Henter studenter fra Portugal Ingeniørmangelen er akutt, og olje- og gassnæringen kan ikke få nok. Nå vil Avdeling for teknologi hente ingeniørstudenter fra Portugal og la dem ta tredjeåret på HiST. Ingeniørutdanninga jobber nå med å tilrettelegge med norskkurs, boliger og det som skal til. Side 8
Vil ikke bli slukt av møter
Dekan Einar Hjorthol ved Avdeling for teknologi, HiST.
Stolt over ny logo Webdesigner Roger Grostad og informasjonssjef Tor Dydal-Holthe (t.h) har den siste tida jobbet intenst med den nye logoen og profilen Høgskolen i NordTrøndelag nå har fått. Side 12
Den nye HiST-rektoren er fullstendig klar over at han lett kan bli spist opp av møter og at dagene bare forsvinner. Det har han tenkt å unngå ved å dra rundt og treffe studenter og ansatte. Side 4
Alt har sin pris HiSTs mange flytteprosesser og ikke minst nybygget for Handelshøyskolen har ført til at den totale husleia øker. Det må avdelingene betale for og kjøre på sparebluss. Side 5
Ambassadøren Markus Leithe Haukø er engasjert av HiNT for å rekruttere nye studenter til høgskolen. Høgskoleavisa møtte naturtalentet på fremmed grunn, på besøk på Heimdal videregående. Sidene 10 og 11
Norge P.P.
Årgang 16 Nr. 1 23. januar 2014
2
HØGSKOLEAVISA NR. 1 • 23. JANUAR 2014
Graham Clifford Alder: 67 år Utdannelse: Bachelor i engelsk litteratur og filosofi fra Cambridge. Sosialpolitikk fra Oxford og sosialarbeiderutdannelse. Yrke: Professor ved Avdeling for helse- og sosialfag, HiST. Familie: Kone, to voksne døtre og fire barnebarn.
Fem korte – Hvilket annet yrke ville du helst hatt? – Kanskje litteraturforsker. Jeg er svært opptatt av litteratur, og det var jo innen det feltet jeg tok grunnutdannelsen min. – Hva leser du? – Skjønnlitteratur og mye historie. Jeg leser mye og har alltid gjort det. Da jeg var i 30-40 årene leste jeg 6-10 bøker i uken. Nå leser jeg tre til fire. – Hvilken hobby har du? – Jeg liker å fiske. Vi har ei hytte på Fosen, så jeg liker å være der og fiske ørret. Jeg har også et hus med hage på Rosenborg, og liker hagestell. De to tingene er vel det nærmeste jeg er å ha noen hobby. – Favorittferie? – Å reise hjem til Nord-England og tilbringe tid sammen med familie og gamle venner. – Hva ser du helst på TV? – Jeg er kanskje litt kjedelig der. Jeg ser nyheter, noen få serier og en og annen dokumentar. Jeg liker også veldig godt et livsstilsprogram som handler om antikviteter. Det er egentlig litt rart, siden jeg aldri har vært interessert i å kjøpe antikviteter selv, men det er et fint program.
Ble forsker ved en tilfeldighet Graham Clifford skulle være sosialarbeider. Så brakte kjærligheten ham til Norge. Andrea Hegdahl Tiltnes – At de fleste som er i kontakt med barnevernet er i konflikt med dem, er en vanlig oppfatning. Vår forskning viser at det er feil. De fleste forstår at bistand fra barnevernet er det beste for deres barn, og har tillit til barnevernet, sier professor ved HiST, Graham Clifford. Sammen med kolleger fra HiST, Nordlandsforskning, Høgskolen i Lillehammer og Universitetet i Stavanger har han avsluttet forskningsprosjektet «Det nye barnevernet». Forskerne har gjennomført en stor representativ undersøkelse i 12 kommuner i Norge. Målet har vært å kartlegge barnevernets klienter ved å intervjue foreldre og barn. Forskerne har innhentet informasjon fra 715 familier, og 100 av disse er fulgt opp på tre ulike tidspunkt fra 2008 til 2012. Prosjektet er stort, og Clifford vet ikke om noen andre i verden som har gjennomført en så stor representativ undersøkelse basert på intervjuer med foreldre
og barn. Nå får prosjektet stor medieoppmerksomhet mens Clifford forbereder seg på pensjonisttilværelsen. Han kommer fra Nord-England. Faren var snekker, og en aktiv fagforeningsmann. Moren var sterkt politisk aktiv på 60- og 70tallet. Faren ønsket et annet liv for barna sine, og hadde egentlig sett for seg at lærer var et fint yrke for Graham. Selv som liten likte han å lese, og han hadde gode karakterer på skolen. Men det ble ikke sånn. Han begynte å studere engelsk litteratur og filosofi på Universitetet i Cambrige, for så å fortsette med sosialpolitikk ved Oxford. Samtidig som han tok sosialpolitikk fikk han tilbud om å ta utdanning innen sosialt arbeid, noe han gjorde. Han fant ut at han ville bli sosialarbeider, og da han var ferdig å studere i 1971 begynte han å jobbe i en barnehage. Så møtte han kjærligheten. Hun var en norsk kvinne som hadde praksis som ergoterapeut på et psykiatrisk sykehus i Eng-
land. Etter at de to hadde bodd trefire år i England fant de ut at det var hennes tur til å være hjemme, og de flyttet til Norge og Trondheim. Så ble det aldri hans tur igjen. – Jeg har bodd i Trondheim siden 1975, men blir aldri trønder. Det går ikke an, smiler Clifford. Språket gjorde at Graham ikke fikk seg jobb som sosialarbeider i Norge. Han fikk heller ikke undervise på skoler, men på universitetet kunne han jobbe. I 1975 ble han ansatt på NTNU, og slik startet forskerkarrieren ved en tilfeldighet. Clifford synes ikke det var noen stor skuffelse at han ikke fikk til å jobbe som sosialarbeider da han kom til Norge. Han har selv hatt stor glede av å forske, og han har også vært en sentral person innen barneforskning her i landet. Forskningen hans har i stor grad handlet om sosialt arbeid. Det har alltid fascinert ham. Møtet mellom folk som ikke får til livene sine og de som jobber med å hjelpe, har
han alltid funnet interessant. Han tror det handler om bakgrunnen hans. Han har aldri vært politisk aktiv selv, men kom fra et sosialistisk hjem. Det har preget ham. Selv om han alltid har funnet glede i forskningen, har han vært kritisk til universitetet som arbeidsplass. Han har sett at arbeidstakere har blitt dårlig behandlet, og i 2008 havnet han i en varslingssak. Han var ansatt på Regionsenteret for barn og unges psykiske helse (RBUP) som lå under Institutt for nevromedisin på NTNU. I to år hadde han og andre vært vitne til en bitter arbeidskonflikt, og sammen med fire kolleger sendte han et brev til rektor om at de alle hadde opplevd og vært vitne til det de oppfattet som trakassering fra ledelsen. I etterkant følte han seg selv dårlig behandlet, og presset ut fra NTNU. Da han i 2011 ble spurt om å bli professor ved HiST var han i en arbeidssituasjon han ikke trivdes helt med, i tillegg så han på stil-
lingen som meget interessant. – Jeg har trivdes veldig godt ved HiST, og er glad for at jeg får lov å avslutte yrkeskarrieren min her. Og ekstra glad for at jeg får avslutte med et stort og viktig prosjekt som «Det nye barnevernet», sier han. For 1. februar blir han pensjonist, og det føler han seg klar for. Nå skal han få tid til å gjøre alt han ikke har fått til tidligere. Han har lyst til å reise rundt i NordEngland til fots og med buss. Han vil nyte tidlige morgener med kaffe og avis. Han vil lese enda mer. Og han vil bruke mere tid sammen med kona si. Han gleder seg. Men helt pensjonist blir han ikke. Han skal fortsette å jobbe 20 prosent med et nytt prosjekt som har bakgrunn i «Det nye barnevernet». Man skal se på hvordan resultatet av prosjektet kan brukes ute i barnevernet. Fire kommuner er med i prosjektet. – Jeg måtte ha en myk overgang, smiler han.
3
HØGSKOLEAVISA NR. 1 • 23. JANUAR 2014
Synspunkt Synspunkt er en kommentatorspalte hvor meningen som uttrykkes står for forfatterens egen regning.
Einar Myrenget Redaktør i Høgskoleavisa
■
Staten bør bygge for staten
Så står det der, det særdeles omstridte nybygget i Elgeseter gate. De ansatte og studentene ved Handelshøyskolen har flyttet inn, og mye av den innbitte motstanden mot å flytte fra Moholt har mer eller mindre forsvunnet. Det er mulig at de ansatte og studentene har fått et annet syn på saken etter at de fikk nye lokaler – eller kanskje har de bare resignert. Delte meninger om huset er det fortsatt, noen mener det er elegant og stilig, andre mener det er en skam og skjensel midt i innfarten til Trondheim. Vi greier ikke å mobilisere de store følelser for eller imot huset, men innrømmer at det i alle fall ser litt tøft og annerledes ut. Og det var en del av meningen med å gi det det uttrykket det har fått. Viktigere, i alle fall for HiST, er å diskutere om det var riktig å bruke av statens bevilgninger på dette nybygget. Det er ikke uten videre opplagt at de
midlene staten bevilger til forskning og undervisning skal gå til å betale husleie i mange år til eiendomskongen Reitan. I alle fall ikke når husleia er om lag det dobbelte av hva TØH/ Handelshøyskolen betalte for de utmerkede lokalene på Moholt som HiST valgte å flytte fra. Problemstillingen fortjener å diskuteres, ikke minst fordi den årlige husleia har økt med omtrent 10 millioner kroner, penger som år etter år må tas fra høgskolens ordinære driftsbudsjetter. Konsekvensen får avdelingene smake. (Se side 5)
er det meninga at HiST skal leie. På samme måte som i Elgeseter gate og av samme eier, colonialmajor og eiendomsbaron Odd Reitan. Vi vet at det er noen som har en litt uggen følelse, og som spør seg om dette er en riktig måte å anvende statens midler på. For å si det sånn – det er ikke sikkert at NTNU ville gjort det på samme måten – i alle fall ikke når det beviselig går utover kjerneaktiviteten, forskning og undervisning. Det er nok et riktig og godt prinsipp at det er staten via Statsbygg som bør bygge for staten. Det HiST har gjort i Elgeseter gate bør høre til unntakene.
Høgskolestyret har allerede vedtatt at Lærer- og tolkeutdanninga skal flytte til Kalvskinnet når Teknobygget står ferdig. Da skal området på Kalvskinnet/Leutenhaven hvor administrasjonen og AITeL holder til i dag ombygges, påbygges og rustes opp. Deretter
studenten
Ble lei av butikkjobb For en sann dyrevenn som Annette var det hardt å være i praksis på Nortura-slakteriet i Malvik. – Men vi har jo godt av å bli påmint hvor maten kommer fra, sier tredjeårsstudent Annette. Einar Myrenget
Navn:
Annette Hveding Kommer fra: Ballangen i Lofoten Alder: 31 år Studerer hva: Matteknologi Studerer hvor: HiST - Avdeling for mat og medisinsk teknologi
Høgskoleavisa i Trøndelag Gunnerus gt. 1 7012 Trondheim Tlf: 73 55 92 32 E-post: hogskoleavisa@hit.hist.no Nettside: http://hit.hist.no TRYKK: Nr1Adressa-Trykk Orkanger AS
Annette Hveding kom til Trondheim for ti år siden, og har i flere år stått bak disken i butikker i byen. Det begynte hun å bli lei av, og så ikke seg selv i ånden som butikkekspeditør om ti-tyve år. – Jeg begynte å bli såpass voksen at jeg måtte skaffe meg en ordentlig utdanning. Jeg søkte på Vernepleien på HiST, men kom ikke inn. En kamerat av meg hadde da gått ett år på Matteknologi på Tunga, og anbefalte studiet varmt. Da Restetorget dukket opp søkte jeg – og kom inn her på Tunga, forteller Annette, som vi avbryter når hun og to klassevenninner sitter med bacheloroppgaven. – Matteknologi er at fag med mye kjemi, matematikk og fysikk, og du
hadde ikke gått på skole på mange år – hvordan gikk det? – Den første tida var tøff, og det er da mange faller fra. Men nok en gang tenkte jeg at jeg skal klare dette, og da er det bare å bite tennene sammen og lese. Så begynner du å skjønne det, og nå, snart tre år etterpå, synes jeg fortsatt at statistikk og matematikk er noe av det morsomste vi gjør på skolen. – Du har trivdes? – Åja, vi har et fantastisk klassemiljø. Noen tror at vi får det bedre når hele skolen en gang skal flyttes til sentrum, men jeg er ikke like sikker. Det er en kjempefordel å være få. Da har man oversikten, man får et flott klassemiljø, og avstanden til lærerne er kort. Det er bare å spørre, så får du svar. Det er ikke sikkert det blir slik på en stor skole.
– Men du skal ikke dit. Du skal ut i arbeidslivet? – Ja. Og aller helst i Trondheim. Men det er her det er vanskeligst å få jobber. Det beste ville være en jobb i Mattilsynet eller noe sånt. Tine eller Nortura eller en av de andre store hadde også vært bra. Jeg vet det er kamp om jobbene, men jeg kommer til å søke på alt som er. – Lykke til med bacheloroppgaven. – Takk.
Høgskoleavisa er en redaksjonelt og politisk uavhengig avis for Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronning Mauds Minne Høgskole. Høgskoleavisa redigeres etter Redaktørplakaten.
Redaktør Einar Myrenget tlf. 73 55 92 32 e-post: einar.myrenget@hit.hist.no
Journalist Andrea Hegdahl Tiltnes tlf. 73 55 92 36 e-post: andreati@hist.no
Typograf Hege Pedersen tlf. 73 55 92 34 e-post: hege.pedersen@hit.hist.no
4
HØGSKOLEAVISA NR. 1 • 23. JANUAR 2014
Vil ut blant folket
Den nye HiST-rektoren Helge Klungland vil ikke mure seg inne på kontoret. Å ta en kaffe sammen med ansatte og studenter kan han gjerne tenke seg.
– Handelshøyskolen er et flaggskip for HiST. Og med hånda på hjertet, de har flyttet inn i et veldig vakkert bygg, mener den nytilsatte rektoren ved HiST, Helge Klungland. Einar Myrenget Ikke alle vil være enig i det siste, noe diverse leserbrev og arge utbrudd i avisene vitner om. Men Helge Klungland mener at både flyttinga av økonomiutdanninga fra Moholt til Elgeseter gate og selve bygget var en vellykket grep. – Nå troner skiltet «HiST – Handelshøyskolen i Trondheim» i innkjøringa til byen, noe som betyr at ikke bare Handelshøyskolen, men også hele høgskolen har blitt langt mer synlig enn før. Dessuten vil NTNU etter hvert bygge Innovasjonssenteret vegg i vegg, noe som gir store samarbeidsmuligheter. Jeg mener flyttinga er bra for HiST, sier den ferske rektoren på en av sine første arbeidsdager. Når en ny kaptein mønstrer på skuta, er det alltid interessant å finne ut hvilken kurs han akter å
sette. Etter bare fjorten dager på HiST er Klungland forsiktig, men alt tyder på at han er ivrig etter å følge opp høgskolestyrets samlokaliseringsstrategi. – Det neste store som vi må jobbe for, er å få helse- og sosialfagene til Øya. Det vil gi et stort løft. Det er naturlig at sykepleien og medisinerutdanningen er samlokalisert med helse- og sosialfagene. I så måte er det nye Kunnskapssenteret på Øya en bra start, men de andre helse- og sosialfagene ved HiST må komme etter. – Du nevner medisinerutdanningen. At HiST vil ha et tettere samarbeid er klart, men er Det medisinske fakultet (DMF) interessert? – Ja, helt sikkert, sier Klungland, som selv kommer fra DMF. Den nye rektoren er også opptatt av å følge opp høgskolestyrets vedtak om å flytte lærerutdan-
ninga fra Rotvoll til Kalvskinnet. – Jeg tror det ligger store muligheter for et nærmere samarbeid mellom alle avdelinger ved HiST. Vi kan for eksempel ha enda mer fellesundervisning enn vi har i dag. Og når lærerutdanninga flytter til sentrum, åpner det seg mange felles prosjekter mellom Avdeling for teknologi og Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Vi i ledelsen har et spesielt ansvar for å legge til rette for et slikt samarbeid, og det er noe vi kommer til å ta på største alvor. – Er det ledelsen som skal bestemme hva det skal samarbeides om? Er det ikke bedre at slike initiativ kommer nedenfra? – Jo, det kan godt hende. Men ledelsen skal tilrettelegge, det er jobben vår. For eksempel ved at det legges ut noen gulrøtter, at samarbeid på tvers premieres.
I likhet med sine forgjengere, lover også rektor Klungland at han skal være mer synlig, at han skal farte rundt og besøke avdelingene og ikke mure seg inn på rektorkontoret på Kalvskinnet. Det er altså ingen tvil om ambisjonene, men når hverdagen melder seg blir det kanskje ikke alltid like lett? – Det siste jeg vil høre når denne rektorperioden løper ut (om 5 år, red.anm.), er at folk ikke har sett meg rundt om. Til uka er jeg på besøk på de fleste avdelinger for å sette meg inn i hva miljøene er opptatt av. Dessuten vil ledermøtene bli flyttet rundt på ulike campus. Vi kommer ikke til å sitte bare på Kalvskinnet, ledelsen skal oppsøke folk der de er, lære og lytte. – Men så blir du spist av en tett dagsorden, og da blir det kanskje ikke like lett?
– Jeg har allerede merket det. Jeg kunne sittet på kontoret og tatt imot besøk eller svart på alle slags mulige invitasjoner uten å gjøre noe selv. Slik vil jeg ikke ha det. Jeg vil ikke la avtaleboka mi styres og jeg vil ikke passivt la meg spise opp. Jeg vil prioritere å dra ut, treffe ansatte og studenter og ikke sitte på kontoret hele dagen. – Etter bare 14 dager i sjefsstolen, ser du noe som du kommer til å ta tak i umiddelbart? – Jeg ser blant annet på alderssammensetningen blant de ansatte. Noen avdelinger har en høy gjennomsnittsalder, og mange vil gå av de nærmeste årene. Vi må derfor legge planer for rekruttering, og vi må diskutere grundig hvilken kompetanse vi er ute etter. Denne diskusjonen må vi begynne på snart.
5
HØGSKOLEAVISA NR. 1 • 23. JANUAR 2014
Mindre til fag med økt husleie Sykepleien må kutte i pedagogisk aktivitet, og Avdeling for teknologi bruker oppsparte midler for å dekke sin del av regninga. Dekanene skulle helst sett at de slapp å kutte i faglig aktivitet for å dekke husleie. Andrea Hegdahl Tiltnes Før jul skrev Høgskoleavisa at avdelingene må ta sin del av regninga for at husleien øker med 12 millioner kroner. I hovedsak skyldes dette økt husleie for Handelshøyskolen. Dekan ved avdelingen, Espen Gressetvold, synes det er synd at avdelingene må kutte i faglig aktivitet for å dekke økt husleie. – Andre høgskoler har fått kompensasjon fra departementet for økte utgifter til nye bygg, mens vi opplever at det spiser penger fra avdelingene. Jeg mener at det er prinsipielt feil. Departementet bør sørge for at hele HiST får gode og riktige bygg samtidig som vi beholder den økonomiske frihetsgraden, sier han. Handelshøyskolen får et kutt i sitt budsjett på 800.000 kroner. Skolen øker i tillegg inntektene fra studiepoengproduksjon, men Gressetvold mener at kuttet rammer alle. – Jeg kan ikke si at det rammer akkurat det eller det, men det går utover den totale undervisningen, sier han.
Espen Gressetvold er dekan ved Handelshøyskolen i Trondheim, HiST.
Dekan Anne Tveit og prodekan Ingeborg Olaug Kamsvåg ved Avdeling for sykepleierutdanning forteller at ekstrakutt gir en periode med mindre handlefrihet til å gjøre nye ting.
grad enn før, noe man har sett at studentene har stort utbytte av både i forbindelse med prosjekter, og ordinær gruppeveiledning i praksis. Antall praksisbesøk reduseres med ett besøk per praksisperiode. Dette kuttet er lagt inn i samråd med studentrepresentantene i avdelingsstyret. Avdelingen har, sammenlignet med andre helse- og sosialfaglige utdanninger, en veldig tett oppfølging, og vil fremdeles ha det med ett besøk mindre. – Vi mener at disse kuttene ikke går ut over studiekvaliteten, men det strammes inn, og vi vil få en periode nå med mindre handlefrihet til å gjøre nye ting, sier dekan Anne Tveit. Hun synes det er synd at kuttet må fordeles på avdelingene, og at det ikke kan tas av de sentrale midlene, men synes det er positivt at også andre avdelinger får et løft
gjennom nye og bedre bygg slik som de selv har fått. – Da er det naturlig at husleien øker, sier hun. Kom sent i prosessen
Dekan ved avdeling for teknologi, Einar Hjorthol synes også det er synd å måtte bruke mer av budsjettet på husleie. Samtidig ser han at det må bli sånn for å få en nødvendig oppgradering av bygg. Avdelingen velger å ikke kutte i aktiviteten, men øke den, og heller bruke av oppsparte midler.
Solrun Valen er dekan ved Avdeling for helse- og sosialfag, HiST.
Einar Hjorthol er dekan ved Avdeling for Teknologi, HiST.
Per Borgesen er dekan ved Avdeling for informatikk og e-læring, HiST.
Camilla Nereid er dekan ved Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, HiST.
Det strammes til
Avdeling for sykepleierutdanning fikk én million kroner mindre på grunn av den økte husleieutgiften ved Handelshøyskolen. Avdelingen hadde allerede fått et kutt i sitt budsjett på 400.000 kroner på grunn av ny budsjettfordelingsmodell, og må gjøre mange tiltak for å stramme inn. Det kuttes i den pedagogiske aktiviteten, og litt på FoU-arbeid. Avdelingene har gått gjennom all aktivitet for å se hva som kan gjøres på smartere og andre måter. Ett eksempel er å la studentene jobbe sammen i større
ramme for 2013, noe de sårt trengte, og denne rammen blir nå betydelig redusert. Kuttet får i all hovedsak konsekvens for dekanens strategiske handlingsrom, og vil ikke merkes i særlig grad i studietilbudene.
Dekan ved avdeling for helseog sosialfag, Solrun Valen, synes det først og fremst er beklagelig at et så stort kutt kommer så sent i budsjettprosessen. – Vi trenger forutsigbarhet i budsjett slik at vi kan styre med langsiktig perspektiv, sier hun. Avdelingen har fått en økt
Avdeling for lærer- og tolkeutdanning har fått et godt budsjett på grunn av økt studiepoengproduksjon. Dermed må de ikke kutte for å betale den økte utgiften, men dekan Camilla Nereid er bekymret for hvordan økte husleieutgifter både for Elgesetergate og Campus Kalvskinnet vil ramme avdelingenes faglige aktiviteter. – Men det er naturlig at alle avdelinger ved høgskolen betaler solidarisk, svarer hun på spørsmål om hva hun synes om å ta en stor del av regninga for nytt bygg til en annen avdeling.
Dekan ved Avdeling for informatikk og e-læring, Per Borgesen, sier at han har vært forberedt på at det kommer økt husleie lenge. – HiST har hatt gunstige leieavtaler, og vi har visst at leia kom til å øke, sier han. 85 prosent av avdelingens budsjett går til lønn, og det betyr at et kutt i budsjettet vil gå utover primærvirksomheten. – Vi kan ha færre ansatte, og får mindre ressurser til undervisning og forskning enn vi ville hatt uten en økning i husleia, sier han. Han er enig med Gressetvold i at en kompensasjon fra departementet hadde kommet godt med, og heller ikke vært urimelig. – HiST har hatt dårlige vilkår med lokaliteter i alle år, og det hadde ikke gjort noe om departementet hadde hjulpet til, sier han.
6
HØGSKOLEAVISA NR. 1 • 23. JANUAR 2014
Konsentrert satsing I tråd med myndighetenes ønske om mer spissing og konsentrasjon, har Høgskolen i Nord-Trøndelag pekt ut tre områder man vil jobbe spesielt med. Sist uke ble disse presentert for høgskolestyret under et møte i Fylkeshuset på Steinkjer. Einar Myrenget De tre stikkordene som rektor Steinar Nebb la fram var «Rett kompetanse, Det digitale HiNT og Folkehelse». Ingen av begrepene er uten videre selvforklarende, og styret ønsket rektors utdyping. Det har fra sentralt hold kommet antydninger om at små fag med små miljøer på enkelte høgskoler kan måtte legges ned, og kreftene heller konsentreres om færre aktører. Det var ikke det HiNT-rektoren hadde i tankene da han snakket om «rett kompetanse». – Jeg mener at HiNT med sin størrelse og sine tilbud står trygt i høgskolenorge, og vi er ikke nødvendigvis ute etter å legge ned studietilbud. Derimot må vi tenke fram i tida, ikke minst når vi rekrutterer nyansatte. Da snakker vi ikke bare om den tradisjonelle lærerkompetansen, men også om
Rektor Steinar Nebb fikk tilslutning for at høgskolen skal prioritere å jobbe på tre hovedområder i årene som kommer.
digital kompetanse. Det kan også hende det handler om språk, at vi ser etter engelskkunnskaper når vi rekrutterer. I dag har 35 prosent av våre faglig tilsatte førstekompetanse. Dette tallet bør opp, enten ved nyrekruttering eller ved at våre egne ansatte dyktiggjør seg. – Det pedagogiske HiNT handler om at hele organisasjonen må bli flinkere til å bruke digitale
verktøy. Vi driver i dag ganske intensiv intern opplæring, og på de siste tre årene har vi brukt tre millioner kroner på dette. Vi har også etablert et eget digitalt pedagogisk senter, fordi vi vet at det er denne veien det vil gå. Det er i denne retningen verden vil utvikle seg, og vi vil ikke komme halsende etter. – Vi arbeider med å utdype
begrepet folkehelse. Folkehelse skal inn i undervisninga der det er naturlig, selvfølgelig i helsefagene, men også i lærerutdanninga og barnehagelærerutdanninga. Vi ønsker å bygge en profil rundt dette begrepet.Vi har de beste forutsetninger når vi ligger i det samme fylket som den store Helseundersøkelsen. Nå jobber vi med å konkretisere «folkehelse»
etter to spor. Det ene er det som handler om dannelsesperspektivet, å skape gode forbilder. Vi arbeider også med den akademiske, hvordan vi skal tilpasse fagplaner og undervisninga i tråd med den overordnede profilen, slutter rektor Steinar Nebb.
HiNT må spare Det er ikke lenge siden at Høgskolen i NordTrøndelag hadde så stort mindreforbruk (eller overskudd) at pengene hopet seg opp på bok. Nå er situasjonen en annen. Einar Myrenget I det siste høgskolestyremøtet på HiNT fikk styret forelagt seg en konsekvensbeskrivelse av situasjonen for 2014. De fire avdelingene ved høgskolen må alle være forsiktige med pengebruken i det nye året, og for et par av avdelingene er det rett og slett snakk om nedskjæringer. Det er de to største avdelingene, nemlig helsefag og lærerutdanning som får merke sparekniven mest. Sykepleierutdanningen vil måtte redusere studentopptaket og redusere aktiviteten med 6400 timer. Hele helsefagavdelingen (som sykepleien er en del av) må redusere til sammen 7 700 ar-
beidstimer, eller ni prosent. Bruken av timelærere og gjesteforelesere skal reduseres til et minimum, og alle ansattes arbeidsplaner skal gjennomgås. Sykepleierutdanningen alene må redusere med 6400 arbeidstimer og det vil bli tatt opp færre studenter. Farmasi (på Namsos) må redusere med 400 arbeidstimer, og det samme skjer med vernepleierutdanningen. Rektor Steinar Nebb understreker at det ikke er på tale med oppsigelser av fast ansatte, men at vikariater og engasjement ikke lenger vil bli videreført på samme måte som før. Lærerutdanningen på Levanger må redusere med 7 500 timer, noe som tilsvarer 5,7 årsverk. For de andre avdelingene er konsekvensene mindre, men Landbruk og IT på Steinkjer har allerede bestemt å avlyse studiet Miljøledelse i år, og om en videreføring av studiet i sportsfiske skal gjennomføres, forutsetter det en andel ekstern finansiering. – Dette er egentlig ikke drama-
tisk, men er mindre tilpasninger i forhold til hva vi har av ressurser, sier Steinar Nebb. Ekstra midler
Det er flere omstendigheter som har ført til at HiNT nå tar disse grepene. Når det gjelder lærerutdanningen opplevde HiNT, som andre, en kostnadsøkning i forbindelse med at utdanningen ble lagt om fra allmennlærerutdanning til grunnskolelærerutdanning, og at man fikk to løp (1-7 og 5-10) i stedet for ett. Det har vært kostnadsdrivende, og i det ordinære budsjettet for 2014 fikk Avdeling for lærerutdanning styrket sitt budsjett med 1,5 millioner. Dette var åpenbart ikke nok, og i det siste styremøtet ble det bevilget ytterligere 750.000 av potten ‘strategiske midler’. Det samme gjaldt også de to mastergradutdanningene på Steinkjer, nemlig Master i kunnskapsledelse og Master i public management som til sammen fikk 650.000 kroner av den samme potten.
Fire herrer diskuterer hva som ligger i begrepet «strategiske midler». Knut Ingar Westeren mente på møtet at det neppe var en del av høgskolens strategi å pusse opp kantina og ta pengene fra «stragiske midler». Tidligere rådmann på Høylandet, Reidar Viken, bemerket tørt at man i kommunen kaller slike penger for «reserve». Fra venstre Tom Kilskar, Reidar Viken, Knut Ingar Westeren og Knut Grendstad.
– Dette er et viktig område for oss, og betyr mye for HiNTs profil. Vår samarbeidspartner er Copenhagen Business School, en institusjon som er rangert som en av de beste i Europa, sier Nebb.
Likeledes fant styret anledning til å bevilge 750.000 til å starte opp en deltidsstilling i farmasi. – Det viser at det fortsatt er rom for satsing, sier rektor Steinar Nebb.
7
HĂ˜GSKOLEAVISA NR. 1 • 23. JANUAR 2014
Bli trainee i Sør-Trøndelag! Vi kan tilby traineestillinger i 3 ulike traineeordninger: 1. Kysttrainee Osen, Roan, Ă…fjord, Rissa, Bjugn, Ă˜rland, Agdenes, Hitra, Frøya, Hemne og Snillfjord 2. Fjelltrainee RørosomrĂĽdet 3. Nasjonalparkhagen Oppdal, Rennebu og Midtre Gauldal
Fjelltrainee pĂĽ ĂĽret ta kontakt for ĂĽ se om det finnes ledige 4. t 63 96 Du kan nĂĽr som hels munike.as eller 934 m ko @ rd ga n te en t ntak trainee-stillinger. Ko ! pĂĽ din yrkeskarriere n te ar st i t he ig ul m ulike En unik isasjon bestĂĽende av an rg so m le ed m en ne Fjelltrainee er lingen vil bli ett av di til es ne ai ltr el Fj r. te virksomhe 'en. sterkeste kort pĂĽ CV
o .n e e in a r t ll je .f w w w dal
al -
ppd O i e e n i Bli tra
Gaul e r t d i M uRenneb
Vi vil i løpet av vinteren/vüren 2014 besøke de fleste av utdanningsstedene ved HiST og HiNT. Der vil vi fortelle dere litt mer om hva det vil si ü jobbe som trainee, hvilke muligheter som finnes og hvordan dere kan bli trainee i et av vüre arbeidsomrüder.
Fjelltrainee
8
HØGSKOLEAVISA NR. 1 • 23. JANUAR 2014
Vil hente tredjeårsstudenter fra Portugal Olje- og gassnæringen skriker etter ingeniører, og høgskolene klarer ikke å utdanne nok folk. Nå vil HiST hente studenter fra Portugal for å ta det tredje året i Norge. Andrea Hegdahl Tiltnes – Jeg har ikke hørt om noen andre som har gjort akkurat dette, sier dekan ved Avdeling for teknologi ved HiST, Einar Hjorthol. HiST ønsker å tilby studenter som allerede har tatt to år av ingeniørutdannelsen sin i hjemlandet, å fullføre bachelorgraden med et år innen olje- og gassfag her i Norge. I høst startet HiST opp emner innen olje og gass for ingeniørstudenter. Avdelingen har også fått strategiske midler for å få i gang en bachelor innen olje og gass. Næringen har stor ingeniørmangel, og høgskoler og universiteter i Norge klarer ikke å utdanne nok folk til å dekke behovet. Ved å tilby større grupper utenlandske studenter å ta tredjeåret ved HiST, får de utdannet ingeniører som vil fungere godt i det norske arbeidslivet, på kun ett år. Året vil bestå av et høstsemester med emner innen olje- og gass, og bacheloroppgave på vårsemesteret. Tilbyr språkopplæring
Tanken er at studentene i tillegg
skal få tilbud om norskopplæring på kveldstid. Dermed kommer studentene til å stå godt rustet til å gå ut i jobber i olje- og gassnæringen i Midt-Norge og resten av landet etter kun ett års utdanning her. Språk er en av barrierene som gjør at det kan være utfordrende for ingeniører fra utlandet å starte rett i jobb i Norge. I tillegg til at disse studentene vil ha et bedre språkgrunnlag enn ingeniører som rekrutteres rett fra utlandet, vil de kjenne samfunnet vårt og måten det jobbes på i Norge bedre. – Vi tror det er en fordel å ha deler av utdannelsen fra Norge, sier Hjorthol. Det er heller ikke tilfeldig at HiST søker mot Portugal. – Det rekrutteres allerede en god del ingeniører fra Portugal. Bransjen erfarer at portugisiske arbeidstakere fungerer godt i det norske arbeidslivet, forklarer han. Kan overføres til andre utdanninger
En arbeidsgruppe har nå startet jobben med å få prosjektet på plass. Rekrutteringen skal starte til
Høsten 2015 håper Sølvi Seljeflot og Einar Hjorthol å kunne ta i mot en større gruppe studenter fra Portugal for å fullføre ingeniørstudiet ved HiST.
høsten, og planen er at de første studentene skal starte høsten 2015. Nå planlegger arbeidsguppen norskopplæringen, undersøker hvilke skoler man skal henvende seg til i Portugal, botilbud til studentene og all annen logistikk. Selv om planleggingen er i en tidlig fase, har de tro på at de vil få det til.
– Vi håper lærestedene vi ønsker å samarbeide med i Portugal finner dette interessant, og at studentene ser mulighetene i dette tilbudet og søker, sier leder av prosjektgruppa, Sølvi Seljeflot. Hjorthol mener at denne modellen også kan brukes av andre utdanninger, og tror sykepleie og andre helseutdanninger er eksem-
pel på andre som kan ha nytte av å rekruttere større grupper med studenter fra utlandet for å ta det siste året av bachelorgraden. – I sektorer hvor det er mangel på arbeidskraft kan dette være en måte å klare å utdanne nok folk fort nok på, sier Hjorthol.
Boklansering ved HiNT Sist onsdag kunne Høgskolen i Nord-Trøndelag lansere hele tre antologier skrevet av ansatte. Prosjektet er ledd i et større arbeid med å få flere ansatte til å publisere og til å samarbeide på tvers av faggrensene. Bøkene det dreier seg om er «Danning for liten og stor» hvor Idar Kjølsvik har vært redaktør, «Slik vi ser det. Om musikk og musikkundervisning sett med elleve par høgskoleøyne» redigert av Kai Lennert Johansen, og «Stiklestad mot 2030 – tekster fra nyere Olavsarv», redigert av Idar Kjølsvik. – Det er hele 64 forskere fra alle fagmiljøer ved høgskolen som har deltatt som forfattere, noe som er et stort tall, og det er særdeles gledelig, sier Idar Kjøl svik som har ledet arbeidet med å øke publiseringsvirksomheten ved HiNT.
Endelig i mål med bokprosjektet. Fra venstre, prosjektleder og bokredaktør Idar Kjølsvik, studieleder Grethe Friedrich ved Barnehagelærerutdanninga og bokredaktør Kai Lennert Johansen ved musikklinja, Lærerutdanninga. (Foto: HiNT Info)
HØGSKOLEAVISA NR. 1 • 23. JANUAR 2014
MELD DEG NA INN I TEK OG BLI
KT I S N N I G E D F IN. SKAF D N E G IN N N R DEG Æ U T DA L R . O E F N R IE A D V U S T N S HELHETLIG A DE VERK UNDER T O T E T G E R A N G T I IG L U L D E G T A K F A R R I D E I V SOL T M K RE V E U I YTT DEG AV Å D N F U E . B T Å . S N FÅR DU E R E S D E S A E E T N R R E E K L T AS L E IN A T M R G I E E T K D K E M R M VE DLE LE FO MELD DEG I BRANSJER SOM ER AKTUELSKRIV JOBBSØKNADER SKORING I GJENSIDIGE. SOM ME INN PÅ Å SETTE OPP EN GOD CV. IK SOM GRATIS FORSI R OF THE FUTURE. SL TE , S E R A R E M L U E T IR L D U B R F D O / N F A O MEDLEMS , SLIK AT DU I VIDESTE FORST TEKNA.N R G ME ALT DETTE O
Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag
9
10
HØGSKOLEAVISA NR. 1 • 23. JANUAR 2014
Kampen om I tre uker farter Markus Leithe Haukø mellom videregående skoler i Trøndelag for å få elevene til å velge HiNT når de skal studere videre. Andrea Hegdahl Tiltnes – Jeg vet av en som startet på barnehagelærerutdanningen, så fant han ut at han ikke likte unger. Da fikk han byttet til økonomi, forteller HiNT-student Markus Leithe Haukø. Elevene ved Heimdal videregående skole ler. De har akkurat hørt NTNU-student Erika Ross prate i en halvtime om høyere utdanning generelt. Etter henne startet studenter fra universiteter og høgskoler i hele landet med korte presentasjoner av sitt studiested. Nå er det Leithe Haukø sin tur. Han har fire minutter til rådighet for å få frem det aller viktigste om HiNT, og nå prøver han å poengtere hvor fleksibel høgskolen er. Han skal samtidig friste flest mulig til å komme å høre på hans lengre presentasjon etterpå. Etter den felles seansen flytter nemlig studentene seg til klasserom hvor de forteller mer inngående om sitt studiested og svarer på spørsmål i 20 minutter, tre ganger. Elevene kan komme for å høre om de tre studiestedene de er mer interessert i. Til lunsj er Markus ferdig med oppdraget på Heimdal. Etterpå skal han gjøre akkurat det samme på Byåsen videregående. Fornøyd med HiNT
– Jeg trives godt på HiNT, og det er artig å formidle hva det er som gjør at jeg og andre studenter liker oss, forteller Leithe Haukø om hva han synes om å reklamere for HiNT. Han og de andre studentene er med på en tre uker lang skoleturné, hvor de besøker videregående skoler i hele Trøndelag som en del av rekrutteringsprosessen til høyere utdanning. Leithe Haukø skal være med alle tre ukene og han besøker to nye studiesteder hver dag. Både han og de andre studentrepresentantene har søkt på jobbene som studentambassadører, og får
betalt for å promotere studiestedene sine. Markus var med på denne turnéen i fjor også. I tillegg til at han synes det er fint å spre ordet om hva HiNT kan tilby, så er turnéen en bra jobberfaring. Markus føler at han blir god til å snakke til større forsamlinger, takle tekniske utfordringer, og ta ting på sparket. En annen viktig motivasjon er det sosiale mellom studentene som er med. – Å være med på dette er utrolig artig. Vi som deltar blir godt kjent, sier han. Snakker opp seg selv
– Om dere tror at dere får høre om HiNT her fordi jeg står her akkurat nå, så er det feil, gå inn der, sier Markus. Det er pause mellom to av de lengre presentasjonsøktene. Et fullt klasserom har allerede hørt ham snakke om HiNT sine studietilbud og studentmiljøet i Nord-Trøndelag. Nå i pausen tar han en prat med HiST sin representant Hanna Aanjesen som holder til i klasserommet ved siden av. – Nei, dere må bli her, dere vil vel være i Trondheim, sier hun til elevene for å prøve å holde dem i sitt klasserom. Litt drakamp for å lokke dem inn er det, men det er indre enighet om å ikke snakke ned de andre utdanningsinstitusjonene. – Mange spør for eksempel om hva som er best av sykepleierutdanningen på HiST og HiNT. Da svarer jeg at jeg kun kan si noe om hva vi kan tilby på HiNT, sier Leithe Haukø. Og han anbefaler ikke alle å søke seg til Nord-Trøndelag. – Jeg avslutter langpresentasjonene med å si at om man har en drøm om å bli psykolog eller veterinær, så har ikke vi det på HiNT. Men om de vil gå en utdanning som vi har, så tror jeg ikke de kommer til å angre på at de velger å ta den hos oss, sier han.
Hint.no er den viktigste rekrutteringskanalen, men høgskolen velger også å bruke ressurser på å være synlige på skolebesøk og utdanningsmesser. Markus Leithe Haukø er selv lærerstudent, men har lest seg opp på de andre utdanningene best mulig svar på spørsmålene de stiller.
11
HØGSKOLEAVISA NR. 1 • 23. JANUAR 2014
studentene Hverdagen viktigst I januar settes støtet inn i rekrutteringsarbeidet og høgskolene bruker store ressurser på skoleturnéer, utdanningsmesser og åpen dag. Men det er hverdagen som er aller viktigst for å få folk til å søke. Andrea Hegdahl Tiltnes – Hist.no er vår viktigste informasjonskanal, sier kommunikasjonsrådgiver ved HiST, Jacobe Juul. Hun har ansvar for rekrutteringskampanjen til HiST. Ansvarlig for rekrutteringskampanjen på DMMH, Berit Gåsbakk, og informasjonsleder på HiNT, Tor DybdalHolthe sier det samme om sine nettsider. – Når vi spør studenter hva som var den viktigste informasjonskilden da de valgte oss, så er svaret at nettsidene våre er aller viktigst. Den andre størrelsen er mer diffus. Det går på omdømme, hva de har hørt om HiNT via venner, kolleger og familie. Det handler egentlig om at alle som jobber her må gjøre en god jobb i hverdagen, sier han. Gåsbakk er enig. – Å lykkes med å tilby en god utdanning som gir fornøyde studenter er vårt viktigste rekrutteringstiltak, sier hun. Hektisk
Nettsidene som er åpne hele døgnet, hele året og arbeidet som gjøres på høgskolene hver dag, er altså viktigst for å få nye studenter til å søke, men fra januar til april settes det likevel inn en ekstra innsats på rekruttering. HiST og HiNT er med på skoleturnéen i Trøndelag. Det er et samarbeid mellom flere store utdanningsinstitusjoner. Også
som HiNT tilbyr, og snakket med medstudenter for å kunne gi kommende studenter
DMMH er ute på skolebesøk. Alle høgskolene er dessuten representert på utdanningsmesser, og de lager studiekataloger. HiNT skal sende kinoreklame og arrangere åpen dag. Lavterskel for kontakt
Det brukes mye penger på å nå ut til potensielle studenter, men akkurat hva som når frem er vanskelig å måle. Jacobe Juul sier de tror på å være tilgjengelig der folk er. HiST har hatt en facebookside lenge, og er – som de to andre høgskolene – representert på flere sosiale medier. Nytt av året er at studentambassadørene til HiST har egne facebooksider hvor de forteller om livet som student, hva som skjer på deres avdeling og er tilgjengelige for spørsmål. – På en utdanningsmesse eller en dag med skoleturné er det mye informasjon å fordøye for elevene. Kanskje kommer spørsmålene når dagen er over. Da kan de ta kontakt her. Målet er at det skal være lav terskel for å kontakte oss, sier Juul. DMMH gjennomfører hvert år en spørreundersøkelse blant førsteårsstudentene. – For noen år siden oppdaget vi at stadig flere av våre søkere kommer fra arbeidslivet og ikke direkte fra videregående som tidligere. Dette har vi tatt konsekvensen av og går nå bredere ut med rekrutteringstiltak, sier Gåsbakk.
Hanna Aanjesen er studentambassadør for HiST. Hun har trivdes svært godt ved skolen og synes det er moro å være med å anbefale studiestedet sitt til kommende studenter. Her prater hun med Markus Leite Haukø i en pause.
12
HØGSKOLEAVISA NR. 1 • 23. JANUAR 2014
Nytt år – ny logo Nå er endelig den nye logoen på plass. Fredag 10. januar var den offisielle startdatoen, og mannen bak prosjektet, HiNTs informasjonsleder Tor Dybdal-Holthe, er mer enn fornøyd. Einar Myrenget Den nye trekanten som i årene framover skal være HiNTs lett gjenkjennelige landemerke, preger nå alle de fire campusene i Nord-Trøndelag med skilting på egne søyler og på husvegger. I tillegg er det kommet opp belyste skilt både i Namsos, på Steinkjer, i Levanger og på Stjørdal. Nå står den anselige bilparken for tur. Mer enn 30 mindre biler, en buss og et vogntog skal i løpet av denne måneden utstyres med logoen. At logoen settes pris på av mange ansatte, har Dybdal-Holthe handfaste bevis på. Stolt viser han fram e-poster fra flere ansatte som skryter nyskapningen opp i sky – også flere som tidligere har uttrykt skepsis til å bruke så mye penger og energi for å lage en ny logo. For dyrt har det blitt. 1,4 millioner kroner regner man med at sluttregninga lander på. Og det var ikke uten videre gitt at DybdalHolthe og infoavdelinga skulle få grønt lys til å bruke disse pengene. Første gang idéen om å erstatte den gamle logoen med en ny ble presentert, var i et høgskolestyremøte på Stjørdal i november 2012. Der trakk styret på skuldrene, men lot infoavdelingen jobbe videre med saken og ba om å få seg forelagt et forslag. Det fikk høgskolestyret i et nytt møte på Steinkjer i februar 2013. Sammen med Dybdal-Holthe stilte et reklamebyrå opp, og sammen presenterte de en rekke alternativer, før man til slutt anbefalte det som ble det endelige resultatet. Fra da av og fram til nå har informasjonsavdelingen sammen med andre, jobbet sent og tidlig for å ferdigstille ikke bare den nye logoen, men også et helt nytt grafisk uttrykk som preger alt fra hjemmesida på nett via T-skjorter, til årets julekort fra høgskolen. At det nye grafiske uttrykket har vært informasjonssjefens prioriterte oppgave de siste par årene er det ingen tvil om. Likevel kan det være noen kjettere som stiller spørsmålet: – Var det verdt det? – Ja, det har jeg aldri vært et sekund i tvil om. Helt fra jeg begynte på HiNT i 2008, har jeg ment at den gamle logoen burde skiftes ut. – Fordi den framsto som gammelmodig? – Njaa, ikke det først og fremt. Mest fordi den framsto som altfor kompleks, med alt for mange elementer. Den nye logoen er mer stilren, enklere og lettere å huske, og den gir positive assosiasjoner. – Under logoen står det konsekvent HiNT. Ikke Høgskolen i Nord-Trøndelag. Tror du folk flest
Fredag den 10. januar var D-dagen. Da ble de nye skiltene avdekket og de gamle plukket ned fra veggene. Her en stolt informasjonsleder Tor DybdalHolthe.
som ser disse fire bokstavene skjønner at det dreier seg om høgskolen? – Jeg tror at folk etter hvert vil assosiere logoen og de fire bokstavene med Høgskolen i NordTrøndelag. Det er bare å tenke på forkortelsen NTNU. Da de skiftet logo på 90-tallet var det ikke mange som forbandt den med Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Universitetet. Nå vet alle hva NTNU står for.
De nye skiltene gjenspeiler at NordTrøndelag også har en sørsamisk befolkning, og at HiNT har flere studietilbud innenfor sørsamisk språk og kultur.
13
HØGSKOLEAVISA NR. 1 • 23. JANUAR 2014
presisering
For mye førstekompetanse ved DMMH? En kjapp gjennomlesning av en av de mange artiklene om DMMH i siste nummer av Høgskoleavisa før jul, kan kanskje få leseren til å tro at rektor ved DMMH er bekymret for at det er for mye førstekompetanse ved institusjonen. Rektor er ikke bekymret for det. Av våre vitenskapelig tilsatte har nesten 40 % førstekompetanse, og det må gjerne komme flere med denne kompetansen, både fra egne rekker og utenfra, og det gjør det. I DMMHs Strategiske plan er det satt en målset-
tlf.: epost:
ting om 75 % førstekompetanse. Det er en høy målsetting for en profesjonshøgskole, og denne målsettingen må diskuteres i styret, i fagmiljøene og i ledelsen. Dette handler om økonomi, som det står i Høgskoleavisas artikkel, men det handler også om definering av faglige behov og hvilken kompetanseprofil vi trenger ved DMMH.
Ønsker du å høre hvilken karriere du kan få hos oss? Ta kontakt med Anders Vinje på tlf. 982 37 064
Hans-Jørgen Leksen Rektor DMMH
915 13 767
annonse@hit.hist.no Vi leverer produkter og tjenester innen et bredt utvalg områder.
Implenia søker dyktige studenter! Implenia rekrutterer motiverte og engasjerte nyutdannede og studenter til våre prosjekter over hele landet. Vil du få en god start på karrieren kan du søke fast stilling hos oss. Ønsker du å skaffe deg erfaring fra arbeidslivet mens du studerer så kan du også søke sommerjobb hos oss. Vi tilbyr et sterkt fagmiljø, spennende prosjekter og konkurransedyktige betingelser.
Les mer på www.implenia.no/jobb
14
HØGSKOLEAVISA NR. 1 • 23. JANUAR 2014
Vil bli supergründer Jonas Eilertsen har alltid villet bli oppfinner. Marte Vestbø vil jobbe med organisasjon, og Anders Erikson måtte veien via pilotutdanning og psykologi før han fant ut at det var økonomi han ville studere. De tre føler at mulighetene er mange etter snart tre år på TØH.
Andrea Hegdahl Tiltnes – Helt siden jeg var liten og leste den store boken om oppfinnelser, har jeg visst at jeg skulle bli supergründer, sier Jonas Eilertsen (23). Som et ledd i denne planen startet han på TØH, og går nå siste året på sin bachelorgrad i økonomi. Han vil ha grunnleggende kunnskaper i bunn når han starter opp som gründer, og begynte med å ta ett år juss ved universitetet i Tromsø. Det andre året tok han fra Trondheim samtidig som han gikk første året på økonomiutdanningen. Nå sitter han i vrimleområdet i det nye bygget til Handelshøyskolen i Elgeseter gate sammen med to medstudenter. De tre føler at de har valgt en utdannelse som gir dem mange muligheter. Forstår verden bedre
– Når jeg leser aviser nå, så forstår jeg alt mye bedre. Jeg skjønner for eksempel mer av hva som skjedde da vi fikk finanskrisen og eurokrisen. Grunnleggende økonomikunnskaper er nyttig for alle, forteller Anders Erikson (27). Før han begynte her har han både reist, hatt ulike jobber, begynt på pilotutdanning på Luftfartsskolen og studert psykologi på Dragvoll. Så ble han kjent med en på deltidsjobben som gikk på TØH, og valgte å begynne på økonomi. – Da jeg studerte for å bli pilot kjente jeg ingen mestringsfølelse, det føltes ikke rett. Her klaffer alt, sier Erikson. Marte Vestbø er fremdeles ikke sikker på om det er økonom hun skal bli. Før hun startet hadde hun jobbet i to år etter videregående og tatt ett år på lærerutdanningen. – Når man går på videregående, er det ikke lett å finne ut av hva man har lyst til å bli, sier hun.
Etter det første året her på økonomi- og administrasjonsstudiet var hun fremdeles ikke helt overbevist om at hun kom til å fullføre, men da hun var på utveksling i Australia fikk hun mer praksis, og syntes det virket veldig spennende å jobbe innen organisasjon og administrasjon. Nå er hun helt sikker på at hun får bruk for utdannelsen uansett hvordan veien blir videre. Litt av alt
Det første studieåret er helt likt for alle som søker seg inn på en bachelor i økonomi og administrasjon på HiST. Studentene er innom alle de fire store områdene innen økonomi: regnskap, organisasjon, markedsføring og finans. Mange synes det er vanskelig å motivere seg for å ta fag i en retning de tenker at de ikke er interessert i å gå videre med, men de tre tredjeårsstudentene føler at de har fått god bruk for litt innsikt i alt etter å ha kommet lenger i studiet. – Jeg husker det føltes unødvendig å ta emner jeg ikke var interessert i, men nå er jeg glad for at vi fikk denne innsikten. Slik var det ikke i Australia. De som valgte markedsføring hadde bare dette, og de hadde ikke den samme helhetlige forståelsen, sier Vestbø. Både Eilertsen og Erikson var bestemt på å gå videre med markedsføring allerede fra starten av, men er enige i at det er lurt av HiST å legge opp til et felles første år. – Det gir et godt grunnlag å bygge videre på, sier Erikson. – Når man skal jobbe med å telle penger, altså regnskap, så er det nyttig å kunne litt om hvordan man tjener penger, altså markedsføring, sier Eilertsen. De tre mener at det første året er tungt. De har mange små fag, og det er vanskelig å klare å velge ut
hva de skal bruke tid på å lære seg. Undervisningen er i stor grad lagt opp med store forelesninger og egenstudier. Studentene liker ikke store forelesninger så godt. – Det er vanskelig å få til diskusjoner, og det blir ofte som en monolog, sier Erikson. – Som å lese en bok, bare at det går saktere, mener Eilertsen. Valgfag
I andre studieår har de 37,5 poeng fellesemner, og 22,5 poeng med valgemner. Mange velger allerede nå å ta emner de mener er relevante for den spesialiseringen de ser for seg å ta på det tredje studieåret. De får også mer klasseromsundervisning, og det ligger bedre til rette for dialog og diskusjoner. Marked og drift, rettslære og organisatoriske fag er noe av det de er innom dette studieåret. Dette året valgte også Vestbø å ta et semester i Australia. Erikson og Eilertsen var glade for å få litt andre studieformer enn bare forelesninger, lesing og eksamen. De fikk flere prosjektoppgaver i valgfagene de tok innen markedsføring. – Da kommer vi oss ut og får kjenne på hvordan ting faktisk fungerer i arbeidslivet. Vi fikk sett hvordan all teorien virker i praksis, sier Eilertsen. Drømmer om å starte bedrift
Det tredje studieåret velger alle en spesialisering. De kan velge mellom finansiell styring, markedsføring og innovasjon, organisasjon og endring, regnskapsfører, samfunnsøkonomi og økonomisk styring. Erikson og Eilertsen har valgt merkedsføring og innovasjon, og Vestbø har valgt organisasjon og endring. I tillegg til fagene i spesialiseringen har de ett fellesemne hvert semester. Alle tre synes at andre og tredje studieår har vært artigst, og ingen av dem føler seg
ferdige med å studere når bacheloroppgaven er levert til våren. Både Eilertsen og Erikson søker på entreprenørskolen på NTNU. Vestbø har lyst til å studere mer, og vurderer å starte på juss. – Og hvor er dere om ti år? – Jeg vet virkelig ikke. I løpet av de siste fem årene har jeg sett hvor fort livet kan forandre seg. Jeg får se om det blir så jeg starter
på juss, sier Vestbø. – Da jobber jeg med ett eller annet prosjekt. Akkurat hva er litt usikkert, sier Eilertsen. – Jeg har lyst til å starte opp en bedrift, og være med å skape verdier. Det er målet og en drømmejobb, sier Erikson.
15
HØGSKOLEAVISA NR. 1 • 23. JANUAR 2014
I dag:
Økonomi og administrasjon ved Handelshøyskolen i Trondheim, HiST
etter økonomistudiene Jonas Eilertsen (23), Marte Vestbø (23) og Anders Erikson (27) mener at de har mange muligheter med en bachelor i økonomi fra HiST.
Høgskoleavisa besøker studenter på utdanningene ved HiST, HiNT og Dronning Maud.
Tidligere i denne serien: 1. Elektro, HiST 2. Utmarksstudiet, HiNT 3. Vernepleier, HiST 4. Barnehagelærer, DMMH
fakta:
Bachelor i økonomi og administrasjon Handelshøyskolen i Trondheim - HiST
• Bachelor i økonomi og administrasjon ved Handelshøyskolen i Trondheim er byens mest søkte studium. • Studiet har i dag 926 aktive studenter fordelt på alle de tre studieårene. • Studiet er bygd opp med et felles første år. Det andre året har studentene en stor andel valgfag og det tre-
dje året velger studentene en spesialisering. • Studentene er ikke utplassert i bedrifter i praksis i løpet av studiet, men når de skriver prosjektoppgaver gjøres det ofte på oppdrag fra næringslivet. • Etter bachelorgraden kan man søke en rekke ulike mastergradsutdannin-
ger ved mange utdanningsinstitusjoner både i Norge og i utlandet. Handelshøyskolen tilbyr selv en mastergrad som gir tittelen siviløkonom. Denne kvalifiserer igjen til opptak på deres doktorgradsutdanning innen økonomistyring. • Med en bachelor i økonomi og administrasjon har man mulighet til å gå inn i mange yrker i de fleste bran-
sjer. Alle bedrifter har ansatte med kompetanse innen regnskap og revisjon, markedsføring og salg, økonomi og ledelse, børs og finans, HR og personal. Med en bachelorgrad i økonomi og administrasjon kan du for eksempel bli revisor, regnskapsfører, controller, selger, produktutvikler, innkjøper, prosjektleder, konsulent, økonom, rådgiver, eller kundebehandler.
16
HØGSKOLEAVISA NR. 1 • 23. JANUAR 2014
Mens NTNUs hovedbygning ruver majestetisk over Gløshaugen, flytter Handelshøyskolen i Trondheim (tidl. TØH) inn et par steinkast lenger borte med REMA 1000 i første etasje. Er det kremmerånden som endelig gis et arkitektonisk uttrykk, eller en fallitterklæring for dagens institusjonsarkitektur?
Kunnskapens Av Trond Åm Siden vedtaket om bygging ble fattet, har kritikken haglet og reaksjonene vært mange. Men på hvilket grunnlag skal en egentlig vurdere ny arkitektur? Førsteamanuensis Dag Nilsen, som underviser i arkitekturhistorie ved NTNU, mener på generelt grunnlag at det ligger for mange overleverte forventninger til hvordan nye institusjonsbygg skal se ut. Lite vennlig
Arkitekt Lars Fasting er kanskje den som tydeligst har rettet kritikk mot den nye Handelshøyskolen. Han forteller til Høgskoleavisa at hans hovedankepunkt er at bygget i liten grad henvender seg til gatebildet. – Bygget framstår som lukket ut mot Elgeseter gate. Materialbruken er hard og
bygget framstår som stivt i forhold til bebyggelsen i området for øvrig, sier han. – Hvordan ser du det nye bygget som institusjonsbygg betraktet? – Med hensyn til å representere en ny institusjon tenker jeg at det er for simpelt. Det åpner seg jo opp mot Klæbuveien, men forteller ingenting ut mot bydelens hovedgate. Det forteller ingenting om hva som foregår på innsida. Bygget kunne like gjerne vært en bank eller et forsikringsbygg. Fasting mener at bygget ville stå seg bedre dersom det henvendte seg mer ut mot gata eller var mer fortellende. Han mener at bygget burde ses i forhold til Gløshaugen og kunnskapsmiljøene på Øya. – Det er som en by i byen. Denne tomta er maksimalt utnyttet, men det virker ikke som om det er tenkt i lys av miljøet. De nye studentboligene står for seg, dette stålbygget står for seg og virker veldig uavklart. Det
skal godt gjøres å få den kontakten opp mot Gløshaugen, og jeg mener man burde tenke mer langsiktig, og fått til noe som åpnet seg mer mot publikum. Den talende arkitekturen
Førsteamanuensis Dag Nilsen på Institutt for byggekunst, historie og teknologi ved NTNU har ikke selv sett den nye Handelshøyskolen, men er ikke nødvendigvis enig i at et bygg må fortelle noe. Forventningen om at arkitektur skal fortelle noe har sin opprinnelse i den franske arkitekten Claude Nicolas Ledoux, som utviklet den såkalte «l’architecture parlante», den talende arkitekturen, på slutten av 1700-tallet. Mest kjent er Ledouxs urealiserte planer for saltbyen Chaux. – Rundt saltverket tegnet han en hel masse hus som skulle fortelle hvilken funksjon de hadde. Blant annet tegnet han et
offentlig bordell som ser ut som en penis med testikler. Hvis det er noe sånt folk vil ha, så… Alt er jo kulturbestemt. Nilsen forteller at en av de tidlige postmodernistiske arkitektene gjorde litt narr av denne forventningen da han skulle tegne en bank i Midtvesten i USA. 1800-tallsbankene signaliserte soliditet og trygge penger. Så han tegnet et hus som så ut som et helt alminnelig hus med en malt bankfasade. Da signaliserte det bank. – Akkurat dette er det mange som har gjort narr av, og det er problemet i sånn folkelig kritikk av alt mulig. At man har noen forestillinger som skal videreføres. Og en bank nå er jo ikke det samme som en bank var før. For eksempel. – Er det et gjennomgående trekk ved dagens institusjonsarkitektur at den ikke sier noe om hva bygget brukes til? – Gjennomgående trekk? Jeg vet ikke
17
HØGSKOLEAVISA NR. 1 • 23. JANUAR 2014
Kremmeråndens tempel: Den nye Handelshøyskolen i Elgeseter gate.
arkitektur hva som er gjennomgående trekk for noen ting. Modernismen etablerte en slags etos om at du skulle gjøre noe nytt og ikke henge deg opp i gamle forestillinger. Alt skulle være rasjonelt, signalisere endring og så videre. Det har vært en kamp om å finne opp nye former hele tida. Men ingen har tid til å undersøke om det var særlig brukbart for noe. – Hva tenker du om at Handelshøyskolen huser REMA 1000 i førsteetasje? – Det har jo snudd på alle bauger og kanter siden 70-80-tallet. Det er vel bare det private som trenger seg inn på det offentlige, er det ikke det? Det er det samme som ligger i tele- og datamarkedet. Når det ikke lenger er det offentlige som driver det, så blir det fritt fram. Da får man mange merkelige konstellasjoner. Nilsen forteller at hovedbygningen ved NTNU føyer seg trygt innenfor den tyske
1800-tallstypen for undervisningsbygg. Det samme gjelder Rådhuset, som tidligere huset Trondhjems Tekniske Læreanstalt. Idéen bak dette planskjemaet er at en har et bygg med undervisningsrom i front, inngang på midten, sidefløyer bak, og trappehall rett fram. Noen ganger er det hektet på en aula bak trappehallen. Det hele er veldig praktisk, og en bygningstypologi som man kanskje ble litt oppmerksom på på 1700-tallet, forteller Nilsen. – Det er da ting beskrives og deles opp. Da sorterte man alle mulige ting. Flere av modernistene, som Corbusier i det tidlige 20. århundre for eksempel, var farget av opplysningstidas oppdeling. Selv om de var programmatisk opptatte av å gjøre ting annerledes og moderne. Handelshøyskolen i Elgeseter gate har han bare sett bilde av. – De har sikkert gjort noen rare ting, sneid av et hjørne eller gjort noe nytt, men
ellers framstår det som et vanlig bygg, mener han. Åpent mot Klæbuveien
Arkitekt Siri Rørholt i Rambøll har ledet gruppa av arkitekter som står bak utformingen av det nye bygget. Hun er ikke enig i påstanden om at bygget ikke henvender seg til publikum. – Vi har et bygg som åpner seg i stor grad, opp mot Klæbuveien og Hesthagen. Elgeseter gate er rimelig hardt trafikkert. Det er ikke så lett å åpne seg dit. Det er viktigere å åpne opp mot studiesystemet i Hesthagen og ved NTNU. Rørholt trekker fram inngangen, som hun mener er flott. Et lite inngangsparti med et stort fellesareal som skal ta seg fint ut innvendig. – Vi har vært veldig bevisste på siktlinjer og landskapet utenfor, og når man ser
inn kan man også forholde seg til verden på utsida. Jeg synes vi har lyktes rimelig godt. Vi har fått et fint fellesareal som er hevet en etasje opp, og fått fjernet noen vegger, noe som gir mye lys. Jeg synes ikke det ser ut som en bastion. Det viktige krysset å åpne seg mot er Klæbuveien og de andre studiestedene, sier Rørholt. – Handelshøyskolen i Trondheim har REMA 1000 i første etasje. Er dette et bevisst valg? – På den måten har vi klart å løfte hele undervisningsarealet, det åpne arealet som vi kaller «Vrimla» og kantina. Du har REMA og det store auditoriet nede, og det å komme opp og få alt det andre synes vi er flott. – Det lå som en føring i prosjektet at REMA skulle med? – Når du får strenge krav får du også gjerne gode løsninger. Vi har fått gode arealer, synes vi. – Skal et institusjonsbygg fortelle noe om funksjonen? – En bør jo forstå hva husets misjon er. Men spørsmålet er hvordan en forteller det, og det er ikke så lett å si. Men vi har skjermet det litt fra Elgeseter gate og lukket det opp den andre veien for å åpne det mot universitetet og andre undervisningsarealer. Og det synes vi er en måte å vise hvordan en kan tenke på. Så kan du jo si at et bygg i dag ofte er mer enn én ting, eller at det bare burde vært undervisning. Men ser en løsningen har det gått godt opp. – Det er vanligere i dag enn tidligere med flerfunksjonsbygg? – Ja, mye vanligere. Det har jo holdt på en stund. Vi har for eksempel Olavshallen. Om det blir vellykket avhenger blant annet av hvor mye areal som kreves. – Ser du ironien i at handelshøyskolen har REMA 1000 i første etasje? – He he. Derfor fikk de et bygg også. Hadde de ikke hatt det, hadde de fremdeles sittet på Moholt. Men det er det ikke vi som arkitekter som bestemmer, det er politikk. For HiST og Handelshøyskolen var det et scoop, fordi de slapp å vente på Statsbygg. Da må du vente i køen. Nå klarte de å komme utenom. Jeg vil tippe at både Handelshøyskolen og HiST er rimelig fornøyde med det.
18
HØGSKOLEAVISA NR. 1 • 23. JANUAR 2014
Vil koste 8 mrd å flytte Dragvoll til byen Det var under NTNUs lederkonferanse på Oppdal tidligere denne uka NTNU-rektor Gunnar Bovim kunne fortelle at prislappen, hvis man velger å flytte Dragvollmiljøet til og rundt Gløshaugen, vil bli på mellom sju og åtte milliarder kroner. Om man i stedet velger å ruste opp og bygge ut på Dragvoll, (og Gløshaugen) slipper man med om lag fem milliarder.
Det er konsulentselskapet Rambøll som har fått i oppdrag å utrede tre alternativer for NTNU. Det første alternativet handler om en jevn utbygging og opprusting av både Dragvoll og Gløshagen. Det andre handler om å flytte hele Dragvoll til Gløshaugenområdet. Det tredje alternativet handler også om å flytte Dragvoll, men da mer spredt i nybygg langs Elgeseter gate. Rambøll skal levere sin
innstilling til NTNUS eier, Kunnskapsdepartementet, i månedsskiftet januar/februar. – Slik jeg forstår det, har vi egentlig to alternativ å velge mellom, sa rektor Gunnar Bovim til Universitetsavisa for noen dager siden. – Enten satse videre på Dragvoll, eller å avhende Dragvoll og samle alt i byen. Det finnes ingen mellomløsning, sa Bovim. Etter at Rambøll har levert sin
anbefaling, skal innstillingen kvalitetssikres. Dette skjer en gang etter sommeren 2014. Planen er
at regjeringa treffer sin beslutning i løpet av inneværende år.
Prislappen for å flytte Dragvoll til Gløshaugenområdet vil bli høy.
Historisk mastergrad Før første gang har to studenter ved noen helse- og sosialfagutdanning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag tatt en mastergrad. Anne Siri Stornes og Ole-Morten Sørvig ble feiret av høgskolen den 19. desember.
Einar Myrenget Begge de nye mastergradene er innen området Psykisk helse, et program som går i regi av sykepleierutdanningen ved HiST, men som er tverrfaglig med innslag også fra høgskolens Avdeling for helse- og sosialfag. Dette illustre-
res ved at Anne Siri Stornes har en bachelorgrad i sykepleie, og Ole Morten Sørvig arbeider som ergoterapeut. Mange underveis
Anne Siri Stornes skrev en oppgave med tittelen «En kvalitativ studie av ungdoms erfaringer med
dialektisk adferdsterapi» mens Ole-Morten Sørviks oppgave hadde tittelen «Psykisk helse, ungdom og dataspill som positiv ressurs». – Dette er en milepæl for utdanninga, stråler studieleder på Psykisk helse, Skender Redzovic. Han forteller at de to ferske mastergradene bare er de første av en
lang rekke som er under oppseiling. – I løpet av året håper vi at vi får ytterligere 16 mastergrader. Når vi nå er i gang, er målet å utdanne mellom 16 og 20 mastergradsstudenter hvert år framover, sier Skender Redzovic.
Her er de to studentene med ferske mastergrader sammen med avdelingsledelsen og en del av lærerpersonalet. Fra venstre studieleder Skender Redzovic, Wenche Malmedal, Wigdis Sæther, Sissel Alsaker, studentene Ole-Morten Sørvig og Anne Siri Stornes, Birte L. Knizek, dekan Anne Tveit, Rikard Sjong og Toril Elstad. Foto: Trond Indergaard
19
HØGSKOLEAVISA NR. 1 • 23. JANUAR 2014
Navnedag:
Pål, 25. januar
Pål Glimen
Pål Glimen jobber ved Servicesenteret, Avdeling for teknologi på HiST – Hvordan vil du beskrive deg selv i få ord? – Godtroende, og dermed litt lettlurt/naiv. Tror jeg er ganske snill. – Hva er ditt tidligste barndomsminne? – Hoppende glade og gale kuer i Hallingdal som ble sluppet ut i vårsola for første gang etter en lang vinter i fjøset. – Husker du hvem som var din barndoms helt? – Peter Lorimer (70-talls fotballspiller på Leeds United). Hadde visstnok verdens hardeste skudd.
– Hva ser du helst på TV? – NHL- og NFL-kamper (amer. ishockey og amer. fotball)
– Hva er det som gjør deg sint? – Når noen behandler andre dårlig.
– Hva ville du gjøre hvis du fikk en stor Lottopremie? – Betale ned huslånet.
– Hva slags musikk liker du best? – Symforock fra 70- og 80-tallet, som Genesis og Marillion.
– Hvilken menneskelig kvalitet synes du er mest beundringsverdig? – De som ofte gjør noe godt for andre enn seg selv.
– Hva er det du frykter mest av alt? – At samfunnet skal bli fattig på gode verdier og holdninger, og at det blir kaldt mellom mennesker.
– Har du noen du beundrer eller synes har gjort seg fortjent til ros? – Kona!
– Hva ønsker du å bli husket som? – En som spredte litt humør og bidro til et godt miljø rundt seg.
– Hva gjør du når du skal kople ut og slappe av? – Drar på hytta i Trollheimen. – Beskriv favorittferien din. – Ligge på ei strand på ei gresk øy. – Beskriv hva som gjør deg tilfreds og lykkelig. – Fikse noe på bilen, eller dra på fisketur.
Pål, navnedag den 25. januar. Norrøn form er Páll. Navnet er en norsk utgave av Paulus. Først kjent på 1100-tallet. Ble populært på 1700-tallet. Deretter mindre i bruk, men populært igjen fra cirka 1945 fram til 1990-åra.
– Hvilken norsk (eller utenlandsk) politiker har du størst sans for? – Winston Churchill.
Løsning på julekryssordet Naturligvis fikk vi også denne gangen tre kloke vinnere av Høgskolevisas kryssordkonkurranse. Kryssordet, som sto i juleavisa, hadde løsningssetningen «Hovedbygget på Røstad er et mektig skue når det ligger badet i rødt flomlys». Det skal ikke stikkes under stol at det var flest nordtrøndere som hadde riktig svar, noe som kanskje skyldes at sørtrønderne ikke er like kjent med Røstad-begrepet? Ikke vet vi, men Anne Grønli og John Wold, begge fra HiNT – samt Gerd Nybraaten, pensjonist og tidligere ansatt ved HiST, stakk i alle fall av med seieren, og kan vente seg noen flaxlodd i posten.
HøgskoleAvisa i Trøndelag
73 55 92 32 hogskoleavisa@hit.hist.no. http://hit.hist.no
RETURADRESSE: Høgskoleavisa Gunnerus gt. 1 7012 Trondheim Norway
Ny i andres klær Studenter ved Dronning Mauds Minne Høgskole fant skatter blant medstudentenes gamle klær. Andrea Hegdahl Tiltnes – Jeg føler at jeg har tatt litt mye allerede, smiler Marianne Løvsletten (23), og ser bort på en liten haug med klær som hun har funnet i gymsalen på Dronning Mauds Minne Høgskole. Hun har akkurat prøvd på seg en cardigan. Utover gulv og ribbevegger ligger bukser, gensere, vesker og sko sortert etter hva det er og størrelser. I overkant av 20 studenter har funnet veien hit på byttekveld. Sosial klesopprydding
Pedagogikkstudentene og Studentrådet ved DMMH står bak arrangementet, og det var Helene Bakkland som kom på idéen. Hun
Studentrådsleder ved DMMH, Ingunn Uppheim, og Helene Bakkland fra Pedagogikkstudentene synes det er fint å tenke på at deres gamle klær får et nytt liv hos noen andre.
leste rapporter fra andre lokallag for pedagogikkstudenter, og så at noen hadde arrangert byttekveld. – Her er det mange jenter, og flere enn meg har nok shoppingdilla, så jeg tenkte at det kunne være en god idé. Her får man seg nye klær til prisen av å være sosial, smiler hun. Reglene er enkle.Alle som er interessert i å komme, rydder i sine egne klesskap og tar med seg klær de ikke lenger vil ha. Det kan være ting man er lei av, som er blitt for stort eller smått, som man aldri finner en anledning for, eller av andre grunner ikke bruker. Alt må være helt og rent. Dørene åpnes og alle legger fra seg det de har med på anviste plasser og går ut igjen for kaffe
og pepperkaker. Etter en liten sosial pause åpner dørene til gymsalen på nytt, og alle kan ta alt de vil ha. Det som ligger igjen når alle har dratt sørger arrangørene for å levere til Fretex. I tillegg til at det er sosialt og en gratis måte å få nye klær på, så er byttekveld miljøvennlig. Bakkland synes også det er fint å tenke på at ting hun ikke lenger bruker selv får et nytt liv. – Jeg har vært på en byttekveld med venninner tidligere, og for en stund siden fikk jeg melding om at ei hadde på seg min gamle kjole i morens 50-årsdag. Det var veldig hyggelig, sier hun. Både hun og studentrådsleder Ingunn Uppheim så seg ut flere plagg før kaffepausen, og allerede før denne byttekvelden er over, så tenker de at det er noe de må arrangere igjen. – Nyttig
– Byttekveld er en utrolig nyttig idé. Man gir bort gamle klær og får igjen noe man vil ha, sier Løvsletten. Venninnen Hanne Bøe (22) har funnet seg en full bærepose med klær. Hun hadde med to poser da hun kom. – Jeg har funnet ting som er fra litt andre merker enn jeg vanligvis kjøper selv, og noe som kanskje er kjøpt i utlandet. Det var mye fint, sier hun.
Hanne Bøe og Marianne Løvsletten finner mye nytt på byttekveld på DMMH.
Begge synes det er bra å skaffe seg nye plagg på en så billig og miljøvennlig måte. – I tillegg er det sosialt. Dette er en anledning til å bli litt kjent med studenter fra andre linjer, sier Løvsletten.