Norge P.P.
Årgang 15 Nr. 9 5. september 2013
Strenge krav til rektor Den som blir ny rektor ved HiST skal innfri strenge krav. Så strenge at det ikke er mange potensielle kandidater i Norge, mener professor i kunnskapsledelse ved Handelshøyskolen i Trondheim, Grete Wennes (bildet). Styreleder ved HiST, Kari Kjenndalen, sier at helhetsinntrykket er avgjørende. Sidene 4 og 5
Flytter til jul Den 13. desember skal nybygget til Handelshøyskolen i Trondheim være klart til innflytting. Da er det samtidig slutt på Moholt, lokaler som ironisk nok sannsynligvis overtas av NTNU. Side 6
Jostein Grytdal (t.v) og Marius Hegglund fra driftsavdelinga på Handelshøyskolen (tidligere TØH) i storauditoriet som har 400 plasser.
Satsing på Steinkjer Ordfører Bjørn Arild Gram på Steinkjer er oppglødd over tanken om å samle flere landbruksfaglige krefter på HiNT-campusen i byen. Tanken har både Landbruksministerens og Bondelagets fulle støtte. Side 8
Leserbrev:
Samer må stemme Folk som er oppført i samemanntallet må stemme innen 6. september de aller fleste plasser i landet, sier samisklærer Nora Bransfjell ved HiNT. Side 15
Styremedlem Hans Marius Eikseth svarer fagforeningene ved HiST
- side 17
2
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 5. SEPTEMBER 2013
Ronny Kjelsberg Alder: 36 år Utdannelse: Cand. Scient fra NTNU Jobb: Høgskolelektor på Program for allmennfag, HiST
Fem korte – Hvilket annet yrke ville du helst hatt? – Forsker i samfunnsfag. – Hva leser du? – Faglitteratur, politisk litteratur, franske og belgiske tegneserier. – Hvilken hobby har du? – Tegneserier og politikk – og så er jeg jo småbarnsfar. – Favorittferie? – Jeg kunne tenkt meg å oppleve Berlin. – Hva ser du helst på TV? – Debatter, spillefilmer.
Røde Ronny Mye tyder på at Ronny Kjelsberg blir å se travende rundt på Kalvskinnet også de neste fire årene. Sjansen for at han blir stortingsmann er ikke overveldende, til tross for førsteplassen på valglista.
Valgfakta Mens det til fylkes- og kommunevalget for to år siden var til sammen 40 listekandidater i Sør- og Nord-Trøndelag som var enten ansatt eller student ved HiST, HiNT eller DMMH, er det til årets Stortingsvalg kun tre kandidater fra høgskolene i de to fylkene. I Sør-Trøndelag er det to kandidater, begge for Rødt, nemlig Ronny Kjelsberg på 1. plass og Peder Martin Lysestøl på 16. plass. Begge er HiST-ansatte. I NordTrøndelag finner vi HiNT-ansatte Kjersti Tommelstad på 3. plass på SV-lista.
Einar Myrenget Tallenes ubønnhørlige tale sier nemlig at partiet Rødt, tidligere Rød Valgallianse, kanskje må ha så mye som 10.000 stemmer for å kapre et direktemandat fra SørTrøndelag. For fire år siden, ved siste valg, fikk partiet i overkant av 2000 stemmer. – Du kan godt si at jeg ikke er mentalt forberedt på å flytte til Oslo. Men faktisk har vi vært inne med to mandater på en gallup, en fra Oslo og en fra Sør-Trøndelag. Og det er jo meg, smiler Ronny Kjelsberg, i sitt midlertidige, og ikke altfor ryddige kontor i Fischebygget i Trondheim. Ronny Kjelsberg er en travel mann. I tillegg til å være realfaglærer, er han leder for Norsk Tjenestemannslags avdeling ved HiST, og nybakt småbarnsfar. Og så skal han drive valgkamp for Rødt, helst døgnet rundt. Det forhindres effektivt av det nyankomne familiemedlemmet, som vi tross alt har inntrykk av har førsteprioritet. I alle fall spretter han opp av stolen under intervjuet, når det kommer en telefon fra mor, der det mer enn antydes at han har å komme seg hjem. Ronny Kjelsberg kommer fra Hitterdalen, ei lita grend 17 kilometer fra Røros. Gården som Ronny vokste opp på, er i likhet
med de fleste andre i grenda, for lengst fraflyttet. På den tida Ronny Kjelsberg vokste opp, var det ingen kampanjer for å få ungdom til å studere matte og realfag. Ronny fant ut av det helt av seg selv. – Mye av interessen ble nok vekket av tegneserier, av Illustrert Vitenskap og romaner av den franske forfatteren Jules Verne. Han regnes som foregangsmann innen science-fictionsjangeren, og var tidlig ute med å skildre reiser i verdensrommet, oppdagelser under vann og farkoster som ikke ble realiteter før mange tiår etter sin død. Dette fascinerte unge Ronny, og da han begynte på gymnaset på Røros var det naturlig å velge realfagveien. – Jeg var nok ganske nysgjerrig, og ble veldig opptatt av hvordan ting henger sammen. Realfagmiljøene har så mye kunnskap og forutsetninger for å avsløre at problemer kan løses, men at vi ikke gjør det. Jeg begynte også å lure på de store tingene – hvorfor vi, menneskeheten, som har så mye kunnskap som kunne utryddet mye elendighet, bare lar det skure og lar millioner sulte. Jeg begynte å lure på om det var villet. Et forferdelig stort spørsmål for en ungdom på gymnaset. Men det som gjorde at Ronny Kjelsberg tok sitt første politiske
steg, var at en klassekamerat i 1. gym på Røros meldte seg inn i Unge Høyre. Dette var i 1993, under oppkjøringa til folkeavstemninga om EU, og Ronny svarte med å melde seg inn i Senterpartiet. Deretter gikk turen til Universitetet i Trondheim, til Fysisk institutt på Lade. Snart ble han involvert i Attack som hadde flere lokallag på universitetet, og av de folkene han møtte der, fant han etter hvert ut at han hadde mest til felles med RV-erne. Dermed begynte han å gå på møter, det ene tok det andre, og nå sitter han som representant for Rødt i Sør-Trøndelag fylkesting. Ronny Kjelsberg innrømmer at han kanskje ikke blir stortingsrepresentant, men at han fortsatt må undervise forkursstudenter til ingeniørutdanninga på HiST i realfag. Skjønt, om han skulle få nok stemmer til å komme inn, er det finans og utdanning han er mest interessert i. – Finans fordi kommuneøkonomien er svært viktig. Det er i kommunene folk bor, og det er der de mottar det offentlige tjenestetilbudet. Om det blir en borgerlig regjering, tror jeg de kan rasere veldig mye på fire år. Mange kommuner blir tvangssammenslått selv om befolkninga er mot det. Det blir en privatiseringsbølge uten like, og det blir en omvendt Robin Hood-politikk. Når de
rødgrønne (eller Ap) tar over regjeringsmakta igjen om fire år, er det mye som er ødelagt, og det er ikke bare å kjøpe tilbake det som de borgerlige har solgt ut. – Det betyr uten tvil at en Ronny på Tinget vil være en garantist for en rødgrønn regjering om det skulle bli slik etter valget? – Ja, vi må se forskjellen. Det er veldig mye jeg er uenig med Arbeiderpartiet i, og SV også forresten, men alle som har øyne å se med, må forstå hva som står på spill ved dette valget. – Meningsmålingene gir deg ikke store sjanser? – Nei, vi bør vel ha om lag 6 prosent for å få et direktemandat fra Sør-Trøndelag. Og det skal holde hardt. For øvrig er jeg ikke videre glad i alle meningsmålingene. De daglige målingene gir en slags selvforsterkende effekt og mange vil være på vinnerlaget. Det rammer selvfølgelig de mindre partiene. Dessuten blir vi så opphengt i hvem som går opp og hvem som går ned, at vi glemmer å diskutere det som er viktig – nemlig politikken og konsekvensene den får for vanlige folk. Sier en stresset førstekandidat Ronny Kjelsberg og triver skulderveska og småløper hjemover til sin førstefødte.
3
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 5. SEPTEMBER 2013
Synspunkt
■
Synspunkt er en kommentatorspalte hvor meningen som uttrykkes står for forfatterens egen regning.
Retrett fra NTNU
Professor i sosialpsykologi Arnulf Kolstad er av de mest siterte og høyprofilerte akademisk ansatte NTNU noen gang har hatt. Nå har Kolstad fylt 70 år, og gått av med pensjon. Da skulle man tro at det bare var en ren formalitet å gi den produktive professoren emeritus-status, og for eksempel la ham beholde sin e-postadresse på NTNU, og kanskje også gi ham et lite krypinn slik mange andre har fått. Men nei, Kolstad har fått blankt avslag, noe som gjør det vanskelig for professoren å publisere og å beholde kontakten med sine utenlandske fag-
Einar Myrenget Redaktør i Høgskoleavisa
feller. På spørsmål fra Universitetsavisa – som fortjenstfullt har avdekket saken – står både instituttledelsen på Psykologisk institutt og ledelsen ved SVT-fakultetet stammende og stotrende tilbake, mens de dekker seg bak formelle argumenter. Saken kunne enkelt vært løst ved at den, i noens øyne kontroversielle professoren, hadde fått et krypinn i et eller annet bygg som NTNU disponerer i Trondheim. Det hadde vært lederskap om det nå er sånn at de ikke tåler hans nærvær. Men nei.
Så fikk Psykologisk institutt ny ledelse, og kanskje har denne nye ledelsen mer forståelse for hvordan denne saken har svekket NTNUs omdømme. I alle fall har Kolstad nå fått en oppfordring fra den nye instituttledelsen om å søke på nytt.
får om man går over Møllenberg en kveld i august.
har en elendig økonomi, og at de spiser makaroni fem dager i uka om de skal leve på studielånet. Hvordan kan de da ha råd til å kjøpe så mye alkohol at de må ha profesjonell hjelp til å holde forbruket nede? Her er det noe vi ikke skjønner.
Det som forundrer er at toppledelsen ved universitetet rolig kan sitte og se på at hevngjerrige småkonger på instituttet og fakultetet over lengre tid bringer NTNUs navn i vanry.
Lykkepromille? Studentsamskipnaden i Trondheim har ansatt en egen student som skal få medstudentene til å drikke mindre. Etter at den 14 dager lange russefesten, som noen kaller Fadderuka, er over, kan det kanskje være på sin plass. I alle fall er det det inntrykket man
Alkohol koster penger, mye penger. I alle fall om man skal kjøpe det på byen en sen kveldstime. Samtidig vet vi at studentene
studenten
Fulle arbeidsdager for masterstudent For Rune Alseth Olsen var det en stor overgang fra bachelorstudiene i økonomi til mastergradsstudier. Men han trives som som student i hjembyen. Tonje Saanum – Bachelorgraden var ganske lett, det var korte dager og betraktelig mindre å gjøre enn da jeg begynte på mastergraden, sier han. Alseth Olsen har akkurat påbegynt andreåret av en mastergrad i økonomi ved Trondheim Handelshøyskole. Navn:
Tilfeldig studium
Rune Alseth Olsen
Nå har masterstudenten fulle arbeidsdager, og i midten av oktober skal han bestemme seg for hva han skal skrive masteroppgave om. – Foreløpig vet jeg ikke. Heldigvis har jeg noen måneder igjen på å bestemme meg, sier han. Bachelorgraden fullførte han ved Høgskolen i Lillehammer. På spørsmål om hvorfor han valgte å studere økonomi i utgangspunktet, er svaret: – En tilfeldighet.
Kommer fra: Trondheim Alder: 25 år Studerer hva: Mastergrad i økonomi Studerer hvor: Trondheim Handelshøyskole – HiST
Høgskoleavisa i Trøndelag Gunnerus gt. 1 7012 Trondheim Tlf: 73 55 92 32 E-post: hogskoleavisa@hit.hist.no www.hogskoleavisa.no TRYKK: Nr1Adressa-Trykk Orkanger AS
– Jeg var i militæret, og jeg og en kompis ble enige å søke om det sammen. Jeg hadde Trondheim som førstevalg, men kom inn i Lillehammer, svarer han. Jobbet som postbud
Etter at han var ferdig i Lillehammer, prøvde han å søke seg jobber knyttet til det han hadde studert. – Jeg fikk ingen økonomijobber, men fikk et tilbud om å jobbe som postbud. Det takket han ja til, men innrømmer at dette ikke var noe han ville jobbe med resten av livet. – Friåret som postbud ga meg motivasjon til å fortsette å studere. Jeg søkte på mastergrad i Trondheim, og kom inn, sier han, og legger til: – Det er godt å være tilbake i hjembyen. Det er gode jobbmuligheter her, og et godt studentmiljø.
Gruer seg til å søke jobb
Om et år er studenten forhåpentligvis ferdig med mastergraden, og skal igjen forsøke seg på jobbmarkedet. Det gruer han seg litt til. – Det er litt kleint å søke jobber ettersom du må skryte så mye av deg selv, sier han. – Og drømmejobben? – Det må være i en bank, kanskje. Jeg håper jeg har valgt å studere det riktige, og at jeg finner en jobb jeg trives med, avslutter han.
Høgskoleavisa er en redaksjonelt og politisk uavhengig avis for Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronning Mauds Minne Høgskole. Høgskoleavisa redigeres etter Redaktørplakaten.
Redaktør Einar Myrenget tlf. 73 55 92 32 e-post: einar.myrenget@hit.hist.no
Typograf Hege Pedersen tlf. 73 55 92 34 e-post: hege.pedersen@hit.hist.no
4
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 5. SEPTEMBER 2013
HiST-rektor
Professor Grete Wennes mener en god leder må lene seg på fagmiljøene.
HiST stiller høye krav til rektor På Handelshøyskolen på Moholt sitter nyslått professor Grete Wennes og leser utlysningsteksten til rektorstillingen ved HiST. – Dette var barske saker. Jeg tror ikke det er mange i Norge som kan innfri disse kravene, sier Wennes. Einar Myrenget Grete Wennes tok sin doktorgrad på «ledelse i kunnskapsorganisasjoner» i 2002 og har siden forsket og publisert mye om emnet som hun nylig ble utnevnt til pro-
fessor i. Wennes mener teksten i utlysningen stiller så strenge krav at bare et fåtall med universitetseller høgskolebakgrunn kan være aktuelle. – Det sies at vedkommende må ha høy faglig kompetanse. Det sies også at det må være på ett eller flere av høgskolens fagområder, og vedkommende må ha dokumentert erfaring fra undervisning og/eller forskning. Videre må søkeren ha erfaring med ledelse fra større organisasjoner, og han eller hun må ha god innsikt i utdannings- og forskningspolitikk. Sånn som jeg leser denne teksten, snakker vi om en professor fra et universitet eller høgskole som i tillegg til faget sitt, har hatt et betydelig lederansvar. Sånne er det ikke veldig mange av i hele landet.
– Hva er en god leder? – Det avhenger fullstendig av konteksten. En god leder på Rema 1000 behøver ikke å være en god leder på HiST. Og en god leder på HiST behøver ikke å være en god leder på Handelshøyskolen, for eksempel. En god leder i vår bransje stiller spørsmålene og lar fagfolkene svare. En god leder er visjonær på fagenes premisser. – Hva er det som kjennetegner en godt ledet organisasjon? – At folk trives, at fagene får utvikle seg og at organisasjonen får utvikle seg, er noen kjennetegn. – Det er et tegn i tiden at hodejegerbyråer bruker IQ-tester og personlighetstester. Hvilken garanti har man da for å finne den riktige lederen? – Ingen garanti overhodet.
For slike tester måler ikke de relasjonelle ferdighetene, den sosiale kompetansen. Forskning viser at det er lite sammenfall mellom høy IQ og godt lederskap. I en organisasjon som vår, sitter kompetansen hos fagfolkene, de som jobber med faget hver dag. Du vil aldri finne en leder som kan alt det som alle fagfolkene på avdelingene kan. Det er jo ikke helsetoppene som kurerer oss når vi blir syke. Det er legene, kirurgene og sykepleierne. Da blir det desto viktigere at lederen er en inspirator, en tilrettelegger. Og for å kunne omgås og forstå fagfolkene, kreves sosial kompetanse – altså relasjonelle ferdigheter. – Er det stuerent å teste ut den sosiale kompetansen? – Nei, man er mest interessert i den formelle kompetansen.
– Hvilke feil kan en ny rektor gjøre? – Uendelig mange. Det er viktig å være lydhør. HiST er en komplisert organisasjon med mange fag, og det er viktig å dyrke mangfoldet. – Det blir vanskelig å finne en som kan innfri alle kravene i teksten, mener du? – Teksten tyder på at man vil ha en rektor som kan alt. Det går ikke, slike finnes ikke. Da må den nye rektoren bygge ledelsesstrukturer rundt seg i nært samspill med fagmiljøene. Da tror jeg han eller hun har best forutsetning for å lykkes, sier Grete Wennes, professor ved Handelshøyskolen i Trondheim.
5
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 5. SEPTEMBER 2013
Utlysningsteksten:
søkes
Rektor – Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) søker rektor med høy faglig og administrativ kompetanse til å lede institusjonens samlede virksomhet. Rektor skal lede og utvikle høgskolen til å nå resultater av høy kvalitet, til å utvikle attraktive studietilbud, til å rekruttere dyktige studenter og til å rekruttere og utvikle høyt kompetente medarbeidere. Rektor skal på styrets vegne påse at forvaltningen av høgskolens ressurser skjer på en god og effektiv måte og i samsvar med sentrale myndigheters bestemmelser og forutsetninger.
Stillingens ansvars- og arbeidsoppgaver Rektor er daglig leder for høgskolens faglige og administrative virksomhet. Rektor er sekretær for styret og iverksetter styrets vedtak. Rektor rapporterer til styret. Rektor skal bidra til at høgskolen foretar riktige prioriteringer. Rektor skal initiere nødvendige strategiprosesser og gjennom egnede tiltak møte utfordringene høgskolen står overfor. Rektor representerer høgskolen utad og skal profilere og posisjonere HiST som utdannings- og FoU-institusjon med viktige nasjonale, regionale og internasjonale oppgaver. Et vesentlig suksesskriterium vil være å utvikle en organisasjon som trekker til seg faglige og økonomiske ressurser i en sektor som konkurrerer både nasjonalt og internasjonalt. Rektor skal påse at det utøves god ledelse i hele organisasjonen og bidra til et godt arbeidsmiljø.
Styreleder Kari Kjenndalen er opptatt av at en ny rektor kjenner høgskolesektoren og at vedkommende ser den kompetansen de ansatte har.
Helhetsinntrykket er avgjørende HiSTs nye rektor blir et skolemenneske med bakgrunn fra akademia. Det er vanskelig å tolke utlysningsteksten annerledes, der det kreves «høy faglig kompetanse innenfor ett eller flere av høgskolens fagområder og dokumentert erfaring fra undervisning og/eller forskning samt erfaring med ledelse fra større organisasjoner». Einar Myrenget Selve prosessen med å finne Trond Michael Andersens etterfølger ledes av styreleder Kari Kjenndalen, men hun er rimeligvis veldig forsiktig med å si noe som kan avgrense søkerfeltet. Likevel bekrefter hun at ordlyden i utlysningsteksten langt fra er tilfeldig, noe som også forsterkes av at det kreves «god innsikt i utdanningsog forskningspolitikk og i aktuelle utfordringer innenfor universitetsog høgskolesektoren» i utlysningsteksten. – Det betyr at dere ikke først og fremst er ute etter en bedriftsleder? – HiST er jo en kunnskapsbedrift, og vi bør ha noen som også har erfaring fra å lede organisasjoner. Samtidig er det viktig at en leder har aksept og legitimitet i høgskolen. De ansatte ved høgskolen har en kompetanse som det er viktig at lederen ser.
– Betyr det at styret gjerne ser interne søkere som kjenner høgskolen godt? – Jeg ønsker både eksterne og interne søkere. Jeg vil ikke si noe som kan bidra til å ekskludere gode søkere. – Hva kommer høgskolestyret til å legge mest vekt på? – Vi kommer til se på det totale bildet, og intervjuene blir viktige. – Det er moderne med personlighetstester og IQ-tester når toppledere skal ansettes.Vil styret legge vekt på slike tester? – Det er totalinntrykket av kandidatene som er avgjørende, i dette inngår både kompetanse og egnethet. Vi er ute etter den som best kan lede HiST de neste seks årene. – Hvem er det som skal foreta intervjuene? – Det er innstillingsutvalget sammen med det eksterne rådgiverfirmaet vi har leid inn.
– Mann eller kvinne? – Den beste, uansett kjønn, sier styreleder Kari Kjenndalen. Søknadsfristen for rektorstillingen går ut den 16. september. Innstillingsutvalget håper på å kunne ansette den nye rektoren i et styremøte i slutten av oktober. I praksis betyr dette at en ny rektor neppe tiltrer før nyttår. I utlysningsteksten vises det til at lønnsbetingelsene spenner fra 953.000 til vel 1,2 millioner kroner, avhengig av ansiennitet og kvalifikasjoner. Dette er innstillingsutvalget: Kari Kjenndalen Hans Marius Eikseth Harald Bruland Carina Rømme Knut Ole Lysø Rekrutteringsfirmaet Headvisor ved Kirsti Kalseth Sjøhaug bistår i rekrutteringsprosessen.
Rektor har ansvar for at de administrative funksjonene gir studenter og tilsatte relevante og gode tjenester. Samtidig skal rektor påse at institusjonen drives effek-
tivt og i samsvar med god forvaltningsskikk. Rektor har direkte linjeansvar for dekanene som ledere av høgskolens faglige avdelinger og for seksjonsdirektørene som ledere for høgskolens sentrale administrative enheter. Det forventes at rektor utvikler et velfungerende lederteam og stimulerer til en resultatorientert og positiv organisasjonskultur.
Krav til faglig og personlig kompetanse Det kreves høy faglig kompetanse innenfor ett eller flere av høgskolens fagområder og dokumentert erfaring fra undervisning og/eller forskning, samt erfaring med ledelse fra større organisasjoner. Det kreves god innsikt i utdannings- og forskningspolitikk og i aktuelle utfordringer innenfor universitets- og høgskolesektoren. Stillingen krever betydelig organisasjonsforståelse og innsikt i samspillet mellom høgskolen og samfunnet omkring. Det forventes at rektor er utadvendt og en dyktig kommunikator overfor høgskolens egne tilsatte, studenter, fagdepartement og samarbeidspartnere. Dette tilsier en motiverende lederstil preget av samarbeid, dialog og tillit. Samtidig må rektor være resultatorientert og ha beslutningsstyrke, prioriterings- og gjennomføringsevne. Vilkår Rektor tilsettes på åremål for en periode som strekker seg fram til 01.08.19. Stillingen er ledig fra 15.08.13 og det er ønskelig med snarlig tiltredelse.
Fikk 300.000 fra Innovasjon Norge HiST-jentene bak idéen Grip, er tildelt 300.000 kroner i oppstartmidler av Innovasjon Norge. Einar Myrenget Det var Solveig Leistad, sammen med Siri Marie Wisløff og Lotte van den Berg som startet firmaet Grip Products, og selve idéen er en innretning til å feste på barnevogna når den transporteres på buss eller bane. Jentene har fått mye positiv omtale og vant blant annet forretningsplankonkurransen under Venture Cup tidligere i år. Da var pengepremien 45.000 kroner. Nå har Innovasjon Norge gitt 300.000. – Det betyr veldig mye for oss at så mange tror på prosjektet, sier Leistad. – Nå kan vi få produsert prototypen hos et firma i nærheten, så vi kan teste den i realistiske omgivelser. – Det blir en sånn innretning i plast eller gummi…? – Det sier vi ingenting om, kan du skjønne.
– Midlene fra Innovasjon Norge kommer godt med. Vi nærmer oss lansering av produktet, men først må vi teste ut prototypen.
– Hvor er dere om et år? – Da har vi testet ferdig, og holder på med salg. Hvis alt fortsatt går på skinner, sier en storfornøyd Solveig Leistad. Flere fra HiST
I tillegg er to andre bedrifter med utspring i HiST-inkubatoren verdsatt av Innovasjon Norge. AITeL-studenten Ronny Andersen fikk 270.000 for å fortsette utviklingen av et online-spill, og en tredje aktør fikk avtale med en helseaktør i Norge for utvikling av et støttesystem.
6
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 5. SEPTEMBER 2013
Handelshøyskolen tar form
Marius Hegglund (t.v) og Jostein Grytdal midt i det store fellesområdet «Vrimla». Både ansatte og studenter ved Handelshøyskolen har vært sterkt involvert i funksjonsbeskrivelsen av bygget før byggestart, og også deltatt aktivt underveis i byggeprosessen.
Til tross for massiv motstand fra de ansatte og studentene – til jul flytter Handelshøyskolen, tidligere TØH, til nybygget i Elgesetergate. Og når sant skal sies – så langt ser det lovende ut. Iført vernesko, hjelm og refleksvest tar driftsleder Jostein Grytdal og Marius Hegglund fra driftsavdelinga på Handelshøyskolen Høgskoleavisa med på en omvisning i bygget. Mellom et sant virvar av kabler, rør, stillaser og malingsbøtter aner vi konturene av noe som kan bli bra. Inngangen til den nye Handelshøyskolen blir fra Klæbuveien. Man kommer inn i en stor aula, hvor man kan fortsette til det store auditoriet som rommer 400 personer. På samme plan ligger også auditoriet som tar 150. I tillegg er Rema 1000 i denne etasjen, men butikken får naturligvis en annen inngang. Fra hallen går en bred trapp opp til andre etasje, hvor det midt i bygget åpenbarer seg en 600 kvadratmeter stor flate. Området er ganske spektakulært med alt dagslyset som kommer inn ovenfra. Dette er «Vrimla», stedet man ser for seg at de fleste sosiale aktiviteter vil foregå. På sidene, ut mot henholdsvis Elgesetergate og Klæbuveien, vil det bli bibliotek og kantine. Det store åpne arealet
vil også bli brukt til større fellesarrangementer. Administrasjonen
I tredje etasje ligger ekspedisjonen, og administrasjonen på skolen vil få kontorer som grenser mot Klæbuveien. Her ligger også det eneste personalrommet (på 100 kvadratmeter) som de ansatte kan samles i. Det blir ellers smått med kaffekroker og uformelle møteplasser, og Grytdal forteller at dette er et bevisst grep. – Vi har et felles pauserom på Moholt i dag, og det fungerer godt. Vi er redd at for mange uformelle treffsteder rundt om i bygget gjør at det kan gå lenge mellom hver gang enkelte kolleger møtes. Det kan oppstå grupper av folk som har kontorer nær hverandre, og vi tror det er best med én plass hvor alle møtes regelmessig. I tredje etasje får studentene seks kontorer til sine sosiale og studentpolitiske aktiviteter, og det blir seks klasserom som har plass til mellom 40 og 100 personer. Om lag halvparten av de 70 grupperommene er i denne etasjen.
Kontorene
Alle kontorene som de faglig ansatte skal bruke, ligger i fjerde etasje sammen med resten av grupperommene. Kontorene blir mindre enn dem som de ansatte har i dag, om lag 10 kvadratmeter. Det blir også plass til grupperom for masterstudenter i denne etasjen. I toppetasjen, i femte, blir det en takterasse i midten av bygget. For øvrig er det ikke bestemt hva denne etasjen skal brukes til. Handelshøyskolen vil gjerne ha den til å kunne ekspandere, blant annet er det 35 kontorer og grupperom her. Men HiST nøler, fordi en framleie av denne etasjen til en annen leietaker vil kunne gjøre husleia mer overkommelig. Kjelleren
Helt i bunnen av bygget blir det en parkeringskjeller i to plan. Her blir det satt av et lite antall handikapplasser til studenter. Resten av plassene blir forvaltet enten av Trondheim parkering eller et privat parkeringsfirma, og prisen for å parkere blir like høy som i andre parkeringshus.
Driftsleder Jostein Grytdal forklarer at bygget skal kles med jernplater. Når de etter hvert blir rustne, har bygget fått sin farge.
I kjelleren er det også satt av plass til studentenes sosiale aktiviteter i tillegg til et større antall
sykkelparkeringer, dusjer og omkledningsrom.
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 5. SEPTEMBER 2013
7
8
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 5. SEPTEMBER 2013
Latteren satt løst da Steinkjers ordfører Bjørn Arild Gram, sammen med landbruksministeren og Bondelaget besøkte høgskolens campus midt i byen. Her sammen med prorektor Hanne Solheim Hansen.
Optimisme på Steinkjer Etter at HiNT-miljøet på Steinkjer i mange år har ligget bak Levanger når det gjelder oppmerksomhet og investeringer, er det endelig fylkeshovedstadens tur. Mange gode krefter går nå sammen om å etablere og konsentrere et større landbruksfaglig miljø på høgskolens campus. Et initiativ som har landbruksminister Trygve Slagsvold Vedums fulle støtte. Einar Myrenget Vi velger å tro at det ikke bare er valgkampen som nylig brakte landbruksministeren til studieåpninga på Steinkjer, men at det heller er en genuin interesse for å bygge opp et nasjonalt sterkt miljø på områdene landbruk og husdyr. I alle fall var dette tredje gang på et år at statsråd Slagsvold Vedum besøkte landbruksfagene på HiNT. Stipendiatstillinger og ombygging
Det mest konkrete signalet om at HiNT mener alvor, er beslutningen om å etablere to doktorgradsløp knyttet til husdyrfag. De to fireårige stipendiatstillingene (med 25% undervisningsplikt) er et resultat av et spleiselag, og foruten HiNTs eget bidrag, er Landbruksdepartementet, Nord-Trøndelag fylkes-
kommune og Steinkjer kommune med på laget. Begge stipendiatstillingene vil bli utlyst i høst. I tillegg har Nord-Trøndelag Bondelag engasjert seg med et sterkt ønske om å konsentrere flere landbruksfaglige miljøer rundt HiNT-campusen på Steinkjer. Sist, men ikke minst, er Steinkjer kommune ved ordfører Bjørn Arild Gram heltent på idéen om å samle miljøene på HiNTområdet. At kommunen er en av drivkreftene er særdeles viktig, ettersom det er Steinkjer kommune som eier det meste av bygningsmassen via selskapet DHeiendom. – Får vi flere til å flytte sammen med HiNT, ser jeg for meg en ombygging, eventuelt nybygging på området. HiNT er veldig viktig for Steinkjer, det samme er landbruket. Vi vil strekke oss langt for å realisere idéen om et samlet
landbruksmiljø, sier en entusiastisk ordfører. Hvem som kan tenkes å flytte sammen med HiNT på høgskoleområdet er på ingen måte avklart, men det antydes at flere av landbrukssamvirkets organisasjoner som er lokalisert på Steinkjer, kan være interessert. I tillegg er det flere regskapsbedrifter på Steinkjer som har landbruket som kunder som kan være aktuelle. Ikke for Steinkjer, men for landet
Idéen om en landbruksfaglig næringsklynge på HiNT-campus, fikk full støtte fra statsråd Trygve Slagsvold Vedum. – For myndighetene er det viktig at vi har flere tilbud om høyere landbruksfaglig utdanning enn UMB på Ås. Det er ikke bare for HiNT og for Steinkjers skyld at vi støtter dette initiativet, det er
En travel mann. Når TV2 ringer landbruksministerTrygve Slagsvold Vedum og spør om toll på frukt og bær,er det best å svare pent.
like mye for landets skyld. Norge behøver denne kompetansen, sa
statsråd Trygve Slagsvold Vedum.
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 5. SEPTEMBER 2013
MELD DEG NA INN I TEK OG BLI
IKT S N N I G E D F IN. SKAF D N E G EG IN N D N R DA T Æ U L R . O E F N R IE A ETLIG ANSV UNDER STUD H K L R E E H V T ODE T E T G E R A N G T I IG L U L D E G T A K F A R R I D E I V V L V T SO M K RE E U I Å D NYTT DEG A F U E . B T Å . S N FÅR DU E R E S D E S A E E T N R R E E K L T AS L E IN A T M R G I E E T K D K E M R E O E MV DL LE F MELD DEG I BRANSJER SOM ER AKTUELSKRIV JOBBSØKNADER SKORING I GJENSIDIGE. SOM ME INN PÅ Å SETTE OPP EN GOD CV. IK SOM GRATIS FORSI R OF THE FUTURE. , SL STE E R A R E M L U E T IR L D U B R F D O / N F A O T S MEDLEM SLIK AT DU I VIDESTE FORS TEKNA.N G MER, ALT DETTE O
Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag
9
10
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 5. SEPTEMBER 2013
Pølser, vin og dans med den eldre garde
Etter taler og mat ble det spilt opp til dans, og de unge fikk svinge seg med rutinerte dansere.
Med godt vær og stort engasjement lagde sykepleierstudentene fra HiST en fin dag for de eldre.
Mellom slagene på dagens program tok dagens mest celebre gjest, helseminister Jonas Gahr Støre, seg god tid til å hilse på de som hadde møtt fram. Gamle som unge.
Isak Horgar – Slik det gjøres her i Trondheim skal være en mal for omsorgsarbeid i hele landet, sa helseminister Jonas Gard Støre til unge og gamle som var samlet til grillfest i regi av Livsglede for eldre. Selv ønsket Støre med sitt nærvær å vise anerkjennelse til det arbeidet som blir gjort, og samtidig berømme at fremtidens omsorgsarbeidere får utdanning. – Dere har gjort et rett valg, sa han til de vordende sykepleierne. Obligatorisk engasjement
Sondre Stenseth Sørmo som er leder for Livsglede for eldre i Trondheim, forteller at de tilhører en landsdekkende organisasjon, med 29 avdelinger i hele Norge. Det spesielle akkurat her, er at alle involverte er sykepleierstudenter fra HiST.
– De i gule t-skjorter er 1. årsstudenter, og selv om dette egentlig er en frivillig organisasjon og dugnad, så er det å delta på dette arrangementet faktisk obligatorisk i første studieår. Vi i røde skjorter er både 2. og 3. årsstudenter, forklarer han. Rundt 250 eldre deltok denne gangen, over hundre eldre ble hentet inn med busser satt opp av studentene. Like mange studenter var også til stede. – Det er veldig mange her i dag! Stråler nestleder Tone Mathilde Kravik. – Vi bruker å ha litt frafall, men i dag ser det ut til at de aller fleste har møtt opp, konstaterer hun, som selv er med for tredje år på rad. Sørmo oppfordrer flere til å engasjere seg, og synes det er altfor mye fokus på det som er negativt i eldreomsorgen.
Av de 500 menneskene som møtte opp på grillfesten var det like mange gamle som unge. Serveringen av pølser, brus og vin var det de unge som sto for.
– Alt det positive arbeidet engasjerte unge mennesker gjør, og den dugnadsånden som eksis-
terer blir sjelden lagt merke til, verken av politikere eller media, sier han, og presiserer at Livsglede
for eldre er en religiøst og politisk uavhengig organisasjon.
11
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 5. SEPTEMBER 2013
Immatrikulering HiNT:
– Det kan bli noen tøffe studieår Men likevel gleder den ferske studenten May Lisa Aarseth seg til å starte på studiene ved Dronning Mauds Minne Høgskole. – Jeg har alltid visst at jeg ville jobbe med barn, sier hun. Tonje Saanum Høgskoleavisa møter henne utenfor Dronning Mauds lokaler rett før immatrikuleringen starter. Aarseth kommer flyttende fra Ålesund, og avsluttet videregående skole i vår. Nå er hun spent på å studere de fagene som hun interesserer seg mest for. – Jeg har alltid interessert meg for barn, derfor var det lett for meg å velge studieretning. Jeg flyttet fra Ålesund for å oppleve noe nytt. De har den samme utdanningen i Volda også, men jeg hadde hørt så mye bra om Trondheim, så jeg valgte å studere her. Så langt har hun fått et godt inntrykk av Trondheim som by og studiemiljøet. Det eneste er at trøndere kan være litt vanskelige å forstå. – Av og til er det vanskelig å skjønne dialekten. Men ellers er trøndere svært hyggelige, sier hun. Oppfordrer studentene til å være aktive
Spent student. May Lisa Aarseth har allerede blitt kjent med mange medstudenter igjennom fadderuka. Nå gleder hun seg til å starte med studiene.
– Det er mangel på grupperom, og akkurat tilstrekkelig med undervisningsrom, sier han. Men i 2014 blir det bedre. De nye lokalene holder på å bygges på baksiden av hovedbygget. Til tross for trange arbeidsforhold gleder Aarseth seg til å komme i gang med studiene. – Det kan bli noen tøffe studieår, men det er dette jeg ønsker. Jeg har alltid visst at jeg ville bli barnehagelærer, avslutter hun.
Innimellom salmer og musikkinnslag taler både rektor Hans-Jørgen Leksen og ordfører i Trondheim, Rita Ottervik. De oppfordrer de ferske studentene til å være aktive, både i og utenfor campus. Politikk, UKA, idrett og Bymarka blir nevnt som eksempler. Ottervik mener at det å engasjere seg resulterer i flinke studenter og barnehagelærere, som hun understreker er et viktig yrke med mye glede. Aarseth har allerede deltatt på fadderuka før studiestart. – Det var et fint opplegg for å bli kjent med de i klassen, og byen, sier hun. Aarseth skal gå barnehagelærer hovedmodell. – Drømmejobben er i en barnehage, eller 1. - 4. trinn på en barneskole.
Rektor Hans-Jørgen Leksen oppfordrer studentene til å være aktive. – Da lærer du mer, fremholdt han.
– Et viktig yrke med mye glede. Ordfører Rita Ottervik mener barnehagelærerutdanninga ved Dronning Maud er landets beste, og at Trondheim er den beste studiebyen.
Trangt om plassen
Rektor Leksen benytter anledningen til å advare de ferske studentene om trange forhold på skolen.
tlf.:
Spent stemning. Etter åpningen ble studentene inndelt i klasser. 1.klassestudentene ved Dronning Maud ble offisielt immatrikulert mandag 26. august.
915 13 767
epost:
annonse@hit.hist.no
12
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 5. SEPTEMBER 2013
Immatrikulering HiNT:
Tre statsråder åpnet studieåret Høgskolen i Nord-Trøndelag åpnet det nye studieåret på Stjørdal, Levanger og Steinkjer med besøk av én statsråd hver. At det er stortingsvalg om noen dager har selvfølgelig ingenting med saken å gjøre.
Einar Myrenget På Steinkjer var det en offensiv landbruksog matminister, Trygve Slagsvold Vedum, som holdt en tale til studentene. Det store auditoriet var fullpakket med folk i kø utenfor. En slagferdig minister i toppform understreket at de tre årene som kommer, for de fleste nystudentene vil bety en stor endring på mange områder i livet. I tillegg til allmenndanning og fagkunnskaper på et bestemt område, kan det også hende at noen ender opp med å finne sin livsledsager i studietida. – Eller rettere, jeg er skråsikker på at det er mange her som vil gjøre det. Bare snu på hodet og se på den som sitter ved siden av, sånn til å begynne med, sa en lattermild landbruksminister til humring fra en fullsatt sal. Næringsministeren på Levanger
På studiested Levanger ble året åpnet av høgskoledirektør Beate Aspdal og høytideligheten ledet av dekan ved lærerutdanninga, Egil Solli, og forunderlig nok holdt det opp å regne da arrangementet begynte. Levangermiljøet, som er rikelig forspent med egne kulturkrefter, fikk vist fram flere av musikkstudentene, men de fleste studentene hadde gått hver til sitt da en travel næringsminister Trond Giske ankom. I et møte med høgskoleledelsen etterpå fortalte Giske at det hadde gått hele 11 år siden han sist var på Røstad, da i egenskap av kunnskapsminister. – Jeg syntes det var flotte lokaliteter da, og jeg synes de er like fine ennå. Det betyr at dere må gjort godt arbeid den gangen, sa Giske, før han fikk en kort orientering fra rektor Steinar Nebb om høgskolens satsing på næringsutvikling. På Stjørdal var det skatvalingen Marit Arnstad som åpnet, sammen med partifelle og nyvalgt ordfører Ivar Vigdenes.
Næringsminister Trond Giske og Arbeiderpartiets førstekandidat i Nord-Trøndelag, Ingvild Kjerkol, lot seg villig bli orientert om HiNTs satsinger av rektor Steinar Nebb.
Ferske studenter lytter oppmerksomt på faddere som øser av sin erfaring.
13
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 5. SEPTEMBER 2013
Immatrikulering HiST:
på HiNT
Utfordret de nye studentene Nesten 3000 spente studenter ble ønsket velkommen på immatrikuleringen til HiST i Borggården ved Erkebispegården. Charlotte Sundberg
sjert yrkeskarriere der man er med og former arbeidsplassen, sa fungerende rektor.
Fungerende rektor Arnulf Omdal ønsket HiST-studentene velkommen, og la i sin tale vekt på at studentene er viktige bidragsytere i læringen og ikke bare mottakere av kunnskap. – Vi vil stille krav og utfordre dere i læringsprosessene, sa Omdal. – Grip sjansen
Han oppfordret studentene til å tenke over hvilken utvikling de ønsket i løpet av årene studietiden varer. – Grip anledningen, grip sjansen og få mest mulig faglig utbytte av studiet ditt. Prioriter tiden riktig. Søk kunnskap, søk innsikt og strekk deg etter mer kunnskap. Utdanningen kan bli et springbrett til en enga-
– Kjemperessurs
Ordfører Rita Ottervik ønsket de nye studentene velkommen til byen på vegne av Trondheim kommune. – Hver femte person som bor i byen her er student. Og vi som bor her hele tiden er veldig glad i studentene fordi studentene er en kjempestor ressurs for oss, sa ordføreren, og opplyste om at Trondheim kommune samarbeider med HiST blant annet om praksisplasser. Ordføreren trakk også frem Trondheim som studieby. – Studentene selv har kåret Trondheim til landets beste studieby og vi gjør så godt vi kan for at den skal bli stadig bedre, sa
Ottervik. Hun oppfordret studentene til å ta i bruk det byen har å tilby av aktiviteter og skaffe seg et nettverk og nye venner, i tillegg til studiene. – Forlanger kvalitet
Leder og nestleder av Studentparlamentet, Trine Kvistad Lorentsen og Karen Marie Eidem Skaret, talte også under immatrikuleringen. De oppfordret de ferske studentene til å engasjere seg både i studiene og utenfor. – Vi håper at dere er med å sette standarden og utfordrer foreleserne med gode spørsmål, krever enda bedre svar og forlanger kvalitet i undervisninga, sa Eidem Skaret.
– Bra studentliv Samferdselsminister Marit Arnstad åpnet studieåret på Stjørdal.
Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum besøkte Steinkjer.
Victoria Schram (21) er forventningsfull før starten på fysioterapistudiet. – Jeg gleder meg til fadderuka og å møte nye folk. Jeg har lyst til å bli med på mange arrangementer under fadderuka, sier hun. Hun ser frem til et spennende studium og studietid på HiST. – Jeg håper det blir et bra studium og jeg tror at HiST er en bra skole. Jeg har ventet lenge nå på å komme i gang, sier Schram, før hun setter seg inn i bussen som skal ta henne til cam-
Victoria Schram, Trondheim pus sammen med medstudenter og faddere.
En av dem som hadde valgt HiST på grunn Trondheims omdømme som den beste studiebyen, var Andreas Moan (20). Den ferske fysioterapistudenten sto spent og ventet på å bli kjørt med buss til campus etter at seremonien i Borggården var over. Han har nettopp flyttet til byen fra Florø. – Jeg har hørt fra andre at studentlivet i Trondheim skal være bra, sier Moan, som planlegger å få mest mulig ut av fadderuka. – Jeg vil bli kjent med folk slik at jeg kommer meg inn i miljøet.
Andreas Moan, Florø Han gleder seg også til å ta fatt på studiet og lære seg faget. – Jeg tror det blir tøft i starten og jeg må nok pugge en del, men jeg håper at det går seg til etter hvert.
14
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 5. SEPTEMBER 2013
GAIDet 1100 stu GAID er et tilbud for alle tilknyttet Høgskolen i NordTrøndelag, uansett studiested og studieretning.
Isak Horgar Tirsdag 27. august gikk festen av stabelen for tredje år på rad, og også i år var den lagt til HiNTs lokaler og område på Røstad utenfor Levanger. Viser frem HiNT
– Alle campusene er involvert, forteller Ingrid Eggen, som studerer til faglærer i musikk på andreåret. Hun er også ildsjel og dirigent for studentkoret, med i prosjektgruppa for GAID og konferansier for arrangementet. Hun forteller at det viktigste med GAID er å være et samlingspunkt, samt vise frem hva HiNT kan tilby, og ikke minst at man får treffe studentene fra de andre studiestedene. – 100 faddere er med på dette i år, og alle musikalske innslag har tilknytning til musikklinja på HiNT, sier hun. – Dette er ikke bare en konsert, men en stor bli-kjent fest, med lek og aktiviteter, der det er studentene som skaper innholdet, skyter Torunn Fridheim inn, som også er med i prosjektgruppa. – Været kan ha noe med saken å gjøre, og vi har nok større oppslutning i år enn de to foregående, ler Fridheim som håper de har skapt en tradisjon med GAID. – I år føler vi at GAID virkelig har kommet på plakaten, sier Fridheim. God stemning
I solsteiken er Campus Røstad et bra sted å være. Det er kjærlighet i luften. Etter at elleve busslaster med studenter fra Trondheim så vel som Namsos og Steinkjer har blitt fraktet inn, tetner det til foran scenen, rundt quizen, kanonballen og alle andre aktiviteter som har sitt løse utspring i studentenes valg av studier. Stemningen er god uansett hvor du vender nesen.
Det var hard konkurranse mellom lagene i kanonballturneringen under GAID. Både utøverne og tilskuerne utviste en genuin kjærlighet og respekt for sporten.
Endagsfestival
Sykepleierstudentene Pål Kristian Aune og Alexander Nilsen, synes GAID nå begynner å finne formen. – Det første året var litt prøvende, man visste ikke helt hva man skulle gjøre og hvordan festen skulle se ut. Etter det andre året har dette rett og slett blitt en komplett endagsfestival, mener Nilsen. Paradis
Denis Balashenko kom til Norge fra Russland for en uke siden, og han oppsummerer studiestarten og GAID slik: – Den er som alt annet ved dette landet. Perfekt. Å komme hit er som å komme til paradis, smiler han og myser mot solen.
– En av HiNTs utfordringer med forkjellige studiesteder, er å skape et levende studentmiljø. Det er godt å se vår fine campus fylt opp av studenter, slik den skal være, sier f.v. Torunn Fridheim og Ingrid Eggen.
Det var satt opp busser for studenter fra de andre HiNT-campusene, samt fra Trondheim. Bussene sørget selvfølgelig også for at studentene kom seg trygt hjem etter festivalen.
15
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 5. SEPTEMBER 2013
denter
– Samene må forhåndsstemme Samtidig med stortingsvalget 9. september, går også valget til Sametinget av stabelen. Men i kommuner hvor det er under 30 stemmeberettigede, må velgerne forhåndsstemme innen fredag 6. september. – Det er derfor viktig at de som har stemmerett kommer seg avgårde nå, sier Nora Bransfjell, lærer i sørsamiske språk og kultur ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Einar Myrenget Det er om lag 900 sørsamer i Norge, og sørsamenes område strekker seg fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør. Samene bor spredt, og bare i kommuner med mer enn 30 registrerte i samemanntallet, er avstemningen samme dag som stortingsvalget. I Sør-Trøndelag er det bare Trondheim og Røros som har mer enn 30 registrerte i samemanntallet, og som kan stemme samtidig med stortingsvalget. I Nord-Trøndelag er det bare Snåsa som har fler enn 30 registrerte velgere. Manntallsførte i andre kommuner, som Steinkjer, Verdal, Levanger og Stjørdal, må altså forhåndsstemme for å bli talt, formaner Nora Bransfjell. – Hva er vitsen med å stemme i sametingsvalget overhodet? Sametinget har svært begrenset makt? – Sametinget er viktig for å løfte fram saker som samene som
befolkningsgruppe er opptatt av. Ikke minst gjelder dette for ungdommen. Samisk ungdom som studerer, vil få problemer med å følge undervisninga eller å være til stede i praksisperioder når det sammenfaller i tid med skilling og slakting av rein, noe som er viktig for den samiske identiteten. Da må alle i familien hjelpe til. Slike saker kan Sametinget fremme overfor de politiske myndighetene. – Hvem stiller til valg? – Det er fire lister. Den mest kjente er lista fra Norske Samers Riksforbund, det er Åarjel-Saemiej Gïelh (Sørsamiske røster), foruten de to norske partiene Senterpartiet og Arbeiderpartiet. – Hvordan er oppslutningen om valget blant ungdom? – Alt for dårlig. Men om man ikke stemmer når det er valg, har man heller ingen rett til å klage etterpå, sier Nora Bransfjell.
Høgskolen i Nord-Trøndelag har fått et nasjonalt ansvar for sørsamisk språk og kultur, og tilbyr studier i sørsamisk språk på til sammen 60 studiepoeng over to år. Nora Bransfjell, som selv er same fra Meråker/Tydal, er språklærer i samisk på HiNT.
Prøve-OL på HiST
Her i praktfulle omgivelser ved Lærer- og tolkeutdanninga på Rotvoll, skal HiST-ansatte møtes til kappestrid.
- Ett kvarter før du går på scenen er det kjempenervøst, men når jeg ser de nydelige ansiktene deres så går det over med en gang, sier elverumsingen Erik Haugen i bandet Tinnsoldat fra scenen på Røstad-campus.
Torsdag 12. september er alle ansatte på HiST invitert til å delta i et ganske så lokalt OL på lærerutdanningas område på Rotvoll. Arrangementet er ment å skulle samle ansatte ved høgskolen på tvers av fag og avdelinger til det som skal være to-tre timers grilling og ablegøyer. Vi unnlater bevisst å bruke uttrykket sport eller idrett, så lenge de fire
øvelsene det skal konkurreres i er ringkast (sånn som ungene gjør), langskiløp (fem personer surret til to planker), roing (i romaskin, formodentlig) og tautrekking (inntil 10 pr lag). Alle interne idrettsgrupper ved HiST er invitert til å presentere seg, det samme er treningsstudioene HiST samarbeider med, pluss Arbeidslivssenteret
på NAV. – Det høres jo litt sånn HMSaktig ut da, mens mest skal det være sosialt og artig. Det blir pengepremier til de beste lagene, og det blir også delt ut en publikumspris, forteller personalsjef Martha Torvik ved HiST, som forsikrer at alle ansatte kan stikke av fra jobb for å rekke Rotvoll til klokka 15.00.
16
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 5. SEPTEMBER 2013
debatt
Innlegg til denne spalten kan sendes på e-post:
hogskoleavisa@hit.hist.no
Kven er skulen laga for? Kven er skulen laga for? Dette er spørsmålet eg sit att med etter år som lærar, røynsler gjennom eigne born, fleire hundre intervju med ungdomar på veg inn i yrkesvalg der dei endeleg har kome borti det praktiske her i verda, og etter mange underlege skuledebattar opp gjennom åra. Debattar som aldri stiller det mest grunnleggjande spørsmålet om kva slag verd skulen har blitt for ungane. Om denne verda er i stand til å sjå ungar med ulike evner på ein slik måte at ein får tak i motivasjonen deira til å gå laus på livet og all den lærdom dei kan ha bruk for? Kva møter seksåringen?
I stor grad eit matesystem for teoretisk kunnskap, der praktiske evner og anlegg mest ikkje har livsvilkår i det heile. Det er ikkje vanskeleg å forstå kva dette gjer med ein unge som slit med lesing og skriving. Tenk deg kva det ville gjera med deg om du heile tida blir mælt på område du har dårlegast føresetnader for å få vist deg fram. Kva gjer dette med ein 6åring, 9-åring, 12-åring? Dei som har gode anlegg for bokleg/teoretisk lærdom, greier seg fordi dei får truverdig tilbakemelding om at dei lærer noko og er noko i høve til måla som er sett opp. Tenk deg å gå år etter år i eit slikt system med så snevre mål for kva du er verd? Er det å undrast over at det endar i uro og utartande åtferd når mange krenkast dag etter dag, år etter år på ein slik måte? Kanhenda er det dette som mest av alt avspeglast i det store fråfallet når ungane etter kvart kjem opp i vidaregåande skule. Då har dei med sterkast evner i det praktiske levd i meiningsløysa med stort sett negativ verdsetjing i 10-12 år. Den avmelde eleven
Då eg møtte elevane i 1. klasse på vidaregåande skule på 90-talet såg eg følgjene av dette i demotiverte elevar, avmelde frå tru på læring. Opptil ein fjerdedel av elevane i klassen kunne vera i ein slik posisjon då eg møtte dei etter grunnskulen. Sjølv om eg bruka 75 prosent av lærarenergien min på å få dei i tale igjen, leita fram innfallsvinklar til motivasjon, prøvde å finna hol i forsvarsposisjonen bygd opp gjennom år i eit skulesystem som ikkje hadde sett dei på ein truverdig måte, så kom eg ofte til kort. I dei tilfella det lukkast å få dei i tale igjen, få dei til å tru på seg sjølv og eiga framtid, ja, så gav det meg læraropplevingar eg aldri gløymer.
Korleis bør skuleverda vera?
Etter tallause merkelege, uverkelege skuledebattar det siste tiåret, om lekser er bra eller dårleg, om vi bør få den gamle puggeskulen tilbake, om det skal stillast krav til eleven eller ikkje, om norske elevar kan mindre enn elevar i andre land mælt med prøvar som knapt veit kva dei mæler, om lærarane skal få karakterar, om skulane skal få karakterar… – så undrast eg: Når skal nokon spørja om skulen i dag er ein plass for å møta og motivera ungar og ungdom med ulike evner og anlegg? Når skal ein spørja om korleis skuleverda bør sjå ut for ein 6-åring, ein 9åring, ein 12-åring, ein 16-åring for å få fat i deira mangearta evner så dei kan få mot og motivasjon til å ta dei ibruk og utvikla dei? Det kunstige drivhuset
Kvifor er ikkje skuleverda seksåringen møter ei verd fylt av det praktiske og det bokleg/teoretiske? Kvifor har ikkje skulane verkstader av ulike slag og eit mang-
fald av ordningar der elevane, gjerne i smågrupper (tre-fire elevar) kan få prøvd seg på noko praktisk som er verkeleg og ikkje liksom? Det fins nok av fagfolk i praktiske yrke som slit med yrkesslitasjar etter fylte femti år til å fylla dei lærarrollar som trengs i slike praktiske utfordringar. Slik skulen er i dag, liknar han meir eit kunstig drivhus enn ei avspegling av den verkelege verda elevane skal veksa inn i. Myten om det teoretiske samfunnet
Myten om at samfunnet er så teoretisk at alle må gjennom alskens teoretiske barrierar for å meistra rollen sin i samfunnet, ligg bak mange av reformtankane dei siste tjue åra. Eit ekstremt døme på dette er Reform-94 for den vidaregåande skulen, som eg opplevde som lærar og far til ungar som blei utsett for denne reforma. Mi erfaring er at samfunnet slett ikkje er så teoretisk som teoretikarane vil ha det til? Mykje av den teoretis-
ke/boklege kunnskapen i mange yrke kan lærast i tilknyting til det praktiske om interesse og motivasjon er til stades hos eleven/lærlingen. Ei slik forståing ville gjeva eit heilt anna rom for verdsetjing av praktiske evner og anlegg heilt frå 1. klasse jamført med slik det er i dag. For skulen sitt mål må vera å få fat i alle unge sine evner og anlegg på ein best mogeleg måte. Det ville vera bra for kvar og ein og for samfunnet. Mange inntrykk tyder på at skulen til denne dag er laga av såkalla skuleflinke, befolka av såkalla skuleflinke og reformbestemt av såkalla skuleflinke. For korleis kan ellers det praktiske i den grad bli oversett i det norske skulesystemet? Jarle Tufta
Jarle Tufta
17
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 5. SEPTEMBER 2013
debatt
Innlegg til denne spalten kan sendes på e-post:
hogskoleavisa@hit.hist.no
Svar til fagforeningene Undertegnede mottok som medlem av høgskolestyret primo juli et brev i anledning tilsetting av ny rektor ved HiST (sak HS-V-18/13), som høgskolestyret (HS) forhandlet og fattet vedtak om i styremøtet 25. juni. Brevets avsendere er hovedtillitsvalgte ved HiST for organisasjonene Tekna, NITO, Parat, NTL og Forskerforbundet (FF). Brevet til høgskolestyret inneholder noen krasse påstander, men også saklige synspunkter og innspill, som jeg ønsker å besvare ut fra min posisjon som ansattevalgt styremedlem. Jeg oppfatter brevets hovedanliggender dithen at avsenderne overordnet er opptatt av demokrati og medbestemmelse ved HiST, og at de konkret føler at deres innspill «overhodet ikke blir lyttet til» og «fullstendig neglisjert» i den angjeldende sak om rektortilsetting. Videre oppfatter jeg en kritikk mot det som hevdes å være en «konsensuskultur», hvor enstemmige styrevedtak fremholdes som eksempel på dette – og hvor man etterlyser åpenhet som sentral verdi ved HiST som kunnskapsorganisasjon. Nettopp verdien om åpenhet er en hovedgrunn til at jeg ønsker å gi et fyldig svar på tiltale! Mitt svar er ikke på vegne av styret, og er heller ikke klarert på noen måte. La meg starte med en kort redegjørelse for styresaken om rektortilsettingen, sett fra min orkesterplass: Jeg satt i styret også i perioden 2007-2011, og hørte til blant dem som fremmet forslaget som den gang utsatte evalueringen av styringsordning (valgt vs tilsatt rektor) til inneværende styreperiode. Tenkningen min rundt dette var så enkel som at jeg ønsket en prosess fri fra hensynet til en sittende rektor med aksjer i utfallet av vurderingen. Da ORG 2015-mandatet ble vedtatt i HS, så akkurat dette punktet ut til å gå slik jeg den gang hadde sett for meg: En normal organisatorisk prosess, med innspill og høringer fra alle lemmer og organer på HiST-kroppen, før konklusjon i HS. Så skjedde det ingen hadde sett for seg, nemlig at skipperen gikk fra borde midthavs! I styremøtet hvor HS-V-18/13 ble avgjort, satt vi med et dilemma i fanget: Hensynet til nyss igangsatte ORG2015, hvor styringsordning var et av mandatpunktene, og hensynet til HiSTs behov for
etterfølger i rektor-rollen. Faktisk gikk et av innspillene vi seriøst vurderte ut på å forsøke å forene de to hensynene: Kunne man tenke seg at HiST kjørte en akselerert prosess på akkurat rektorspørsmålet, slik at HS kunne konkludere midthøstes om valgt vs tilsatt? Tja, hvorfor ikke? Spol frem til, la oss si, oktobermøtet. Hvor realistisk ville det være at man da skulle vedta å ha valgt rektor? Her minner jeg leseren om at et skifte av styringsordning krever minst 8 stemmer (styret teller 11 medlemmer), altså må det en bred koalisjon mellom ansattevalgte og eksternt utpekte styremedlemmer til. Anta for argumentets skyld at man da besluttet ordning «valgt rektor». Man måtte da tenkt seg å oppdatere valgreglement (tilpasset 2 år, 4 år eller 6 år), og avholde nominasjonsprosesser, før man skulle invitere de ansatte til valgurnene. Det ville fort gå både vinter og vår før en nyvalgt rektor kunne ta sete. I junimøtet visste vi at debatten ved HiST var i gang. Jeg var selv tilstede ved Forskerforbundets medlemsseminar 16. april, hvor tematikken ble belyst. Argumentene pro et contra eksisterer for valgt rektor, som de gjør det for tilsatt rektor. Og de er i all hovedsak kjente fra den almenne debatten i sektoren. Min egen konklusjon var styrt av pragmatikk heller enn prinsipper, ut fra et behov for løsning på et konkret dilemma. Jeg anså det som urealistisk at en hurtigutredning kunne fremskaffe det lovlig påkrevde styreflertall for endring. Ergo ville det for meg innebære å holde organisasjonen for narr. Jeg valgte heller å se det slik: HiST må ha en rektor, og når UHlov og saksfremstilling for øvrig ikke peker på konstituering som mulig alternativ, fikk styret heller rekruttere ny rektor ut fra gjeldende styringsordning ved HiST – åremålstilsetting. Med dette premisset var det heller ikke vanskelig å ønske et seksårig åremål: Synkronisering mellom rektor- og styreperiode ville gjøre eventuelt senere skifte av styringsordning knirkefriere, slik at det for meg sto mellom to og seks år. Så vet jeg at noen ønsket et forbehold om periodelengde, der full 6-årsperiode skulle være betinget av utfallet av ORG2015. Min vurdering var og er at akkurat det var urealistisk:
Dersom styret etter drøyt året med ny rektor på plass var noenlunde fornøyd med vedkommende, var det lite tenkelig at man ville ønske å skifte ordning. Det ville vært helt parallelt til den situasjonen jeg i 2010 bevirket å unngå: En sittende rektor med aksjer i utfallet. I tillegg kommer det juridiske momentet med søknad til KD om avvikende åremål; en slik klausul virker uprøvd, og KDs eventuelle respons på en søknad med et slikt forbehold innebygget anslo jeg ville innebære reell risiko for unødig forsinkelse. Etter min oppfatning er HiST inne i en unntakstilstand med sine mange og omfattende campusprosjekter, og det ville ikke være noen ulempe om dette ble landet av en og samme rektor – en seks års horisont kan man håpe vil romme de nødvendige avklaringer og bevilgninger. Tilbake til de krasse påstandene fra fagforeningshold om fullstendig neglisjering og høgskolestyrets døve ører: Jeg er helt uenig i gehalten av disse! Fagforeningene må gjerne være uenig i vedtaket, men det er simpelthen uriktig at de er fullstendig neglisjert av høgskolestyret – fra min side har det stått klart for meg hele tiden at spørsmålet valgt versus tilsatt rektor (og øvrig ledelse for den del) er viktig i organisasjonen, ikke minst på det symbolske planet (og symboler er viktige i UHsektoren!). Som jeg har redegjort for, befant styret seg i et reelt dilemma med de premissene i saken som forelå. Andre enn jeg kan ha vurdert det annerledes, men jeg står for vedtaket – det utsetter eventuell konklusjon av valgt versus tilsatt rektor i fire års tid, men debatten vil forhåpentligvis leve? Hva gjelder demokrati og medvirkning, så er det faktisk slik at 5 av de 11 medlemmene av HS er valgte av og blant de ansatte ved HiST – det er altså ikke fagforeningene alene som forvalter det demokratiske pundet. Min dør, mine telefonlinjer og min epost er hvem som helst velkommen til å frekventere – ikke minst tillitsvalgte ved HiST! Til sist ad påstanden om usunn konsensuskultur: Det paradoksale er at jeg har opplevd denne styreperioden med motsatt fortegn: At vi i enkelte store og viktige saker for HiST har vært et
styre delt på midten (TØH-campus, mandat ORG2015). Leser man protokollene, finner man fra tid til annen protokolltilførsler – så også fra junimøtet. Jeg holder verdien av kontradiksjon og debatt høyt. Konsensusstrev som (bevisst eller ubevisst) kneblingsmekanisme i saksforberedelser mener også jeg er usunt. En av styrets oppgaver er, etter gjennomgang av argumenter og momenter, å bidra til konklusjon – å lukke saker gjennom vedtak, slik at organisasjonen kan gå videre. Slike konklusjoner hvor bred konsensus står bak, innebærer ofte solide (og noen ganger skjøre) kompromisser dersom det i utgangspunktet er motstridende synspunkter. Å nå gode, fruktbare kompromisser krever god styreledelse, i tillegg til et vel posisjonert saksfremlegg. Samt konstruktiv innstilling fra alle parter i styret. Da kan konsensus bli et mål – til slutt. Ikke alle saker kan oppnå konsensus – og ikke all uenighet er naturlig å uttrykke gjennom å stemme i mot, eller å fremme motforslag. Styremøtene er åpne i så godt som alle saker, og den som er interessert i å fange opp flerstemmighet, tvil og motforestillinger som ikke nødvendigvis protokollføres, vil oppleve slikt rundt bordet hvert eneste styremøte – velkommen! Hans Marius Eikseth Styremedlem HiST
Hanse Marius Eikseth er ansatterepresentant i Høgskolestyret ved HiST
18
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 5. SEPTEMBER 2013
Nå vil også menn jobbe med barn DMMH er i toppsjiktet når det gjelder å rekruttere mannlige barnehagelærere. Isak Horgar Tall fra årets opptak viser at det i enkelte klasser ved barnehagelærerutdanninga er over 30 % menn, noe som er omtrent det dobbelte fra opptaket i fjor. Høgskolelektor Jon Olaf Berg ved DMMH er positivt overrasket over at så mange menn i år har takket ja til plassen. Sosial aksept
– Vi har prøvd å være flinke til å reklamere for oss ved å ha et mannskor, delta på messer og med
aktivitet på internett, forklarer Berg. – Jeg tror også at det nå er mer sosialt akseptert at menn arbeider med barn. Berg mener det er bra for både gutter og jenter å se at menn er like forskjellige som kvinner. – Hvis barna bare ser én mann, så kan de få et skjevt bilde av mannsrollen. Om det jobber fem menn i barnehagen, så ser de at det er like store forskjeller blant menn. At studentene får et reflektert forhold til kjønnsrollene er noe vi håper utdanningen her kan gi dem, sier Berg. Lettere å søke
Høgskolelektor ved DMMH, Jon Olaf Berg, er glad for at det nå er sosialt akseptert at menn utdanner seg til barnehagelærere.
Klasse 1b på den treårige barnehagelærerutdanningen ved DMMH fikk et ekstra friminutt da Høgskoleavisa kom innom for å ta en prat med den mindre, men voksende prosentandelen av klassen. De føler alle fem at det er lettere å søke denne utdanningen nå som menn er mer synlige i barnehagene. På spørsmål om de tror det ville har vært like enkelt å ta dette valget for tjue år siden er de mer usikre. – Nei, det tror jeg ikke. Da var det ikke like sosialt akseptert, sier
Ole Christian Johansen. – Men nå tror jeg man er blitt vant til å se begge deler, mener Peder Johnsen, som føler at å jobbe i barnehage ikke er sett på som noe jentete lengre. – At det samtidig er mange jenter som går her er jo bare positivt, skyter Robin van der Reep inn til bred enighet. Gode forbilder
Grunnene til å velge barnehagelærerutdanningen er i hvert fall like mange som det er menn i klasse 1b. Det å kunne være mye ute, fremfor å sitte innelåst på et kontor, og frihet i jobben trekkes frem som positivt. Det de alle er enige om, er at det er viktig at det jobber menn i barnehagene. – Jeg tror menn kanskje er flinkere til å la ungene få lære av å feile. Det trenger ikke være farlig å dette og slå seg, sier Johansen. – Ungene skal ikke bare plukke blomster. De skal jo spille fotball og herje litt også, forsetter han. – Det er også veldig viktig at barn har andre gode mannlige forbilder enn pappa, understreker Johansen.
Ole Christian Johansen (23) begynte på sykepleierstudier etter å ha gått allmennlinjen på videregående, men fant fort ut at dette ikke var noe for ham. Nå har han kommet inn på førstevalget, som er den treårige barnehagelærerlinjen på DMMH.
Glad i unger: Roger Gramrud (26) liker å jobbe med barn og er den eneste av de høgskolavisa snakket med som hadde erfaring med å jobbe med barn. – Jeg har jobbet både i barnehage og SFO, så å gå denne veien var noe jeg bestemte meg for for fire år siden.
Ex-anleggsarbeider: Etter å ha jobbet noen år i anleggsbransjen fikk Eivind Rugsveen Pedersen (22) nok. – Det var dårlige arbeidsforhold. Lange dager og mye reising og usikkerhet. Å få jobb etter dette tror jeg blir lettere og tryggere. Oss vil det være bruk for også i fremtiden, sier han.
Besvimte: Ole Jacob Lien (19) gikk kokkelinjen og er nettopp ferdig med militæret. – Jeg har litt lavt blodtrykk, og sist jeg jobbet på kjøkkenet svimte jeg av. Altfor mye stress og ståing rett opp og ned. Denne her typen arbeid føler jeg passer mye bedre for meg.
Siste Karrieredag på Moholt Årets Karrieredag som økonomistudentene tradisjonelt avholder på denne tida av året, blir den siste på Moholt. Neste gang blir Karrieredagen holdt i det nye bygget Handelshøyskolen får i Elgeseter gate. Einar Myrenget Årets Karrieredag går av stabelen den 17. september, og i skrivende stund er det 36 bedrifter som har meldt seg på. Som vanlig er Karrieredagen et arrangement der studentene får presentere seg for bedriftene og gjøre seg kjent med arbeidsmarkedet. På den annen side får bedriftene anledning til å treffe studenter som de kanskje har lyst til å bli nærmere kjent med. Tradisjonen tro har studentene sikret seg foredragsholdere som skal engasjere. Først ut er Harald Rønneberg, en figur som neppe behøver nærmere presentasjon for TV 2-seere, uten at vi helt skjønner relevansen en person fra underholdningsbransjen har for økonomistudenter. – Harald Rønneberg er første mann ut. Han er ment å skulle
vekke publikum, få dem i toppform. Dessuten har han økonomiutdanning. Men det viktigste han kan bidra med, er å fortelle om hvordan man kan utfordre seg selv, hvordan man kommer seg opp og fram, forklarer markedsansvarlig for Karrieredagen, Maren Stangeland. Geir Lippestad
Når de oppmøtte studentene har blitt vekket av Harald Rønneberg, er det advokat Geir Lippestads tur. Anders Behring Breiviks forsvarer er en svært ettertraktet foredragsholder, og arrangørene måtte gå gjennom et management for å få fatt i ham. – Lippestad vil snakke om etiske standarder, noe som er viktig for studentene som går her. Mange av studentene ser for seg en karriere, kanskje som ledere, og da er det viktig å ha et kom-
pass som er riktig stilt. Dessuten var det slik at Lippestad tok på seg en oppgave mange ville kviet seg for. Men han gjorde det likevel. Hvorfor? Det blir spennende
å høre hva Geir Lippestad har å si til økonomistudentene, sier lederen av årets Karrieredag, Jon Iver Ødegaard.
Leder og markedsansvarlig for årets Karrieredag, Jon Iver Ødegaard og Maren Stangeland. Begge innrømmer at det blir vemodig å arrangere bankett på Moholt for aller siste gang.
19
HĂ˜GSKOLEAVISA NR. 9 • 5. SEPTEMBER 2013
Navnedag:
SIV, 6. september
– Hvordan vil du beskrive deg selv i fü ord? – Godt humør, optimistisk, ivrig, og snakker litt for mye. – Hva er ditt tidligste barndomsminne? – Å sitte pü bestemors fang nür hun fortalte om da hun var lita. – Husker du hvem som var din barndoms helt? – Bestemor, – og hun er min helt den dag i dag. – Hva ser du helst pü TV? – Har ikke TV – Hva slags musikk liker du best? – Gammel popmusikk. – Hva gjør du nür du skal kople ut og slappe av? – Da gür jeg i fjellet. – Beskriv favorittferien din. – Å fü vÌre noen dager i den gamle tømmerkoia pü fjellet, et rom med køye, et bord, to stoler og en vedovn – ja alt du trenger. – Beskriv hva som gjør deg tilfreds og lykkelig. – Jeg er stort sett tilfreds, blir ekstra glad nür jeg ser mitt barnebarn fryde seg over enkle ting i naturen.
Siv Grav
– Hvilken menneskelig kvalitet synes du er mest beundringsverdig? – Det ü kunne se alle mennesker med sine unike kvaliteter og handle deretter.
Siv, navnedag 6. september. Et nordisk navn, som kommer fra norrøn mytologi, og betyr ‘slektskap, vennskap’. Tatt i bruk rundt 1920, men ble mer populĂŚrt først rundt 1950. Mer sjeldent etter 1995.
– Har du noen du beundrer eller synes har gjort seg fortjent til ros? – Ja, mannen min – hans innsats med restaurering av hjemmet vürt er virkelig beundringsverdig. – Hvilken norsk (eller utenlandsk) politiker har du størst sans for? – Det er vanskelig ü si, synes vi trenger alle for ü fü et mest mulig helhetsbilde av hva som rører seg i folk. – Hva ville du gjøre hvis du fikk en stor Lottopremie? – Usikker, hadde vel lagt litt penger i gürdsbruket samt at barna hadde fütt noe. – Hva er det du frykter mest av alt? – Har svÌrt sjelden katastrofetanker, men som mor er jeg jo opptatt av at det ikke skal skje mine barn noe. – Hva ønsker du ü bli husket som? – Et realt og dugelig menneske.
Siv Grav er høgskolelektor i sykepleie ved Avdeling for helsefag, HiNT Namsos.
– Hva er det som gjør deg sint? – Urettferdighet.
Løsning pü sommerkryssordet ferieby
D bry U B fred R O om V N ujevn I K
utskeielse
007fiende
konk.
E T M A K U L donerte O R G I I A O K N K O O N T B I Ă˜ L N D I U N I N D T A L E spis! E T R I S A B S R I T U U D A N D L I E E S T
uakt.sak
jeger
snavel
skiftet
vet
slag
slemmere
mĂĽl
akt.sted
akt. akt. holme akt.akt. flybokst
nødsentral blomst akt.fare
akt.mat
WC-et skrik bokstav
afrikaneren
S Ă˜ R L A N D S I D Y L L enerne
land
M Y A N M A R
dovne
Ă˜ L A F T E K R S U K K O S K R O E T L E tigg! L I B Y V E R bønn
stige
potte
mankere
fruen
akt.plagg
adj.
nedbør
blad
A D Ă˜ rett V E linje R I N G gris S E S M O I S S N I N G N A A E M L avgĂĽtt E M E S U R M E R E R E N D E N S postet
DM
adverb
akt.plagg
sløs!
svimmel stup!
alene
etikken
katter
lager fuglelyd
kjentmann
veggen
kaldt
prep
akt.sko
parti
dranker
primater
A P E R akt.plagg
S H O R T S ĂĽssider
M
landskap
rep
110 ĂĽr siden
grstoff
drikken
tal!
binde
akt.land
dep
drette
H E L G E L A N D S K Y S T E N
union
ferieby
A D R T Ă˜ U B mene A A K N lever S E E R
del av "delt"
bransje
bark
I N T E urner V T E R ordner
bĂĽt
S I K S I E P S S A L R R E
frø
fryses
fase
selsk.
leie
merke
vikarer
kant
lydene
T O N E N E drikk
man
E N
D E U Y B E akt. M mat R I E K V E E I R A S N T E R R A E N idet D T E N E N G T E R S E
storm
grstoff
roses
CDutg
lik
asiater
ydmykelse
utrop
akt.sted
hĂĽn
rom
sau
V Æ R S T E I N K J E R
heder
forf.
V Æ R Æ R R E S T Ă… P mynt L E alene E N N T E T G S svell! A N E F Ă˜ S S K R U E B R B D B A D skratt K N S A L D I L land U U S S A T T E K Ă˜
objekt
forkort
beholder
flekk
fork.
fr.tog
tau
retning
godt
lydmĂĽl
N akt.akt.
ntnu før
U N I T
kloppen
korndel
akt.stoff
amm!
stjernetegn
full
brenne
antall
am.skip
domene
T R
akt.sak
T S U F O I L A N K S T R U E S O M M V F K A L L E E U R S E P A L R U A I N G E G G N D E O mĂĽl mĂĽl M M L M E E T E R E S R
hast
PC
Forsv. komm.
balt. domene
Gratulerer Høgskoleavisa gratulerer de tre dyktige (og heldige) vinnerne av avisa sommerkryssordkonkurranse. De tre er Oddrun Modell pü Namsos, Tore How i Trondheim og Ruth Landmark i Vegürshei. Kua som var avbildet i hjørnet, sa for øvrig Det hadde vÌrt fint om flere ungdommer søkte seg til landbruksfagene pü Steinkjer.
plate
sangene
film!
hev!
Vi har ellers fütt berettiget kritikk for ü ha slurvet litt med et par nøkkelord, uten at det har stoppet den intelligente flokken som løser kryssordene fra ü komme i mül. Kritikken har imidlertid ført til harde diskusjoner i Høgskoleavisas kryssordredaksjon, og det ble til slutt vedtatt at det ikke kommer flere kryssord. I alle fall ikke før til jul! Flaxlodd er i farta til vinnerne.
HøgskoleAvisa i Trøndelag
73 55 92 32 hogskoleavisa@hit.hist.no. http://hit.hist.no
RETURADRESSE: Høgskoleavisa Gunnerus gt. 1 7012 Trondheim Norway
På internship i Kina
På tur til den kinesiske mur sammen med kolleger ved internshipbedriften. Studentene fra Handelshøyskolen i Trondheim er helt til venstre Are Hjelt, i midten bakerst Øystein Wikan og nummer to fra høyre Astrid Sollid.
Med overskriften «Bruk sommeren 2013 til å oppleve en ny kultur, få relevant jobberfaring og bygg nettverk!» utlyste Handelshøyskolen i Trondheim ved HiST i vår tre internship-stillinger i Beijing.
Utlysningen vakte enorm interesse blant studentene, og søknadene formelig strømmet inn fra ivrige økonomistudenter som tørstet etter å skaffe seg førstehåndserfaring fra et spennende kinesisk marked i økonomisk vekst. – Med tanke på at slike internship-stillinger er ulønnet, ble vi ekstra overrasket over pågangen, forteller Mona Vanvikmyr, internasjonal koordinator ved Handelshøyskolen i Trondheim. Are Hjelt, Astrid Sollid og Øystein Wikan, alle tredje års finansstudenter, var de heldige som etter nøye vurderinger fikk tilbudet om å reise til Beijing og arbeide der i én måned. Det var på forhånd ikke noe krav om at søkerne burde ha fordypning innenfor finans. – Men det er klart at studenter med denne typen bakgrunn skiller seg positivt ut når man tar i betraktning hvilket firma studentene skulle arbeide for i Beijing, fortsetter Vanvikmyr. Det var det engelsk-kinesiske investeringsselskapet Origo PLC som ønsket seg interns fra Handelshøyskolen i Trondheim. Bedriften, som ledes av Chris Rynning, trønder og tidligere student ved handelshøyskolen (den gang TØH), er børsnotert på London Stock Exchange og har en rekke firma
i sin investeringsportefølje. De tre studentene fikk alle arbeide i hvert sitt porteføljeselskap med kinesisk ledelse. – Arbeidet mitt gikk ut på å se på børsmeldinger fra selskaper på Hong Kong-børsen, og finne børsnoterte selskaper som blir kjøpt opp av private selskaper, såkalte «reverse takeovers», forteller Are. I tillegg fikk de tre en felles oppgave som gikk ut på å starte opp magasinet Norway China Business Magazine på vegne av det norsk-kinesiske handelskammeret i Beijing. Internshipet bød på lange dager, og den kinesiske arbeidskulturen var litt annerledes enn her hjemme: – I et tilfelle hvor vi var på kontoret til langt på kveld for å se Tour De France, kom to av våre kolleger inn kl 23.30 for å sette seg ned med arbeidet sitt, forteller Are. Men i helgene ble det tid til å se seg rundt i byen med over 20 millioner innbyggere. De tre studentene fikk god kontakt med sine kinesiske kolleger, som tok dem med på utflukter utenfor Beijing på fritiden. – De ansatte var svært imøtekommende, og de aller fleste snakket flytende engelsk, forteller Astrid.
Målet videre er at Handelshøyskolen i Trondheim årlig skal sende studenter til Origo PLC på internship. I følge OECD vil Kina i løpet av 2016 passere USAs plassering som verdens største økonomi, og som følge av dette vil Norges forhold til Kina bare bli enda viktigere. I tillegg til økt handel vil mange internasjonale bedrifter på sikt får kinesisk eierskap, og for norske bedriftsledere vil det være verdifullt å ansette personer med nettverk og erfaring fra det kinesiske næringslivet. Til neste års studenter har Øystein følgende oppfordring: – Dette er et flott tilbud for studenter som er villige til å ofre litt av sommeren. Du får utfordret deg selv i et fremmedspråklig arbeidsmiljø, samtidig som du får opplevd en helt unik og spennende kultur. Grip muligheten og søk i vei!