Årgang 15 Nr. 13 7. november 2013
Norge P.P.
Tar over roret fra nyttår Den nye HiST-rektoren kommer fra Kvinesdal, er 50 år gammel og professor i biologi. Jobben som rektor ved HiST ble bare for fristende. Side 5
Ny avdelingsstruktur ved HiNT Høgskolen i Nord-Trøndelag diskuterer å legge ned tre av sine fem avdelinger og i stedet opprette en ny stor Avdeling for næring. Saken er ikke avgjort og skal diskuteres i organisasjonen, men HiNT tar sikte på et endelig vedtak allerede 5. desember, sier rektor Steinar Nebb. Side 6
Funksjonshemmet for én dag Under seminaret Universell utforming fikk NTNU- og HiSTstudenter kjenne på hvordan det er å være funksjonshemmet. Studenten Kristian Ormhaug fikk førstehåndserfaring som rullestolbruker da han ikke greide å få postet et vanlig brev. Side 14
Flatåsen Lions i Namsos Fotballaget fra Flatåsen i Trondheim vil ikke bli kjent som en gjeng med psykisk utviklingshemming, men som et fotballag. Årets Namdalskonferanse fikk høre hele historien av treneren Helge Gudmundsen (bildet). Sidene 9, 10 og 11
UTMARKSSTUDENTENE:
I serien hvor vi besøker utdanningene ved HiST, HiNT og DMMH, – og hvor studentene selv presenterer sin utdanning – har vi i dag kommet til utmarksstudentene på HiNT. Sidene 12 og 13
2
HØGSKOLEAVISA NR. 13 • 7. NOVEMBER 2013
Per Borgesen Alder: 64 år Yrke: Dekan ved Avdeling for informatikk og e-læring ved HiST Familie: Kone og to sønner
Fem korte – Hvilket annet yrke ville du helst hatt? – Biolog. Jeg har interesse for natur, dyr og fugler. – Hva leser du? – Faglitteratur, krim, mange aviser på nett. Jeg innrømmer at jeg foretrekker papirboka. Nå holder jeg på med Geir Lippestads bok om 22. juli. Imponerende mann. – Hvilken hobby har du? – Modellfly. Jeg har en sju-åtte stykker i garasjen. Seilfly og motor. Jeg og guttene (som også har blitt ingeniører) har hatt mye moro med denne hobbyen. – Favorittferie? – Favorittferien er sommerferie på hytta i Meråker, med fjellturer, ørretfiske, vedhogst og flikking på hytta. – Hva ser du helst på TV? – Broen. Nyheter. Krim.
En sindig dekan Det er ikke ofte det skjer, men når det innimellom hender er det desto mer hyggelig – at en ansatt i full offentlighet gir en kollega ros og anerkjennelse. I Høgskoleavisas utmerkede Navnedagsspalte, ble høgskolelektor Marte Kristine Lindseth spurt om det var noen hun beundret. – Dekan ved AITeL, Per Borgesen: han er alltid rolig, lyttende og konstruktiv, sa Lindseth.
Einar Myrenget – Jo, jeg har fått flere kommentarer på den der. Jeg har enda ikke snakket med Marte Kristine siden det sto på trykk, men det er klart det er hyggelig å få en slik attest, svarer Per Borgesen, en liten tanke brydd. – Det var ikke på bestilling, da? – Nei, hehe, jeg kjenner henne ikke så godt. Vi hadde et samarbeid for en stund siden, og det er jo artig at hun tenker på det som noe positivt, sier Borgesen som nå har vært dekan på Avdeling for informatikk og e-læring i åtte og et halvt år. Per Borgesen kommer fra Gjøvik. Han studerte teknisk kybernetikk på NTH og var ferdig sivilingeniør i 1973. Han var tidlig ute med programmering og statistikk og sånt som vi andre ikke visste noe om på den tida (og kanskje ikke gjør ennå). Han jobbet med banktjenester i Tromsø Datasentral, men kom til det som senere ble HiST tidlig på 80-tallet. Den gang het det Elektronisk databehandling, og Trondheim Ingeniørhøgskole hadde en toårig EDBlinje. Per Borgesen begynte akkurat da utdanninga ble utvidet til tre år, det siste året ble for øvrig kalt påbyggingsår, og Per Borgesen fikk ansvaret for det. Ikke bare teknologi
De første årene som dekan på AITeL underviste han litt, men fant fort ut at det ikke var mulig å
holde seg ajour om han ikke fullt og helt gikk inn i stoffet. Og det fikk han ikke tid til når han samtidig skulle lede en hel avdeling. Likevel leser han fortsatt mye fag for å holde tritt, selv om han betrakter lederrollen som noe mer enn å ha spisskompetanse på tekniske løsninger. IKT, som det kalles nå, er etter hvert blitt så altomfattende og griper så til de grader inn i livene våre, at etikk, holdninger og kjøreregler har blitt mer og mer sentralt. – Vi har en plikt til å tenke over hva samfunnet kan bruke denne teknologien til, ikke bare å kunne teknologien. Tenk bare når du handler på COOP. Når du viser medlemskortet ditt, ser datamaskinene hvem du er og hva du har handlet. Deretter får du medlemstilbud i posten som er skreddersydd for akkurat deg. Du tilbys avslag på de varene COOP kan se at du handler mest av. Men ingen har spurt deg hva du synes om å bli registrert slik. Kanskje står det noe med bitteliten skrift et sted, det vet ikke jeg. Men er det sånn vi vil ha det? Bare fordi teknologien tillater det? I dag fører helsevesenet statistikk over sykdommer, og oppdager de at det hoper seg opp med influensa hos fastlegene i et område, kan det tyde på en epidemi. Men det er avhengig av at fastlegene rapporterer. Helsevesenet kunne like gjerne søkt etter ordet «influensa» på Facebook. Om det plutselig skrives mye om influensa i et geografisk område, kan helsevesenet gå inn og sjekke. – Da er det ikke lenger noen
grenser for hva storebror, eller hvem som helst, kan vite om oss? – Nei, derfor er det viktig å ha holdninger til dette, og ikke bare se seg blind på teknologien. Teknologien er et hjelpemiddel, ikke et mål i seg selv. Det er vi som må bestemme hvilket samfunn vi vil ha. Filming i timen
Det er kanskje derfor at AITeL har etikk og holdninger på pensum. Borgesen er opptatt av å understreke at studentene som forlater utdanninga etter tre år, ikke bare skal ha ferdigheter, men også sunne holdninger. Eller folkeskikk, som han kaller det. Teknologien gir ubegrensede muligheter, men det er menneskene som må styre den. I hverdagen tenker vi ikke på alle mulighetene teknologien åpner for, og Borgesen tror vi er for naive. – Det er de færreste lærere ved høgskolen som tenker på muligheten for at de kan bli filmet under en forelesning, og at filmen etterpå kan bli lagt ut på Youtube. Det var nylig et slikt tilfelle et annet sted i landet, der læreren var ganske livlig, kanskje utagerende, og det ble filmet av en student og lagt på nettet. Vi må derfor få kjøreregler, også på dette området. Jeg er nå i ferd med å lage et skilt som kan brukes under forelesningene. Det er læreren som må bestemme om filming skal være tillatt eller ei, og dette skiltet skal stå godt synlig for studentene. Viser skiltet rødt, må ingen filme uten at det er avtalt. Er det gult,
kan man gjøre opptak av forelesningen til eget bruk. Viser skiltet grønt, er det fritt fram. Dette kan være et eksempel på et enkelt virkemiddel som sparer oss for problemer i ettertid, mener Borgesen. Valgfrihet
I dag kan vi overvåkes og kontrolleres til alle døgnets tider. Det er ikke bare COOP, bankene og bomveiselskapene som registrerer oss, men amerikanerne har også kontroll på hva vi sier og skriver og hvem vi kommuniserer med. Samtidig sitter vi ukritisk og skravler i vei på Facebook uten tanke på at det vi skriver, blir stående i all ettertid. – Hvor skal dette ende – hvor er vi om ti år? – Jeg tror vi har nådd metningspunktet nå. Døgnet har ikke flere timer enn det har, og folk kan rett og slett ikke bruke mer tid på sosiale medier enn det de gjør i dag. – Har vi tapt noe på den digitale revolusjonen? – Det er klart at den har hatt sin pris. Det snakkes mye om valgfrihet, og det er i utgangspunktet et positivt ladet begrep. Men er det reelt? Det kan bli så mye valgfrihet at vi blir stresset – det forlanges at vi skal velge strømleverandør og banker og kabelselskaper stadig vekk. Nå kan det gjøres med et par tastetrykk. Men er det sånn vi vil ha det? Jeg stiller spørsmålstegn ved om vi får et bedre liv av en slik oppjaget tilværelse.
3
HØGSKOLEAVISA NR. 13 • 7. NOVEMBER 2013
Synspunkt
■
Synspunkt er en kommentatorspalte hvor meningen som uttrykkes står for forfatterens egen regning.
Bråstopp for nye universiteter
Den nye Solberg-regjeringa har utvetydig sagt at det ikke kommer på tale å etablere flere nye universiteter på lang tid. Dette stikker kjepper i hjulene for mange høgskoler som har hatt denne ambisjonen. Ikke minst har Høgskolen i Oslo og Akershus slike planer, og tenker å sende en søknad i 2015 med mål om bli et universitet i 2017. Underlig nok sier ledelsen ved høgskolen at de vil gå videre med planene, selv om store deler av de ansat-
Einar Myrenget Redaktør i Høgskoleavisa
te og studentene ønsker å forbli en høgskole. Universitetsplaner har også flere andre, blant andre Høgskolen i Telemark og den såkalte Oslofjordalliansen (Høgskolene i Østfold, Buskerud og Vestfold sammen med UiMB). Denne alliansen har en ambisjon om å bli et universitet allerede i 2015. Samtidig vet vi at en lang rekke høgskoler som f.eks. Bodø, Agder, Stavanger, og Landbrukshøgskolen på Ås rakk å få universitetsstatus under
den rød-grønne regjeringa, og Høgskolene i Tromsø og Finnmark er allerede sammenslått med Universitetet i Tromsø. Det er ikke til å underslå at de nye universitetene, til tross for sin nye status, sliter med å nå den samme pondus som de fire gamle universitetene. Det er derfor bra at den nye regjeringa har satt ned foten. Det er bedre at høgskolene bruker de kreftene de har på å styrke seg faglig framfor å prøve å være noe de likevel ikke kan bli.
NTNU og flytting NTNU har som ambisjon å klatre på internasjonale rangeringer. Til det kreves det ressurser, både økonomiske og menneskelige. Kampen om en plass blant verdens beste krever alt av konsentrasjon. Om man til
slutt vedtar å flytte tusenvis av ansatte og studenter fra Dragvollmiljøene til en av Europas mest nedstøvete gater i et allerede alt for fortettet byrom, er det en skandale i seg selv. En slik bygge- og flytteprosess vil og-
så nødvendigvis ta minst et tiår og kreve full oppmerksomhet fra universitetsledelsen. Er det da man skal klatre på rankinglistene?
studenten
Vil ikke bli barnehagetante Ingvild Furnes opplever at venner og bekjente tror ansatte i barnehagene bare leker litt med barna, og få vet at førskolelærerne går en treårig lederutdanning. Når hun starter i jobb vil hun ikke bli kalt barnehagetante.
Andrea Hegdahl Tiltnes – Ordet barnehagetante synes jeg er irriterende, sier Ingvild Furnes (21). Hun går andre året på Dronning Mauds Minne Høgskole i det siste kullet som heter førskolelærer. Når hun forteller venner og bekjente hva hun studerer, opplever hun at få er bevisste at førskolelærerne har en treårig lederutdannelse. – Vi passer ikke bare på barna sånn som hvem som helst kan gjøre, vi har en profesjon, understreker hun. Så når hun er ferdigutdannet vil hun ha seg frabedt å bli kalt nettopp barnehagetante.
Navn:
Ingvild Furnes Kommer fra: Gaular i Sunnfjord Alder: 21 år Studerer hva: Førskolelærer, friluftslinja
Viktig jobb
Studerer hvor: Dronning Mauds Minne Høgskole
Høgskoleavisa i Trøndelag Gunnerus gt. 1 7012 Trondheim Tlf: 73 55 92 32 E-post: hogskoleavisa@hit.hist.no www.hogskoleavisa.no TRYKK: Nr1Adressa-Trykk Orkanger AS
Furnes mener jobben førskolelærere gjør er veldig viktig, og at yrket ikke får nok aner-
kjennelse. – Adferdsproblemer som er små i barnehagen vokser seg mellomstore, og så store, om det ikke blir tatt tak i dem. En god førskolelærer må være flink med mennesker og klare å se barna og deres behov, sier hun. Vil jobbe
Selv var hun ikke helt sikker på at det var førskolelærer hun skulle bli før et par uker før søknadsfristen gikk ut. Moren er førskolelærer, og hun har mange lærere i familien. – Jeg ønsket egentlig å gå en annen retning. Kanskje bli fysioterapeut, men nå ble det sånn, smiler hun. Og det er hun fornøyd med. Hun trives veldig godt på skolen, men enda bedre i praksis. Det er morsommere å være sam-
men med barn enn å være på skolen, så hun ser for seg at hun skal begynne å jobbe så snart utdanningen er ferdig. Ble med mannen
Grunnen til at det ble Trondheim var at mannen hennes skulle begynne på NTNU, og at hun ikke ville ha et avstandsforhold. Når hun begynte å undersøke studiemulighetene, fremsto Dronning Mauds Minne Høgskole som en bra skole, og hun er veldig fornøyd med utdanningsvalget sitt.
Høgskoleavisa er en redaksjonelt og politisk uavhengig avis for Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronning Mauds Minne Høgskole. Høgskoleavisa redigeres etter Redaktørplakaten.
Redaktør Einar Myrenget tlf. 73 55 92 32 e-post: einar.myrenget@hit.hist.no
Journalist Andrea Hegdahl Tiltnes tlf. 73 55 92 36 e-post: andreati@hist.no
Typograf Hege Pedersen tlf. 73 55 92 34 e-post: hege.pedersen@hit.hist.no
4
HØGSKOLEAVISA NR. 13 • 7. NOVEMBER 2013
Skuffet over likestillingsplan HiST-styret savnet glød og konkrete tiltak i handlingsplanen for likestilling og mangfold som ble lagt frem på siste høgskolestyremøte. Den ble så vidt vedtatt, med krav om justeringer. Andrea Hegdahl Tiltnes Organisasjonsdirektør Martha Torvik presiserte at ambisjonsnivået var lavt da hun la frem «Handlingsplan for likestilling og mangfold 2013-2015» for høgskolestyret ved HiST den 23. oktober. Grunnen til de lave ambisjonene er at handlingsplanen skal følge Strategisk plan 2010-2015, og at det dermed ikke er så lang tid på å få gjennomført planen. I tillegg er det ikke satt av særlig med midler til likestillingsarbeid i resten av denne perioden. Men høgskolestyret var ikke imponert over planen. Ansattrepresentant Greta Hjertø som er førstelektor ved informatikk og e-læring (AITeL) er enig i at likestillingsarbeid er viktig, men syntes planen manglet glød. – Jeg tviler ikke på at intensjonene er gode, men jeg tok meg selv i å tenke «jaja, de får nå holde på» da jeg hadde lest den, sa hun i styremøtet. Hun har jobbet i et mannsdominert yrke i 41 år, og vært med på mange runder med likestillingsarbeid, og erfaringen hennes er at slike planer renner ut i sand.
HiST-styret var ikke imponert over handlingsplanen for mangfold og likestilling som ble lagt frem på siste styremøte. De vedtok at en justert plan skal legges frem for styremøtet i april.
– Her skal det informeres til alle kanter, og alle baller kastes opp i lufta på en gang uten at jeg føler at det er noen konkrete tiltak her, sier hun. Pliktøvelse
Ansattrepresentant Wenche Malmedal var enig med Hjertø. – Når jeg leser dette må jeg medgi at jeg blir veldig skuffa. Det
fremstår som en pliktøvelse, og er ikke spesifikt nok. Vi trenger en konkret plan, sier hun. Hun mente at planen ikke burde vedtas som den forelå, men at man kunne se på det som et utkast. Styrerepresentant Tor Ulleberg understreket at han synes det er bra at det er satt i gang en prosess. Også styreleder Kari Kjenndalen
sa seg enig i at det manglet konkrete tiltak i planen. Skal justeres
– Lista er lagt lavt. I Bergen har de en god plan, men der har de jobbet aktivt med dette i mange år, og det følger også med mye penger. Vi har lite penger til dette arbeidet, og et perspektiv på to år, sa Torvik.
Hun presiserte at om det skal være mulig å sette i gang konkrete tiltak, så må de få midler til det. Saken endte med at styret vedtok at administrasjonen skal jobbe videre med planen, og legge frem en justert plan basert på innspillene fra møtet i april 2014.
Strategimidler til simuleringslaboratorium og olje- og gasstudier For første gang delte høgskolestyret ved HiST ut strategiske midler. 13 prosjekter får penger i 2014. I Høgskolestyremøtet ved HiST den 23. oktober ble det for første gang vedtatt tildeling av strategiske midler. Denne pengepotten ble til når høgskolen vedtok en ny
budsjettfordelingsmodell i 2012. Målet med de strategiske midlene er å gi høgskolestyret handlingsrom for å prioritere strategisk viktige prosjekter som det ikke er ramme for i hver enkelt avdeling eller seksjon sin rammetildeling. 1. juni ble søknadsfase én avsluttet, og av 23 søknader gikk 16 videre til søknadsfase to. Den er
nå avsluttet og 13 av prosjektene får strategiske midler med forbehold om endelig vedtak i høgskolestyremøtet i november. Olje- og gasstudier
Et av prosjektene som blir tildelt midler er to nye studier innen olje og gass ved AFT og AITeL. Prosjektet får 1,25 millioner kroner i
Prosjektene som er tildelt strategiske midler 2014 • Nye studier innen olje og gass – AFT og AITeL: (kr. 1 250 000) • Institusjonssamarbeid for fremragende utdanning – AFT/AITeL: (kr. 1 000 000) • Master i medisinsk avbildning innen Magnetisk Resonans (AFT): (kr. 400 000) • Ekstra forkursklasser på AFT – AFT: (kr. 875 000) • Etablering av simuleringslabo-
ratorium for helsefagutdanningene - ASP: (kr. 600 000) • Styrking av utdanningskvalitet (SUK) – Alle avdelinger, med delprosjektene: - Målgruppekjennskap - ALT: (kr. 150 000) - IKT i læring – AITeL: (kr. 200 000) - Utredning og pilotering av Massive open online courses (MOOCs) - AITeL: (kr. 550 000) - Digitale eksamensprosesser – SKB: (kr. 500 000)
- Digital undervisning i alle rom – en av fagavdelingene. Avklares senere: (kr. 1 600 000) - AV-utstyr/multimediarom – installering og overvåkning og fjernstyringssystem- SPO: (kr. 1 000 000 )
2014 og 1,25 millioner i 2015. Fungerende rektor Arnulf Omdal mente at denne søknaden kom inn i grevens tid. – Vi har fått en ny regjering som har sagt at de vil legge vekt på realfag og teknologi, påpeker han. Han mener at slike studier ved HiST er en sak som er politisk overmoden, og håper at de ikke er for sent ute. Styremedlemmene Tor Ulleberg og varamedlem Arne Braut tror ikke at de er for sent ute. – Verden trenger energi, og dette er utdanninger som etterspørres, mener Braut.
• Internasjonalisering – forprosjekt – SKB: (kr. 650 000)
Nytt simuleringslaboratorium
• Utredning av framtidige muligheter for forskerutdanninger, blant annet innen helse- og sosialfag – AHS: (kr. 800 000)
Et annet av prosjektene som blir tildelt midler er nytt simuleringslaboratorium for helsefagutdanningene. Det var søkt om 5,7 millioner til prosjektet, men adminis-
trasjonen foreslo å tildele 8,6 millioner over tre år, 600.000 i 2014 og 4 millioner i 2015 og 2016. Grunnen til dette var at de ønsker å involvere de andre helsefagutdanningene i tillegg til Avdeling for sykepleie (ASP). Omdal mener dermed at prosjektet kommer til å bli dyrere enn de 5,7 millionene det ble søkt om. Han ba om at dette prosjektet ble tungt prioritert. – Jeg vil gi administrasjonen ros for også å involvere de andre avdelingene i dette prosjektet, sa ansattrepresentant i styret Wenche Malmedal, som jobber ved ASP. Totalt ble det tildelt 23 millioner kroner i strategiske midler, og styreleder Kari Kjenndalen er spent på å følge prosjektene. – Det er bra å ha midler til strategiske tiltak, dette er et godt grep, sier hun.
5
HØGSKOLEAVISA NR. 13 • 7. NOVEMBER 2013
Ny HiST-rektor:
Fremfor alt nysgjerrig Helge Klungland tiltrer stillingen som rektor ved HiST den 1. januar. Hjemme i Orkdal venter 50 melkekyr og en katt. Einar Myrenget Den nye rektoren er 50 år, bor sammen med kone og tre barn + svigerforeldre på en gård i Orkdal. Han er professor i biologi og har undervist og forsket ved Det medisinske fakultet ved NTNU i mange år, før han i fjor ble ansatt som avdelingsdirektør i Miljødirektoratet. Der rakk han bare å bli et drøyt år, før han ble oppmerksom på at stillingen som rektor ved HiST ble ledig. Han innrømmer blankt at stillingen fristet. – Jeg betrakter meg som ferdig med forskerkarrieren, og etter fem år som instituttleder på Det medisinske fakultet og fem år som prodekan ved samme fakultet, har jeg funnet ut at ledelse er noe som ubetinget interesserer meg. HiST virker tiltrekkende fordi
mangfoldet er så stort, og jeg mener at høgskolene har en viktig samfunnsoppgave. Jeg er grunnleggende nysgjerrig og ser fram til å bli kjent med mange nye miljøer. – Du har levd et liv i universitets- og forskermiljøet. Hvordan blir det å ta over roret på en høgskole? – Det er mye ved høgskolen som er interessant. Foruten det store mangfoldet, kan en høgskole snu seg fortere og svare på samfunnsmessige utfordringer raskere enn et stort universitet. – Så du har ingen universitetsambisjoner på vegne av HiST? – Nei. Nå, med den nye regjeringa, ser det heller ikke ut som det er aktuelt å etablere flere universiteter. Men uavhengig av det,
mener jeg HiST står seg best som høgskole. Et universitet og en høgskole spiller forskjellige roller. Det betyr ikke at vi skal mangle faglige ambisjoner. Vi bør prioritere å bli enda bedre på det vi allerede er god på. Tenker på traktoren
Den nye HiST-rektoren har en tvillingbror som også er professor i biologi. Arne Klungland jobber ved Universitetet i Oslo, og karrieremessig har de to fulgt hverandre hele veien. Begge har arbeidet mye med genetikk, og Helge tok sin doktorgrad på laks i 1992 ved det som i dag heter Universitet for miljø- og biovitenskap Ås. Kanskje var det ved den tidligere Landbrukshøgskolen han fikk sansen for bondeyrket – i alle fall kjører han traktor hjemme i Orkdal
og har til og med tatt førerkort for buss og lastebil. – Å pløye en åker eller melke kyr er liksom noe helt annet enn å veilede doktorgradsstudenter eller bale med vitenskapelige problemstillinger på genetikkens område? – Ja. Det er noe helt annet. Det betyr ikke at jeg ikke tenker fag når jeg sitter på traktoren, men det blir på en annen måte. Jeg trives med det og tror det er sunt. – Hva starter du arbeidsdagen på HiST med? – Jeg starter med å skaffe meg oversikt, både over økonomien og strukturene. Men jeg vil også oppsøke avdelingene og se hva folk er opptatt av. – Det sier de fleste som går inn i toppstillinger. Er det ikke en fare for at ledelsen blir så opptatt
av egne problemstillinger og det indre liv i ledelsen, at tida ikke strekker til? – Nei, jeg kan ikke rekke over alt, men ambisjonen min er at jeg etter noen år skal ha vært over hele høgskolen, i alle miljøer. – Du snakker om strukturene. Nå er det et arbeid som heter HiST 2020 i gang. Der er mandatet å se på hele organisasjonen, strukturen, avdelingsinndelingene, valgt kontra ansatt ledelse – alt, absolutt alt skal på bordet. – Jeg vet at dette arbeidet pågår, men jeg kjenner ikke detaljene. I den grad det skal gjøres store endringer, er det naturlig at dette skjer når den nye rektorperioden starter, det vil si høsten 2015.
6
HØGSKOLEAVISA NR. 13 • 7. NOVEMBER 2013
HiNT oppretter næringsavdeling Høgskolen i Nord-Trøndelag arbeider med å opprette en ny Avdeling for næring. Det betyr at tre av de nåværende avdelingene kan bli nedlagt. Beslutningen tas på et styremøte den 5. desember. Einar Myrenget Høgskolen i Nord-Trøndelag navigerer etter tre hovedlinjer, og i HiNTs strategiske plan står det at Næring, Oppvekst og Helse skal være de tre satsingsområdene. Helse, som omfatter sykepleierutdanningene, vernepleierutdanningen og reseptarutdanningen, er enkel å definere. Oppvekst, som omfatter lærer- og barnehagelærerutdanning likeså. Næring er mer diffust. Det man er enig om, er at landbruksutdanningene på Steinkjer er definert som næring. Men hva med Økonomi- og ledel-
Steinar Nebb er rektor ved HiNT.
sesfagene på Levanger og Steinkjer? Og Trafikklærerutdanningen på Stjørdal? Begge disse siste har i dag status som egne avdelinger med hver sin dekan. Det kan det bli slutt på om styret følger opp sin egen diskusjon i form av endelige vedtak. Uvisst om trafikklærer
Det var på et styremøte som HiNT hadde lagt til Rørvik i forrige uke at diskusjonen i styret skjøt fart. Foreløpig tenker man seg at dagens Avdeling for økonomi, organisasjon og ledelse på Steinkjer og Levanger, og Avdeling for landbruk og informasjonsteknologi på Steinkjer smeltes ammen til én ny Avdeling for næring. Avdeling for trafikklærerutdanning på Stjørdal er det vanskeligere å plassere. Om denne avdelinga plasseres i den nye Avdeling for næring, vil høgskolen få tre omtrent like store avdelinger. Rektor Steinar Nebb understreker imidlertid at det vil legges stor vekt på hva trafikklærerutdanninga selv mener, før styret bestemmer seg.
Klæbu Sparebank
En begeistret ordfører i Steinkjer, Bjørn Arild Gram, viser prorektor Hanne Solheim Hansen hva kommunen kan bidra med om aktiviteten på campus øker.
Ny næringscampus
Noe av bakgrunnen for at HiNT ønsker å samle kreftene i en ny Avdeling for næring, ligger sannsynligvis i den nye satsinga på Steinkjer som et senter for næringsutvikling. Til å begynne med var det tale om å samle landbruksfagene på campus Steinkjer sam-
men med andre, eksterne aktører, slik som bedrifter med tilknytning til landbruket i Nord-Trøndelag (regnskapskontorer, landbrukskonsulenter, rådgivningstjeneste osv.). Steinkjer kommune, som i praksis eier det meste av dagens campus, er svært velvillig innstilt til en slik samling, og ordfører Bjørn Arild Gram har tidligere sagt til Høgskoleavisa at kommunen ikke er fremmed for opprusting og nybygging på området om en slik utvikling lar seg realisere. Den forrige landbruksministeren, Trygve Slagsvold Vedum, var også begeistret for tanken. I dag er det tre sentre med høy landbruksfaglig kompetanse i Norge. Foruten Steinkjer, er det Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås (tidligere Landbrukshøgskolen) og Høgskolen i Hedmarks avdeling på Rena. Rektor Steinar Nebb ønsker å samle mest mulig av den landbruksfaglige kompetansen i Midt-Norge på Steinkjer, og legger ikke skjul på at dette også omfatter Bioforsk som i dag holder til på Skatval. – Dette siste er en het potet, Steinar Nebb?
– Ja, det er en het potet. Jeg sier ikke at Bioforsk nødvendigvis må flytte fra Skatval, men det må være mulig å se på organiseringa. – Hvilket annet næringsliv enn landbruk ser du for deg på Steinkjercampusen? – Vi behøver ikke definere næring som bare det private næringsliv. HiNT er en sterk regional aktør, og vi ser for oss et sterkere samspill mellom kommunene og kunnskapsmiljøene på Steinkjer. – Om det nå blir en omorganisering av avdelingene på HiNT, må kanskje lederkabalen også legges på nytt? – Jeg vil ikke kalle det omorganisering, men heller en utvikling. Og ja, det kan bli nødvendig å lyse ut en dekanstilling for den nye næringsavdelinga – hvis styret vedtar dette den 5. desember. – Når kan den nye Avdeling for næring se dagens lys? – Om prosessen går slik vi tror – med sterk medvirkning fra alle involverte – kan den nye avdelinga være en realitet den 1. august 2014, forteller rektor Steinar Nebb.
har
minibanker
på følgende steder i Trondheim:
Maxi Moholt • Realfagbygget 1. etg. • XXL Tiller Esso Sandmoen • ICA Flatåsen • Heimdal sentrum Byhaven • Tillertorget Vi tilbyr sedler i EURO i våre minibanker ved Esso Sandmoen, Heimdal og Realfagbygget.
Tlf. 04358 www.klabu-sparebank.no
Flere studenter får redusert stipend Ferske tall fra Lånekassen viser at hele 16 prosent av norske studenter får gjort om hele eller deler av stipendet til lån på grunn av for høy inntekt, formue eller trygd, det skriver dinepenger.no. I 2012 fikk 267 500 studenter støtte fra Lånekassen, av disse har 25.100 studenter fått redusert stipend på grunn av inntekt over fribeløpet. 7500 på grunn av for høy formue,
og 7000 på grunn av trygdeytelser over fribeløpet. De fleste som får redusert stipendet er klar over at de har for høy inntekt eller formue, sier Liv Simonsen i Lånekassen til dinepenger.no. I 2012 kunne studenter ha en inntekt på 145 400 kroner i løpet av året uten å få redusert stipend. Fribeløpet for formue var 287 643 kroner for våren og 330 789 kroner for høsten.
HØGSKOLEAVISA NR. 13 • 7. NOVEMBER 2013
PASS PÅ TENNENE
PASS PÅ UTGIFTENE Studentene skal ha fordeler! 50% STUDENTRABATT på første time! Den inkluderer undersøkelse utført av tannpleier, 2 røntgenbilder og tannrens. Du betaler kun 450,- og du vil fortsette å få fast studentrabatt hos oss.
Kongens gt. 49 - 7012 Trondheim • Telefon: 73 53 45 45 www.trondheim-tannhelsesenter.no
Falkenborgveien 9 - 7044 Trondheim •Telefon: 73 60 50 45 www.toppen-tannhelsesenter.no
All tannbehandling på et sted • 365 dager i året
7
8
HØGSKOLEAVISA NR. 13 • 7. NOVEMBER 2013
Karrieredag:
Teknologistudenter møtte næringslivet
Rekrutteringsansvarlig i Skanska, Linn Delbæk, forteller at de er veldig fornøyde med ansatte som har studert ved HiST.
Høgskolen i Gjøvik er på karrieredagen for første gang etter at den ble flyttet til Nidarøhallen, og synes arrangementet har blitt mye bedre. Studierådgiver Hilde Bakke føler hun får god kontakt med studentene. Ingeborg Fanum (20), Kathrine Lunder (23), Thea Øverli (19) og Julie Alstad (19) synes det er motiverende å være på karrieredagen.
Nidarøhallen vrimlet av jobbsugne studenter og bedrifter på frierferd under teknologistudentenes karrieredag. Flere enn noen gang fant veien til arrangementet. Andrea Hegdahl Tiltnes – Da vi åpnet klokken ti var det en lang kø med studenter her, de vil komme tidlig for å få gi førsteinntrykket og få med seg de første foredragene, sier koordinator for karrieredagen, Joakim Holtan. I bakgrunnen surrer det av studenter som går fra stand til stand for å få informasjon om bedrifter og utdanningsinstitusjoner. Bedriftene frister med sjokolade, penner og brosjyrer for å komme i prat med ungdommene. For fjerde gang arrangerer teknologistudentene karrieredag, og det er andre gang de har arrangementet i Nidarøhallen. I år var det 69 stands og 30 bedrifter som holdt foredrag, mot 63 stands og 21 foredrag i fjor. Målet med dagen er at studentene skal finne ut mer om bedrifter og muligheter i ulike bransjer før de søker seg sommerjobb, samarbeid for bacheloroppgave og jobb som ferdig utdannet, og at bedriftene skal finne akkurat de studentene de er på jakt etter.
Skanska er alltid representert på karrieredagen, og synes det er en fin måte å komme i kontakt med studentene på. De ansetter aldri folk på stedet, men oppfordrer gjerne studenter som de får et godt inntrykk av, til å søke jobb hos dem. – De vi legger godt merke til her, kjenner vi igjen i søknadsbunken, sier hun. Blitt mer proff
I år ønsket studentene å få med flere utdanningsinstitusjoner for å nå ut til de studentene som ønsker å ta en mastergrad også. Høgskolen i Gjøvik var en av dem som
kom. De var med også for to år siden, da karrieredagen ble arrangert i Elektrobygget på Kalvskinnet, og studierådgiver Hilde Bakke synes arrangementet har blitt mye bedre etter at det ble flyttet. – Nå er det et godt opplegg, og vi føler at vi er synlige og kommer i kontakt med studentene selv om vi er en liten høgskole, og ikke noe trekkplaster, sier Bakke. Høgskolen i Gjøvik tilbyr flere masterutdanninger for ingeniører, og har gode ordninger for deltidsstudium og masterprogram som er tilrettelagt for studenter som jobber samtidig.
Sonderer jobbmulighetene
– Jeg er her for å sondere mulighetene, og finne firma det er aktuelt å søke jobb hos, sier Ask Rødahl Nygaard (23). Han og medstudent Eirik Smeplass (22) har vært på karrieredagen hvert år, og synes det er en fin arena for å finne ut hvilke spesialiseringer bedriftene har behov for, og hvem som har spennende prosjekter og arbeidsoppgaver. Smeplass ønsker å gå videre med studiene på NTNU når han er ferdig med bachelorgraden til våren, og synes det er nyttig å ha vært i kontakt med ulike bedrifter. Å finne partnere for bachelor-
oppgave og jobb er mest aktuelt for 2. og 3. klassingene, men også førsteårsstudentene synes det er bra å være på karrieredagen. – Vi ønsker å få et inntrykk av hvilke spesialiseringer bedriftene har bruk for, og finne ut hvilken fordypning vil bør ta for å få den type jobb vi ønsker oss, sier elektrostudent Kathrine Lunder (23). Hun er elektriker fra før, og ønsker seg en praktisk jobb hvor hun får være både ute og inne. – Etter å ha gått litt rundt her skjønner vi at vi får jobb uansett hvilken fordypning vi tar. Det er veldig motiverende å være her, sier medstudent Thea Øverli (19).
Fornøyd med HiST-studentene
– Vi ansetter mange fra HiST, og er veldig fornøyd med de som kommer herfra, sier rekrutteringsansvarlig i Skanska, Linn Delbæk.
Studentene som arrangerte karrieredagen var godt fornøyd med oppmøtet både fra studenter og bedrifter. Fra venstre markedskoordinator Lars Arne Larssen, koordinator Joakim Holtan, nestkoordinator Maren Haugan Nysether og økonomikoordinator Patricia Åsbø.
Studentene Eirik Smeplass (t.v.) og Ask Rødahl Nygaard syntes Karrieredagen var en fin arena for å orientere seg om fremtidige jobbmuligheter.
9
HØGSKOLEAVISA NR. 13 • 7. NOVEMBER 2013
NAMDALSKONFERANSEN
Løver med ball
Han er kjent som stemmen bak et av Norges mest populære radioprogram, «Salmer til alle tider». Han er den utrettelige og prisbelønte treneren bak fenomenet Flatåsen Lions. På årets utgave av Namdalskonferansen holdt han et gnistrende foredrag om mangfold og inkludering – et foredrag som berørte opptil flere tårekanaler hos begeistrede deltakere.
Færre på konferanse Årets Namdalskonferanse talte i underkant av 100 deltakere. Det er færre enn tidligere. Lederen for Etterutdanningsverket i Namdalen, Anne M. Sandberg, har jobbet med årets arrangement et års tid. Også hun konstaterer at det er færre påmeldte i år, og tror nedgangen skyldes usikre økonomiske tider i kommunene. – Deltakerne er jo folk som jobber i skoleverket, i helse og omsorg, og studenter her på HiNT. De kommer for å høre hverandres historier, og for å høre inspirerende foredrag fra personer som har noe å
bidra med. Meningen er at folk skal dra herfra litt klokere og mer entusiastisk enn da de kom. Alle har godt av å se og lære hvordan andre gjør det. – Men det er tydelig færre enn før? – Ja, og det beklager vi. Vi tror at kommuneøkonomien har ført til at enkelte er mer påholdne enn tidligere, sier Anne M. Sandberg, som snart går i gang med å legge opp til neste års konferanse.
Daglig leder i Etterutdanningsnettverket i Namdalen, Anne M. Sandberg, sammen med studieleder Heidi Haug Fjone fra HiNT som også var medarrangør.
Bla om mer om Namdalskonferansen på sidene 10 og 11
10
HØGSKOLEAVISA NR. 13 • 7. NOVEMBER 2013
NAMDALSKONFERANSEN 2013
«
Alle fortjener ros. Alle skal ha ros. Alle har gjort noe som er bra.
»
Helge Gudmundsen er ansatt i NRK, men også fotballtrener for de landskjente «Flatåsen Lions». Han var en av hovedinnlederne på årets Namdalskonferanse, og tok forsamlingen med storm. Einar Myrenget Gudmundsen er en spesiell plante. For en mannsalder siden startet han studiene på Menighetsfakultetet i Oslo, men hoppet av mot slutten fordi det ble for mange teologiske spissfindigheter og høyttravende teorier. Etter hvert havnet han og familien i Trondheim, og bosatte seg på Flatåsen. Samtidig ble han programleder for det som i dag heter «Salmer til alle tider» som går på søndagskveldene, et program som har en enorm lytterskare, og som fører til at programlederen tar imot mellom 500 og 600 brev i uka. Men det er som fotballtrener for en gjeng funksjonshemmede han har blitt mest kjent. Han og fotballaget har mottatt et utall priser og hedersbevisninger, og selv inviteres han fra landsende til landsende for å fortelle om suksessformelen bak Flatåsen Lions. Ikke har han bare inspirert, men også personlig hatt en finger med i spillet når det har poppet opp tilsvarende lag i hele Norge. I dag er det om lag 100 fotballag bestående av det vi før i verden kalte psykisk utviklingshemmede, det som nå heter funksjonshemmede. Ikke omsorg
Helge Gudmundsen brukte foredraget sitt til å fortelle om Løvene fra Flatåsen, og sitt
møte med de funksjonshemmedes verden. – De 17 årene med Flatåsen Lions har mer enn noe annet preget livet mitt, sa Gudmundsen, som etter en mobbeopplevelse med sønnen sin, (se egen sak) ble sugd inn som leder i Flatåsen fotballklubb. – I klubben var vi opptatt av verdier, av å møte folk med respekt. Menneskeverdet er det viktigste. Jeg satt i styret i Flatåsen fotball, da jeg en kveld ble oppringt fra Fotballkretsen og spurt om vi på Flatåsen kunne ta ansvar for et fotballag bestående av utviklingshemmede ungdommer. Jeg tok opp idéen på et styremøte. Styret pekte på meg og mente at ettersom det var jeg som hadde mast om verdier, respekt og likebehandling, nå værsågod kunne ta ansvaret selv. Jeg syntes jo fryktelig synd på disse ungdommene som mest av alt ønsket å spille fotball. Da jeg møtte ungdommene med
Fotballag i Grong Sykepleier Anne-May Løvås arbeider ved en institusjon i Grong, og ble inspirert til å starte fotballag. Hun kan regne med støtte fra Helge Gudmundsen.
denne holdninga ble jeg avslørt med det samme. De var ikke kommet til Flatåsen for å møte omsorg. De var kommet til Flatåsen for å spille fotball. De bare ba om å bli tatt på alvor.
svarsspillere, og keeperen til motstanderen gikk ut av målet. På kort hold greide Philippe å sette ballen i nettet. Da smilte han. Hvor ofte har Philippe hatt grunn til å smile? Ikke ofte. Men nå gjorde han det.
Verdens beste trener?
Gir ros
Ungdommene som spiller på Flatåsen Lions forteller stadig vekk at Helge Gudmundsen er verdens beste fotballtrener. – Nå er det sånn at jeg nesten begynner å tro det selv. Ikke sant, jeg har vært trener for det samme laget i 20 år. Er det mange andre fotballtrenere som kan si det samme? De sparkes og byttes ut over en lav sko. Men ikke hos Flatåsen Lions. Det betyr vel kanskje at ungdommene har rett, smilte Gudmundsen, mens forsamlinga lo høyt. Mer alvor ble det når Gudmundsen fortalte om de ulike skjebnene til ungdommene på laget. Enkelte er så lukket, så avsondret fra det som skjer, at de knapt kan løpe, og nesten ikke sparke en ball. Men med på laget skal de. Om nødvendig arrangerer lederne det slik at alle forsvarsspillerne trekker unna – ja om nødvendig går motstanderens keeper ut av målet, bare for at den enkelte spiller skal få gleden av å skåre. Da følger jubelscener og klemming og kollektiv glede. – Det viktige er at de opplever mestring, at de lykkes med noe, at de er en del av et fellesskap som sammen kan glede seg. De blir sett, de blir elsket, de blir verdsatt. Det er noe alle mennesker har behov for. Vi har en spiller på laget, Philippe. Han har sett mora og to små søsken blitt skutt rett ned og drept. Han har en helt forferdelig bakgrunn. I en kamp ryddet vi banen for for-
Et fast punkt på spillermøtene, eller når en kamp skal evalueres, er å gi ros. Dette skjer mens alle er til stede. Det kan gjerne skje på sidelinja etter kampen, og Gudmundsen tror at det er mange som kunne hatt godt av en sidelinje. – Trekk en krittstrek på gulvet. Kall det sidelinja. Ta med deg folk og si noen rosende ord. Alle behøver det. – Enn den som ikke får ros – for det er jo ikke alltid folk fortjener ros? – Jo. Alle fortjener ros. Alle skal ha ros. Alle har gjort noe som er bra. Bare slik kan man vokse. Bare den som blir sett, har evnen til selv å se andre. – Men alle får ikke spille kamper? – Jo. Alle får spille. Det er selve poenget. Ingen skal etterlates på sidelinja. De som er dårlig til å spille på grunn av diagnosen sin, er ikke en diagnose i seg selv. De er mennesker med drømmer, håp, lengsler. De har krav på å bli sett. – Mange lurer på hvorfor du holder på med dette ulønnede arbeidet? – Ja, det er mange som har spurt om det. – Hva svarer du da? – Tja. Hva skal jeg svare. Jeg vet det ærlig talt ikke. Men det er særdeles meningsfullt.
11
HØGSKOLEAVISA NR. 13 • 7. NOVEMBER 2013
Yes, we can
Trond Sæterhaug arbeider i prosjekt «Yes» i Grong.
Lille Grong kommune i Nord-Trøndelag har 2500 innbyggere. Hele 500 av dem er ungdommer, mange fra nabokommunene. Forklaringen er at Grong har den videregående skolen – med alt det fører med seg. Einar Myrenget
Slik startet det Helge Gudmundsen er synonymt med Flatåsen Lions. I 17 år har han ledet fotballaget for funksjonshemmede. Hvorfor han startet opp med dette litt spesielle fotballaget har en forhistorie som han insisterte på å dele med kursdeltakerne. – Da familien kom flyttende til Trondheim, bosatte vi oss på Flatåsen. Vi hadde tre sønner, spreke, friske undere. Hallvard på 10 var en av dem, og han var veldig aktiv og bestandig høyt og lavt. Han var mye ute og lekte og var et lykkelig og trygt barn. Etter hvert oppdaget vi foreldrene at han begynte å sitte inne om kveldene. Oftere og oftere fant han på noe inne.Til slutt gikk han aldri ut og lekte med andre. Så begynte han å få vondt i magen. Og vondt i ryggen. Han vegret seg for å gå på skolen, og etter hvert var han inne i 24 timer. Han bare klaget over alt, men fortalte oss ikke den egentlige årsaken. Vi foreldre var fortvilet, men skjønte ingenting. Så en kveld, da jeg leste
Bilde er hentet fra bildegalleriet på hjemmesida til Flatåsen Lions. Gjengitt med tillatelse.
på senga for ham som vanlig, og jeg hadde reist meg fra sengekanten og var på vei ut, kom det med tynn stemme fra under dyna: – Pappa…? – Og så kom hele historien. Gutten hadde blitt mobbet systematisk over lang tid.To gutter i klassen hadde vært ute etter den «nye» gutten og plaget ham hele tida. Hallvard ble redd og torde ikke lenger gå ut om kveldene. Etterhvert satt frykten så dypt at han heller ikke torde gå på skolen. Han visste hva som kom til å skje. Ingen torde være venner med ham. Og der lå gutten og gråt under dyna, bare 10 år gammel, uten en eneste venn i hele verden. Totalt utfrosset, utstøtt. Det er unødvendig å for-
telle at også pappaen gråt sine modige tårer.
Allerede så langt tilbake som i 2006 var det enkelte nabokommuner av Grong som uttrykte bekymring for ungdommene «sine», som ofte var overlatt til seg på en hybel i bygda. Grong startet derfor opp et prosjekt kalt «Yes», som skulle være et tilbud til ungdom som behøvde noen å snakke med, et lavterskeltilbud. På Namdalskonferansen fortalte en av de fire som jobber i Yes, Trond Sæterhaug, om hvordan teamet tenker og jobber. – Vi er fire personer som jobber i Yes, og vi er glad for at vi nå er en del av drifta i Grong kommune. Vi fire som jobber her spiller forskjellige roller, og vi understreker at vi ikke er noen form for behandlere.Vi er bare til stede for ungdom som sliter. Yes er ikke et unikt prosjekt i Norge, men det er likevel sjeldent. Vi vil ikke sy puter under armene på noen. Men vi er der for ungdommen. Når vi har samtaler med ungdom, tenker ikke ungdommen på at vi er en del av hjelpeapparatet, vi er bare noen trygge voksenfigurer som alltid er der. Tillitspersoner
Flatåsen fotball
– Hallvard var hjemme fra skolen også neste dag, da ringte det på døra i kveldinga. Jeg åpnet, og utenfor sto det to gutter i tiårsalderen. De ville snakke med Hallvard. Jeg ropte på gutten, og straks han så dem frøs han til is. Det var sjefsmobberen og hans assistent. Den mest vellykkede gutten i klassen, og den minst vellykkede. Det er unødvendig å si hvem som var anføreren. Tilfeldighetene ville det sånn at akkurat denne dagen var mobbing et tema på skolen. Læreren hadde understreket hvor sårende det var å støte noen andre ut i mørket, og at det kunne få alvorlige konsekvenser. Og heldigvis hadde de to mobberne følt anger. Det var derfor de kom på døra. For å be om unnskyldning, og for å invitere sønnen med på fotballaget, Flatåsen fotball. – Derfor tok jeg med sønnen min til idrettslaget og presenterte ham. Jeg tilbød altså sønnen min til Flatåsen. Og mer enn det, jeg tilbød også meg selv, om jeg kunne være til noen nytte. Lite ante jeg da om hvilke konsekvenser det skulle få….
Sæterhaug fortalte at Yes snakker med mange ungdommer, og at de har en base sentralt i Grong. Ungdommer som er i kontakt med Yes, er mellom 13 og 25 år. Yes har til enhver tid mellom 50 og 70 ungdommer på blokka, ungdommer som de fører sporadiske samtaler med. – Av disse snakker vi om et antall på mellom 25 og 50 som vi har månedlige samtaler med. Vi er en slags bygdas «utekontakt» som skal fange opp signaler om at noe er i ferd med å gå galt. Vi er voksenpersoner som skal være til stede, og de vet at de kan stole på oss. Vi er ikke helsearbeidere, men vi vet å kanalisere riktig hjelp, for eksempel helsehjelp, om noen behøver det. Først og fremst er vi tillitspersoner for ungdommen. Sæterhaug fortalte videre at gruppa på fire ikke kan regne med en normalarbeidsdag. Bare fem prosent av tida går med til administrasjon, 25 prosent går med til refleksjon, mens 70 prosent brukes i felten. – De fleste henvendelser kommer til oss på kveldstid. Gjerne klokka 23.15. Da er det bare å rykke ut, fortalte Trond Sæterhaug.
12
HØGSKOLEAVISA NR. 13 • 7. NOVEMBER 2013
– Hva skal vi bli?
: utmarksforvalter
Studerer i skogen Når studentene ved bachelor i utmarksforvaltning på HiNT ikke kommer seg hjem til elgjakta, ordner foreleserne plass for dem på et jaktlag i Trøndelag. Studentene tilbrakte halve første semester i naturen. Andrea Hegdahl Tiltnes – Jeg skulle gjerne vært enda mere ute i felt, men når vi spør om det får vi til svar at vi er mere ute enn de fleste, sier Idar Lauge Hatlegjerde (27). Han er fra Nordfjord i Eid kommune, og går siste året på utmarksforvaltning ved HiNT. Dragningen mot frilufta var det som fikk både ham og klassekameratene Elin Heimdal Myreng (23) fra Sørreisa i Troms og Lasse Frost Eriksen (34) fra Karasjok til å søke seg til studiet. – Jeg har lyst til å jobbe ute, ikke bare inne på et kontor, sier Hatlegjerde. Utesemester
Første semester på første året tilbragte studentene ute i felten. De anslår at de var ute halvparten av tiden. – Det var en flying start, sier Eriksen.
fakta:
De to andre minnes det også som et veldig bra semester. De lærte seg å bruke jakthorn, prøvefisket, tok kjeveanalyser av elg, lærte seg metodene som brukes i feltet, og flere var på jakt for første gang. – Vi trenger å lære hvordan jakta foregår. Om vi får oss jobb hvor vi skal forvalte en elgstamme og får en sint elgjeger inn på kontoret, så er vi nødt til å vite hvordan det er å være jeger, sier Eriksen. Også fritida bruker studentene ute i naturen. De er på mange hytteturer, fjellturer og skogsturer sammen, og de er imponert over hvordan lærerne hjelper dem å legge til rette for å få være ute. Når Myreng ikke kom seg hjem til Troms for å dra på elgjakt, fikk hun tilbud om å bli med på et jaktlag her i Trøndelag. Når lærerne vet om ledige plasser ordner de nemlig så studentene får bli med.
Bachelor i utmarksforvaltning
• Bachelor i utmarksforvaltning ligger under Avdeling for landbruk og informasjonsteknologi ved HiNT og er lokalisert på Steinkjer. • I dag har studiet til sammen 61 aktive studenter. 23 går i første klasse, 17 i andre og 21 i tredje klasse. I tillegg tar tre studenter årsstudium i utmarksforvaltning og følger det samme løpet som første klasse på bachelorstudiet. • Rolf Wensbakk er dekan ved avdelingen og Sonja Ekker er studieleder. •I dag har ikke studentene mulighet til å fortsette med en master på HiNT, men de jobber med å få til en master i samarbeid med Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Telemark. Studentene vil da ta mastergraden ved en av de andre høgskolene, men få veiledningen på HiNT på Steinkjer. Arbeidet med en slik master er i startfasen, men den kan implementeres nokså raskt.
• 20-25 prosent av studentene ved studiet velger å ta en mastergrad etter endt bachelor. De fleste fortsetter på Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. • Mange av studentene går ut i jobb i kommuner og jobber med blant annet arealplanlegging og miljøplanlegging. I kommunene er det ofte nok med en bachelorgrad, mens det i andre deler av forvaltningen ofte kreves en mastergrad. Studentene kan få seg jobb i hele forvaltningsapparatet etter endt utdanning. Mange ønsker seg jobb i Statens naturoppsyn. En del får seg jobb innen naturbasert reiseliv, og noen få starter opp egne virksomheter etter å ha tatt denne utdanningen. Noen får også jobb innen skogbruk eller med naturregistrering. Mange som starter på studiet har ikke noen plan om hva de skal bruke det til, men har en stor interesse for natur og friluftsliv.
Sporet av bjørn
Men etter en høst i skogen, ventet et mer teoritungt semester etter jul. Nå fikk de blant annet genetikk og andre realfag. For de som ikke hadde hatt realfagsfordypning på videregående, ble det et ekstra tungt semester. – Ingen synes vel at det var særlig kjekt, men vi kom oss gjennom det, sier Hatlegjerde. – Og neste år fant vi ut hvorfor vi hadde lært det, sier Myreng. Dette semesteret hadde de også zoologi. Da var de inn og ut av labben for å bestemme arter, og studentene følte at de dro tilbake til barndommen. – Vi samlet innsekt i bokser, akkurat som man gjør når man er liten, sier Hatlegjerdet. Rovviltzoologi kunne de ta som valgfag, og nesten alle tok det fordi det var så spennende, og et greit fag å ha. I dette faget var de blant annet på en tur hvor de ble satt av i de svenske skoger for å spore bjørn. Det hadde regnet om natta, og da de kom frem var det ganske gjørmete. – Da vi kom tilbake var det bjørnespor i våre fotspor fra tidligere på dagen. Det var kult, sier Eriksen. Stor opplevelse
Andreåret var Miljørett og forvaltning det store teoritunge gnagsåret. – Det er viktig å kunne, men kjedelig å lære, sier Myreng. Men det var økologi, naturregistrering, botanikk og geografiske informasjonssystemer som preget dette skoleåret. De registrerte skogsfuglbestander, var med på revesporing og satte opp viltkamera. Et av de virkelig gode minnene fikk Myreng da de skulle registrere fjellryper. – Vi spilte av lyder på en høyttaler, og så surfet en stegg inn og landet ti meter fra oss og satt der
ei lita stund. Det skjedde flere ganger og var en stor opplevelse, forteller hun. Til Costa Rica
Nå sitter de tre studentene i kantina på HiNT på Steinkjer med sommerfugler i magen. På tredjeåret reiser nemlig utmarksstudentene på studietur til utlandet, og de har selv bestemt at de skal reise til Costa Rica. Det er bare en helg igjen før de drar. I 16 dager skal studentene se på arter og tropisk regnskog. Costa Rica er et lite land, som har et stort fokus på vern. 25% av det lille landet er vernet, og studentene synes det skal bli spennende å se på hvordan de håndterer dette. Mange av problemstillingene knyttet til vern er de samme der som her i Norge selv om forutsetningene er annerledes. Samtidig mener studentene at det er viktig å se helt andre måter å gjøre ting på. Costa Rica er også mye lenger fremme når det gjelder naturbasert reiseliv. – I Norge har det vært mye snakk om at vi har gode forutsetninger for et naturbasert reiseliv, men her har det ikke tatt av, sier Eriksen. Akkurat dét er en av tingene han selv har lyst til å jobbe med når studiet er over. Han har bakgrunn som markedsfører, og innen reiseliv føler han at han får brukt begge utdanningene sine. Han ønsker seg en jobb hvor han får være ute. Om ett år ser han for seg at han enten har en full jobb med noe han liker, eller tar en mastergrad i tillegg til å jobbe deltid. Om ti år håper han at målet han har satt seg nå er nådd. Å få jobbe med primærforskning. Lærere som bryr seg
Men først venter eksamen til jul, og bacheloroppgave til våren. Eriksen har fått bli med på et prosjekt med å lage en driftsplan for
småvilt i Åfjord. Han jobber deltid på prosjektet ved siden av studiene, og skal skrive bacheloroppgave om dette. Jobben ble han tipset om av forelesere som mente det kunne være noe for ham, og de tre studentene skryter av lærernes vilje til å hjelpe studentene med mer enn selve studiet. I tillegg til å hjelpe dem ut på jakt, har de fått flere studenter med på ulike prosjekter i regi av NINA og andre. Og stiller noen et spørsmål klokka fem på fire, så sitter de der til det er besvart, uten å se på klokka.
13
HØGSKOLEAVISA NR. 13 • 7. NOVEMBER 2013
Høgskoleavisa besøker studenter på utdanningene ved HiST, HiNT og Dronning Maud.
– Å få andreplass i Venture Cup var herlig, men samtidig var det ergerlig å bli slått av en bedrift vi har vunnet over før, sier jentene i Grip products. Fra venstre Lotte van den Berg, Solveig Leistad og Siri Wisløff.
Andreplass for gründerjentene Jentene i Grip synes det var litt surt å komme bak bedriften de slo i den regionale finalen av Venture Cup. Nå havnet de på andreplass. Andrea Hegdahl Tiltnes – Det skal sies at det var litt surt å tape for dem vi vant over i den regionale finalen, innrømmer Solveig Leistad i Grip. 18. oktober kom hun, Siri Wisløff og Lotte van den Berg i Grip products på andreplass i den nasjonale finalen av forretningsplankonkurransen Venture Cup. I vår vant gründerjentene den regionale finalen med sitt produkt som skal sikre barnevogner i kollektivtrafikken. Andreplassen i den nasjonale finalen måtte de dele med Future Home som har utviklet et fjernstyringsprogram for hus, som skal gjør det enkelt å kontrollere blant annet strømforbruk. Førsteplassen gikk til bedriften Aalberg Audio som har utviklet en trådløs styring av effektpedaler til gitar.
Under finalen måtte de presentere seg selv for en jury og 400 publikummere. Jentene hadde forberedt seg godt, og hadde høye forventninger før finalen. – Vi har jo trua på oss selv, sier Leistad. Jentene håper andreplassen kan bidra til at andre i bransjen får øynene opp for dem. Samtidig mener de at konkurransen har vært med på å knytte dem tettere sammen og forsterke dem som team. Pengepremien for andreplassen var på 20.000 kroner, og de skal brukes til å dekke deler av et pilotprosjekt de skal gjennomføre i vinter. Bedriften jobber nå med sin andre prototyp etter å ha gjort drastiske endringer på den første.
Økonomer og ingeniører ender opp med pølsekiosklønn Lasse Frost Eriksen, Elin Heimdal Myreng og Idar Lauge Hatlegjerde trives med utmarkstudier.
– Vi føler at lærerne her virkelig bryr seg, det har jeg ikke opplevd på samme måte andre steder jeg har studert, sier Eriksen. De to andre er enige. Vil inn i fjelltjenesten
Myreng jobbet hos fjelltjenesten i sommer, og er ikke i tvil. Det er her hun vil ha jobb. Men det er vanskelig å få, og hun tviler på at hun får det om ett år. Så hun blir på HiNT litt til for å ta et årsstudium i natur- og kulturminneoppsyn. Men om ti år, da jobber hun hos fjelltjenesten.
Alle tre synes det er synd at HiNT ikke tilbyr noen masterutdanning de kan ta. Mange arbeidsgivere krever dette, og siden studentene trives så godt på Steinkjer kunne de gjerne tenkt seg muligheten til å fortsette her. Men de kan søke masterutdanning ved blant annet Universitetet i Ås. Hatlegjerde tenker at han kommer til å ta en mastergrad etter hvert, men han har litt hjemlengsel og tror kanskje han kommer til å søke jobb i Nordfjord først. Men om ti år – da håper han at han jobber i Statens naturoppsyn.
En lønnsundersøkelse gjennomført av arbeidstagerorganisasjonen Econa som organiserer 19 000 økonomer, viser at en tredjedel av ferske siviløkonomer og masterutdannede økonomer har overtid inkludert, og en såkalt «særlig uavhengig stilling», skriver Dagens Næringsliv. En slik stilling er ment for arbeidstakere med overordnede og ansvarsfulle stillinger. De får ikke overtidsbetalt, unntas store deler av arbeidstidsbestemmelsene, men har høyere grunnlønn og skal kunne organisere arbeidsdagen sin selv. – Det er lite sannsynlig at en tredjedel faktisk er i slike stillinger. Som nyansatt har man gjerne oppgaver som er definert av andre, sier Per Christian Rogdar, advokat og leder av Econas arbeidslivsavdeling til dn.no.
Nito melder at status er den samme blant ingeniører. De forteller at 28 prosent av de nyutdannede gikk inn i en «særlig uavhengig stilling» i fjor. Advokat i Nito, Kirsten Rydne, mener man kan se på øyemål at det er feil. Om man i praksis ikke har en særlig uavhengig stilling kan man ende opp med å jobbe så mye at timelønnen blir for lav. Både Nito og Econa opplever en økende andel av henvendelser fra ingeniører og økonomer som opplever dette problemet. – De tar kontakt når de er utslitt. Det mest graverende er at det utvikler seg en kultur for total tilgjengelighet. Vi har hatt medlemmer som måtte klarere med arbeidsgiver før de gikk på kino om kvelden. Andre har fortalt at de jobbet over 1000 timer overtid i året, sier Rydne.
14
HØGSKOLEAVISA NR. 13 • 7. NOVEMBER 2013
Vanskelig hverdag for funksjonshemmede Torsdag 17. oktober var det klart for det årlige seminaret – Universell utforming, en tverrfaglig utfordring – for studenter ved HiST og NTNU. Studentene, som senere skal jobbe med universell utforming, fikk oppleve hvordan det føles å ha en funksjonshemming. Linda Haugen Høgskolelektor Rigmor Leknes ved Avdeling for helse- og sosialfag ved HiST har hatt koordineringsansvar for denne spesielle dagen siden den ble arrangert for første gang i 1999. Dagen er et samarbeidsprosjekt mellom byggingeniør- og ergoterapiutdanningen ved HiST, og arkitekt og industriell design ved NTNU. – Det er viktig å ha slikt samarbeid med NTNU. Jeg tror det er bra at de ulike faggruppene kjenner til hverandre, for de kommer til å jobbe sammen senere i arbeidslivet, sier Leknes. Praktiske oppgaver
Under første del av seminaret deltok studentene på foredrag med blant annet representanter fra Norges Blindeforbund og Norges Handikapforbund. Etter foredragene skulle studentene gjennomføre to praktiske oppgaver. Den første oppgaven foregikk ute i byen, hvor studentene skulle bruke øyelapper, svaksyntbriller og rullestol mens de utførte oppdrag. – Vi har evaluert dette hvert år, og får gode tilbakemeldinger fra studentene. Alle liker den praktiske oppgaven, forteller Leknes. Høgskoleavisa ble med gruppe nummer 15, som skulle ta seg frem til postkontoret i midtbyen. Der skulle den svaksynte personen kjøpe et postkort, og den blinde kjøpe et frimerke. Utenfor skulle rullestolbrukeren poste et brev. Gruppa var sammensatt av studenter fra både HiST og NTNU. På vei gjennom sentrum var
Svaksynt: Det var ikke lett for Guro Grimsgaard å se pengene da hun skulle betale for et postkort på postkontoret.
midlertidig blinde Lene Bakke, student ved Industriell design på NTNU, helt avhengig av støtten fra ergoterapistudent Christina Nordstad for å navigere seg gjennom gatene. – Jeg føler meg veldig alene, jeg får ikke med meg det som skjer rundt meg, sier Bakke. Funksjonelt postkontor
Turen til postkontoret gikk sakte, men bra. Vel fremme valgte rullestolbruker Kristian Ormhaug og Lene Bakke å benytte heisen. – Den var litt trang, men det
Lene Bakke fikk prøve å være blind, og ble godt tatt hånd om av Christina Nordstad.
gikk veldig bra, sier Ormhaug. Guro Grimsgaard var svaksynt for dagen, og opplevde noen problemer med å kjøpe et postkort. – Jeg klarer ikke å se når det er min tur, sier hun oppgitt med kølappen i hånda. Vel fremme ved kassa syntes hun også det var vanskelig å skille myntene fra hverandre for å betale. Utenfor postkontoret skulle Ormhaug poste et brev. – Jeg klarer ikke å nå opp, jeg må nok spørre noen om hjelp, sier Ormhaug.
En forbipasserende dame bisto gladelig med å poste brevet. Før gruppa dro tilbake til Kalvskinnet gikk de innom Rema 1000 på Torget for å kjøpe lunsj. – Jeg synes butikken var verst. Det var mange ting jeg ikke fikk tak i, forteller Ormhaug. Tilbake på skolen kunne studentene lettet fjerne handikapene. Det var spesielt godt for Lene Bakke som hadde vært blind i to timer. – Det som var verst var at de rundt meg kunne se hverandre, og jeg var usikker på når de snakket
Kristian Ormhaug klarte ikke å legge brevet i postkassa, og fikk hjelp av en dame som kom forbi.
til meg. Jeg tenkte også veldig mye over temperaturforskjeller, lukter og lyder, sier Bakke. For midlertidig svaksynte Guro Grimsgaard var det også en lettelse å få synet tilbake. – Jeg fikk vondt i hodet, og slet med å se det som foregikk rundt meg. Det er veldig deilig å se helt klart igjen, sier Grimsgaard. Hele gruppa sa seg enige i at turen var en veldig nyttig opplevelse. – Jeg ble veldig overrasket over hvilke ting som var vanskelig, sier Ormhaug.
Kristian Ormhaug og Lene Bakke benyttet heisen, som var litt trang, for å komme inn på postkontoret.
15
HØGSKOLEAVISA NR. 13 • 7. NOVEMBER 2013
Navnedag:
INGVILD, 8. november
Ingvild Åmot
Ingvild Åmot er stipendiat og høgskolelektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole.
– Hvordan vil du beskrive deg selv i få ord? – Engasjert, strukturert, sosial, distré. – Hva er ditt tidligste barndomsminne? – Armkroken til mamma mens hun leste om Knerten og Lillebror. – Husker du hvem som var din barndoms helt? – Det er nok Pippi, det. – Hva ser du helst på TV? – Naturprogram og gode filmer. – Hva slags musikk liker du best? – Favoritt for tiden er Lars
Winnerbäck … Blir aldri helt ferdig med ham.
– Hva er det som gjør deg sint? – Sendrektighet, uærlighet.
– Hva gjør du når du skal kople ut og slappe av? – Turer i skog og fjell, yoga eller ei god bok (og Wordfeud).
– Hvilken menneskelig kvalitet synes du er mest beundringsverdig? – Raushet og tålmodighet.
– Beskriv favorittferien din. – Den består av natur, varme, kulturopplevelser, og så må jeg få mulighet til å være fysisk aktiv på ett eller annet vis. Var nettopp i Toscana, og tross klisjéen var det vel tilnærmet favorittferien.
– Har du noen du beundrer eller synes har gjort seg fortjent til ros? – Det er mange, det. Mine gode hjelpere på mange måter; både faglig og personlig.
– Beskriv hva som gjør deg tilfreds og lykkelig. – Naturopplevelser, flyt i jobb og aktiviteter, gode venner og familie.
– Hvilken norsk (eller utenlandsk) politiker har du størst sans for? – Kristin Halvorsen har jeg stor tillit til. Så har jeg fortsatt stor tro på Obamas retning og politiske
agenda. – Hva ville du gjøre hvis du fikk en stor Lottopremie? – Nedbetale lån og kjøpe meg en Tesla (bil) – og så delt med mine barn. – Hva er det du frykter mest av alt? – Å bli forlatt av dem jeg er glad i. – Hva ønsker du å bli husket som? – Som raus og tilstedeværende i forhold til familie, venner, meg selv og det jeg jobber med.
Ingvild, navnedag den 8. november. Navnet er nordisk, opprinnelig fra det norrøne ‘Ingvildr’. Det er sammensatt av gudenavnet ‘Ing’ og ‘vil’ - som betyr strid eller kamp. Navnet var lenge borte, men kom litt etter litt i bruk fra 1920-åra. En liten økning fra 1945, og fra 1970 enda et lite oppsving som fremdeles varer.
Underforbruk av helsetjenester Bare rundt 20 prosent av studentene kjenner Studentsamskipnadens helsetilbud. Derfor går SiT aktivt ut for å informere. Einar Myrenget I grupper på to og to har ansatte i Samskipnaden de siste dagene vært rundt på alle campus i trondheimsområdet, og både HiST, Dronning Maud, NTNU og BI har hatt besøk. – De færreste kjenner til hvilke rettigheter de har, forteller velferdsdirektør i Studentsamskipnaden, Espen Munkvik. – Når det gjelder tannhelse har SiT en refusjonsordning som dekker deler av tannlegeregninga, og for studenter som sliter psykisk og kanskje må betale til en privatpraktiserende psykolog, kan det være greit å vite
av vi har en egen psykologtjeneste. – Dere hanker tak i studenter som går forbi. Er dette måten å nå ut på? – Vi har bare gode erfaringer. De fleste vi stopper har ikke skjenket helsetilbudet til SiT en tanke før vi praier dem. Og det hjelper. Takket være slike aksjoner opplever vi at stadig fler får kjennskap til oss. Så det går rett vei, sier velferdsdirektør Espen Munkvik hos Studentsamskipnaden. Mer detaljerte opplysninger finnes på Samskipnadens hjemmeside: sit.no/helse
Her har Velferdsdirektør Espen Munkvik og rådgiver Marit Rønning fra Studentsamskipnaden i Trondheim stoppet elektrostudenten Ivar Wolden ved HiSTs Avdeling for teknologi.
HøgskoleAvisa i Trøndelag
73 55 92 32 hogskoleavisa@hit.hist.no. http://hit.hist.no
RETURADRESSE: Høgskoleavisa Gunnerus gt. 1 7012 Trondheim Norway
Studentråd på fulltid Ingunn Uppheim er den første lederen som jobber med studentsaker på fulltid ved Dronning Mauds Minne Høgskole. Målet er å få opp engasjementet blant studentene.
Andrea Hegdahl Tiltnes – Jeg ønsker å gjøre en forskjell, og få forbedret ting jeg syntes manglet som student, sier Ingunn Uppheim. Hun er leder for Studentrådet ved DMMH, og den første lederen som har fått permisjon fra studiene og økonomisk godtgjørelse tilsvarende full stilling for å jobbe med studentsaker. I tillegg mottar nestlederen 25 prosent lønn. Rektor Hans-Jørgen Leksen forteller at høgskolen vil lønne studentrådslederen for å få til et større studentpolitisk og studentsosialt engasjement ved skolen. Uppheim tror de vil lykkes med det. – Jeg håper det. Jeg er veldig åpen for spørsmål fra studentene og prøver å få opp engasjementet når vi har møter og lignende. Engasjement smitter lett, så det tror jeg at jeg får til, sier studentrådslederen. Jobber for bedre praksis
En av sakene Studentrådet jobber mye med, er å få til bedre praksis for studentene. Flere har vært misfornøyde med praksisveilederen sin, og Uppheim mener det er viktig å sikre at alle studentene får en god praksis i utdanningen. I tillegg jobber Studentrådet
mye med å få til et bedre samhold mellom linjene på DMMH. Det viktigste er at det bidrar til et godt studentmiljø, men Uppheim mener også at studentene har mye å lære av studenter på andre linjer. – De som jobber mest med barn fra andre kulturer kan videreføre noe av sin kunnskap til de som jobber med musikk, forming og drama.Vi har mye å lære av hverandre, sier hun. Det er blant annet startet opp et idrettslag og dannet et fotballag, men etter hvert vil det også bli andre idretter som håndball og volleyball. – Det er ikke seriøse bedriftslag, men for å samle folk og ha det artig, sier Uppheim. På siden av studentmiljøet
DMMH er en liten høgskole med bare én utdanning, og Uppheim er enig i at høgskolen står litt på siden av resten av byens studentmiljø. – Vi hører hele tiden om NTNU og HiST, men ikke så mye om oss. De som vet om oss tror at vi ligger under HiST, og mange tror at vi er en sykepleierutdanning, forteller hun. Men hun har ikke lyst til at DMMH skal
fortsette å være den høgskolen som ingen husker, så Studentrådet jobber også for å bli mer synlig. Hun vil også gjøre de som arrangerer ting for studentene i Trondheim, oppmerksom på skolen deres. For det er ikke alltid at reklameplakater for arrangementer blir satt opp på DMMH. Lærer mye
Uppheim har nok å gjøre på jobb, og synes det er bra at DMMH har bestemt seg for å lønne studentrådslederen. Før hun begynte som studentrådsleder gjorde hun seg ferdig med andre året på bachelorgraden, og hun synes hun får mye igjen for å ta et slikt år midt i studiet. – Jeg lærer å være leder på en annen måte enn vi gjør på utdanningen, og jeg får mange idéer som jeg kommer til å ta med meg når jeg skal ut i jobb, sier hun. Om også den neste lederen får full lønn vil tiden vise, for ordningen skal evalueres for å se om ordningen faktisk fører til mer engasjement blant studentene.