs om lag én dag hver fjortende dag, og Fiskum ønsket å undersøke hvilken betydning dette hadde for både læring, trivsel og selvoppfatning. Konklusjonen er i all korthet at uteundervisning fungerer
bra, og at elevene setter pris på dette alternativet. Førsteopponenten, Øyvind Kvello fra Regionsenter for barn og unges psykiske helse, var førstemann ut, og advarte publikum på en spøkefull måte om at en vesentlig del av jobben som akademiker, var å pønske ut ord og uttrykk som menigmann ikke forstår, og at det i den neste timen kom til å bli brukt en del slike formuleringer. Han startet utspørringen med å rose kandidaten for at hun hadde valgt den vanskelige veien, at hun ikke hadde gjort det enkelt for seg sjøl. – Det er bra. Det er modig. Det er sånn vi vil at forskerne skal opptre, sa Kvello før han gikk videre og ba doktoranden om å definere forskjellene på Self (selvet), Self-content, Self esteem, Global self worth og Self Image. (doktorgraden er skrevet på engelsk). Hvordan vil du skille læring fra modning, utvikling og vekst? spurte han. Tove Anita Fiskum måtte tenke grundig etter og lete i hukommelsen etter hva hun kunne støtte seg på i litteraturen før hun svarte. Og svaret var godt nok for Øyvind Kvello som nikket og smilte hele veien. Andreopponent var Ellen Beate Sandseter fra Dronning Mauds Minne, og hun gikk grundig til verks. Sandseter ville vite hvorfor akkurat den bestemte skolen ble valgt, hvorfor ikke samtlige elever
doktorgradsdisputaser i februar: Anita S. Storhaug er stipendiat ved Barnevernspedagogutdanningen, Avdeling for helse- og sosialfag - HiST. Storhaug disputerer den 12. februar ved NTNU.
Tittelen på avhandlingen er «Barnevernets forståelse av farskap». Disputasen starter kl. 12.15 i Auditorium D 154 på Dragvoll. Prøveforelesningen er kl. 10.15.
Godt humør og en uhøytidelig stemning preget doktordisputasen. Her doktorand Tove Anita Fiskum sammen med sin hovedveileder, professor Karl Jacobsen fra Psykologisk institutt ved NTNU. Biveileder var Rolf Ingvaldsen fra HiNT.
i klassen hadde vært med på undersøkelsen, og ikke minst etterlyste hun en mer presis definisjon på hva en uteskole er for noe. Er det én dag ute i uka, eller hver fjortende dag? Er man avhengig av å dra ut i skogen – eller holder det med en park i byen? – Det viktigste er at man har undervisning ute, svarte Tove Anita Fiskum. – Du brenner tydeligvis for uteskolen. Og det er kanskje også en svakhet med avhandlingen. Jeg synes du er for lite kritisk. Du nevner mange positive faktorer, slik som at mange elever som ellers har trøbbel med å sitte stille, opplever mestring. Det er vel og bra, men har du ikke funnet noe negativt? – Nei, egentlig ikke, bortsett fra at det tar mye mer tid å organisere uteskole, svarte doktoranden. Til slutt satte Ellen Beate Sandseter fingeren på noe som de færreste opponenter gjør. Hun ville vite hvilke praktiske konsekvenser som kan komme ut av et slikt
To skarpskodde opponenter, Øyvind Kvello og Ellen Beate Sandseter.
doktorgradsarbeid. – Jeg er opptatt av implikasjoner. Hva kan din doktorgrad bidra med av økt kunnskap som samfunnet har bruk for? – Dette er et stort bilde, og jeg har bare jobbet med en liten bit. Men om kunnskapen som ligger i denne doktorgraden tas hensyn til
når læreplaner skal justeres, er jeg mer enn fornøyd, sa Tove Anita Fiskum. Og mer enn fornøyd var opponentene og en samlet kommisjon også. Og lærerutdanninga på Levanger fikk en ny førsteamanuensis.
14
HØGSKOLEAVISA NR. 1 • 29. JANUAR 2015
Mer mellom himmel og jord? Førsteamanuensis Trond Arnesen ved lærerutdanninga på HiST er botaniker og således en mann som er tro mot vitenskapen. Tidligere denne måneden diskuterte han planters og veksters sjeleliv med den svenske kunstneren Christine Ødlund. Einar Myrenget Det var Trondheim kunstmuseum som hadde invitert Christine Ødlund til en samtale om hennes utstilling på Gråmølna kalt «Musikk for eukaryoter». Et hundretalls interesserte overvar seansen. Den svenske kunstneren har i lang tid jobbet med å analysere plantenes kjemiske språk, som hun mener menneskene er for sløve til å oppfatte. I beste fall vil vi oppleve og beskrive det som duft. Derfor har hun da brukt resultater fra forskere ved Kungliga Tekniska Høgskolan i Stockholm, som har isolert hver enkelt kjemisk substans i en brennesle som var utsatt for et larveangrep. Deretter har hun gitt disse substansene en akustisk profil, noe som gjorde at hun fikk laget et partitur hvor 24 timer i plantens liv, har blitt ett minutt med musikk. Dette partituret henger i dag på veggen i Gråmølna i Trondheim, stedet der diskusjonen foregikk.
Selv er Ødlund overbevist om at plantene har en mer avansert måte å kommunisere på – det er bare det at vi mennesker ikke skjønner det. Som et eksempel nevnte hun et eksperiment gjort ved Colorado Womens College i Denver på 1970-tallet. Der ble planter eksponert for ulike former for musikk, blant annet sitarmusikk og Led Zeppelin. La oss si det slik, Led Zeppelin kom ganske dårlig fra det, og plantene var ganske tufs etter en omgang acid rock. Åpen for nye tanker
Trond Arnesen bekreftet at planter har reaksjoner. Ikke ulikt mennesket, som i ytterste nød samler ressursene om hjertet for å holde de livsviktige indre organene i gang, vil en plante som er stresset og utsatt for ytre påkjenning, sende ressursene til rotsystemet. Det gjelder å overleve. Men om vi noen gang kommer dit at vi kan føre en samtale med planter, tillot Trond Arnesen seg å tvile på.
Trond Arnesen fra lærerutdanninga på HiST representerte vitenskapen i et møte om planters språk.
– Men vi har på ingen måte kommet til vitenskapens ende. Hver gang en gåte løses, dukker det opp en ny. Vi må passe på de vitenskapelige standarder, selv om vi skal være vid åpen for nye tanker. Derfor skal du ha honnør for at du tenker nye tanker, at du forsøker å nærme deg plantene og kommunisere med dem. I vår tid, med tap av arter og økosystemer i stort omfang, trenger vi å nærme oss det levende, sa Trond Arnesen til Christine Ødlund. Den fryktsomme palme
Christine Ødlund fortalte på sin side om et eksperiment amerikaneren Cleve Baxter gjorde med sin egen yuccapalme. Han festet
Amerikaneren Cleve Baxter hevdet han fikk reaksjoner fra både yuccapalme, egg og yoghurt når han testet dem med løgndetektor.
en løgndetektor på den, og startet med å plage den stakkars palmen. Baxter hevdet at ikke bare viste planten ubehag når han brente den, men at den også viste reaksjoner når den godeste Baxter tenkte på å brenne den. Snakk om yuccapalme. Deretter festet Baxter løgndetektoren sin på et egg for å teste det, før han avsluttet med å teste reaksjonene på en boks med yoghurt.
– Det er akkurat det jeg mener, sa Trond Arnesen, som kjente dette mye omtalte eksperimentet. – Et vitenskapelig forsøk skal kunne gjentas av andre, med de samme metodene, og gi det samme resultatet. Det har ikke skjedd. Den eneste som greier å få fram disse resultatene er Cleve Baxter, kommenterte Arnesen tørt.
Sonderte jobbterrenget Mari Båtnes Birkeland var én av 1500 studenter som besøkte Trøndelagsdagen i slutten av januar. Der fikk hun visshet om at yrket hennes er etterspurt. Synne Merete Mæle Det var trangt mellom standene når Trøndelagsdagen ble arrangert for fjerde året på rad på Clarion Hotel & Congress. Trøndelagsdagen er næringslivets største arena for rekruttering av studenter i Midt-Norge, og over 120 arbeidsgivere deltok på årets messe. Båtnes Birkeland er bioingeniørstudent ved HiST, og ønsket å sondere arbeidsmarkedet og fremtidige jobbmuligheter. Ledige jobber i Nord-Trøndelag
– Det er interessant å se hva de ulike arbeidsplassene har å tilby, selv om messa er mest relevant for teknologistudenter, sier Båtnes
Birkeland. Hun og venninna Hanna Flack besøkte sammen en rekke stander, og slo av en prat med representantene for de ulike bedriftene. Flack studerer PR og markedskommunikasjon på BI. Etter noen minutter stoppet Båtnes Birkeland på standen til Helse Nord-Trøndelag. Der kom hun i snakk med Sigrid Wist og Tommy Mangerud som representerte Helse Nord-Trøndelag. De kunne fortelle at det er behov for bioingeniører i Nord-Trøndelag. – Det er vanskelig å trekke frem personlige egenskaper søkerne bør ha. Det handler om personlig egnethet, og hvem man er som person. Når man skal jobbe med mennesker er dette viktige egenskaper, sier Mangerud.
Usikker
Hanna er ikke overbevist om at hun vil jobbe i Nord-Trøndelag når hun er ferdigutdannet. – Vi får se hva det blir til, men jeg ønsker helst å bli i Trondheim, sier hun. Tidligere på dagen har hun vært i kontakt med Sintef. Sintef tilbyr jobb til ferdigutdannede studenter på enkelte studieprogram hvis de skriver masteroppgave for dem. – Tilbudet høres fristende ut. Det er et stort pluss at man er sikret jobb etterpå, sier Båtnes Birkeland. Men ingenting er bestemt. Mari har fremdeles halvannet år å tenke seg om på.
1500 studenter: Det var Næringsforeningen i Trondheimsregionen,
NHO Trøndelag og Trondheimsregionen som var arrangører på Trøndelagsdagen 2015. Studenter fra blant annet HiST, HiNT, NTNU, Handelshøyskolen BI, og Folkeuniversitetet var tilstede på arrangementet. Her snakker Mari Båtnes Birkeland (til venstre) med Sigrid Wist og Tommy Mangerud er i bakgrunnen.
Rekrutteringsstillinger skal styrke lærerutdanningen HiST tildeles to rekrutteringsstillinger i budsjettforliket for statsbudsjettet. Rekrutteringsstillingene blir
opprettet ved Avdeling for lærer- og tolkeutdanning ved HiST.
– Regjeringen vil innføre femårig master i lærerutdanningen fra 2017. Da er det viktig at vi også styrker forkningskompetansen til
lærerutdanningene, sier Røe Isaksen i en pressemelding. Det totale antallet nye rekrutteringsstillinger i 2015 er 150, og IKT,
maritim forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og lærerutdanningene er prioritert.
15
HØGSKOLEAVISA NR. 1 • 29. JANUAR 2015
Studenten
Rune Haferkamp er 23 år og kommer fra Stavanger. Han studerer til elektroingeniør på HiST.
Imot sammenslåing Rune Haferkamp liker ikke tanken på at HiST og NTNU muligens skal skal slå seg sammen. HiST bør fortsette som selvstendig høgskole etter hans mening. – Det er store forskjeller mellom NTNU og HiST. Det er mye mer prestisje og arbeidspress ved NTNU ettersom det jeg har forstått. Dessuten har NTNU kun femårig ingeniørutdanning, mens den er treårig her. Hvordan skal dette løses, spør Haferkamp. Rune vet at næringslivet etterspør ingeniører med bachelorgrad, og mange bedrifter foretrekker studenter med bachelorgrad fremfor master. Masterstudenter er ofte overkvalifiserte, og mange bedrifter tar seg ikke råd til å lønne folk med master, sier han.
Navnedag
29. januar: Herman
23-åringen går andreåret ved elektroingeniørutdannelsen ved HiST. Før han startet på utdannelsen var han på folkehøgskole i to år. – Jeg ble med til Trondheim fordi de fleste andre på folkehøgskolen skulle studere her. Etter å ha bodd her i snart to år er jeg overbevist om at det må være Norges beste studentby, sier han. Når 23-åringen ikke er på skolen liker han å klatre og trene styrke. Han er også med på et volleyballlag på NTNU.
Herman Ranes Høgskolelektor ved Avdeling teknologi - Program for elektro- og datateknikk, HiST
– Hvordan vil du beskrive deg selv i få ord? – Pliktoppfyllande, påliteleg. Litt for mykje ja-menneske? Likar å snakka med folk som eg har eit personleg eller profesjonelt tilhøve til, men eg er òg ein type som kan trivast bra på eiga hand. – Hva er ditt tidligste barndomsminne? – Det aller fyrste, om ikkje so «djupt»: Eg låg på golvet og hadde funne ein leidning som eg drog og røska i. Brått kom bordlampa reisande ned. Til alt hell vart eg ikkje treft. Men eg enda opp med eit elektrostudium – og verv som verneombod. – Husker du hvem som var din barndoms helt? – Neil Armstrong, den fyrste astronauten som gjekk på månen. Verdsromet og det som er der har fengja meg heilt frå førskulealderen av. Då eg var i tenåra spela òg Carl Sagan (jf. «Kosmos») ei liknande rolle hjå meg. – Hva ser du helst på TV? – Historisk og politisk dokumentarfilm; naturfilm og teknikk. Norske spelefilmar freistar eg òg få med meg.
– Hva slags musikk liker du best? – Klassisk musikk er ei stor kjelde til rikdom for meg. Eg spelar litt piano sjølv, men repertoaret er lite og veks ikkje … Det er nok som passiv lydar eg er mest entusiastisk. Det hender at eg sender inn svar til «Klar ein klassikar» i NRK P2. Elles lyder eg litt på folkemusikk og elektronisk musikk. – Hva gjør du når du skal kople ut og slappe av? – Det finst fleire typar avslapping … Lesing, ev. med musikk til. Eller ein tur ut, gjerne i Bymarka. – Beskriv favorittferien din. – Det er ei reise som tilfører kunnskap, estetikk og annan «ballast» i ei høveleg blanding. Tri ord som sluttar på -ur er kultur, arkitektur og natur. – Beskriv hva som gjør deg tilfreds og lykkelig. – Det er sjølvsagt mange ulike ålmennmenneskelege ting som kunne ha vore nemnde her. Men som den kunnskapsarbeidaren eg er, vil eg dra fram alle dei småe og store «aha»-opplevingane mine både her på HiST og i fritida. – Hva er det som gjør deg sint? – Avtalebrot og openberr egoisme tykkjer eg er trasig. Men eg er
ingen hissigpropp, innbiller eg meg. Berre éin gong i vaksen alder har eg vore i skikkeleg munnhoggeri, og då var temaet passiv røyking. – Hvilken menneskelig kvalitet synes du er mest beundringsverdig? – Det finst mange menneskelege eigenskapar å sjå opp til. I staden for å gje eit standardsvar kan eg velja å svara «kreativitet», for det er noko eg gjerne kunne ha hatt litt meir av sjølv … – Har du noen du beundrer eller synes fortjener ros? – Ja, dei er det mange av. Men eg vil ikkje setja i gang og nemna namn på sparket her. – Hvilken norsk (eller utenlandsk) politiker har du størst sans for? – Om eg skal dra fram eit namn kunne det vera Marit Paulsen, norskætta svensk. Ho er ikkje av
dei som ropar høgst, men det meste eg har sétt og høyrt frå henne er prega av fornuft og klokskap. – Hva ville du gjøre hvis du fikk en stor Lottopremie? – Noko av pengane ville eg ha gjeve bort til ymse «gode føremål». Men dette er eit hypotetisk spørsmål, for eg spelar ikkje lotto. – Hva er det du frykter mest av alt?
– Dagstøtt kan me lesa om samfunn som er i store vanskar. Det kan sjå ut som om «samfunnslimet» der i større eller mindre grad er borte. Kan me kjenna oss trygge på at krisene ikkje vil spreia seg og verta både større og djupare? – Hva ønsker du å bli husket som? – Som ein person som hadde noko å bidra med.
«– Du skal til EM!» En torsdagskveld klokka 21.00 ringte telefonen. Det var Håndballforbundet som var på tråden, og fortalte at Emilie Hegh Arntzen var tatt ut i EM-troppen. Flyet til mesterskapet i Kroatia og Ungarn gikk klokka 10.00 neste morgen.
Synne Mæle Straks etter at telefonsamtalen var avsluttet startet pakkinga. Morgenen etter dro hun til HiST for å fortelle at hun ble borte en måneds tid, og måtte utsette eksamen til januar. – I forkant hadde jeg hatt møte med HiST for å forberede dem på at jeg kanskje kom til å bli tatt ut i EM-troppen, og de tilrettela for meg. Jeg fikk et skreddersydd opplegg, slik at jeg kunne ta eksamen i januar, sier Hegh Arntzen. Uvirkelig
Emilie var den yngste spilleren som ble tatt ut i troppen, og hun hadde kun deltatt på én enkelt samling med landslaget i forkant. – Det var uvirkelig å bli tatt med på laget. Man vet man har en sjanse, men det er trangt om plassene. Jeg senket forventningene for å unngå å bli skuffet, men ble positivt overrasket, sier Hegh Arntzen. Hun hadde ikke regnet med å bli tatt ut i EM-troppen i en alder av 20 år. Opprettet jentelag
Emilie Hegh Arntzen startet håndballkarrieren i 3. klasse, på initiativ fra moren, som savnet et jentelag i håndball på Stord. Moren hennes, Hanne Hegh, er tidligere landslagsspiller i håndball og har 201 landskamper bak seg. I barndommen var Emilie aktiv innenfor andre sporter som fotball, turn og svømming, men det var på håndballbanen 21-åringen trivdes best. Travle dager
– Hvordan ble du så god? – Det er nok en kombinasjon av talent, og miljøet jeg har vokst opp i. Pappa har trent meg siden jeg var åtte år, og jeg har blitt dratt med i håndballhallen fra jeg var to. Mamma har alltid ønsket at jeg skal få oppleve det hun opplevde karrieremessig, så hun har nok motivert meg litt, sier Hegh Arntzen. En typisk dag for 21-åringen starter med morgentrening fra 07.00 til 08.00 med Byåsen Elite, skole fra 08.00-14.00, og trening med Byåsen igjen klokka 17.00-19-00.
73 55 92 32
Desember var Emile Hegh Arntzens måned, da tok hun NM-gull med juniorlaget til Byåsen, og EM-gull med landslaget. Med tiden håper 21-åringen på en proffkarriere i utlandet.
Det er travelt å kombinere fulltidsstudier i barnevernspedagogikk med toppidrett. – Håndballen er viktig for meg nå, men det er et liv etter håndballen også, og da ønsker jeg å ha en utdannelse i bunnen, sier Emilie. Frem til nå har det gått bra for 21åringen å kombinere håndball og studier, da den obligatoriske undervisningen har sammenfalt med rolige perioder i håndballsesongen. Emilie er ikke sikker på om hun klarer å fullføre utdanningsløpet innenfor normert tid, men det bekymrer henne ikke så mye. – Det er eksamensperiodene og praksisperioden som er vanskelig å kombinere
med håndballen. Jeg har lite tid til å lese, og jeg går glipp av treninger når jeg er i praksis, sier 21-åringen. Utfordrende yrkesvalg
Emilie Hegh Arntzen har alltid visst at hun ville jobbe med mennesker, og hun synes at barnevernspedagog virker som et spennende yrke. – Det er et tøft yrke hvor man ser mye vondt, men samtidig kan man gjøre mye bra for mange mennesker, sier hun. 21-åringen har akkurat startet på sitt andre semester ved barnevernspedagogutdanningen ved HiST.
hogskoleavisa@hit.hist.no • http://hit.hist.no • facebook
Navn: Emilie Hegh Arntzen Alder: 21 Klubber: Stord, Gulset, Herkules og Gjerpen. Meldte overgang til Byåsen i mai 2014. Meritter: EM-gull med landslaget i håndball, 1 EM-bronse og 1 VM-bronse med U-landslaget.
Returadresse: HØGSKOLEAVISA, GUNNERUS GT. 1, 7012 TRONDHEIM - NORWAY