Studenter får lønn Ingen blir rik av det, men flere studenter ved de tre høgskolene i Trøndelag får honorar og lønn for det studentpolitiske arbeidet de gjør. Side 8
Nye ansikter
To nye dekaner er ansatt, en på Helsefag på HiNT, og en på Helseog sosialfag på HiST.
HiST får nasjonal arkivutdanning Regjeringa har vedtatt å bygge et nasjonalt helsearkiv til 700-800 millioner kroner på Tynset. Det behøves et stort antall arkivarer, og HiST har fått ansvaret for å utdanne dem. Fungerende rektor Arnulf Omdal (bildet) er svært fornøyd med arbeidet som er gjort. Side 4
Side 5
På vei til Tinget Karianne Tung går ut av høgskolestyret på HiST når hun nå er valgt til Stortinget. Det var ikke hvem som helst som fikk henne inn i politikken. Side 2
Alle guttene i én klasse Barnehagelærerutdanninga ved HiNT er redd guttene skal droppe ut om de ikke får være samlet. Derfor er alle mannlige studenter samlet i én klasse. Guttene selv bekrefter at faren for frafall er større om de bare er omgitt av jenter. Side 6
Norge P.P.
Årgang 15 Nr. 10 19. september 2013
2
HØGSKOLEAVISA NR. 10 • 19. SEPTEMBER 2013
Karianne Tung Alder: 29 år Utdannelse: Bachelor i statsvitenskap Jobb: Avtroppende fylkestingsrepresentant, nyvalgt stortingsrepresentant Familie: Mann
Fem korte – Hvilket annet yrke ville du helst hatt? – Hadde jeg startet på nytt, ville jeg nok blitt jurist eller lærer. – Hva leser du? – Akkurat nå er det Paganinikontrakten av Lars Kepler. Jeg liker krim! – Hvilken hobby har du? – Jeg trener og syr klær. Jeg trenger den typen avkopling. – Favorittferie? – Vi har akkurat vært på et bed & breakfast i Irland, jeg må si det er et fantastisk land å feriere i. – Hva ser du helst på TV? – Jeg er avhengig av nyhetene.
Vervet av Stoltenberg Å bli med pappa på et politisk kveldsmøte, kan føre til at man havner på Stortinget før man vet ordet av det. I alle fall hvis Jens Stoltenberg er der. Bare spør Karianne Tung.
Einar Myrenget Det var i februar 2002, Karianne var 18 år, og pappa Kjell Sverre hadde lenge mast om at hun måtte engasjere seg politisk. Det var tillyst et åpent møte i Hasselvika, på Hysnes, og innleder var Jens Stoltenberg, allerede med kjendisstatus som en rockestjerne. Da møtet var over, og tilhørerne tuslet ut i vintermørket, kom en offensiv Stoltenberg fram til Karianne som da gikk andreåret på gymnaset i Rissa. – Er du medlem av AUF, eller? – Neiiii. – Hvorfor ikke? – Neiii, jeg vet ikke… – Vil du bli medlem da? – Jaaaa….. Og dermed dro Stoltenberg opp verveblokka fra lomma og vips, Karianne Tung hadde startet veien mot Norges nasjonalforsamling. – Jeg ergrer med over at jeg ikke har det medlemskortet i dag. Jeg må ha mistet det et sted, sukker hun i dag, bare noen dager etter at hun ble Arbeiderpartiets fjerde stortingsrepresentant fra Sør-Trøndelag i valget som var 9. september. Karianne Tung er det som litt nedlatende kalles broiler. Det er en person som aldri har jobbet med annet enn politikk, og som fra starten av har hatt ett siktemål – nemlig toppen. Og Karianne Tung svarer på mange måter til denne beskrivelsen. Hun har, litt i rykk og napp, tatt en bachelor-
grad i statsvitenskap. Arbeidserfaringa begrenser seg til et gatekjøkken i Rissa, en kafé på Bakklandet og en stund på at advokatkontor i Trondheim. Ellers har hun arbeidet frivillig for AUF, og var også fylkesleder i ungdomsorganisasjonen fra 2007 til 2008. Ved fylkestingsvalget i 2007 fikk Arbeiderpartiet over 40 prosent av stemmene, og hun fikk sin første heltidsjobb som politiker i fylket. Hun fikk ansvaret for skole og utdanning, og det var slik hun ble utpekt av fylket til å sitte i styret for HiST. Karianne benekter ikke at hun kan passe til broilerbetegnelsen, men mener hun i praksis gjør det hun kan for å skaffe seg erfaring og kunnskap. – Fylket har jo de videregående skolene, og jeg har besøkt alle flere ganger. Jeg tok meg fri fra fylkespolitikken i én måned, og reiste rundt og fulgte klasseromsundervisningen på flere skoler. Det er viktig å være ute blant folk, og også tida i HiST-styret har gitt meg mye innsikt. Jeg beklager at jeg nå må ut av høgskolestyret, men det ikke lar seg kombinere med vervet som stortingsrepresentant. – I styret, hvor du en lang stund var fungerende styreleder, kom det ofte til konfrontasjoner mellom de faglig ansatte og resten. De eksterne representantene, som du var én av, fulgte nesten alltid ledelsens forslag. Hvorfor? – Fordi det var gjennomarbeidede forslag. Men det må jo innrømmes at ledelsen som har utredningskapasiteten og kan forberede sakene, stiller sterkt i slike
møter. Personlig begynte jeg å bli bekymret fordi det oppsto to faste blokker. Sånn kan ikke et styre fungere, og jeg lurte en stund på om vi måtte ta noen grep for å bedre samarbeidet. Nå er ikke dette lenger mitt bord, og jeg ønsker den nye styrelederen – og høgskolen – lykke til. – Det blir kanskje tøffere å møte i Stortinget enn på høgskolestyremøtene. Der møter du durkdrevne politikere fra toppdivisjonen? – Ja, men man lærer jo etter hvert. – Om du blir bedt om å stille i Dagsnytt 18 for å forklare handlingsregelen og hvorfor et brudd på den kan virke inflasjonsdrivende, hvor trygg er du da – når Per Olaf Lundteigen og Per Kristian Foss sitter rundt bordet? – Jeg kjenner min begrensning, og vet hva jeg takker ja til. Dessuten har jeg som prinsipp at det er lov å stille dumme spørsmål. Er det noe jeg ikke vet eller kan noe om, er jeg ærlig og sier det. – Har en plass på Stortinget vært drømmen hele veien? – Nei. Men da Gunn Karin Gjul trakk seg fra valglista, åpnet det seg for en ny fjerdekandidat. Trond Giske, Eva Kristin Hansen og Jorodd Asphjell var selvfølgelige på de tre første. Men Gunn Karin nevnte meg da hun trakk seg, og jeg ble foreslått av 11 eller 12 kommunepartier til nominasjonsmøtet i desember i fjor. – Nå venter Oslo i alle fall i fire år?
– Ja, alle nyvalgte stortingsrepresentanter fikk et brev fra Stortinget der vi ble bedt om å komme med ønsker om leilighet, barnehageplass osv. Jeg må nok få meg en stortingsleilighet, men jeg kommer til å pendle. Jeg er tross alt nygift her i Trondheim. – Alle representantene må plasseres i en stortingskomité. Hvilken ville du valgt – om valget var ditt? – Jeg vet ikke. Det er mye som er interessant. Utdanningskomitéen, kanskje? Eller helse. Det ligger mye sprengstoff i helse, nå som vi har fått ny regjering. – Hvordan vil vi merke at vi har fått en ny regjering? – Jeg tror det kommer til å skje en del endringer, endringer som gjør at noen angrer seg. Landbruket vil få det tøft, de som har barn i barnehagen vil merke det, syke som må betale økte egenandeler vil merke det. Men jeg vil fortsatt arbeide for utjevning og en sterk velferdsstat – nå fra min nye arbeidsplass i Oslo. – Du kommer fra en sentral stilling som leder i utdanningskomitéen i fylket. I Oslo blir du en nykomling blant mange – omgitt av veteraner: Du blir, som Marvin Wiseth sa det, en liten fisk i et stort vann i stedet for en stor fisk i et lite vann. Hva tenker du om det? – Da tenker jeg at småfisken må passe seg for ikke å bli spist. Og små fisker vil jo etterhvert vokse seg store.
HØGSKOLEAVISA NR. 10 • 19. SEPTEMBER 2013
Synspunkt
■
Synspunkt er en kommentatorspalte hvor meningen som uttrykkes står for forfatterens egen regning.
Misforstått demokrati
Studentdemokratiet er i hovedsak en god ting, og studentenes stemme fortjener å bli hørt. I neste uke skal høgskolestyret ved HiST oppnevne studentrepresentanter til to utvalg, – Skikkethetsnemnda og Tilsettingsnemnda. Skikkethetsnemnda er en viktig institusjon, fordi den skal vurdere om enkeltstudenter som meldes inn, er skikket til yrket, enten det er som lærer eller helsearbeider. I en slik nemnd er det helt selvfølgelig at studentrepresentanter deltar. At studentenes syn kommer fram i en slik sammenheng, er en rettssikkerhetsgaranti i seg selv. Det er sikkert også derfor at studentrepresentasjonen er sikret i lov og forskrift.
Einar Myrenget Redaktør i Høgskoleavisa
3
ordning, men noe som høgskolestyret bestemte i september 2011 at skal gjelde ved HiST. Hvilke kvalifikasjoner har en student for å vurdere om en professor er kompetent og egnet? En professor som for det meste skal drive med forskning og veiledning. Er det noen som helst grunn til å tro at en student sitter på så god vurderingsevne og selvtillit at han eller hun går imot høgskoleledelsen og flertallet i Tilsettingsutvalget? Vi tviler sterkt på det. Det er greit å vise studentene respekt og å ta dem med i råd og utvalg som er relevante for deres studiehverdag. Det er ikke greit å ta dem med på alt hva de måtte be om.
Derimot skjønner vi ikke hva en studentrepresentant har å gjøre i Tilsettingsutvalget for dosenter og professorer. Dette er ikke en lovpålagt
studenten
Engasjert ergoterapeut Synne Trudesdotter Grønvold visste ikke hva hun søkte på når hun søkte seg inn på ergoterapi. – Det vet jeg nå, sier hun til Høgskoleavisa. Patric Angefuhr
Navn:
Grønvold har alltid sagt at hun ville bli noe hun ikke visste hva var, og søkte på alle studiene HiST hadde å tilby innen helse. Hun fant sitt drømmestudium og ønsker i fremtiden å jobbe med hverdagsrehabilitering. – Jeg leste meg opp på ergoterapi før jeg takket ja. Det er den måten å jobbe på som er mest meg. Det å se brukeren først og være en veileder, og det å kunne hjelpe folk tilbake til det de har lyst til å gjøre.
Synne Trudesdotter Grønvold
Studentpolitiker
Kommer fra: Asker Alder: 24 år Studerer hva: Ergoterapi Studerer hvor: HiST - Avdeling for helse- og sosialfag
Høgskoleavisa i Trøndelag Gunnerus gt. 1 7012 Trondheim Tlf: 73 55 92 32 E-post: hogskoleavisa@hit.hist.no www.hogskoleavisa.no TRYKK: Nr1Adressa-Trykk Orkanger AS
I tillegg til studiene, har jenta fra Asker tatt et stort steg inn i studentpolitikken, hvor hun har en rekke verv. Blant annet er hun læringsmiljø- og inkluderingsansvarlig i Studentparlamentet, og leder i læringsmiljøutvalget ved HiST. Grønvold har en enkel forklaring på hvorfor hun startet med studentpolitikk. – Jeg er en engasjert person og jeg synes studentpolitikk er veldig morsomt.
Grønvold flyttet til Trondheim sammen med venner for fire år siden, og er imponert over studentsamholdet på tvers av skolene. – Her har du HiST og NTNU, samt forskjellige småskoler, og småskolene blir veldig lett inkludert. I Trondheim er du ikke student ved de forskjellige fakultetene, du er bare student, og det kan du få lov å føle på, sier hun. – Mer samarbeid
Grønvold er fornøyd med forholdene som student på HiST, men sier det er én ting hun gjerne skulle sett mer av. – Jeg synes det burde være mer tverrfaglig samarbeid.Vi er en skole som har nesten, om ikke alle, helsefaglige profesjonsutdanninger, og vi ser så vidt snurten av hverandre. På Avdeling for helse- og sosialfag har vi bare ett tverrfaglig samarbeid, én dag i året. Vi med forskjellige profesjoner skal jobbe sammen i team resten av livet, og med mer tverrfaglig samarbeid her tror jeg vi vil stå sterkere i arbeidslivet, sier hun.
Høgskoleavisa er en redaksjonelt og politisk uavhengig avis for Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronning Mauds Minne Høgskole. Høgskoleavisa redigeres etter Redaktørplakaten.
Redaktør Einar Myrenget tlf. 73 55 92 32 e-post: einar.myrenget@hit.hist.no
Typograf Hege Pedersen tlf. 73 55 92 34 e-post: hege.pedersen@hit.hist.no
4
HØGSKOLEAVISA NR. 10 • 19. SEPTEMBER 2013
HiST får nasjonal arkivutdanning på Tynset
Illustrasjon: Arkivverket
Regjeringa har bestemt at det nye nasjonale helsearkivet skal ligge på Tynset. Høgskolen i SørTrøndelag skal utdanne personalet, og de første 16 studentene til et treårig bachelorstudium tas opp neste høst. Einar Myrenget Det var Kunnskapsminister Kristin Halvorsen som kunngjorde dette tidligere i måneden under et besøk på Tynset. Det skal bygges nytt, og den totale kostnadsramma for prosjektet er på mellom 700 og 800 millioner kroner. Samtidig fikk HiST ansvaret for å utdanne arkivarer til dette spesialarkivet, og for siste halvår 2014 får høgskolen 5,8 millioner. Deretter følger en bevilgning på 15 millioner kroner året de neste tre år, som er så lenge prøveperioden varer.
Helsearkivet som skal bygges opp er noe helt nytt, og er et arkiv over døde personer. I dag ligger det mengder med informasjon i ulike sykehusarkiver spredt over hele landet, og det er ingen sentral oversikt. Et sentralarkiv på Tynset vil kunne gi om lag 80 arbeidsplasser, og behovet for å utdanne arkivarer til å utføre dette arbeidet blir stort. Høgskolen i Sør-Trøndelag har lenge arbeidet i kulissene for å kunne tilby et slikt studium, og Svein Carstens ved lærerutdanninga har vært sentral i dette arbeidet. Carstens har bakgrunn som statsarkivar i Tromsø, og arbeider nå ved historieseksjonen på utdanninga. – Det er fortsatt mye planlegging som må gjøres, men det ser ut som det kan bli tatt opp 16 studenter på hvert kull. Det meste av undervisninga vil nok skje på Tynset, og jeg vet Næringshagen har lokaler som kan brukes. Likevel vil det nok bli noen sam-
Det ble ikke OL Lederen av Den olympiske komité ved HiST, organisasjonsdirektør Martha Torvik, måtte noen dager før dessverre meddele offentligheten at det ikke ble noe av det bebudede HiSTOL som var planlagt den 12. september. Oppslutningen ble litt laber, heter det.
Om noen savner en fyldig reportasje fra HiST-OL i dette nummeret av Høgskoleavisa, ligger forklaringen altså her. – Kanskje vi får til et vinterOL på vårparten en gang, sier en ukuelig Torvik.
linger på HiST i Trondheim. – Det betyr at lærere må reise til Tynset? – Ja, det betyr det. – Hvilken arkivkompetanse har HiST som kan tilby denne utdanninga? – Dette er et omfattede område, og historieseksjonen vil helt sikkert bidra. Avdeling for informatikk og e-læring blir veldig viktig. Det er jo arkiver helt fra 1700tallet som skal digitaliseres, og stofftilfanget er enormt. Hvilke andre yrkesgrupper som blir involvert, får vi komme tilbake til. Fungerende rektor ved HiST, Arnulf Omdal, hilser naturligvis prosjektet velkommen, og synes det er veldig hyggelig at HiST får ansvaret for denne utdanninga, en utdanning som er unik i Norge. Omdal tror også at det betyr flere arbeidsplasser ved HiST, selv om mye fortsatt er uklart. Det er for eksempel naturlig å tenke seg stipendiater som går inn i dette materialet.
– Statsbudsjettet blir lagt fram senere i høst, og det er der detaljene finnes. At arkivet er lagt til Tynset, gjør at man behøver kontinuerlig påfyll av fagfolk, ettersom det ikke er sikkert at man får rekruttert fra mange andre steder
i landet. Vi ser på oppgaven som en stor utfordring, og de som har jobbet med prosjektet fortjener en stor takk. Dette blir spennende å følge videre, sier Arnulf Omdal.
HiST får også Bygningsvern Samtidig med at Kunnskapsminister Kristin Halvorsen serverte nyheten om en ny arkivutdanning på HiST, ble det også klart at høgskolen får det nasjonale ansvaret for utøvende tradisjonshåndverk. Studiet, som er planlagt til å ta inn 16 studenter annethvert år, kan komme i gang neste høst. Dette studietilbudet er enestående i Norge og Norden, i følge faglig leder i Teknisk bygningsvern og
restaurering, Per Berntsen ved HiSTs Avdeling for bygg og miljø. – Dette er et bachelorstudium med mer utøvelse enn teori, og vi samarbeider med virksomheter hvor det pågår arbeid basert på tradisjonelle metoder. – Studiet er samlingsbasert, med Trondheim som utgangspunkt og med prosjektbaserte kurs på valgte plasser i Norge, forteller Berntsen.
Mange vil bli HiNT-professor Høgskolen i Nord-Trøndelag er i ferd med å ansette to professorer ved Avdeling for helsefag. En stilling som professor i helsevitenskap har følgende søkere: 1. Valentina Cabral Iversen, Trondheim 2. Torbjørn Rundmo, professor ved NTNU 3. Jørn Klein, forsker ved NTNU 4. Monica Lillefjell, førsteamanuensis
5. Marianne Hedlund, førsteamanuensis/dekan 6. Bodil Landstad, FOU-leder Hunt 7. Marit By Rise, forsker Disse har søkt stillingen som professor i psykisk helse: 1. Grete Salicath Halvorsen, selv-
stendig næringsdrivende, Rana 2. Ottar Bjerkeseth, psykiater/førsteamanuensis, Levanger 3. Anders Johan W. Andersen, førsteamanuensis/instituttleder, Arendal 4. Charlotte Reedtz, førsteamanuensis, Universitetet i Tromsø
5
HØGSKOLEAVISA NR. 10 • 19. SEPTEMBER 2013
Ny dekan på helse- og sosialfag ved HiST På grunn av jobben har hun gått med voldsalarm og direktelinje til politiet. Det slipper hun forhåpentligvis når hun den 1. oktober tar over jobben som dekan ved Avdeling for helse- og sosialfag ved HiST. Einar Myrenget Solrun Valen er 52 år, og kommer fra jobben som leder i Barne- og familietjenesten Midtbyen i Trondheim kommune.Hun leder barnevernet i tillegg til PP-tjenesten og tjenester for funksjonshemmede barn. Det er spesielt jobben som leder for barnevernet som har skaffet henne noen fiender, og et raskt blikk på nettet forteller om følelser og utbrudd som mange som jobber med barnevern har opplevd. Valen har jobbet i Trondheim kommune i 27 år, og ble ferdig sosionom fra Sosialskolen på Lade i 1986. Siden har hun tatt en master i offentlig administrasjon (MPA), og hun legger ikke skjul på at hun etter denne mastergraden begynte å tenke på om ikke yrkeslivet kunne ta en annen retning. – Da stillingen som dekan på helse- og sosialfagene ble utlyst, bestemte jeg meg for å søke, sier Valen. Den nytilsatte dekanen har
ingen forskningsbakgrunn å vise til, men stiller desto sterkere når det gjelder kjennskap til det som kalles praksisfeltet. I årenes løp har hun som sjef for barnevernet i Midtbyen tatt imot et stort antall uteksaminerte sosialarbeidere, og også møtt mange studenter som har hatt praksis. Og nettopp kjennskap til praksisfeltet er noe hun brenner for. – Jeg er opptatt av å formidle stemmen til praksisfeltet inn i undervisningen. Og jeg må vel si at jeg tror mange lærere burde hatt mer kjennskap til praksis slik den er i dag. Hvordan dette skal skje må vi komme tilbake til, men det vil helt sikkert bli et tema som må drøftes på helse- og sosialfagutdanningen ved HiST. – Sier du at studentene som kommer fra HiST har for liten kunnskap om praksisfeltet? – Jeg tror den kan bedres. Når det er sagt, må jeg ile til og si at utdanningen studentene får er god. Studentene kommer fra høgskolen med et fundament, med et
Solrun Valen blir ny dekan ved helse- og sosialfagutdanningene ved HiST fra 1. oktober.
grunnlag, som er uvurderlig. Studentene har lært å reflektere og balansere, de har etikk, jus og kunnskap om forvaltning, og de har en solid profesjonsutdanning i bunnen etter tre år. – Hva kan gjøres for å bedre kjennskapen til praksisfeltet? – Det må vi diskutere. Det er i alle fall viktig å skaffe gode praksisplasser og følge studentene som er ute. Etter så mange år i
Trondheim kommune har jeg et bra nettverk, og det skal jeg naturligvis bruke. – Tverrfaglighet er et honnørord? – Ja, jeg vil sammen med fagfolkene og de andre lederne på AHS tenke fritt omkring fellesprosjekter. Jeg tror tverrfaglighet er viktig, men det aller viktigste er at man er trygg i sitt eget fag og på sin egen kompetanse. Da kan
det også vokse fram fruktbare tverrfaglige prosjekter. – Har du foreløpig vært i de nye lokalene på Tunga? – Så vidt. Jeg gleder meg til å komme i gang. – Stortingsmann Snorre? Solrun Valen ler. – Vet du, det er det mange som tror. Nei, vi er ikke i slekt. Så er det hermed avkreftet.
Ny helsefagdekan ved HiNT Det blir mange timer bak rattet når man har ansvaret for helsefagutdanningene ved HiNT. På Levanger er det sykepleie, og 12 mil lenger nord, i Namsos, er det både sykepleie, vernepleie og farmasi. Helst skulle Kristin Bratseth vært begge steder så mye som mulig. Einar Myrenget Det er ikke mange år siden det var betydelig mistillit mellom helsefagmiljøene på Levanger og i Namsos. Det endte med at en relativt nyansatt dekan måtte gå, og siden den gang har ting gått seg til. Den sist avgåtte dekanen, Aina Hildrum Lio, passet på å være til stede så mye som mulig begge steder, og det har Kristin Bratseth også tenkt å være. Foreløpig forsøker hun å være to dager i uka på
Namsos, men det er ikke alltid at tida strekker til. Kristin Bratseth tiltrådte 1. august i år. Hun kom fra jobben som kommunalsjef for helse- og velferd på Verdal, en stilling hun hadde i to og et halvt år. Hun er utdannet sykepleier fra Innherred sykepleierskole på Levanger, men gikk gradene på Levanger sykehus, og satt som rådgiver for sykehusdirektøren før hun begynte i kommunen på Verdal. I løpet av denne tida tok hun en mastergrad i kunnskapsledelse på HiNT. Hun hadde en topplederstilling i kommunen, og valgte likevel å gå til HiNT. – Hvorfor? – Fordi det var fristende. I løpet av yrkeskarrieren har det utviklet seg et ønske om å lede, jeg liker det. Og når dekanstillingen på høgskolen ble utlyst, fikk jeg lyst til å prøve noe nytt. Jeg vet jo noenlunde hva jeg går til, og fikk lyst til å være med på laget til en høgskole som er en sterk og tydelig samfunnsaktør i NordTrøndelag.
Kristin Bratseth har lang erfaring fra sykepleien, og hun tiltrådte som dekan for helsefagene ved HiNT den 1. august i år.
– Hva har overrasket deg så langt? – Ingenting, egentlig. Men jeg legger merke til at det legges stor vekt på kvaliteten i utdanninga, at det jobbes kontinuerlig med det. Det gleder meg, for vi må tilstrebe å uteksaminere dyktige sykepleiere, vernepleiere og reseptarer.
– Hva kan gjøres bedre? – Med forbehold om at jeg er veldig fersk, er det enighet om at det forskes for lite, vi publiserer for lite. Nå har vi tatt noen grep som forhåpentligvis fører til bedring. Vi har en FoU-gruppe under ledelse av prorektor, som skal fokusere spesielt på hvordan vi
kan bli flinkere til å publisere. Den nye helsefagdekanen ved HiNT kommer egentlig fra Sunndalsøra og er med andre ord nordmøring. Hun er gift, har tre voksne døtre, er 51 år og bor på Ekne. Hun er glad i friluftsliv, og det blir det mer av nå som familien har kjøpt seg hytte i Finnvola i Verdal.
6
HØGSKOLEAVISA NR. 10 • 19. SEPTEMBER 2013
Alle gutter i samme klasse For å unngå at mannlige barnehagestudenter dropper ut av studiet, har HiNT samlet alle gutter i én klasse. Isak Horgar Norske høgskoler som tilbyr barnehagelærerutdanning, er livredd for at guttene slutter i studiet. Gutter er gull verdt i barnehagene, mener Kunnskapsdepartementet. Erfaringene har slått fast det selvfølgelige, nemlig at barn også trenger mannlige forbilder. Mangel på dette går ut over guttebarna, mener Kunnskapsdepartementet. Rekruttering av menn til barnehageyrket er blitt så viktig at HiNT har tatt grep for å gi menn spesialbehandling i utdanningen. På HiNT har man bestemt at alle mannlige studenter får gå i samme klasse, da det angivelig skal være en bevist sannhet at menn trives best når de er i felleskap med andre menn. – Dette er et tiltak som skal forhindre det store frafallet blant de mannlige studentene, sier studieleder Grethe Eliassen Friedrich. – Om frafallet er blitt mindre etter dette tiltaket har jeg ikke belegg for å si, men i fjor hadde vi et brakår hva gjaldt å uteksaminere mannlige barnehagelærere. Ved oppstart i høst var det oppmeldt elleve nye menn til utdanningen. Alle disse får gå i samme klasse. Av to klasser blir den ene en ren jenteklasse. Trygghet
I tredje klasse på Barnehagelærerutdanningen ved HiNT er det igjen fem menn av syv som startet. – Det er en trygghet i det at vi får gå i samme klasse, sier Chris André Høvik som er en av studentene på tredje året. Resten av de fem mennene som har holdt ut i studiene til det som fortsatt betegnes som et kvinneyrke, er enige. At de er blitt samlet og har fått sin egen gutteklikk, er bare godt for miljøet, mener de. – Det gjør det lettere å bakke hverandre opp til å fortsette studiet, sier Stig Morten Welve. Ikke synd på jentene
At de får gå ut løpet sammen kjennes som et privilegium, og de innrømmer at de føler at de som menn blir ekstra godt tatt vare på. – Men vi er jo faktisk en minoritet, sier Kristan Haugen. Argumentet om at det er synd på jentene som ikke får gutter klassen, fnyser han av. – Det blir for tynt. Det ER jo et kvinnedominert yrke!
Det er godt med noen å ha mannlige samtaler med, mener tredjeklassestudentene (bak fra venstre) Steffen Dyrnes og Ingar Arne Aae, og (foran f.v.) Kristan Haugen, Stig Morten Welve og Chris André Høvik.
– Men er det en fornuftig tanke å samle alle mennene, når dere risikerer å få en jobb i fremtiden der det bare jobber kvinner? – Vi er fem gutter i en klasse på 25, og det er en ganske realistisk statistikk. Det viktigste er at flere gutter får lyst til å jobbe i barnehagene, sier Haugen. Selv føler mennene i tredje klasse at de slår et slag for andre menn som ønsker å gå samme vei. På spørsmål om det hadde vært fare for at de selv hadde droppet ut om de var eneste
mannlige student i klassen, mener de at sjansen hadde vært større. – Jeg kunne godt ha droppet ut om jeg var den eneste, sier Steffen Dyrnes, som håper han får mulighet til å jobbe med andre av samme kjønn i fremtiden. Høvik stemmer i. – Ja, hadde jeg møtt opp som eneste gutt i 1. klassen, så hadde jeg nok revurdert det hele.
– Med å samle guttene føler vi at vi gjør en god gjerning. Menn kan lett forsvinne i mengden, og dette handler om å synliggjøre menn i studiet, og i barnehagene, sier Grethe Eliassen Friedrich.
HØGSKOLEAVISA NR. 10 • 19. SEPTEMBER 2013
7
8
HØGSKOLEAVISA NR. 10 • 19. SEPTEMBER 2013
Lønnes for å drive studentpolitikk
Det blir ofte lange dager om man har verv i studentpolitikken. Mye av tida går med til møter, og ikke minst, samtaler med kolleger og andre studenttillitsvalgte, forteller leder av Studentparlamentet ved HiST, Trine Kvistad Lorentsen.
De tre høgskolene i Trøndelag har alle studentpolitikere som får lønn for å skjøtte sine verv. Men noe å bli rik av er lønna ikke. Lederlønna varierer fra 150.000 på Dronning Mauds Minne til 286.000 ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Einar Myrenget I Nord-Trøndelag er det bare leder Bjørn S. Hojem som får full årslønn, men alle studenter som sitter i råd og utvalg får mindre summer i godtgjørelse. Lederen lønnes etter Statens lønnsregulativ lønnstrinn 22, noe som i 2013 utgjør 286.000 kroner i året. Det totale budsjettet for Studentorganisasjonen ved HiNT er på 570.000 kroner året, og den har ingen andre inntekter enn den
årlige bevilgningen fra høgskolestyret. Organisasjonen har heller ingen andre ressurser å trekke på, men har en avtale med HiNT om bistand fra økonomiavdelingen ved behov. Leder Bjørn S. Hojem har lange dager på jobb, ofte to-tre timer utover vanlig arbeidstid, og telefonen er alltid påslått om noen studenter skulle ønske kontakt. HiST
Høgskolen i Sør-Trøndelag er en mye større organisasjon, og det
gjenspeiles også i studentdemokratiet. Her heter organisasjonen Studentparlamentet, og her er det fem studenter som får lønn eller honorar. To av disse, leder og nestleder, får full lønn som er på 231.252 kroner i året. De tre andre medlemmene i arbeidsutvalget, får hver 20 prosent av denne lønna. I tillegg får de to studentrepresentantene i høgskolestyret 30.000 kroner hver i året. Studentparlamentet ved HiST har i tillegg en organisasjonsarbei-
der på full tid, som er ansatt av HiST, men som bruker all sin arbeidstid på Studentparlamentet. I tillegg har Studentparlamentet en driftsramme på 323.000 kroner som brukes til profilering, seminarer og møter. DMMH
Ved barnehagelærerutdanninga Dronning Mauds Minne i Trondheim er forholdene litt mindre. Her får lederen av Studentrådet et årlig honorar på 150.000 kroner,
og nestlederen 25 prosent av dette beløpet. Barnehagelærerstudentene har heller ingen ansatt organisasjonsmedarbeider, og lederen, Ingunn Oppheim, forteller at de to fremste tillitsvalgte bruker mer enn en normal arbeidsuke på studentarbeidet, og om det er helgeseminar, så mye som 70 – 80 timer.
9
HØGSKOLEAVISA NR. 10 • 19. SEPTEMBER 2013
Studenter vil rekruttere til fagforeninga
HiST-studentene er bekymret for rekrutteringa til fagorganisasjonen FO, og satser på å rekruttere studenter. Her (f.v.) Maria Sørbø Liland, leder for student-FO i Norge Kyle Tsigakis og lokallagsleder i Trondheim Ine Vargset.
Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere sliter med oppslutningen. Mindre enn 60 prosent av de yrkesaktive som kunne vært organisert i LO-forbundet er det. Nå tar studentene et krafttak for å øke organisasjonsprosenten. Einar Myrenget I dag er et mindretall av studentene innen barnevern, sosionom og vernepleie organisert i studentFO. Den gjennomsnittlige organisasjonsprosenten ligger på 32, mens den på HiST, som har alle de tre utdanningene, ligger litt over dette. At HiST ligger over gjennomsnittet, kan også skyldes at landslederen for FO-studentene i
Norge, KyleTsigakis, er tredje års sosionomstudent her, og han ser det som en av sine fremste oppgaver å verve nye medlemmer. Men også det lokale studentlaget med Ine Vargset (leder) og Maria Sørbø Liland (rekrutteringsansvarlig) er svært aktive. – Vi ser at for få er organisert i FO, og da er det viktig at man får et forhold til fagorganisasjonen allerede mens man er student, mener Ine og Maria, som begge står i spissen for en vervekampanje som begynte rett etter studiestart. Mens moderorganisasjonen FO organiserte 90 prosent av alle som kunne være medlemmer for noen år siden, er tallet nå nede på 60 prosent. Forbundet lekker til både Fagforbundet og til Akedemikerne, og mange velger å stå helt utenfor. Tallet på medlemmer er pr 5. september 26 705, hvorav studentmedlemmene utgjør 2521. Rekrutteringskampanjen lokker med I-pader og gavekort i premier, men for lederen Kyle Tsigakis, er ikke dette det viktigste.
– For studentene er FO det naturlige valget. Hvis man ønsker å ha en sterk profesjonsidentitet, er det hos FO man må være medlem. Med en svak organisering har vi en svakere stemme, og vi kan få problemer med å beskytte fagene. Vi kan for eksempel risikere at myndighetene på et tidspunkt bestemmer seg for å slå sammen enkelte av utdanningene eller endre rammevilkårene. Da er det viktig at vi står samlet og derfor må så mange som mulig av studentene melde seg inn, mener Kyle.
Gratis i første semester
FO-studentene ved HiST har de siste dagene stått på stand og orientert om medlemsfordelene i klassene. Dessuten arrangerer FOstudentene faglige temakvelder, hvor medlemmene kommer inn gratis, og hvor det er enkel servering. Temakveldene er åpne for alle, men de som ikke er medlemmer må forberede seg på å betale litt. – Det går også an å melde seg inn på selve temakvelden, og da er det jo gratis. Et studentmedlemskap koster 250 kroner pr semes-
ter, og da har man både innboforsikring og gratis juridisk hjelp. For førsteklassinger er det gratis å melde seg inn i første semester. Er man studentmedlem, har man i det hele tatt de samme rettighetene som et vanlig medlem, forteller Ine Vargset og Maria Sørbø Liland. Mens organisasjonsprosenten blant studentene i Trondheim ligger på 34, er hele 43 prosent av vernepleierstudentene ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (Namsos) medlemmer i FO.
Handelshøyskolen utsatte Den nye Handelshøyskolen i Trondheim (tidligere TØH) ble i fjor tildelt retten til å tildele doktorgrader, og fire stipendiater ble ansatt i fjor. To ble ansatt etter utlysning nå i vår, og me-
ningen var å tilsette ytterligere to – tre nå i høst. Mengden av søknader og kvaliteten på dem var imidlertid slik at Handelshøyskolen har bestemt seg for å avlyse opptak i høst. Skolen vil i
stedet appellere til sine egne masterstudenter og eventuelt foreta flere tilsettinger på nyåret. Alle stipendiatløpene er om emnet økonomistyring.
10
HØGSKOLEAVISA NR. 10 • 19. SEPTEMBER 2013
debatt
Innlegg til denne spalten kan sendes på e-post:
hogskoleavisa@hit.hist.no
Treårig yrkesfaglærerutdanning – et svar på behovene til yrkesopplæringen I åra som kommer vil videregående skole ha behov for mange nye yrkesfaglærere, spesielt innen utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. Like viktig er det at videregående opplæring trenger yrkesfaglærere med en kompetanse som er tilpasset behovene i dagens yrkesopplæring. Treårig yrkesfaglærerutdanning (YFL), som i Trondheim er en fellesgrad mellom NTNU og HiST, er et svar på begge disse utfordringene. Her vil jeg konsentrere meg om kvaliteten: Hva slags kompetanse trenger en yrkesfaglærer i dagens yrkesopplæring, og på hvilken måte bidrar YFL-studiet til at framtidige yrkesfaglærere får denne kompetansen? Om få år vil trolig all norsk lærerutdanning ligge på masternivå – med ett viktig unntak, utdanningen av yrkesfaglærere. På dette feltet er det ikke en gang krav om bachelornivå. Fortsatt er det den tradisjonelle utdanningsveien som dominerer for fagarbeidere som vil bli lærere: To års yrkesteoretisk utdanning (vanligvis fagskole) + praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Det hører også med at en rekke høgskoler har tatt opp studenter til PPU uten å kreve at yrkesteorien var på plass, med den følge at mange har undervist i videregående skole uten å ha yrkesteoretisk utdanning ut over fag-/svennebrev. Det er i dag store utfordringer innen yrkesfag i videregående opplæring. Bare 55 prosent av de elevene som startet på yrkesfaglige utdanningsprogrammer i 2006, fullførte og besto fem år senere (SSB). Dette er foruroligende, ikke bare for ungdommen, men også for bedrifter og virksomheter som sliter med å skaffe seg fagarbeidere, f.eks. i bygningsbransjen og helsesektoren. Forskning viser at det er flere årsaker til frafallet på yrkesfag. Mange yrkesfagelever har for svak skolefaglig bakgrunn fra grunnskolen, mens andre faller fra pga. mangel på læreplasser. Samtidig er det åpenbart at en god del av frafallet også skyldes svakheter ved opplæringen i videregående skole. Noe av problemet er at videregående skole ikke har klart å møte skolereformene de siste 20 årene, Reform 94 og Kunnskapsløftet (2006), med god nok styrking av lærerkompetansen. Et eksempel: Med Reform 94
fikk vi brede grunnkurs, noe som forutsatte at lærerne hadde breddekompetanse for å sikre at elever fikk en relevant og praktisk opplæring, men det fantes da ingen lærerutdanning som kunne sikre denne kompetansen. Med Kunnskapsløftet kom faget Prosjekt til fordypning som gjorde det mulig å gi elever en målrettet og praktisk opplæring fra Vg1, men mange skoler har ikke brukt denne muligheten. Nyere studier innen yrkesopplæring viser at elever som alt har valgt et yrke blir pålagt et «smaksprøveopplegg» der de må bruke mye tid på yrker de alt har valgt bort. Da er det ikke rart at elever mister motivasjonen og slutter. Viktige endringer ser nå ut til å komme. Det blir lettere for elever å komme tidligere ut i bedrift, og et opplegg med veksling mellom skole og bedrift prøves ut. Dette er lovende, men behovet for breddekompetanse er der fortsatt. På slutten av 1990-tallet ble det tatt initiativ til å utvikle en integrert yrkesfaglærerutdanning på bachelornivå, treårig yrkesfaglærerutdanning (YFL). Studiet startet opp på fire høgskoler i 2000. Flere trøndere sto sentralt i planleggingen, bl.a. Per Ramberg fra NTNU og Marit Rygvold fra HiST. Sett på denne bakgrunn er det paradoksalt at studiet ikke startet opp i Trondheim før i 2007, men årsaken er enkel: Først da hadde staten bevilget de nødvendige pengene. I YFL-studiet er det 60 studiepoeng yrkesfaglig bredde og 60 studiepoeng yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk. Yrkesfaglig bredde blir kommentert på følgende måte av en av våre tidligere YFL-studenter, Tom Eirik Nilssen fra Mo i Rana: «Siden jeg har svennebrev som tømrer, har det å undervise i andre fag vært en utfordring, men breddekunnskapen jeg fikk på HiST, har gjort dette enklere.» YFL-studiet er den mest praktiske lærerutdanningen vi har. Studentene har nå 12 uker skolepraksis (utvides til 14 uker fra 2014). Samtidig har de 12 uker med yrkespraksis, i hovedsak innen andre yrker enn sitt eget. De får også muligheten til å ha praksis på opplæringskontor, samt styrke dybdekompetansen gjennom å oppdatere seg innen eget yrke. I tillegg trekkes bedrifter direkte inn i undervisningen. Et ek-
sempel er at studentene på Restaurant- og matfag besøker nærmere 20 bedrifter i løpet av studiet. Den norske yrkesopplæringen er et spleiselag mellom videregående skoler og bedrifter (2+2modellen). Gjennom studiet bygger YFL-studentene opp et godt nettverk med mange bedrifter, og de utvikler en etterspurt kompetanse for hele opplæringsløpet. Dagens yrkesfaglærere trenger en god pedagogisk og yrkesdidaktisk kompetanse samt en god FoUkompetanse. YFL-studiet er en integrert lærerutdanning der alle fag skal være innrettet mot læreryrket, og der yrkesdidaktikken skal gjennomsyre all undervisning. Siste studieår skriver studentene en bacheloroppgave og en avsluttende FoU-oppgave. Til nå er det totalt uteksaminert 123 YFL-lærere i Trondheim, og de blir i all hovedsak godt mottatt når de søker jobb. De fleste YFL-erne havner i videregående skole, men en god del av dem er også tilsatt i andre jobber, f.eks. i grunnskolen, på opplæringskontor og i bedrifter. En del arbeidsgivere har gitt tydelig uttrykk for at de ønsker seg flere YFL-lærere.
også har fått masterutdanning i yrkesdidaktikk, stipendiater og videreutdanning for yrkesfaglærere. Fundamentet for videre satsing er lagt. Så spørs det da om statlige myndigheter tar sin del av ansvaret for fortsettelsen. I valgkampen ble det lovt økt satsing både på yrkesfag og på lærerkompetanse. Hva vil dette bety i praksis? Vil en ny regjering ta opp igjen forslaget om å stenge PPU-veien for fagarbeidere og sluse alle inn på YFLstudiet? Det ville ha ført til at alle framtidige yrkesfaglærere fikk en utdanning på minimum bachelornivå. Og vil vi få stipendordninger som gjør det mulig for flere fagarbeidere å ta yrkesfaglærerutdanning? Svarene på disse spørsmålene vil være viktige for den framtidige kvaliteten på yrkesopplæringen.
Jarle Landro er rådgiver ved Program for lærerutdanning (PLU), NTNU
Jarle Landro, Koordinator for treårig yrkesfaglærerutdanning (YFL) på NTNU og HiST
Dette viser at satsingen på YFL-studiet har vært riktig og framtidsrettet, og at forestillingen om at yrkesfaglærere ikke engang trenger kompetanse på bachelornivå, er grunnleggende feil. Det er ikke slik at det kreves mindre pedagogisk og didaktisk kompetanse for å undervise på yrkesfag enn på studiespesialisering, og den faglige kompetansen blant yrkesfaglærere må økes, fordi kravene til fagarbeidernes kompetanse øker. Bedriftene er i stadig større grad avhengig av forskningsbasert kunnskap. Tømrere trenger f.eks. innsikt i den siste forskningen på passivhus. Den danske mureren og politikeren Mattias Tesfaye har sagt at yrkesutdanningen har et enormt potensial som et bindeledd mellom hodet og hendene, og kan bli en vitensbro mellom forskning og fabrikkgulv. Dette er et syn jeg deler. NTNU og HiST har tatt samfunnsansvar ved å satse på YFLstudiet. Vi er nå i ferd med å få et robust og allsidig yrkesfagmiljø der vi i tillegg til bachelorstudiet
Yrkesfaglærere med god utdanning er viktige både for elever og bedrifter. (Ill.foto)
11
HØGSKOLEAVISA NR. 10 • 19. SEPTEMBER 2013
Navnedag:
TROND, 21. september
Trond Indergaard
Trond Indergaard er høgskolelærer ved Avdeling for sykepleierutdanning, HiST.
– Hvordan vil du beskrive deg selv i få ord? – Trivelig, sosial og (tidvis) engasjert. – Hva er ditt tidligste barndomsminne? – Hukommelsen er vel ikke min sterkeste side…. Det må vel bli fiske fra båt som sitter best. – Husker du hvem som var din barndoms helt? – Tarzan og de norske skiløperne. – Hva ser du helst på TV? – Gode engelske serier og krim. – Hva slags musikk liker du best? – 60- og 70-talls rock og pop. Beatles, Pink Floyd, Led Zeppelin er noen av favorittene. – Hva gjør du når du skal kople ut og slappe av? – Hvis stedet er valgfritt: Legger bena på en stol på verandaen i vår leilighet i Tyrkia mens jeg nyter en kald øl. Hvis stedet
ikke er så valgfritt: Går en runde på golfbanen. – Beskriv favorittferien din. – Reise, møte nye folk, kulturer og steder. – Beskriv hva som gjør deg tilfreds og lykkelig. – Det kan være så mye. Jeg er definitivt tilfreds og lykkelig når jeg følger oppskrifta for «kople ut og slappe av». Det viktigste er å være sammen med folk jeg trives sammen med. – Hva er det som gjør deg sint? – Når folk ikke vil komme fram til løsninger. En variant er ekstremister som med religion eller annet til unnskyldning begår overgrep. – Hvilken menneskelig kvalitet synes du er mest beundringsverdig? – Toleranse. – Har du noen du beundrer eller synes har gjort seg fortjent til ros? – Det måtte være hederlig omtale til min kone som har
holdt ut med meg i ganske så mange år. – Hvilken norsk (eller utenlandsk) politiker har du størst sans for? – Nelson Mandela. – Hva ville du gjøre hvis du fikk en stor Lottopremie? – Det samme som jeg gjør i dag pluss noen flere reiser.
– Hva er det du frykter mest av alt? – Jeg har nok ikke særlig anlegg for å frykte. – Hva ønsker du å bli husket som? – Dette blir som en gravskrift: men snill, det var han…
Trond, navnedag den 21. september. Navnet er nordisk, og kommer av det norrøne ordet for å trives; – ‘trønder’ ! Opprinnelig et tilnavn. Svært vanlig på 1700-tallet, så forsvant det mer og mer, til det dukket opp igjen rundt 1930, og ble svært populært, – særlig mellom 1955 og 1975.
Ny Quak!-leder valgt Torsdag 12. september ble Dagrun Brandvik valgt til ny sjef i fadderorganisasjonen Quak. Patric Angefuhr Brandvik var i år den eneste kandidaten som stilte til valg, og jenta fra Trondheim gleder seg til å ta fatt på oppgaven som organisasjonens leder. Skryter av fadderuka
– Jeg er glad for å bli vist den tilliten det er å ha ansvaret for hele showet. Jeg var fadderbarn i fjor og fadder i år, så det skal bli interessant å se hvordan organisasjonen er bygd opp og fungerer, sier hun. Hun skryter av fadderukene hun selv har tatt del i. Likevel er det enkelte ting hun vil ha mer av. – Det er viktig å ha planlagte alkoholfrie arrangementer, slik at alle har en mulighet til å bli kjent uten noe drikkepress. Jeg synes forrige fadderstyre klarte det bra, og kanskje klarer vi det enda bedre til neste år.
Rekordstor tillitsvalgtkonferanse Ny Quakleder, Dagrun Brandvik. Foto: Øyvind Petersen
Rundt 60 studenter møtte opp til årets tillitsvalgtkonferanse som ble arrangert på HiST den 17. september.
Stor arbeidmengde
Brandvik, som studerer ved Avdeling for lærer- og tolkeutdanning på HiST, tror ikke den store arbeidsmengden hun nå tar på seg vil gå ut over studiene. – Jeg har tro på at man har tid til å gjøre akkurat det man vil, hvis man bare prioriterer tiden riktig. Det er nå, når man er student og ikke har familie og andre forpliktelser, at man kan gjøre slike ting.
Patric Angefuhr – Dette er ny rekord i antall oppmøtte studenter, og det er mer vellykket enn noen gang, sier nestleder i Studentparlamentet, Karen Marie Skaret. – Dette er en konferanse for alle studenttillitsvalgte ved Høgskolen. Det er en innføring i hva det er å være tillitsvalgt, hva slags
verktøy man har, og hvor man skal gå for å finne ut av ting. Vi har blant annet hatt et debattkurs der folk skal øve seg på å snakke og legge frem ting på en saklig måte. I tillegg til forskjellige kurs, fikk studentene også besøk av fungerende rektor ved HiST, Arnulf Omdal, og Kim Kantardjiev fra NOKUT.
Karen Marie Skaret er nestleder i Studentparlamentet ved HiST.
HøgskoleAvisa i Trøndelag
73 55 92 32 hogskoleavisa@hit.hist.no. http://hit.hist.no
RETURADRESSE: Høgskoleavisa Gunnerus gt. 1 7012 Trondheim Norway
Frilufta er for alle! Om du er glad turer i skog og mark, finner glede i å bestige forblåste fjelltopper eller å hale inn feite ørreter fra innsjøer i idylliske omgivelser, så finnes det en studentgruppe som kan være midt i blinken for deg. Stein Ihle Pedersen «Friluftsgruppa ved HiST/DMMH» arrangerer dagsturer, koieturer, skiturer, teltturer, overnattingsturer og sosiale sammenkomster. Dette er en undergruppe i HiSSI bestående av drøyt to hundre turglade studenter som vet at det ikke finnes dårlig vær. Turene planlegges av gruppestyret, samtidig som medlemmene gjerne kan invitere til egne turer gjennom friluftsgruppas Facebookside. Irene Renate Aunaas er grunnskolelærerstudent og styreleder i Friluftsgruppa, som er gjenopplivet etter å ha ligget i dvale en stund. – I utgangspunktet skulle Friluftsguppa være et tilbud til studenter som går på HiST eller DMMH, men etter hvert hørte vi at flere fra andre skoler også var interessert i å dra på turer, så nå er tilbudet åpent for flere. Eneste kriteriet er at man betaler medlemsavgiften på kr. 100,- til HiSSI, sier Aunaas.
Friluftsgruppa på Månen i Estenstadmarka den 10. september.
Sju hundre gram begeistring
Ruben Pettersen og Espen Thomassen Jakobsen er to studenter som begge er medlemmer av Friluftsgruppa. De satte opp en mer eller mindre spontan tur til Brungmarka i Klæbu, og med seg fikk de Tommy André Pettersen. De valgte Brungmarka fordi det ikke er bilvei helt inn til vannene, noe som ofte betyr at det er større sjanse for feit ørret, i følge Ruben. – Vi dro hit fordi vi liker villmarka og alt som kommer med den. Det ligger mange pene områder rundt Trondheim som det er mye fisk i. Det beste minnet var på morgenen da Tommy fikk fisk, og alle var begeistret og ventet i spenning på å se hvor stor fisken egentlig var, ettersom den nesten stakk av med fiskestangen, forteller Espen. – Tommy dro opp den store, fine ørreten og utbrøt «–Kjøss me, Ragnhild!» i ren glede. Fisken på 700 gram ble til en fin frokost i det fri, fortsetter Ruben entusiastisk. Espen forteller om stor aktivitet innen friluftsliv. Både toppturer, fiske, jakt og generelt det å nyte naturen med bål og sosiale kvelder. – Etter hvert blir det nok flere fisketurer, og vi arrangerer jakt for flere i gruppen utover høsten, avslutter han.
Fakta om HiSSI HiSSI står for Høgskolen i Sør-Trøndelag Studentidrett og er et idrettslag som driftes av studentene selv. Er du student ved HiST eller DMMH kan du bli medlem for hundre kroner per studieår. HiSSI tilbyr fotball, håndball, volleyball, dykking, sykling, friluftsliv og mer. For medlemskap send e-post til kontakt@hissi.no eller se www.hissi.no.
Tommy André Pettersen med den feite ørreten. Foto: Ruben Pettersen og Espen Thomassen Jakobsen
Friluftsgruppa ved HiST/DMMH For å bli med i Friluftsgruppa må man være medlem av HiSSI. Få informasjon om Friluftsgruppas turer og arrangementer ved å sende en e-post til friluftsgruppa@gmail.com og be om å bli lagt til e-postlista. Finn gruppas facebookside ved å søke etter "Friluftsgruppa ved HiST/ DMMH". Der fins oversikt over planlagte turer, med oppmøteinformasjon og veibeskrivelser. Du kan også se bilder og oppsummering av tidligere
turer på Friluftsgruppa sin egen blogg: hissifriluftsgruppa.wordpress.com. Kommende turer med forbehold om endring: 18. september: Til topps - Våttakammen + Geitfjellet. Praktisk informasjon: Turen starter ved Ilagrottene klokken 17.30. Nærmeste busstopp er Møllebakken. Der går buss nr. 18 forbi. Fortsett videre oppover veien til du kommer til en bom og Ilagrottene. Der starter stien, der er det
også parkeringsplasser. Målet er Våttakammen, men turen fortsetter videre til Geitfjellet for de som ønsker det. 22. september: Til Topps - Storheia + Grilling 24. september: Til topps - Granåsen 29. september: Til topps - Gråkallen + grilling 5. oktober: Til topps - Hevilen (dagstur) 15. - 17. november: Overnattingstur til Gammelvollstuggu