To av tre kommer ikke inn Bør mobil forbys i timene? Debatten om bruk av mobiltelefon i skolen har blusset opp igjen. Studieleder Arve Thorshaug ved Lærerutdanninga på HiNT vil kjøre et strengt regime, men vil overlate til elevene selv å bestemme om mobilen skal forbys på skolen. Side 8
Jubler Lederne av Studentparlamentet ved HiST og Studentorganisasjonen ved HiNT jubler over forslaget om å øke studiestøtten fra 10 til 11 måneder. Men vil den nye regjeringa følge opp? Side 6
xx Om den nye regjeringas krav til opptak blir gjennomført, ville to tredjedeler av de som i dag tar lærerutdanning ikke kommet inn. I tillegg vil Solberg-regjeringa forlenge lærerutdanninga til fem år. Det kan føre til en katastrofal lærermangel i Norge. Sidene 4 og 5
Underviser om 1800-tallsteknikk
Tøff start på studiet
Roald Renmælmo har jobbet som restaureringshåndverker i Målselv, og har ingen akademisk utdanning. Men da HiST utlyste et doktorgradsstipend i Bygningsvern, var det Roald som fikk det. Nå har han undervist bachelorstudentene og har et år igjen før han skal disputere på Gøteborg universitet med oppgaven «Snekkerhåndverk i første halvdel av 1800-tallet». Side 12 og 13
Høgskoleavisa har besøkt sisteårsstudentene på elektroutdanninga ved HiST. – Det første året var tøffest, forteller Lars-Arne Larsen og Anja Fagelund. Sidene 10 og 11
Norge P.P.
Årgang 15 Nr. 12 17. oktober 2013
2
HØGSKOLEAVISA NR. 12 • 17. OKTOBER 2013
Ranveig Lorentzen Alder: 57 år
Utdannelse: Førskolelærerutdannet fra DMMH, mellomfag i religionsvitenskap fra NTNU, Hovedfag i førskolepedagogikk fra NTNU.
Yrke: Førstelektor ved DMMH.
Familie: Mann, tre voksne sønner og to barnebarn.
Fem korte – Hvilket annet yrke ville du helst hatt? – Etterforsker i politiet. Det yrket handler også om mennesker, og om å forstå at små detaljer kan ha stor betydning for den store sammenhengen. – Hva leser du? – Mest sakprosa. Tidsskrifter og dagsaviser. Og fagpolitisk stoff. Jeg synes det er spennende å følge med på det som skjer i samfunnet. – Hvilken hobby har du? – Vi har ei koie på Snåsa, midt i den store naturen der rovdyrene bor. Å være der er som å komme til en annen verden. Jeg trives i naturen. Og så stresser jeg ned med å strikke. Å strikke varme ullsokker til barnebarna gir en god følelse. – Favorittferie? – Ferie er å eie tiden selv. Uten mye stress, gjerne sammen med familie og venner. Jeg drar nordover hver sommer. I tillegg drar vi som regel på en opplevelsestur. Vi er glade i sol og varme, og har for eksempel vært på sykkeltur i Moseldalen. Det var artig å kunne sykle fra det ene lille stedet til det andre og prate med vanlige folk. – Hva ser du helst på TV? – Jeg liker å se god krim. Og serier. «Top of the lake» er det siste vi har sett. Jeg er også glad i å se debattprogrammer og dokumentarer.
Ble født inn i læreryrket Ranveig Lorentzen kom til verden i en skolestue, og bestemte seg for å bli lærer da hun gikk på ungdomsskolen. Så endte hun opp på Dronning Maud.
Andrea Hegdahl Tiltnes – Man kan si jeg ble født inn i det, smiler høgskolelektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole, Ranveig Lorentzen. Morfaren hennes var lærer på Hamarøy og forpaktet en gård hvor det ene huset var bolig, og det andre skolestue. Den skolestua ble det første rommet Ranveig så. Her levde hun sine første år, men tenårene hadde hun i Narvik. Allerede da hun gikk på ungdomsskolen bestemte hun seg for å bli lærer selv. Hun opplevde en veldig distanse til lærerne sine. Hun følte ikke at de brydde seg om elevene, og dette ville hun gjøre noe med. Men strukturene i skolen passet henne ikke. Senere jobbet hun nemlig ett år som ufaglært lærer på Hamarøy, og hun syntes rammene var for stramme. Førskolelærerutdanning begynte å bli vanligere, og Dronning Mauds Minne ble sett på som en av de to beste skolene, og hun bestemte seg for å søke hit i stedet. Overganger er kriser
I hele sin yrkeskarriere har Lorentzen jobbet i barnehagesektoren. I løpet av 13 år i barnehage
har hun prøvd alle de ulike stillingene man kan ha. Etter hvert kom hun inn som lektor på skolen hvor hun selv tok utdanningen. Både i og utenfor jobben har hun alltid tatt på seg verv, og i dag er hun blant annet seksjonsleder på avdeling for pedagogikk, ansattrepresentant i styret ved høgskolen og medlem av styret til Trondheim Senterparti. Gleden over å være med på prosesser er det som gjør at hun engasjerer seg. Hun ønsker å være med å påvirke. Denne iveren var det også som fikk henne inn i et prosjekt om veiledning av nyansatte førskolelærere for ti år siden. Mange slutter i yrket etter kort tid, og målet med prosjektet er å få flere til å bli i barnehagene. – Å gå fra utdanning til jobb er en viktig overgang. Livet består av mange overganger, og hver av dem er en krise, sier hun og viser til utviklingspsykologien. – Men krisen trenger ikke å bli til noe forferdelig, den kan også være artig og spennende, sier Lorentzen. Det første møtet med arbeidsplassen er veldig viktig for om nyutdannede velger å bli i jobben. Om det første møtet, og det første året oppleves som positivt, så er
sjansen større for at man ikke faller fra. Både gjennom dette prosjektet, og dybdeintervjuer Lorentzen har gjort med fem nyutdannede, kommer det frem at de ferske førskolelærerne kan bli lammet av den makten de får som pedagogiske ledere. De har øvd mye på å lede barn og barnegrupper, men synes det er vanskelig å komme som ny og skulle lede andre voksne kolleger. – Her på utdanningen har vi et stort fokus på pedagogisk ledelse av barn, men det er et stort hull når det kommer til veiledning av voksne.Vi må få dette opp i utdanningene, og det håper jeg vi greier å gjøre nå med den nye barnehagelærerutdanningen, sier Lorentzen. Liker prosesser
En viktig overgang, og krise i Ranveig sitt liv, var da hun og tvillingsøsteren gikk hver til sitt. Inne på skolestua i Hamarøy var nemlig ikke fødselen ferdig da Ranveig var kommet til verden. Overraskende på moren var det to som ville ut. For Ranveig som var redd for alt gjennom barndommen, var søsteren en stor støtte. Men da Ranveig skulle flytte til Trondheim
for å studere på Dronning Maud, skiltes de. – Det var tøft, sier Ranveig. Hun tenkte alltid at hun skulle tilbake til Nord-Norge. Samfunnsengasjementet var nok en av grunnene til det. Hun skulle bare jobbe litt i London først. Men noen måneder før hun skulle flytte møtte hun den store kjærligheten på en studietur til Tyrkia. Han var trondheimer og hadde egentlig planlagt å dra til Svalbard for å jobbe. I løpet av kort tid endret begge planene sine, og Trondheim ble hjemmet deres. Mens de tre sønnene de fikk var små, tok de det endelige valget om å bli. – Selv er jeg avhengig av trygghet. Noen forhold i livet må være avklart, og vi ønsket at barna skulle oppleve å ha røtter et sted. Så vi grodde fast her. Nå er Trondheim min by.
3
HØGSKOLEAVISA NR. 12 • 17. OKTOBER 2013
Synspunkt
■
Synspunkt er en kommentatorspalte hvor meningen som uttrykkes står for forfatterens egen regning.
Ny kunnskapsminister
Torbjørn Røe Isaksen er av den nye regjeringa utnevnt til Kunnskapsminister. Vi legger merke til at han har utnevnt en annen høyremann, Bjørn Haugstad, som statssekretær. Det er ikke bebudet at departementet skal deles. Derfor antar vi at det snart kommer på plass ytterligere en statssekretær med spesielt ansvar for høyere utdanning. Røe Isaksens for-
gjenger Kristin Halvorsen hadde Ragnhild Setsaas, og Tora Aasland hadde Kyrre Lekve på denne posten. Vi er spent på hvem den nye statsråden utnevner. Dette vil uansett bli en viktig person som høgskolenorge må forholde seg til.
opp alt han får ansvaret for (se side 8), har han glemt å nevne barnehagene. Vi antar at flere har lagt merke til det. For eksempel noen på Dronning Maud.
Vi legger også merke til at når den nyslåtte kunnskapsministeren ramser
Einar Myrenget Redaktør i Høgskoleavisa
Grunn til å juble? Studentene jubler over den avgåtte regjeringas forslag til statsbudsjett. En mangeårig kampsak, kravet om studiefinansiering i 11 måneder i stedet for 10, ser ut til å bli innfridd. Vi ser at den rødgrønne trepartiregjeringa beskyldes for å ha tatt inn forslaget i sitt statsbudsjett i den hensikt å lage en kostbar
snubletråd for den nye regjeringa. Men ser man etter i partiprogrammene til Høyre og Fremskrittspartiet, står det svart på hvitt at begge går inn for 11 måneder med studiefinansiering. I teorien støttes kravet med andre ord av et enstemmig storting. Så da er det vel for Siv Jensen og Torbjørn Røe Isaksen bare å sette i gang da.
studenten
Interessert i kroppen Etter å ha startet på helsefag på videregående bestemte Sandra Kjørstad seg for at det var sykepleier hun måtte bli. Andrea Hegdahl Tiltnes – Å lære om hva som skjer med kroppen når vi er friske, når vi er syke, hvordan vi fungerer, det er veldig interessant synes jeg, forteller Sandra Kjørstad. 21-åringen fra Vesterålen går førsteåret på sykepleierutdanninga på HiNT. Hun visste lenge hva det var hun skulle bli, og etter å ha begynt på utdanningen føles det som hun har tatt det rette valget. – Det er et veldig spennende og utfordrende yrke, mener hun.
Navn:
Sandra Kjørstad Kommer fra: Vesterålen Alder: 21 år
Lærer av jobben
Studerer hva: Sykepleie Studerer hvor: HiNT - Avdeling for helsefag, Levanger
Høgskoleavisa i Trøndelag Gunnerus gt. 1 7012 Trondheim Tlf: 73 55 92 32 E-post: hogskoleavisa@hit.hist.no www.hogskoleavisa.no TRYKK: Nr1Adressa-Trykk Orkanger AS
Etter videregående har hun blant annet jobbet ett år som assistent i helsesektoren. Jobben var på Namdalseid, og nå bor hun på Steinkjer for å kunne jobbe litt i den
hjemmebaserte tjenesten og på sykehjem på Namdalseid i tillegg til studiene. Det å jobbe med noe relevant gjør at hun lærer enda mer. – Jeg får knagger å henge alt vi lærer på. Det er ofte at jeg kommer hjem fra jobb og må slå opp i boka, forteller hun. I tillegg til at hun lærer mer, så får hun selvtillit av å jobbe. Å få tilbakemeldinger på det hun gjør bra, og hvor hun kan gjøre ting bedre, synes hun er flott. Vil nordover
– Man innser nok ikke helt hva man har rundt seg i Nord-Norge før man drar derifra, sier hun. Nå lengter hun tilbake, og tenker at hun kommer til å flytte hjem etter hvert for å jobbe på sykehuset på Stokmarknes. Men hun vil ikke hjem helt med en gang. Først ser hun for seg å bo litt i Trondheim, og å reise. Men om det blir sånn, vil tiden vise. – Det er det jeg ser for meg nå, men man skal aldri si at sånn blir det. Det kan alltids dukke opp noe som endrer planene underveis, smiler hun.
Sandra kommer fra Stokmarknes i Vesterålen, men flyttet til Levanger da hun var 17 år. Moren hadde flyttet hit, og Sandra så en mulighet til å oppleve noe nytt. Hun var lei av hjemplassen og så frem til å komme bort, men etter hvert kom hjemlengselen.
Høgskoleavisa er en redaksjonelt og politisk uavhengig avis for Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronning Mauds Minne Høgskole. Høgskoleavisa redigeres etter Redaktørplakaten.
Redaktør Einar Myrenget tlf. 73 55 92 32 e-post: einar.myrenget@hit.hist.no
Journalist Andrea Hegdahl Tiltnes tlf. 73 55 92 36 e-post: andreati@hist.no
Typograf Hege Pedersen tlf. 73 55 92 34 e-post: hege.pedersen@hit.hist.no
4
HØGSKOLEAVISA NR. 12 • 17. OKTOBER 2013
To av tre lærerstudenter Om den mørkeblå regjeringas forslag til ny lærerutdanning skal gjennomføres, betyr de skjerpede inntakskravene at tallet på lærerstudenter stuper. Og det i et land som allerede sliter med stor lærermangel.
Dekan Camilla Nereid ved Lærerutdanningen på HiST, og dekan Egil Solli ved Lærerutdanningen på HiNT, mener begge at skjerpede inntakskrav vil virke svært dårlig inn på rekrutteringen til læreryrket.
Einar Myrenget Blant tiltakene som Solberg-regjeringa har foreslått, er at lærerutdanninga forlenges med ett år, og gjøres om til en femårig mastergradutdanning. Regjeringa vil også at alle som tas opp på lærerutdanninga skal ha minimum karakteren 4 i norsk, engelsk og matematikk. Om dette opprettholdes, vil det bli langt færre lærerstudenter. En av landets største lærerutdanninger ligger ved Høgskolen i SørTrøndelag, og nå i år ble det tatt opp 417 studenter. Om det nye kravet hadde blitt lagt til grunn, ville bare 152 ha kommet inn. Det vil si at nesten to tredjedeler av dagens ferske lærerstudenter ikke hadde fått begynne på studiet.Ved HiNT er det enda verre. Der kom det inn 120. Med de nye kravene, ville bare 35 fått begynne. I tillegg skal disse gå fem år på lærerhøgskolen, mot fire i dag. – Det vil bety en alvorlig lærermangel i norsk skole, mener dekan Camilla Nereid ved lærerutdanninga på HiST. Riktig med master
Både dekan Camilla Nereid ved HiST og dekan Egil Solli ved lærerutdanninga på Høgskolen i NordTrøndelag, mener at det er riktig å gjøre grunnskolelærerutdanninga om til et femårig mastergradsstudium. Både HiST og HiNT skal greie å takle et femårig løp, men begge forutsetter at staten da tilfører høgskolene mer ressurser. – Vi har bra med førstekompetanse (professorer, dosenter, førstelektorer og førsteamanuenser) så det vil ikke by på noe problem,
svarer Egil Solli på spørsmål om høgskolen er rustet til et mastergradsløp. – Lærerutdanninga ved HiST har tilstrekkelig med førstekompetanse, men ikke alle av dagens studenter ville passert C-kravet for opptak fra bachelor til master. Og hva som skjer ved mindre læresteder er et åpent spørsmål, mener Camilla Nereid ved HiST. – Du tenker på? – Om det finnes tilstrekkelig med lærekrefter som kan ta studentene gjennom til en mastergrad. Nå vet vi ikke hva regjeringa konkret legger opp til. Kanskje blir det slik at mindre læresteder kan tilby de første tre årene dersom man velger en 3+2 ordning og ikke femårig integrert. Det vet vi ikke. – Så du tror lærerhøgskolen på Nesna får problemer med et
femårig løp? – Ikke bare Nesna; – både Buskerud, Volda, Stord-Haugesund og andre vil få problemer, svarer Camilla Nereid. Økt status
Men mens det er enighet om at lærerutdanninga bør forlenges til fem år, er begge dekanene skeptiske til den nye regjeringas karakterkrav. – Saken er jo at en lærerstudent som har tre i matte, kan bli skikkelig god i matte i løpet av studiet. Med riktig matematikkundervisning kan flere se lyset. Men med de nye kravene til opptak, vil studenten aldri få den sjansen, mener Camilla Nereid, som tror at redningen må ligge i at læreryrket i seg selv blir så attraktivt at ungdom med de beste karakterene søker seg til lærerutdanning. Det
samme tror Egil Solli på Levanger må være løsningen. – Ungdom med gode karakterer som lurer på om de skal bli lege eller jurist, må i stedet få lyst til å søke seg til lærerutdanning. – Men skal yrkets status økes, henger det nøye sammen med lønna. Er det realistisk å tro at myndighetene vil legge 200.000 kroner til på begynnerlønna? – Nei, det er vel ikke det. Da vil sykepleiere, politifolk, sosialarbeidere og alle andre kreve det samme. Så, nei, det er nok ikke særlig realistisk. Byggmakker
Camilla Nereid tror heller ikke at lærerne vil få et dramatisk lønnshopp. – Lærerne tjener faktisk ganske bra i dag. Når lærerutdanninga på HiST skal konkurrere om kvali-
fisert arbeidskraft, er det ikke NTNUs lønnsnivå som er problemet. Det er Charlottenlund ungdomsskole, for å si det sånn. Derfor tror jeg ikke særlig på at læreryrket får noen dramatiske lønnsøkninger med det første. – Hva kan gjøres for å få flere ungdommer til å søke lærerutdanning? – Det går jo an å redusere valgfriheten på utdanningsmarkedet. Det er ikke sikkert vi trenger å utdanne 1200 medievitere som likevel ender bak kassa på Byggmakker. – Å redusere valgfriheten rimer vel dårlig med slagordene om valgfrihet under de blå? – Jo, det er jo et poeng, sier Camilla Nereid; men relevant jobb i forhold til utdanning er også viktig.
Utdanningsforbundet:
Vil beholde kravet om 3 Fylkesleder i Utdanningsforbundet i Sør-Trøndelag, Lisbeth Strickert, tror norsk skole får en real trøkk om den blå regjeringa opprettholder minstekravet om karakteren 4 i norsk, matematikk og engelsk. – Vi har lærermangel i norsk skole i dag. Med de nye kravene blir det mye verre, sier Strickert, som ellers støtter forslaget om en femårig utdanning. Hva som skal til for å få flere til å søke – og bli i læreryrket, er hun ganske klar på. – Det handler naturligvis om lønn, men kanskje enda mer om arbeidsforholdene i norsk skole.
De tusenvis som har sluttet i skolen oppgir som hovedgrunn at de ikke får gjort den jobben de gjerne vil. De har for mange elever, og de dynges ned av administrativt arbeid, rapportering og møter. Det er dét som er hovedproblemet. – Men med færre lærere blir det jo enda verre?
– Mye verre. Dette kan ikke gå. Det hadde kanskje vært en idé om den nye regjeringa snakket med fagfolkene før de la planer. – Du mener karakterkravet på 3 bør opprettholdes? – For å sikre en viss rekruttering er det helt nødvendig, sier Lisbeth Strickert i Utdanningsforbundet.
Lisbeth Strickert er fylkesleder i Utdanningsforbundet i Sør-Trøndelag.
5
HØGSKOLEAVISA NR. 12 • 17. OKTOBER 2013
kommer ikke inn
Vil ikke ha karakterkrav: Lærerstudentene Siri Bååth, Dejan Janjic, Trine Eriksen og Marit Rosvold tror ikke økte karakterkrav i norsk, engelsk og matte vil gi bedre lærere.
– Start med lærerutdanninga Å heve karakterkravet til lærerstudenter er ikke rett vei å gå, mener HiST-studenter. For å få bedre lærere må man heller satse mer på selve utdanningen, mener de. Andrea Hegdahl Tiltnes – Om man ikke er fornøyd med de lærerne som utdannes i dag, bør det heller gjøres noe med lærerutdanningen, mener lærerstudent ved HiST, Siri Bååth (25). Både hun og medstudentene Dejan Janjic (21), Trine Eriksen (21) og Marit Rosvold (36) mener Rotvoll er et passende navn på lærerutdanninga til HiST. De går tredjeåret og har opplevd rot med eksamensdatoer, stadig bytte av lærer og manglende oppfølging i praksis. De får stadig høre at mye av det de er misfornøyde med, skyldes at de kun er det andre kullet med den nye grunnskolelærerutdanningen. Men de mener likevel at opplegget på utdanningen er viktigere enn karakterkravet til
å komme når det gjelder hvor gode lærere de blir. – Vi har to i klassen som ser på seg selv som dårlige i matte, og har sagt at de hater faget. Nå har den ene A og den andre B. Man kan gå ut fra utdanningen med gode karakterer i matte, engelsk og norsk selv om man ikke hadde det da man kom inn, mener Rosvold. Medstudentene er enige. Å stille krav til studentene under utdanningen for at de skal få fortsette, synes de hadde vært en bedre idé. – De som virkelig vil bli lærere ville ha jobbet hardt nok til å klare krav underveis, mener Eriksen. Pedagogikken viktigst
De fire mener at det viktigste når man skal ut i jobb som lærer, er å
klare å formidle det som skal læres bort på en god måte. – Jeg har hatt lærere som har vært veldig flinke i faget sitt, men ikke noe gode på å lære det bort, og da fikk jo ikke vi som elever noe ut av den kompetansen, sier Eriksen. Spesielt i småskolen mener studentene at pedagogikk og personlige egenskaper er viktigst. – Fra 1. til 7. er ikke fagene så kompliserte, da handler det mest om dannelse, mener Eriksen. – For å finne ut hvem som passer til å bli lærer burde det heller vært et opptaksintervju, foreslår Rosvold. – Ja, da finner man fort ut hvem som ikke egner seg, mener Bååth.
Praksissjokket
De er også i tvil om en obligatorisk mastergradsutdanning er rett vei å gå. – Noen synes fire år er lenge nok med skole, og ønsker å komme seg ut i jobb, ett år til kan virke demotiverende, mener Bååth. Hun er også i tvil om det å sitte på et kontor og skrive en masteroppgave gjør deg til en bedre lærer. – Det snakkes om praksissjokket. I stedet for en master burde vi heller hatt mer og bedre praksis, mener hun. De andre nikker. I dag synes de lærerne får for liten tid til å følge dem opp når de er i praksis. Og at kravene til lærerne som møter dem i praksis ikke er gode nok. Kvaliteten på praksisen synes
de varierer fra veldig god til alt for dårlig. De tror en mastergrad er et ledd i å øke statusen til læreryrket. At det fører til bedre lønn, synes de er positivt, men er usikre på om det vil gi bedre lærere. Rundt dette kantinebordet hadde én av fire ikke kommet inn med nye krav. At så mange som en av tre på HiST og under halvparten på HiNT ikke ville ha kommet inn med nye krav synes studentene gjør disse kravene enda mer skremmende. De tror man kan gå glipp av mange gode og motiverte lærere ved å innføre økt karakterkrav.
6
HØGSKOLEAVISA NR. 12 • 17. OKTOBER 2013
Jubler for økt studiestøtte Etter å ha kjempet i en årrekke kunne studentene feire å ha fått 11 måneders studiestøtte inn på statsbudsjettet. Andrea Hegdahl Tiltnes – Endelig har vi fått 11 måneders studiestøtte, dette er virkelig en festdag, smiler leder av studentparlamentet ved HiST, Trine Kvistad Lorentsen. I den rødgrønne regjeringens siste statsbudsjett er det lagt inn en økning av studiestøtten fra 94.400 kroner til 105.600 kroner årlig, og støtten skal utbetales over 11 i stedet for 10 måneder. Dette har studentene kjempet for i en årrekke, og Lorentsen mener dette er en seier for lik rett til utdanning. Hun tror mange er glade for å få lettet de økonomiske bekymringene i eksamensperioden, og tror mange nå kan konsentrere seg om studiet i stedet for deltidsjobben i juni. Leder for studentorganisasjonen i Nord-Trøndelag, Bjørn S. Hojem feirer også seieren, og er glad for at støtten prisjusteres. – Dette ville vært fullkomment om man i tillegg justerte det totale beløpet til 1,5 G, sier Hojem. Regjeringen legger også opp til å utvide foreldrestipendperioden fra 44 til 49 uker for barn født 15. august eller senere. I statsbudsjettet er det også satt av penger til å bygge 1300 nye studentboliger. I tillegg økes kostnadsrammene og det statlige tilskuddet. – Det har vært utfordrende for samskipnadene å få til å bygge med de kostnadsrammene som har vært, så dette er en gledelig nyhet, sier Lorentsen. Hun håper flere studentboliger kan bidra til å roe ned prisene også i det private markedet. Hojem skulle ønske at noen av de nye boligene skulle bygges på Levanger. – Vi er sterkt underrepresentert når det gjelder studentboliger, og trenger virkelig å få bygget flere, sier han. Hojem og Lorentsen håper og tror at løftet for studiefinansieringen blir stående i budsjettet også med den nye regjeringa. – At de gjør noe med dette vil ikke studentene godta, mener Lorentsen.
Bjørn S. Hojem leder Studentorganisasjonen i Nord-Trøndelag.
Seier: Leder av studentparlamentet ved HiST, Trine Kvistad Lorentsen tror ikke den nye blåblå regjeringen vil gå tilbake på budsjettløftene fra de rødgrønne om 11 måneders studiestøtte, og ser på det som en stor seier for studentene at de endelig får lån og stipend også i eksamensmåneden juni.
Skuffet ved DMMH
Fornøyde ved HiNT
Rektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole, Hans-Jørgen Leksen, er skuffet over at ikke barnehagelærerutdanningen ble løftet opp fra finansieringskategori E til D.
– Dette er et statsbudsjett som sikrer at vi kan videreføre de strategier vi har lagt og samtidig satse nytt, sier rektor ved HiNT, Steinar Nebb. HiNT får økt sin bevilgning med seks prosent inkludert justering for prisvekst. Høgskolen er tildelt 2,2 millioner kroner for videre opptak med nye kull til de studieplassene høgskolen ble tildelt i 2011. Dette dreier seg om 25 plasser på grunnskolelærer deltid og fire plasser på mentorutdanningen. Noen nye studieplasser utover dette hadde ikke Nebb regnet med, men han hadde håpet at de skulle få noen ekstra stipendiatplasser.
Steinar Nebb er rektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.
Nebb trekker også frem som gledelig at studiefinansieringen blir styrket, men skulle gjerne sett at noen av de 1300 studentboligene som skal bygges hadde kommet på Levanger.
– Det skjedde da allmennlærerutdanninga ble grunnskolelærerutdanning, og vi hadde håpet at det skulle skje med oss også, sier Leksen. I tillegg hadde han ønsket seg flere studieplasser. I budsjettet som ble lagt frem den 14. oktober var det kun en videreføring av nye plasser som er tildelt ved tidligere budsjett. Skolen fikk heller ikke tildelt penger til nybygget. – Men vi er fornøyde med at det fortsatt satses på barnehagene, det er positivt at studentene får en bedring i finansieringen og
Hans-Jørgen Leksen er rektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole.
at det skal bygges flere studentboliger, sier Leksen. Han trekker frem at DMMHs visjon er «Til barns beste» – Så vi synes også at det er veldig positivt at Barnevernspedagogutdanningen på blant annet HiST, får et løft gjennom endret finansieringskategori, sier han.
Ville hatt flere studieplasser – Vi legger merke til at andre institusjoner har fått nye studieplasser innen ingeniørfag, det kunne vi også ha tenkt oss, sier studiedirektør ved HiST, Gunnar Bendheim. Men i store trekk er han fornøyd med statsbudsjettet. HiST får videreført de nye studieplassene som kom over budsjettene for 2011 og 2012, i tillegg til åtte nye plasser på videreutdanning for utøvende tradisjonshåndverk.
HiST fikk to stipendiatstillinger til profesjonsfag, noe som er gledelig, men Bendheim skulle gjerne sett at de også fikk stipendiatstillinger til matematikk, naturfag og teknologi. Kategoriendringen for grunnskolelærer videreføres, og barnevernspedagog endres fra finansieringskategori F til E. Dette er HiST fornøyd med. Høgskolen har hatt en høy studiepoengproduksjon, og får en vekst i budsjettet på ti prosent, fra
772 til 849 millioner kroner. Økningen inkluderer 3,5 prosent til pris- og lønnsvekst. Bendheim vil ikke spekulere for mye i hva den nye regjeringen kan komme til å gjøre med budsjettet, men har ikke registrert noen uttalelser om at det er aktuelt å gå tilbake på noe av det HiST har fått over dette statsbudsjettet. Gunnar Bendheim er studiedirektør ved HiST.
HØGSKOLEAVISA NR. 12 • 17. OKTOBER 2013
PASS PÅ TENNENE
PASS PÅ UTGIFTENE Studentene skal ha fordeler! 50% STUDENTRABATT på første time! Den inkluderer undersøkelse utført av tannpleier, 2 røntgenbilder og tannrens. Du betaler kun 450,- og du vil fortsette å få fast studentrabatt hos oss.
Kongens gt. 49 - 7012 Trondheim • Telefon: 73 53 45 45 www.trondheim-tannhelsesenter.no
Falkenborgveien 9 - 7044 Trondheim •Telefon: 73 60 50 45 www.toppen-tannhelsesenter.no
All tannbehandling på et sted • 365 dager i året
7
8
HØGSKOLEAVISA NR. 12 • 17. OKTOBER 2013
Elever ønsker mobilforbud Utdanningsdirektoratet slår fast at skolene ikke har anledning til å forby mobiltelefoner på skolene. Studieleder ved avdeling for lærerutdanning på HiNT, Arve Thorshaug, mener et forbud kan være fornuftig når elevene ber om det selv. Andrea Hegdahl Tiltnes – Jeg har vært på foreldremøter ved flere skoler hvor et forbud mot mobiler har vært ønsket av elevene selv, sier studieleder ved avdeling for lærerutdanning på HiNT, Arve Thorshaug. Han har et sterkt engasjement for bruk av ny teknologi i skolen, og har deltatt på foreldremøter for å snakke om dette i 20 år. I Levanger kommune står det i ordensreglementet at «mobiltelefon, mp3-spiller eller lignende skal ikke bringes med til skolen om ikke annet er bestemt». Informasjonsviter og dekan ved HiNT, Per Arne Godejord, har barn i skolen i Levanger, og stilte spørsmål til Utdanningsdirektoratet om skolen har anledning til å forby elevene å ha med mobilen. Det førte til at Utdanningsdirektoratet sendte et brev til alle fylkesmenn om at det ikke finnes noen lovhjemmel som gir skolen anledning til et slikt forbud, men at man kan regulere bruk av telefoner i skoletida. Teknisk ukeblad plukket opp saken, og den har blitt omtalt i en rekke medier. Godejord understreker at han sendte e-posten og uttalte seg til Teknisk ukeblad som privatperson og far, og ønsker ikke å kommentere saken videre, siden han anser den som avsluttet etter at han fikk svar på sitt spørsmål. Han ønsker heller ikke å snakke om mobilbruk på skolen generelt siden det ikke er hans fagfelt som dekan på HiNT.
Føler seg utrygge
Arve Thorshaug tror heller ikke at et forbud bestemt av rektor eller sentrale myndigheter har noe for seg, men mener at det kan være fornuftig når det er elevene selv som ønsker det. – Når de har diskutert det gjennom sine demokratiske organ med klasseråd og elevråd, og ønsket er godt begrunnet, så er det lettere å etterleve, og det kan være fornuftig. Begrunnelsen deres for et forbud er at mobilene skaper utrygghet, sier han. – Elevene opplever at de ikke har kontroll på når de kan bli filmet eller tatt bilde av. Garderobesituasjonen skaper spesielt bekymring. Og selv om det er i svært få tilfeller at noen faktisk tar bilder eller filmer uten at folk vil det eller er klar over det, så er utryggheten mobilene skaper nok til at et forbud er lurt, mener Thorshaug. – Alle elever har krav på et godt psykisk arbeidsmiljø på skolen, sier han. Store muligheter
En annen sideeffekt av at telefonene alltid er med, er at noen elever står i fare for å gå glipp av sosial kompetanse. Om man går inn på en ungdomsskole, sitter det mange i gangene og trykker i stedet for å snakke med hverandre. For elever som i utgangspunktet synes det er vanskelig å få kontakt med andre, kan det være lett å forsvinne ned i telefonen. – Den blir fort et kosedyr. Men
Studieleder ved Avdeling for lærerutdanning på HiNT, Arve Thorshaug mener at dagens mobilbruk har mange sideeffekter, men at et forbud mot mobiler på en skole må være noe elevene ønsker selv.
vi trenger sosialt kompetente ungdommer, sier Thorshaug. Krever klasseromsledelse
Dagens mobiltelefoner er som små fullverdige datamaskiner, og Thorshaug mener at ny teknologi har mange positive sider. Han bruker teknologi aktivt i egen undervisning, men mener at det trengs god klasseromsledelse for at ikke datamaskiner og mobiltelefoner skal bli et distraksjonsmoment. – Jeg bruker selv data og mobil i undervisningen her på HiNT, men da er jeg tydelig på når vi bruker det i en læringssituasjon, og når det skal det legges
vekk. Jeg opplever at både barn, ungdom og studenter setter pris på at vi som pedagoger og voksne er tydelige på når ny teknologi skal brukes, og når det ikke skal være der, sier Thorshaug. Han opplevde spontan applaus fra elever ved en videregående skole en gang da han sa nettopp dette. For egne studenter er utfordringen akkurat den samme, og han opplever at studentene er engasjerte i temaet. Selv har han et mantra: Å være dønn tilstede. – Som når vi sitter her nå. Om jeg tar opp telefonen sånn, sier han og begynner å trykke. – Så kan jeg fint følge samtalen
vår, men hvordan vil du oppleve det? Jeg vil ikke være dønn tilstede, forklarer han. Han mener det er viktig at elevene er nettopp dønn tilstede for å oppnå en god læringssituasjon i klasserommet, og en telefon som ligger avslått i sekken kan være distraksjon nok for noen. – Å levere inn telefonene ved starten av dagen og at læreren har de i en låst kateterskuff kan være en løsning noen steder. Men da må det ikke være noe som læreren eller rektoren bestemmer over hodet på elevene, men noe de er med på å bestemme selv, mener Thorshaug.
Torbjørn Røe Isaksen ny kunnskapsminister Erna Solberg utnevnte Høyres Torbjørn Røe Isaksen til kunnskapsminister i den nye blåblå regjeringen. – Torbjørn er ung, den yngste i regjeringen, men han har mye erfaring og kommer til å bli en god kunnskapsminister for Norge i årene fremover, sa Erna Solberg da hun utnevnte Torbjørn Røe Isaksen fra Høyre til ny kunnskapsminister. 35-åringen fra Porsgrunn får dermed ansvar for et av satsingsområdene til den nye regjeringen. Like etter at han var utnevnt tvitret lærersønnen: «Kjære pappa. Nå blir jeg sjefen din. Råd tas imot med takk». Til NRK sa Røe Isaksen at han
ser frem til å jobbe med sektoren. – Kunnskapsfeltet er bredt, og favner alt fra forskningspolitikk til hvilken skole som møter den lille seksåringen første skoledag. Jeg gleder meg til å lytte til lærere, studenter, foreldre og alle som er engasjerte i feltet, sier Røe Isaksen til NRK. På spørsmål om det var akkurat denne posten han ønsket seg, så svarer han at han ble veldig glad da han ble spurt, og ser på det som en stor tillitserklæring. Røe Isaksen startet sin politiske karriere med en rekke verv lokalt og nasjonalt i Unge Høyre. Fra 2004-2008 var han leder. Etter dette var han redaktør for det konservative tidsskriftet Minerva før han kom inn på Stortinget i 2009.
I denne perioden har han sittet i Stortingets arbeids- og sosialkomite, og i høst ble han valgt inn for sin andre periode. Røe Isaksen har en mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, og er cand.mag. med idéhistorie, medievitenskap og statsvitenskap. I tillegg til at begge foreldrene er lærere, har han selv jobbet ett år som lærervikar. Han blir sett på som en viktig ideolog for Høyre, og har skrevet flere bøker om konservatisme. I 2007 ble han kåret til Norges største unge politiske talent av VG. Røe Isaksen har markert seg som debattant i blant annet Morgenbladet, Samtiden, Klassekampen og Dagbladet. Sammen med Snorre Valen fra SV har han siden
2009 vært fast deltaker i spalten «Gutta på Tinget» på NRK P3. Først i programmet «Banden» og nå i «Verdens rikeste land». Gjenbruk av statssekretær
Bjørn Haugstad blir statssekretær for Røe Isaksen. Han var også statssekretær i Utdannings- og forskningsdepartementet fra 2001 til 2005 da Kristin Clemet var minister. Sivilingeniøren har blant annet jobbet som forskningsdirektør ved Universitetet i Oslo og forskningsleder for innovasjon og virksomhetsutvikling ved SINTEF Teknologi og samfunn. I mai i år ble han ekspedisjonssjef i Olje- og energidepartementet.
Torbjørn Røe Isaksen fra Høyre er Regjeringen Solbergs kunnskapsminister. Foto: Jan Greiner / Høyre
9
HØGSKOLEAVISA NR. 12 • 17. OKTOBER 2013
Klar for nye utfordringer? siemens.no/jobb
I Siemens vet vi at de gode løsningene star ter med gode spørsmål. Enten det er innenfor sektorene industri, helse, energi eller infrastruktur & byer, jobber vi med å finne løsninger på de viktigste megatrendene verden må forholde seg til; klimaendringer, demografiske endringer, økt urbanisering og globalisering. For å imøtekomme disse utfordringene, trenger vi smar t bruk og utvikling av teknologi. Visste du at vår grønne produktpor tefølje gjør
oss til en ledende leverandør av teknologi for en bærekraf tig fremtid? Vi er stadig på jakt etter mennesker som er nysgjerrige, og som lar seg engasjere av nyskapende løsninger, inspirerende kolleger og spennende prosjekter. Ønsker du mer informasjon om våre spennende karriereog utviklingsmuligheter?
Les mer på siemens.no/jobb
10
HØGSKOLEAVISA NR. 12 • 17. OKTOBER 2013
– Hva skal vi bli?
: elektroingeniør
Elektrostudentene Da Lars-Arne Larsen og Anja Fagelund sammen med et par tusen andre vordende studenter sto i Borggården i august 2011, visste de ikke helt hva som ventet dem. De visste bare at førsteåret på elektro på HiST ville bli tøft. Og det ble det. Av 140 elektrostudenter forsvant 60 etter kort tid. Einar Myrenget Både Lars-Arne og Anja har fedre som er ingeniører, men det var bare Lars-Arne som i flere år har visst at han ville følge i pappas fotspor. 23-åringen fra Sunndal sørget først for å utdanne seg til elektriker og sikre seg fagbrevet, før han søkte på HiST. Det vil si, noen av karakterene holdt ikke. Og derfor gikk han Forkurset som høgskolen tilbyr først. Anja på sin side har en mer utradisjonell innfallsvinkel. Hun har bakgrunn fra dans og drama og en bachelorgrad i psykologi fra NTNU. Etter hvert fant hun ut at den sikreste veien å slå inn på om man vil ha jobb, var å utdanne seg til ingeniør, akkurat som pappa. At det ble elektro, var mer eller mindre tilfeldig. Hun har uansett et mål om å ta en master i teknologiledelse, og legger ikke skjul på at hun i framtida godt kan tenke seg å bli sjef. Bratt bakke
Begge de to tredjeklassingene var klar over at det første året ville bli arbeidskrevende med mye matte, fysikk og elektrisitetslære. – Det nytter ikke å flyte gjennom et sånt studium. Vi hadde forelesninger hver dag, og alle labøvelser var obligatoriske. Man må ta ansvaret selv, det er ingen som gjør det for deg. Vi hadde aldri greid det uten studentassistentene, andre- og tredjeklassinger som hadde knekket kodene, forteller Lars-Arne. – Fadderuka betydde også mye, skyter Anja inn. På kort tid ble vi kjent med folk, og ble introdusert for linjeforeninga Elektra. Der var det alltid folk å spørre. For man må ikke tro at dette er et studium man seiler igjennom. Det er sikkert også derfor så mange faller fra det første året. – Dette førsteåret er ikke som på videregående. Her har man ansvaret selv, man må ta initiativ og man må spørre. Det var ikke uvan-
lig med 12-timers arbeidsdager. Det var en veldig bratt bakke å komme opp, det var mye nytt, og det var mange koder som måtte knekkes. Men HiST skal ha ros for at vi fikk tid til å lese mellom eksamenene. Roligere andreår
Etter to semester ble det roligere. Andreåret startet med reguleringsteknikk, programmering, statistikk og grunnleggende elektronikk. Studentene fikk nye lærere, og studentassistentene forsvant. Studentene fikk også en fridag i uka, og studentene som hadde overlevd førsteåret, utgjorde et godt studiemiljø. – Det var litt sånn at man i løpet av førsteåret måtte komme opp bakken og over skrenten. Deretter ble det roligere. Men man måtte fortsatt være topp motivert. Dessuten er det nå man begynner å diskutere hvilken linje man skal velge videre. Midtveis i andreåret, etter tredje semester, er man ferdig med fellesundervisninga, og studentene må velge mellom automatiseringsteknikk, elektronikk, elkraftteknikk eller som jeg og Anja valgte, industriell instrumentering, forteller LarsArne. – Lars-Arne fikk i stand et møte før søknadsfristen på de fire retningene gikk ut i november. Dit kom én student fra hver av de fire linjene og fortalte, og etterpå var det bare å bestemme seg for å satse. Tretten av oss valgte instrumentering. Vi har fortsatt felles fag med de andre retningene, sier Anja. – Si noe om hva instrumentering egentlig er? – Vi lærer å lage systemer og innretninger som kan måle ting. Temperatur, fart, vekt, trykk, gjennomstrømming, hva som helst. Poenget er at man må vite hva som skjer før man kan treffe eventuelle tiltak. For å kunne skaffe eksakt viten, må man måle, forteller Lars-Arne.
Praksis
Akkurat nå er Anja og Lars-Arne og de andre instrumenteringsstudentene i praksis. Lars-Arne har sin tiukers praksis hos et trondheimsfirma som heter Norbit. Han er sammen med tre andre studenter, og bedriften har laget en oppgave som de skal bryne seg på. Anja er hos Noka, hvor hun sammen med to medstudenter tester ut et kretskort. Kretskortene, som bedriften selger til kunder, kan av og til inneholde feil, og Anja og hennes kolleger er i ferd med å lage et digitalt register som kan brukes til å utarbeide en statistikk. Etter at praksisoppholdet er slutt, må alle studentene skrive en rapport og lage en powerpoint-presentasjon. Så, rett etter jul, venter det siste av de seks semestrene og selve finalen – skrivinga av bacheloroppgaven. Denne oppgaven skriver fire studenter sammen, og studentene må levere inn forslag til problemstilling innen 31. oktober. Under løpet skal det føres logg over hva som er gjort og hvem som gjør hva, og Lars-Arne og Anja forsikrer at det ikke er mulig å være gratispassasjer i et sånt system. Hver gruppe skal ha et møte med sin veileder hver 14. dag. Og endelig kommer dagen da Lars-Arne og Anja kan kalle seg elektroingeniører. – Hvor er du om et år fra nå av, Lars-Arne? – Da studerer jeg forhåpentligvis kybernetikk på NTNU. Drømmen er å bygge roboter, en drøm jeg har hatt i ti år. – Jeg studerer teknologiledelse på HiST, håper jeg, svarer Anja. – Enn om ti år? – Jeg er jo i jobb et eller annet sted. – Kanskje du jobber med dans og drama? – Hvem vet, bare tida vil vise, smiler Anja.
fakta:
Ingeniør, elektro-
Elektrostudiet er lagt til HiSTs Avdeling for teknologi, og har lokaler på Kalvskinnet i Trondheim. Lederen for instituttet, eller programmet som det heter på HiST, er Terje Meisler (46). Meisler har en doktorgrad i teoretisk fysikk fra NTNU, og har vært leder for programmet siden i fjor høst.
11
HØGSKOLEAVISA NR. 12 • 17. OKTOBER 2013
Høgskoleavisa besøker studenter på utdanningene ved HiST, HiNT og Dronning Maud.
Mister barnehagelærerutdanning Høgskolen i Telemark mister fra nyttår hele 235 studenter på barnehagelærerutdanninga. Det er regjeringa som har bestemt at plassene, som befinner seg i Drammen, skal overføres til den nye høgskolen som oppstår når Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold fusjoneres fra 1. januar 2014. Den nye fusjonerte høgskolen har lenge ivret for å overta denne utdanninga
fra Høgskolen i Telemark. Kunnskapsdepartementet har derfor i sitt forslag til statsbudsjett etterkommet dette ønsket, og modellen som brukes når dette skjer, er en såkalt «virksomhetsoverdragelse». Det betyr at ikke bare studentene, men også de ansatte knyttet til Telemark, overføres til den nye, fusjonerte høgskolen.
Statsstipend til Erling Borgen Kulturdepartementet foreslår i forslaget til statsbudsjett å innvilge filmskaperen og dokumentaristen Erling Borgen et statsstipend
på 421.000 kroner pr år fram til fylte 67 år. Erling Borgen er i dag også tilsatt som professor II ved Høgskolen i Lillehammer.
Norges største solcelleanlegg Arbeidet er nå i gang med å montere Norges største solcelleanlegg på taket av «Låven» på campus Evenstad ved Høgskolen i Hedmark. Anlegget blir på 470 kvadratmeter, men gir likevel ikke mer strøm enn til
og datateknikk Elektroingeniørutdanningen tilbyr fire retninger etter tre semester (halvgått studieløp). Det er foruten instrumentering (13 studenter i avgangsåret), elkraftteknikk (28 studenter i avgangsåret), automasjon (30 studenter i avgangsåret) og elektronikk (8 studenter i avgangsåret). Sist høst ble det tatt opp totalt 122 studenter på elektro- og datateknikk. Studieretningene har følgende hovedfokus:
• Elkraftteknikk: Fra kraftverk til stikkontakt. Steller med hele infrastrukturen innen kraftproduksjon og distribusjon. Lavspent og høyspent strøm. • Automasjon: sørger for at ting fungerer, roboter, regulerbare prosesser.
• Elektronikk: Mens instrumentering måler og er sanseapparatet, er elektronikk hjernen som finner ut hvordan ting skal gjøres. • Instrumentering: Se hovedartikkel. Også masterutdanning
Ved studieprogrammet Elektro- og datateknikk er det tre bachelorutdanninger. Foruten elektroingeniør med sine fire spesialiseringer, er det Fornybar energi som er relativt nystartet, og Yrkesfaglærerutdanning i samarbeid med NTNU. Programmet tilbyr også en mastergradutdanning innen instrumentering i samarbeid med Mittuniversitetet i Sundsvall. Programmet har i alt 22 fagansatte lærere med høy kompetanse. Én av dem er professor. Det tas sikte på å øke lærerstaben i nær framtid.
Klæbu Sparebank
om lag tre bolighus. Meningen er at strømmen skal brukes til å lade el-biler og ellers dekke energibehov ved høgskolen avdeling på Evenstad.
har
minibanker
på følgende steder i Trondheim:
Maxi Moholt • Realfagbygget 1. etg. • XXL Tiller Esso Sandmoen • ICA Flatåsen • Heimdal sentrum Byhaven • Tillertorget Vi tilbyr sedler i EURO i våre minibanker ved Esso Sandmoen, Heimdal og Realfagbygget.
Tlf. 04358 www.klabu-sparebank.no
12
HØGSKOLEAVISA NR. 12 • 17. OKTOBER 2013
Tar vare på hånd Det finnes knapt et studietilbud ved HiST som er såpass konkret, håndgripelig og synlig som Bygningsvern. Samtidig er det heller ikke noe som ligger nærmere kunst- og kulturfagene.
Einar Myrenget I det siste budsjettforslaget fra den avtroppende regjeringa fikk Høgskolen i SørTrøndelag permanente midler til å opprette en ordinær bachelorutdanning med 8 studenter fra neste høst. Sannsynligvis har det eksisterende videreutdanningstilbudet som HiST har hatt siden slutten av 90-tallet vært et godt argument. I løpet av denne tida har om lag 400 studenter vært gjennom et bachelorstudium i Teknisk bygningsvern og restaurering. Det har blitt tatt opp et begrenset antall studenter hvert fjerde år, og samtlige studenter har fagbrev i et eller annet yrke. Det er voksne folk som hittil har deltatt. På det kullet som går nå, og som er kommet til andreåret, er gjennomsnittsalderen på studentene 39,5 år. Neste inntak er i 2016. Mye praksis
Studiene i Teknisk bygningsvern og restaurering som HiST tilbyr, er i samarbeid med Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider. Mye av innholdet i studiet består av praksis, hvor ulike restaureringsteknikker og bevaringsmetoder demonstreres. Akkurat denne dagen har studiet fått låne snekkerverkstedet på Sverresborg Folkemuseum, og mens én gruppe diskuterer hvordan man best kan restaurere et halvråttent vindu fra en bygård, er resten i ferd med å høvle planker med snekkerverktøy fra en forgangen tid. Blant deltakerne er Roald Renmælmo fra Målselv, som er i ferd med å ta en doktorgrad om «Snekkerhåndverket i første halvdel av 1800-tallet» i regi av HiST og Gøteborg universitet. Og høvlene som studentene bruker på de store gulvplankene, har Roald Renmælmo laget selv. – Disse høvlene lager gulv som er glattere og finere enn noen maskin kan gjøre. Pusser du treverk med sandpapir, knuser du trefibrene. Høvler du med slikt verktøy, kutter du materialet og få en helt silkeglatt overflate, sier en begeistret HiST-lærer, Per Berntsen. – Jo, helt sikkert. Men hvem har vel tid og råd til å unne seg sånn luksus? I vår tid skal det gå unna i en fei, og da er det vel best å kjøre planken gjennom en maskinhøvel? – Det spørs hva man legger vekt på, det, sier Per Berntsen. Som legger til at man
godt kan rive Akropolis og heller bygge rekkehus der. Det er et valg man har. Kultur
De siste årene har vist at interessen for bygningsvern er økende. Nå er det ikke lenger bare stavkirkene som betyr noe. Erkjennelsen av at generasjoner før oss kunne sine ting er i ferd med å gå tapt, og mens snekkerne skrur gipsplater på veggene i stort tempo, har gamle håndverkskunster gått i glemmeboka. Det er særdeles dumt, mener Per Berntsen, som lett snakker seg varm. – Studentene her lærer ikke bare om materialer og om verktøy som ble brukt før oss. De lærer ikke minst å se tingene på en annen måte og få et annet blikk. De skal lære å bygge slik at det varer, de skal restaurere med omtanke og respekt for materialet. De skal velge riktig verktøy og bruke kunnskapen som var nær ved å gå i glemmeboka. – Så det var bedre før? – Noe var opplagt bedre før. Tenk på vikingskipene. Hvordan kunne disse seile over åpent hav uten at sjøen brøt dem i stykker? Disse tynne konstruksjonene. Hvilken kunnskap hadde de som vi ikke lenger har? Tenk på eskimoene som bygde hundesleder som ikke brakk i to når det ble 40 minus. I stedet føyde de seg etter underlaget, de buktet seg fram. De hadde en kunnskap som vi ikke lenger har, men som vi forsøker å bevare. Vi må forsøke å forstå hva vi gjør. Dette er ikke bare håndverk, men kultur, i aller høyeste grad. Bedre håndverkere
I bakgrunnen, på snekkerverkstedet på Sverresborg folkemuseum, ligger en vindusramme tatt fra en bygård i Trondheim. Det er opplagt at det må skiftes deler, men det er ikke slik at studentene hiver seg over oppgaven. I stedet står et lite antall studenter – og bygningsvernets Grand old man ved HiST og snart pensjonist, Engebret Sandbakken, og betrakter vraket som ligger på bordet. Det kan minne mer om et team med kirurger som lavmælt diskuterer en forestående operasjon, enn noen snekkere, malere og steinhuggere som skal restaurere et vindu. I den andre enden av lokalet fyker høvelsponet veggimellom. Store gulvplanker
To namsosinger som har fart på høvelen. Både Malermester Bjørn Ingar Grunnan (t.v) og museumsarbeider Lars Sonnenrein er enige i at studiet gjør dem til bedre håndverkere.
skal jevnes ut og bli glatte, og en tomannshøvel suser fram og tilbake med djevelsk kraft drevet av to namsosinger. – Jeg har vært maler i mange år, og har selvfølgelig lagt merke til at ulike trematerialer krymper ulikt. Men jeg visste ikke hvorfor. Det vet jeg nå. Jeg har hatt stort utbytte av dette studiet så langt, og det er opplagt at det gjør meg til en bedre håndverker, sier Bjørn Ingar Grunnan. Kollega Lars Sonnen-
rein, som arbeider på Spillum dampsagmuseum stemmer i. – Du kan spørre en snekker om hvilke materialer han bruker og hvilke egenskaper de har. Svaret er; han har ikke peiling. Det er sånt vi lærer her, og det er utrolig givende og det gjør oss til flinkere fagfolk. Studiet anbefales, sier namsosingene, før de hiver seg over høvelen igjen.
HØGSKOLEAVISA NR. 12 • 17. OKTOBER 2013
13
verk og kultur
Jan Strand (t.h.) og kollega Ida Johanne Berg Bodvar fra Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider følger nøye med når doktorgradsstipendiat Roald Renmælmo justerer en selvlaget høvel av modell tidlig 1800-tall.
Lærer Per Berntsen er opptatt av å formidle forgangne tiders bygningstradisjoner, ikke bare for at studentene skal bli dyktigere håndverkere, men for at erfaringsbasert fagkunnskap ikke skal gå i glemmeboka. Berntsen tror respekt for kvalitet og de lange linjene gjør noe med oss.
14
HØGSKOLEAVISA NR. 12 • 17. OKTOBER 2013
Opprykk for ferskt studentlag Da det ble mindre aktivitet i mannskoret på Dronning Mauds Minne Høgskole startet gutta fotballag. Nå har de rykket opp.
Stian Olsen til venstre og Chris-Rune Pickard jobber på for å sikre seier mot Grilstad.
Motstander er Grilstad. Chris-Rune Pickard fra DMMH skyter. I bakgrunnen står lagkamerat Stian Olsen.
Andrea Hegdahl Tiltnes Jentene dominerer på DMMH. Derfor ble det startet opp et eget mannskor på skolen for et par år siden. Aktiviteten i koret har dalt, og guttene fant ut at de måtte finne på noe annet for å holde på de få mennene som går der. – Mange er interessert i fotball, og vi fikk raskt med flere på tanken om å starte et lag, forteller en av initiativtakerne, Kenneth Johansen. De søkte om støtte fra skolen, og fikk penger til å delta i bedriftsserien. Åpent for alle menn
Alle menn på høgskolen kan være med. Laget har 50 medlemmer, og gjennom den første sesongen har det vært et oppmøte på omtrent 20 på hver trening. – Dette laget er en plass for oss menn å møtes, krige, le og herje, men vi oppfordrer selvfølgelig jentene ved skolen til å gjøre det samme selv, sier Johansen.
Og selv om de ikke har jenter med på laget, så vil de gjerne ha dem på sidelinja. De hadde ikke forventet den helt enorme støtten, men mot slutten av sesongen hadde de en heiagjeng av medstudenter på over 15 personer på hver kamp. – De har vært helt eksepsjonelle, sier Johansen. Nå skal det legges til at gutta også har vært flinke til å varte opp supporterne med boller, kaffe og saft på sidelinja. Rykket opp
Og heiagjengen har nok hjulpet laget til å nå målet: Opprykk. Sesongen startet med to tap, og motivasjonen var deretter. Det måtte tas noen grep. De endret strategi for bytter og posisjoner og startet å leke seg ute på matta. Det ga resultater, og etter det tapte ikke barnehagelærerstudentene en eneste kamp resten av sesongen. – Dessverre ble det to kjipe uavgjort som gjorde at vi ikke ble
Arrangerte NM i stolleken Lørdag 12. oktober ble det avholdt NM i stolleken under UKA. Det er andre gang at NM i stolleken arrangeres under UKA, forteller arrangementsansvarlig Ida Myran til dusken.no. Tidligere norgesmester Ole Jacob Berg røyk ut overraskende tidlig, og mente at det var på grunn av uflaks. Norgesmesterskapet startet med en sal full av deltakere, og etter godt over en time sto to finalister igjen. Håkon Weløy Aarseth gikk til slutt av med seieren.
– Det var en utrolig gøy konkurranse, sier han til dusken.no. Han påstår at han ikke hadde noen taktikk på forhånd, men tok det som det gikk. Norsk forening for stolleken kunne dessverre ikke være tilstede, men dommere fulgte med at alt gikk riktig for seg.
seriemestre, sier Johansen. Men de kom seg fra sjuende til sjette divisjon. Sosial motivasjon
Det sosiale i laget går langt utover fotballtreningene, og Johansen mener det er veldig viktig for guttene å ha en slik samlingsplass når de går på et så kvinnedominert studium som barnehagelærer. Gjennom laget blir de kjent med guttene i andre klasser og på andre trinn. Guttene i førsteklasse har takket for at det fantes et fotballag å komme til da skoleåret startet, og Johansen håper laget er med på å få de guttene som begynner på DMMH til å fullføre studiet. Nå venter innendørsserien i vinter, hvor DMMH-Fotball stiller med to lag. De fortsetter med to treninger i uka. Og målet for neste utendørssesong har de allerede klart: Nok et opprykk. Innbytteren Thomas Ohr. Bækken prøver å holde varmen på sidelinja. Nede på gresset sitter Chris-Rune Pickard og Stian Olsen.
Undersøker studiekvaliteten For første gang gjennomfører NOKUT en undersøkelse om utdanningskvalitet. Mange studenter har fått invitasjon til å delta i undersøkelsen via epost eller SMS. Studentene får spørsmål om å vurdere kvaliteten på sitt studieprogram, og resultatene skal publiseres i den nye portalen studiebarometeret.no. HiST oppfordrer studentene til å delta.
Venture-finale i Trondheim 18. oktober er det nasjonal finale i forretningsplankonkurransen Venture Cup. For første gang er det HiSTs studentforening Start Hist som er hovedarrangør, skriver hist.no.
Målet med Venture Cup er å inspirere studenter til å våge å ta sin idé videre. I tillegg til at HiST arrangerer den nasjonale finalen, er de tidligere HiST-studentene Siri Wisløff og Solveig Leistad finaledeltakere med sin idé som vil øke sikkerheten for barnevogner i kollektivtrafikken. Høgskoleavisa
fulgte jentene mens de hadde kontorplass på HiST Inkubatoren i studieåret 2012/2013. Plassen fikk de etter at de mottok HiST Gründerstipend i 2011. Jentene vant den regionale finalen med sin forretningsplan i vår.
15
HØGSKOLEAVISA NR. 12 • 17. OKTOBER 2013
Navnedag:
MARTE, 17. oktober
Marte Kristine Lindseth
Marte Kristine Lindseth er høgskolelektor ved Audiografutdanninga, Avdeling for helse- og sosialfag, HiST.
– Hvordan vil du beskrive deg selv i få ord? – Blid, interessert og litt vimsete. – Hva er ditt tidligste barndomsminne? – Sitter i godstol med hodetelefoner og hører på Kardemomme By på LP-plate. Familien min får besøk, men jeg vil ikke ta av meg øreklokkene. – Husker du hvem som var din barndoms helt? – Ungdomsidolet var Limahl. Jeg sneik meg inn på kino på «Den uendelige historien» (12 års grense) som 11-åring på grunn av sangen fra filmen. – Hva ser du helst på TV? – House og Alt for Norge. – Hva slags musikk liker du best? – Heller pop enn rock: Dunka-piff à la mP3 i bilen, 130 bpm når jeg
Toddlerfestival 2013: Over 500 barn fra 1-3 år var samlet på DMMH da den årlige Toddlerfestivalen ble avholdt tidligere i oktober. Det var 13. gangen at festivalen ble holdt, og den samlet barn fra over 50 barnehager. Det er studenter i tredje klasse som arrangerer festivalen, men hele skolen er involvert. Denne dagen gjøres hele høgskolen om til en tumleplass for små barn. Såpebobler, kjemiforsøk med vulkanutbrudd, hinderløype i gymsalen og forestilling i dramarommet var noe av det de små barna fikk oppleve under festivalen. – Vi er veldig fornøyde med dagen. Barna har vært engasjerte, og det virker som de har hatt det bra, sier student Kristin Nordgård til DMMHs nettsider. Glede og undring i ballongteltet. Foto: Monica L. Donovan, DMMH
er ute og går og Hummer&Kanari på vorspiel-spillelista.
Hjemme: Når jentene mine hjelper eller trøster hverandre.
– Hva gjør du når du skal kople ut og slappe av? – Ideelt sett: Går lang skravletur med nabokjerringer. Mer realistisk: Sofa, Ipad, Pinterest…
– Hva er det som gjør deg sint? – Folk som snakker med to tunger.
landsk) politiker har du størst sans for? – De fikk ikke min stemme, men jeg heier likevel på nykommeren på tinget, Rasmus Hansson fra MDG. Han trengs!
– Hvilken menneskelig kvalitet synes du er mest beundringsverdig? – Godt humør/Selektiv hukommelse.
– Hva ville du gjøre hvis du fikk en stor Lottopremie? – Ikke store endringer tror jeg: Blitt gjeldfri, jobbet litt mindre og reist litt mer?
– Har du noen du beundrer eller synes har gjort seg fortjent til ros? – Dekan ved AITeL, Per Borgesen, er tilsynelatende alltid rolig, lyttende og konstruktiv. Sett utenfra virker han å være en super leder.
– Hva er det du frykter mest av alt? – Isolasjon (@Hanna Maria Jones: ikke sånn inne i husvegger altså!)
– Beskriv favorittferien din. – Er krampesosial og har tvillinger på 2,5 år, så jeg syns det er bra med mye folk og mange hjelpsomme armer. Hvis pappa’n og jeg i tillegg kan snike oss bort litt innimellom, blir det perfekt! – Beskriv hva som gjør deg tilfreds og lykkelig. – På jobb: Når jeg har fått studentene til å forstå noe vanskelig som jeg syns er viktig.
– Hvilken norsk (eller uten-
– Hva ønsker du å bli husket som? – Blid, interessert og utrolig strukturert.
Samlet 500 smårollinger
Marte, navnedag 17. oktober. Navnet kan være en variant av ‘Marta’, som er hebraisk og betyr ‘husfrue’ eller ‘styrer’. Det kan også være en nordisk utgave av ‘Margareta’, som er gresk og betyr ‘perle’. Ganske vanlig i Sør-Norge på 1700-tallet, men gikk stadig mer ut av bruk. Fra ca. 1970 økte det i bruk igjen, og er fortsatt populært.
HøgskoleAvisa i Trøndelag
73 55 92 32 hogskoleavisa@hit.hist.no. http://hit.hist.no
RETURADRESSE: Høgskoleavisa Gunnerus gt. 1 7012 Trondheim Norway
Skravlekjerringa: Formidlingsleder ved Norsk Døvemuseum, Line Nordsveen, har fingeren på et apparat som tidligere ble brukt til å kommunisere med av døvblinde personer. Når førsteamanuensis ved HiST, Eli Raanes trykker på knappene, kommer det hun skriver opp som punktskrift under Nordsveens finger. «Skravlekjerringa mi», omtalte en døvblind kvinne dette apparatet som, og dette er en av gjenstandene som nå stilles ut ved Norsk Døvemuseum.
Synliggjør døvblindes historie I ett år har førsteamanuensis ved HiST, Eli Raanes, gravd i døvblindes historie. Nå legges siste hånd på verket for å gjøre funnene til en del av utstillingen på Norsk Døvemuseum.
Andrea Hegdahl Tiltnes Kunnskapen om døvblinde og døvblindes historie har vært veldig liten, sier førsteamanuensis ved HiST, Eli Raanes. Rundt henne inne på Norsk Døvemuseum i Bispegata i Trondheim jobbes det med å få ferdig utstillingen til åpning på lørdag. Museet har eksistert i fire år, og hatt en utstilling om døves historie og kultur. Nå skal historien til døvblinde også inn i museets faste utstilling, samtidig som museet tilrettelegges for døvblinde med blant annet leselister og flere gjenstander som det er mulig å ta og føle på. Raanes har samarbeidet med museet om prosjektet i ett år, og den 19. oktober åpner endelig utstillingen. Startet med film
Det hele startet med at det dukket opp en film fra 1957 fra et besøk Helen Keller gjorde i Oslo. De man kjente til som var døvblinde var invitert, og på filmen ser man hvordan de kommuniserte. – Filmen som ble gjenoppdaget er unik,
det er den eldste filmen vi vet om som dokumenterer døvblindes kommunikasjon, sier Raanes. Deler av filmen kan man se på utstillingen, i tillegg til flere gjenstander og informasjon om hvordan livene til døvblinde har vært, og hvilke hjelpemidler de har hatt til å kommunisere. – Å være døvblind har vært en veldig isolerende funksjonshemming. Fra tungvinte og langsomme måter å ha kontakt på, har andre kommunikasjonsformer og teknologi gjort at personer som er døvblinde i dag er inkludert i samfunnet i mye større grad, sier Raanes. I de døvblindes historie kan man også lese en del generell samfunnsutvikling. Utviklingen av velferdsstaten har for eksempel bidratt til å skape et mer inkluderende samfunn, sier formidlingsleder ved Norsk Døvemuseum, Line Nordsveen. Unikt
Det finnes kun noen få andre døvemuseer i verden, og en slik utstilling som tar opp
døvblindhet er unikt, sier Raanes. Gjennom ett år med prosjektet har de gjort mange funn, og alt får ikke plass i det lille museet i Bispegata. Raanes håper nå å kunne jobbe videre med materialet, slik at det skal bli faglitteratur som blant annet skal brukes av tolkeutdanningen ved HiST. Her har de en stor kompetanse på utdanning av tolker for døvblinde, og hun ser fram til å kunne lære studentene mer om
historien til denne gruppen. Prosjektet har fått støtte fra Norges kulturråd, Extrastiftelsen og Fritt ord. I tillegg har HiST bidratt i form av at Raanes har fått bruke arbeidstid på prosjektet. Nå ser de frem til å få ferdigstilt utstillingen og å kunne åpne den for publikum. Åpningsdatoen er ikke tilfeldig valgt. Denne helgen arrangeres nemlig døves kulturdager i Trondheim. Det er et stort årlig kulturarrangement for døve som arrangeres i ulike byer fra år til år. Utstillingen åpner først for inviterte gjester, før alle som ønsker kan komme. Museet har åpent for besøkende tre dager i uka i tillegg til at de tar imot mange skoleklasser og studenter.
Ny teknologi: Denne leselisten monteres på maskinene i utstillingen på Norsk Døvemuseum. Apparatet oversetter det som står på skjermen til punktskrift som kan leses på listen. Montering av slike lister er en del av arbeidet med å gjøre museet tilgjengelig også for døvblinde.