Ha2013 nr11

Årgang 15 Nr. 11 3. oktober 2013

Norge P.P.

Åtte vil bli HiST-rektor Sju menn og en kvinne søker stillingen som rektor ved HiST. Fire jobber i dag ved HiST og HiNT, to kommer utenfra og to vil være anonyme søkere.

Side 4

Hva vil høgskolene?

Kunnskapsdepartementet har bedt alle høgskoler om å rangere hva de vil satse på de neste ti år. Om hva de vil bruke penger på om de får en økning på 20 prosent. Og hva de vil kutte om bevilgningene reduseres med 20 prosent.

DMMH-rektor Hans-Jørgen Leksen

HiNT-rektor Steinar Nebb

Fungerende HiST-rektor Arnulf Omdal

Sidene 4 og 5

Fløgstad på Hegra Blant mye fint folk på årets Hegraseminar var også forfatteren Kjartan Fløgstad og filosofen Gunnar Skirbekk.

Sidene 8 og 9

Lamslått av makt Høgskolelektor Rannveig Lorentzen ved DMMH mener etikkundervisninga må styrkes.

Anti antimobbekampanjen Eldar Taraldsen var politimannen som aldri skrev ut en bot.

Så ble han høgskolelektor i stedet.

Side 2

Side 14

2

HØGSKOLEAVISA NR. 11 • 3. OKTOBER 2013

Eldar Taraldsen Alder: 48 år Utdannelse: Politiskolen, lærerhøyskolen, mastergrad i pedagogikk Jobb: Høgskolelektor i pedagogikk ved HiNT Familie: Kone og sju unger (8 - 24 år)

Fem korte – Hvilket annet yrke ville du helst hatt?

– Jeg er jo så fornøyd med å være lærer. Men jeg glad i å skrive.

Kan jeg svare skribent?

– Hva leser du?

– Mest biografier.

– Hvilken hobby har du?

– Jeg tegner blyanttegninger, gamle historiske hus og sånt. Jeg har hatt utstillinger og faktisk solgt en del.

– Favorittferie?

–Storsjøcupen i Østersund. Jeg er fotballtrener for barn, skjønner du.

– Hva ser du helst på TV? – Jeg likte Sopranos. Noen serier.

Men ikke sånne programmer som «Skal vi tafse».

Tillit, tillit, tillit Høgskolelektor Eldar Taraldsen ble så provosert over Trønder-Avisas anti-mobbekampanje at han skrev et illsint innlegg til avisa hvor han ber seg frabedt å bli behandlet som en idiot.

– Hvem er det vel som er for mobbing, spør han.

Einar Myrenget Eldar Taraldsen liker ikke å bli snakket til som han var en uskikkelig unge. Han har ingen verdens tro på at velmente og akk så politisk riktige antimobbe-kampanjer hjelper noe som helst. En slik kampanje, hvor folk fra godstolen oppfordres til skrive under på nettet, har ingen betydning for mobberen. I høyden kan noen av underskriverne innbilles at de har gitt sin skjerv.

– Det hele handler jo om at noen mobber andre. Hvorfor mobber noen de andre? Hvilken glede har de av det? Er det for å tøffe seg, skape frykt, vinne respekt, bli beundret? Det er dette voksne folk må spørre seg om. Vi må også spørre hva vi kan gjøre for mobberen, slik at han eller hun slutter å mobbe. Den som mobber, har det aldri helt bra i livet sitt. Den som mobber, har et behov for å vise seg fram, for å ta igjen. Vi må heller gå inn og se om vi kan gjøre noe med det. Altså gjøre noe for mobberen.

– Du mener det er hyklersk å snakke om antimobbing, så lenge systemet mobber, skjønner vi av innlegget ditt?

– Det provoserer meg voldsomt. Vi har bygget opp et samfunn der alt skal kontrolleres, registreres, veies og måles. Det er

etablert et system av mistillit hvor øvrigheta ikke stoler på folk. Jeg skriver i innlegget om en lærer i 50-årene som underviser i grunnskolen. Plutselig kan han få besøk av en gruppe fra Fylkesmannen som kontrollerer at han gjør jobben sin i henhold til forskriftene.

Hvilken mistillitserklæring er ikke det? Hva når NAV har fått fullmakt til å overprøve en rutinert lege?

Jeg tror det er en sammenheng her. Om folk vises tillit – det gjelder legen og læreren men også bølla i skolegården – har de ikke det samme behov for å mobbe, for å ta igjen.Vises de tillit blir de trygge på seg selv. Vises de derimot mistillit, oppstår vantrivsel og avmakt. Legen og læreren blir kanskje ikke mobbere, men gutten i skolegården kan bli det. Jeg hadde en kamerat da jeg gikk på folkeskolen. Han var en småbølle, og regelen var at læreren skulle ringe hjem til foreldrene hvis en elev ble ustyrlig. Men vår meget dyktige lærer, gjorde ikke det. Ringte hun hjem til faren til gutten, visste hun at han ville få bank. Etter hvert skjønte gutten at frøken ikke hadde ringt hjem, og slik fikk hun tillit hos gutten. Det viser at det ikke er helt bortkastet å bruke hodet av og til.

– Du forteller selv om en episode da du ble vist stor tillit som guttunge?

– Jeg var med ei helg til Åfjord, hvor min brors svigerfar skulle bygge hus. Da fikk jeg beskjed av Ottar, svigerfaren, om å sette opp bæremur i fire meters lengde og tre meters høyde. Jeg stod der, 16 år, og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Etter en kort instruksjon, ble jeg overlatt til meg selv, og i løpet av helga sto muren ferdig. Og den står der ennå. Sånt glemmer man aldri. Jeg ble vist tillit.

– Så Ottar hadde skjønt det?

– Ja. Helt av seg selv.

– Hvem var Ottar?

– Han var faktisk stortingsrepresentant for Kristelig folkeparti.

Ottar Gravås fra Levanger.

– Han med bensinstasjonen på Gråmyra?

– Ja. – Jøss.

Eldar Taraldsen er i slag når han snakker om hva tillit og mistillit kan gjøre med et menneske.

Selv har han opplevd den mørke sida av samfunnet den korte tida han var politi. Etter videregående gikk han Politiskolen i Oslo, og hadde et pliktår på Værøy og Røst i Lofoten et år. Han var også aspirant på lensmannskontoret på Verdal, og et par politihistorier kan bidra til å forklare hvorfor han forlot etaten og begynte på lærerskolen.

– Da jeg var på Verdal hadde lensmannen også oppgaven som Namsmann. Like før jul fikk jeg beskjed om å levere en utkastelsesordre til en familie på Verdal.

Det var en mor med en datter som skyldte 8000 kroner. Da jeg ringte på døra, lukket datteren opp. Jeg spurte etter mor, og hun kvitret at «mamma holder på å pynte til jul».

Da støkk det i meg. Jeg fikk mumlet fram «god jul» før jeg dro tilbake til lensmannen. Han var for øvrig helt enig med meg i at dette var noe vi kunne utsette til over jul.

– Du var også lensmann på Værøy og Røst en periode?

– Ja, det var bare en slags overlapping, et par måneder. Men til sammen var jeg der et år.

– Du var en flittig politimann?

– Jada. Men kanskje ikke så ivrig etter å straffe. Det nytter ikke å oppføre seg som en bølle. Man må ta skikken der den er. Å bruke hjelm var ikke så veldig utbredt, kan man kanskje si.

– Hvor mange bøter skrev du ut som lensmann?

– Ingen.

Etter sin korte karriere som Lovens mann i Lofoten, satset Eldar på Sagene lærerhøyskole i Oslo. Men da kona fikk jobb på Inderøya, flyttet paret dit. Med så

mange unger som de hadde, var det kanskje ikke rart at de startet en egen barnehage. Dermed endte Eldar opp som ufaglært barnehageassistent og barnehageeier i 18 år. Samtidig tok han en mastergrad i pedagogikk på NTNU, før han for vel et år siden havnet som lærer ved lærerutdanninga på HiNT. Han stortrives med kolleger og ikke minst studentene, og er mektig imponert over hvor dyktige og motiverte mange av dem er.

– Og da snakker jeg ikke nødvendigvis om matte. Jeg snakker om holdninger, om forståelse og empati. Tusenvis av norske unger gruer seg til å gå på skolen, hver dag. Noen bli mobbere fordi de opplever å bli stigmatisert, de møter mistillit. Vi kan begynne med å vise dem tillit, la dem få tro på seg sjøl. Det er lov til å bruke hodet.

– Opplever du tillit her på HiNT? – Rektor samlet alle oss nyansatte, og noe av det første han sa var at det skal være høyt under taket her. Han ba oss om å komme med kritikk og synspunkter. Det ble jeg veldig glad for, og det kommer jeg nok til å huske. Det er slik det skal være.

3

HØGSKOLEAVISA NR. 11 • 3. OKTOBER 2013

Synspunkt

■

Synspunkt er en kommentatorspalte hvor meningen som uttrykkes står for forfatterens egen regning.

Universitetssuget

En av landets mest kjente, og anerkjente, samfunnsforskere, professor Rune Slagstad, tar i et foredrag trykket i Klassekampen nylig, til orde for at universitetene og høgskolene bør dyrke det de er gode på, og at høgskolene ikke nødvendigvis bør bli mest mulig lik universitetene.

Det evige jaget etter akademisk status, har nå ført til at Norge har fått åtte universiteter hvor vi før hadde Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø.

Jaget etter å bli mest mulig lik universitetene har også ført til at «både universiteter og høgskoler blir konturløse kunnskapsbedrifter som produserer en stor mengde gjennomsnittlig middelmådighet» sier Slagstad. Han får støtte fra en annen kapasitet, professor og historiker Ola

Einar Myrenget Redaktør i Høgskoleavisa

Svein Stugu ved NTNU. Den forskninga som foregår ved høgskolene, er i stor grad mindreverdig, og handler mer om å kvalifisere personalet enn å framskaffe ny, relevant kunnskap, sier Stugu. Mye av denne utviklinga er også «fagforeningsdrevet», mener Slagstad. Noe som på godt norsk betyr at strevet for å bli professor like mye handler om personlig lønn og arbeidsbetingelser, som det handler om å kvalifisere seg for å få ny innsikt og å tjene samfunnet.

Universitetsjaget og den tiltakende akademiseringa i høgskolene, fører til at det Slagstad kaller håndverksmessig praksiskompetanse ikke blir tilstrekkelig anerkjent og verdsatt.

Høgskolene, som jo pr definisjon skal utdanne profesjonsutøvere, bør der-

for vurderes etter andre kriterier enn universitetene som skal være dyktige på forskning, mener han.

Om det nye regimet som snart overtar regjeringskontorene og Kunnskapsdepartementet akter å gjøre noe med forholdet mellom universiteter og høgskoler gjenstår å se.

Fortsetter det som det gjorde under den nåværende regjeringa, vil mange høgskoler (ikke alle) fortsatt strekke seg etter den forjettede status som universitet. At det går på bekostning av profesjonsfagene er vi ikke i tvil om.

studenten

Fiskeabstinenser Sindre Bøe har prøvd seg både som fisker, matros, barnehageassistent og student, men vet fremdeles ikke hva han skal bli.

Men hobbyen har han hatt siden før han kunne skrive.

– Nå har jeg ikke fisket på én og en halv uke. Da blir jeg sånn som narkomane når de ikke har fått dosen sin, litt sånn skjelven, sier Sindre Bøe og later som hendene rister.

Han påstår at han har fisket siden før han kunne skrive, og regner med at det blir 70-80 fiskedøgn i året. Men det var ikke fisken som trakk ham til Trondheim. Ikke studiene heller. Kjæresten skulle begynne på lærerutdanningen her, og han ble med på flyttelasset. Men når det ble Trondheim, så synes han det er en helt grei plass å være sportsfisker.

– Her er det såpass langt nord at det finnes stor fisk, og såpass langt sør at det er ganske mange arter, sier han.

Og får han fatt i en spesiell art, så kan folk lese om den på bloggen han driver sammen med resten av Nidaros kystmeitelag (nkml.no).

Navn:

Sindre Bøe Kommer fra: Bø på Sunnmøre Alder: 26 år Studerer hva: IT-støttet bedriftsutvikling Studerer hvor: HiST - Avdeling for informasjonsteknologi og e-læring

Høgskoleavisa i Trøndelag Gunnerus gt. 1 7012 Trondheim Tlf: 73 55 92 32 E-post: hogskoleavisa@hit.hist.no www.hogskoleavisa.no TRYKK: Nr1Adressa-Trykk Orkanger AS

For lenge på sjøen

Som så ivrig sportsfisker at han deltar i NM, er det kanskje ikke så overraskende at

Sindre har fagbrev som fisker. Men livet på havet var ikke noe særlig. Sju til åtte uker ute i båt ble for lenge. Arbeidet var for hardt. Han var bare med på én tur etter at han hadde tatt fagutdanninga før han bestemte seg for at det yrket ikke var noe for ham. Etter det har han blant annet prøvd seg som matros og jobbet tre år som assistent i barnehage. Med to tanter som jobber i barnehage var det lett å få seg vikarjobb, men dette var heller ikke noe han ville drive med livet ut.

– Det er en fin jobb, men man tjener ikke penger. I alle fall ikke som assistent, sier han.

– Men jeg er jo vokst opp med mye data, sier han.

Så han leste studiebeskrivelsen for informatikk på NTNU, men det så for tungt ut, og dermed endte han opp på IT-støttet bedriftsutvikling på HiST. Men han vet ennå ikke hva han skal bli.

– Man får jo ikke yrket «it-støttet bedriftsutvikler». Vi kan gjøre mye forskjellig, men jeg har ikke noe bestemt mål. Så her er jeg, 26 år og har ikke peiling på hva jeg skal bli, smiler han.

Vet ikke hva han skal bli

Bøe visste at han ville studere, men ikke hva. Da kjæresten bestemte seg for å flytte til Trondheim, så han etter noe han kunne studere her. Han ser på seg selv som sånn passe datanerd. Ikke like ivrig som klassekameraten på andre siden av bordet på lesesalen.

Høgskoleavisa er en redaksjonelt og politisk uavhengig avis for Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronning Mauds Minne Høgskole. Høgskoleavisa redigeres etter Redaktørplakaten.

Redaktør Einar Myrenget tlf. 73 55 92 32 e-post: einar.myrenget@hit.hist.no

Journalist Andrea Hegdahl Tiltnes tlf. 73 55 92 36 e-post: andreati@hist.no

Typograf Hege Pedersen tlf. 73 55 92 34 e-post: hege.pedersen@hit.hist.no

4

HØGSKOLEAVISA NR. 11 • 3. OKTOBER 2013

Disse vil bli HiST-rektor

Knut Hovdal, førsteamanuensis ved Avdeling for økonomi, organisasjon og ledelse.

Tidligere rektor ved HiNT

Einar Hjorthol, dekan ved Avdeling for teknologi, HiST

Jacques Koreman

Thomas Kragh

Professor, Institutt for spåk og litteratur, NTNU

Rektor Kolding, Danmark

Hanne Solheim Hansen, prorektor ved HiNT.

Arnulf Omdal, prorektor / fungerende rektor ved HiST.

? ?

Hva Kunnskapsdepartementet holder nå på med sin langtidsplan.

Departementet har derfor spurt alle universiteter og høgskoler i landet om innspill, og de ber institusjonene se inn i krystallkula og fortelle hva de tror de vil prioritere de neste ti årene. Skolene utfordres også direkte på hva de vil gjøre om de fikk en økning i bevilgningene på 20 prosent – og hva de vil gjøre om de fikk en reduksjon på 20 prosent.

Einar Myrenget

Det var ti kandidater til rektorstillingen ved HiST, men to av dem vil forbli anonyme.

Ytterligere to av søkerne trakk seg før søkerlista ble offentligjort. Dermed står det seks kandidater tilbake. Fire av dem jobber ved enten HiST eller HiNT i dag.

Einar Myrenget Den som i dag er prorektor ved HiST, Arnulf Omdal, er blant søkerne. Han har vært prorektor i alt seks år under rektor Trond Michael Andersen, hvor hans hovedansvar har vært forskning.

Omdal har tidligere vært både dekan og avdelingsdirektør ved Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Omdal er 61 år og bor på Heimdal.

En annen sterk kandidat er

Knut Arne Hovdal. Hovdal var valgt rektor ved HiNT fra 2007 til 2011, og arbeider i dag som

førsteamanuensis ved ledelsesutdanninga ved HiNT. Hovdal tok sin doktorgrad ved Copenhagen Business School i 2004. Knut Arne Hovdal må være den eneste av søkerne som har sittet i fengsel for på prinsipielt grunnlag ha nektet å møte til militærtjeneste (repetisjonsøving) i 2004. Knut Arne Hovdal bor på Frosta og er 52 år gammel.

Hanne Solheim Hansen er dansk, men kom til Norge som 24-åring. Hun er i dag prorektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Hun har tidligere vært dekan ved HiNTs Avdeling for landbruk

og informasjonsteknologi. Hun har en mastergrad i husdyrnæring fra Universitetet for miljøog biovitenskap på Ås. Hanne Solheim Hansen er 51 år.

Einar Hjorthol er i dag dekan ved HiSTs Avdeling for teknologi, og kom til høgskolen fra stillingen som direktør ved bedriften Microplast på Stjørdal.

Før det var han direktør ved Ranheim fabrikker (papirfabrikken). Einar Hjorthol er 54 år gammel.

man fra NTNU. Her arbeider han ved Institutt for språk og litteratur, hvor han var instituttleder fram til sommeren 2013. Han er engasjert i forskning. Koreman bor i Hommelvik og er 51 år gammel. Han er opprinnelig fra Nederland.

Den siste av søkerne som ikke vil skjule navnet sitt, er Thomas Kragh fra Kolding i Danmark. Det har ikke lyktes oss å skaffe opplysninger om Kragh, utover at han er rektor i dag, og er 36 år.

På søkerlista står også professor i fonetikk, Jacques Kore-

Halv stopp for nonStop Teateret nonStop har siden starten i 2008 blitt en stor suksess.

Slutter ved HiNT Rolf Wensbakk slutter som dekan ved HiNTs avdeling for Landbruk og IT. Wennsbakk tiltrer stillingen som rektor ved Mære Landbruksskole den 9. desember.

Rolf Wensbakk

Prosjektet har vært eid av Namsos kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og HiNT. Teateret har vært drevet profesjonelt, med lønnede skuespillere, og deltakerne har vært folk med utviklingshemming.

Namsos kommune har som kjent økonomiske problemer å stri med (Rock City-skandalen), og selv om HiNT etter planen skulle ut av prosjektet i 2012, har problemøkonomien i Nam-

sos ført til at det har vært vanskelig å få til ordinær drift. Derfor har vernepleierutdanninga ved HiNT i Namsos bedt om ytterligere støtte på 370.000 fra høgskolen for at man skal kunne sikre videre drift. Høgskolestyret har tidligere sagt at det ikke er høgskolens oppgave å finansiere teaterdrift, men valgte likevel å innvilge halvparten av de søkte midlene, slik at Teater nonStop får 185.000 kroner.

Fristen for å svare på departementets brev, er 15. oktober.Ved de tre høgskolene er brevet diskutert, og ved HiST og HiNT er det rektor som har fått fullmakt til å ferdigstille svaret. Likevel er brevet fra departementet diskutert i styrene, som i sin tur har lagt føringer på hvilket svar departementet skal få. Brevet hvor Kunnskapsdepartementet ber om innspill, inneholder seks punkter, og de tre mest interessante er: • Nevn, i prioritert rekkefølge, hvilke temaområder din institusjon vil prioritere å være spesielt gode på om 10 år.

• Dersom din institusjon fikk en realøkning i de offentlige bevilgningene på 20 prosent fordelt over de neste 10 årene, hvordan ville dere benytte disse midlene for å følge opp prioriteringene deres innenfor forskning og høyere utdanning?

• Dersom din institusjon fikk en realnedgang i de offentlige bevilgningene på 20 prosent fordelt over de neste 10 årene, hva ville dere kutte for å kunne følge opp prioriteringene deres innenfor forskning og høyere utdanning?

5

HØGSKOLEAVISA NR. 11 • 3. OKTOBER 2013

vil høgskolene prioritere?

Høgskolen i Nord-Trøndelag

ved rektor Steinar Nebb:

– HiNT har tre satsingsområder i sin strategiske plan, nemlig Næring, Helse og Oppvekst.

Som en slags paraply over dette, ønsker vi å trekke inn folkehelseperspektivet.

– Vi er allerede tunge på helsefag med både reseptar, vernepleie og to sykepleierutdanninger. I tillegg ligger HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) her, noe som kommer til på bety mye for oss i årene som kommer. Vi er også store på Oppvekst, det vil si barnehage- og lærerutdanning, og vi føler vi har et nasjonalt ansvar for næring, i første rekke landbruksutdanningene.

På spørsmål om hva vi ville bruke en 20 prosent økning på, tror jeg det er riktig å si at vi vil bygge i høyden, altså at vi skal bli

enda bedre på det vi er gode på i dag. Blant annet skal styret samles snart for å diskutere om vi skal satse på en doktorgradsutdanning innen kroppsøving/idrett. Vi ville også satse mer på den digitale utfordringa innen undervisning og forskning, et område der vi har mye å gå på. Til spørsmålet om hva vi ville måtte redusere om vi mistet 20 prosent, er svaret at vi ville konsentrere oss om de prioriterte områdene. Det kan medføre at noen litt perifere tilbud forsvinner. Fag som har liten søkning vil nok være

ganske utsatt i en sånn sammenheng.

– Det inkluderer også landbruksfagene på Steinkjer?

– Nei, jeg tror styret er ganske samstemt om at vi har et nasjonalt ansvar for landbruksutdanning, og her er det heller snakk om å prioritere, sier rektor Steinar Nebb, som sammen med styreleder Bjørg Tørresdal har fått i fullmakt av styret å ferdigstille svarbrevet til Kunnskapsdepartementet.

HiNT vil bruke en kraftig økning i bevilgningene til å styrke det høgskolen er god på i dag.

Dronning Mauds Minne

ved rektor Hans-Jørgen Leksen:

– Livslang læring starter i barnehagen. Vi vil tilby kunnskap om barnehagen som barnehagen kan benytte i sin daglige praksis, og gi dem som arbeider i barnehagene den kunnskapen de trenger for at barna skal få en optimal start på livet.

– De tre temaområdene vi satser på det kommende tiåret er: • Å tilby en forskningsbasert barnehagelærerutdanning som kan gi Norge gode barnehagelærere.

• Videre skal vi om ti år kunne tilby en forskerutdanning i barnehagevitenskap som kan bidra til å skape ny kunnskap om sider ved barnehagen. Vi vil også kunne formidle til samfunnet og særlig til praksisfeltet den kunnskapen vi, og andre institusjoner, nasjonalt og internasjo-

nalt, har utviklet.

• Gjennom videreutdanning, veiledning, kurs og konferanser vil DMMH gi sitt bidrag til livslang læring.

– Hvis dere fikk 20 prosent pluss på budsjettene?

– Da ville vi raskere kunne etablere en forskerskole innenfor barnehagevitenskap. Vi ville også kunne ansette flere professorer og andre med førstekompetanse. Vi ville også kunne tilby høgskolepedago-

gikk til de ansatte.

– Enn om dere fikk 20 prosent reduksjon?

– Vi har store forpliktelser i lån til undervisningsbygg, noe som forutsetter et visst studenttall pr år.

Denne avhengigheten av studentproduksjonen gjør det vanskelig å si opp ansatte eller redusere tallet på studenter. Kutter vi utgifter, kutter vi også inntekter. DMMH er ingen overskuddsbedrift, all inntekt går inn i driften.

Høgskolen i Sør-Trøndelag

Dronning Maud har bundet seg opp i et stort byggeprosjekt, og greier ikke å se for seg hvor man skal kunne kutte.

ved fungerende rektor Arnulf Omdal:

– Saken ble diskutert i det siste høgskolestyremøtet, og foruten undertegnede, skal styreleder og to styremedlemmer, Hans Marius Eikseth og Harald Bruland, utforme svarbrevet som departementet vil ha.

– Hvilke tre temaer kommer dere til å prioritere det nærmeste tiåret?

– Vi er jo langt framme på noe, og dette vil vi styrke. Skrivesenteret lokalisert på lærerutdanninga er en nasjonal oppgave, og vi vil også satse på økonomistyring i offentlige og private virksomheter. Det tredje feltet som styret eksplisitt nevnte, var helse- og velferdsteknologi.

– Om HiST får en økning i budsjettene på 20 prosent?

– Da må vi styrke både utdanning og forskning ved å ansette flere professorer.

– Altså førstekompetanse?

– Nei, jeg sier bevisst professorer. Erfaringene viser at vi må ha toppkompetente folk for å drive forskningen framover. Dessuten er det enda noe som mangler på infrastrukturen – infrastruktur og bygg må prioriteres.

– Om dere mister 20 prosent?

– Da må vi redusere utdan-

ningskapasiteten. Da kan vi rett og slett ikke ta inn så mange studenter. Noen fagmiljøer som har dårlig søkning i dag, vil nok også stå utsatt til, sier fungerende rektor Arnulf Omdal.

Alle rektorene gjør det klart at svarene til Høgskoleavisa er foreløpige.

HiST vil ansette flere professorer om bevilgningene økes kraftig.

6

HØGSKOLEAVISA NR. 11 • 3. OKTOBER 2013

I rute tross byggkonkurs Hele tre av HiSTs store byggeprosjekter sto i fare for å rammes av den store byggkonkursen i Trondheim i forrige måned. Hektiske forhandlinger den siste tida ser ut til å redde prosjektene fra utsettelse.

Einar Myrenget Det var ventilasjons- og rørfirmaet Istad a/s (tidligere Istad Tekniske) som gikk konkurs den 24. september, med den følge at alt arbeid stoppet opp. Istad hadde ansvaret for både elektro og ventilasjon i Tungaveien 2. Nå har campusdirektør Christian Brødreskift ved HiST fått brev fra bostyreren om at eieren av bygget, Entra eiendom, kan sette inn andre entreprenører for å få oppgavene fullført.

I Gunnerus gate 1 (Avdeling for teknologi), hvor det i ett år har

Til tross for byggkonkursen i ventilasjons- og rørfirmaet Istad as, lar det seg gjøre for Handelshøyskolen å flytte inn etter skjema den 13. desember.

Men alt er ikke ferdig da.

foregått en omfattende rehabilitering, var det også Istad som hadde ventilasjonssystemet. Kontrakten med Hent sier at arbeidet uansett skal fullføres, og dette er Hent sitt ansvar.

Handelshøyskolen

I det nye «rustbygget» i Elgeseter gate, hvor Handelshøyskolen skal flytte inn, hadde Istad ansvaret for både ventilasjons- og rørarbeidet.

Også dette prosjektet er en såkalt totalentreprise og er utbyggers ansvar. Hektisk møtevirksomhet har avklart at innflytting kan skje som forutsatt den 13. desember.

Alt er likevel ikke ferdigstilt til denne datoen. Det vil når de ansatte kommer, fortsatt foregå arbeid på undervisningsrommene, men dette skal ikke påvirke oppstarten i 2014, i følge campusdirektør Brødreskift.

Skeptisk til studentnærvær Under det siste styremøtet ved Høgskolen i SørTrøndelag ble samarbeidsavtalen mellom HiST og Studentparlamentet enstemmig vedtatt.

Avtalen gir studentene adgang til alle råd og utvalg, selv om loven bare pålegger studentrepresentasjon i de mest sentrale utvalg. At en representant for Studentparlamentet møter fast i rektors ledermøter, bør kanskje ikke være noen selvfølgelighet, mente representanten Hans Marius Eikseth.

– Kan det tenkes at det legger bånd på de andre lederne som er i møtet? At de ikke kan snakke like fritt? Jeg vet ikke, men synes det er litt underlig at studentene skal kunne møte overalt.

Fungerende rektor Arnulf Omdal fortalte at også han var en tanke skeptisk da ordningen ble innført, men at han nå, etter at han selv leder disse møtene, ikke har noen dårlige erfaringer med at lederen for Studentparlamentet møter.

I samme gate uttrykte styremedlem Greta Hjertø seg, da hun

undret på hvorfor det skal være en studentrepresentant til stede i Tilsettingsutvalget for professorer og dosenter. Hun understreket at studentene naturligvis måtte få være til stede i utvalg som direkte berører deres hverdag, men undret på om dette var en ordning HiST hadde innført, eller om studentrepresentasjon i Tilsettingsutvalget for professorer og dosenter var en lovpålagt ordning. En avklaring ble etterlyst fra mer lovkyndig hold, og Per Rygg fra høgskoleadministrasjonen kunne opplyse at studentene hadde krav på å få være til stede i alle råd og utvalg, med mindre høgskolestyret enstemmig bestemte noe annet. (se også leserinnlegg fra Studentparlamentets leder på side 13)

Styremedlem Hans Marius Eikseth undrer seg over at studentene er med på rektors ledermøter. Her holder han innlegget i høgskolestyret mens studentrepresentantene Petter Aaker og Ingvild Tajet hører på.

HØGSKOLEAVISA NR. 11 • 3. OKTOBER 2013

7

8

HØGSKOLEAVISA NR. 11 • 3. OKTOBER 2013

Noreg, langt

Fornemt folk på første rad i ein fullstappa storsal på Hegra Festning: F.v.

Gunnar Skirbekk, Trond Nordby, Kjartan Fløgstad og Torbjørn L. Knutsen.

Finlands Srebrenica Etter at den finske borgarkrigen var over i 1918, vart 10 000 av dei raude avretta. I tillegg døydde 12 000 av tørst og underernæring.

I ettertid har hendingane vorte kalla Finlands Srebrenica.

Om dette har Kjartan Fløgstad skrive bok.

Om dette fortalde han på Hegraseminaret.

Tunge professortitlar til tross: Ingen tvil om at Kjartan Fløgstad var rosina i pølsa under årets Hegraseminar. I programmet sto han oppført med tittelen «Korleis vart forsoning skapt etter borgarkrigen i Finland?» Fløgstad gikk rett på sak, og omformulerte tittelen: – Eg er redd vi heller må spørje: Vart forsoning skapt?

Forklaringa kom snart. Den tettpakka storsalen på Hegra festning fikk høyre ei historie svært få finnar kjenner, med minnesmerke ingen veit om.

Ni av ti veit ikkje

Fløgstad starta reisa si i 2005. Da var han på kombinert studie- og ferietur i Sør-Finland saman med kona. På ein restaurant i den idylliske byen Nagu oppdaga han forfattaren Kjell Westö ved eit anna bord. Dei kjende kvarandre frå før. Dei hadde ein triveleg prat, men fortalde ikkje kvarandre kva dei eigentleg gjorde i Nagu. Året etter kom begge med bøker der overgrepa etter bor-

garkrigen var tema; Westö i «Der vi engang gikk», Fløgstad i «Grand Manila». Sia har dei turnert i lag og snakka om bøkene både i Noreg, Sverige og Finland. Finland til slutt, symptomatisk nok. Da Fløgstad vart intervjua av den finske storavisa Helsingin Sanomat, opna journalisten samtalen med følgjande ord: – Det du skal til å fortelje no, veit ni av ti finnar ingenting om.

«Lilla putte min»

Kva er det dei ikkje veit? At sjefen for dei kvite, general Mannerheim, den finske republikkens far, hadde gitt ettertrykkeleg ordre om human behandling av dei raude. Da den kvite sigeren var eit faktum, kom ordren på nytt: Ingen hemnaksjonar. Ingen avrettingar.

Det vart ikkje slik. Fløgstad fortel blant anna om den historiske personen Erik Grotenfelt. Han spela ei svært aktiv rolle som leiar for krigsretten på jordbruksskolen i Västanå. Der vart mange raude avretta, med

Grotenfelt som dommar og leiar for standretten.

Svært lite dokumentasjon finst att frå dette svarte kapitelet i finsk historie. Breva frå Grotenfeldt til kona er eit av unnataka.

Der skriv han til sin «Kloka och mycket älskade lilla fru» om forhøra av fangane, kor feige dei er, og at det er interessant å sjå korleis dei andre fangane reagerer etter at han har avretta sju. «Jag gjorde det själv,» fortel han om noen av avrettingane. Så bretter han ut korleis mange «blivit helvetes rädda», før han avsluttar med «Lilla putte min, lilla du».

Denne groteske korrespondansen kom frå ein mann som blant anna var litteraturkritikar før krigen, og den første som forsto den banebrytande poeten Edith Södergran.

Bortgøymd

Fløgstad fortel om minnesmerket i skogen ved Västanå, som ingen veit om, som knapt er mogleg å finne fram til, og som ikkje vart reist før i 1952. Og det var slett ikkje den finske staten som reiste minnesmerket, men

9

HØGSKOLEAVISA NR. 11 • 3. OKTOBER 2013

frå Europa «Noreg og Norden i eit kriseramma Europa» var tittelen på årets Hegraseminar. Fellesnemnaren etter at ein filosof, ein historikar, ein forfattar, eit par statsvitarar og eit par økonomar hadde hatt ordet, var omtrent denne: Noreg ligg langt frå Europa.

Også innanfor Norden er det store skilnader.

Albert Collett Å gjengi alt som vart sagt frå talarstolen over mange timar blir lett utopisk med begrenset spalteplass. Det følgjande må bli smakebitar.

Argumenterande fornuft

Filosofiprofessor Gunnar Skirbekk var førstemann ut. «Kva er det med Norden?

Historiske føresetnader for ‘den norske modellen’ i eit modernitetsteoretisk perspektiv» var tittelen på innleiinga hans.

Skirbekk opna med å peike på to viktige føresetnader for at «vi har fått det til», som han sa: – Vi har ein vel fungerande velferdsstat som alle er einige om at vi skal ha, og vi har høg grad av tillit.

Skirbekk fortalde om kinesiske studentar som sperra opp auga når han fortalde om samfunn med både velferd, demokrati og tillit. Også i Elfenbenskysten er det vanskeleg å gi frå seg makt, for ein veit ikkje kva som vil skje. Tillit er god smørjing.

Han viste vidare til at forholdet mellom stat, marknad og kultur er viktig, og at vi har klart å bygge bruer fordi vi har både årsaksforklarande og tolkande vitskap, både ingeniørar, juristar og teologar. Slikt får ein argumenterande fornuft av. I Norden har vi ein luthersk embetsstand og vellykka folkelege rørsler, peika Skirbekk på.

Hovudstaden til Lierne

Trond Nordby følgde. Han vart presentert som professor i statsvitskap, men presiserte samtidig at han var historikar. Nordby har vore på Hegraseminaret før, og starta med eit frieri: – Oslo ligg langt frå Europa og langt frå Noreg. Den norske hovudstaden kunne gjerne ha lege i Lierne.

Deretter slutta han seg i store trekk til Gunnar Skirbekks skilje mellom Norden og Skandinavia: Finland og Island har ei anna historie og andre kjenneteikn, noko som seinare vart grundig understreka av Kjartan Fløgstads innleiing om Finlands store traume.

Nordby meinte Skirbekk hadde fare for lett over formannskapslovane og deira rolle som springbrett for bondeordførarane inn i rikspolitikken. Deretter gjenga han sosiologen Lars Mjøsets seks kjenneteikn på organisasjonssamfunnet, som vi ikkje finn i same grad i Finland og Island: 1. Velferdsstaten, der trygder og pensjonar blir ordna over skattesetelen.

2. Blandingsøkonomi.

3. Demokratisk korporativisme, der staten lurer i vasskorpa.

4. Små inntektsskilnader.

5. Høg grad av likestilling.

6. Offentleg utdanningssystem.

Nordby gikk vidare til å drøfte ulike former for korporativisme, med særleg vekt på Philippe Schmitter ved Europa-universitet i Firenze. Litt flåsete samanfatta var Nordby både for og imot Schmitter.

Færøyane også med

Etter Nordby fekk Lars Moa sleppe til med sine nydelege gjendiktingar av Jóanes Nielsen frå Færøyane, før Per Wold fortalde om Hegra festning og kampane i 1940.

Deretter var det omvising og lunsj, før Espen Moe innleia om «Korleis har dei

norske naturressursane vorte forvalta – stat – marknad og demokratiske kompromiss».

Sistemann før Kjartan Fløgstad var direktør Arne Martin Laukvik i Hegra Sparebank med ei spennande innleiing om den nordiske sparebankmodellen.

Ingen tvil: Kjartan Fløgstad var rosina i pølsa på årets Hegraseminar.

Her i friluft under omvisinga på festningen.

det lokale arbeidarpartilaget.

– Det er framleis eit ope spørsmål om forsoning vart skapt i ettertid. Det som heilt sikkert vart skapt, var eit nasjonalt traume.

Vi finn ikkje noe tilsvarande i noen av dei andre nordiske landa, sjølv om litt av det vart skapt her til lands under krigen, konkluderte Fløgstad.

Gunnar Skirbekk i engasjert pauseprat med f.v. Sveinar Aasgård, Elisabeth Eliassen, Øyvind Hompland og Solveig Sunde.

10

HØGSKOLEAVISA NR. 11 • 3. OKTOBER 2013

– Årets viktigste søndagstur Marion Størseth og Wenche Slemmelid-Olsen har jobbet i lang tid fram mot årets TV-aksjon. Nå nærmer dagen seg, og de håper at mange engasjerte mennesker blir med som bøssebærere.

nen, 1500 av disse i Trondheim.

– Det er viktig å ikke tenke at «alle andre går, så da behøver ikke jeg», sier Størseth.

En del melder seg i siste liten, men de håper å ha mange bøssebærere på plass i god tid.

– Ved å gå inn på blimed.no kan man enkelt registrere seg som bøssebærer, sier Størseth.

Linda Haugen Engasjerer mange

20. oktober går årets TV-aksjon av stabelen. I år går pengene som samles inn til Nasjonalforeningen for folkehelsens arbeid med demens. Marion Størseth er byaksjonsleder i Trondheim, og fylkesaksjonsleder Wenche SlemmelidOlsen har ansvar for de resterende kommunene i Nord- og SørTrøndelag.

Damene forteller at de totalt trenger 4500 bøssebærere i regio-

Årets tema, demens, er en sykdom som mange kjenner til.

– Kanskje kjenner du noen eller har hørt noen som har demens, sier Slemmelid-Olsen.

Hun legger til at hun setter stor pris på fokuset som sykdommen får via årets aksjon.

– TV-aksjonen handler ikke bare om å samle inn penger. Dette er Norges største holdnings- og opplysningskampanje, der målet

er å øke nordmenns kunnskap om demens, forteller Størseth.

Slemmelid-Olsen forteller at de har jobbet aktivt for å inkludere alle i samfunnet.

– Vi gjør mye forarbeid med å inkludere næringslivet, skoler og bøssebærere, forteller SlemmelidOlsen.

Hun opplever TV-aksjonen som viktig for samfunnet, og mener den bidrar til bedre samhold.

– Vi får med folk fra barneskole- til pensjonistalder for å gå med bøsser. Noen går for saken, og andre går for TV-aksjonen, sier Slemmelid-Olsen.

To timer for en god sak

I år skal bøssebærerne gå mellom klokka 16:00 og 18:00.

– Du får utdelt en rode som ikke skal ta mer enn to timer, og jeg vil påstå at det er årets viktig-

ste søndagstur, sier Størseth.

Hun opplyser at de forventer å samle inn rundt 200 millioner kroner over hele landet, og at om-

trent halvparten av pengene kommer fra bøssebærerne.

– Pengene som samles inn vil blant annet bli brukt til forskning

Kreativ omsorg – Vi må være kreative i demensomsorgen. Behovene er svært ulike.

Noen blir urolige, andre har angst, noen mister taleevnen eller blir deprimerte.

Arild Ringdal – Forskning og erfaring viser imidlertid at musikk har en fin og god egenskap i denne typen omsorg.

Musikken kvikker opp og kan føre til deltakelse i dans. For de som er urolige har musikken en beroligende effekt, sier Anne-Sofie Egset ved Høgskulen i Volda.

Egset er førstelektor ved Høgskulen i Volda og emneansvarlig for tilbudet om «Aktiv omsorg» som videreutdanning for helsepersonell innen demensomsor-

10 tidlige tegn på demens • Hukommelsetap som påvirker arbeidsevnen • Problemer med å utføre vanlige oppgaver • Språkproblemer • Desorientering i forhold til tid og sted • Svekka dømmekraft • Problemer med abstrakt tenkning • Feilplassering av gjenstander • Forandringer i humør • En tendens til raskere humørsvingninger • Atferdsendringer • Tap av initiativ og engasjement, både for aktiviteter og mennesker.

Kilde: Nasjonalforeningen

gen. Ett emne er viet bruk av musikk. Egset tror det er den eneste utdanningen i Norge som gir opplæring i å bruke musikk som miljøbehandling.

– Selv om en person med demens mister taleevnen kan vedkommende synge. Senteret for musikk i hjernen er lettere tilgjengelig enn talesenteret. Musikk er også en fin måte å bygge relasjoner på. Den gjør noe med både den demente og hjelperne, mener Anne-Sofie Egset.

Det andre emnet kalles «Miljøterapi i demensomsorgen».

Offentlig finansiert

Studentene kommer fra hele Møre og Romsdal, og de fleste har bakgrunn som sykepleiere, hjelpepleiere eller omsorgsarbeidere.

Helsearbeidere med lang kompetanse kan søke om opptak på realkompetanse. De jobber i hjemmetjenesten, på dagsenter eller sykehjemsavdelinger. Hvert emne går over to semester.

På hvert kull deltar mellom tjue og tretti studenter. Studiene er finansiert gjennom kompetansemidler fra Fylkesmannen, der kommunene kan søke om støtte til dekning av studieavgiften, som er på 15 000 kroner per emne.

Meningsfull hverdag

Demensplanen 2015, «Den gode dagen», har som mål at kommune-

ne skal vektlegge tiltak for å øke kompetansen, både blant ansatte i omsorgen og pårørende.

– Planen har flere viktige satsingsområder, blant annet skal kommunene ha dagtilbud og arrangere pårørendeskole innen 2015. Vi må ha en kjede av tiltak fordi behovene er ulike, understreker Egset. Målet er at alle skal ha en meningsfull hverdag så lenge de lever.

Demenssykdom er dødelig. De som blir ramma lever i 2–20 år med sykdommen, snittet er på ti til tolv år fra første sykdomstegn.

For den som rammes er forutsigbarhet og faste rytmer gjennom dagen viktig.

Demensplanen 2015 er en viktig del av stortingsmelding nr. 25, «Mestring, muligheter og mening – framtidas omsorgsutfordringer».

Anne-Sofie Egset er førstelektor ved Høgskulen i Volda, og arbeider med videredemensomsorgen.

Belastning

For pårørende er demenssykdom en voldsom belastning. Tidligere var det ofte en skam knytta til lidelsen. Personen med demens sin adferd blir sentral, og det er en balansegang hvordan man skal møte utfordringene. Mange opplever depresjon og frustrasjon.

– Mange pårørende blir syke dersom de ikke får hjelp og støtte.

Det er viktig at man kommer i gang med samtalegrupper og pårørendeskoler, sier Egset, og

fortsetter: – Du oppnår bare negative ting om du blir sint!

Selv har hun hatt nær familie som har blitt rammet av demenssykdom. I tillegg har hun intervjuet pårørende til demenssyke, både ektefeller og voksne barn. I dag er hun leder for demensforeningen i Volda og Ørsta.

står for ca 60% av tilfellene. Vaskulær demens, som kommer av små hjerneslag, er den nest største sykdommen som fører til demens.

– Alle ting som kan føre til skade og sjukdom i hjernen kan forårsake demens. Alkohol- og løsemiddelskadde samt trafikkskadde kan være utsatt, sier Egset.

Samlebetegnelse

Kraftig økning

Demens er en samlebetegnelse på ulike typer diagnoser. Alzheimer

Alzheimer og demens er store utfordringer for helsevesenet. En

11

HØGSKOLEAVISA NR. 11 • 3. OKTOBER 2013

Lærer av næringslivet For tiende gang inviterte logistikkstudentene næringslivet til seminar.

Et viktig kontaktpunkt før bacheloroppgave og arbeidsliv venter.

Andrea Hegdahl Tiltnes

Wenche SlemmelidOlsen (t.v.) og Marion Størseth har travle dager før årets TVaksjon.

som kan bidra til å finne ut hvorfor man får demens og hvordan det kan behandles, sier Slemmelid-Olsen.

– Klart det er en viktig arena for å knytte kontakter for å få jobb, og ikke minst finne noen å samarbeide med på bacheloroppgaven, sier seminaransvarlig for logistikkstudentene, Marie Andrea Thronæs.

Bak henne begynner studenter og påmeldte fra næringslivet å komme for å delta på logistikkstudentenes årlige seminar. I år serverer de kake til kaffen. Det er nemlig tiårsjubileum for seminaret, som i år har 90 påmeldte.

Omtrent halvparten er studenter, og resten fra ulike bedrifter.

– I tillegg til å knytte kontakter som kan være verdifulle når man søker jobb, får vi også viktige signaler om hvilken vei det er lurt å gå. Om vi tenker å ta en master, så kan representanter fra næringslivet fortelle hva de har bruk for at vi forsker på, sier leder for logistikkstudentene, Anne Urstrømmen.

Lærerrikt

Selv om kontaktknyttingen foregår i pausene, er selve seminar-

For tiende året på rad arrangerte Logistikkstudentene seminar. Fra venstre leder for logistikkstudentene Anne Urstrømmen og seminaransvarlig Marie Andrea Thronæs.

programmet også verdifullt.

– Da jeg var førsteårsstudent visste jeg ikke helt hva logistikk egentlig er. Etter en måned med undervisning kom jeg til seminaret, og skjønte litt mer av hva studiet faktisk går ut på, sier Thronæs, som nå går tredje år på logistikkingeniør.

Årets tema

I fjor handlet seminaret om kortreist mat. I år er det IKT-samhandling i verdikjeden som er tema.

Hvordan kan IT-systemer hjelpe bedrifter å bli mer effektive. Jon Fromeide fra Pilaro snakket om nettopp dette, og deres kunde Simpro AS var tilstede for å fortelle om sine erfaringer.

– Jeg gleder meg veldig til å høre både leverandøren og kunden sitt perspektiv, sier Thronæs.

Sintef-forsker Maria Kollberg Thomassen har forsket på akkurat dette, og delte sitt syn på temaet. Komplett.no var også til stede for å fortelle om sin bruk av informasjonssystem.

Vil ha inn universiteter til karrieredagen Flere har fått jobb på stedet under Teknologistudentenes karrieredag. I år jobber studentene med å få flere universiteter til å komme slik at dagen også blir for de som ønsker å studere videre.

Andrea Hegdahl Tiltnes

- utdanning av helsepersonell innen

framskriving av tallet på demenspasienter øker fra dagens 70 000 til mer enn 200 000 i 2060. Forskningen har ikke svar på gåten i dag. Omsorgen i kommunene har derfor stort behov for kvalifisert personell i årene som kommer.

– Jeg håper at noe av pengene fra innsamlingsaksjonen vil gå til forskning på miljøbehandling, avslutter Anne-Sofie Egset ved Høgskulen i Volda.

– Vi jobber med å få inn flere universiteter slik at dagen også treffer de som ønsker å studere videre, sier nestkoordinator for teknologistudentenes karrieredag, Maren Haug Nysether.

Tidligere har NTNU og Handelshøyskolen i Trondheim vært representert for å promotere sine linjer, men Nysether håper at også flere universitet stiller når tekniker- og datastudentene ved HiST skal arrangere sin karrieredag den 29. oktober.

Dette er det fjerde året de lager karrieredag. I fjor ble arrangementet flyttet fra Kalvskinnet til Nidarøhallen, og her skal den være i år også. Bedrifter og ut-

danningsinstitusjoner må betale 10.000 kroner for å få sette opp en stand. Det er også mulighet til å betale 5000 kroner for å få holde foredrag for studentene. I fjor meldte 63 bedrifter seg på, og i år har de utsatt påmeldingsfristen fra 1. til 7. oktober på grunn av stor interesse den siste uka.

– Sist jeg sjekket var det rundt 60 påmeldte sånn som i fjor, men vi håper det blir flere, sier Nysether.

Hun og resten av styret har store forventninger til dagen.

– Både studenter og bedrifter har vært fornøyde tidligere, og flere har fått tilbud om jobb på stand, så nå gleder vi oss veldig, sier hun.

Mette Santamarta fra Interwell forteller om bedriften til studenter under Karrieredagen i 2012. Hun forteller at de rekrutterer mellom én og fem personer på karrieredagen hvert år.

Hun anbefaler spesielt tredjeårsstudenter som snart skal skrive bacheloroppgave, og deretter ut i arbeidslivet, om å komme.

Men det er også en fin anledning for første- og andreårsstudenter

til å bli kjent med arbeidsmarkedet og lære noe om bedriftene.

Så er det er en god anledning til å knytte kontakter om du er på jakt etter sommerjobb, sier hun.

12

HØGSKOLEAVISA NR. 11 • 3. OKTOBER 2013

Barnehagene blir læringsarena Barnehagestyrere opplever økt krav om læring fra myndighetene. Forskere fra DMMH og HiNT skal finne ut hvordan barnehagene møter myndighetenes forventninger.

Andrea Hegdahl Tiltnes Fokuset på barnehagene som en arena for læring har blitt stadig større fra politisk hold og i media de senere årene. En evaluering fra 2009 av hvordan «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver» fra 2006 ble innført og brukt, viste at læring var det området som barnehagene var blitt mest opptatt av som følge av planen. I to stortingsmeldinger, om kvalitet i barnehagen (framlagt 2009) og framtidens barnehage (framlagt 2013), står det at barnehagene skal utvikles som læringsarena.

– Men selv om myndighetene ser på barnehagene som en arena for læring, så vet de lite om hva barnehagene faktisk legger i begrepet. Det finnes lite forskning på organisasjon og ledelse i barnehagen, sier professor ved HiNT, Kjell Åge Gotvassli.

I løpet av det siste året har forskere fra DMMH, HiNT og Universitetet i Bergen intervjuet barnehagestyrere og eiere om barnehagen som læringsarena, og analysert offentlige dokumenter om dette temaet. Dette er starten på det fire år lange forskningsprosjektet «Ledelse for læring: Utfordringer for barnehager i Norge» som er støttet av Norges forskningsråd. Målet er å finne ut hvordan styrerne leder barnehagene som læringsarena, og hvordan barnehagen utvikles som en lærende organisasjon.

Skeptisk til måleverktøy

Sju forskere jobber med prosjektet. Nå er analysene av intervjuene i gang. Det de ser så langt, er at styrerne opplever en økt forventning til at barnehagene er en arena for læring, men at det ikke eksisterer noen klar oppfatning om hva denne læringen skal være.

– Å få vist frem hvilken læring som foregår i barnehagene er vanskelig. Her læres ting som ikke kan måles med samme verktøy som i skolen. Det kan ikke testes med prøver, sier førstelektor ved DMMH, Per Tore Granrusten.

– Vi ser ulike syn, men de fleste ønsker ikke at barnehagene skal ha en sterkt strukturert læringsplan, men at læring skal skje gjennom lek og aktiviteter. Styrerne ønsker ikke et mål om hva barna skal lære, men hva de skal arbeide med, sier Gotvassli.

I enkelte kommuner har det

FORSKER PÅ LÆRING: Professor ved HiNT Kjell Åge Gotvassli, førstelektor ved DMMH Kari Hoås Moen og førstelektor på DMMH Per Tore Granrusten forsker på hva barnehagene legger i strengere krav om læring i barnehagen.

vært et pålegg om språktest i barnehagene. De fleste av styrerne som forskerne har snakket med til nå, er skeptisk til denne type verktøy.

fokuset på barnehagen som læringsarena har endret styrerrollen, påvirket personalgruppene og hvordan eierne ser på dette. I løpet av de neste årene skal det

fortløpende publiseres artikler om forskningen og holdes foredrag og forelesninger om delresultater på utdanningsinstitusjoner og relevante konferanser. Blant annet

skal resultater presenteres for et internasjonalt ledernettverk i Australia i desember.

Ser til Norge

Noen av forskerne presenterte forskningsprosjektet under en konferanse i Tallin. Da snakket de om akkurat dette at mye av læringen i barnehagene er vanskelig å måle. De fortalte også at noen få i Norge foreslår mer struktur på læring i barnehagen og viser til blant annet England hvor de bruker verktøy som ligner på skolens.

– Da sier engelskmennene at vi ikke må gjøre som dem, andre land ser til Norge og fremhever den frie leken i norske barnehager som et forbilde, sier Gotvassli.

– At norske myndigheter prioriterer penger og ressurser på dette feltet vekker oppsikt. I andre land ligger ofte småbarnspedagogikken under store pedagogiske institutt på universitetene, og Granrusten opplever at andre er litt misunnelige på at han får jobbe på en egen høgskole for barnehagelærerutdanning.

– DMMH er ikke stor som høgskole, men vi er store på feltet vårt, sier Granrusten.

Ut å spørre

Forskerne har gjennomført lengre intervjuer med i underkant av 30 barnehagestyrere, og nå jobber de med et spørreskjema som skal ut til 1000-1500 barnehagestyrere over hele landet. I tillegg til å finne ut hva barnehagene gjør, ønsker de å finne ut hvordan det økte

HiNT-joik i Disney-film Årets storsatsing fra Disney, filmen «Frozen», åpnes med en joik laget av HiNT-professor Frode Fjellheim (bildet).

– Det å få presentert musikken sin i en film som dette er det ultimate utstillingsvindu for det man holder på med! Det er uvirkelig og jeg tør nesten ikke tro det er sant, sier Fjellheim til hint.no.

Filmen er inspirert av H. C. Andersens eventyr «Snødronningen», og har premiere i Norge like før jul. Handlingen er lagt til et norsk vinterlandskap, og filmskaperne var i Norge for å finne inspirasjon i 2012. Da falt de for låten «Vuelie» fremført av damekoret Cantus fra Trondheim.

Vuelie betyr joik, og i følge Fjellheim har låten lenge levd sitt eget liv blant kor ute i verden.

– Det er likevel Cantus sin versjon som kanskje fanger uttrykket aller best, og det er utrolig hyggelig at det er akkurat denne versjonen som har festet seg hos de som styrer et av verdens desidert største filmselskaper, sier Fjellheim til høgskolen sine nettsider.

Fjellheim har jobbet sammen med Disneys komponist Christophe Beck med en spesialtilpasset versjon, og Cantus ble kalt inn til en nyinnspilling i studio med direktelink til USA. Sangen skal spilles både i åpninga og på slutten av filmen.

13

HØGSKOLEAVISA NR. 11 • 3. OKTOBER 2013

debatt

Innlegg til denne spalten kan sendes på e-post:

hogskoleavisa@hit.hist.no

Studentdemokratiet – i hovedsak en god ting?

I forrige utgave av Høgskoleavisa skriver redaktør Einar Myrenget om studenters innflytelse i råd og utvalg på HiST, og det virker til at Myrenget selv stusser over studenters kvalifikasjoner til å sitte i utvalg som omhandler tilsetting av vitenskapelig ansatte.

Myrenget sier blant annet at «det er greit å vise studentene respekt og ta dem med i råd og utvalg som er relevante for deres studiehverdag». For først å klargjøre for fakta: etter § 6-3 (1) i universitets- og høyskoleloven skal «Ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger foretas av styret, eller etter styrets beslutning av underordnet organ eller ett eller flere ansettelsesutvalg. Styret selv fastsetter sammensetningen av anset-

telsesutvalget. Studentene skal være representert i ansettelsesorganet, hvis ikke styret enstemmig bestemmer noe annet.» Studentrepresentasjon i dette organet er dermed lovpålagt per dags dato, og handler om mye mer enn å «vise oss respekt».

I de fleste råd og utvalg er vi representert med 20% av de totale medlemmene, og vi representerer på ingen måte et flertall. Denne lovfestede representasjonen og rettigheten sikrer at vår stemme blir hørt i saker som angår oss, også når det gjelder ansettelser av vitenskapelige ansatte. Det er vi som er mottakerne av kunnskapen som skal formidles, og det er vi som vet hvor skoen trykker i forelesningssalen. Dermed er det etter min mening også en selvfølge at vi inkluderes i tilsettingspro-

sessene av de som skal bruke mye av sin tid på formidling til, og veiledning av oss.

Det som bekymrer meg mest, er hvordan Myrenget tilsynelatende undervurderer studentmedvirkning og kompetansen studentdemokratiet på HiST sitter på. Jeg vet at HiST ser nytten i vår representasjon, og at vår deltagelse i råd og utvalg bringer frem perspektiver og synspunkter som fort kunne gått tapt. For å følge eksempelet med tilsetningsutvalg: For vår studiehverdag er det essensielt at de vitenskapelig ansatte på HiST ikke bare har den underliggende kunnskapen innenfor sitt fagfelt, men også den pedagogiske formidlingsevnen en professor trenger for å nå ut til sine studenter. Å få inn studentperspektivet under tilsettingsprosessen er ikke

bare en formalitet, men en kvalitetssikring av kompetansen HiST ansetter.

Studentdemokratiet er etter min mening en fantastisk ting, og vi skal være stolte over å ha en høgskole som ser verdien av et inkluderende, åpent og ærlig forhold med studentene. Vi er en viktig bidragsyter til en institusjon hvis formål også er forskning, mens først og fremst utdanning av vel kvalifiserte fremtidige yrkestakere. Og vi mener vi har noe å bidra med når det skal ansettes kvalifiserte mennesker til å veilede og undervise oss på veien dit.

Trine Kvistad Lorentsen er leder av Studentparlamentet ved HiST

Mvh Trine Kvistad Lorentsen Leder av Studentparlamentet HiST

Ambassadebesøk fra Slovakia Den slovakiske ambassadøren i Norge besøkte nylig Høgskolen i Sør-Trøndelag for å undersøke mulighetene for et nærmere samarbeid.

Einar Myrenget Det var slovakiske Iva Ivana Duraj som jobber ved Hjelpemiddelsentralen hos NAV i Trondheim som våren 2010 leste en reportasje om Wenche Malmedal og HiST sitt Balkanprosjekt. Prosjektet handler om å tilby balkanske studenter videreutdanning i aldring og eldreomsorg, og har pågått noen år. Iva Duraj mente et tilsvarende prosjekt kunne være nyttig i Slovakia, og tok kontakt med HiST. Allerede høsten 2010 var en delegasjon på fire fra HiST på besøk i Trnava i Slovakia. Av ulike grunner har prosjektet siden ligget brakk, inntil ambassadøren personlig tok et initiativ. Den slovakiske konsulen i Trondheim, Erik Fredriksen, kontaktet deretter HiST for å høre om interessen for et samarbeid fortsatt var til stede. Og det var det.

Bredere samarbeid

På et møte med fungerende rektor Arnulf Omdal, dekan Anne Tveit fra sykepleierutdanninga og flere fagfolk fra HiST, fikk ambassadøren og hans delegasjon gjennom-

Noen av de som deltok på møtene med den slovakiske delegasjonen: Fra venstre Bjørg Østnor som er leder for videreutdanningen i aldring, eldres helse og sykdom ved sykepleierutdanninga. Deretter Wenche Malmedal som er primus motor for balkanprosjektene, den slovakiske ambassadøren Frantisek Kasicky, Viggo Mastad som er studieleder for videreutdanning ved sykepleien, den slovakiske konsulen i Trondheim Erik Fredriksen og Iva Ivana Duraj som arbeider ved NAV Hjelpemiddelsentralen, og den som i sin tid tok initiativet til et samarbeid mellom HiST og Slovakia. Dekan Anne Tveit og fungerende rektor Arnulf Omdal var ikke til stede da bildet ble tatt.

gått de erfaringene HiST har med sine balkanprosjekter. Ambassadøren ga uttrykk for at landet var

svært interessert i et samarbeid med HiST, ikke bare på aldring og eldreomsorg, men også på andre

områder som f.eks. teknologi. På møtet ble det avtalt konkret hvordan samarbeidet skal følges opp.

14

HØGSKOLEAVISA NR. 11 • 3. OKTOBER 2013

Forskningsdagen for første gang ved DMMH Torsdag 26. september ble forsknings- og utviklingsarbeid fra barnehagefeltet presentert av ansatte ved DMMH og lokale barnehager. Ett av temaene var etiske vurderinger.

Linda Haugen

Forskningsdagene er en nasjonal, årlig festival med fokus på forskning i praksis. I år arrangerte DMMH Forskningsdagen for første gang.

– Tidligere har vi hatt kompetansedelingsdager, men dette er første gang vi har Forskningsdag som en del av den nasjonale festivalen, sier FoU-leder Ingar Pareliussen.

Under arrangementet holdt ansatte fra DMMH og lokale barnehager en rekke foredrag. En av foredragsholderne var høgskolelektor i seksjon for pedagogikk, Ranveig Lorentzen. Hun har arbeidet med et forskningsprosjekt siden høsten 2012, og kunne denne dagen presentere første smakebit av sine funn.

Omtrent ti personer møtte opp for å høre foredraget, og Pareliussen innrømmer at de kunne gjort et bedre forarbeid.

– Vi kunne sikkert informert bedre om Forskningsdagen på forhånd, men vi starter i det små og bygger det opp. Dette er første forsøk, sier han.

Pareliussen legger til at de vil foreta en evaluering i etterkant, men at planen er å fortsette med årlige Forskningsdager.

Forsker på etikk

Ranveig Lorentzen har rettet søkelyset mot etiske vurderinger i sin forskning. Tittelen på foredraget var «Å gjøre etiske vurderinger – nyutdannede førskolelærere forteller om deres opplevelser». Innledningsvis forklarte hun sine forskningsmetoder og fremgangsmåter for en lydhør forsamling.

Lorentzen har i forbindelse med prosjektet foretatt kvalitative intervju med fem nyutdannede førskolelærere, to menn og tre kvinner.

– Nå skal jeg presentere rådata, og rette første blikk inn mot et felt som jeg synes er veldig spennende, sier hun.

Under presentasjonen la hun vekt på følelser, makt og straffereaksjoner i barnehagene.

– Makt og straffereaksjoner peker på den reelle makt de voksne personene har i barnehagen, og hvordan denne makten brukes

til å utøve straff ovenfor barna, forklarer Lorentzen.

En av studentene som ble intervjuet, uttrykte at det var ubehagelig å straffe barna i tråd med barnehagens kultur. De reagerte med å ta barna ut av fellesskapet som en straffereaksjon. « Jeg lurer på hvorfor jeg gjør det», sa et av intervjuobjektene.

– Studentene har hørt om, og snakket om makt, men jeg tror ikke de føler på det før de går ut i arbeid, sier Lorentzen.

Savner etikk i utdanningen

Lorentzen understreker at førskolelærerne konstant må foreta etiske vurderinger, og mener at det ikke er nok fokus på dette under utdanningen.

– Jeg tror mange kan bli lamslått av makt. I tillegg fremkaller etiske vurderinger mange sterke følelser som de også må bearbeide i situasjonen, sier hun.

Videre forteller hun at studentene har mye relevant kunnskap før de starter på utdanningen.

– De nyutdannede førskolelærerne trekker frem sine minner, sin forhistorie, og beskriver at disse erfaringene har betydning når de står i situasjoner som krever etiske vurderinger, forteller Lorentzen.

Hun mener at det er for lite fokus på disse forkunnskapene i lærerutdanningene.

– Det jeg ser i min forskning, er at studentene må ta i bruk og sette ord på sin tause kunnskap, slik at den ikke lenger er taus etter endt utdanning, sier Lorentzen.

Etikk beskriver Lorentzen som et komplekst og vanskelig område, og mener man bør se på veiledning som en viktig undervisningsform.

– Det ugripelige skal gjøres begripelig. Jeg opplevde at flere av de nyutdannede førskolelærerne gikk fra intervjuet med tanker de ikke har hatt før. Noen sa til og med «takk for veiledningen», det viser at det er nødvendig med en veileder som stiller de rette spørsmålene, sier Lorentzen.

Ill.bilde: Høgskoleavisa

FoU-leder Ingar Pareliussen forteller at DMMH ønsker å fortsette med årlige Forskningsdager.

Under Forskningsdagen presenterte Ranveig Lorentzen en liten del av sitt forskningsprosjekt. Senere håper hun å kunne utgi to artikler basert på funnene.

15

HØGSKOLEAVISA NR. 11 • 3. OKTOBER 2013

Petter Wigum fra HiNT og Audun Vårvik fra politiet var sentrale deltakere da ungdommen fikk en leksjon om trafikksikkerhet.

Trafikksikkerhet for de unge Hundrevis av stjørdalsungdommer på besøk på Trafikklærerutdanninga fikk både formaninger og demonstrasjoner av såvel HiNT som onkel politi.

Isak Horgar Det var HiNTs Avdeling for trafikklærerutdanning som torsdag 26. september holdt en større konferanse om trafikksikkerhet myntet på ungdom. 400 elever var i løpet av dagen innom konferansen ved HiNTs lokaler på Stjørdal. Dette er ungdom som står på trappene til å bli deltakere i den motoriserte trafikken. I alt som skjedde denne dagen lå null-visjonen, altså et mål om å utrydde ulykker i trafikken, til grunn.

Vi har alle vært unge tilhørere engang. Eksperter peker på ulykkesstatistikk og det formanes om sykkelhjelmer, bilbelte og refleks.

Ikke minst blir vi påmint de store farene, og de fatale konsekvensene som er forbundet med rus bak rattet. Ungdommene blir også presentert historier fra virkeligheten, selv om det kan virke som tilhørerne har hørt også dette før.

Det som likevel så ut til å fenge ungdommen, var en mengde

stands og aktiviteter som var laget av HiNT-studenter. Konferansen var også obligatorisk for trafikklærerstudentene.

Alle ungdommene satte ikke foredragsvirksomheten like høyt.

Før høgskolelektor Petter Wigum entrer talerstolen, har undertegnedes sidemann allerede merker i panna etter å ha brukt snusboksen som pute mellom hodet og pult. Andre snakker om å dra hjem og spille det nyeste GTA-spillet (trafikksikkerhetens rake motsetning).

Petter Wigum er erfaren MCfører, har tatoveringer og er tilsynelatende tøff. Wigum snakker direkte til de utålmodige unge, og det kan virke som de kvikner til.

– Ser det ut som disse tar en stor risiko, spør han og viser bilder av en på bakhjulet, og en på forhjulet i en crossløype. Ingen synes det. De på bildet har hjelm og beskyttelse.

– Bra, for dette er nemlig meg, sier han og peker mot ham på

bakhjulet.

– Men man kjører ikke på bakhjulet gjennom Kjøpmannsgata i Stjørdal. Det finnes mange arenaer der man kan teste grenser, fortsetter Wigum Nasjonalt kompetansesenter

Det er andre året HiNT er med på konferansen som er et samarbeid mellom Stjørdal kommune, HiNT, Trygg Trafikk, Nord-Trøndelag Politidistrikt og Fylkets trafikksikkerhetsutvalg.

– Det var trafikksikkerhetsutvalget som ville ha HiNT med, og ikke for å skryte, men vi er faktisk et nasjonalt kompetansesenter når det kommer til trafikksikkerhet. Her bidrar vi med kunnskap, ressurser og lokaler. Samtidig er dette noe som interesserer våre studenter veldig, forteller Wigum.

– Generelt må jeg si at ungdom er veldig flinke med trafikksikkerhet, likevel tilhører de en høyrisikogruppe i trafikken. Vi føler at miksen mellom teori og

aktiviteter treffer ungdommen.

Spesielt stands og aktiviteter merker vi treffer. Det handler om å møte dem på deres hjemmebane, sier Wigum.

– Det finnes de ungdommene som er veldig flinke med bil og bruker all fritid på dette. Vi ønsker å nå ut til de to - tre prosentene blant dem som er avvikere når det kommer til å vurdere risiko. Det finnes selvfølgelig avvikere som er interessert i friidrett også, men det er viktig å møte akkurat disse guttene på deres egen arena, fortsetter Wigum.

Vi har ingen å miste

Blant standene som studentene sto bak fikk ungdommene blant annet bli snurret rundt i en bil, de fikk kjøre gjennom en løype mens de skrev tekstmelding. De fikk teste blindsonene i trailer. Ambulansepersonell og politiet stilte også med stands. Politibetjent, foredragsholder og forebyggende koordinator Audun Vårvik, var en

av de som ble stående å snakke med ungdommen til lenge etter at aktivitetene var pakket ned.

– Med null-visjonen i bakhånd, er det er viktig at alle blir lært opp. Vi ønsker å appellere ikke bare til de tre eller fire som ikke følger reglene, men også til venner og familie, som kan si ifra og varsle når noen er uforsiktige i trafikken, eller beruset. For vi har ingen å miste! Sier en engasjert Vårvik.

– Er dette et evigvarende arbeid?

– Du merker jo at jeg står og snakker på repeat, så ja, dette er et evigvarende arbeid. Hvert eneste kull må høre det, og det er viktig at politiet er synlig i prosessen. De skal vite at jeg tar dem om de bryter loven. Vi ønsker ikke å bruke makt, men det er bra at folk trykker på bremsen når de ser politiet.

Vi ønsker det. Politiet skal skape trygghet. Og vi har som sagt ingen ungdommer å miste.

HøgskoleAvisa i Trøndelag

73 55 92 32 hogskoleavisa@hit.hist.no. http://hit.hist.no

RETURADRESSE: Høgskoleavisa Gunnerus gt. 1 7012 Trondheim Norway

Alarga-stipend til tidligere HiST student – fikk 100 000 kroner

– Det kom som en overraskelse. Jeg ble veldig glad da jeg fikk beskjeden, sier en ydmyk Hans-Marius Ludvigsen (24) til Høgskoleavisa.

Tonje Saanum Ludvigsen var i ferd med å avslutte bacheloren sin ved Handelshøyskolen i Trondheim i mai, da han bestemte seg for å søke om det prestisjefylte stipendet. En rekke krav må være oppfylt for å kunne søke. Studenten må blant annet være i gang med en mastergrad, og beherske minst tre språk både skriftlig og muntlig. Ludvigsens foreldre er fra Korea, og han er nå i gang med en mastergrad ved Handelshøyskolen i Bergen.

– Jeg skrev en søknad og sendte inn cv.

Deretter gjennomførte jeg personlighetsog IQ-test på internett, forteller Ludvigsen om søknadsprosessen.

Hektisk dag i Oslo

Etter noen uker kom telefonen. Ludvigsen var en av 30 studenter som ble invitert til Oslo for å konkurrere om de sju stipendene med en verdi på 100 000 kroner hver.

– I Oslo måtte jeg gjennom nye tester.

Vi måtte for eksempel framføre en case, og gjennomførte vanlige jobbintervjuer med flere av partnerne i stipendordningen, sier

Ludvigsen. Han ble blant annet intervjuet av ansatte i Telenor.

– Det var en hektisk dag, og jeg følte det gikk bra. Men samtidig var det veldig mange andre flinke studenter der også.

Brukte pengene på studier

I juni fikk Ludvigsen gladmeldingen. Han hadde vunnet 100 000 kroner.

– Jeg ble utrolig glad og lettet. For meg var det en ære bare å få være med på testene i Oslo, og samtidig komme i kontakt med så mange flinke folk, sier han.

– Hva skal du bruke pengene til?

– I sommer studerte jeg økonomi i England, og det innebar en del utgifter. Beløpet blir fordelt i to omganger. Jeg får 50 000 nå, og 50 000 neste år. Jeg vet ikke hva jeg skal bruke det siste beløpet til.

Hadde en flott studietid i Trondheim

Vinnerne av Alarga-stipendet får også tilbud om sommerjobb i en av Alargas partnerbedrifter som blant annet er Orkla, Telenor, Yara, Statkraft og DNB. Ludvigsen skal tilbringe sommeren 2014 i Telenors lokaler.

Han får også en egen mentor som gir ham tett oppfølging i arbeidsprosessen.

– Det gleder jeg meg veldig til, det var Telenor jeg hadde håpet på å få jobbe for.

De har en internasjonal og spennende profil. Mange av stipendiatene skriver masteroppgave om bedriftene de får jobb i. Dette er noe jeg også skal vurdere, sier Ludvigsen som nylig har flyttet til Bergen.

– Jeg tok hele bachelorgraden min i Trondheim, og hadde det kjempefint der.

Jeg savner mange av vennene mine, men søkte mastergrad i Bergen fordi handelshøyskolen her har en internasjonal stjerne med et godt rykte, sier Ludvigsen om miljøskiftet. Mastergraden er i finans, men han har fortsatt ikke sett seg ut noen drømmejobb når han om to år er ferdig med studiene.

– Jeg vil ha en variert arbeidshverdag der jeg kan gjøre mye forskjellig. Kanskje som konsulent, avslutter den ferske stipendiaten.

om Alarga: Alarga er en organisasjon som har som mål å styrke konkurransekraften i norsk næringsliv gjennom å øke virksomheters interkulturelle kompetanse.

Alarga definerer sine hovedoppgaver slik:

• Å føre store norske bedrifter med økt behov for spisskompetanse innen internasjonale forhold sammen med toppstudenter med interkulturell kompetanse som evner og har lyst til å jobbe på tvers av kulturer og språk.

• Å være et kompetansenettverk og lage møteplasser for erfaringsutveksling.

Alargas partnerbedrifter er Orkla, Telenor, Yara, Statkraft, DNB, Cermaq, Aker Solutions, PwC, Advokatfirmaet Thommessen og Advokatfirmaet Selmer. «...medarbeidere med ulik språklig, religiøs, utdannelses- og kulturell bakgrunn er viktige byggeklosser for morgendagens virksomheter.»