Årgang 15 Nr. 14 21. november 2013
Norge P.P.
Studentene roter Enkelte studenter tror fortsatt at de er på gutterommet og at mamma rydder etter dem. Noen bruker også skrivepultene som kladdeark – her er en ligning fra HiSTs Avdeling for teknologi udødeliggjort på en én måned gammel skrivepult. Sidene 10 og 11
Slutt for parkering Nybygg og flytting vil berøre de fleste av HiSTs 800 ansatte, og snart får ingen lov til å kjøre bil til jobben lenger. Alle nybygg planlegges uten parkeringsplasser. Sidene 6 og 7
Nybiblioteket åpner Storm i kastene
9. desember åpner fellesbiblioteket for HiST og NTNU i det nye Kunnskapssenteret på Øya.
Ergoterapeut Lillian Reinseth meldte seg nylig ut av Venstre etter nesten 40 års medlemskap. Det blåser hardt på Ørlandet, også i politikken.
Side 14
Side 2
i dag:
Vernepleiestudenter ved HiST
sidene 12 og 13
2
HØGSKOLEAVISA NR. 14 • 21. NOVEMBER 2013
Lillian Reinseth Alder: 60 år Utdannelse: Ergoterapeut, pedagogikk grunnfag og mellomfag, hovedfag i helsevitenskap Yrke: Høgskolelektor ved HiST og stipendiat Familie: Mann og to barn
Fem korte – Hvilket annet yrke ville du helst hatt? – Lærer, bibliotekar, eller gartner. – Hva leser du? – Mye faglitteratur, ellers romaner og krim. Er akkurat ferdig med The Postcard killers av Liza Marklund. – Hvilken hobby har du? – Min største interesse er å skape vakre sammensetninger av blomster og farger og en harmonisk hage. Ellers strikker jeg og hekler jeg litt til vårt lille barebarn. – Favorittferie? – Nice er et sikkerstikk, der får jeg både varme og storby samtidig. – Hva ser du helst på TV? – Alle hageprogrammer jeg har tilgang på, samt krim av Agatha Christie med Miss Marple og Poirot.
I blesten Det blåser kraftig på Ørlandet. Også i politikken. Nå har høgskolelektor ved HiST, Lillian Reinseth, meldt seg ut av Venstre etter nesten 40 år.
Einar Myrenget Det skapte overskrifter for kort tid tilbake, da Lillian Reinseth valgte å forlate partiet Venstre etter et langt politisk liv. Bakgrunnen er en krangel med Venstres gruppeleder i Ørland kommunestyre, og bak det hele ligger diskusjonen om en kommunesammenslåing med Bjugn. Venstre på Ørlandet har nemlig programfestet at de er mot en sammenslåing med nabokommunen Bjugn – men i samme setning sier lokalpartiet at de vil respektere utfallet av en eventuell folkeavstemning. – Dette siste var jeg med på å få inn i programmet. Jeg synes vi skal lytte til folkets vilje, sier Lillian Reinseth. I dag er det to klart motstridende syn på om Ørlandet bør fortsette prosessen mot en folkeavstemning om en sammenslåing med Bjugn. Ørland kommunestyre, som har 25 representanter, er delt nesten nøyaktig på midten. Opposisjonen er mot, posisjonen som har ordføreren, er for. Det betyr at 12 representanter med Høyre i spissen er i mot, 13 representanter med Senterpartiet i førersetet, er for å fortsette prosessen. Venstre har to representanter,
og før det siste kommunestyremøtet ble saken satt på spissen. Lederen av Venstres gruppe er sterkt imot en sammenslåing, Lillian er muligens for. – Jeg har ikke bestemt meg helt, men jeg synes at den planlagte folkeavstemninga skal få gå sin gang. Vi har brukt hundretusener på en utredning, og jeg synes det blir feil å avbryte nå. Sterkt press
Lillian Reinseth ble fast kommunestyrerepresentant fra høsten 2013, ettersom Venstres faste representant nr 1 er langtidssykemeldt. Venstres gruppeleder hadde et sterkt ønske om at kommunestyret skulle gravlegge samlingsprosessen. – Dersom gruppelederen klarte å overtale meg til å stemme mot en videre prosess ville det bli 12 mot sammenslåing og 13 for. Venstres gruppeleder hadde nok et lønnlig håp om at en representant for posisjonen ville hoppe over, og da hadde det stått 13 mot sammenslåing, og hele prosessen hadde stanset. Uten at det ville blitt noen folkeavstemning. Kommunestyremøtet skulle være på en torsdag. Tirsdag før møtet ringte Lillian Reinseth til gruppelederen etter å ha lest i nettutgaven til Fosna-Folket at Venstre kom til å stemme imot. Hun gjorde rede for at hun ikke var villig til å bryte samarbeidet med posisjonen som Venstre har en samarbeidsavtale med. På et styremøte i Venstre samme kveld sa gruppelederen klart fra at om Lillian ville stemme for prosessen, ville han trekke seg fra politikken. På onsdagskvelden var det et nytt
møte i i styret i Ørland Venstre. Et veldig ubehagelig møte, i følge Lillian. – Der ble jeg bedt om å melde forfall til kommunestyremøtet. Heller ikke min varamann fikk møte, fordi han mente det samme som meg. Gruppelederen ville heller innkalle en annen vararepresentant som han visste ville stemme mot sammenslåing. Samme dag som kommunestyremøtet, sendte Lillian en epost i åttetida på morgenen til kommuneadministrasjonen og meldte forfall. Som hun var blitt instruert av gruppelederen om, skrev hun at hennes personlige vararepresentant heller ikke kunne møte, og pekte i stedet på en person lengre ned på lista som hun visste ville stemme sammen med gruppelederen. På kommunestyremøtet gikk det som det måtte gå. 12 representanter stemte for å stoppe prosessen, 13 ville gå videre. Ingen fra posisjonen sviktet, og samlingsprosessen går videre. – Etter ei ubehagelig helg meldte jeg meg ut av Venstre den påfølgende mandagen. Dette var ikke det Venstre jeg engang meldte meg inn i. Her var det ikke mye takhøyde og personlig frihet. Det hører med til historien at representanter for flere politiske partier på Ørland, etter at dette ble kjent, har mer enn antydet at Lillian kan få plass hos dem. Noe hun så langt har takket nei til. Hun møter nå i kommunestyret som partipolitisk uavhengig, og er fortsatt en del av posisjonen. Doktorgradsstudent
Lillian Reinseth arbeider i dag som høgskolelektor ved ergoterapeut-
utdanningen på HiST. Hun er utdannet ergoterapeut fra Oslo fra 1980, og har arbeidet flere steder i landet, blant annet på Innherred sykehus på Levanger. I 1989 flyttet hun og familien til Trondheim, hvor hun begynte å arbeide i Saupstad distrikt. En dag fikk hun en telefon fra det som den gang het Trondheim helsefaghøgskole, med spørsmål om å søke et vikariat for undervisning av ergoterapistudenter. Og slik startet egentlig lærerkarrieren. Parallelt med at hun underviste tok hun hovedfaget, og fra 2003 har hun vært høgskolelektor på ergoterapiutdanningen ved HiST. De siste årene har hun jobbet med et doktorgradsprosjekt, og hun har allerede publisert flere artikler i internasjonalt anerkjente fagtidsskrifter. – Doktorgraden er naturligvis på ergoterapiområdet, og temaet er kvinner og leddgikt. Det er en kvantitativ og ikke en kvalitativ intervjuundersøkelse. Jeg har sendt ut og fått svar på over 200 spørreskjemaer, og det som avdekkes, er at folk som har trua på seg selv, har en bedre livskvalitet. – Trua? – Ja, den som, til tross for sykdommen, har tro på egen mestring og er i aktivitet og beveger seg, har et bedre liv enn den som bare sitter stille. For å ta det enkle: Den som har problemer med å gå ei trapp, eller å åpne et syltetøyglass, som likevel finner en måte å gjøre det på, har et bedre liv enn den som bare ber om hjelp til alt. Nå er det en skjebnens ironi at Lillian selv har fått en revmatisk sykdom. Det gjør at hun teller på knappene om hun skal levere en
fullstendig doktorgrad og stå løpet helt ut. – Jeg må bestemme meg i løpet av det kommende halvåret, sier hun og kikker ut på nordgående hurtigrute som passerer stuevinduene. Ut mot havet
For Lillian Reinseth og mannen bor nemlig på Uthaug på Ørlandet, helt ytterst hvor denne delen av Fosenhalvøya møter havet. Huset hun bor i, ligger på en liten bakke, er fra 1926, og hørte egentlig til bestemora. Som barn av en offiser, ble det mye flytting rundt i landet, og da far ble beordret nordover, valgte hun å søke på Fosen gymnas, og bo hos bestemora på Uthaug. Etter at hun selv har flyttet rundt om i landet, kom familien tilbake til Uthaug i 2004, og de har brukt mye tid og ressurser på å pusse opp det gamle huset, som i dag framstår som en idyll helt i sjøkanten. Men å bo på Uthaug og jobbe på HiST byr på sine problemer. Hver bidige arbeidsdag må Lillian opp i femtida, for å rekke seksbåten som går fra Brekstad til Trondheim. Deretter er det buss fra kaia i Trondheim til Dronningens gate, før hun kan ta bussen videre for å rekke jobben på Avdeling for helse- og sosialfag klokka åtte. Og når arbeidsdagen er slutt, er det samme veien tilbake. – Strevsomt ja, men alt i alt er det verdt det. Vi føler oss privilegert som kan bo sånn, sier Lillian Reinseth og trosser vinden som alltid sveiper over flate Ørlandet.
3
HØGSKOLEAVISA NR. 14 • 21. NOVEMBER 2013
Synspunkt
■
Synspunkt er en kommentatorspalte hvor meningen som uttrykkes står for forfatterens egen regning.
Slutt på parkering
Det er ingen menneskerett å bruke bil til og fra jobb. Det er lagt klare føringer på at flest mulig skal ta buss, sykle eller gå til jobben, i alle fall i en storby som Trondheim. For å oppnå dette blir det regulert inn færre og færre parkeringsplasser. Det er en villet utvikling, som våre politikere har bestemt. HiST har kastet seg på denne trenden, og ved alle nybyggene som høgskolen etter hvert skal ta i bruk, finnes det praktisk talt ingen parkeringsplasser. Det gjelder det nye økonomibygget i Elgeseter gate (Handelshøyskolen), det gjelder på Kalvskinnet hvor det nye teknobygget skal komme, og det vil helt sikkert gjelde når Avdeling for helse- og sosialfag en gang flytter til det påtenkte nybygget på Øya.
Einar Myrenget Redaktør i Høgskoleavisa
av de 800 ansatte og mange studenter, er hevet over tvil. Kvaliteten på arbeidsdagen forringes og forlenges. Å snakke om at folk kan parkere i offentlige parkeringsanlegg er bare tull, når man vet hva det koster. En konsekvens av denne politikken, kan være at noen ansatte, – som har anledning til det – satser på å gjøre mer av jobben hjemmefra, som flere av intervjuobjektene i dagens avis peker på. Det fører i sin tur til at kollegaen ikke er på kontoret når du behøver å treffe ham. Det kan hende det blir flere gule lapper på enkelte kontordører hvor det står «arbeider hjemme i dag». Så kan hver og en tenke på hva det gjør med arbeidsmiljøet.
Det kan være så politisk ukorrekt det bare vil, men at mangelen på parkeringsplasser vil føre til en tyngre (og lengre) arbeidsdag for svært mange
studenten
Finner roa i naturen Erlend Indrearne hadde hobbyen i tankene da han søkte studier. Han vil jobbe ute i naturen. Andrea Hegdahl Tiltnes – Jeg vil jobbe innen naturvilt, sier Erlend Indrearne om hvorfor han har valgt å studere utmarksforvaltning på HiNT. Han er en ivrig jeger og fisker, og ønsket å ta med seg sin største interesse inn i studier og jobb. Å være ute synes han er befriende. I naturen finner han roa. Og om han kan få være ute i jobben i stedet for å bare sitte på et kontor eller i en bil, så vil han helst det.
Navn:
Erlend Indrearne Kommer fra: Ørsta Alder: 24 år
Men selv om byen stadig får skryt for et fantastisk studentmiljø, så var det ikke noe sted for ham. – Det er for stort, her er det lettere å komme seg ut i skogen, sier han. På Steinkjer synes han det er passelig stort, og forandringen var ikke så stor fra hjemplassen Ørsta. Han synes også at studentmiljøet er veldig bra. – Det er masse fine folk her, og det skjer noe konstant, sier han.
– Jeg har tenkt å fullføre bacheloren, men jeg er åpen om framtida. Jeg vet jo aldri hva som kommer til å skje, smiler han. Han håper å få seg jobb når utdanninga er fullført, og etter hvert få drømmejobben. Det er å jobbe med naturoppsyn.
Åpen om framtida
Studerer hva: Utmarksforvaltning
Bra studentmiljø
Studerer hvor: HiNT - Avdeling for landbruk og informasjonsteknologi, Steinkjer
Høgskoleavisa i Trøndelag Gunnerus gt. 1 7012 Trondheim Tlf: 73 55 92 32 E-post: hogskoleavisa@hit.hist.no www.hogskoleavisa.no TRYKK: Nr1Adressa-Trykk Orkanger AS
Indrearne har fagbrev som tømrer. Da fikk han også være ute, men det ble for ensformig. Han måtte finne på noe annet, og flyttet til Trondheim for å ta studiekompetanse.
– Foreløpig går jeg andreåret på bachelor i utmarksforvaltning, svarte han da vi spurte hva han studerte. Men foreløpig betyr ikke at han har planer om å slutte.
Høgskoleavisa er en redaksjonelt og politisk uavhengig avis for Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronning Mauds Minne Høgskole. Høgskoleavisa redigeres etter Redaktørplakaten.
Redaktør Einar Myrenget tlf. 73 55 92 32 e-post: einar.myrenget@hit.hist.no
Journalist Andrea Hegdahl Tiltnes tlf. 73 55 92 36 e-post: andreati@hist.no
Typograf Hege Pedersen tlf. 73 55 92 34 e-post: hege.pedersen@hit.hist.no
4
HØGSKOLEAVISA NR. 14 • 21. NOVEMBER 2013
HiST 2020:
HiST kan forandres – alt er på bordet
Alle kortene er på bordet og HiST-kabalen skal legges på nytt. Høgskolestyret vedtok i mars i år å se på hele strukturen, både den faglige og administrative delen. Og nå er arbeidet i full gang. Einar Myrenget Det er som seg hør og bør nedsatt en egen styringsgruppe, hvor fungerende rektor Arnulf Omdal er leder. Gruppa består videre av både ledere, ansatte, studenter og eksterne medlemmer (se egen sak). Det er også satt ned tre undergrupper som hver har fått sitt eget område som skal utredes. En gruppe, som ledes av dekan Espen Gressetvold ved Handelshøyskolen (tidl. TØH), skal se på hvordan avdelingene er sammensatt og hvor de enkelte studieprogram mest naturlig hører hjemme. Den andre gruppa, som ledes av organisasjonsdirektør Martha Torvik, skal mene noe om hvordan ledelsen er bygd opp og sammensatt, samt identiteten og kulturen i organisasjonen. Den siste gruppa, som ledes av økonomidirektør Ingrid Volden, skal se på hvordan administrasjonen er bygget opp, og ikke minst, hvordan høgskolen styres. Disse gruppene har gått bredt ut og har fått inn mange forslag – 246 i tallet. Forslagene spriker i alle retninger, og handler om det meste – likevel er det ønsket om mer forskning og god utdanningskvalitet som er gjennomgående. Prosjektleder for det hele er Arild Smolan fra høgskoleadministrasjonen. Det er han som har fått ansvar for å drive prosessen fram i
Arild Smolan er entusiastisk prosjektleder for HiST 2020.
stort tempo, noe han gjør med glede. – HiST har hatt mange slike omorganiseringsprosesser. Vi har hatt Org 2002, Adm 2003, vi har hatt Optima, vi har hatt Leksenutvalget. Men sant å si så har folk flest hatt et ganske distansert forhold til disse prosessene. Likevel har det vært brukt mye tid og krefter på dem. Denne gangen skal det bli annerledes. Mye mer folk skal involveres, det skal gå fort, og forandringene skal oppleves, ikke bare noteres ned og legges i en skuff, forteller Arild Smolan. Etter høgskolestyrets vedtak, er det seks spørsmål man skal forsøke å gi svar på.
1) Hvor mange avdelinger skal HiST ha? Hva betyr det å ha et faglig robust miljø? 2) Hvordan skal avdelingene inndeles? Hvem skal høre til hvor. Senest 15. februar neste år skal forslaget ligge på bordet. Det kan bety at AiTEL igjen blir slått sammen med AFT. Eller at sykepleierutdanninga igjen blir en del av Avdeling for helse- og sosialfag. Eller at bioingeniør- og radiografutdanningene blir å betrakte som hovedsakelig helsefag og ikke teknologifag? Alt dette er høyst usikkert, men alt diskuteres fritt. 3) Medbestemmelse og styring ved avdelingene? Dette er noe fagforeningene er ivrige på å
fremme. Skal det være avdelingsstyrer (som i dag) eller avdelingsråd? Alt er på bordet. 4) Skal det være valg på ledelsen, eller skal ledelsen ansettes? Rimeligvis er rektor, som nettopp er ansatt for seks år, unntatt fra dette. Men skal man velge dekaner og studieledere? 5) Det diskuteres også hvordan man kan stimulere til avdelingsovergripende tiltak. Hva er samfunnsoppdraget? Hvilke forventninger har samfunnet rundt til HiST? 6) Administrasjonen ligger også under lupen. Har HiST en best mulig organisering i dag? Er det rimelig å tro at en ansatt rektor
skal kunne være både faglig leder og administrerende direktør for en organisasjon med et budsjett som nærmer seg en milliard? Med andre ord, kommer HiST til å få en høgskoledirektør igjen? Disse og mange andre spørsmål diskuteres nå. Alle disse delutredningene skal være ferdig 15. februar. Deretter skal styringsgruppa legge fram et forslag med tilråding den 31. mars, før hele dokumentet sendes ut på høring. Den nye organisasjonen kan bli vedtatt på et høgskolestyremøte den 13. juni neste år.
Prosjektstyringsgruppa og utredere Styringsgruppa
Leder: Arnulf Omdal, fungerende rektor, Martha Torvik, organisasjonsdirektør, Espen Gressetvold, dekan, Handelshøyskolen (tidl. TØH), Monica Storvik, AITeL og Vesna Forbergsskog, ASP, begge representanter for faglig ansatte. Sølvi Karlsen, biblioteksjef, representant for de teknisk/administrativt ansatte. Per Morten Schiefloe, professor NTNU og Trond Singsaas, seniorrådgiver NTNU, begge eksterne medlemmer. Knut Ole Lysø, Forskerforbundet og Frøydis Aksnes, begge representanter for fag-
Leder styringsgruppa: Fung. rektor Arnulf Omdal
Medlem i styringsgruppa: Frøydis Aksnes, fagforeningene
Medlem i styringsgruppa: Trine Kvistad Lorentsen, repr. for studentene.
Utreder: Hallstein Hemmer, studieleder
foreningene. Trine Kvistad Lorentsen, leder i Studentparlamentet og Helga Steinsvåg, sykepleierstudent, beg-
ge representanter for studentene.
nomidirektør, Hallstein Hemmer, studieleder, Jakobe Olea T. H. Juul, kommunikasjonsrådgiver (HiST), Børre Melsom, Olve Hølaas og Per
Rygg, interne utredere. Stein Jonny Valstad, Ingrid Wibe, Nelly Maske, Marit Husby, alle eksterne ressurser.
Utredere:
Prosjektleder Arild Smolan, seniorrådgiver, HiST. Ingrid Volden, øko-
5
HØGSKOLEAVISA NR. 14 • 21. NOVEMBER 2013
MELD DEG INN I TEKNA OG BLI
INNSIKT
MELD DEG INN PÅ TEKNA.NO/FUTURE
N. SKAFF DEG DI N GE IN NN DA UT R FO AR SV AT DU TAR ET HELHETLIG AN ER EV KR M IU STUDIENE. LÆR DEG D R U T DE S UN ER RK VE TT NE IG ET MAST GL FA DE NÅ. FÅ ET SOLID RE LE AL G DE R FO LE EL TU G AV VIRKELIG GODE DE TT NY BE . E SS RE I BRANSJER SOM ER AK TE IN DER SOM VEKKER A N K Ø S B B O J IV R NA FÅR DU ALT K S EK T V. I C M D LE ED M M O S . Å SETTE OPP EN GO GE DI SI EN RSIKRING I GJ FO IS T A R G M SO IK SL , ER EL D R MEDLEMSFO TURE. FU E H T F O ER T S A M IR BL ND TA I VIDESTE FORS DETTE OG MER, SLIK AT DU
Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag
6
HØGSKOLEAVISA NR. 14 • 21. NOVEMBER 2013
Kutter ansattparkering HiST bygger ny miljøprofil og skal ikke ha noen parkeringsplasser for ansatte i fremtidige campus.
Ansatte mener:
Andrea Hegdahl Tiltnes Når Handelshøyskolen flytter fra Moholt til Elgesetergate blir det ingen parkeringsplasser for bil, bortsett fra tre handicapplasser. Når byggingen starter på Kalvskinnet vil også parkeringsplassene der forsvinne. Det vil bli to handicapparkeringsplasser i E.C. Dahls gate og seks i tilknytning til teknologibygget. – Årsaken til at vi har planlagt så få parkeringsplasser, er miljøprofilen vi legger opp til ved HiST, sier campusdirektør Christian Brødreskift. Han peker på at også andre store bedrifter som har flyttet til sentrum, har den samme profilen. Danske Bank, Sparebank 1 MidtNorge og Trønderenergi er noen eksempler.
Grete Espeland
Pål Gisvold
Julie Elisabeth Takacs
Guri Amundsen
Bibliotekar ved Avdeling for lærer- og tolkeutdanning 1: Jeg sykler fra Strindheimveien. Fem kilometer hver vei. 2: Jeg kommer til å få mye kortere vei, og vil sykle eller gå. 3: Jeg synes det behøves. Det er alt for mange biler i Midtbyen. Men det må legges opp til skikkelig sykkelparkering og ordentlige garderobeforhold slik at folk får til å dusje når de kommer på jobb etter å ha syklet. Men det kan bli problemer for noen, for eksempel de som skal levere og hente i barnehagen.
Høgskolelektor ved Avdeling for teknologi 1: Jeg tar buss fra Melhus. 2: Det påvirker overhodet ikke min hverdag. 3: Egentlig synes jeg at HiST burde skaffet parkering til ansatte, men jeg ser at det ikke er så lett å få det til. Å bygge parkeringskjeller er jo veldig dyrt. Det burde vært noen plasser for de som har vanskelig for å komme seg til og fra på andre måter. Ansatte som må kjøre barn til og fra barnehage kommer nok til å slite.
Konsulent, administrasjonen på Kalvskinnet 1: Enten med buss eller med bil. 2: For min del er det ikke noe problem. Jeg bor på Hundhammeren og det er god tilgang på buss der. 3: Generelt så synes jeg det er bra at folk benytter seg mer av kollektivtransport, men jeg synes det er synd at det ikke er satt av noen parkeringsplasser til de som er veldig avhengige av bil.
Høgskolelektor ved avdeling for lærer- og tolkeutdanning 1: Akkurat i dag har jeg lånt en bil, men til vanlig tar jeg buss eller tog. 2: Jeg bor på Møllenberg, så når vi flytter til Kalvskinnet får jeg gangavstand, og kan gå og sykle hele året. Når det er virkelig forferdelig vær er det lett å ta en buss. 3: Fra et miljøperspektiv er det veldig bra. Jeg har selv solgt bilen min av miljøhensyn. Men det er viktig at det er handicapparkering for de som har behov for det. I tillegg er jeg bekymret for de som har små barn og ikke har tilgang på kollektivtransport ved barnehagen. Jeg håper de finner løsninger med for eksempel å parkere ved barnehagen og ta buss derifra. Det hadde vært en idé å ha noen plasser som var behovsprøvd for de som trenger det aller mest.
Tilrettelegger for syklende
På Handelshøyskolen kommer det til å bli 160 sykkelparkeringsplasser i kjelleren. Her er det direkte inngang til garderober både for studenter og ansatte. I tillegg er det parkering for sykkel og moped utendørs. Hit vil det flytte cirka 70 ansatte og 1200 studenter. På Kalvskinnet kommer det til å bli 400 sykkelparkeringsplasser i forbindelse med teknologibygget, og 100 i E. C. Dahls gate. Også her jobbes det med å lage gode garderobefasiliteter. Området vil ha cirka 4000 studenter og omtrent 400 ansatte når byggene er ferdige og Avdeling for lærer- og tolkeutdanning kommer flyttende. – Når så mange skal slutte å kjøre, er 160 sykkelparkeringer til 1270 personer på Handelshøyskolen og 500 sykkelparkeringer til 4400 på Kalvskinnet nok? – Alle kommer ikke til å sykle, selv om vi legger til rette for at flere kan gjøre det. Både campus på Kalvskinnet og i Elgesetergate er lett tilgjengelig med kollektivtransport, og mange kommer til å ta buss, sier kommunikasjonsrådgiver Hanna Maria Jones. Sykler mellom campus
Om det er nødvendig å parkere, kan ansatte bruke kommersielle p-anlegg og gateparkering. Trondheim parkering har ansvaret for all offentlig parkering i Trondheim, og de driver også en del privat-
rettslige områder og parkeringshus. Blant annet Finalebanen, St. Olav og Øya helsehus. I 2014 åpnes Lerkendal p-hus, og Trondheim parkering er i dialog om å ta over den nye parkjeringskjelleren under Handelshøyskolen. Prisene for parkering varierer noe, men makspris i Trondheim parkering sine anlegg er 24 kroner per time og 180 kroner for en hel dag. Det går også an å abonnere i deres anlegg. Da er prisene 1850 kroner i måneden for parkering mandag til fredag kl 00-17, og 2150 i måneden for hele døgnet alle dager. Også i dag skriver ansatte reiseregning eller tar drosje når de skal mellom ulike campus. Når hele HiST er samlet mellom Elgesetergate og Kalvskinnet, kommer det til å bli lagt til rette for at ansatte skal kunne sykle i mellom. HiST har kjøpt inn flere el-sykler og vanlige sykler som skal brukes til å komme seg mellom campus når man skal på møter eller har andre ærend på andre avdelinger.
Kommunikasjonsrådgiver ved HiST, Hanna Maria Jones, sier at ledelsen har forståelse for at fjerning av parkering kan by på utfordringer for noen, og oppfordrer dem det gjelder til å ta dette opp gjennom høgskolens demokratiske organer.
må levere og hente i barnehage. – Vi vet at det er en utfordring for en del, og de bør ta dette opp gjennom høgskolens demokratiske organ, sier Jones. Hun mener at forslag som å ha noen behovsprøvde plasser, eller at Høgskolen subsidierer parkering for de med en ekstra krevende situasjon er noe som må tas opp, slik at ledelsen får sett på om det går an å finne løsninger.
Ta opp problemene
Jones sier de forstår at det kan bli utfordrende for noen å ikke ha gratis parkering på jobb, for eksempel de som bor langt unna og
Fungerer på Øya
Ansatte ved Avdeling for sykepleie mistet sine parkeringsplasser da de flyttet til Øya for fem år siden.
– Før vi skulle flytte var det mye støy på grunn av dette, men jeg har inntrykk av at det har gått veldig greit, sier driftsleder ved Øya Helsehus, Terese Brekke. – Noen har fått tilbud om å leie parkeringsplasser. Ellers parkerer folk i parkeringshuset når de trenger det, og tar bussen eller sykler til jobb i det daglige. Jeg opplever ikke at det er noen problemer rundt parkering i dag. Folk har tilpasset seg, sier Brekke.
7
HØGSKOLEAVISA NR. 14 • 21. NOVEMBER 2013
i nybygg 1. Hvordan kommer du deg til og fra jobb i dag? 2. Hvordan påvirker det din hverdag at det ikke blir ansattparkering på nye campus? 3. Hva synes du om at HiST legger opp til campus uten ansattparkering?
Stein Frydenberg Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen 1: Jeg kjører eller sykler. 2: Jeg bor på Tyholt og har gangavstand til nye campus og kommer til å sykle eller gå. Så for meg blir det ikke noe stort problem. 3: Mange kjører nok uten å tenke så mye over det. Det er fint å ha gratis parkering, men det er ikke nødvendig. Det er også bra for helsa at folk blir presset til å sykle eller gå. For noen som bor perifert kan det bli en utfordring, men over tid kommer vi til å tilpasse oss ved at nye ansatte bosetter seg nærmere eller planlegger at de må ta buss. Vi kan ikke basere oss på at folk skal kjøre til jobb i byene. Men jeg tror det kommer til å føre til noe mer hjemmearbeid, og det kan igjen føre til et svakere fagmiljø.
Marianne Pilskog Nyhus Høgskolelektor ved Avdeling for lærer- og tolkeutdanning 1: Jeg kjører bil. 2: I dag har vi små barn, men når vi skal flytte til Kalvskinnet er de blitt så store at de kommer til å klare å gå selv. Jeg kommer til å sykle eller ta buss. Jeg bor på Tunga. Det er lettere å ta buss til sentrum, hit til Rotvoll er det helt håpløst å komme seg med kollektivtransport. 3: Det er jo ikke bare HiST som legger opp til å ikke ha parkering, det er en del av kommunens politikk for å bli en mer miljøvennlig by. Jeg tror det blir greit, og at det handler mye om vane. Men det kommer jo også an på hvor man bor. For noen blir det nok mer utfordrende.
Thorleif Hjeltnes
Tora Benestad Ulstein
Jostein Grytdal
Førstelektor ved Avdeling for informatikk og e-læring 1: Med bil. 2: Jeg har prøvd å ta bussen, og det fungerer, men det tar dobbelt så lang tid. Jeg bor på øvre Byåsen, og bussene er også ofte fulle, så for meg blir det en stor utfordring. 3: Klart vi kan diskutere det miljømessige perspektivet, men det er flere som er avhengige av å bruke bil. Parkeringsplasser er et gode vi har hatt bestandig. Det er en økonomisk ressurs, og om den blir tatt i fra oss, så synes jeg det bør kompenseres med høyere lønn siden man nå må betale for parkering. Her på AiTEL kan også de fleste jobbe hjemme, så jeg tror det blir flere hjemmedager på mange. Jeg tror ikke det fører til at vi jobber mindre, men det blir jo mindre kontakt med kollegene.
Konsulent ved administrasjonen på Handelshøyskolen 1: I dag tar jeg buss på grunn av at mannen min er i pappapermisjon og har bilen. 2: Når mannen min begynner å jobbe igjen, så blir det jeg som må bringe og hente to barn i barnehagen. Vi bor på Spongdal og det går buss en gang i timen, så det blir vanskelig å få det til. Hadde jeg kunne tatt buss som går hvert tiende minutt hadde det vært lettere. Jeg ser ikke for meg at vi klarer å få det til å gå opp uten at jeg går ned i stilling. Jeg har også prøvd å få svar på hva prisen for å parkere kommer til å bli, men har ikke fått noe svar på det. 3: I utgangspunktet er jeg for kollektivtrafikk, og synes det er bra om flere tar bussen, men det er ikke like lett for alle å få det til i praksis. Alle kan ikke bo i sentrum heller. Jeg synes det kan være en løsning å legge opp til noen parkeringsplasser som er behovsprøvd, slik at de som trenger det aller mest kan få parkere på jobb.
Driftsleder ved Handelshøyskolen 1: Jeg kjører, sykler og tar av og til buss. 2: Jeg kommer til å sykle og ta buss. Jeg bor på Tiller, og for meg blir det både lettere å sykle og å ta buss til Elgesetergate. 3: Miljømessig er det bra, og vi får en helsegevinst om flere begynner å sykle. Det er behagelig å parkere bilen, så folk må tvinges til å sykle. For de som har små barn som skal bringes og hentes i barnehagen er det klart at det kan bli en utfordring. Men vi må omstille oss.
8
HØGSKOLEAVISA NR. 14 • 21. NOVEMBER 2013
HiNT samarbeider med Trønder-Avisa Høgskolen i Nord-Trøndelag og den største avisa i fylket har inngått et samarbeid om å trykke kronikker skrevet av ansatte ved høgskolen. Einar Myrenget Det har i årevis vært et uformelt samarbeid mellom Trønder-Avisa og høgskolen hvor ansattes kronikker har stått på trykk. Nå har førsteamanuensis Hilde Gunn Slottemo ved lærerutdanninga tatt initiativet til et mer formalisert
Olav Frigaard er kommunikasjonssjef ved HiNT.
samarbeid med Trønder-Avisa. Hver torsdag vil det i tida framover komme en kronikk fra en eller annen ansatt som behandler et tema vedkommende har forsket på eller på annen måte har spesielle forutsetninger for å mene noe om. I september sendte Slottemo ut en epost til samtlige ansatte ved høgskolen, der hun gjorde rede for premissene, og hvor hun ba om bidragsytre. – Jeg fikk mange svar, og vi har en god stall å ta av. Mange fagretninger er representert, og i første omgang satser vi på å holde på i tre måneder. Da skal vi evaluere, men vi håper det blir en fast ordning, sier Hilde Gunn Slottemo. – Hvorfor gjør dere dette? – Jeg mener vi som ansatte ved høgskolen har en forpliktelse til å delta i den offentlige debat-
ten, og et levende demokrati må ha flere stemmer. Det kan hende vi lett blir sittende med våre fag og stort sett diskutere med kolleger, men jeg er opptatt av vi skal ut til mange. Da er dette en måte å gjøre det på, mener Slottemo. Opplysning
Kommunikasjonssjefen ved HiNT, Olav Frigaard, setter stor pris på initiativet, og synes det er fint at høgskolen kommer ut til et bredere publikum. – At forskere og andre ansatte ved HiNT skriver kronikker er vel på en måte med og legitimerer høgskolens eksistens? – Nja, det kan nok hende. Men viktigere er det at det ligger mye opplysning og kunnskap i dette. De av våre folk som skriver, er jo fagfolk, og som høgskoleansatte
Hilde Gunn Slottemo er førsteamanuensis på lærerutdanninga ved HiNT, og initiativtaker til kronikksamarbeidet med Trønder-Avisa
har vi ikke bare en plikt til å drive med forskning og undervisning, men også med formidling av
kunnskapen. Det er det vi gjør på den spalteplassen vi har fått av Trønder-Avisa, sier Frigaard.
Tar over etter Karianne Tung Hanne Moe Bjørnbet går inn i høgskolestyret på HiST. Andrea Hegdahl Tiltnes
Ønsker du å høre hvilken karriere du kan få hos oss? Ta kontakt med Anders Vinje på tlf. 982 37 064
Vi leverer produkter og tjenester innen et bredt utvalg områder.
Karianne Tung ble valgt inn på Stortinget for Arbeiderpartiet i høst, og gikk dermed ut av Høgskolestyret ved HiST. Nå er det klart at partikollega Hanne Moe Bjørnbet tar over vervet. Hun er leder i Trondheim Arbeiderparti, og jobber som heltidspolitiker på fylkestinget hvor hun sitter i Kultur-, velferds- og miljøkomitéen. Hun er fra Trondheim og har vokst opp på Stavset. Moe Bjørnbet har sittet i bystyret i Trondheim fra 1999-2011. Hun har tidligere vært leder i AUF Trondheim og Sør-Trøndelag og medlem av AUF sitt sentralstyre. Moe Bjørnbet har selv studert ved HiST. Hun gikk tre år på lærerutdanningen på Rotvoll før politikken tok all hennes tid. Nå jobber hun med å fullføre utdanningen via nettstudier. – Hvorfor takket du ja til vervet? – Fordi det er en spennende oppgave, og HiST er en spennende og viktig institusjon. Jeg gleder meg til å være med på diskusjoner om utviklingen videre, og om hvordan HiST kan bli en enda bedre høgskole. – Hva mener du er de viktigste sakene for HiST fremover?
– Jeg ønsker ikke å komme med noen programerklæring nå. Først skal jeg bli kjent med HiST fra et annet perspektiv enn jeg allerede har. Men jeg ønsker jo å jobbe for at høgskolen skal være et bra sted å studere for alle studentene. Det er også mange spennende prosjekter på gang, blant annet samlokaliseringen. – Du kommer inn i et styre som allerede har jobbet sammen en stund, hvordan ser du på det? – Det ser jeg positivt på. Jeg har inntrykk av at det er et godt styre, og jeg gleder meg til å gå i gang. Bjørnbet deltar på det neste styremøtet den 27. november og på Kunnskapsdepartementets styreseminar den 19. november.
Hanne Moe Bjørnbet er ny ekstern styrerepresentant på HiST, etter at Karianne Tung ble valgt inn på Stortinget i høst.
HØGSKOLEAVISA NR. 14 • 21. NOVEMBER 2013
PASS PÅ TENNENE
PASS PÅ UTGIFTENE Studentene skal ha fordeler! 50% STUDENTRABATT på første time! Den inkluderer undersøkelse utført av tannpleier, 2 røntgenbilder og tannrens. Du betaler kun 450,- og du vil fortsette å få fast studentrabatt hos oss.
Kongens gt. 49 - 7012 Trondheim • Telefon: 73 53 45 45 www.trondheim-tannhelsesenter.no
Falkenborgveien 9 - 7044 Trondheim •Telefon: 73 60 50 45 www.toppen-tannhelsesenter.no
All tannbehandling på et sted • 365 dager i året
9
10
HØGSKOLEAVISA NR. 14 • 21. NOVEMBER 2013
Valgrekord for Studentparlamentet Flere enn noen gang avga stemme i valget til nytt studentparlament, men leder Trine K. Lorentsen mener de fremdeles har en vei å gå med valgdeltakelsen. Andrea Hegdahl Tiltnes – Det er gøy å sette rekord, og gøy å se at fremgangen fortsetter i år også, sier leder for Studentparlamentet ved HiST, Trine K. Lorentsen. Hun synes det er svært bra at valgdeltakelsen øker. – Når vi møter i råd og utvalg er det viktig med høy valgdeltakelse for å kunne si at vi har studentene i ryggen. At de har stemt på oss, sier hun. 11. november ble valgresultatet klart etter at studentene hadde hatt mulighet til å stemme på sine kandidater i ei uke. Valgdeltakelsen var i år på 13,9 prosent, og det er høyere enn noen gang. I fjor var valgdeltakelsen på 12, 7 prosent og i 2011 på 6 prosent. Selv om Lorentsen er fornøyd med fremgangen, mener hun de har en vei å gå.
– Det er helt klart forbedringspotensial, men det går rett vei, sier hun. Flere kandidater
I tillegg til at flere enn tidligere deltok i valget, var det flere kandidater å velge mellom. Bortsett fra på AHS var det reelt valg ved alle avdelinger. Tidligere har det vært vanskeligere å få tak i kandidater, og ved flere avdelinger har det kun vært like mange kandidater som har stilt til valg som det har vært plasser. Grunnen til at flere vil stille til valg, og at flere stemmer, tror Lorentsen er at Studentparlamentet har blitt mere synlig. – Jeg tror studentene vet hvem vi er, og begynner å skjønne at vi har innflytelse og taler deres sak, sier hun. I år har de også vært mer aktive ute på lesesaler og grupperom for å informere om valget, ikke bare stått på stand. De har hatt med seg kaffe, og prøvd å spre litt glede sammen med informasjonen om valget. Det nye Studentparlamentet trer sammen den 27. november.
Avdeling for teknologi Øystein Haug Tina Maria Skaar Francesca Frugård Anders Lilleheim Vik Avdeling for teknologi Helga Steinsvåg Håvard Hjertaas Avdeling for informatikk og e-læring Thomas Toft Ole Edward J. Nystad Avdeling for lærerog tolkeutdanning Morten Djupdal Helle Jørstad Sindre Augusto Garcia Avdeling for helseog sosialfag Knut-Anders Kjelsrud Andrea Ohna Harjo Ida Foldvik Handelshøyskolen i Trondheim Arve Lingaas Ingvild Tajet Thor Axel Gamst Straume
Studenter Renholdsarbeiderne ved HiST er lei av å plukke søppel og rask etter studentene. Verst er det når de skriver på bordplata, og etterlater brukte snusposer overalt. – Det har blitt verre med årene, mener driftsleder Tom Hagen ved HiSTs avdeling på Kalvskinnet i Trondheim. Einar Myrenget Studenter som ikke tar med seg tomflaskene, som etterlater seg halvspist mat og halvfulle kaffekopper, som går fra notater og skolebøker – ingenting av dette er nytt. Men for renholdsarbeiderne er problemet like ille som det alltid har vært – om ikke verre. – Jeg synes det bare har økt i omfang, mener Tom Hagen, driftsleder på Kalvskinnet. Han får støtte av sin kollega ved lærer- og tolkeutdanningen på HiST, driftsleder Kjetil Wean. Skriver på møblene
Klæbu Sparebank
har
minibanker
på følgende steder i Trondheim:
Det er bare en måned siden at skolelokalene i Gunnerus gate på Kalvskinnet i Trondheim ble pusset opp for millioner. Nye møbler ble innkjøpt og lokalene har blitt mye lysere og triveligere. Men noen studenter kvier seg ikke for å bruke de nyinnkjøpte pultene som kladdepapir. Noe som betyr at renholdsbetjentene må gå løs på blyant- og penneskribleriene med kjemikalier. Dette skjer på morgenkvisten, før de fleste studentene har kommet ut av senga. – Vi vil jo gjerne at det skal være så presentabelt og rent og ryddig som mulig, når studentene kommer i åttetida, sier renholder Nora Olavssøn. Også driftsleder Tom Hagen rister på hodet over mangelen på respekt for inventaret, men understreker samtidig at det er et lite mindretall som mangler slik folkeskikk.
Maxi Moholt • Realfagbygget 1. etg. • XXL Tiller Esso Sandmoen • ICA Flatåsen • Heimdal sentrum Byhaven • Tillertorget Vi tilbyr sedler i EURO i våre minibanker ved Esso Sandmoen, Heimdal og Realfagbygget.
Tlf. 04358 www.klabu-sparebank.no
Like mye utenfor søppelbøtta, som oppi den.
– De fleste tar med seg rasket sitt når de forlater pulten og bruker avfallsbøttene som står rundt omkring. Men noen gir blaffen, og det skaper mye ekstraarbeid for renholderne. I tillegg viser det en mangel på respekt for de som jobber her og for medstudentene, mener Hagen. Snusposer
Renholder Linda Husby har lagt merke til at det har blitt mer vanlig å bruke snus, og den minst trivelige delen av jobben er å plukke opp porsjonspakker med snus som noen har spyttet på gulvet eller veggen. – Kaffekopper som står i vinduskarmen, gjemt bak gardinene, er også et problem. Vi har tilmålt tid på jobber, vi skal være ferdig til 08.00, og det hender at vi feier ned en halvfull kopp. Det gir mye
HØGSKOLEAVISA NR. 14 • 21. NOVEMBER 2013
11
forsøpler mer
Disse rydder opp etter studentene på Kalvskinnet: Fra venstre Linda Husby, Nora Olavssøn, Dalbar Baban, Tonje Helen Langørgen og driftsleder Tom Hagen.
ekstraarbeid. Det verste jeg kom over var noen som hadde kastet klementiner rett på en murvegg. Vi brukte lagt tid på å vaske rent etterpå. Vi ber bare om at studentene må ta litt ansvar og oppføre seg som folk, sier Linda Husby.
Tar det direkte med læreren
Ved lærer- og tolkeutdanninga på Rotvoll er det om lag 1500 studenter og ansatte, men driftsleder Ketil Wean mener at rot og etterlatenskaper fra studentene ikke er noe stort problem, selv om det har økt i omfang de siste få årene. Wean og hans folk er tilhengere av å ta det opp direkte med dem det gjelder om de kommer over uregelmessigheter. – Ser vi en student som sitter med beina i en stol, stopper vi opp og spør om det er sånn de bruker å gjøre det hjemme. Vi gjør oppmerksom på at det snart kommer noen og skal sitte i den samme stolen. Det pleier å virke. Om vi kommer over et klasserom hvor vinduet står åpent eller at det ligger rask slengt omkring, finner vi raskt uten hvilken lærer som har har klassen. Da sender vi en epost og minner om at læreren har ansvaret for at klasserommet skal se ryddig ut – Er det ikke studentene selv som bør ta ansvaret? – Den gang jeg gikk på skolen var det vanlig at læreren ga oss
beskjed om å ta med rasket og lukke vinduene. Det gikk som regel helt fint, og det vil nok fungere i dag også. – Med så mye folk er det vel uunngåelig med litt rot? – Ja, og det er viktig å understreke at 99 prosent av studentene oppfører seg fint og rydder etter seg. Men noen mangler det elementære, og dem forsøker vi å nå ved stadig å minne om reglene. På en hyggelig måte. Ny avfallsbeholdere
Også ved sykepleierutdanningen i Øya Helsehus er det problemer. Noen studenter bare går ifra papirer og kopper og fat, slik at renholdspersonalet må rydde etter dem. Driftsleder Terese Brekke forteller at klasserommene er noenlunde ryddige, men at det mest arbeidskrevende er når studenter etterlater pappbeger med kaffe i auditoriet. – Når koppen er tom, eller nesten tom, setter studenten den fra seg på gulvet under sitt eget sete. Når undervisninga er slutt, går studenten uten å ta med seg koppen. Nestemann på benkeraden som kommer tramper naturligvis på koppen slik at kaffe flyter utover. Frukt og bananskall er heller ikke så populært blant renholderne. Det begynner å lukte ganske fort, og burde vært lagt i ei søppelbøtte. – Kanskje studentene ikke
Helt nye skrivepulter er brukt som notatblokk. Det medfører mye ekstraarbeid for personalet, om skribleriene i det hele tatt lar seg fjerne.
vet hvor søppelbøttene er? – Det er en litt for tynn unnskyldning, men det kan godt hende vi må gjøre dem mer synlig. Derfor har vi i disse dager diskutert å innføre en nytt regime, hvor vi setter opp noen nye avfallsbøtter på strategiske steder rundt om. Disse har en helt spesiell utforming og gir studentene muligheten til å kildesortere samtidig. De nye avfallspunktene skal brukes av alle, også ansatte, og derfor vil det bli slutt med søppelbøtter på hvert enkelt kontor. Det betyr at også læreren må reise seg og droppe bananskallet i den nye beholderen ute på gangen, forteller driftsleder Terese Brekke.
En slagmark etter studentene. Renholdspersonalet må rydde opp, slik at studentene som møter neste morgen har det rent og ryddig.
12
HØGSKOLEAVISA NR. 14 • 21. NOVEMBER 2013
Stimulerer til Etter å ha gått ett år på vernepleierstudiet, klarte fremdeles ikke Hanna Sofie Tønsberg (32) å forklare hva en vernepleier er. I dag mener hun og medstudentene Anastasia Bakhilkina (24) og Jostein Rogstad (26) at de driver med utviklingsstimulering.
Andrea Hegdahl Tiltnes – En vernepleier bidrar til å minske gapet mellom individets forutsetninger og samfunnets krav, sier Jostein Rogstad (26). Medstudentene Hanna Sofie Tønsberg (32) og Anastasia Bakhilkina (24) nikker enig. De synes alle at det kan være litt vanskelig å forklare på en god måte hva en vernepleier er, men der synes de at studiekameraten fant en god formulering. De tre går tredje året på bachelor i vernepleie på HiST. Tønsberg visste ikke selv hva en vernepleier var da hun startet. – Jeg er fotograf, og tenkte at nå må jeg studere noe hvor jeg får meg en jobb, og så ble det vernepleier. Etter ett år på studiet klarte hun fremdeles ikke å forklare hva det var hun utdannet seg til å bli, men nå begynner hun å finne ord for det. Vernepleiere stimulerer til utvikling. Hun ønsker fremdeles å drive som fotograf, men etter studiet vil hun jobbe noen prosent som vernepleier og noen som fotograf.
fakta:
Rogstad bestemte seg for å starte på studiet etter at han hadde et jobbår som støttekontakt. – Jeg liker å jobbe med folk, og ville ha et yrke der jeg slipper å sitte på et kontor. Denne typen jobb ga mersmak, sier han. Bakhilkina valgte også denne retningen fordi hun ønsker å jobbe med mennesker. – Som vernepleier får man jobbe direkte med andre menneskers ressurser og legge til rette for god livskvalitet, sier hun om valget. Kommuniserer uten språk
Det første året var preget av lære om funksjonshemninger i tillegg til anatomi og fysiologi. I vårsemesteret hadde de en åtte uker lang praksis hvor kommunikasjon og samspill var i fokus. Studentene skulle lære seg å omgås folk som har en utviklingshemming. Tønsberg hadde praksis i en bolig for utviklingshemmede. En gang hadde hun med seg ei som ikke hadde verbalt språk på teater. De dro for å se «Hair» på Trøndelag teater, men endte med å gå i pau-
Bachelor i vernepleie
• Bachelor i vernepleie ligger under avdeling for helse- og sosialfag på HiST. • I dag er det 345 aktive studenter på utdanningen. 120 i første klasse, 107 i andre og 118 i tredje klasse. • Utdanningen har 21 ansatte i ulike stillingsbrøker. • Dekan på avdelingen er Solrun Valen. Studieleder for vernepleie er May Brit Hansen. • De siste årene har det blitt stadig flere muligheter til å bygge på bachelorgraden med en master, og stadig flere velger å gjøre dette. Masterprogrammene funksjonshemming og samfunn på NTNU og Funksjonshemming og deltakelse ved Høgskolen i Harstad er populære, men det finnes muligheter til å ta master over hele landet. • En vernepleier blir autorisert som helsepersonell og jobber med mennesker med ulik grad av nedsatt funksjonsevne, herunder ulike funksjonshemninger, psykisk utviklingshemning, kognitive funksjonsnedsettelser, sammensatte funksjonsvansker, demens, rusproblemer og psykiske lidelser.
sen. De satt nær høyttaleranlegget, og lyden var veldig høy. – Det var en vanskelig vurdering. Det kan jo hende at hun koste seg, men hun hadde noen reaksjoner som gjorde at jeg tenkte at hun syntes det var ubehagelig eller skremmende, sier Tønsberg. Det kan være vanskelig å tolke kommunikasjonen til de som ikke har verbalt språk, men studentene har lært flere teknikker for kommunikasjon. I tillegg har de måttet jobbe mye med seg selv for å lære hvordan de skal møte personer med utviklingshemminger og hvordan de selv må slippe egne hemninger når det trengs. – Noen kommuniserer kanskje best på denne måten, sier Tønsberg, og slår med hendene i bordet. – Da må vi kanskje gjøre det når vi er ute på kafé også, og da må vi klare å opptre naturlig selv om det er andre mennesker der, sier hun. Medisinsk kompetanse
Bakhilkina syntes yrket fremsto som litt snevert etter det første året. De lærte nesten bare om funksjonshemminger, og hun fikk inntrykk av at boliger og dagtilbud var eneste muligheter for jobb. Selv ønsket hun å jobbe mer med psykisk helse, og etter hvert i studiet skjønte hun at det er en av mange muligheter vernepleiere har når de er ferdig utdannet. Vernepleiere finnes på veldig mange arenaer, som for eksempel boliger, psykiatri, eldreomsorg, skole og habilitering. Vernepleiere har også medisinsk kompetanse. De skal blant annet kunne sette sprøyter og gi medisiner. På det andre året ble det mer undervisning om dette og i første semester hadde de blant annet sykdomslære og medika-
mentregning, noe Bakhilkina syntes var ganske tungt. – Jeg hadde ikke hatt matte på mange år, og det er viktig at alt er rett i medikamentregning, så det var mye jobb, sier hun. Selv om medikamentregning er et fag som gir få studiepoeng, så tar det mye krefter siden det er så viktig at alt er rett. Ikke alle sto på denne eksamenen, og om de ikke klarer det på tre forsøk så får de ikke fortsette utdanningen. – Men sånn må det være, det er ikke rom for kommafeil når man skal gi ut medisiner i virkeligheten, sier Tønsberg. Praktiserte kunnskapen
Etter jul det andre året hadde studentene en 12 uker lang praksisperiode. Denne gang var pleie og omsorg fokuset. Mens de hadde observasjonspraksis i første studieår, ble det nå stilt større forventninger til at de deltok og tok initiativ i denne praksisperioden. – Da fikk vi brukt den medisinske kompetansen med å måle blodtrykk, sette sprøyter, stelle sår og lignende, sier Rogstad. Han hadde praksis på et sykehjem. Å jobbe med eldre liker han, men han savnet kultur for miljøterapi. – De hadde et veldig praktisk fokus, det trivdes jeg ikke med, sier han. Tverrfaglighet
Tredjeåret startet med å lære om kartlegging. Da ser de på hvilke behov en bruker har, og hvilke tiltak som bør settes i gang. Studentene jobbet med ulike caser, og lot som de var tverrfaglige team. Etter jul skal de for første gang faktisk jobbe med studenter fra andre helsefagutdanninger som medisin, sykepleie og sosionom i et tre dager langt seminar. Det ser de veldig frem til.
– Vi trenger å vite hvordan det er å jobbe med de andre profesjonene, og det er så viktig at vi har et slikt tverrfaglig seminar, mener Bakhilkina. Etter jul skal de skrive bacheloroppgave. De har kun 3-4 uker som er satt av til denne oppgaven, og den utgjør 12 studiepoeng. Men selv om bacheloroppgaven ikke er en veldig stor del av stu-
13
HØGSKOLEAVISA NR. 14 • 21. NOVEMBER 2013
I dag:
Vernepleierutdanningen ved HiST
utvikling Tilrettelegger: Vernepleiere jobber med å tilrettelegge for god livskvalitet, forteller studentene Anastasia Bakhilkina, Jostein Rogstad og Hanna Sofie Tønsberg.
diet, så er den viktig for studentene. – Her får vi jo bestemme selv hva vi skal ta tak i, og vi vil jo gjerne skrive en god oppgave selv om det er få poeng, sier Tønsberg. Men først skal de gjøre ferdig en 12 uker lang fordypningspraksis. De har selv søkt seg til arbeidsplasser de kan ha lyst til å jobbe på når de er ferdig utdannet.
Rogstad har praksis på et dagtilbud for utviklingshemmede. Bakhilkina er hos ambulant boveiledning i Trondheim kommune, og Tønsberg er på en skole med tilbud til barn med autismespekterforstyrrelser. – Hvor er dere om ett år? – Da håper jeg at jeg jobber med helse og velferd, kanskje for innvandrere, sier Bakhilkina.
Om ti år håper hun at hun sitter i rådmannens stab. Uansett om hun havner der, håper hun at hun har fått ta videreutdanning, og at hun har nok kompetanse til å ha en mer overordnet stilling hvor hun kan jobbe med å forebygge dårlig psykisk helse. Hun har også lyst til å kunne holde foredrag. Tønsberg tenker å ta mer utdanning, og ser for seg at hun går
skole kombinert med å jobbe litt om ett år. Om ti år jobber hun i skole eller barnehage som vernepleier i tillegg til å være fotograf. Rogstad tror han jobber med mennesker med utviklingshemminger om ett år. Enten på en skole eller i et aktivitetstilbud. – Om ti år har jeg tatt videreutdanning, men jobber fortsatt med det samme, smiler han.
Høgskoleavisa besøker studenter på utdanningene ved HiST, HiNT og Dronning Maud.
Tidligere i denne serien: 1. Elektro, HiST 2. Utmarksstudiet, HiNT
14
HØGSKOLEAVISA NR. 14 • 21. NOVEMBER 2013
Rom for kunnskap 9. desember åpner Bibliotek for medisin og helse i Kunnskapssenteret på St. Olav. Hovedbibliotekarene fra HiST og NTNU gleder seg til å kunne gi studenter og ansatte et bredere tilbud. Andrea Hegdahl Tiltnes – Her er det veldig fleksibelt. Alle møblene kan brukes om hverandre. Her har vi jo et stort bord, men de kan også deles opp i små bord når det er mer hensiktsmessig. Og om vi ser at en sone ikke fungerer sånn som vi har tenkt, så kan vi flytte om, sier hovedbibliotekar ved Bibliotek for medisin og helse, Astrid Kilvik. Hun og kollega Karen Johanne Buset, som er seksjonssjef for Medisinsk bibliotek - NTNU UB, skal ha ansvar for det nye biblioteket i Kunnskapssenteret sammen. De er ansatt i hver sin organisasjon, men for brukerne vil det nye biblioteket fremstå som ett. Prosessen mot flyttingen har vært lang, men nå står lokalene klare, og snart skal bøkene flyttes. Fint
De ansatte ved de to bibliotekene har vært med i mange arbeidsgrupper i løpet av prosessen mot et nytt felles medisin- og helsebibliotek, og de ansatte har hatt mye å si for planløsningen. Lokalene er åpne, lyse, og har mange soner med arbeidsplasser. Bøkene fra HiST-biblioteket blir stilt opp på ett sted, og de fra NTNU på et annet, men alle studenter og ansatte får tilgang på alle bøkene. – Så alle får tilgang til dobbelt så mye litteratur, sier Buset. Biblioteket går over to etasjer, og har 12 grupperom, ca 300 arbeidsplasser og nesten 40 PCplasser. Det er ulike sittekroker med forskjellige stoler, bord og sofaer i biblioteket. – Her er det noe for enhver smak, og rygg, sier Kilvik. Flere grupperom og åpne arealer gjør at lokalene er bedre egnet til å arrangere foredrag, ut-
stillinger og andre arrangementer enn de gamle bibliotekene, og et av målene er å få opp aktiviteten. – I etasjen over får vi Medisinske museum, og her ute er det en stor interaktiv video-vegg som skal brukes til kunnskapsformidling, sier Kilvik, og peker ut gjennom den store glassveggen hvor man kan se ned til vestibylen. På veggen vises tre kropper nederst, og øverst går det en film. Folk kan styre informasjonen på veggen selv. – Vi ser for oss å samarbeide med de andre på huset, og målet er å få være et levende sentrum i Kunnskapsparken, fortsetter hun. Det har allerede kommet en henvendelse om å arrangere en doktorgradsdisputas i biblioteket. Møtested
Studenter ved sykepleieravdelinga og på radiograf- og bioingeniørutdanningene på HiST, og medisin på NTNU vil ha dette som sitt bibliotek i tillegg til ansatte på avdelingene og på sykehuset. På sikt er målet at Avdeling for helse og sosialfag på HiST skal flytte til Øya, og da skal også deres bibliotek inn her. Hovedbibliotekarene ser på det som en fordel at det finnes en arena hvor studenter fra de ulike helseutdanningene møtes. – De skal jo jobbe sammen etter studiene, så det er bra å ha en slik møteplass, sier Buset. De to gleder seg til å få flyttet bøkene og komme i gang med driften, og klarer ikke å se så mange ulemper med det nye felles biblioteket. Det eneste er at studenter og ansatte på HiST får lenger vei å gå til sitt bibliotek. Men det går an å gå hele veien innendørs. Kilvik har tatt tiden, og det tar ca 3,5 minutt å gå fra Øya til det nye biblioteket.
Astrid Kilvik fra biblioteket på Øya og Karen Johanne Buset, seksjonssjef for Medisinsk bibliotek, NTNU UB, blir hovedbibliotekarer ved det nye Bibliotek for medisin og helse i Kunnskapssenteret.
– Studentene kommer kanskje ikke til å komme i kvarterspausene lenger, men jeg tror ikke de vil bruke biblioteket mindre selv om vi er litt lenger unna, sier hun. Samtidig peker bibliotekarene
på at det er vanlig å ha biblioteket i et annet bygg enn der man har studiene sine, og at det er tre studentkull som får det litt annerledes enn de er vant til før det kommer studenter som aldri har opp-
levd noe annet. Nå gleder de seg til å kunne åpne dørene til nye og fine lokaler hvor de mener at de vil gi brukerne bedre tjenester.
Hva skjer med de gamle biblioteklokalene? Når biblioteket på Øya flytter, blir attraktive lokaler stående tomme. Studentene vil ha sårt etterlengtede leseplasser, og ansatte vil ha flere kontorer. Det er de to alternativene som har kommet på bordet, men hva lokalene skal brukes til er ikke bestemt.
– Vi venter på tilbakemelding fra kommunen på hva som går an å gjøre i lokalet, sier driftssjef på Øya, Terese Brekke. Lokalene er spesielle med store glassflater og høyt under taket. Brekke ønsker ikke å sette i gang en prosess med grupper som skal utrede alternativer før de
vet om de får lov til å bygge om eller ikke. Det har tatt lang tid å få svar fra kommunen, men Brekke håper de får det før jul, slik at de kan starte arbeidet med å finne ut hva som skal inn der etter jul. – Og studentene skal tas med i arbeidet, understreker hun.
Vil ha leseplasser i gammelbiblioteket Studentutvalgslederen ved Avdeling for sykepleie gleder seg til å ta i bruk det nye biblioteket, og håper det kan bli lesesalplasser i det gamle. Leder av studentutvalget ved Avdeling for sykepleie på HiST, Sara Sundet, tror ikke lengre avstand til det nye biblioteket kommer til å føre til at studentene bruker det mindre. – De fleste bruker biblioteket mye. Både som arbeidsplass, og for å ha all litteratur i nærheten når de jobber med prosjekter og lignende, forteller hun. Å gå bort til Kunnskapssenteret tror hun ikke vil føles så mye lengre. – Vi er jo ofte på praksis eller
gjør andre ting rundt om på sykehuset uansett. Så vi er vant til å forflytte oss, sier hun. Hun vet ikke om det kommer til å bli så mye mer kontakt mellom sykepleier- og medisinstudenter selv om de deler bibliotek. – De fleste sitter nok for seg selv uansett, men det er jo greit at vil lærer oss å omgås, smiler hun. Hun synes det er positivt at de nå får et større bibliotek med enda mere litteratur tilgjengelig, og liker også at biblioteket har et mål om å kunne huse flere arrangementer. – Vi har et bra bibliotek i dag, men mer aktivitet er helt klart positivt, sier hun. Det hun er mest bekymret for ved flyttingen, er hva som kom-
Studentutvalgslederen ved Avdeling for sykepleie Sara Sundet tror det nye biblioteket blir fint, men håper at de kan få lesesalplasser i lokalene til det gamle.
mer til å skje med lokalene til det gamle biblioteket på Øya. – I dag har vi veldig få leseplasser, og vi som studenter kommer til å kjempe for at det blir lesesal her, sier hun.
15
HØGSKOLEAVISA NR. 14 • 21. NOVEMBER 2013
Navnedag:
MARIANNE, 21. november
Marianne K. Nilsen
Marianne K. Nilsen er høgskolelektor ved Avdeling for helsefag, gruppe reseptar ved HiNT Namsos.
I desember flytter biblioteket på Øya inn i det nye Kunnskapssenteret. Her er det bedre plass, og et av målene er å få til flere arrangementer enn tidligere.
– Hvordan vil du beskrive deg selv i få ord? – Jeg bryr meg om mine medmennesker, jeg tar gjerne i et tak om det trengs og jeg er en sosial person som er litt sjenert.
Det nye biblioteket får 12 grupperom i ulike størrelser.
– Hva er ditt tidligste barndomsminne? – Det er kanskje ikke mitt første minne, men et av de beste minnene fra barndommen: Den årlige ferieturen til Namsos, følelsen når vi kjørte over brua etter det som opplevdes som en endeløs biltur og kjente lukta av Namsos (sjølukt er spesielt når en bor i innlandet), vi hørte lyden av Namsos (regndråper på biltaket, hjemme i Skjåk fantes det ikke så store regndråper) og vi gledet oss til smaken av Namsos (ingefærøl og namdalsgomme var ikke å oppdrive i Skjåk). – Husker du hvem som var din barndoms helt? – Jeg har ikke hatt noen spesielle helter, men noen som har betydd veldig mye for meg i oppveksten er besteforeldrene mine. – Hva ser du helst på TV? – Jeg prøver å få med meg nyheter hver dag, jeg liker godt å se krim og så blir det noen «såpeserier» innimellom.
Bibliotekene fra HiST og NTNU får et felles datasystem og vil fremstå som ett for brukerne.
– Hva slags musikk liker du best? – Jeg er altetende på musikkfronten, men er spesielt svak for rock og pop fra siste halvdel av 80-tallet.
– Hva gjør du når du skal kople ut og slappe av? – Da tar jeg med meg en hund ut på tur i marka. – Beskriv favorittferien din. – Sol, bad og «all inclusive» er skikkelig ferie for meg, men ikke lenger enn ei ukes tid for da blir jeg rastløs. – Beskriv hva som gjør deg tilfreds og lykkelig. – Dersom jeg har en tung dag prøver jeg å minne meg selv på at jeg er veldig heldig som bor i Norge, vi har det vi trenger og bor i et fredelig land, og de jeg bryr meg om er friske. At ungene mine har det bra betyr veldig mye for at jeg også føler meg tilfreds. Jeg tror at de enkle gleder ofte er de beste gledene. – Hva er det som gjør deg sint? – Det skal en del til før jeg blir sint. Det er unødvendig bruk av energi å hisse seg opp for alt mulig synes jeg, men jeg kjenner jeg blir sint når prioriteringer i samfunnet går ut over de svakeste og når jeg hører om barn som blir utsatt for vold og overgrep. – Hvilken menneskelig kvalitet synes du er mest beundringsverdig? – Det er vanskelig å plukke ut en kvalitet, da det fine med oss mennesker er at hver og en av oss har en unik sammensetning av mange kvaliteter som gjør oss til akkurat den vi er.
– Har du noen du beundrer eller synes har gjort seg fortjent til ros? – Mine kolleger på farmasiutdanningen fortjener ros fordi de er en vesentlig årsak til at jeg gleder meg til jobb hver dag. Det er en gjeng med godt humør, der en får lov å mene akkurat det en vil og allikevel blir man satt pris på, man kan være den man er i dette kollegiet. – Hvilken norsk (eller utenlandsk) politiker har du størst sans for? – Jeg er vokst opp med debattene til Gro og Kåre, og de vekket i det minste en interesse for å følge litt med på politikken i Norge. – Hva ville du gjøre hvis du fikk en stor Lottopremie? – Jeg ville betalt ned gjeld, spart noe til ungenes utdannelse og tatt med hele familien på lang ferietur til USA. – Hva er det du frykter mest av alt? – At det skal tilstøte barna noe vondt. – Hva ønsker du å bli husket som? – Jeg ønsker å bli husket som en omgjengelig, snill og trivelig person.
Marianne, navnedag den 21. november. Et nordisk navn, sammentrukket av ‘Maria’ og ‘Anna’. En annen teori sier at det kommer fra arameisk ‘Mariamne’ eller latinsk ‘Mariana’. Navnet er kjent fra 1500-tallet, men ikke så mye brukt. Ble veldig populært rundt 1940, en popularitet som holdt seg til midten av 1990-tallet.
HøgskoleAvisa i Trøndelag
73 55 92 32 hogskoleavisa@hit.hist.no. http://hit.hist.no
RETURADRESSE: Høgskoleavisa Gunnerus gt. 1 7012 Trondheim Norway
Dr. Klaus Krüger fra Voith Hydro fortalte at vannkraft har en stor fremtid da han gjesteforeleste for studenter ved Fornybarlinja og Elkraft på HiST.
– Vannkraft har en stor fremtid Studentene ved Fornybar energi og 3. klasse Elkraft ved HiST fikk besøk av Dr. Klaus Krüger fra Voith Hydro. Han spår en lysende fremtid for vannkraft.
Andrea Hegdahl Tiltnes – Verden har bare utnyttet 22 prosent av potensialet innen vannkraft, sier Dr. Klaus Krüger og viser beregninger over hvordan vannkraftressursene i verden er utnyttet. Han er en sentral person innen vannkraft delen av Voith-konsernet, Voith Hydro, der han leder FoU-gruppa for sentral teknologi. Han har også mye ansvar for at det settes fokus på sikre tekniske løsninger i selskapets leveranser. Nå er han ved HiST for å snakke om vannkraft til studentene ved fornybarlinja og tredje klasse elkraft. Europa har utnyttet 27 prosent av sitt vannkraftpotensiale, USA 39 prosent, mens Afrika bare utnytter seks prosent, i følge tallene Krüger presenterer. – I Norge har dere bygget ut mye, og verden har mye å lære av det dere har gjort. Vannkraft har en stor fremtid, sier Krüger. Både han og førstelektor ved Avdeling for teknologi, Pål Glimen, mener at det er viktig at vi fortsetter å ha fokus på vannkraft i Norge selv om mye er bygget ut allerede. I drift etter 100 år
Voith Hydro er en av verdens største leverandører innen turbiner, generatorer og annet utstyr til vannkraftverk, og en ikke ubetydelig andel av all elektrisitet fra vannkraft i verden er laget med teknologi fra Voith. De første turbinene fra Voith som ble
brukt i Norge kom for over hundre år siden, og noen er fremdeles i operativ tilstand. Voith ble etablert i Heidenheim i Tyskland i 1867, og er et familieeid konsern, som har utviklet seg til et multinasjonalt selskap. De har i dag kontorer i over 50 land, og har 42.000 ansatte. Hele Voith-konsernet omsetter for 5,7 milliarder euro i året. I Norge har Voith Hydro avdelingskontorer i Trondheim og i Oslo. Program for elektro- og datateknikk ved Avdeling for teknologi på HiST har et godt forhold til den norske avdelingen av Voith Hydro. Selskapet leverer mange hovedoppgaver og stiller hvert år med veiledere. De har også faste gjesteforelesere på elkraftlinja, og har ansatt mange nyutdannede ingeniører fra HiST. Vannkraft er bærekraftig
Krüger startet forelesningene med å fortelle litt om Voith Hydro og deres virksomhet. Videre snakket han om ulike tekniske løsninger selskapet produserer. Han fortalte også om deres teknologi for utnytting av tidevannet i undervanns havmøller, og ulike turbintyper som er skånsomme mot fisk. Men mest av alt var han opptatt av bærekraft i energiproduksjonen. – Før man bygger ut må man alltid se både på økonomien, økologien og det sosiale, presiserer han, og viser en modell hvor alle de tre feltene har fått like stor plass. Det er sjelden snakk om å bygge ut der-
som det ikke er økonomisk lønnsomt, men Krüger understreket at det er like viktig å ta hensyn til det sosiale aspektet i utbyggingen, og hensynet til miljøet. Men vannkraft gir i følge tallene han har med seg veldig god, og i de fleste tilfeller mest, energi tilbake fra investeringene man gjør. Blant annet på grunn av lang levetid for anleggene. Samtidig som det ikke er noen Co2utslipp fra energiproduksjonen i et vannkraftverk. – Hovedbudskapet mitt til studentene i dag er at vannkraft er bærekraftig, og at bærekraft er viktig, sier han etter forelesningen. Han syntes det var fint å få komme til HiST, og syntes studentene hadde gode spørsmål. Pål Glimen tror studentene fikk øynene opp for at energispørsmålet handler om mye mer enn det som foregår her i Norge, og at de fikk et nytt blikk på vannkraft. – Det finnes sikkert gode hovedoppgaver til dere hos Voith om dere kontakter dem, sier han til studentene når de er på vei til å gå ut av auditoriet.